Morgendagens omsorg Hurum kommune Helse- og omsorgsplan 2015 2025
Forord «Alle bør være opptatt av framtida. Det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv.» Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Framfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Disse ressursene er ikke nye, men det er først når vi systematisk trekker inn ulike aktører i utforming og produksjon av tjenestene at nye løsninger oppstår. (St.mld. 29 Morgendagens omsorg) 2
Innholdsfortegnelse Forord 1 Innledning 2 Sammendrag 3. Sentrale prioriteringer og satsningsområder. 4. Overordnet styringsdata og statistikk 4.1. Hurums omsorgsideologi og verdidokument 4.2. Kort beskrivelse av dagens helse- og omsorgstjeneste 4.3 Befolkningsstatistikk og tjenestebehov 4..4 Folkehelseprofil 5. Status, utfordringer og morgendagens omsorgstjeneste 5.1 Folkehelse 5.2 Frivillighet 5.3 Brukermedvirkning og pårørendearbeid 5.4 Legetjenesten 5.5 Rehabilitering/hverdagsrehabilitering 5.6 Hjemmetjenester for alle 5.7 Heldøgnsomsorg 5.8 Demensomsorg 5.9 Funksjonshemmede 5.10 Psykisk helse og rus 5.11 Innovasjon og velferdsteknologi 5.12 Strategisk kompetanseplanlegging Kap 6. Konklusjon/sammendrag Vedlegg 1. Resultat fra folkemøte/idèdugnad Vedlegg 2. Verdidokument for helse og omsorgstjenesten (2007) 3
1 Innledning Norge er i flere rapporter og undersøkelser, bl.a. utført av FN og OECD, omtalt som verdens beste land å leve i. Vi scorer høyt på levestandard, gode velferdsordninger, kvalitet i helse og utdanning og høy sysselsetting. Likevel er det viktig å sette nye mål og strategier for fremtiden. Samfunn forandrer seg, nye behov oppstår som krever nye tanker og tiltak. Sentrale styresmakter tar kontinuerlig «pulsen på Norge» og presenterer nye mål, strategier og ønskede veivalg i rapporter (NOU), proposisjoner og Stortingsmeldinger og vedtar evt. nytt lovverk. Gjennom disse signaler og veiledninger gis kommuner mulighet for å bidra til at regjeringens politikk når helt ut til hver enkelt bruker og hver enkelt ansatt. Disse nasjonale føringer danner grunnlag for hovedstrategier i kommunale planer; eksempelvis helse -og omsorgsplan. I Hurums økonomi og handlingsplan for 2015 2018 er følgende hovedmålsetting for helse og omsorgstjenestene vedtatt; Hurum kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, som bidrar til god helse og som forebygger sykdom. Tjenestene skal oppleves trygge, tilgjengelige og likeverdige Gjennom ny helse -og omsorgsplan signaliserer vi en dreining av omsorgsideologi og strategi for morgendagens omsorgstjeneste. Retningen gir oss et mer ressursorientert perspektiv hvor forebygging, folkehelse og egenmestring står i høysetet. Vi vil bidra til å bygge «pasientens» helsetjeneste. 4
2. Sammendrag Regjeringen har gjennom sine planer og meldinger gitt tydelige signaler om ny helse -og omsorgspolitikk hvor reduksjon og utsettelse av befolkningens behov for omsorgstjenester er et av hovedmålene. Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. For Hurum er et av hovedmålene å kunne tilby innbyggerne helsehjelp av god kvalitet. Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, at de involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, at de utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Folkehelse, forebygging/tidlig innsats, frivillighet og ressursorientert omsorg er klare begrep i morgendagens omsorgstjeneste sammen med kvalitets- og kompetanseheving, innovasjon og velferdsteknologi. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid er klare, prioriterte satsningsområder. Likeså er psykisk helse og rus. Disse er solide og gode retningslinjer for kommunen å jobbe med. En av vår tids største helseutfordringer er ensomhet. Tiltross for at vi lever lengre, er friskere og har bedre økonomi er det likevel mange av oss som ikke finner glede i livet. Dette må vi gjøre noe med. Hurum vil i planperioden ha behov for mellom 80 og 100 (ca.) nye omsorgsplasser. Hjemmetjenesten har behov for større lokaler. Kommunens institusjoner er utdaterte og utslitte, mangler viktige hjelpemidler som skinner til takheis og tilfredsstiller bl.a. ikke Husbankens krav om romstørrelse. Tjenestetilbud i Demensomsorgen må bygges ut i samsvar med omsorgstrapp. Med bakgrunn i økonomisk stramhet og faglige utfordringer har Hurum også behov for å tenke annerledes ved bruken av personalressurser. For å kunne høste effekt av BEON prinsippet må kommunen bygge ut de tjenester som mangler i omsorgstrappen; eksempelvis forsterket skjermet enhet for demente og forbyggende team. Det vil også være hensiktsmessig å samle tjenestene i et eller to nye omsorgssentre sentralt i kommunen. I tilknytning til et omsorgssenter vil det være naturlig at det også bygges omsorgsboliger. Å samle tjenestene og personalressursene vil styrke fagligheten og med det gi mer robuste tjenester samtidig som det vil være ressursbesparende gjennom bedre mulighet for og utnyttelse av fleksible turnusløsninger. 5
Dette er også i tråd med regjeringens anbefalinger i ny stortingsmelding for primærhelsetjenesten. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de behov morgendagens brukere har. Moderne og godt utstyrte lokaler er også avgjørende for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø. Økning i antall unge voksne brukere med utviklingshemninger fordrer bygging av et nytt bofelleskap med 6-8 plasser. Innen psykisk helse og rus er boliger mangelvare. Økning i antall brukere og i kompleksitet i samtlige tjenesteområder vil i planperioden gi behov for nye årsverk. i følge statistikk fra SSB/Kostra vil hjemmetjenester og sykehjem alene ha et behov for +/- 20 nye årsverk fra i dag og frem til 2025. Hurum kan med fordel jobbe for å utvikle et tettere samarbeid med pårørende, frivillige lag og foreninger. Innovasjon og velferdsteknologi er nasjonale satsningsområder hvor kunnskapsnivået fortsatt er under oppbygging i kommunene. For Hurums del vil det være viktig å utarbeide en plan for denne satsningen. Ny helse -og omsorgsplan er ment å gi et overordnet bilde av fremtidens omsorgstjeneste i Hurum. Handlingsplan med konkrete forslag til tiltak vil bli lagt fram for politisk behandling høsten 2015. 6
3. Sentrale prioriteringer og satsningsområder. I dette kapittelet omtales kort regjeringen og Stortingets viktigste satsningsområder for kommunale helse -og omsorgstjenester. Folkehelse, frivillighet, brukermedvirkning, pårørendesamarbeid, psykisk helse og rus, kvalitet, innovasjon, moderne lokaler og boformer er sentrale nøkkelord i dagens og fremtidens omsorgstjenester. Omsorgsideologien dreies i en mer ressursorientert retning hvor målet er å skape pasientens helsetjeneste. En fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste er innrettet i tråd med utviklingen i sykdomsforekomst, fag, teknologi og samfunnsutviklingen for øvrig. Primærhelsetjenesten Meld. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet Norges første stortingsmelding om primærhelsetjenesten ble lagt frem 7.mai 2015. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg.» Planen skisserer de største endringsbehovene innenfor organisering, arbeidsdeling, arbeidsformer, kompetanse og ledelse. Viktige tiltak: Stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene. Legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk og finansieringsordninger. Endringer skal utredes først. Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov. Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020. «Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. Fundamentet skal være god kompetanse, godt lederskap og flerfaglig samarbeid. Tjenestene skal drives effektivt og innovativt tilpasset pasienter og brukeres behov, i kombinasjon med å være inspirerende og rekrutteringsattraktive fagmiljøer» 7
Sammen med den nye stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, folkehelsemeldingen og nasjonal helse -og sykehusplan (under utarbeidelse) gir disse dokumentene et mer samlet bilde av sittende regjerings politikk for helse -og omsorgstjenesten. Folkehelse Meld. St. 19 (2014-2015)- Mestring og muligheter. (27.03.15) I meldingen presenterer regjeringen strategier for å styrke folkehelsearbeidet og legge til rette for sunne helsevalg. Regjeringen vil utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter for hver enkelt av oss til å ta ansvar for egen helse. Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling og det skal utvikles en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse. Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers av sektorer for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel. Nasjonale mål for folkehelsemeldingen Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Morgendagens omsorg St.meld. 29 ( 2012-2013) Morgendagens omsorg Planen har fokus på hvordan møte dagens behov og Morgendagens utfordringer. I meldingen legges det vekt på å utforske muligheter og lete etter nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Innovasjon er her et nøkkelord: Innovasjon er å skape nytt. Da handler det om å åpne fremtida og utvide handlingsrommet gjennom å identifisere flere utveier, vise fram alternativer og finne nye spor og løsninger. Meldingen har på denne bakgrunn tre hovedsiktemål: Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. 8
Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Som en del av denne meldingen er arbeidet med Omsorgsplan 2020 igangsatt. Planen vil konsentrere seg om følgende strategier: Morgendagens omsorg et innovasjonsprogram fram mot 2020. Morgendagens omsorgstjenestebrukere se brukere i et ressursorientert perspektiv. Mestring og muligheter. Morgendagens omsorgsfelleskap samarbeid med pårørende og frivillighet Morgendagens omsorgstjeneste med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, rehabilitering, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Morgendagens omsorgsomgivelser med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidens sykehjem Kvalitet og pasientsikkerhet Meld. St. 11 (2014-2015)Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Målet med meldingen er ikke å presentere ny politikk, men å oppsummere status, pågående arbeid og gi Stortinget anledning til å drøfte kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet på en systematisk måte. Meldingen skal ta for seg hele helseog omsorgstjenesten, det vil si den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester. Den skal sørge for politisk bevissthet og oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken. Bedre kvalitet og trygge tjenester skal sikres gjennom å endre og forbedre systemer, ledelse og kultur i tjenestene For regjeringen er det viktig å rette inn kvalitetsarbeidet på følgende tre områder: Å etablere en mer balansert og kvalitetsorientert ledelse etablere systemer som skal bidra til bedre kvalitet å etablere en sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele tjenesten. Alle disse tre grepene skal understøtte arbeidet med å skape en mer pasient- og brukerrettet helsetjeneste. Regjeringen ønsker en helsetjeneste som setter pasienten i sentrum og tilpasser organisering og systemer for å kunne gi rask, trygg og god hjelp når behovet oppstår. Pasienter, brukere og pårørende skal ivaretas bedre. 9
Frivillighet Regjeringen ønsker å skape større rom for frivillig initiativ, bedre vilkårene for frivillige organisasjoner og legge til rette for et godt samspill mellom frivillig sektor og myndighetene. Med dette som utgangspunkt inngikk Helsedirektoratet den 14.april 2015 en intensjonsavtale med Frivillighet Norge hvor målet er å bidra til å styrke frivilligheten som lokal kraft og nærmiljøbygger og styrke lokalt folkehelsearbeid i kommunene. I avtalen er partene enige om at: Frivillighet Norge skal stimulere til økt frivillig innsats til beste for den enkelte og samfunnet, og bidra til å videreutvikle bredden i det frivillige arbeidet i Norge Helsedirektoratet skal bidra til å øke samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid Regjeringen vil høsten 2015 legge frem en handlingsplan tilknyttet Nasjonal forskningsog innovasjonsstrategi for helse og omsorg «HelseOmsorg21». Et av 10 prioriterte satsningsområder der er brukermedvirkning. Brukermedvirkning har siden 2001 vært nedfelt i lovverket (Pasient- og brukerrettighetslovens 3-1), og skal utøves på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten. På individnivå betyr brukermedvirkning at den enkelte som benytter seg av et tjenestetilbud, får innflytelse når det gjelder dette tilbudet. På tjenestenivå innebærer brukermedvirkning at brukerne og/eller deres Representanter (eks. pårørende) inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet, og er aktivt deltakende ved endring av behandlingstilbud og tjenester. På systemnivå (styringsnivå) innebærer brukermedvirkning at brukernes representanter, vanligvis gjennom faste utvalg, involveres i prosesser for politiske og administrative beslutninger fattes. Brukerne er i for liten grad representert i utformingen av helsetjenesten og i prosessene rundt forskning, utdanning og innovasjon. 10
God kvalitet på tjenesten forutsetter at brukernes erfaringer og synspunkter blir hørt og får påvirke tjenestene. I Stortingsmelding nr. 29 2013 blir det slått fast at det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og brukerne og deres pårørende. Arbeidet innebærer blant annet å utvikle rutiner og retningslinjer for samarbeid med og ivaretakelse av pårørende. Pårørende ønsker ofte veiledning og hjelp for selv å kunne hjelpe. Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. Samhandlingsreformen er benevnt som den største helsereformen i moderne tid. Reformen ble innført 01.01.12 og er en retningsreform som i hovedsak handler om bærekraft og kvalitet. Den er begynnelsen på en langsiktig omstilling hvor «Nasjonal helse- og omsorgsplan» legger føringer for reformen. For å nå målene er det vedtatt et sett med virkemidler; juridiske, økonomiske, faglige og organisatoriske. I tillegg stiller de nye lovene krav om folkehelseplanlegging i forhold til lokale utfordringer, koordinerte tjenester og plikt til medvirkning og tilrettelegging for forskning på området. Hvordan kan kommunen bistå pasienten Før istedenfor - etter sykehusopphold? Stortingsmeldingen peker på fem hovedgrep: klarere pasientrolle: pasientens behov for helhetlige tjenester skal legges til grunn for samarbeidet mellom tjenester og nivå. ny framtidig kommunerolle: Kommunene skal i større grad ha fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. etablere økonomiske insentiver som understøtter den ønskede oppgaveløsning og som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at de i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse, noe som innebærer en oppgaveforskyvning fra sykehus til kommune (forutsatt like høy kvalitet på tjenestene) tilrettelegge for tydeligere prioriteringer; herunder innenfor IKT og kompetanse. IKT (Informasjonsteknologi) i helse -og omsorgstjenestene Meld. St. 9 (2012 2013) Én innbygger én journal Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning 11
For å nå målene vil regjeringen satse på: Utrede én journal Nye digitale tjenester for pasienter og brukere «Min helse» på nett Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Fullføre igangsatte tiltak Meld. St. 30 (2011 2012) Se meg! alkohol narkotika doping Regjeringen vil ha en forsterket innsats på rusfeltet. Ny opptrappingsplan som skal styrke forebyggingen og bedre kapasiteten og kvaliteten i tilbudet er under utarbeidelse. Demensplan 2020 Regjeringen ønsker å bedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende og har med bakgrunn i det startet arbeidet med Demensplan 2020. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Gjeldende nasjonale mål og føringer vil danne grunnlag for utarbeidelse av Hurum kommunes helse- og omsorgsplan for perioden 2015 2025. 12
4. Overordnet statistikk og styringsdata Hvorfor har vi en helse - og omsorgsplan? Hovedformål er å sikre at ønskede og nye mål, vedtatte prinsipper og innsatsområder innen helse og omsorg er i tråd med nye statlige målsettinger og styringssignaler, ny kommuneplan, endrede avtaler i forbindelse med Samhandlingsreformen samt andre politiske vedtak. Som nevnt i innledningen initierer regjeringen i sine planer retning og strategier for landets fremtidige omsorgstjenestetilbud og gir gjennom dette sterke signal til kommunene om ønsket politikk. Disse strategiene vil også være førende ved utarbeidelse av ny kommunal helse -og omsorgsplan. Samtidig er tjenestebehovet også i stadig endring, noe som stiller krav om tilpassing Helse- og omsorgsplanen inngår som en delplan i kommuneplanen, og følger samme tidsperiode. Planen rulleres årlig gjennom budsjettbehandlingen i kommunestyret og innarbeides i økonomi- og handlingsprogrammet. Arbeidet bygger på Hurum kommunes vedtatte helse- og omsorgsideologi. (2007) Gjeldende helse- og omsorgsplan løper til og med år 2015. På bakgrunn av de forventede endringer vi vil møte innen tjenesteområdet, anser rådmannen det som hensiktsmessig at man ser kommunens omsorgstjenester i et langsiktig perspektiv, der prioriteringer blir gjort samlet. Av den grunn settes planperioden til 10 år. Planarbeidet skal være sluttført i løpet av mai 2015. For arbeidet med ny plan ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av: Grete S. Floberg Virksomhetsleder Demens Beate Solberg Sykepleier Klokkarstua Helsetun Marina Andreassen Sykepleier/fagleder Hjemmetjenesten Karen Sannes Prosjektleder hverdagsrehabilitering Silje Aas Fagleder/vernepleier Funksjonshemmede Kjersti Werge Olsen Folkehelsekoordinator Kirsten Willett Jansen Fagleder psykisk helse og rus Inger Marie Nilsen Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne leder Alf Litangen Eldrerådet - medlem Grethe Reinhardtsen Rådgiver helse, omsorg og velferd I tillegg har virksomhetsleder i BUV, Nina T. Riis deltatt som vara for Kjersti som gikk ut i permisjon ved årsskiftet. 13
Gruppen startet sitt arbeid med planlegging og gjennomføring av åpent dialogmøte med Hurums innbyggere og har videre hatt 8 fellesmøter samt møter i hver virksomhet. Det vil legges vekt på at planen skal tilstrebes å være kort, konsis, forståelig og lettlest. Den vil som nevnt innledningsvis vise sammenheng; «Den røde tråden» mellom statlige helse- og omsorgsføringer og satsningsområder i Hurum. I planen presenteres helse og omsorgs tjenesteområder og tilbud. Gjennomgående tema for hver presentasjon er status og tall, eksisterende og fremtidige utfordringer samt mål, strategier og tiltak for fremtiden. Planen er også avgrenset til i hovedsak å gjelde helse- og omsorgstjenester til den voksne del av befolkningen. Da velferdsområdet presenteres i egen plan er ikke omsorgsoppgaver (i henhold til helse -og omsorgsloven) hos NAV tatt med i denne planen. Dette kan her gi et noe fragmentert bilde av tjenestetilbudet til blant annet mennesker med alvorlig rusproblematikk.. 14
4.1. Hurums omsorgsideologi og verdidokument Kommunestyret i Hurum vedtok i 2008 et verdidokument for utgangspunkt i ønsket omsorgsideologi for perioden 2009 2015 (vedlegg 2) Verdiene er ment å være en rettesnor for de veivalg som må gjøres for utformingen av Hurum kommunes tjenester innenfor områdene helse, omsorg, rehabilitering og habilitering og danner grunnlaget for rammen i utarbeidelse av ny plan. Nytt verdidokument vil utarbeides i tråd med strategiske føringer i ny vedtatt helse -og omsorgsplan for 2015 2025. 4.2. Kort beskrivelse av dagens helse- og omsorgstjeneste Tjenesteproduksjonen i helse- og omsorgstjenesten er stor og det er betydelige variasjoner i brukerbehov. Tjenester som ytes er i hovedsak aktivitetstilbud, støttekontakt, trygghetsalarm, rehabilitering/habilitering inkl. hjelpemidler, hjemmesykepleie, psykisk helse- og rusarbeid, praktisk bistand/miljøarbeid, samt korttids-, avlastnings- og langtidsopphold i institusjon. Brukerne finnes i alle aldersgrupper men hovedvekten i aldersgruppen 60 +. Kommunen har en forvaltningsenhet (brukerkontor) som tar imot og vurderer søknader om tjenester. Det er i tilknytning til dette satt ned et tildelingsteam bestående av 4-5 virksomhetsledere som er delegert vedtaksmyndighet Kommunen er i 2015 i gang med et prosjekt hvor disse funksjonene skal ses på opp mot bestiller/utfører funksjon og organisering. I henhold til lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene har kommunen plikt til å yte nødvendige tjenester til innbyggerne. Dette innebærer at kommunestyret er tillagt myndigheten til å sørge for at oppgavene blir utført. Det politiske og administrative delegasjonsreglementet regulerer avgjørelsesmyndighet i henhold til aktuelt lovverk, og virksomhetsledere er tillagt avgjørelsesmyndigheten innen lovens virkeområde. Brukerkontoret i Hurum er etablert for å sikre en rettferdig og lik vurdering av innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester. Hovedtyngden av saksbehandlingen skjer her. Alle søknader blir vurdert individuelt. Et tett samarbeid mellom søker og Brukerkontoret er viktig for å finne frem til riktig tjenestetilbud. Brukerkontorets fagpersonell samarbeider med de som utfører tjenestene. Hvis behovet endres, vil tjenestetilbudet bli korrigert ift dette. Vedtaksmyndighet er delegert til virksomhetsledere. Vedtak fattes etter at saksutredning er drøftet i tverrfaglig team (Tiltaksteamet). Brukerkontor og tiltaksteam i nåværende form er under utredning. Forslag til ny modell vil foreligge sommeren 2015 15
BEON- prinsippet og omsorgstrappen I Hurum kommune er BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) politisk forankret som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. (tidligere LEON) Dette betyr at man skal kunne tilby «skreddersydde» og «sømløse» tjenestetilbud, og at brukerne skal oppleve trygghet for å få nødvendig hjelp og bistand der de oppholder seg. Ved å ha ulike nivå av tjenestetilbud, blir tjenestene tildelt ut fra det hjelpebehovet den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at de strekker seg fra lite hjelpebehov til et stort hjelpebehov. Det at tjenester blir gitt på det best effektive omsorgsnivået betyr også at man har fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen som gis er en form for hjelp til selvhjelp. Omsorgstrapp Organisasjonskart 16
Kommunalsjef helse, omsorg og velferd Rådgiver helse, omsorg og velferd Tjenester til funksjons - hemmede Brukerkontoret Friskliv, rus og psykisk helse NAV Heldøgnsomsor g Hjemmetjeneste r og rehabilitering 4.3 Befolkningsstatistikk og tjenestebehov Per 1. januar 2014 var det registrert 9330 innbyggere i Hurum kommune. I figuren under ser man prosentvis aldersfordeling. Ser man på gruppen 67 år og eldre så utgjør dette 16 % av den totale befolkningen i Hurum kommune per 1. januar 2014. Kilde: SSB: Folkemengde 1. januar 2014 Befolkningsprognose utviklingen frem mot 2030 Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSBs prognose for middels nasjonal vekst (MMMM). Tabellen på neste side viser prognostisert utvikling i befolkningens 17
alderssammensetning og total folkemengde. SSB tar ikke hensyn til lokale forhold som kan påvirke befolkningsutviklingen. Det presiseres derfor at det er stor usikkerhet forbundet med å benytte SSBs framskrivningstall som beslutningsgrunnlag i kommunene. Pr. dags dato har vi ikke informasjonsgrunnlag for å endre SSB sine prognoser med utgangspunkt i lokale forhold. SSBs framskrivningstall indikerer at befolkningen i Hurum kommune vil øke med 812 personer i perioden. Prognosen for perioden viser en økning i aldersgruppen eldre (67 år og over) på hele 60 prosent (842 personer). Aldersgruppen 20-66 år ventes en økning på 3 prosent (183 personer), mens aldersgruppen barn og unge ventes å ha en nedgang på 9 prosent (-213 personer). 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 Endring 2030 2014 til 2030 0-5 år 574 569 558 544 546 539 546 552 558 604 621 11,29 % 6-15 år 1196 1152 1139 1117 1076 1067 1037 1020 998 977 1023-10,18 % 16-19 år 496 527 528 517 526 499 504 483 464 416 391-25,95 % 20-66 år 5619 5616 5598 5623 5632 5675 5697 5738 5775 5816 5799 3,59 % 67-79 år 906 980 1064 1148 1227 1288 1336 1370 1407 1506 1398 31,39 % 80-89 år 314 316 325 317 327 322 332 345 352 470 725 123,08 % 90 år eller eldre 80 75 79 85 81 82 75 72 70 83 90 13,92 % Figur 1 Befolkningsframskriving 2012-2030 Hurum kommune Middel nasjonalvekst (alternativ MMMM) ELDRE BRUKERE: Behovet for omsorgstjenester øker stort sett i takt med alderen. Ser vi litt nærmere på aldersgruppene så vil hovedtyngden av veksten komme i aldersgruppen 67-79 år, mens veksten i antallet personer over 80 år først vil komme fra 2025. Gruppen 80-89 år vil kunne se ut til å doble seg fra 2020 til 2030. Basert på nasjonale erfaringstall regnes det med at om lag ¼ av befolkningen over 80 år vil ha behov for heldøgns pleie. Det også denne gruppen som har flest innleggelser på sykehuset. Tiltak rettet mot denne gruppen vil derfor være viktig. Dette kommer vi tilbake til senere i oppgaven. Antall 90 + ser ut til å ville holde seg jevnt. 18
Kilde: SSB Befolkningsframskriving 2012-2030 Hurum kommune 67 år og eldre De demografiske endringene de neste tiårene vil trekke i retning av en større etterspørsel etter omsorgstjenester. Mange kommuner i Norge vil i årene som kommer få en sterk vekst i eldrebefolkningen. Med slike endringer i befolkningssammensetningen er det nærliggende å tenke at endringene på sikt vil gi utslag i sammensetningen av tjenestetilbudet. Dette bør gi føringer for hvilke tjenester kommunen bør satse på i årene fremover. Veksten i antall eldre vil kreve en betydelig utbygging av tjenestetilbudet. Ser man på veksten i absolutte tall får man et inntrykk av hvor stor vekst i tjenester man behøver for å opprettholde dagens tjenestenivå. Det presiseres at tallene må leses som indikasjoner. YNGRE BRUKERE: I løpet av de siste ti årene er antall brukere under 67 år i omsorgstjenesten nærmest fordoblet. De nye brukerne har andre behov, slik som utviklingshemming, psykiske og sosiale problem og langvarig sykdom og funksjonshemming. Man regner i dag med at mer enn 1/3 av ressursene går til brukere under 67 år. Utviklingen kan knyttes til tre forhold: endrede behov, endret etterspørsel og endrede tilbud. Viktigste årsak er at kommunene er gitt nye oppgaver gjennom statlige helse- og sosialpolitiske reformer, jf. kapittel 4. Videre har økt kjennskap i befolkningen og i andre deler av hjelpeapparatet til hva omsorgstjenesten kan og skal yte hatt betydning. I tillegg kan terskelen for å be om hjelp ha blitt lavere. Utviklingen følger også av en generell vekst i de aktuelle aldersgruppene og dermed også i antall personer med behov for omsorgstjenester. Demografien er ikke den eneste drivkraften bak behovet og etterspørselen etter tjenester. Neste generasjon brukere vil muligens ha andre behov enn dagens brukere, men også andre ressurser til å møte disse. Ulike samfunnsforhold påvirker også i stor grad helsetilstand og funksjonsevne. (Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20052006/stmeldnr-25-2005-2006-/6.html?id=200946) 19
Når det gjelder motakere av institusjons eller hjemmetjenester i alderen 0-66 år forventes en liten nedgang i antallet frem mot 2040. I aldersgruppen 67-79 år forventes det en økning på 30 mottakere fra 2012 til 2020. Fra 2020 til 2040 økes antall mottakere med ytterligere 21 stk. 20
Ser vi på framskrevet behov for årsverk i institusjon og hjemmetjenesten så øker dette med 17 årsverk fra 2012 til 2020. Ser vi frem mot 2040 så vil behovet øke til 310 årsverk, en økning på 136 årsverk sammenlignet med 2012. 21
4.4 Folkehelseprofil 2015 Folkehelseinstituttet har siden 2012 presentert folkehelseprofiler for samtlige fylker og kommuner i landet. Dette først og fremst som en hjelp til kommunene med å identifisere helseutfordringer og videre legge grunnlag for satsninger. For Hurums del ser vi etter 4 år en ganske klar profil. Vi scorer høyere enn landet som helhet på forekomst av type 2 Diabetes, muskel -og skjelettlidelser, hjerte- og kar lidelser og psykiske lidelser. (legemiddelbrukere). Nøkkeltallene varierer noe fra år til år og gir oss således mer en oversikt over trender. Positivt er det at tall på kvinner som røyker (ved svangerskaps start) ser ut til å være synkende. Nytt i 2015 er statistikk for psykiske symptom for aldersgruppen 15-19 år. Disse nøkkeltallene ser ut til å ligge høyere i Hurum enn i landet som helhet. 22
5. Status, utfordringer og morgendagens omsorgstjeneste. De sentrale spørsmål i planarbeidet blir hvordan Hurums innbyggere skal sikres omsorgstjenester av god kvalitet med tilstrekkelig kapasitet, innenfor knappe økonomiske rammer, hvordan vi møter økende forventninger til kommunens helse -og omsorgstjenester og sist, og kanskje viktigst, hvordan vi gjennom holdningsendring dreier over til et mer ressursorientert perspektiv på omsorgstjenester. 5.1. Folkehelse Folkehelsearbeid blir i folkehelseloven definert som samfunnets innsats for å påvirke de faktorer som fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom/skade eller lidelse og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelseloven inneholder fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; Utjevne sosiale helseforskjeller, Helse i alt vi gjør, Bærekraftig utvikling, Føre var- prinsippet og medvirkning. Helsehensyn skal integreres i alle sektorer i kommunen. En bred samfunnsmessig tilnærming innebærer at det tas hensyn til påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer i tråd med prinsippet om «helse i alt vi gjør». Folkehelsearbeidet må sees i langsiktig perspektiv og det er vesentlig å sette i gang tiltak som vil ha en positiv effekt for folkehelsen langt frem i tid jfr. bærekraftprinsippet i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven 6 legger til grunn at folkehelseoversikten skal inngå som grunnlag for arbeid med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 10-1. Når folkehelseutfordringene er identifisert, skal man vurdere hvilke konsekvenser dette har for folkehelsen og årsaksforholdene rundt utfordringene. Videre slår loven fast at kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor. Det skal også settes inn nødvendige, effektive tiltak basert på kjente nasjonale normer og standarder. 23
Status og fakta Den nye folkehelseloven fra 01.01.2012 stiller krav om at kommunen må ha oversikt over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Kommunen laget en folkehelseoversikt i 2013. Følgende kilder ble brukt for å gi informasjon om disse forholdene: Kommunehelsas statistikkbank og folkehelseinstituttets folkehelseprofiler»på rett vei mot store utfordringer», en analyse av barnevernsarbeidet i Hurum, gjennomført av Oxford Research sommer og høst 2012 Ungdata-undersøkelsen i Hurum 2012, utarbeidet av ruskompetansensentrene i Norge og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring(nova) Brukerplan undersøkelsen, i regi av kompetansesenter rus- region sør, gir et bilde av rusmisbruket i kommunen. Den gir et godt datagrunnlag for å kunne prioritere og evaluere arbeid rettet mot spesifikke målgrupper. Utfordringer og utviklingstrekk Kort oppsummert er de største folkehelseutfordringene i Hurum kommune følgende: lavt utdanningsnivå høy andel unge 15-29 år med psykiske symptomer eller lidelser høy andel sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år høy andel personer med samtidig rus og psykisk helse utfordringer høy andel personer med muskel- og skjelett plager. høy andel personer med type 2 Diabetes Ungdata-undersøkelsen fra 2012 tyder på at oppvekstmiljøet i Hurum er godt. Informasjon om rusvaner i Hurum gir grunn til bekymring; hele 18% av ungdommene på 10. trinn oppgir at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. 30% av elevene oppgir at mor drikker alkohol en eller flere ganger i uka, for far gjelder dette 36%. Ungdataundersøkelsen skal gjennomføres på nytt i april 2015. Det vil kunne gi et godt sammenligningsgrunnlag. I «På rett vei mot store utfordringer» 2012 påpekes det at et høyt behov for barnevernstjenester i kommunen kan knyttes til levekårsproblemer, hvor en faktor kan være at mange av foreldrene har et lavt utdanningsnivå, og at mange av barna kopierer sine foreldres tilnærming til skole og etterhvert arbeidsliv. Det påpekes også at kommunen trekker til seg familier med sosiale problemer på jakt etter rimelig bosted, noe man lett finner i Hurum. Hurum kommune har en lav andel innvandrere. Men det er betydelig vekst i denne befolkningsgruppen, og det er empirisk grunnlag for å forvente at denne gruppen vil ha økt behov for barnevernstjenester og sosiale tjenester. 24
I følge «Sammen om mestring» øker risiko for utvikling av psykiske plager, rusmiddelmisbruk og avhengighet med kort utdannelse og lav inntekt. (Helsedirektoratet 2014). Brukerplan undersøkelsen i 2013 og 2014 viste at kommunen har en alvorlig russituasjon med et høyt antall personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. I 2014 var det 147 med samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk. Det var imidlertid en svak dreining mot færre på blodrødt og flere mot røde og orange skår i Brukerplan undersøkelsen fra 2013 til 2014. Strategier, mål og tiltak Strategier i økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Tjenestene i virksomheten har et folkehelse- og mestringsperspektiv med fokus på hele mennesket. Vi skal videreføre en kursendring i retning av helsefremmende og forebyggende innsats. I «Rapport fra arbeidsgruppe forebyggende helse og psykisk helse/rus» av 10.01.2012 har arbeidsgruppen kartlagt og vurdert egne kommunale utviklingsmuligheter og utfordringer med den hensikt å oppnå målene i samhandlingsreformen. Sentralt i arbeidet for å bedre folkehelsa er visjonen «Hele Hurum kommunes befolkning i mer fysisk aktivitet», og det fremmes konkrete tiltak for å oppnå dette. Det å øke befolkningens fysiske aktivitet er kanskje et at de viktigste virkemidler for å bedre folkehelsen. Dette er imidlertid ikke et område hvor Hurum har vesentlig forskjellige utfordringer enn andre kommuner. God forankring av folkehelsearbeidet på tvers av samfunnssektorer, med et overordnet blikk på hva som påvirker helsen i befolkningen. Styrke fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og møteplasser. «Hele Hurum kommunes befolkning i mer fysisk aktivitet» (vil gi færre muskelog skjelett plager, færre hjerte-kar sykdommer og færre med diabetes 2) Psykisk helse og livskvalitet er integrert i folkehelsearbeidet, med vekt på mestringsbetingelser på livets ulike arenaer. Bedret skår i Brukerplanundersøkelsen ifht psykisk helse og rus utfordringer Færre unge i alderen med psykiske symptomer og lidelser. Utjevning av sosiale forskjeller, færre unge sosialhjelpsmottakere og økt utdanningsnivå 25
5.2. Frivillighet «Frivilligheten er en avgjørende kraft i samfunnet. Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, bidrar til å bygge felleskap og redusere ensomhet. Frivilligheten skaper glede, trivsel, tilhørighet og fremmer helse og demokrati. Mennesker som er aktive i frivillige organisasjoner har bedre helse og er mer tilfredse med livet. Frivillige organisasjoner stimulerer barn og unge til engasjement og medansvar og er en arena for medbestemmelse og demokrati. De er også en ressurs for å inkludere ulike grupper i aktiviteter som gir sosial kontakt og nettverk, og de kan nå mennesker som det offentlige ikke når». Med disse utsagn ønsker regjeringen å skape større rom for frivillig initiativ, bedre vilkårene for frivillige organisasjoner og legge til rette for et godt samspill mellom frivillig sektor og myndighetene. Status og fakta Hurum frivillighetssentral. I Hurum har det frivillige arbeid og kontakten mellom kommunens virksomheter og frivillige lag og organisasjoner hittil blitt koordinert via Hurum frivillighetssentral. I nye vedtekter vedtatt av kommunestyret 24.03.15 står det beskrevet at: «Hurum frivilligsentral skal koordinere og videreutvikle frivillig innsats i lokalsamfunnet i Hurum Kommune. Den skal være et kontaktpunkt og bindeledd mellom de som ønsker å yte en ubetalt innsats i lokalsamfunnet og de som ønsker å motta slik innsats. Hurum frivilligsentral skal arbeide for et nærmere samarbeid med og mellom enkeltpersoner, frivillige organisasjoner og kommunen» Utfordringer og utviklingstrekk Utvikling av «frivillighet» er et av regjeringens hovedsatsningsområder. Hurum kommune vil vi ha en vei å gå for å hente ut en optimal effekt av tjenesten slik den er organisert i dag. Dette vil være et område som kommunen bør styrke bemanningsmessig for en mulighet til å videreutvikle det flotte frivillige arbeidet som gjøres i dag men også for å samordne de forskjellige frivillige lag og foreninger. Viktige faktorer for å nå de nasjonale mål og strategier om godt samspill mellom frivillige og kommunen. Strategier, mål og tiltak Styrke organisering og tilrettelegging for frivillig innsats 26
5.3 Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid Brukermedvirkning har siden 2001 vært nedfelt i lovverket (Pasient- og brukerrettighetslovens 3-1), og skal skje på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. I Stortingsmelding nr. 29 2013 blir det likevel slått fast at det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og brukerne og deres pårørende. Regjeringen legger høsten 2015 frem en handlingsplan tilknyttet Nasjonal forskningsog innovasjonsstrategi for helse og omsorg «HelseOmsorg21». Et av 10 prioriterte satsningsområder der er brukermedvirkning. Demensplan 2020 legges også frem i løpet av 2015 med hovedfokus på blant annet samarbeid med pårørende. Status og fakta I Hurum er brukermedvirkning nedfelt i vedtatt verdidokument fra 2007 gjennom strategien; «Brukerorientering og brukermedvirkning skal prege utformingen av tjenestetilbudet» Virksomhetene legger også til rette for bruker- og pårørendemøter der hvor det er ønskelig, hensiktsmessig og nødvendig. Samarbeidsavtaler utarbeides. Utfordringer og utviklingstrekk Brukere og pårørende har et høyt kunnskapsnivå, både i forhold til egen sykdom, til lovverk og hvordan finne informasjon eks. via sosiale medier og ønsker stort sett mulighet for økt deltakelse i samhandling. Strategier, mål og tiltak Fokus på videreutvikling av brukermedvirkning og pårørendesamarbeid Brukere og pårørende opplever å bli sett på som en ressurs i eget/pårørendes liv. 27
5.4. Legetjenesten Status og fakta Legetjenester i institusjon / sykehjem er regulert i lover og forskrifter. I henhold til sykehjemsforskriften ( 3.2) skal legen ha ansvaret for den medisinske behandlingen av pasientene/beboerne.. Det medisinsk-faglige ansvaret vil omfatte løpende diagnostikk og behandling av innlagte pasienter til akuttbehandling, observasjon, etterbehandling, terminal pleie, rehabilitering mm., samt å ajourføre institusjonens journalsystem og foreta årlige pasientundersøkelser av langtidspasienter (journalforskriftens 7). I tillegg vil sykehjemslegen ha et særskilt ansvar for å følge opp utredning av demente ( 4-7). Tilsynslegefunksjonen på Klokkarstua Helsetun og Rehabiliteringsavdelingen er tillagt kommunens fastleger på bakgrunn av inngåtte avtaler. Kommunen selv avgjør antall timer «legetid» i institusjon/ sykehjem. Tilsynslegefunksjon i boliger med heldøgns omsorg er regulert i lov om helsetjenester i kommunen, og det arbeides kontinuerlig for å sikre gode ordninger. Rundskriv I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem I St. meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer: og i St. prp. nr. 1 (2006-2007) viser regjeringen til flere tiltak for å styrke det allmennmedisinske tilbudet til beboere i sykehjem. En styrking av legetjenestene er nødvendig av flere årsaker. For det første har sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Videre stiller kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsog rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling større krav til medisinskfaglig kompetanse i sykehjem. En nasjonal kartlegging av legetjenester i sykehjem i 2005 utført av, Sosial- og helsedirektoratet, viser at mange kommuner har en legedekning som ikke innfrir de kravene som stilles til god kvalitet. Utfordringer og utviklingstrekk Stor økning i antall brukere og mer komplekse og sammensatte diagnoser vil gi behov for flere legetimer i institusjon og boliger. Strategier og mål Styrke tverrfaglig samarbeid rundt bruker/pasient Tilfredsstillende legedekning i henhold til nasjonal standard 28
5.5. Rehabilitering og hverdagsrehabilitering Ordet rehabilitering er satt sammen av de latinske ordene re-som betyr igjen, om, tilbake, på ny og habil- som betyr dyktig, kvalifisert og kompetent. Av dette kan en forstå at en person igjen skal bli i stand til å duge eller bli kompetent. Definisjon «Rehabilitering»: (offisiell definisjon) «Rehabilitering og habilitering er tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.» (forskrift om habilitering og rehabilitering,individuell plan og koordinator) Rehabilitering dreier seg om å hjelpe personen til å gjøre en innsats selv for økt funksjonsevne, redusert risiko og et bedre liv. Hjelpeapparatet sin oppgave er i tillegg til behandling, å "veilede, motivere og strukturere". Rehabilitering dreier seg derfor like mye om pedagogikk som medisin, like mye om psykologi som fysiologi og like mye om samarbeid som spesialkompetanse. Rehabilitering er hjemlet i lov om helsetjenester i kommunen og i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Status og fakta Hurum har som en av få kommuner i Norge klart å beholde og drifte egen rehabiliteringsavdeling med 5-9 plasser og har kombinert med satsing på hjemmebaserte tjenester kontinuerlig jobbet fremtidsrettet og forut sin tid. Dette ses spesielt klart etter at regjeringen har gitt noen signal om hvordan ønsket primærhelsetjeneste skal se ut i fremtiden. (ny primærhelsetjenestemelding kommer i 2015). Nøkkelord vil her være forebygging, tidlig innsats og rehabilitering/ habilitering/hverdagsrehabilitering. Utfordringer og utviklingstrekk Med et stadig økende antall eldre, spesielt demente, og raske utskrivninger fra sykehus kombinert med få sykehjemsplasser og mangel på egnede omsorgsboliger kommer ofte rehabiliteringsavdelingen i en «skvis». Kommunen er etter lov pålagt å gi tjenester etter behov og det har de siste årene periodevis vært behov for økt antall plasser med heldøgnsomsorg. Dette har medført at rehabiliteringsplasser midlertidig er blitt omgjort til i hovedsak korttidsplasser i påvente av ledig sykehjemsplass eller bolig. 29
Strategier og mål Forskning og erfaring viser at satsing på forebygging og rehabilitering kan utsette eller redusere omfattende behov for hjelpetjenester fra kommunen og er derfor en gunstig ressursbruk. Forebyggende aktiviteter er de tjenester som befinner seg på det laveste trinnet i omsorgstrappen. Det er av den grunn viktig og riktig å videreføre og utvikle rehabiliteringstilbudet i kommunen. Mål: Avdeling for rehabilitering skal tilrettelegge for å gjenopprette, vedlikeholde funksjoner og bidra til egenmestring slik at brukerne kan fungere bedre og lengre hjemme. Hverdagsrehabilitering Det grunnleggende menneskesynet bak hverdagsrehabilitering er at mennesker ønsker å være mest mulig selvhjulpne og mestre sin hverdag i størst mulig grad selv. Brukernes egne ønsker, ressurser og hjemmemiljø er utgangspunkt for utøvelse av hverdagsrehabilitering. Definisjon «Tverrfaglig innsats som er avgrenset i tid og som tar utgangspunkt i brukerens egne ressurser for å styrke funksjons- og mestringsevnen, er således sentrale elementer i rehabilitering. Målet er at den enkelte skal nå eller opprettholde «sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle og sosiale funksjonsnivå» (St.meld.nr. 21 (1998-1999)). Status og fakta Hverdagsrehabilitering i Hurum kommune har vært kjørt som et prosjekt med støtte fra Helsedirektoratet i 2014 og 2015. Det er vedtatt etablert i hjemmetjenesten som en permanent tjeneste fra 1.9.2015. Tjenesten er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling etter som aktivitetsfunksjonen bedres. Brukeren setter selv mål for treningen, og dette er viktig for å sikre motivasjonen. I stedet for å sette inn passiviserende tiltak etter funksjonssvikt, settes det inn ressurser i starten med mål å bryte en ond sirkel og hindre eller redusere behovet for kompenserende hjelp. Hverdagsrehabilitering innebærer et fokus-skifte: Fra institusjon til bolig og nærmiljø Fra pleie og omsorg til rehabilitering i forhold til dagliglivets gjøremål 30
Fra passivisering til aktivisering Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Fra diagnose og hjelpebehov til mestring og ressurser Fra særfaglig til tverrfaglig Utfordringer og utviklingstrekk Statistisk sett vil rundt 1/3 av hjemmetjenestens brukere kunne dra stor nytte av hverdagsrehabilitering og erfaringsmessig bør denne tjenesten settes inn raskt f.eks. etter et funksjonsfall som utløser søknad om tjenester. I pleie- og omsorgstjenestene står tradisjonelt hjelperrollen i forgrunnen. Innføring av hverdagsrehabilitering krever derfor en systematisk holdnings- og kulturendring. For mange medarbeidere vil denne omleggingen kreve mye informasjon, motivasjon og oppfølging. Brukerne har ofte vært vant til å være passive mottakere og kan oppleve endringen som negativ. De kan oppleve at de blir fratatt et gode. Det samme kan gjelde brukernes pårørende. Kritiske faktorer for å lykkes med hverdagsrehabilitering Forankring i politisk og administrativ ledelse Ressurser til intensiv innsats i en periode Holdnings- og kulturendring Kompetanse Forpliktende, tverrfaglig samarbeid Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende Tydelige målgrupper Målrettet innsats og dokumentasjon av resultater Strategier og mål Forebyggende tiltak vektlegges det satses på tidlig innsats fremfor sen innsats Innføring av hverdagsrehabilitering har flere mål: Brukerrettet: Hverdagsrehabilitering skal bidra til at personer klarer å utføre aktiviteter som er viktige for dem selv, i stedet for å være passive hjelpemottakere. 31
Kommunaløkonomisk: Økt mestringsevne skal innebære at kommunen får redusert ressursbruk ved en reduksjon i behovet for hjemmetjenester og en utsettelse av tidspunktet for heldøgns pleie og omsorg (f.eks. utsatt sykehjemsinnleggelse). Medarbeiderne: Medarbeiderne i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal oppleve det som tilfredsstillende og motiverende at deres innsats fører til at brukerne mestrer hverdagslivets aktiviteter. For Hurum kommune, som har svært få institusjonsplasser og en sterkt presset hjemmetjeneste, er det mye å hente på å bygge opp brukerens egne ressurser til å klare mer selv. Det gir en positiv effekt ikke minst for brukeren og pårørende, men også for tjenesten. I tillegg får man en synergi-effekt hos personalet som får økt kompetanse og en «det nytter»-opplevelse i arbeidsdagen 32
5.6 Hjemmetjenester for alle Status og fakta Med bakgrunn i kommunens omsorgsideologi har Hurum de siste 20 år bygget opp en godt fungerende hjemmetjenestebasert omsorgstjeneste. Hjemmetjenesten ble i 2014 samlet til 1 virksomhet- en endring som blant annet har gitt bedre ressursutnyttelse. I dag består tjenesten av 46 årsverk fordelt på 85 personer og fordelt på hjemmesykepleie som yter helsehjelp, hjemmehjelp som i hovedsak yter rengjøringshjelp samt ledelse og administrasjon. Hjemmetjenesten betjener også trygghetsalarmoppkall i kommunen. Tjenesten har et etablert samarbeid med relevante interne og eksterne aktører og har blant annet opprettet samarbeid med Kommunehelsesamarbeidet og Vestre Viken rundt alvorlig syke og døende og «Alert»/ Vurderingskompetanse en etterutdanning av sykepleie. Virksomheten har også under planlegging opprettelse av flere tverrfaglige team blant annet innen hverdagsrehabilitering, demens og rus/psykisk helse. Tjenesten har høy fagdekning mest sannsynlig med bakgrunn i arbeidstidsmodellenog personalet fremstår som faglig bevisste, er engasjerte og håndterer nye faglige utfordringer bl.a. som følge av samhandlingsreformen, bra. Pr. 18.3.15 har hjemmetjenesten i Hurum ca 200 brukere som mottar hjemmesykepleie og 114 som mottar praktisk bistand. Av disse 200 som mottar hjemmesykepleie mottar 85 av dem også praktisk bistand. Antall registrerte trygghetsalarmer pr 18.3.15 er 170. 33