Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014

Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 07.10.2014 Tid 15:00 1

Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 38/14 Kunnskapsdeling i skolene om internasjonalisering 39/14 Grunnkompetanse som søkbare løp - ny sak. Undersøkelse for å avklare hvor våre elever i grunnkompetanseløp er etter endt videregående opplæring. 40/14 Rapportering og oppfølging av vedtak fattet av hovedutvalg for utdanning og kompetanse 1. halvår 2014 41/14 Årsrapport 2013 Ungt Entreprenørskap Akershus 42/14 Prognoser for befolkningsutviklingen i Akershus Referatsaker 1/14 Orientering om vedtatt politisk møteplan 2

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 28.08.2014 2014/10063-9 Saksnr Utvalg Møtedato 38/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014 Kunnskapsdeling i skolene om internasjonalisering Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Internasjonalisering i videregående opplæring er et prioritert felt for Akershus fylkeskommune, og alle fylkets videregående skoler har internasjonal aktivitet. Det er hensiktsmessig å dele kunnskap om det å drive med internasjonalt arbeid på tvers av skolene, da dette kan bidra til økt aktivitet og bedre kvalitet. Sentraladministrasjonen fremmer kunnskapsdeling mellom skolene gjennom blant annet å arrangere samlinger for skolenes kontaktpersoner på området. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med behandling av sak 48/14 i Fylkestinget «Behandling av inntektsrammer og strategier for ØP 2015-2020», ble det gjort følgende verbalvedtak: «Det bes om en sak der en ser på praksisen av det internasjonale arbeidet ved de videregående skolene for å oppnå økt kunnskapsdeling, herunder en eventuell koordinering gjennom de regionale direktørene». Alle fylkets videregående skoler har noe form for internasjonal aktivitet, men det er store variasjoner mellom skolene på hvor mye og hva slags aktiviteter og prosjekter som gjennomføres. Eksempler på internasjonale aktiviteter som finner sted er ulike former for samarbeidsprosjekter mellom skoler i et eller flere land, gjensidige utvekslingsopphold for elevgrupper, praksisopphold for elever i yrkesfag og virtuelt samarbeid gjennom internett. Akershus fylkeskommunes internasjonale strategi 2014-2018 knytter hovedmålene for internasjonalisering av utdanning opp mot målsettingene for utdanningssektoren, nemlig å gi bedre læringsutbytte og sørge for at flere fullfører og består videregående opplæring. Dette er i tråd med nasjonale føringer, og Stortingsmelding 14 (2008-2009) «Internasjonalisering av utdanning», fastslår at grunnopplæring i skoler og lærebedrifter skal ha en bred internasjonal og flerkulturell orientering. Problemstillinger og alternativer 3

De fleste skolene har en eller flere medarbeidere som ivaretar internasjonaliseringsarbeidet ved sine skoler, og 21 av de 34 videregående skolene i Akershus har en egen internasjonal strategi eller handlingsplan for internasjonalisering. Skoler har ulik kapasitet og gjør ulike prioriteringer, og det vil alltid være skoler som satser mer på internasjonalisering enn andre. Flere skoler har blant annet internasjonalisering som sin temaprofil eller satsingsområde. Møteplasser for skolenes kontaktpersoner De siste fem årene har avdeling for videregående opplæring i sentraladministrasjonen (AVO) arrangert to samlinger per år for skolenes internasjonaliseringsansvarlige og andre ansatte ved skolene som er involvert i eller som ønsker å bli involvert i det internasjonale arbeidet. På hver samling blir noen skoler invitert til å presentere prosjekterer de deltar i eller for å fortelle om hvordan de jobber med internasjonalt samarbeid på sin skole. Eksterne innledere blir også ofte invitert for å belyse et spesielt tema eller for å fortelle om muligheter gjennom bestemte programmer. Det er stort sett en variasjon av nye deltakere og deltakere som har deltatt flere ganger tidligere. Disse samlingene gir betydelig rom for erfaringsutveksling og formell og uformell kunnskapsdeling. AVO sender med jevne mellomrom ut e-poster til skolenes kontaktpersoner med aktuell informasjon. Læringsplattformen It s learning har et eget «fag» for internasjonale kontaktpersoner og for andre som har deltatt på internasjonaliseringssamlingene, der blant annet alle presentasjonene fra samlingene legges ut. På Akershus fylkeskommunes ansattportal er det en egen fane om internasjonalisering med spesifikk informasjon om programmer og støtteordninger. Denne er tilgjengelig for alle som jobber ved skolene. Koordinering i sentraladministrasjonen AVO har siden høsten 2010 hatt en ansatt som primært har hatt internasjonalisering i skolene som arbeidsfelt, der arbeidsoppgavene blant annet dreier seg om tildeling av søkbare internasjonaliseringsmidler, koordinering av enkelte prosjekter og ordninger, informasjonsformidling og arrangering av samlinger for internasjonale kontaktpersoner, kartlegging av internasjonale aktiviteter ved skolene og å bistå skolene ved behov. Til denne rollen har også kunnskaps- og erfaringsdeling stått sentralt. I tillegg er det en ansatt som jobber med internasjonalisering i fagopplæring, som i samarbeid med europeiske partnere koordinerer praksisopphold for innreisende og utreisende lærlinger. Den nylige omorganiseringen i AVOs administrasjon har resultert i at tre regiondirektører tettere skal følge opp skolene i sin region. Samtidig er det betydelig samkjøring internt mellom regiondirektørene blant annet med gjennomføring av ukentlige møter. Denne omorganiseringen styrker også muligheten for enhetlig praksis og økte muligheter for kunnskapsdeling innenfor internasjonaliseringsfeltet. Andre møtearenaer Senter for Internasjonalisering av utdanning (SIU) arrangerer jevnlig seminarer for skoler som målgruppe, blant annet om EUs utdanningsprogrammer. På disse seminarene møter det ofte deltakere fra Akershus og de er en arena for kunnskapsdeling mellom skoler som jobber med internasjonale aktiviteter fra hele landet. Våren 2014 ble Erasmus +, EUs nye utdanningsprogram for perioden 2014-2020, lansert. Den 17.-19. september i år arrangerte Osloregionens Europakontor (ORE) studiereise for skoleledere til Brussel der formålet var å bli bedre kjent med EUs prioriterte områder i utdanning med tanke på å benytte seg av EU-midler til internasjonale aktiviteter. Fra Akershus ble virksomhetsledere fra alle skoler og veiledningssentre invitert til å delta, for å sette fokus på å øke kompetansen og 4

bevisstheten rundt muligheter gjennom EU-programmene spesielt og internasjonaliseringsarbeid generelt ved de enkelte skolene. I etterkant av seminaret er det besluttet å lage en strategiplan for internasjonalisering av videregående opplæring i Akershus, der erfaringsdeling vil bli en vesentlig del. Akershus fylkeskommune har ambisjon om å bli blant de ledende fylkene på internasjonaliseringsfeltet og for å nå den ambisjonen er kunnskapsdeling helt avgjørende. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at arbeidet med kunnskapsdeling innenfor internasjonalisering opprettholdes, samtidig om det kontinuerlig vurderes om de arenaene og kanalene som finnes for kunnskapsdeling per i dag er hensiktsmessige. Saken tas for øvrig til orientering. Oslo, 28.09.2014 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Guri Gjerde 5

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 13.05.2014 2012/15330-2 Saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014 19/14 Yrkesopplæringsnemnda 06.10.2014 Grunnkompetanse som søkbare løp - ny sak. Undersøkelse for å avklare hvor våre elever i grunnkompetanseløp er etter endt videregående opplæring. Innstilling Akershus fylkeskommune forsterker arbeidet med lærekandidatordningen som planlagte og individuelt tilpassede opplæringsløp, ved å tilby dette opplæringsløpet til flere elever. Sammendrag Saken er en oppfølging av HU-UTD-sak 49/12 Grunnkompetanse som søkbare løp. Den redegjør for endringer i kap. 6 i forskrift til opplæringsloven, som har bestemmelser om mulighetene til å gjøre spesielle opplæringsløp søkbare. Videre oppsummeres sentrale funn i NIFU-undersøkelsen av grunnkompetanseløp i Akershus, gjengitt i rapporten Jobb å få? Om overgang til arbeid for personer som har vært i løp mot planlagt grunnkompetanse i Akershus i årene 2009-2012 (rapport 19/2014). Undersøkelsen gir data om tilknytningen til arbeidsmarkedet etter endt opplæring for ungdom som har tatt grunnkompetanseløp i skole (elever med spesialundervisning i større grupper) og i bedrift (lærekandidater og praksisbrevlærlinger), og der disse gruppene sammenliknes med et utvalg ordinære lærlinger i tilsvarende utdanningsprogrammer. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I PS Inntektsrammer og strategier for ØP 2013-2016, ble følgende vedtatt i fylkestinget den 18.06.2012: 18. I sammenheng med denne saken og på bakgrunn av de gode erfaringene man har gjort i Vestfold fylkeskommune, belyses det også hvordan man kan gjøre grunnkompetanse til et eget søkbart løp. På bakgrunn av dette vedtaket ble saken Grunnkompetanse som søkbare løp lagt fram for YON og HU-UTD i oktobermøtene 2012. I saksframlegget ble det vist til tidligere saker som har omhandlet lærekandidatordningen, det ble redegjort for grunnkompetansebegrepet i opplæringsloven og for grunnkompetanseløp og lærekandidatordningen i Akershus. Videre ble det vist til Vestfolds tilbud om søkbare grunnkompetanseløp og at disse omfatter arbeidslivstrening og hverdagslivstrening (for elever med store bistandsbehov) og 6

grunnkompetanse programfag (et fastlagt, likt opplæringstilbud for de som ønsker et yrke uten å oppnå full yrkeskompetanse i form av fag-/svennebrev). Saken beskrev likheter og ulikheter mellom tilbud om grunnkompetanseløp som lærekandidat i de to fylkene, inkludert ulikheter i økonomien. Da saken ble lagt fram, var kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven under revisjon. Dette kapittelet omhandler inntak til videregående opplæring og formidling av lærlinger og lærekandidater til bedrifter. Akershus fylkeskommune så seg lite tjent med å gjøre endringer i tilbudsstruktur og inntaksordning mens forskriftsrevisjonen pågikk. Dette omfattet også eventuelle endringer i grunnkompetansetilbudene i Akershus. Som omtalt i saken Grunnkompetanse som søkbare løp, besøkte fylkesdirektøren Vestfold fylkeskommune i september 2012. Vestfold ga da uttrykk for at de hadde behov for å evaluere sin ordning med søkbare, standardiserte grunnkompetanseløp og at de ønsket å vite hva som skjedde med deres lærekandidater etter fullført opplæring. Også Akershus fylkeskommune mente det ville være nyttig å få mer kunnskap om hva som skjer med grunnkompetanseelevene etter avsluttet opplæring med hensyn til arbeidsmarkedstilknyting. Dette gjaldt både de som avslutter opplæringsløpet i skole og de som avslutter i bedrift (lærekandidatene). Fylkesrådmannen besluttet derfor å gjennomføre en undersøkelse av akershusungdom i grunnkompetanseløp for å få data som kunne gi et sikrere og bedre grunnlag for å vurdere hvilke tilbud som bør gis til denne elevgruppa. I saksframlegget ble det varslet at en ny politisk sak skulle legges fram når forskriftsendringene var vedtatt og man hadde fått resultatene fra evalueringer av grunnkompetanseløp, både i Vestfold og i Akershus. Vestfold fylkeskommune har så langt ikke gjennomført noen evaluering av sine grunnkompetanseløp (lærekandidater), og Akershus fylkeskommune baserer derfor sine vurderinger på undersøkelsen gjennomført av NIFU i eget fylke (se under). Følgende innstilling ble vedtatt i HU-UTD i saken om grunnkompetanse som søkbare løp: Saken om grunnkompetanse som søkbare løp utsettes i påvente av revisjon av kap. 6 i forskrift til opplæringsloven. Akershus fylkeskommune gjennomfører en undersøkelse for å avklare hvor våre elever i grunnkompetanseløpene er etter endt videregående opplæring. Dette gjøres for å gi mer kunnskap om opplæringstilbudet samsvarer med behovene i arbeidslivet, og om det er godt nok tilrettelagt for elevgruppen. Akershus fylkeskommune fortsetter arbeidet med lærekandidatordningen som planlagte, differensierte og individuelt tilpassede løp. Problemstillinger og alternativer Endringer i kap. 6 i forskrift til opplæringsloven Høsten 2013 ble det vedtatt endringer i kap. 6 i forskrift til opplæringsloven, gjeldende fra inntak til skoleåret 2014/2015. En av endringene innebærer at det har blitt innført fortrinnsrett for fire grupper elever. Disse er omtalt i 6-15 og 6-17 til 6-19. I 6-15 gis det fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram for søkere som har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Elever som søker etter 6-17 og 6-18 kan søke spesielt tilrettelagte tilbud. Søkere med sterkt nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne har etter 6-17 rett til inntak på en skole som er særskilt tilrettelagt, dersom den nedsatte funksjonsevnen tilsier dette. 6-18 gir søkere som har rett til opplæring i eller på tegnspråk etter 7

opplæringsloven 3-9, anledning til å søke om inntak til Vg1 med bruk av tolk i en ordinær videregående skole. Søkeren kan også søke om inntak til en knutepunktskole etter 6-40 til 6-43. 6-19 gir søkere med enkeltvedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd og som behøver flere år på Vg1, rett til inntak på samme utdanningsprogram etter en individuell vurdering, og før inntaket etter poeng. De ovennevnte fire gruppene har søknadsfrist 1. februar, som er en måned før fellesfristen 1. mars. Fylkeskommunene har anledning til å ta inn elevene som søker etter fortrinnsrett før hovedinntaket kjøres. Forskriften presiserer at det kun er disse fire gruppene som har fortrinnsrett. For alle andre elevgrupper gjelder kun at de har rett til å komme inn på ett av tre utdanningsprogram med søknadsfrist 1. mars. Det å tilby et søkbart grunnkompetanseløp vil etter fylkesrådmannens vurdering ikke være i tråd med forskriftens kapittel 6. Undersøkelse av elever som har vært i grunnkompetanseløp i Akershus NIFU har på oppdrag fra Akershus fylkeskommune gjennomført en undersøkelse av ungdom som var i løp mot planlagt grunnkompetanse innenfor videregående opplæring i fylket, og som avsluttet utdanningen sin i årene 2009-2012. Hovedmålsettingen med undersøkelsen var å få kunnskap om hvordan det går i arbeidslivet med personer som har vært i planlagte grunnkompetanseløp. Akershus ønsket å undersøke alle typer grunnkompetanseløp, både de som avsluttes i skole og de som avsluttes med opplæring i bedrift (lærekandidater og praksisbrevlærlinger). Undersøkelsen ble gjennomført i perioden høst 2013 til vår 2014, og resultatene presenteres i rapporten Jobb å få? Om overgang til arbeid for personer som har vært i løp mot planlagt grunnkompetanse i Akershus i årene 2009-2012 (rapport 19/2014). 1 I det følgende gjengis noen sentrale funn fra undersøkelsen. Rapporten presenterer en populasjonsstudie av 347 personer som har vært i løp mot planlagt grunnkompetanse i Akershus i ovennevnte periode og deres overgang til arbeidsmarkedet etter endt opplæring. Undersøkelsen omfatter dermed alle personer som har vært i slike løp i denne perioden. Populasjonen har bestått av a) 202 elever som har hatt spesialundervisning i større grupper, b) 44 lære- og praksisbrevkandidater som har avbrutt opplæringen, c) sju lærekandidater og en praksisbrevkandidat som har strøket til kompetanseprøven, d) 71 lærekandidater som har bestått kompetanseprøven og e) 22 praksisbrevkandidater som har bestått kompetanseprøven. Denne populasjonen sammenliknes med et utvalg på 651 lærlinger fra samme utdanningsprogrammer og som har oppnådd fag-/svennebrev i den samme perioden. Inkluderingen av et utvalg lærlinger i undersøkelsen ble gjort fordi det var ønskelig å sammenlikne lærekandidatene og praksisbrevkandidatene med personer som har tatt en ordinær fagutdanning og skaffet seg et fag-/svennebrev, særlig når det gjelder deres posisjon i arbeidsmarkedet. Dataene er registerdata satt sammen av data fra Akershus fylkeskommune og data utlånt av SSB. Fylkesrådmannen ønsker i denne sammenheng å understreke at flere av lærekandidatene i Akershus har hatt opplæring i større grupper, selv om hoveddelen kommer fra ordinære klasser. I undersøkelsen omfatter gruppe a) elever som har hatt spesialundervisning i større grupper, kun elever som avsluttet opplæringsløpet i skole. Hovedfunnene i undersøkelsen oppsummeres slik i rapporten: 1. Lære- og praksisbrevkandidater som har bestått kompetanseprøve og dermed oppnådd planlagt grunnkompetanse kommer om lag likt ut i arbeidsmarkedet. 1 Rapporten kan lastes ned på NIFUs hjemmesider: http://www.nifu.no/files/2014/08/nifurapport2014-19.pdf 8

2. Begge gruppene kommer (selvsagt) i en svakere posisjon på arbeidsmarkedet enn lærlinger som har oppnådd fag-/svennebrev, men de kommer betydelig bedre ut enn lære- og praksisbrevkandidater som har avbrutt utdanningen og elever som har hatt spesialundervisning i større grupper. 3. Svært få lære- og praksisbrevkandidater med oppnådd grunnkompetanse fortsetter og oppnår fag- /svennebrev, og dermed fremstår planlagt grunnkompetanse primært som en utdanning for unge som ikke sikter mot full yrkeskompetanse. Ulikheter i tilknytning til arbeidsmarkedet Undersøkelsen analyserer blant annet hvor raskt ungdommene kom i jobb, stabilitet, avbrudd og antall år i arbeid for de ulike gruppene, bevegelser inn og ut av arbeidslivet samt erfaringer med heltids- og deltidsarbeid. Lærlingene er den gruppa som kommer best ut på alle variablene i undersøkelsen. Sammenliknet med lærlinger er det forholdsmessig færre (litt over halvparten) som kom i jobb med en gang og ble i jobb blant lære- og praksisbrevkandidater som har avlagt kompetanseprøve, enten de har bestått eller ikke. Andelen er lavest blant elever som har hatt spesialundervisning i større grupper (om lag tre av ti) og blant lærekandidater som avbrøt opplæringen. Den svakeste posisjonen i arbeidslivet har elever med spesialundervisning i større grupper og som har avsluttet sin opplæring i skolen. Halvparten av dem kom aldri i jobb og kun en av tre med en gang. Av de som havnet utenfor med en gang, beveget få seg inn i arbeidslivet seinere. Det er også i denne gruppa man fant den laveste andelen som forble i jobb uten avbrudd. Få har erfaring med heltidsarbeid. Praksisbrevkandidatene er mer ustabile i sin tilknytning til arbeidsmarkedet enn både lærlinger og lærekandidater som har bestått kompetanseprøven. De kom raskt i jobb, men preges av å være inn og ut av jobb, og relativt mange fikk aldri heltidsarbeid. Selv om mange av praksiskandidatene kom raskt i jobb, på linje med lærlingene, er de ikke like lenge i jobb, og de er mer utsatt for avbrudd. Lærekandidatene kom seinere i jobb enn praksisbrevkandidatene, men har en noe mer stabil tilknytning til arbeidslivet. Det er færre blant lærekandidatene med flere år uten jobb og langt flere i heltidsarbeid. Sammenliknes lærekandidater og praksisbrevkandidater som har bestått, viser det seg at en betydelig større andel av lærekandidatene har vært i heltidsarbeid hele tiden etter avsluttet videregående opplæring, og det er en lavere andel som ikke har heltidserfaring i det hele tatt. Størst erfaring med heltidsarbeid er det imidlertid lærlingene som har. De som avbrøt grunnkompetanseløpet blant lære- og praksisbrevkandidatene kom ut i arbeidslivet på linje med de som har hatt spesialundervisning i større grupper, selv om noen flere kom i jobb med en gang enn blant de med spesialundervisning. Færre av de som avbrøt forble uten jobb, men blant de som først kom i jobb i de to gruppene er stabiliteten størst blant de som har hatt spesialundervisning. Undersøkelsen viser at lærekandidater og praksisbrevkandidater som har bestått kompetanseprøve har en vesentlig bedre posisjon i arbeidsmarkedet enn de som sluttet og ikke avla prøven. Fullføring av grunnkompetanseløp med avlagt kompetanseprøve fører til en gunstigere posisjon i arbeidsmarkedet enn å slutte underveis, selv om å fullføre med fag- /svennebrev fører til en enda gunstigere posisjon. I november 2012, ett til tre år etter at disse personene hadde gått ut av videregående opplæring, var andelen som var i jobb i de tre gruppene slik: - Lærlinger med bestått fag-/svenneprøve: 90 prosent 9

- Lære- og praksisbrevkandidater med bestått kompetanseprøve: 70 prosent - Lære- og praksisbrevkandidater med avbrutt utdanning og elever med spesialundervisning i større grupper: 45 prosent Mottak av offentlig støtte Erfaringen med å være mottaker av offentlig støtte er størst blant elever som har hatt spesialundervisning i større grupper og blant lærekandidater/praksisbrevkandidat som avbrøt utdanningen. Den er minst blant lærlingene og praksisbrevkandidatene. Samtidig er det relativt mange i alle grupper med lærekandidater som har erfaring med å være mottaker av offentlig støtte. Det er viktig å understreke at en og samme person kan ha flere registreringer i SSBs registre. Eksempelvis kan man være registrert som mottaker av en eller annen form for offentlig støtte og samtidig være sysselsatt. De som i rapporten omtales som å være i jobb, i arbeid eller sysselsatt er personer som er i ordinært arbeid, og som har dette som hovedbeskjeftigelse. Flere lærekandidater enn praksisbrevkandidater har mottatt offentlig støtte, men lærekandidatene har en bedre tilknytning til arbeidsmarkedet med hensyn til stabilitet og heltidsarbeid. Undersøkelsen viser dermed at sett under ett kommer lære- og praksiskandidater relativt likt ut på arbeidsmarkedet. Videre satsing på lærekandidatordningen i Akershus Både norsk og internasjonal forskning viser at ungdom uten fullført videregående opplæring stiller dårligere på arbeidsmarkedet enn de som har fullført og bestått. NIFUs undersøkelse Utdanning lønner seg, rapport 1/2014 viser dette tydelig. Jo høyere utdanningsnivå som er oppnådd, desto større er andelen som er sysselsatt og tilsvarende: jo lavere utdanning som er oppnådd, desto større andeler er arbeidsledige eller mottakere av offentlig støtte (s. 12 i rapporten). I tillegg viser undersøkelsen at jo høyere kompetanse som oppnås i videregående opplæring, desto høyere er sysselsettingsgraden, selv når ungdommene ikke oppnår full kompetanse i form av fag-/svennebrev eller studiekompetanse. NIFUs undersøkelse av grunnkompetanseløp understøtter disse funnene. De som har fullført et grunnkompetanseløp, gått opp til kompetanseprøve og bestått (lærekandidater og praksisbrevlærlinger), har en vesentlig bedre posisjon i arbeidsmarkedet enn lærekandidater/praksisbrevlærlinger som avbrøt opplæringsløpet. Av de som avsluttet sin videregående opplæring med grunnkompetanse eller fag-/svennebrev i perioden 2009-2012, forblir de aller fleste på dette utdanningsnivået. Relativt sett få tar mer kompetansegivende utdanning. Det betyr at grunnkompetanseløpene lærekandidat- og praksisbrevordningen i Akershus i all hovedsak har blitt utdanninger der de fleste avslutter på et lavere nivå enn full yrkeskompetanse i form av fag- eller svennebrev. Siden populasjonen er fulgt kun en kort periode, er det godt mulig at flere av disse vil ta mer utdanning seinere. Når så mange som 70 prosent av lære- eller praksisbrevkandidatene med bestått kompetanseprøve er i jobb, betyr dette at ordningene har en egenverdi på arbeidsmarkedet og gir de med slik utdanning gode muligheter for å få jobb. Dataene i undersøkelsen støtter opp om Akershus fylkeskommunes satsing på høyest mulig kompetanseoppnåelse for alle elever i den videregående opplæringen, slik det er nedfelt i fylkeskommunens strategiplan for høyere kompetanseoppnåelse. De viser også at lærekandidatordningen, som har vært et satsingsområde gjennom mange år, gir en gruppe elever som ellers er svært frafallsutsatte en god mulighet til å oppnå en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. Alternativet for mange er å oppnå en ikke planlagt grunnkompetanse ved å avbryte et løp mot studie- eller yrkeskompetanse, med langt dårligere muligheter på arbeidsmarkedet. 10

I rapporten tas det til orde for at flere elever som får opplæring i større grupper, bør få muligheter til å gjennomføre et lærekandidat- eller praksisbrevløp enn hva som er tilfellet i dag. Det er sannsynlig at dersom en større andel av elever som mottar opplæring i større grupper får avslutte opplæringsløpet i bedrift som lærekandidat, vil enda flere i denne gruppa få en tilknytning til arbeidslivet. Akershus fylkeskommune ønsker å satse på å bruke og videreutvikle lærekandidatordningen, jf. tidligere omtalte vedtak i HU-UTD-sak 49/12 Grunnkompetanse som søkbare løp og FT-sak 91/11 Full opplæring i bedrift. Ulike praksisbaserte løp fram mot grunnkompetanse og fag- /svennebrev, der følgende ble vedtatt: Akershus fylkeskommune viderefører arbeidet med fleksible, tilpassede opplæringsløp som alternativ til 2+2-modellen for de elevene som har behov for dette. Innsatsen rettet mot grunnkompetanseløp forsterkes, og arbeidet med lærekandidatordningen videreutvikles. Som det påpekes i rapporten, er praksisbrevets skjebne fortsatt ikke avklart (s.19-20). I Meld. St. 20 På rett vei tas det til orde for å innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring, å forskriftsfeste læreplanene for praksisbrevet og innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å legge til rette for at flere fylkeskommuner tar i bruk praksisbrev. Fortsatt er det ikke kommet flere signaler om hvorvidt praksisbrevet skal være søkbart eller hvilke inntakskriterier som skal legges til grunn. Akershus fylkeskommune har deltatt i utprøvingen av praksisbrevordningen. I forsøket erfarte man at det var vanskelig å skaffe kandidatene læreplasser i bedrift. Mange av elevene i de praksisbrevklassene som ble opprettet ved en av skolene falt fra i begynnelsen eller i løpet av utprøvingen. Ved den andre skolen løste man læreplassproblemet ved å la de bli praksisbrevlærlinger i en bedrift opprettet av skolen. Ifølge evalueringen (Høst 2011) var bedre økonomi og tettere oppfølging av praksisbrevkandidatene enn i andre ordninger en viktig faktor for å forklare praksisbrevets vellykkethet i forsøksfylkene. Per i dag har vi ingen praksisbrevlærlinger. Slik fylkesrådmannen ser det er det avgjørende at lærebedrifter er på plass før en tar inn ungdom til et praksisbrevløp. Lærekandidatordningen ble nedfelt i opplæringsloven i 2001. Akershus fylkeskommune har siden arbeidet mye med å utvikle ordningen, gjøre den kjent og få skolene til å ta den i bruk i større grad for elever som ventelig ikke kan oppnå full kompetanse med fag-/svennebrev. Per i dag er lærekandidatordningen godt kjent ved våre virksomheter (skoler og veiledningssentre) og i mange bedrifter, og det er om lag 120 løpende opplæringskontrakter i fylket. Lærekandidatordningen skiller seg fra praksisbrevet ved å være et fleksibelt, individuelt tilpasset løp, der lærekandidaten får opplæring med utgangspunkt i sine læreforutsetninger. Mens praksisbrevet per i dag tilbys i 16 lærefag, der det er utviklet nasjonale forsøkslæreplaner, er lærekandidatløp mulig i alle lærefag. NIFUs undersøkelse av planlagte grunnkompetanseløp gir Akershus fylkeskommune nyttig informasjon om våre grunnkompetanseelever. Resultatene viser at satsingen på lærekandidatordningen er formålstjenlig og at denne kompetansen skaffer ungdom jobb etter endt opplæring. Fylkesrådmannens anbefalinger Når så mange som 70 prosent av lære- eller praksisbrevkandidatene med bestått kompetanseprøve er i jobb, betyr dette at ordningene har en egenverdi i arbeidsmarkedet og gir de med slik utdanning gode muligheter for å få jobb. NIFUs undersøkelse av planlagte grunnkompetanseløp i Akershus viser også at lærekandidatordningen, som har vært et satsingsområde gjennom mange år, gir en gruppe elever som ellers er svært frafallsutsatte, en 11

kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. Fylkesrådmannen mener flere elever med svake forutsetninger for å oppnå full kompetanse i form av fag-/svennebrev bør få tilbud om lærekandidatløp. Dette gjelder også elever med spesialundervisning i større grupper, som i dag avslutter et planlagt grunnkompetanseløp i skole. Oslo, 22.09.2104 Tron Ole Bamrud Saksbehandler: Kristin Monsen 12

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 21.03.2014 2014/12218-2 Saksnr Utvalg Møtedato 40/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014 Rapportering og oppfølging av vedtak fattet av hovedutvalg for utdanning og kompetanse 1. halvår 2014 Innstilling Hovedutvalg for utdanning og kompetanse tar vedtaksrapporten til orientering. Saksutredning Vedlagt finner dere en rapport om iverksettelse av vedtak fattet av hovedutvalget 1.halvår 2014, og vedtak som ikke er meldt ferdigstilt fra før denne perioden. Rapporten er et supplement til øvrig rapportering. I de tilfeller der iverksettingen ikke er gjennomført fanges dette opp i neste rapport. I vedlagte rapport fremgår alle saker for tidsrommet januar juni 2014. Hensikten med rapporten er først og fremst å gi informasjon om fremdriften i iverksettingen av vedtak. Tidligere er det blitt reist spørsmål om når en sak skal ha status F = ferdigstilt. Bl.a. ble det bemerket at saker var merket med F, når vedtaket tilsa oppfølging fram i tid. Flere vedtak har bl.a. punkt hvor det skal legges fram en ny sak i løpet av kort tid, eller skal evalueres etter en periode. I slike tilfeller der opplegget for oppfølgingen er konkret beskrevet, og tidspunktet for nye saker angitt, får det opprinnelige vedtaket status F = ferdigstilt. Videre rapportering skjer da med utgangspunkt i vedtak i de nye sakene. Det er viktig å påpeke at det kun er saker som er sluttbehandlet i hovedutvalget som er tatt med i rapporten. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at rapporten tas til orientering. Oslo, 28.09.14 Tron Bamrud fylkesrådmann 13

Saksbehandler: Trude Remme Vedlegg: - Vedtaksrapport for 1. halvår 2014 14

Sak.nr. Møtedato 49/12 16.10.12 57/13 05.11.13 Rapport for oppfølging og framdrift i vedtak fattet i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rapporten inneholder kun saker som er sluttbehandlet i hovedutvalget Rapport for oppfølging av vedtak 1. halvår 2014 + ikke ferdigstilte saker fra 2. halvår 2012 og 2.halvår 2013 F* Tittel Vedtak Oppfølging F F Grunnkompetanse som søkbare løp Skole på byggeplass - rapport etter første skoleår Saken om grunnkompetanse som søkbare løp utsettes i påvente av revisjon av kap. 6 i forskrift til opplæringsloven. Akershus fylkeskommune gjennomfører en undersøkelse for å avklare hvor våre elever i grunnkompetanseløpene er etter endt videregående opplæring. Dette gjøres for å gi mer kunnskap om opplæringstilbudet samsvarer med behovene i arbeidslivet, og om det er godt nok tilrettelagt for elevgruppen. Akershus fylkeskommune fortsetter arbeidet med lærekandidatordningen som planlagte, differensierte og individuelt tilpassede løp. Tilbudet evalueres før det settes i gang nytt tilbud høsten 2014. Ny sak Grunnkompetanse som søkbare løp ny sak. Undersøkelse for å avklare hvor våre elever i grunnkompetanseløp er etter endt videregående opplæring legges fram for YON og HU-UTD i oktobermøtene 2014. I juli 2014 ble det inngått avtale med Veidekke om prolongering av Skole på byggeplass. Skoleåret 2013-14 fullførte 15 elever skole på byggeplass. Samtlige tettet hull i sine kompetansebevis og 8 fikk læreplass. 1/14 F Akershus fylkeselevråd - Hovedutvalget for utdanning og kompetanse tar Ingen videre oppfølging 1 15

Sak.nr. F* Tittel Vedtak Oppfølging Møtedato 28.01.14 status saken til orientering 2/14 IF Fylkesrådmannen legger årlig fram en plan for Planen er under utarbeiding og blir lagt 28.01.14 Plan for videregående opplæring videregående opplæring sammen med fram for hovedutvalget til orientering økonomiplanen. Den erstatter deler av sammen med behandling av økonomiplanen, og andre handlings- og økonomiplanen i desember. strategiplaner, og vil omhandle hovedutfordringer, innsatsområder og driftsoppgaver innen videregående opplæring. 3/14 28.01.14 4/14 28.01.14 6/14 28.01.14 IF F F Vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune - tilbakemelding Søknad om midler til LilleStortinget 2014 ved Lillestrøm videregående skole Klagebehandling av karakterer for skoleåret 2012-13 Fylkesrådmannen følger opp bruken av vikarløse timer gjennom styringsdialogen med de videregående skolene, og som sak i skoleutvalgene. Fylkesrådmannen legger fram en sak for hovedutvalget for utdanning og kompetanse med oversikt over bruk av «vikarløse timer» med utgangspunkt i den definisjonen Akershus fylkeskommune bruker på «vikarløse timer», fordelt per skole. Undersøkelsen foretas høsten 2014. Søknad om midler til LilleStortinget 2014 ved Lillestrøm videregående skole innvilges og skolen tildeles 50 000 kr i henhold til søknad. Saken tas til orientering. Fylkesdirektøren har hatt møter med tillitsvalgte og forespurt Akershus fylkeselevråd om en definisjon av vikarløse timer. Det er fremkommet en definisjon av vikarløse timer som vil bli brukt når ny registrering skal foretas høsten 2014 med tanke på en fordeling av de vikarløse timene på den enkelte skole. Ny sak blir fremmet når resultatet av registreringen foreligger. Midler er tildelt. Det vil bli fremlagt en ny sak våren 2015 om klagebehandlingen for skoleåret 2013-14. 2 16

Sak.nr. Møtedato 8/14 03.03.14 11/14 03.03.14 13/14 29.04.14 F* Tittel Vedtak Oppfølging F F Relevant kompetanse for elevassistenter og miljøarbeidere ved tilrettelagt opplæring Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 2 halvår 2013 F Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunen Saken tas til orientering. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse tar rapporten til orientering. 1. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse stiller seg bak Kontaktutvalgets vedtak og fylkesrådmannens vurderinger. Disse blir sendt Østlandssamarbeidet som høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune. 2. Videre ber hovedutvalg for utdanning og kompetanse om at Østlandssamarbeidet henvender seg til nasjonale utdanningsmyndigheter med følgende presiseringer: - Myndighetene bør sørge for sømløse overganger mellom skoleslagene i høyere utdanninger etter europeisk mønster, og tilrettelegge for at fagskolepoeng kan veksles om til studiepoeng. - Godkjenningsrutinene i NOKUT må innrettes slik at de tar hensyn til fagskolenes behov for å kunne skreddersy utdanninger innen rimelig tid. Opprettet fagnettverk for TO i alle regioner Forelagte sak er en oppfølging av denne saken. Vedtak sendt videre til Østlandssamarbeidet som høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune. Østlandssamarbeidets kontaktutvalg behandlet saken i møte 13.06.2014 (sak 12/14). Østlandssamarbeidet henvendte seg den 16.06 til Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Stortingets KUF-komite samt Grundt utvalget med informasjon om politiske vedtak og oppfordring til å ta hensyn til disse i videre nasjonale planer for skoleslaget fagskole. 3 17

Sak.nr. Møtedato F* Tittel Vedtak Oppfølging - Myndighetene må bidra til et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler der budsjettrammene fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. Det må også tas hensyn til at fagskoler har et særskilt ansvar for utvikling jf. at lokale, regionale og nasjonale opplæringsbehov i næringsliv samfunn skal ivaretas. For nye tilbud bør det være anledning til forskuttert finansiering. - For helsefagskoletilbudene må myndighetene snarest gi garanti, slik at ikke utdanningstilbud som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløpet 2015 stopper opp. 3. Østlandssamarbeidet bør vurdere å samordne initiativet overfor nasjonale utdanningsmyndigheter med andre aktører, f.eks. KS. 14/14 29.04.14 IF Deltakelse i KS skoleeierprogram Den gode skoleeier Akershus 2014-2016 Akershus Fylkeskommune deltar i skoleeierprogrammet «Den gode skoleeier» i regi av KS. Det opprettes en gruppe bestående av ca. 6 representanter fra politisk og administrativt nivå. Gruppen etableres etter at endelig invitasjon fra KS foreligger. Akershus Fylkeskommune vil delta i gruppen og melde på 7 personer til oppstartsmøtet i oktober 2014. 4 18

Sak.nr. Møtedato 15/14 29.04.14 16/14 29.04.14 23/14 03.06.14 F* Tittel Vedtak Oppfølging F F IF Oversikt over ikke-kvalifiserte søkere til opplæring organisert for voksne 2013-2014 Orientering om årets søkemønster - opplæringsåret 2014-2015 - Justering av vedtatt opplæringstilbud Inndekning av utgifter til internasjonale aktiviteter ved skolene Saken tas til orientering. Saken tas til orientering. Det foretas en gjennomgang av regelverk og tolkning av regelverk i tilknytning til opplæringslovens 3-1, niende ledd, om rett til gratis videregående opplæring, for å sikre at alle skolenes praksis blir slik at 3-1 overholdes. Ingen videre oppfølging. Ingen videre oppfølging. Det utarbeides en ny sak som legges frem for HU-UTD i henhold til vedtak. Det legges frem et anslag over hvor store beløp som trengs for å opprettholde den internasjonale aktiviteten uten egenbetaling. Saken tas for øvrig til orientering. 24/14 03.06.14 25/14 03.06.14 F F Oppfølging av opplæringskontorene - status Organisering av institusjonsundervisningen i Akershus fylkeskommune 1. Saken tas til orientering 2. Ordningen med veiledningssamtaler videreføres med mål om å møte alle opplæringskontorene hvert annet år. Saken tas til orientering. Veiledningssamtaler er berammet for høsten 2014, planlegging for våren 2015 er i gang Prosessen med å flytte Bråten skole administrativt til en videregående skole på Romerike er i gang. Prosessen 5 19

Sak.nr. Møtedato F* Tittel Vedtak Oppfølging med vurdering av organiseringen av ledelsen ved Solberg skole starter høsten 2014. 6 20

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 30.05.2014 2012/20599-17 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 41/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014 Fylkesutvalg 13.10.2014 Årsrapport 2013 Ungt Entreprenørskap Akershus Innstilling Årsmeldingen for Ungt Entreprenørskap 2013 tas til orientering. 21

Sammendrag: Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) har mere enn fordoblet aktiviteten de fire siste årene og engasjerte 28 000 elever og studenter i 2013. Dette er økning på nærmere 5000 elever i forhold til 2012. UEA har nå aktivitet i 33 % av barneskolene, 85 % av ungdomsskolene og i 94 % av de videregående skolene. For første gang er også samtlige kommuner i Akershus medlem av UEA. Akershus ligger på topp som fylket nr. 1 i Norge når det gjelder totalaktivitet for UE. Sandvika, Frogn og Mailand videregående skole og ungdomsskolene Bingfoss, Aursmoen og Haugjordet ligger helt på toppen i Norge når det gjelder entreprenørskapsaktivitet. UE Akershus hadde i 2013-270 registrerte ungdomsbedrifter ved 29 videregående skoler. 119 av disse er sertifisert som IA-bedrifter (Inkluderende Arbeidsliv) I 2013 ble UEA igjen det fylket som tok flest priser i NM i beste ungdomsbedrift. Tilsammen innkasserte fylket 9 priser. Akershus ble bl.a. nr. 2 i beste ungdomsbedrift og vant første prisen for beste forretningsplan. 140 ungdomsbedrifter deltok i fylkesmesterskapet i Akershus (Gründeridol) Dette er en økning fra fjoråret. 796 studenter gjennomførte UE Akershus sine programmer i høyere utdanning. Dette er en liten nedgang fra året før. Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) har næringslivssamarbeid som prioritert fokusområde. Både enkeltbedrifter, så vel som næringsforeninger involveres. Antallet økonomiske bidragsytere er økt de siste årene og disse involveres i praktisk skole- og næringslivssamarbeid. De tre bedriftsprogrammene Elevbedrift,(ungdomsskole) Ungdomsbedrift (videregående skole) og Studentbedrift (høyskole/universitet) er kjernen i UEA sin Virksomhet. Felles for disse tre bedriftsprogrammene er at de består i å etablere en bedrift, drive bedriften og legge den ned i løpet av et skole-/studieår. I 2013 var det registrert 299 elevbedrifter med 1 874 elever ved 28 skoler. Dette er 77 flere elevbedrifter enn året før. 2 lærere fra Akershus vant også prisen som årets entreprenørskapslærere i en nasjonal konkurranse arrangert av Hovedorganisasjonen Virke. 22

Saksutredning Bakgrunn og økonomi: Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) er en ideell forening som ble etablert i 2001 etter initiativ fra Akershus fylkeskommune. Foreningen har i dag 6 ansatte. UEA sitt formål er i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører å: utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskapning og nyskapning i næringslivet fremme barn og unges samarbeidsevne og ansvarsbevissthet gi barn og unge forståelse for kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene stimulere til samarbeid over landegrensene inspirere til framtidig verdiskapning i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng Ved inngangen til 2014 har Ungt Entreprenørskap i Akershus (UEA) elleve hovedsamarbeidspartnere/finansiører. Alle kommunene i Akershus er nå medlemmer. Det er et uttalt mål at samarbeidspartnerne skal involveres i praktisk skole- og næringslivssamarbeid. UEA sine driftsinntekter var i 2013 kr. 5 550 100. Av disse utgjør kr. 1 225 000 generell driftsstøtte fra Akershus fylkeskommune (kr. 725 000 fra avdeling for plan, miljø og næring og kr 500 000 fra AVO) I tillegg kommer kr. 300 000 i prosjektmidler fra AVO til prosjektet «Fyrtårnskoler» hvor de tre videregående skolene Frogn, Mailand og Nesbru har fått et regionalt ansvar for å fremme og å videreutvikle entreprenørskap som pedagogisk metode integrert i skolenes virksomhet, og prosjektet: «Etter- og videreutdanning av lærere» med kr. 350 000 fra AVO. UEA har også fått kr. 50 000 til prosjektet jenter og ledelse bevilget fra avdeling for plan, næring og miljø. Årsresultatet for 2013 var på kr.10 277. Aktiviteten: Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) har mer enn fordoblet aktiviteten de tre siste årene. 28 000 elever og studenter deltok i 2013 i aktiviteter i regi av UEA. Dette er ca. 5000 elever mere enn i 2012 og Akershus er det fylket i landet som har flest aktiviteter engasjert i entreprenørskapsprogrammer. Barneskolen I 2013 var det 1311 elever som gjennomførte entreprenørskapsprogrammer i barneskolen i regi av UE. Disse består av tre programmer. Programmet «Vårt Lokalsamfunn» er et arbeidslivsprogram for 4.-5. trinn om oppfyller læreplanen i samfunnsfag. Det var 899 elever som gjennomførte dette programmet i 2013 med enten en ordfører, lokalpolitiker eller annen ansatt i privat eller offentlig sektor. Programmet er Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) sitt flaggskip i barneskolen. SMART er et program for 5.-7. klasse som fremmer kreativitet. Elevene er selv aktive med å definere problemområder og forske på ulike muligheter for å finne løsninger som kommer til nytte for dem selv og andre. I siste del av programmet som foregår i 2-3 dager skal løsningen 23

presenteres sammen med en modell, et skuespill eller annen visualisering av løsningen på problemet. Her arbeides det tverrfaglig da programmet dekker fag som norsk, engelsk, matte, kunst og håndverk, samfunnsfag, naturfag og mat og helse. SMART programmet kan knyttes til temaer som miljø og økologi eller andre hverdagsutfordringer. Hensikten er at elevene skal se muligheter der andre ser begrensninger. 397 elever deltok i dette programmet i 2013. Dette er en liten økning fra året før (277 elever). Nytt i 2013 var at elever fra Sandvika og Frogn videregående skole fikk prøve seg som lærere for disse elevene gjennom at de tok ansvaret for gjennomføringen av den kreative prosessen av programmet. Programmet «Sikk Sakk Europa» er et program for 6. trinnet som er spesialtilpasset med Europa som tema. Programmet omhandler regioner og ressurser i Europa, og elevene skal blant annet spille et spill der de driver sin egen fiskeribedrift. Programmet gir kunnskap om internasjonal handel og gjensidig avhengighet. Ungdomsskolen UEA benytter i hovedsak fem programmer: «Elevbedrift», «Gründercamp», «Jobbskygging», «økonomi og karrierevalg» og programmet «Se mulighetene». Totalt deltok 13 855 elever i UEA sine programmer i ungdomsskolen. I 2013 var det registrert 299 elevbedrifter med 1874 elever ved 28 skoler. Dette er en liten økning på ca. 100 elever i forhold til fjoråret. UEA arbeider for å øke tallet på elevbedrifter ytterligere. I juni ble det arrangert «Region Øst-messe» på Gjøvik med 30 av de beste elevbedriftene fra Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland. Her vant Akershus beste elevbedrift 2013 (Aursmoen skole) Aurskog Høland kommune fremheves som en foregangskommune i Akershus når det gjelder satsing på elevbedrifter gjennom en progresjonsmodell. Kommunen arrangerte i 2013 en egen gründercamp (3 dager) for sine tre ungdomsskoler på 8. trinn. Gründercampen er en forløper til elevbedrift i 9. klasse og deretter prosjektet Økonomi og Karrierevalg i 10. klasse. Aurskog Høland Sparebank var oppdragsgiver for gründercampen hvor elevene fikk i oppdrag å lage en reklamefilm om banktjenester for ungdom 13-19 år. Gründercamp: I løpet av 2013 har det vært gjennomført 27 Gründercamper med 3 018 elever i ungdomsskolen. Dette er en økning på 982 elever fra 2012. En gründercamp er en treningsleir i kreativitet, der elevene får en reell problemstilling fra en bedrift. Elevene arbeider i grupper på fire til seks. Programmet gir elevene mulighet til å jobbe med et reelt oppdrag. Asker kommune arrangerte en stor gründercamp for alle sine 8.klasser i kommunen. Oppdraget her var å lage den nye kommuneplanen. 24

Programmet Økonomi og karrierevalg var også i 2013 en av UEA sine store satsingsområder for elever på 9. og 10. trinn. Programmet omhandler personlig økonomi og framtidsvalg for enkeltindividet. Det er et program som går over fem timer og som gjennomføres av eksterne veiledere. Bankene i Akershus har bidratt i dette arbeidet. Jobbskygging er et forholdsvis nytt program fra Ungt Entreprenørskap. Programmet går over 3 skoleår med en jobbskygging dag per år. På 8. trinn skal elevene følge en nær slektning. På 9. trinn en arbeidstager som har et yrke de kunne tenke seg, mens elevene på 10. trinn skal ha en dag på et utdanningsprogram i videregående skole. I 2013 var 2622 (2012:1 389) elever ved 10 skoler ute på Jobbskygging. Dette er en stor økning i forhold til 2012. Videregående skoler Det har i løpet av 2013 vært 12 013 elever som har gjennomført UE sine programmer i de videregående skolene i Akershus. Ungdomsbedrift drives gjennom et skoleår, ved å starte, drive og avvikle sin egen bedrift. Det var i 2013 registrert 270 ungdomsbedrifter ved 29 videregående skoler i Akershus. Dette er en økning på 65 ungdomsbedrifter fra 2011. 118 av disse er sertifisert som IA-bedrifter. Mailand vgs. er fortsatt den største skolen på antall registrerte ungdomsbedrifter, men også skolene Nannestad, Frogn, Sandvika, Bjørkelangen og Eikeli vgs. har et høyt aktivitetsnivå. Flere og flere skoler arrangerer sine egne skolemesser, og i 2012 ble det også arrangert egne regionale messer både for Asker og Bærum, Follo og på Øvre Romerike. Målet er at det også skal bli en regional messe på Nedre Romerike. Det har i tillegg vært arrangert skolemesser på Frogn, Eikeli, Nesbru, Mailand og Bjørkelangen vgs. For å styrke kompetansen til elevene arrangerer UEA sammen med sine samarbeidspartnere elevkurs i markedsføring, ledelse, økonomi og personal. I løpet av året ble det arrangert totalt 8 elevkurs fordelt på fagområdene ledelse, markedsføring, personal og økonomi. Totalt deltok cirka 450 elever. Samarbeidspartnere var NAV Arbeidslivssenter og Nordea. For 11. gang ble det arrangert lederkurset jenter og ledelse. 30 jenter har vært gjennom fire dager med lederrelaterte oppgaver og dyktige foredragsholdere for å bli tryggere i sin lederrolle. I 2013 deltok blant annet ledere som: daglig leder i Kronprinsparets fond, konsernsjef i Manpower og HR direktør i HP Norge. Programmet setter fokus på egen rolle som leder i ungdomsbedriften. Målet er å skape flere kvinnelige ledere i fremtiden. GründerExpo (fylkesmessa) 2013 ble tidenes største i Akershus med 184 deltagende ungdomsbedrifter. I NM for ungdomsbedrifter i 2013 fikk Akershus skolene flere priser og ble det mestvinnende fylke med 9 priser, hvorav andre plassen i årets ungdomsbedrift. 140 ungdomsbedrifter deltok i Gründeridol. Dette er en liten økning på 10 bedrifter fra foregående år. Under Gründeridol premierer UE de gode forretningsideene. 2 lærere fra Mailand videregående skole vant den gjeve prisen som årets entreprenørskapslærere. Prisutdelingen fant sted under Virke sin årlige konferanse i november i fjor. 25

UEA har i løpet av året hatt 2 657 elever fra 12 forskjellige skoler igjennom Gründercamp. Det er en økning på nærmere 300 elever fra 2012. Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskapning, der elevene i grupper på 4-5 får en gitt problemstilling fra en ekstern oppdragsgiver. Oppgaven skal løses i løpet av en til to dager. I 2013 har oppdragsgiverne blant annet vært Skatt Øst, DNB, Sparebank 1, Sandvika Storsenter, TV Aksjonen, Edge Consultants, Microsoft og Enova. Det gode samarbeidet med NAVArbeidslivssenter fortsatte også i 2013. NAV Arbeidslivssenter inviterte sammen med UEA alle lederne av NAV sine fylkeskontorer til et seminar. Målet var å synliggjøre og å spre erfaringene fra Akershus til resten av landet. Fire rådgivere fra NAV besøkte også i 2013 skolene for å hjelpe til å lage mål- og handlingsplan for HR-arbeidet i ungdomsbedriftene. Skolebesøkenes innhold og opplegg har blitt svært godt mottatt av både elever og lærere. I forbindelse med IA-opplæringen, får bedriftene hjelp til å arbeide med konkrete utfordringer innenfor IA. Målet er å gjøre elever og lærere i stand til å ha et stort fokus på nærvær og trivsel i egen ungdomsbedrift. UEA har kåret månedens IAungdomsbedrift tre ganger, og har i løpet av 2013 sertifisert 119 IA bedrifter. IA-prisen ble delt ut på fylkesmessen i Akershus og Akershus sine beste IA ungdomsbedrifter ble også nummer en og tre under NM for UB i denne kategorien. Leder for en dag er et program der tidligere ungdomsbedriftselever får følge hver sin toppleder en arbeidsdag. 13 elever i Akershus som hadde utmerket seg i skoleåret 2012/2013 ble plukket ut. 11 av disse fikk følge en lokal næringslivsleder i Akershus i en dag, mens to av elevene fikk følge en nasjonal toppleder. Elevene fikk oppleve hvordan en dag for en toppleder kan være. Høyere utdanning 796 studenter, 99 lærere og 97 frivillige har i 2013 vært involvert i aktiviteter arrangert av Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) knyttet til høyere utdanning. Dette er en nedgang på over 100 studenter fra 2012. Nedgangen kommer etter at aktiviteten de siste par årene har gått opp. Det har vært 8 studentbedrifter i Akershus. 4 ved Høyskolen i Oslo og Akershus (lærerutdanningen på Kjeller) og 4 ved NMBU (fra Institutt for matematikk og teknologiske fag). Det ble gjennomført tre Gründercamper på Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, og tre ved NMBU. Studenter fra NMBU har også deltatt på «Leder for en dag» hvor de har vært utplassert hos lokalt næringsliv i Follo. I tillegg har to kvinnelige studenter deltatt på «Kan-programmet.» Dette er et UE-program som står for «Kvinner, ambisjoner og nettverk» og som tilbys kvinnelige studenter som driver studentbedrifter. UEA har i løpet av året bidratt med flere entreprenørskapsforedrag for fremtidige lærere ved HiOA, studiested Kjeller, og det er inngått partnerskapsavtaler mellom UEA og NMBU og med HIOA/Kjeller hvor hensikten er å øke interessen og kunnskapen om entreprenørskap og motivere for flere studentbedrifter. 4 studentbedrifter fra NMBU konkurrerte mot 25 studentbedrifter fra Oslo under Oslo- og Akershusmesterskapet for Studentbedrifter. To av Akershus bedriftene vant prisen for beste studentbedrift i Akershus og prisen for beste samarbeid med nettverk, mentor og næringsliv. I NM for studentbedrifter fikk to av de fire studentbedriftene fra NMBU 2 priser. En sterk prestasjon fra NMBU som stilte med studentbedrifter for første gang dette året. Fylkesrådmannens anbefalinger: Fylkesrådmannen har merket seg at det også har skjedd en stor økning i 2013 i entreprenørskapsaktiviteter i Akershus, men registrerer at aktiviteten innen høyere utdanning har 26

gått noe ned. Fylkesrådmannen er opptatt av at det må satses mer på å få opp aktiviteten innen høyere utdanning, da dette også kan være fremtidens bedrifter. Det er positivt at næringslivssamarbeid er et prioritert satsingsområde for UEA både gjennom samarbeid med enkeltbedrifter og næringsforeninger. En forskningsrapport fra 2011 gjennomført på oppdrag av Virke og UE nasjonalt synliggjør også positive resultater av entreprenørskapssatsingen. Denne viser at tidligere UB elever i langt større grad enn kontrollgruppen vet hvordan de skal sette ideer ut i livet, og hvordan de skal gjøre noe med dem. Dette kommer til uttrykk både innenfor ledelse og bedriftsetableringer. Fylkesrådmannen vil understreke at fylkeskommunens satsing på entreprenørskap også handler om å gi en bedre skolemotivasjon og tryggere elever samt bidra til å gi elevene endringskompetanse, handlingskompetanse og sosial kompetanse. IA-bedrift satsingen og sosialt entreprenørskap er viktige aktiviteter for å utvikle dette. Det er gledelig at to av lærerne ved Mailand videregående skole i 2013 vant prisen som landets beste entreprenørskapslærere. Fylkesrådmannen anbefaler at årsrapporten tas til orientering. Saksbehandler: Janne Svegården Oslo, 30.09.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann 27

28

AKERSHUSSTATISTIKK 3/2014 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS 2014-2030 29

Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal Eidsvoll B u s k e r u d Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Nes Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Nesodden Oppegård Lørenskog Rælingen Fet Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Enebakk V e s t f o l d Vestby Ø s t f o l d 30

Forord I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk gis det en framstilling av de ulike elementene som inngår i en befolkningsprognose. Vi presenterer en egen befolkningsprognose utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Videre går vi gjennom forutsetningene for og resultatene av SSBs befolkningsframskrivinger som ble publisert 17.juni 2014 og sammenligner våre resultater med befolkningsframskrivingene utarbeidet av SSB. Prognosene som presenteres i dette heftet strekker seg 17 år frem i tid til årsskiftet 2030/2031. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan utvikle seg annerledes enn det vi antar på et gitt tidspunkt. Dette er faktorer som vil kunne påvirke både innvandringen og innenlandsflyttingen. På samme måte vil en rekke ulike forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. SSBs framskrivinger fra 1986 forutsatte en nettoinnvandring til Norge på 4000 personer årlig frem til 2050. Den faktiske nettoinnvandringen til Akershus alene nådde en topp i 2011 på 5 519 personer. I 1999 laget SSB en befolkningsframskriving med alternativet høy nasjonal vekst som tilsa en befolkning i Akershus på 551 450 i 2015. I 2014 hadde Akershus allerede 575 757 bosatte personer, det vil si mer enn SSBs høyalternativ fra 1999. Den sterke veksten i innvandring til Norge fra EU fra 2005/2006 klarte man ikke å forutse. På samme måte vil vi i dag vanskelig klare å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid. SSBs framskrivinger forutsetter at innvandringen til Norge og Akershus vil falle allerede i 2014, samtidig som innenlands flytting holdes omtrent på dagens nivå. I våre prognoser har vi forutsatt en svak vekst i innvandringen til fylket samtidig som det høye nivået på innenlandsk tilflytting fra 2012 vil vedvare. Disse forskjellene i forutsetninger gjør at AFKs prognoser blir annerledes enn SSBs framskrivinger. Vi håper dette heftet vil øke forståelsen av hva befolkningsprognoser er og hvordan de kan lages, samt bidra til refleksjon knyttet til usikkerheten som ligger i slike befolkningsprognoser. Samtidig vil AFKs prognoser være et supplement til SSBs framskrivinger når man skal utarbeide planer for fremtidens Akershus. Oslo, 15. september 2014 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 31

32

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 2. Begreper 6 3. Generelt om befolkningsprognoser/befolkningsframskrivinger 9 Hva påvirker fremtidig befolkningsutvikling? 9 Stor usikkerhet knyttet til prognoser 9 4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus 2000-2013 12 5. Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving 13 Fruktbarhet 13 Dødelighet og levealder 14 Innenlands nettoflytting 14 Nettoinnvandring 14 6. SSBs befolkningsframskriving resultater 16 7. Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose 18 Fruktbarhet, dødelighet og levealder 18 Innenlands nettoflytting 18 Effekt av arbeidsledighet og boligbygging 19 Effekt av tid 20 Datajusteringer 20 Forutsetninger i hovedalternativet 20 Forutsetninger i lav- og høyalternativene 21 Hvorfor finner vi ikke at boligbygging påvirker nettoflytting? 22 Nettoinnvandring 23 Datajustering 23 Forutsetninger i hovedalternativet 23 Forutsetninger i lav- og høyalternativene 23 8. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser resultater 26 9. Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser 30 Nettoflytting inkludert innvandring. 30 Befolkningsprognosene 31 Befolkningssammensetning 34 Er prognoseforutsetningene realistiske? 36 Kilder 38 5 33

Grafisk fremstilling av flytteprognoser og befolkningsprognoser for alle kommunene og delregionene i fylket. Asker... 39 41 Bærum... 40 42 Vestby... 41 43 Ski... 42 44 Ås... 43 45 Frogn... 44 46 Nesodden... 44 47 Oppegård... 45 48 Enebakk... 46 49 Aurskog-Høland... 47 50 Sørum... 48 51 Fet... 49 52 Rælingen... 50 53 Lørenskog... 51 54 Skedsmo... 53 55 Nittedal... 54 56 Gjerdrum... 55 57 Ullensaker... 56 58 Nes... 57 59 Eidsvoll... 58 60 Nannestad... 59 61 Hurdal... 60 62 Asker og Bærum... 61 63 Follo... 62 64 Nedre Romerike... 63 65 Øvre Romerike... 64 66 Akershus... 65 67 6 34

1. Innledning I januar 2013 publiserte Akershus fylkeskommune (AFK) befolkningsprognoser som en del av PANDA-prosjektet fylkesprognoser.no. Befolkningsprognosene ble den gangen basert på SSBs middelalternativ. SSB legger til grunn at innvandringen til Norge vil reduseres allerede inneværende år, og fortsette å falle i årene som kommer. Innvandringen til Norge vil gå ned på et tidspunkt, men det er ikke sikkert det skjer så fort som SSB legger til grunn. Akershus fylkeskommune legger frem en befolkningsprognose hvor vi antar at den høye innvandringen og den innenlandske innflyttingen til Akershus vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 2030/2031). Vi har beregnet fremtidig innvandring og innenlands innflytting ved å se på historisk utvikling over tid, samt analysert sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet. Vi presenterer tre alternative befolkningsprognoser; høyalternativ, lavalternativ og hovedalternativ. Ingen av våre alternativer har en klar nedgang i innflytting/innvandring i prognoseperioden. Vi presenterer også et teoretisk alternativ uten innvandring. Befolkningsprognosen bygger på kunnskap om og analyse av den historiske befolkningsutviklingen i akershuskommunene. Den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Våre befolkningsprognoser antyder hvordan befolkningen i Akershus vil utvikle seg forutsatt høy innvandring og innflytting. Jo lengre frem i tid man kommer jo mer usikkert er det om denne forutsetningen vil slå til. I dette heftet går vi gjennom forutsetningene i SSBs framskriving og våre egne prognoser, samt presenterer og sammenligner resultatene. Avslutningsvis drøfter vi kort hvor realistiske prognoseforutsetningene er. Den viktigste forskjellen mellom SSBs framskrivinger og våre prognoser ligger i det forutsatte nivået på innvandring/innflytting. Siden vi har forutsatt en høyere innvandring enn SSB får vi en høyere befolkningsvekst i vårt hovedalternativ en SSB har i sitt middelalternativ. Vårt hovedalternativ følger i stor grad SSBs høyalternativ, mens vårt lavalternativ ligger omtrent på nivå med SSBs middelalternativ. Alle kommunene i Akershus har fått mulighet til å komme med innspill og kommentarer til arbeidet, særlig knyttet til flytteprognosene. Akershus fylkeskommune står likevel alene ansvarlig for de valg som er tatt og resultatet av prognosene. Prognosene i dette heftet er laget ved hjelp av PANDA-modellen. PANDA-modellen beregner folketall per 31.desember mens SSB forholder seg til 1.januar. Når vi sammenligner vår prognose for 2030 med SSB sin prognose må vi derfor hente tall fra SSB for 2031 og ikke 2030. 35

2. Begreper I et hefte om befolkningsprognoser/framskriving kan man ikke unngå å bruke begreper som vil være ukjente for mange, eller ha en litt annen betydning enn lignende begreper som er i daglig bruk. Begrepene vil bli kort forklart underveis i heftet, men her følger en oversikt over noen sentrale begreper. Arbeidsledighet: Registrert helt arbeidsledige (hos NAV) slik det fremkommer i SSB-tabell 06900. Arbeidsledigheten er angitt som et årsgjennomsnitt i hver kommune. Befolkningsprognose/befolkningsframskriving: Estimering av fremtidig befolkningsutvikling. Flytteprognose er estimering av fremtidig flytting. Enhver estimering av fremtidig befolkningsutvikling er en framskriving, uavhengig av sannsynlighet. En prognose er derimot en sannsynlig utvikling. Selv om det kan ligge en forskjell i betydning mellom prognose og framskriving vil vi i dette heftet behandle begrepene som synonymer. SSBs befolkningsestimater vil i tråd med SSBs egen terminologi omtales som framskriving mens vi velger å kalle våre estimater for prognose. Boligbygging: Med boligbygging menes fullførte boliger slik det fremkommer i SSB-tabell 05889. En bolig regnes som fullført når det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken dekker kun nye boliger og ikke konverteringer av eksisterende bygg. Dødssannsynligheter: Sannsynlighet for at en person dør, gitt alder og kjønn. Dødssannsynligheter brukes blant annet for å beregne antall dødsfall i en befolkning i en gitt periode, samt for å estimere forventet levealder. Forventet levealder/forventet gjenstående levetid: Med forventet levealder menes egentlig forventet gjenstående levetid. Det er også slik at forventet levealder vil øke med økende alder (de som dør i ung alder trekker forventet levealder ned for årskullet samlet sett). Når vi i heftet bruker begrepet forventet levealder mener vi forventet levealder for nyfødte barn. Det er som regel også dette man sikter til når man snakker om forventet levealder i en befolkning. Fødselsoverskudd: Antall fødte minus antall døde i en bestemt periode (som regel et bestemt år). Fødselsrater: Gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne etter alder. Nettoflytting: Innflytting minus utflytting. Nettoflytting kan igjen deles opp i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). PANDA: PANDA er forkortelse for Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Vi bruker dette analysesystemet for å lage befolkningsprognoser etter 36

at vi først har laget flytteprognoser for hver kommune. PANDA eies av fylkeskommunene i Norge og driftes av SINTEF Teknologi og samfunn. Statistisk signifikans: Et resultat av en analyse er statistisk signifikant hvis det er liten sannsynlighet for at resultatet har oppstått tilfeldig. Grensen for hva som regnes som signifikant er ikke gitt, men velges ved å sette et signifikansnivå for analysen. Signifikansnivået for våre analyser er satt til 90%. Når vi sier at boligbygging har en signifikant effekt, betyr dette med andre ord at det kan være opptil 10% sjanse for at den effekten vi har funnet har oppstått tilfeldig. 37

38

3. Generelt om befolkningsprognoser/befolkningsframskrivinger Hva påvirker fremtidig befolkningsutvikling? Befolkningsutviklingen påvirkes av hvor mange som blir født, hvor mange som dør og hvor mange som flytter inn og ut av området det gjelder. Fødselsoverskuddet (hvor mange som blir født minus hvor mange som dør) er viktigst på lang sikt, mens nettoflyttingen (innflytting minus utflytting) har stor effekt på kort sikt. Nettoflyttingen vil også påvirke fremtidig fødselsoverskudd da stor innflytting vil kunne gi høyere fødselstall fremover i tid. Fødselsoverskuddet i en kommune varierer normalt lite fra år til år, mens nettoflyttingen kan variere relativt mye fra år til år. I en befolkningsprognose anslås størrelsen på fødselsoverskuddet og nettoflyttingen fremover i tid. Hvor mange kvinner i fruktbar alder det er i befolkningen til enhver tid, og hvor mange barn de vil få og når de får dem - vil påvirke fødselsoverskuddet og det må gjøres forutsetninger knyttet til dette. Det må også lages estimater for hvor mange som dør hvert år, hvor gamle de er når de dør og om det er kvinner eller menn som dør. Nettoflyttingen må også estimeres. Både SSB og Akershus fylkeskommune estimerer innvandring og innenlands tilflytting hver for seg. Det må også gjøres forutsetninger om hvem som flytter inn og hvem som flytter ut. Flytter det inn mange unge kvinner uten barn vil det påvirke fremtidig fødselsoverskudd, mens innflytting av menn i 60-årene ikke vil påvirke den fremtidige befolkningsutviklingen på samme måte. For å komme frem til estimater for fødselsoverskudd og flytting kan man bruke ulike metoder. Det er i stor grad disse metodene som skiller den ene prognosen fra den andre. Noen vil ta høyde for boligbygging, mulige økonomiske vekstscenario, gjennomsnittstall eller bruke en ren framskriving av historiske data. Andre tilnærmingsmåter er å ta høyde for kjente fremtidige hendelser som utbygging av trafikknutepunkter eller nye boligfelt. Prognoser kan også være nyttig for å vise mulige effekter av ulike politiske vedtak. Eksempelvis kan rettigheter og ordninger knyttet til barn være en faktor som påvirker hvor mange barn kvinner får, noe som igjen vil påvirke befolkningsutviklingen. Det vil alltid være et visst innslag av skjønn når man skal tallfeste og/eller vurdere estimater for fødselstall, levealder og flytting. Stor usikkerhet knyttet til prognoser En befolkningsprognose/befolkningsframskriving er alltid en funksjon av de forutsetninger man legger til grunn og må forstås i lys av disse. Det finnes ingen fasit på hva som er «riktig» og «galt», og hva man bruker vil til en viss grad påvirkes av hva den konkrete prognosen skal brukes til. En befolkningsprognose er heller ingen fasit for hvordan fremtiden vil bli. Befolkningsprognoser bygger på kunnskap om historisk utvikling og den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Usikkerheten er større jo lengre frem i tid man 39

snakker om og hvor mye man bryter ned prognosen etter geografi, alder og kjønn. Anslagene for den totale befolkningen i Norge i 2015 er langt sikrere enn anslagene for hvor mange 7 år gamle gutter det vil være i Hurdal i 2030. Det vil også være variasjon fra år til år hvor godt prognosen «treffer». Befolkningsprognoser tar heller ikke sikte på å treffe nøyaktig på enkeltår, men forsøker å antyde i hvilken retning det vil gå over tid gitt de forutsetninger som er lagt til grunn for prognosen. Det er også en viss usikkerhet knyttet til den faktiske størrelsen på befolkningen i Norge per i dag, da folkeregisteret sannsynligvis inneholder en del personer som har utvandret fra Norge 1. Å melde innvandring til Norge er nødvendig for å kunne ta arbeid, i tillegg til at det kan utløse ulike rettigheter. Det finnes ingen tilsvarende fordeler med å melde fra til myndighetene når man utvandrer og det er grunn til å tro at utvandringen til Norge har vært høyere enn antatt 2. I denne sammenhengen betyr det at den historiske nettoinnvandring kan være lavere enn registrert, noe som vil gi for høye innvandringsanslag i prognosene (Tønnesen, Cappelen og Skjerpen 2014). Med veksten i innvandring siste årene blir dette problemet mye større enn tidligere og vil øke prognosenes usikkerhet. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. 1 Befolkningen i Norge er definert som personer som er folkeregistrert i Norge i mer enn 6 måneder. 2 De aller fleste land har ikke et sentralt folkeregister med plikt til å melde fra om flytting, og i land som Tyskland og USA vil et slikt register være grunnlovsstridig. Selve ideen om at man skal melde fra til staten om hvor man bor kan være fremmed for mange innvandrere. 40

4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus 2000-2013 1.januar 2000 hadde Akershus 467 052 innbyggere. Frem til 1.januar 2014 økte befolkningen i fylket med 108 705 personer, til 575 757. Dette utgjør en vekst på 23,3 prosent. Figuren under viser årsakene til befolkningsveksten i perioden. Figur 1: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus 2000-2014 Kilde: SSB tabell 01223 Fødselsoverskuddet i Akershus har ligget ganske stabilt på rundt 2 500 personer årlig. Den innenlandske nettoflyttingen økte fra 2004 til 2005 og igjen fra 2011 og har bidratt mer til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet de tre siste årene. Schengen-avtalen i 2001 har bidratt til økt innvandring, og særlig utvidelsen av EU med åtte nye medlemsland fra Øst-Europa i 2004 1 har hatt stor betydning for arbeidsinnvandring og senere familieinnvandring til Norge og Akershus. Også EUutvidelsen med ytterligere to nye medlemsland i 2007 (Romania og Bulgaria) har økt innvandringen. Frem til 2005 bidro innvandring minst til befolkningsveksten i fylket, men innvandring har siden 2006 hatt størst påvirkning på utviklingen i folketallet. 1 I tillegg til Kypros og Malta 41

5. Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving SSB lager mange ulike alternative framskrivinger. Alternativene bygger på kombinasjoner av lav, høy og middels nivå på fruktbarhet, dødelighet og innvandring. For innenlands flytting lages det ikke lav- og høyalternativer. I tillegg lages det alternativ uten innvandring samt uten innvandring og innenlands flytting. De ulike prognosealternativene angis gjennom bruk av fire bokstaver i kombinasjon av M (middels), H (høy), L (lav), og O (ingen). Første bokstav angir nivå på fruktbarhet, andre bokstav gjelder dødelighet, tredje bokstav er innenlands flytting, mens siste bokstav gir nivå på innvandringen. MMMM betyr altså middels nivå på fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og innvandring, mens HHMH betyr høyt nivå på fruktbarhet og dødelighet, middels nivå på innenlands flytting og høy innvandring. MMOO betyr middels nivå på fruktbarhet og dødelighet, i kombinasjon med ingen innenlands flytting og ingen innvandring. SSB framskriver befolkningen i 108 prognoseregioner og fordeler deretter befolkningen ned på kommunenivå. Prognoseregionene ble definert i 2002, og har ligget fast siden den tid. De er definert ut fra forhold som pendling og varehandelsmønstre, og samsvarer i stor grad med økonomiske regioner. Dette kapittelet er lest og kommentert av SSB før publisering, men eventuelle feil og unøyaktigheter er likevel fullt ut Akershus fylkeskommunes ansvar. En grundigere gjennomgang av SSBs metode er tilgjengelig på statistikkens hjemmeside 1. Fruktbarhet SSB skiller mellom innvandrerkvinner og «øvrig befolkning» samtidig som innvandrerkvinnene deles inn i 15 grupper etter landbakgrunn og botid. Norskfødte kvinner med foreldre som har innvandret til Norge (eller 2.generasjonsinnvandrere) inngår i «øvrig befolkning». Selv om fruktbarhetsnivået varierer mellom grupper forutsetter man at utviklingen i fruktbarheten vil være lik for alle grupper. Det er også geografiske forskjeller i fruktbarhet. SSB deler Norge inn i 68 fruktbarhetsregioner. Akershus er delt inn i 3 fruktbarhetsregioner, Asker og Bærum, Follo og Romerike. De geografiske forskjellene i fruktbarhetsnivå holdes konstant i framskrivingsperioden. SSB har tre alternative forutsetninger for fremtidig fruktbarhet. Forutsetningene på nasjonalt nivå er: I høyalternativet økes fruktbarheten gradvis fra 2013 (1,78 barn per kvinne) mot 2018 slik at den blir ca 13 prosent høyere enn i 2013 og holdes deretter konstant (ca 2 barn per kvinne). I lavalternativer senkes fruktbarheten gradvis med 10 prosent mot 2017 (til 1,6 barn per kvinne) og holdes deretter konstant. 1 http://ssb.no/folkfram 42

I middelalternativet holdes fruktbarheten på 2013-nivå frem til 2017. Fra 2017 økes fruktbarheten med 1,4 prosent (til ca 1,8 barn per kvinne). Dødelighet og levealder Det må gjøres antagelser om fremtidig dødelighet og levealder. I denne sammenhengen handler dødelighet om sannsynligheten for å dø ved en gitt alder. Fremtidig levealder bestemmes av historisk utvikling og skjønnsmessige vurderinger da levealderen har så langt økt mer enn forventet både i Norge og resten av verden. Levealderen - og sannsynligheten for å dø ved en gitt alder varierer mellom regioner. Her tar SSB utgangspunkt i fylkene, i tillegg til at de splitter opp Oslo i 15 bydeler. Utgangsnivået for fylkene vil være ulikt, og forskjellene holdes konstant i framskrivingsperioden. Det lages også forutsetninger om utvikling i alders- og kjønnsspesifikke dødsrater I middelalternativet forutsetter SSB at forventet levealder ved fødsel for menn vil stige fra 79,6 år (dagens nivå) til 86,5 år i 2060 og 91,3 år 2100. Levealderen for kvinner økes på samme måte fra 83,5 år til 89,1 og 92,3 år. I lavalternativet er forventet levealder satt til 79,4 (år 2060) og 81,6 år (år 2100) for menn og henholdsvis 82,8 og 85,3 for kvinner. et forutsetter forventet levealder for menn på 91,1 år (år 2060) og 97,0 år (år 2100). Kvinners levealder økes til 93,7 og 98,1 år i høyalternativet.. Innenlands nettoflytting Innenlandsflyttingen beregnes i tre runder. Først beregnes utflytting fra hver av de 108 prognoseregionene ved hjelp av utflyttingssannsynligheter etter kjønn og alder. Disse sannsynlighetene bygger på flyttetallene for de siste fem årene og varierer fra prognoseregion til prognoseregion. Deretter fordeles utflytterne på 33 utflyttingsområder og videre til prognoseregioner ved hjelp av en flyttematrise. Flyttematrisen bygger på observerte flyttetall de siste fem årene. Kommunene i Akershus er delt inn i fire prognoseregioner Follo (ikke inkludert Enebakk), Asker og Bærum, Lillestrøm (omfatter Nedre Romerike i tillegg til Enebakk, Gjerdrum og Nes) og Ullensaker/Eidsvoll (Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal). Alle kommunene i Akershus tilhører imidlertid samme utflyttingsområde, sammen med en rekke kommuner i omkringliggende fylker. Når SSB har laget befolkningsframskrivinger prognoseregionene fordeles befolkningen ned til kommunenivå. I denne fordelingen tas det hensyn til at kommunene har ulikt flyttemønster. Nettoinnvandring For Norge samlet sett er det i tillegg til fruktbarhet og dødelighet/levealder kun innvandring og utvandring som er av betydning. I arbeidet med framskrivingene deler SSB resten av verden inn i tre grupper. 43

Landgruppe 1: Vest-Europa, Canada, USA, Australia og New Zealand. Borgerne i disse landene har få eller ingen restriksjoner på å bo og arbeide i Norge. Landgruppe 2: De elleve nyeste EU-landene i Øst-Europa. Denne gruppen har store inntektsforskjeller med Norge (kjøpekraftjustert) og det er fra disse landene innvandringen har økt mest de siste årene. Restriksjonene på å bo og arbeide i Norge er i hovedsak fjernet for denne gruppen. Landgruppe 3 består av resten av verden. Statsborgere fra disse landene må søke om tillatelse for å bo og arbeide i Norge. For å komme frem til hvor stor Norges befolkning vil bli i fremtiden må det gjøres forutsetninger om størrelsen på innvandringen til, og utflyttingen fra, Norge. I SSB gjøres dette i en modell som i hovedsak tar hensyn til fire faktorer: inntekten i Norge sammenlignet med inntekten i andre deler av verden (justert for kjøpekraft). Arbeidsledigheten i Norge sammenlignet med andre deler av verden. Brohode-effekten, målt som antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge (jo flere innvandrere fra et land som allerede har bosatt seg i Norge, jo flere antar man vil komme i fremtiden). Utviklingen i folketall i de tre landgruppene. Innvandringen fra de tre landgruppene framskrives hver for seg. I tillegg framskrives innvandring til Norge av nordmenn som har bodd en tid i utlandet. Det gjøres også beregninger av utvandring fra Norge. «Utvandringssannsynligheten» varierer med alder, kjønn, innvandringskategori (inkludert «ikke-innvandrer»), landgruppe og botid i Norge. Det er utvandringen de siste fem årene som avgjør utvandringsratene. Forutsetningene knyttet til innvandring kan kort oppsummeres slik: I middelalternativet antar man at veksten i Norge etter hvert blir lavere enn i dag og lavere enn i de tre landgruppene slik at innvandringen går ned over tid. Dette påvirker særlig innvandringen fra Øst-Europa. Nettoinnvandringen vil i dette alternativet synke frem mot ca 2040, og nedgangen vil være størst de nærmeste årene. I høyalternativet antar man at Norges relativt høye inntektsnivå vil fortsette, noe som gir høyere innvandring. Nettoinnvandringen vil i dette alternativet øke kraftig frem mot år 2100, men særlig etter år 2020. I lavalternativet legger SSB til grunn at inntektsnivået i de tre landgruppene blir høyere enn i middelalternativet særlig på lang sikt. Dette gir lavere innvandring. Nettoinnvandringen vil synke mest de nærmeste årene, men vil fortsette å synke til år 2100. 44

45

6. SSBs befolkningsframskriving resultater Figur 2 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av SSB. Middelalternativet gir en befolkning per 1.januar 2031 på litt over 700 000. SSBs høyalternativ tilsier en befolkning på nær 760 000 mens lavalternativet gir 660 000 personer. SSB lager også en framskriving hvor det forutsettes ingen nettoinnvandring til Norge. I et slikt tenkt scenario vil folketallet i Akershus være om lag 625 000 i 2031. Figur 2: Befolkningsutvikling i Akershus 2000-2030, SSB fire alternativer Tabell 1 viser flere detaljer i SSBs middelalternativ. Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 22,1 prosent fra 2014 til 2031. Størst vekst får Øvre Romerike (30,6 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (14,4 prosent). Blant kommunene forventer SSB størst vekst i Ullensaker (39,4 prosent), Ås (39,6 prosent) og Sørum (38,0 prosent). Svakest vekst får Hurdal (7,2 prosent) og Enebakk (13,2 prosent). 46

Tabell 1: Befolkningsutvikling Akershus 2014-2031, SSBs middelalternativ Befolkningsframskrivning, middels nasjonal vekst (MMMM) Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % 2014 2021 2026 2031 2014-2021 2014-2026 2014-2031 2014-2031 Asker 58 338 62 133 64 602 66 918 3 795 6 264 8 580 14,7 % Bærum 118 588 125 908 130 847 135 510 7 320 12 259 16 922 14,3 % Asker og Bærum 176 926 188 041 195 449 202 428 11 115 18 523 25 502 14,4 % Vestby 15 944 17 933 19 291 20 528 1 989 3 347 4 584 28,8 % Ski 29 542 31 871 33 584 35 144 2 329 4 042 5 602 19,0 % Ås 17 969 20 886 23 060 25 091 2 917 5 091 7 122 39,6 % Frogn 15 671 16 721 17 451 18 069 1 050 1 780 2 398 15,3 % Nesodden 18 297 19 653 20 606 21 448 1 356 2 309 3 151 17,2 % Oppegård 26 255 28 118 29 436 30 630 1 863 3 181 4 375 16,7 % Enebakk 10 626 11 269 11 678 12 031 643 1 052 1 405 13,2 % Follo 134 304 146 451 155 106 162 941 12 147 20 802 28 637 21,3 % Aurskog-Høland 15 500 17 020 18 002 18 890 1 520 2 502 3 390 21,9 % Sørum 16 918 19 721 21 603 23 353 2 803 4 685 6 435 38,0 % Fet 11 048 12 355 13 183 13 893 1 307 2 135 2 845 25,8 % Rælingen 16 806 18 957 20 326 21 511 2 151 3 520 4 705 28,0 % Lørenskog 34 697 38 151 40 414 42 432 3 454 5 717 7 735 22,3 % Skedsmo 51 188 57 027 60 990 64 573 5 839 9 802 13 385 26,1 % Nittedal 22 385 24 802 26 351 27 757 2 417 3 966 5 372 24,0 % Nedre Romerike 168 542 188 033 200 869 212 409 19 491 32 327 43 867 26,0 % Gjerdrum 6 292 7 030 7 511 7 915 738 1 219 1 623 25,8 % Ullensaker 32 438 38 200 41 888 45 209 5 762 9 450 12 771 39,4 % Nes (Ak.) 20 164 22 187 23 517 24 721 2 023 3 353 4 557 22,6 % Eidsvoll 22 689 26 025 28 075 29 820 3 336 5 386 7 131 31,4 % Nannestad 11 707 13 149 14 002 14 758 1 442 2 295 3 051 26,1 % Hurdal 2 695 2 788 2 844 2 888 93 149 193 7,2 % Øvre Romerike 95 985 109 379 117 837 125 311 13 394 21 852 29 326 30,6 % Akershus 575 757 631 904 669 261 703 089 56 147 93 504 127 332 22,1 % 47

7. Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose Akershus fylkeskommune (AFK) lager tre alternativer for fremtidig befolkningsutvikling samt et hovedalternativ uten direkte innvandring. De ulike alternativene skiller seg fra hverandre ved at nivået på innenlands flytting og innvandring er ulikt. Fruktbarhet og dødelighet/levealder er på samme nivå i alle alternativene. Prognosene lages på kommunenivå og aggregeres opp til delregioner og fylke. I AFKs prognoser lages det først flytteprognoser for hver kommune. Disse flytteprognosene benyttes videre i befolkningsprognosen. Fruktbarhet, dødelighet og levealder I våre befolkningsprognoser brukes de siste fem årene som estimeringsperiode for fødte og døde. Modellen tar hensyn til at dødelighet varierer med kjønn og alder og at fødselsratene varierer med alder for kvinner. Det tas ikke hensyn til forskjeller i fødselsrater mellom kvinner etter innvandringsstatus og botid slik det gjøres i SSB sine framskrivinger. Fødselsratene varierer mellom kommunene. Dødssannsynlighetene varierer også i utgangspunktet mellom kommunene, men blir glattet med en regions-avstemming 1 slik at de blir like for kommunene innen samme region som i dette tilfellet er Akershus fylke. Innenlands nettoflytting I vår flytteprognose er det tre ting som kan påvirke fremtidig årlig nettoflytting, nemlig tid (dvs historisk trend i nettoflytting), boligbygging 2 og arbeidsledighet 3. Vi har brukt Hordaland fylkeskommunes prognoseverktøy «Framflyt» i dette arbeidet 4, men har lagt inn egne data for innenlands nettoflytting 5 og arbeidsledighet. Befolkningsvekst skaper behov for nye boliger, i hvert fall hvis befolkningsveksten innebærer vekst i antall husholdninger. Man kan tenke seg at boligbygging også bidrar til befolkningsveksten gjennom økt innflytting og/eller lavere utflytting med andre ord økt nettoflytting. Man kan også tenke seg at høy arbeidsledighet vil øke utflyttingen, eller senke innflyttingen altså redusere nettoflyttingen. I Akershus er det imidlertid små avstander og mye pendling så arbeidsledigheten i en kommune trenger ikke være viktigere enn arbeidsledigheten i omkringliggende kommunene (eller Oslo for den saks skyld). Vi har likevel sett på effekten av kommunens arbeidsledighet på nettoflyttingen til kommunene. 1 Rogers-Castro 2 Med boligbygging menes antall fullførte boliger slik det fremkommer i SSBtabell 05889. En fullført bolig innebærer at det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken bygger på opplysninger i Matrikkelen. Statistikken omfatter ikke ombygging av eksisterende bygg. 3 Registrert helt arbeidsledige i følge SSBtabell 06900 4 Se http://www.pandagruppen.no/fylkesprognoser/framflyt-2014-2030-beta-0.2-prognoseverktoey-forflytting 5 Kilde for innenlands nettoflytting er SSBtabell 05471. For innvandring er kilden SSB via PANDA. 48

Når vi kjører befolkningsprognosen i PANDA-modellen fordeles nettoflyttingen automatisk på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon 6. Flyttetallene som ligger i prognosekjøringene er basert på våre egne flytteprognoser for kommunene i Akershus Effekt av arbeidsledighet og boligbygging Vi har brukt regresjonsanalyser for å studere effekten av boligbygging og arbeidsledighet på kommunenes innenlandske nettoflytting i perioden 2000 til 2013. En slik analyse viser hvor mye den innenlandske nettoflyttingen endres når det bygges en ny bolig eller når arbeidsledigheten øker med ett prosentpoeng. I tillegg til å fortelle om effekten av boligbygging/arbeidsledighet forteller analysen om effekten er statistisk signifikant. Signifikans betyr i denne sammenhengen at det historisk sett er et rimelig tydelig mønster i samvariasjonen mellom nettoflytting og boligbygging/arbeidsledighet 7. En signifikant effekt trenger ikke være stor, og at noe er signifikant betyr derfor ikke nødvendigvis at noe har stor betydning. Er det et rimelig tydelig mønster mellom boligbygging/arbeidsledighet og innenlands nettoflytting kan man bruke forutsetninger om fremtidig boligbygging/arbeidsledighet for å estimere fremtidig nettoflytting. En historisk samvariasjon trenger imidlertid ikke å fortsette fremover i tid. Når vi benytter oss av historisk sett signifikante effekter forutsetter vi at dette mønsteret vil fortsette. Vi har bare tatt hensyn til boligbygging og arbeidsledighet for de kommunene hvor vi har funnet signifikante effekter. Vi har studert effekten av boligbygging på nettoflyttingen både samme år og året etter boligbyggingen. Vi fant signifikante effekter av boligbyggingen samme år for 12 av kommunene i Akershus. Det kan ta tid før en nybygd bolig fører til en innflytting til kommunen slik at boligbygging først får effekt på nettoflyttingen året etter. Vi fant en slik forsinket effekt av boligbygging i Sørum kommune, men Sørum hadde også signifikant effekt av boligbygging samme år og effekten var større. I våre flytteprognoser er det derfor kun tatt høyde for effekt av boligbygging på nettoflyttingen samme år. Vi fant signifikant effekt av arbeidsledighet for tre kommuner. Det var ingen kommuner hvor både arbeidsledighet og boligbygging hadde effekt på innenlands flytting. 6 Rogers-Castro 7 signifikansnivå satt til 90% 49

Effekt av tid For de fleste kommuner er det også mulig å finne en historisk trend i nettoflyttingen som kan danne grunnlag for flytteprognosene. Vi har valgt å gjøre dette loglineært noe som innebærer at veksten i nettoflyttingen vil avta over tid. Figur 3 viser forskjellen på en lineær og loglineær framskriving for Bærum kommune. Figur 3: Forskjellen mellom lineær og log lineær regresjon Datajusteringer Skedsmo hadde svært høy innenlands nettoflytting i 2006 og 2007. Disse to årene er justert ned til nivået i 2005 (som også var historisk høyt, men noe lavere). De særdeles høye flyttetallene for 2006 og 2007 ga Skedsmo en ulogisk høy innenlands nettoflytting i våre prognoser. Ved å justere disse to årgangene ble nivået på nettoflyttingen mer realistisk. Den høye innenlandsflyttingen til Rælingen og Nannestad i 2013 ga på samme måte ulogisk høy innenlands nettoflytting i våre prognoser. Nivået i 2013 for disse to kommunene er derfor justert til gjennomsnittet av de siste fem årene. Forutsetninger i hovedalternativet For kommunene med signifikant effekt av boligbygging har vi lagt kommunenes egne boligbyggeplaner/anslag for fremtidig boligbygging til grunn. Boligtallene som er brukt i flytteprognosene er satt etter dialog med kommunene, men er ikke nødvendigvis identiske med kommunenes boligplaner. Når det gjelder arbeidsledighet har vi lagt til grunn gjennomsnittet for 2007-2013 fra 2020. For årene 2014 til 2020 har vi justert arbeidsledigheten gradvis fra 2013-nivå til gjennomsnittet for 2007-2013. 50

For kommunene som har signifikante effekter av bolig/arbeidsledighet har vi gjort regresjonsanalysen på perioden 2000-2013, unntatt for Nes og Bærum kommune. Bærum hadde en kraftig vekst i innenlands nettoflytting tidlig på 2000-tallet. For å unngå en kraftig vekst fra dagens allerede høye nivå har vi valgt å bruke 2003 som startår for Bærum kommune. Flyttetallene for Nes falt fra et særlig høyt nivå i 2000 til et bunnivå i 2005. Etter 2005 har flyttetallene for Nes vært mer stabile. For Nes har vi derfor valgt 2005 som startår. Når det gjelder kommunene som ikke har signifikant effekt av verken boligbygging eller arbeidsledighet, men som har en identifiserbar trend i nettoflyttingen over tid har vi i de fleste tilfeller lagt perioden 2000-2013 til grunn for framskrivingen av hovedalternativet. For enkelte kommuner vil dette imidlertid gi et for lavt eller for høyt anslag til at vi finner det rimelig å benytte dette i hovedalternativet vårt. For disse kommunene har vi valgt å bruke et annet startår for analysen, slik at utviklingen i nettoflyttingen blir mer moderat. For noen kommuner har det ikke vært mulig å identifisere noen historisk trend, eller effekter av boligbygging eller arbeidsledighet. For disse kommunene har vi valgt gjennomsnittet for 2008-2013 som fremtidig nettoflytting i hovedalternativet. Dette gjelder tre kommuner (Lørenskog, Eidsvoll og Hurdal). For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 2. Alternativet uten innvandring har ellers de samme forutsetningene som hovedalternativet. Dette alternativet er ikke sammenlignbart med SSBs alternativ uten innvandring. Årsaken til dette er at vi i vårt alternativ ikke kan forutsette ingen innvandring til Norge som helhet, kun til Akershus. Innvandringen til Norge påvirker den innenlandske flyttingen til Akershus over tid (54 prosent av den innenlandske nettoflyttingen til Akershus i perioden 2010-2013 besto av innvandrere eller norskfødte med to innvandrerforeldre 8 ). Forutsetninger i lav- og høyalternativene For kommuner med signifikant effekt av bolig har vi laget lav-alternativ ved å forutsette at boligbyggingen blir 50% lavere enn kommunene planlegger for. et innebærer 35% flere boliger per år. Vi har valgt å legge lavalternativet godt under hovedalternativet da de fleste kommunene planlegger med historisk høy boligbygging i årene fremover. For kommunene med signifikant effekt av arbeidsledighet legges det inn den laveste/høyeste observerte arbeidsledigheten i perioden 2000-2013 fra år 2020. For årene 2014 til 2020 har vi justert arbeidsledighetsraten gradvis fra 2013-nivå til høyeste/laveste verdi. 8 SSBs statistikktabell 07210 51

For kommunene som ikke har signifikant effekt av boligbygging og/eller arbeidsledighet, men som har en observerbar trend i flytting, har vi laget lav- og høyalternativ ved å velge andre startår enn i hovedalternativet slik at vi får en høyere/lavere nettoflytting. For kommunene hvor vi ikke fant noen historisk trend eller signifikant effekt av boligbygging/arbeidsledighet har vi lagt inn en nettoflytting som er 35% over/under hovedalternativet for å lage lav- og høyalternativ. For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 2. Hvorfor finner vi ikke at boligbygging påvirker nettoflytting? Det er lett å tenke at boligbygging «må» påvirke nettoflyttingen til en kommune. Når vi likevel ikke finner signifikante effekter av boligbygging kan dette skyldes flere forhold. Mye av flyttingen foregår internt i kommunen og vil derfor ikke påvirke flyttingen til/fra kommunen. Det er ikke nødvendigvis slik at boligen det flyttes fra blir tilgjengelig for andre barn flytter fra sine foreldre og familier splittes og etableres i en annen bolig i samme kommune. På samme måte kan innflytting til en kommune skje uten at det bygges nye boliger når familier etableres (når en av partene allerede bor i kommunen fra før og familieetableringen skjer i eksisterende bolig). Når personer flytter fra en bolig til en annen er det ikke gitt at noen flytter inn i den «gamle» boligen. Særlig eldre boliger som ligger ugunstig til kan bli stående tomme eller brukes som feriebolig. Såkalte flyttekjeder kan gjøre at effekten av boligbygging kommer lenge etter byggingen. Eksempel på flyttekjede: De som flytter til den nybygde boligen kommer fra samme kommune og selger sin bolig til noen som allerede bor kommunen. Disse igjen selger sin gamle bolig til andre i samme kommune osv. Når man til slutt får en ledig bolig som selges/leies ut til personer som bor i andre kommuner kan det ha gått lang tid og effekten av boligbyggingen blir vanskelig å måle. Størrelse på husholdningen som flytter ut/inn av kommunen påvirker nettoflyttingen. Flytter det ut en familie på 5 personer må fem personer flytte inn før nettoflyttingen blir null. Hvis husholdningene som flytter ut er store, mens de som flytter inn i snitt er små kan man få negative flyttetall selv om nye boliger kjøpes av personer som bor utenfor kommunen. Kommunen får flere husholdninger, men ikke nødvendigvis flere innbyggere. I tillegg er det ikke alle nye boenheter som registreres i statistikken over nye boliger. Konvertering av eksisterende bygg til leiligheter og bygging av utleieenhet i eneboliger er eksempler på nye boenheter som ikke registreres i statistikken. Effekten av slike nye boenheter kan kamuflere effekten av nybygde boliger. 52

Faktorer som vi ikke har undersøkt kan påvirke nettoflytting mer og/eller virker motsatt av boligbygging slik at effekten av boligbyggingen kamufleres. Stort innslag av tilfeldigheter. Jo færre innbyggere i en kommune, jo større risiko for at tilfeldige utslag vil gjøre det vanskelig å identifisere et mønster i samvariasjon mellom boligbygging og nettoflytting. Når vi ikke finner signifikante effekter av boligbygging betyr ikke det at boligbygging ikke i praksis er en viktig faktor for utviklingen i innenlands nettoflytting. Det betyr bare at vi av ulike grunner ikke har kunnet tallfeste effekten av boligbyggingen og vi kan derfor ikke bruke forventet boligbygging/kommunens boligbyggeprogram som utgangspunkt for kommunens flytteprognose. Nettoinnvandring For å estimere innvandringen har vi kun brukt effekt av tid. Som for innenlands flytting er dette gjort loglineært. For Gjerdrum var det vanskelig å finne noen historisk trend i innvandringstallene. I innvandringsprognosen for Gjerdrum har vi derfor benyttet gjennomsnitt for perioden 2005-2013. Ingen av våre prognoser forutsetter noen generell nedgang i innvandring frem mot 2030, men for noen av kommunene vil lavalternativet vårt gi lavere innvandring over tid. Datajustering Ullensaker, Eidsvoll og Nannestad hadde uvanlig høy innvandring i 2011. For å unngå for høye estimater er 2011 justert til samme nivå som 2010 for disse tre kommunene. Innvandringstallene for Nes er av samme årsak justert ned til 2010-nivå for årene 2011 og 2012. Forutsetninger i hovedalternativet For de fleste kommuner er det perioden 2000 til 2013 som ligger til grunn for regresjonsanalysen i hovedalternativet. For fire kommuner ga dette et såpass lavt eller høyt anslag at vi ikke fant det rimelig å benytte dette som hovedalternativ og for disse kommunene er det valgt andre tidsperioder. For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 3. Forutsetninger i lav- og høyalternativene For alle kommuner unntatt Gjerdrum har vi brukt andre startår enn i hovedalternativet. For Gjerdrum er lagt inn en innvandring som er 35% over/under gjennomsnittet for 2005-2013 For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 3. 53

Tabell 2: Prognoseforutsetninger, innenlands nettoflytting Startår hvis ikke 2000 Effekt av arb Data-justering? Årlig boligbygging (hvis signifikant) Effekt Arb.ledighet (hvis signifikant) Lav Hoved Høy Lav Hoved Høy av bolig Lav Hoved Høy Vestby 3 2,1 1,3-96,4 Ski 2002 2008 Ås 2,7 1,8 1,2-186,1 Frogn 50 100 135 0,97 Nesodden 2005 2007 Oppegård 100 200 270 0,34 Enebakk 38 75 101 1,55 Bærum 2003 2003 2003 329 657 887 1,13 Asker 175 350 473 0,5 Aurskog-Høland 61 125 169 0,98 Sørum 50 100 135 1,54 Fet 2003 2006 Rælingen 68 135 182 0,72 Ja, 2013 Lørenskog Gjennomsnitt 2008-2013 Skedsmo 250 500 675 0,55 Ja, 2006/2007 Nittedal 3 1,7 1-96,4 Gjerdrum 2007 2003 2002 Ullensaker 230 460 621 0,49 Nes 2005 2005 2005 85 170 230 0,47 Eidsvoll Gjennomsnitt 2008-2013 Nannestad 65 100 135 0,91 Ja, 2013 Hurdal Gjennomsnitt 2008-2013 54

Tabell 3: Prognoseforutsetninger, nettoinnvandring startår hvis ikke 2000 Lav Hoved Høy Vestby 2007 2006 Ski 2008 2005 Ås 2007 2001 Frogn 2003 2008 Nesodden 2008 2006 Oppegård 2007 2003 Enebakk 2007 2009 Bærum 2007 2008 2005 Asker 2007 2005 2004 Aurskog-Høland 2007 2003 Sørum 2008 2004 Fet 2003 2009 Rælingen 2010 2003 Lørenskog 2004 2010 Skedsmo 2007 2006 2003 Nittedal 2008 2009 Gjerdrum Gjennomsnitt 2005-2013 Datajustering? Ullensaker 2011 2004 Ja, 2011 Nes 2010 2005 Ja, 2011/2012 Eidsvoll 2009 2004 Ja, 2011 Nannestad 2011 2006 Ja, 2011 Hurdal 2008 2004 55

56

8. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser resultater Figur 4 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av Akershus fylkeskommune (AFK). et gir en befolkning per 31.desember 2030 på litt over 760 000. et tilsier en befolkning på nær 800 000 mens lavalternativet gir litt over 710 000 personer. I et tenkt scenario hvor innenlandsflyttingen følger utviklingen i hovedalternativet, men hvor det ikke forekommer direkte innvandring til fylket, er beregnet folketall i 2030 litt under 670 000 personer. Figur 4: Befolkningsutvikling i Akershus, 2013-2030, AFK fire alternativer Tabell 4 viser flere detaljer i AFKs hovedalternativ. Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 32,2 prosent fra 2013 til 2030. Størst vekst får Øvre Romerike (39,2 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (28,3 prosent). Blant kommunene forventes det størst vekst i ÅS (54,3 prosent), Ullensaker (49,3 prosent) og Sørum (45,2 prosent). Svakest vekst får Hurdal (15,6 prosent) og Ski (20,7 prosent). 57

Tabell 4: Befolkningsutvikling i Akershus, 2013-2030, AFKs hovedalternativ Befolkningsprognose, hovedalternativ Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % 2013 2020 2025 2030 2013-2020 2013-2025 2013-2030 2013-2030 Asker 58 338 64 452 68 974 73 548 6 114 10 636 15 210 26,1 % Bærum 118 588 132 140 142 600 153 463 13 552 24 012 34 875 29,4 % Asker og Bærum 176 926 196 592 211 574 227 011 19 666 34 648 50 085 28,3 % Vestby 15 944 18 107 19 831 21 543 2 163 3 887 5 599 35,1 % Ski 29 542 31 936 33 775 35 664 2 394 4 233 6 122 20,7 % Ås 17 969 21 529 24 505 27 724 3 560 6 536 9 755 54,3 % Frogn 15 671 17 821 19 546 21 338 2 150 3 875 5 667 36,2 % Nesodden 18 297 19 978 21 223 22 443 1 681 2 926 4 146 22,7 % Oppegård 26 255 28 794 30 803 32 911 2 539 4 548 6 656 25,4 % Enebakk 10 626 11 827 12 716 13 598 1 201 2 090 2 972 28,0 % Follo 134 304 149 992 162 399 175 221 15 688 28 095 40 917 30,5 % Aurskog-Høland 15 500 17 426 18 991 20 606 1 926 3 491 5 106 32,9 % Sørum 16 918 19 866 22 163 24 574 2 948 5 245 7 656 45,3 % Fet 11 048 12 565 13 812 15 148 1 517 2 764 4 100 37,1 % Rælingen 16 806 19 091 20 896 22 817 2 285 4 090 6 011 35,8 % Lørenskog 34 697 38 080 40 722 43 458 3 383 6 025 8 761 25,3 % Skedsmo 51 188 58 657 64 147 69 665 7 469 12 959 18 477 36,1 % Nittedal 22 385 24 943 27 006 29 154 2 558 4 621 6 769 30,2 % Nedre Romerike 168 542 190 628 207 737 225 422 22 086 39 195 56 880 33,7 % Gjerdrum 6 292 7 074 7 620 8 132 782 1 328 1 840 29,2 % Ullensaker 32 438 38 845 43 597 48 434 6 407 11 159 15 996 49,3 % Nes (Ak.) 20 164 22 722 24 865 27 141 2 558 4 701 6 977 34,6 % Eidsvoll 22 689 26 097 28 804 31 601 3 408 6 115 8 912 39,3 % Nannestad 11 707 13 135 14 184 15 228 1 428 2 477 3 521 30,1 % Hurdal 2 695 2 846 2 979 3 116 151 284 421 15,6 % Øvre Romerike 95 985 110 719 122 049 133 652 14 734 26 064 37 667 39,2 % Akershus 575 757 647 928 703 760 761 307 72 171 128 003 185 550 32,2 % Figur 5 viser årsakene til befolkningsveksten i AFKs hovedalternativ. Fødselsoverskuddet ligger ganske stabilt i perioden, mens innenlands flytting og innvandring er økende. Innvandringen øker mer inn innenlands flytting. 58

Figur 5: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus 2000-2014 59

9. Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser Forskjellen i prognosene fra SSB og Akershus fylkeskommune (AFK) skyldes ulike forutsetninger, først og fremst knyttet til innenlands flytting og innvandring. Det er også noen forskjeller i forutsetningene knyttet til fødselsoverskudd, men dette har mindre betydning for resultatene. Nettoflytting inkludert innvandring. Figur 6 viser flytteprognosene som ligger til grunn for AFKs befolkningsprognoser, sammenlignet med hvilken nettoflytting vi måtte ha brukt for å få en prognose som følger SSBs middelalternativ. Grafene viser også historisk utvikling i innenlands nettoflytting samt hvordan hovedalternativet vårt ser ut uten innvandring. Figuren viser at det er stor forskjell i nettoflyttingen (inkludert innvandring) som ligger i AFKs og SSBs prognoser 1. Størst er forskjellen for Asker og Bærum. SSB forutsetter at innvandringen vil avta i årene fremover, og størst vil nedgangen være de nærmeste årene. Det er nettopp disse årene vår prognose gjelder og vi har ikke lagt inn en generell nedgang i innvandring i våre prognoser, selv i lavalternativet. Vi har også høyere innenlandsflytting enn SSB i våre prognoser, da SSB forutsetter et konstant innflyttingsmønster innenlands mens vi generelt har en svak økning fra dagens nivå i vårt hovedalternativ 2. For alle delregioner ligger AFKs flytteprognose for hovedalternativet over estimert flytting i SSBs middelalternativ. SSBs middelalternativ innebærer en nettoflytting til fylket på cirka 6000 personer i 2014, og at innflyttingen til fylket vil falle i prognoseperioden. AFKs prognoser forutsetter en nettoflytting på 7 500 personer i 2014 og deretter en svak vekst. Størst forskjell mellom AFK og SSB er det i Asker og Bærum. SSBs middelalternativ innebærer at nettoflyttingen til Asker og Bærum blir mer enn halvert fra 2013 til 2014, mens AFKs hovedalternativ forutsetter kun en svak nedgang. For Asker og Bærum ligger nettoflyttingen også i AFKs lavalternativ over SSBs middelalternativ. AFKs lavalternativ ligger over estimert flytting i SSBs middelalternativ de første årene for Nedre Romerike og Øvre Romerike, men siden SSB forutsetter fallende nettoflytting har AFKs lavalternativ høyere innflytting fra 2018/2020 også til disse delregionene. SSBs middelalternativ for Follo forutsetter en høyere innflytting enn AFKS lavalternativ de første årene, mens estimert nettoflytting er lik for årene 2020-2026. 1 Merk at SSB ikke lager flytteprognoser, men bruker andre metoder. Likevel gir disse tallene et bilde av omtrent hvilken nettoflytting som må til for at befolkningsutviklingen skal følge SSBs middelalternativ. 2 Dette varierer fra kommune til kommune 60

Figur 6: AFKs flytteprognoser og estimert flytting i SSBs middelalternativ 61

Befolkningsprognosene Figur 7 viser AFKs befolkningsprognoser sammenlignet med SSBs middelalternativ. AFKs lavalternativ følger omtrent SSBs middelalternativ for alle delregioner unntatt for Asker og Bærum, hvor også AFKs lavalternativ gir høyere vekst enn SSBs middelalternativ. AFKs hovedalternativ ligger for øvrig nær SSBs høyalternativ (som ikke er vist i figur 7). Figur 7: AFKs befolkningsprognoser og SSBs middelalternativ 62

Tabell 5 viser forskjellen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ for alle kommuner i Akershus, samt for fylket som helhet og fylkets delregioner. Vi omtaler her kun veksten fra 2013/2014 til 2030/2031. SSB beregner folketallet per 1.januar hvert år, mens AFKs prognoser beregner folketall per 31.desember hvert år. Tall for AFK for 2030 er derfor sammenlignbare med SSBs tall for 2031. På samme måte er AFKs befolkningstall for 2013 det samme som SSBs tall for befolkningen i 2014. Befolkningen i Akershus øker med 32,2 prosent fra 2013 til 2030 i AFKs prognose, mens SSBs middelalternativ gir en vekst på 22,1 prosent. Alle kommuner i fylket har høyere vekst i AFKs prognoser enn i SSBs framskriving. Det er stort samsvar mellom de to prognosene når det gjelder hvor i fylket veksten blir størst og minst, men vekstratene er forskjellige. AFKs hovedalternativ gir Asker og Bærum en befolkningsvekst på 28,3 prosent fra 2013 til 2030. SSBs middelalternativ gir en vekst på 13,9 prosent i samme periode. Differansen skyldes i all hovedsak at AFKs prognose har fortsatt høy innflytting til regionen, mens SSBs framskriving innebærer en halvering av innflyttingen allerede fra 2014. Differansen er størst for Bærum kommune. Mens SSBs framskriving gir omtrent samme vekst i Asker og Bærum har AFK høyere vekst i Bærum enn i Asker. I Follo gir AFKs prognose en befolkningsvekst på 30,5 prosent, mens SSBs middelalternativ gir 21,3 prosent vekst. Både SSB og AFK forventer sterkest vekst i Ås. I AFKs prognoser får Nesodden lavest vekst, mens det er Enebakk som har lavest vekst i SSBs framskriving. Differansen mellom AFK og SSB er størst for Frogn AFKs prognose sier at Frogn vil være kommunene med nest høyest vekst i regionen, mens SSBs framskriving gir Frogn nest lavest vekst. Differansen mellom AFK og SSB er minst for Nedre Romerike. Befolkningen i regionen øker med 33,7 prosent i AFKs prognose, mot 26,0 prosent i SSBs middelalternativ. Høyest vekst i begge prognosene får Sørum. Differansen mellom de to prognosene er størst for Aurskog-Høland og Fet. Både AFKs prognose og SSBs middelalternativ gir Øvre Romerike størst vekst blant delregionene i fylket. AFKs hovedalternativ gir Øvre Romerike en vekst på 39,2 prosent mens SSBs middelalternativ sier at delregionen vil vokse med 30,6 prosent. Begge prognosene gir Ullensaker høyest vekst, og lavest vekst til Hurdal. Differansen mellom prognosene er størst for Nes. 63

Tabell 5: Sammenligning AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ Differanse Differanse Differanse Vekst 2013/2014 - AFK-SSB AFK-SSB AFK-SSB 2013/2014 2020/2021 2025/2026 2030/2031 2030/2031 2020/2021 2025/2026 2030/2021 Antall Antall Antall Statistikk AFK SSB AFK SSB AFK SSB AFK SSB Differanse vekst 2013/2014-2030/2031, AFK-SSB prosentpoeng Asker 58 338 64 452 62 133 2 319 68 974 64 602 4 372 73 548 66 918 6 630 26,1 % 14,7 % 11,4 % Bærum 118 588 132 140 125 908 6 232 142 600 130 847 11 753 153 463 135 510 17 953 29,4 % 14,3 % 15,1 % Asker og Bærum 176 926 196 592 188 041 8 551 211 574 195 449 16 125 227 011 202 428 24 583 28,3 % 14,4 % 13,9 % Vestby 15 944 18 107 17 933 174 19 831 19 291 540 21 543 20 528 1 015 35,1 % 28,8 % 6,4 % Ski 29 542 31 936 31 871 65 33 775 33 584 191 35 664 35 144 520 20,7 % 19,0 % 1,8 % Ås 17 969 21 529 20 886 643 24 505 23 060 1 445 27 724 25 091 2 633 54,3 % 39,6 % 14,7 % Frogn 15 671 17 821 16 721 1 100 19 546 17 451 2 095 21 338 18 069 3 269 36,2 % 15,3 % 20,9 % Nesodden 18 297 19 978 19 653 325 21 223 20 606 617 22 443 21 448 995 22,7 % 17,2 % 5,4 % Oppegård 26 255 28 794 28 118 676 30 803 29 436 1 367 32 911 30 630 2 281 25,4 % 16,7 % 8,7 % Enebakk 10 626 11 827 11 269 558 12 716 11 678 1 038 13 598 12 031 1 567 28,0 % 13,2 % 14,7 % Follo 134 304 149 992 146 451 3 541 162 399 155 106 7 293 175 221 162 941 12 280 30,5 % 21,3 % 9,1 % Aurskog-Høland 15 500 17 426 17 020 406 18 991 18 002 989 20 606 18 890 1 716 32,9 % 21,9 % 11,1 % Sørum 16 918 19 866 19 721 145 22 163 21 603 560 24 574 23 353 1 221 45,3 % 38,0 % 7,2 % Fet 11 048 12 565 12 355 210 13 812 13 183 629 15 148 13 893 1 255 37,1 % 25,8 % 11,4 % Rælingen 16 806 19 091 18 957 134 20 896 20 326 570 22 817 21 511 1 306 35,8 % 28,0 % 7,8 % Lørenskog 34 697 38 080 38 151-71 40 722 40 414 308 43 458 42 432 1 026 25,3 % 22,3 % 3,0 % Skedsmo 51 188 58 656 57 027 1 629 64 147 60 990 3 157 69 665 64 573 5 092 36,1 % 26,1 % 9,9 % Nittedal 22 385 24 943 24 802 141 27 006 26 351 655 29 154 27 757 1 397 30,2 % 24,0 % 6,2 % Nedre Romerike 168 542 190 627 188 033 2 594 207 737 200 869 6 868 225 422 212 409 13 013 33,7 % 26,0 % 7,7 % Gjerdrum 6 292 7 073 7 030 43 7 620 7 511 109 8 132 7 915 217 29,2 % 25,8 % 3,4 % Ullensaker 32 438 38 845 38 200 645 43 597 41 888 1 709 48 434 45 209 3 225 49,3 % 39,4 % 9,9 % Nes (Ak.) 20 164 22 722 22 187 535 24 865 23 517 1 348 27 141 24 721 2 420 34,6 % 22,6 % 12,0 % Eidsvoll 22 689 26 096 26 025 71 28 804 28 075 729 31 601 29 820 1 781 39,3 % 31,4 % 7,8 % Nannestad 11 707 13 135 13 149-14 14 184 14 002 182 15 228 14 758 470 30,1 % 26,1 % 4,0 % Hurdal 2 695 2 845 2 788 57 2 979 2 844 135 3 116 2 888 228 15,6 % 7,2 % 8,5 % Øvre Romerike 95 985 110 716 109 379 1 337 122 049 117 837 4 212 133 652 125 311 8 341 39,2 % 30,6 % 8,7 % Akershus 575 757 647 493 631 904 15 589 703 760 669 261 34 499 761 307 703 089 58 218 32,2 % 22,1 % 10,1 % 64

Befolkningssammensetning Hvilke forutsetninger man legger til grunn for befolkningsprognosen påvirker ikke bare hvor stor befolkningen blir på et gitt tidsrom, men også befolkningssammensetningen. Befolkningssammensetningen har blant annet betydning for omfanget av kommunale og fylkeskommunale tjenester, som skole, barnehage, tannhelsetjeneste og eldreomsorg. Forholdet mellom den yrkesaktive og ikke-yrkesaktive delen av befolkningen blir også påvirket av befolkningssammensetningen. Hvis befolkningsutviklingen gir forholdsvis mange eldre/unge og derfor relativt sett færre i yrkesaktiv alder skaper dette flere typer utfordringer som forholdet mellom skatteinntekter og offentlige utgifter og at det vil et være behov for økt sysselsetting innen sektorer som utdanning og helse og omsorg. Figur 8: Befolkningspyramider for Akershus 2013, og 2030 i SSBs og AFKs prognoser 65

Figur 8 viser befolkningspyramider for Akershus per i dag, sammenlignet med befolkningspyramide for 2030 i SSBs middelalternativ og AFKs hovedalternativ. I SSBs prognose vil det være en nedgang i antall personer i alle aldersgrupper under 55 år, mens antall personer over 55 år øker. AFKs prognoser har vekst i antall personer i alle aldergrupper. Den største aldersgruppen i AFKs prognose for 2030 er 40-44 år (som i dag), mens det vil være gruppen 55-59 år i SSBs middelalternativ. I AFKs prognoser er befolkningen i Akershus generelt sett yngre enn i SSBs middelalternativ, og det er stor forskjell mellom AFK og SSBs prognoser. Det er først og fremst yngre mennesker som flytter og den høye nettoflyttingen til fylket i AFKs prognoser gir et «påfyll» av unge mennesker. Dette øker også fødselsoverskuddet i fylket. Endringer ulike aldersgruppers relative størrelse i befolkningen er minst like viktig som endring i antall personer. Figur 9 viser fem aldersgruppers andel av befolkningen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ sammenlignet med befolkningen i dag. Figur 9: Alderssammensetningen (andeler) i Akershus 2013, og 2030 i SSBs og AFKs prognoser. Fem aldersgrupper 66