Uke: Tema: Læreplanmål Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: Kjennetegn på måloppnåelse: 35-39 Norge og Norden



Like dokumenter
[ 12. sept 2018] Års- og vurderingsplan. Samfunnsfag. Selsbakk skole 10.trinn. skoleåret

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Filmar - Læreboka om Tyskland si etterkrigshistorie

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Samfunnsfag 10.kl / 2017

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Lokal læreplan 10. Trinn

Årsplan: Samfunnsfag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121

Årsplan 10. klasse Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

Samfunnsfag 9. trinn

Obj103 KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Årsplan i ----Samfunnsfag Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Årsplan samfunnsfag 8. klasse

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Kunne beskrive avkoloniseringen sin gang Kunne forklare og drøfte årskaker og konsekvenser av avkoloniseringen

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Samfunnsfag

Tips. Norsk RLE - SF. Filmar - Læreboka om Tyskland si etterkrigshistorie. Schindlers Liste Historieboka kap 6(fra 9.trinn). Holocaust.

Årsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Lokal læreplan i samfunnsfag Trinn: 10 ( ) Arild Gulbrandsen, Alf Tor Abrahamsen og Aina W Bjelland

Årsplan i samfunnsfag for 9. Steget veke Tema/Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Lærestoff Vurdering

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Årsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 10. årstrinn Lærer:

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

Helårsplan i Samfunnsfag 10.trinn 2015/16

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.

Årsplan samfunnsfag 10. klasse Øyslebø oppvekstsenter Marnar ungdomsskole Faglærer: Rune Johansen

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag

BE THE CHANGE. BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Kosmos 8 Vennskap, s Artiklar på internett

Kommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5

Årsplan i samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Transkript:

Årsplan i Samfunnsfag 2008/2009: År 2 Lærer: Marianne Hansen Uke: Tema: Læreplanmål Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: Kjennetegn på måloppnåelse: 35-39 Norge og Norden (-38) etter 1945. 40-44 (-42) Verden og Europa etter 1945. - Finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis. - Forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg. - Drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltningar. - Skape forteljinger om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar. - Understreke at Bibelens beretning om menneskets opprinnelse fremstiller mann og kvinne likeverdige samarbeidspartnere, og at overformynderi og statusforskjell mellom kjønnene er endringer skapt av mennesker til ulike tider. - Lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar - Vite hva en velferdsstat er. - Forklare grunnene for etableringen av velferdsstaten. - Å kunne beskrive trekk ved det moderne Norge som: - Regjering og Storting. - Økonomi. - Likestilling. - Underholdning. - Oppfinnelser som er blitt tatt i bruk. - Internasjonalt samarbeid. - Typisk for tiårene. - Identifisere rammer og verdier i et samfunn. - Ha oversikt over hendelsene i den kalde krigen i Europa, Koreakrigen, Vietnamkrigen og krigen i Afganistan. - Vite om forløpet til Cuba krisen. - Ha oversikt over - Prosjekt med powerpoint presentasjon. - Workshop. - Film: Animal Farm. samtale. - gruppeprosessen. prosjektet. fremføringen. samtale. - Kan peke på noen hovedtrekk ved dagens Norge. - Kan gjengi hva velferdsstat er. Middels måloppnåelse. - Kan identifisere og forklare viktige hendelser og hvordan dette har formet dagens Norge. - Kan forklare årsaken til etableringen av velferdsstaten. - Kan begrunne, reflektere over og sammenlikne viktige hendelser og hvordan dette har vært med på å forme dagens Norge. - Kan beskrive trekk ved den moderne velferdsstaten Norge og kan forklare utviklingen. - Kan reflektere om hvordan samfunnet og de politiske institusjonene påvirker enkeltmennesket. - Fortelle hvem og hva (ideologi, religion) som står mot hverandre i konfliktene. - I korte trekk kunne si hva konfliktene dreier seg om. - Nevne noen omveltninger i ulike samfunn i nyere tid.

45-47 FN, menneskerettigheter og rasisme. av konfliktane. - Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens safunn opnar for nye omveltningar. - Presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier. - Gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte. - Drøfte menneskeverd, rsisme og diskriminering i eit historisk og notidig perpektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy. våpenkappløpet og nedrustningsavtaler. - Vite hva som hendte i Europa da muren falt. - Få kjennskap til FN som organisasjon, start, fredsbevarende styrker og begrensningene. - Ha kjennskap til de grunnleggende menneskerettighetene. - Kunne identifisere hvordan menneskerettighetene blir praktisert/respektert i ulikedeler av verden. - Kunne forklare viktigheten av menneskerettigheter. - Vite hva menneskeverd, rasisme og diskriminering er. - Kunne sette begrepene inn i et historisk og dagsaktuelt perspektiv. - Kunne kommunisere digitalt med elver fra andre skoler. - Innhenting av opplysninger. - Klassediskusjon. - Film: American History og 99% Ærlig. muntlig quiz. - Nevne noen årsaker til konfliktene. - Gjøre rede for hvordan disse har utgangspunkt i forskjellige ideologier. - Fortelle hvordan konfliktene utvikler seg. - Si noe om virkningene av konfliktene i ettertid. - Kjenne til internasjonale organisasjoner som har sammenheng med samfunnsmessige omveltninger, og peke på eksempler fra nyere tid. - Kunne skille grunnleggende og utløsende årsaker. - Ha oversikt over konfliktene. - Sette konfliktene inn i en historisk sammenheng i forhold til fortid og ettertid. - Bruke kunnskap om ideologiene til å forklare årsaker til konfliktene og utviklingen av denne. - drøfte årsaker til samfunnsmessige omveltninger i nyere tid på bakgrunn av ulike utviklingstrekk, og hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger. Lav måloppnåelse -Må du kunne gjengi enkle faktaopplysninger fra lærerstoffet i perioden. - Vite at det er noe som heter menneskerettigheter og kunne gjengi noen av de mest sentrale rettighetene. Må du i tillegg kunne: - Ha kjennskap til FN som organisasjon, starten, fredsbevarende styrker og begrensningene. - Forklare hva rasisme er og de ulike formene. - Kunne gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter og forklare viktigheten av disse, samt si noe om hvor i verden de blir praktisert/respektert. Må du i tillegg kunne: - Vise at du har oversikt over stoffet, kunne se sammenhenger og reflektere over hvordan FN har påvirket historien.

48-51 Kjærlighet og seksualitet. 2-5 Verdens regioner og land/verdensgoegrafi. - Drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer. - Vektlegge familiens rolle i sosialiseringen samt bibelens syn på familie og samliv som en samfunnsbyggende faktor. - Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regioner. 6-7 Befolkningsutvikling Gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering 8-12 (-11) Nord/ Sør konflikten - Forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og - Vite hva kjærlighet er og hva begrepet omfatter. - Vite hva seksualitet er og hva begrepet omfatter. - Vite om holdninger til kjærlighet og seksualitet i ulike kulturer, herunder tvangsekteskap/ Arrangerte ekteskap, seksuelt måtehold, seksuell frihet. - Vite om familiens rolle som en samfunnsbyggende faktor. - Ha oversikt over geografiske hovedtrekk i verden som: -Ressurser og næringsliv. -Bosetting og kommunikasjon. - Klima. - Vite hva en befolkning er. - Kunne forklare befolkningsstruktur i I-land og U-land. - Kunne forklare årsaker til migrasjon nasjonalt og internasjonalt. - Vite hva urbanisering er. - Kunne kartlegge variasjonene i levekår i ulike deler av verden - Kunne forklare begrepene i- - Klassediskusjon. - Helsesøster/medisin studenter besøk. - Opplysningsfilm. - Film: Fucking Amål - kartbruk/atlas. - Digitale verktøy. (Google Earth) - Prosjekt med powerpoint presentasjon. - Statistikk. - Kart, tema - Film- Uralsjøen. - Prosjekt med powerpoint presentasjon. - Film- City og Angels. muntlig quiz. fremføring. gruppeprosessen. gruppe- Prosessen. fremføring. - Drøfte og identifisere utfordringer i et flerkulturelt samfunn som fremmedfiendtlighet og rasisme. - Må kunne drøfte viktigheten av menneskerettigheter, sette det i historisk sammenheng og relatere de til dagsaktuelle saker. Lav måloppnåelse - Kunne peke på ulike former for kjærlighet, kjønnsroller og familieliv i forskjellige kulturer. - Kunne identifisere og forklare ulike måter å organisere kjærlighet, kjønnsroller og familieliv i forskjellige kulturer. - Kunne drøfte forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i lys av kulturelle/samfunnsmessige normer, og hvordan dette fremmer/hemmer ulike typer kjønnsroller, seksualitet og familieliv. - Kan gjengi geografiske hovedtrekk i verden. - Har oversikt over de geografiske hovedtrekkene og kan lokalisere typiske områder innen de ulike hovedtrekkene. - Kan sammenligne og dokumentere de geografiske hovedtrekkene i ulike regioner og land. - Vite hva befolkning og befolkningsvekst er. - Kunne forklare befolkningsstruktur i I- land og U-land. - Kunne peke på årsaker til migrasjon. - Forstå hva urbanisering er. - Kunne drøfte befolkningsutvikling og migrasjon i nyere tid. - kjenner til ulike levekår i ulike deler av verden; vite hva u-land og i-land er

samnlikne og vurdere dei store skilnadane mellom fattige og rike. 12-14 Bærekraftig utvikling - Drøfte premissar for ei bærekraftig utvikling. land, u-land, NIC-land, OPEC og BNP - Kunne forklare årsakene til variasjonene i levekår - Vite hva bærekraftig utvikling er - Vite hvilke tiltak land og organisasjoner har iverksatt for å oppnå bærekraftig utvikling - Kunne drøfte premissene for en bærekraftig utvikling - kan forklare hva NIC-land, OPEC og BNP er; kan forklare årsaker til variasjoner i levekår. - Kan forklare virkningene av varierende levekår; du kan sammenligne og drøfte forskjeller mellom fattige og rike land. - Studere Brundtland-kommisjonenes arbeid - Statistikk - www.miljolaere.no - Klassediskusjoner. - Kunne beskrive begrepet bærekraftig utvikling. - Kunne forklare de miljø/samfunnsmessige konsekvensene ved bruk/ overforbruk av fornybare/ikke fornybare naturressurser/energikilder. - Kunne se sammenhengen mellom bruk/misbruk av naturressurser og potensielle konflikter lokalt og globalt. Drøfte ulike premisser for en bærekraftig utvikling. 15-19 (-15) Norsk og globaløkonomi. 20-25 Repetisjon til muntlig eksamen. - Beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den globale økonomien. - Kunne definere begrepet økonomi - Kunne identifisere hovedtrekk ved norsk økonomi som: oljeproduksjon, skipsfart, råvareeksport, tjenestesektor - Ha kjennskap til de viktigste norske handelspartnerne - Kunne forklare hvordan utviklingen i USA og EU påvirker økonomien i Norge - Gruppearbeid i ulike sektorer - Rollespill/dramatisering for å illustrere markeder - Statistisk Sentralbyrå - CIA world fact book - TV: Migrapolis - Film: Norge I oljealderen, Veier til vår tid, dokumentar: vedr. børskrakket i USA - Powerpoint presentasjoner/prøvemuntlig - Workshop. gruppearbeidet. rollespill/dramatisering. samtaler. prøvemuntlig. - Ha kjennskap til hva økonomi er. - Peke på hovedtrekk ved norsk økonomi, og vite om viktige norske handelspartnere. - Beskrive hvordan internasjonal økonomi henger sammen med norsk økonomi, ved å dra linjer til handelspartnere og utviklingen i USA og EU. Lav måloppnåelse. - Må du kunne gjengi enkle faktaopplysninger fra lærestoffet i perioden. Må du i tillegg kunne. - Peke på årsaker til viktige hendelser og kunne forklare hendelsesforløpet i disse, og si noe om hvilken betydning de har fått i ettertid. Må du i tillegg.

- Vise at du har oversikt over stoffet, kunne se sammenhenger og reflektere over hvordan hendelsene har påvirket vår verden. Veiledning/Vurdering: - Undervisningen er lagt opp etter tema, så eleven får en samlet muntlig vurdering etter endt tema. - Ved behov går lærer inn å veilede undervis i temaarbeidet. - Foreldrene får skriftlig tilbakemelding hver 2. måned. - To ganger i året (oktober og mars) gjennomføres konferansetimer på skolen der eleven og dens foreldre får tilbakemelding fra faglærer om elevens faglige nivå og progresjon. - Til jul og sommer får elevene karakterbok.