Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital
Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade Sykdom som er angitt i forskriften dersom a)sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle, b)vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet, c)symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og d)det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.
Forutsetning Diagnosen er klar Det foreligger eksponering (eksponeringsart) som kan gi det aktuelle sykdomsbildet
Eksponeringsvurdering
Grunnlag for eksponeringsvurdering Kunnskap om dose-effekt-forhold Hvor stor dose må til? Kunnskap om aktuell eksponering Hvor stor har dosen vært?
Grunnlag for eksponeringsvurdering II Epidemiologiske data Sammenligne med andre grupper med antatt tilsvarende eksponering
Epidemiologiske undersøkelser og individuell risiko En eksponering som gir en dobling av relativ risiko = tilstrekkelig eksponering(?) Hva med en eksponering som bare gir en økning på 50%? Eller 25%?
Vurdering av aktuell eksponering Opplysninger fra arbeidstakeren selv Opplysninger fra arbeidsgiver/bht Konkrete måleresultater Arbeidsplassbesøk Generell bransjekunnskap
Ulike krav ved ulike tilstander Astma/allergiske lidelser: Høy nok konsentrasjon til sensibilisering - men det behøver ikke være så mye. Lang nok tid til sensibilisering - men det behøver ikke være så lenge. RADS svært høy konsentrasjon, kort eksponeringstid KOLS høy konsentrasjon, lang tid Pneumokonioser høy konsentrasjon, lang tid Kreftsykdommer Vesentlig eksponering (Hva er nå det?) Mesoteliom dokumentert asbesteksponering (ikke spesielt høye krav til eksponeringsgrad og tid.) Løsemiddelskader- høy eksponering, lang tid Nevropatier- høy eksponering, lang tid
Allergiske sykdommer De enkleste tilfellene? Nok å dokumentere forekomst av aktuelle allergener? Finnes det noen nedre grense for sensibilisering?
KOLS Epidemiologiske studier: Viser at ca 15 % av KOLS-tilfellene er forårsaket av eksponering i arbeid Sier noe om hvilke yrker/påvirkninger som kan gi KOLS Sier relativt lite om eksponeringsnivå ever working in Antall år i aktuelt yrke - long-term exposure Yrkeshygieniske målinger
KOLS Er det vist økt risiko i bransjen? Har det vært akutte irritasjonssymptomer som indikerer en inflammatorisk effekt? Har vedkommende over tid vært eksponert for stoffer som kan gi inflammasjon i luftveiene? Ingen klare retningslinjer/normer for hvor stor yrkesmessig eksponering som må til for å gi et visst resultat
Mottakelige enkeltindivider med relevant eksponering kan godt tenkes å ha et yrkesrelatert fall i FEV1 på 50 100ml hvilket i løpet av noen år kan føre til KOLS (Rapport fra Norsk forening for lungemedisin 2007)
Lungekreft og asbest Helsinki-kriterier 0,5-4% økt relativ risiko for lungekreft pr fiberår En dobling av relativ risiko ved 25 fiberår Kumulativ eksponering < 25 fiberår er også assosiert med økt risiko for lungekreft, men i mindre grad Asbestose er en indikator på høy eksponering Asbestose kan også bidra til en tilleggsrisiko for lungecancer utover det som asbesteksponeringen alene kan gi Pleuraplakk er indikator på asbesteksponering, kan ses ved lav eksponering
Asbest og lungekreftrisiko Minst en dobling av lungekreftrisiko ved 1 år med høy eksponering Produksjon av asbestprodukter Isolasjonsarbeid med asbest Riving av gamle bygg 5 10 år med moderat eksponering Bygg og anlegg Skipsbygging
Løsemiddelskader Tradisjonell tommelfingerregel: 10 års daglig, relativt betydelig eksponering for organiske løsemidler (minst 4 timer daglig)
Mange faktorer må belyses Eksponeringsgrad - konsentrasjon Eksponeringstid Tidsperiode Toppeksponeringer Ventilasjon Arbeidsmetoder Verneutstyr Akuttsymptomer
Løsemiddelskader forts Hvor mye betyr toppeksponeringer sammenlignet med mer jevn lavere eksponering? Har lave eksponeringsnivå annen betydning når man tidligere har hatt høy eksponering? Er man mer sårbar når man først har fått en begynnende skade? Er det en nedre grense for hva som skal telles med når man vurderer den totale eksponeringen? Kan akuttsymptomer brukes som mål på eksponering?
Forskjell i individuell mottakelighet Genetiske forhold Sykdom Annen påvirkning Kjønn