Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 12.05.2010 Tid: 09.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes hit snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 92/10 09/982 93/10 08/1090 94/10 09/2213 95/10 10/425 96/10 10/544 97/10 10/664 98/10 10/806 99/10 09/1779 REGULERINGSPLAN HOV SENTRUM REGULERINGSPLAN RV34 GRIME - VESLEELVA KLAGEBEHANDLING OMLEGGING AV DELER AV LIGUTUA OG HAUGSVEGEN - GBNR 95/1 VA-PLAN FOR DELER AV ROSTBERGET-BLÅKOLLEN HYTTEFELT SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 80/19, 36 UTVIDELSE/NY BRYGGE I BÅTHAVNA I HOV - GBNR 60/13 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 61 12 64 10 2860 HOV HOV Telefaks: 61 12 64 20
SØKNAD OM TILSKUDD TIL ETABLERING AV VELVÆRESALONG 100/10 10/500 101/10 08/2402 102/10 10/703 103/10 10/492 104/10 10/738 105/10 10/792 106/10 10/808 107/10 10/525 108/10 10/638 SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD TOMTEPRISER I SØNDRE LAND KOMMUNE UTVIDELSE AV BARNEHAGEPLASSENE I FLUBERG BARNEHAGE UTEAREALET FJORDBO NYTT HØYDEBASSENG OG LEDNINGSANLEGG ODNES - SIKRE BRANNVANN M.M. TIL OMRÅDET LAND SAG OG ODNES SKOLE. INNFØRING AV ILO - KONVENSJON NR. 94 SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPRUSTING AV SCHEESGUTUA LANDINGSLAGET I AMERIKA REFERAT + HELSE OG OMSORG 109/10 10/812 Unntatt offentlig ofl 13 Ofl 13 2860 Hov, 07.05.2010 Reidar Eriksen Ordfører Knut Viset
Sak 92/10 REGULERINGSPLAN HOV SENTRUM Saksbehandler: Tore Stenseng Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/982 Saksnr.: Utvalg Møtedato 198/09 Formannskapet 07.10.2009 3/10 Formannskapet 13.01.2010 15/10 Formannskapet 20.01.2010 24/10 Formannskapet 27.01.2010 57/10 Formannskapet 10.03.2010 92/10 Formannskapet 12.05.2010 Innstilling: Planutvalget vedtar å legge forslag til reguleringsplan for Hov sentrum ut til offentlig ettersyn fram til 1.juli 2010. Behandling/vedtak i Formannskapet den 13.01.2010 sak 3/10 Behandling: Tore Stenseng og Bente Myhre Borgan møtte og orienterte om saken Avtalt nytt møte 20.01 kl. 0900 for ytterligere drøfting Vedtak: Saken tas til orientering og drøftes nærmere i møte 20.01. Behandling/vedtak i Formannskapet den 27.01.2010 sak 24/10 Behandling: Tore Stenseng, Tore Hjerkinn og Bente Myhre Borgan møtte og orienterte om saken. Side 3 av 64
Sak 92/10 Følgende forslag til framdriftsplan ble lagt fram: - Orientering i komite 3 og kommunestyret 08.02. - Kart ferdig i løpet av februar. - Planutvalget legger ut til off. ettersyn i møtet 03.03. (sakspapirer ut 24.02.) - Møte med Statens Vegvesen i mars - Folkemøte/informasjonsmøte i mars - Frist for innspill 07.05 (6 uker + litt pga påsken) - Innspillsbehandling i planutvalget 09.06. (sakspapirer ut 02.06.) Vedtak i kommunestyret 21.06. Vedtak: Formannskapet tar saken til etterretning. Behandling/vedtak i Formannskapet den 10.03.2010 sak 57/10 Behandling: Ordfører foreslår at saken utsettes for innarbeiding av synspunkt som kom fram i møtet. Forslag fra ordfører ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Bakgrunn: Planutvalget har arbeidet med planforslag for Hov sentrum i høst, vinter og vår. Arbeidet har vært tema på en rekke møter i denne tiden. Nye initiativ fra grunneiere og næringsdrivende er kommet mot slutten av arbeidet, som dermed har blitt utvidet i tid. I vedlagte planbeskrivelse redegjøres det nærmere for planprosessen, merknader ved oppstart og planens innhold mv. Reguleringsplan for Hov sentrum består av plankart, bestemmelser og støysonekart. VEDLAGT: PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL REGULERINGSKART (del av planen) FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER (del av planen) STØYSONEKART (del av planen) Side 4 av 64
Sak 92/10 RISIKO OG SÅRBARHET SJEKKLISTE Endringer i henhold til siste behandling i Planutvalget: Området nord for fv 247 er tatt ut av planområdet. Teksten i planbeskrivelsen og bestemmelsene er tilpasset dette. Bestemmelsene for områdene NF1 og NF2 er endret og må tas stilling til av utvalget før offentlig ettersyn. Administrasjonens forslag er slik: 18 NÆRING/ FORRETNING NF1 og NF2 Innenfor byggeområdene tillates håndverks- og produksjonsbedrifter, forretningsdrift, dagligvarehandel/detaljhandel/butikksenter, kontor, lager, atkomstveg, bensinstasjon, parkeringsanlegg, bussoppstilling, uteoppholdsarealer og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Det tillates også salg av plasskrevende varegrupper som biler, båter, motorkjøretøy, trelast, landbruksmaskiner, møbler, større byggevarer og tilsvarende. I område NF2 tillates det etablert skysstasjon, bussholdeplass og parkeringsplasser til bebyggelsen i område FKB1. Det tillates ikke virksomhet som etter kommunens skjønn vil medføre uakseptabel støy eller ulempe for nærliggende boligmiljøer. Areal utenfor byggegrense skal gis parkmessig opparbeidelse og skjøtsel. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 %-BYA for NF1, og 50%-BYA for NF2. Bebyggelsen skal en kombinasjon av skrå og flate tak, med overvekt av flate tak. Innslag av skråtak skal ha vinkel mellom 23 og 37 grader. Maksimal tillatt mønehøyde er 7,5m på flate tak og 11,75 m på skrå tak, målt fra bygningenes laveste punkt mot terreng. Bebyggelsen skal ha lyse og hvite farger. Mørkere farger kan brukes på dekor og omramninger. Områdene i sør er adkomsten til Hov sørfra. Det skal legges særlig vekt på at utforming presenterer Hov og stedets byggeskikk på en god måte, og at bebyggelsen utformes slik at den ikke stenger helt mot det bakenforliggende landskapet og Grette gård. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. Graden av utnyttelse er satt lavere rundt Statoilbygget og verkstedet (NF2) enn i området sør for Hovlandsvegen (NF1) fordi det er behov for plass til store kjøretøy og passering av busser, taxi mv. Problematikken rundt skrå/flate tak, takvinkler og mønehøyder: Side 5 av 64
Sak 92/10 Utbyggerne ønsker store, brede bygg som vil bli ekstremt høye dersom takvinkelen kreves til 23-37 grader. Det vanlige for slike bygg er 10-20 grader og da helst nærmere 10 enn 20. Pr i dag framstår området med flate tak. Bestemmelsen er utformet slik at dét fortsatt blir framtredende, men at det kreves at byggene brytes opp slik at deler av byggene får takvinkel som er gjengs ellers i Hov sentrum. Krav og hensyn: Plan- og bygningsloven krever at forslag reguleringsplaner legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Konklusjon - forslag: Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med de endringer som utvalget eventuelt måtte vedta i dagens møte. Side 6 av 64
Sak 93/10 REGULERINGSPLAN RV34 GRIME - VESLEELVA KLAGEBEHANDLING Saksbehandler: Tore Stenseng Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/1090 Saksnr.: Utvalg Møtedato 100/08 Formannskapet 07.05.2008 136/08 Formannskapet 11.06.2008 42/08 Kommunestyret 23.06.2008 37/10 Formannskapet 17.02.2010 58/10 Formannskapet 10.03.2010 19/10 Kommunestyret 15.03.2010 93/10 Formannskapet 12.05.2010 / Kommunestyret Innstilling: Klagen fra Joker Enger tas til følge og det reguleres inn rasteplass ved Joker Enger i tillegg til at rasteplass ved profil 10500 opprettholdes. Søndre Land kommune ønsker om mulig at kontrollplass ved Øvre Enger lokaliseres ved tidligere vedtatt rasteplass, profil 10500, slik at disse to formålene kombineres der. Klagen fra Struksnæs, Nedre Enger tas delvis til følge ved at berørte grunneiere og fagmyndigheter kontaktes vedrørende innregulering av gang- og sykkelveg ca 1 km nordover fra Grimebakken. Dersom g/s-veg kan reguleres inn etter en begrenset høring gjøres dét. Videre tas regulert betongrekkverk ved 75/1 ut av planen. Klagen fra Halmrast gård tas til følge ved at kommunen tilkjennegir at det ikke er ønskelig med kombinert trasé for driftsveg i landbruket og gang/sykkelveg forbi Halmrast gård. Vedtaket forutsetter løsningsrettet dialog mellom Statens vegvesen og grunneierne på Halmrast og Nedre Enger - i henhold til Søndre Land kommunes tidligere uttalelser og vedtak, referert i saksutredningen til Formannskapet 10.mars 2010. Under forutsetning av berørte grunneiere og fagmyndigheters aksept vedtas følgende mindre vesentlige endring: Undergang sør for profil 15300 i vedtatt plan flyttes til sør for profil 15400 og gang-/sykkelveg på vestsiden av fv 34 forlenges tilsvarende nordover. Side 7 av 64
Sak 93/10 Behandling/vedtak i Formannskapet den 11.06.2008 sak 136/08 Behandling: Plan- miljø- og næringssjef møtte. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet anbefaler at Kommunestyret vedtar forslag til reguleringsplan for rv.34 Grime-Vesleelva slik den foreligger fra SVV med kart datert 15.06.2007 og bestemmelser datert Desember 2007. Behandling/vedtak i Kommunestyret den 23.06.2008 sak 42/08 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar forslag til reguleringsplan for rv.34 Grime-Vesleelva slik den foreligger fra SVV med kart datert 15.06.2007 og bestemmelser datert Desember 2007. Behandling/vedtak i Formannskapet den 17.02.2010 sak 37/10 Behandling: Rådmannen orienterte om saken som forelegges til behandling i neste møte. Vedtak: Saken tas til etterretning. Side 8 av 64
Sak 93/10 Behandling/vedtak i Formannskapet den 10.03.2010 sak 58/10 Behandling: Instillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Klagen fra Joker Enger tas til følge og det reguleres inn rasteplass ved Joker Enger. Søndre Land kommune ønsker om mulig at kontrollplass ved Øvre Enger lokaliseres ved tidligere vedtatt rasteplass, profil 10500. Klagen fra Struksnæs, Nedre Enger tas til følge og det reguleres inn sammenhengende gangog sykkelveg langs hele parsellen. Videre tas regulert betongrekkverk ved 75/1 ut av planen. Klagen fra Halmrast gård tas til følge ved at kommunen tilkjennegir at det ikke er ønskelig med kombinert trasé for driftsveg i landbruket og gang/sykkelveg forbi Halmrast gård. Vedtaket forutsetter løsningsrettet dialog mellom Statens vegvesen og grunneierne på Halmrast og Nedre Enger - i henhold til Søndre Land kommunes tidligere uttalelser og vedtak, referert i saksutredningen nedenfor. Under forutsetning av berørte grunneiere og fagmyndigheters aksept vedtas følgende mindre vesentlige endring: Undergang sør for profil 15300 i vedtatt plan flyttes til sør for profil 15400 og gang-/sykkelveg på vestsiden av fv 34 forlenges tilsvarende nordover. Behandling/vedtak i Kommunestyret den 15.03.2010 sak 19/10 Behandling: På grunn av behov for nærmere avklaringer med Statens vegvesen foreslo ordføreren å utsette saken. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Bakgrunn: Det vises til tidligere utsendt saksutredning til Formannskapets møte 10.mars og til Kommunestyrets møte 15.mars - der saken ble utsatt. Side 9 av 64
Sak 93/10 Det var uklarheter i kommunikasjon mellom Statens Vegvesen (SVV) og kommunens administrasjon som måtte avklares før Kommunestyret behandlet klagene. Det gjaldt i hovedsak temaet gang- og sykkelveg. Det er nå på det rene at en omregulering vil føre til vesentlig utsettelse av prosjektet. Krav og hensyn: Dilemmaet er følgelig: Det er klaget på at planen ikke har regulert inn sammenhengende gang- og sykkelveg langs hele parsellen og spesielt mellom Grimebakken og Enger kirke (ca 1 km). Kommunen ønsker i utgangspunktet at dette både reguleres inn og anlegges. En reguleringsprosess for å legge sammenhengende gang- og sykkelveg inn i planen vil imidlertid medføre vesentlig forsinkelse av prosjektet som nå er kommet dit hen at arbeidet med den konkrete byggeplanen i henhold til vedtatt reguleringsplan - er startet og godt igang. Alternative løsninger: Vurdering: Kommunen etterkommer klagen og krever sammenhengende G/S-veg langs hele strekningen. Kommunen etterkommer klagen delvis og krever G/S-veg mellom Grimebakken og Enger kirke. Kommunen etterkommer ikke klagen og fastholder planvedtaket. I følge byggeleder hos vegvesenet kan det være mulig å legge om veglinja litt innenfor gjeldende reguleringsplan slik at det blir mulig å få fram g/s-veg ca 1 km nordover fra Grimebakken.Traseen for g/s-veg på denne strekningen krever endring av reguleringsplanen. Administrasjonen kontakter berørte grunneiere og fagmyndigheter for om mulig å få en slik reguleringsendring gjennomført etter en begrenset høring. SVV foreslår ellers å prosjektere det som foreligger i den vedtatte reguleringsplanen, men i tillegg legge til rette for at det blir plass til mer g/s-veg slik at det er mulig å bygge den frem i tid, uten at den nye vegen skaper konflikt. De kan ikke legge inn noen store ressurser på Side 10 av 64
Sak 93/10 detaljprosjektering av g/s-veg da areal til dette ikke er tilgjengelig, men vil innarbeide mulighet for framtidig g/s-veg i prosjekteringen så langt det er mulig. Konklusjon - forslag: Når det gjelder klagen fra Joker Fall og Halmrast gård er det ikke endringer siden forrige behandling, så vedtaksforslaget vedrørende disse blir som sist. Når det gjelder endring av undergang ved golfbanen og g/s-veg nord for Grimebakken kontaktes berørte grunneiere og fagmyndigheter. Saken fremmes deretter for Kommunestyret i møtet 21.juni 2010. Side 11 av 64
Sak 94/10 OMLEGGING AV DELER AV LIGUTUA OG HAUGSVEGEN - GBNR 95/1 Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 95/1 Arkivsaksnr.: 09/2213 Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/10 Formannskapet 12.05.2010 Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 (ny plandel, i kraft 1. juli 2009) og 93 j (bygningsdel av 14. juni 1985) gir Søndre Land kommune dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner omlegging av deler av Ligutua og Haugsvegen på eiendommen Engelien, gnr 95 bnr 1. I medhold av lov om jord av 12. mai 1995 9 og gjeldende delegasjonsfullmakter, gir Formannskapet samtidig tillatelse til omdisponering av ca 2 daa dyrket mark til vegomleggingen. Foretaket Jarle Bjørnerud, autorisert maskinentreprenør, gis ansvarsrett for bygging og kontroll av bygging av vegen. Vedtaket kan påklages, jf forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage sendes via Søndre Land kommune, tjenesteområde Plan, miljø og næring. Bakgrunn: Eiendom : Engelien, gnr 95 bnr 1 Tiltak : Omlegging av veg Tiltakshaver : Gudbrand Engelien, Ligutua 3 Søker : Jarle Bjørnerud, Autorisert maskinentreprenør, Dokka. Organisasjonsnr 959218862. Side 12 av 64
Sak 94/10 Oversiktskart over Ligutua og Haugsvegen. Ligutua tar av fra Vestsidevegen, rett overfor Joker-butikken i Ligarda. Eksisterende trasé av Ligutua Eksisterende trasé av Haugsvegen Side 13 av 64
Sak 94/10 Omsøkt ny trasé Situasjonskart over tunet på Engelien, gnr 95 bnr 1. Vi ser at dagens trasé av Ligutua og Haugsvegen går tvers gjennom tunet på Engelien. Ligutua ønskes lagt på nedsiden av driftsbygningen mens Haugsvegen får ny trasé ca 100 meter lenger sør. Kårboligen (fra ca 1930) er tidligere godkjent revet. Side 14 av 64
Sak 94/10 Krav og hensyn: Kommuneplan for Søndre Land 2001 2010. Arealdelen med tilhørende bestemmelser. Det er egne bestemmelser knyttet til planens LNF-områder (landbriks-, natur- og friluftsområder) og i disse områdene skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Arbeid og tiltak navnt i plan- og bygningsloven 81, 84, 86 a og 93 tillates kun i forbindelse med stedbunden næring i LNF-områder. Andre arbeid og tiltak i enhold til de samme paragrafene er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endring av planen. Plan- og bygningslovens bestemmelser om dispensasjon 19-1. Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Skogloven Side 15 av 64
Sak 94/10 Godkjenning av landbruksveier skjer etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål med hjemmel i skogbrukslovens 7. Forskriften legger vekt på at veibyggingen skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal også legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv. Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne utnyttes på en rasjonell og regningssvarende måte. Ved vurdering av søknadene skal det bl.a. legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvenser bygging og bruk av veien vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv. I vedtaket skal det fastsettes en tidsfrist for gjennomføring av nybyggingen eller ombyggingen. Hvis fristen oversittes faller godkjenningen bort. Kommunen kan sette vilkår for linjeføring, teknisk utforming og miljømessig tilpasning av veien. For veier til skogbruksformål kan det dessuten settes vilkår for skogsdrift på avgrensede arealer innen veiens dekningsområde dersom dette er påkrevd for å ivareta dokumenterte miljøverdier. Vedtaket kan videre omfatte vilkår som begrenser motorisert ferdsel på veien, herunder stenging med bom. Jordloven Etter jordlovens 9 må dyrket jord ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet (delegert til kommunen) kan i særlige tilfelle gi dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelsen skal det bl. a. tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Samtykke til omdisponering kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formålene loven skal fremme. Høringsuttalelser: Saken ble sendt på høring den 19. januar 2010. Fylkesmannens landbruksavdeling har ingen motforestillinger mot at kommunens innstilling til vedtak kan vedtas. Oppland fylkeskommune, fagenhet for kulturvern, har følgende uttalelse: Bygningsvern/nyere tids kulturminner. På eiendommen står tre SEFRAK-bygninger; låve/fjøs fra 1800-tallet 2. kvartal, stabbur 1900- tallet og våningshus 1800-tallet 2. kvartal. I tillegg står det en kårbolig, oppført på 1930-tallet. Side 16 av 64
Sak 94/10 Det vurderes slik at miljøet rundt SEFRAK-bygningene på Engelien Søndre vil bli bedre ved en omlegging av veien enn eksisterende situasjon. Det opplyses at kårboligen har stått tom lenge og forfalt, og at det er søkt om rivetillatelse i forbindelse med omlegging av gutua. Det er trist at kårboligen har fått stå til forfall. Vi vil be om at det vurderes å legge veien utenom kårboligen. Videre at det vurderes om bygningen kan settes i stand og tas i bruk. Automatisk fredete kulturminner. Ut fra våre arkiv har vi ikke kjennskap til at det foreslåtte tiltaket kommer i konflikt med kulturminner. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaketkan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Vurdering: Både Ligutua og Haugsvegen er kombinerte skogsbilveger og atkomstveger for flere boliger. Krysset mellom disse to vegene går tvers gjennom tunet på Engelien. Dette er ingen god løsning og derfor ønskes vegen lagt om. Kommunens skogbrukssjef har vært på befaring sammen med grunneier: Kommunen har valgt å behandle vegsøknaden etter plan- og bygningsloven. Det antas da at særskilt godkjenning etter skogloven ikke er nødvendig. Det kan likevel være god grunn til å vurdere de faglige hensyn som skogloven og tilhørende forskrifter nevner. Omleggingen medfører at en parsell av vegen med større stigningsforhold enn Landbruksdepartementets vegnormaler for skogsveger legges ned. Dette har betydning for skogsdriften fordi det innbærer at vegen nå kan benyttes til tømmertransport hele året, samtidig som oppsittere i vegen får en vesentlig bedre atkomstveg til sine eiendommer. Vegen har for øvrig betydning for ca 350 daa produktiv skog med relativt høy andel ungskog og ca 1.500 m 3 tømmer i eldre skog. For å oppnå akseptable stigningsforhold går det med noe dyrket mark i kurven nederst på jordet og langs jordets øvre kant. Her er jordsmonnet tynt og rålendt pga skogen ovenfor, og den nye vegen med grøft i overkant vil derfor gi bedre drenering og raskere opptørking. Vegomleggingen legger beslag på anslagsvis 2 daa dyrket mark. Det antas at det må gis samtykke til omdisponering etter jordlovens 9. Den aktuelle jordteigen ble oppdyrket på 60-70 tallet og steinfyllingene mot bekken stammer fra denne oppdyrkingen og er derfor ikke gjenstand for bevaringstiltak. Side 17 av 64
Sak 94/10 Vegen er planlagt av profesjonell vegplanlegger tilknyttet Fylkesmannen/Oppland Skogselskap. Vegen er skissert gjennom kårboligen på Engelien. Denne bygningen stod lenge tom og forfalt, det ble søkt om rivetillatelse i desember 2009. Søknaden ble innvilget i delegert vedtak nr 5/10 januar 2010 (ref. til Formannskap). Bygningen ble brukt som brannøvelsesobjekt for Søndre Land brannvesen, varm øvelse, fullskala. Konklusjon - forslag: Fordelene ved en omlegging har stor betydning for beboerne på Engelien, som dermed får et bedre og trafikkfritt tun, oppsitterne langs vegen ovenfor får bedre atkomstveg og skogsdriften rasjonaliseres som følge av kortere traktorkjøring. Side 18 av 64
Sak 95/10 VA-PLAN FOR DELER AV ROSTBERGET-BLÅKOLLEN HYTTEFELT Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 7/26 Arkivsaksnr.: 10/425 Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/10 Formannskapet 12.05.2010 Innstilling: Med hjemmel i forurensningsloven 11 og 16, forskrift om begrenseing av utslipp 12 og plan- og bygningsloven 93 og 95 a godkjenner Søndre Land kommune VA-plan for deler av Rostberget Blåkollen hyttefelt og gir rammetillatelse for utslipp av avløpsvann på følgende vilkår: 1. Anbefalt avløpsløsning må følges dersom ikke mer detaljerte grunnundersøkelser dokumenterer en annen mulig løsning. Annen løsning enn det som er beskrevet i rapporten må godkjennes av kommunen i egen søknad. 2. Alle slamavskillere og tanker må plasseres slik at de kan tømmes med tankbil i henhold til kommunens forkrift for tømming av private septiktanker/slamavskillere. 3. Infiltrasjonsfiltrene er lokalisert på kart i rapportens vedlegg 3, og er i tillegg staket ut i felt. Dette er den lokaliseringen som ble funnet best egnet ved gjennomgang i felt, men det kan gjøres mindre justeringer dersom det oppstår praktiske problemer ved etablering av filteret. Det forutsettes at eventuelle store steiner fjernes fra infiltrasjonsfiltrene ved anlegging av grøften. 4. Der det er mye vann i bakken må det dreneres ovenfor infiltrasjonsfiltre. Slike dreneringer er ikke avmerket på kartet i rapportens vedlegg 3, men prinsipptegninger av dreneringsgrøfter er vist i vedlegg 10. Mye vann i bakken kjennetegnes spesielt på innslag av fuktighetselskende vegetasjon (myrvegetasjon). Der infiltrasjonsfiltre etableres nedenfor hytter vil disse normalt avskjære sivevann. Taknedløp og grunnmursdreneringer ledes utenom infiltrasjonsfiltre. Ansvarlig utførende av de enkelte anlegg må vurdere om det er behov for drenering ovenfor infiltrasjonsfilteret. 5. Gråvannsrenseanlegg med biofilter og infiltrasjonsanlegg (etterpolering) skal følge gjeldende retningslinjer i tilsvarende VA/Miljøblad. Dersom det skal benyttes andre typer prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg enn anlegg som er i samsvar med VA/Miljøblad nr. 60, må det legges fram tilfredsstillende dokumentasjon på behandlingseffektivitet (dvs. renseeffekt og hydraulisk kapasitet). 6. Tanker for bruk i avløpsanleggene skal i hovedsak settes ned uten spregning av fjell. Side 19 av 64
Sak 95/10 1. Det anbefales felles vannpost(er) i samsvar med rapporten. Lokalisering av felles punkt(er) for vannforsyning godkjennes separat senere når fagfolk med den spesielle kompetansen har vurdert områet. Det settes en frist til 1.9.2010 for gjennomføring av dette. Det må forventes at noen hytteeiere forvente at noen hytteeiere velger å bore egne brønner. Slike brønner bør lokaliseres oppstrøms infiltrasjonsfiltrene og mulig lokalisering av brønner er vist i vedlegg 3 i rapporten. Det må tas ut representative vannprøver for bakteriologisk analyse i hver av drikkevannskildene. Prøvene skal analyseres ved akreditert laboratorium. Kopi av analyseresultatene skal oversendes kommunen. Det må monteres plugg i hvert borehull for sikring/tetting mot innsig av forurenset vann. 2. Gråvannsrenseanlegg med biofilter (oftest prefabrikerte anlegg) trenger regelmessig ettersyn for å sikre stabil drift. Det skal derfor tegnes en serviceavtale. En slik avtale inngås med leverandør eller et lokalt firma med nødvendig kompetanse. Slamavskiller skal tømmes i samsvar med kommunens forkrift for tømming av private septiktanker/slamavskillere. 3. Toalettavløp fra alle hyttene må behandles separat. Det skal benyttes annerkjente løsninger innen kategoriene samletanker, biologiske toaletter og forbrenningstoaletter. 4. Søknad om utslippstillatelse for hver tomt sendes inn sammen med søknad om byggetillatelse for hytte/fritidsbolig. Utførelse av anleggene skal gjøres av godkjent foretak med ansvarsrett i den konkrete saken. Vedtaket kan påklages, jf forvaltningslovens bestemmesler. Klagefristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage sendes via Søndre Land kommune, tjenesteområde Plan, miljø og næring. Bakgrunn: Område : Deler av Rostberget Blåkollen hyttefelt, Søndre Land Vestås Oppdragsgiver : Ole Chr. Rostad Søker : Bioforsk Jord og miljø (organisasjonsnummer NO 988 983 837 MVA) Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hyttefeltet Rostberget Blåkollen på Veståsen i Søndre Land kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsforskriften, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 13 hyttetomter, hvorav én tomt har eksisterende hytte. Jordmassene består i hovedsak av tynn morene. Morenejorda har generelt noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i større, felles infiltrasjonsanlegg. Det er derfor utarbeidet en Side 20 av 64
Sak 95/10 avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg for hver hytte, samt en felles infiltrasjonsgrøft for to hytter. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at det i størst mulig grad velges felles vannforsyning og at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder. Oversiktskart (Rapportens vedlegg 1). Viser beliggenheten av hyttefeltet Rostberget Blåkollen som ligger på Fluberg Vestås. Side 21 av 64
Sak 95/10 Utsnitt av reguleringsplan for Rostberget Blåkollen hyttefelt (rapportens vedlegg 2). Område for avløpsplan er markert med rødt omriss (i planens norvestre hjørne). Foreslått område for felles vannforsyning er merket med skravert blått felt (utenfor planområdet). Dette området viser seg i ettertid å kunne komme i konflikt med eksisterende hytter i området, som ikke var lagt inn i kartgrunnlaget som Bioforsk benyttet. Ny lokalisering av felles vannpost(er) gjøres i løpet av sommeren 2010. Side 22 av 64
Sak 95/10 Kart over de 13 undersøkte tomtene i hyttefeltet (rapportens vedlegg 3). Anbefalt lokalisering av infiltrasjonsfilter for de 13 tomtene er vist på kartet. Kummer til anbefalt renseløsninger må lokaliseres slik at de er tilgjengelige for tømming og service/vedlikehold. Vurdering: Rostberget Blåkollen hyttefelt ligger slik til at det ikke kan tilknyttes offentlig avløpsledningsnett. Under slike forhold infiltreres avløpsvann normalt i stedlige jordmasser dersom disse er egnet. Hyttefeltet Rostberget Blåkollen består av 70 fritidstomter. 40 av tomtene ligger på grunneiendommen til Ole Chr. Rostad, som er oppdragsgiver for denne rapporten. De andre 30 Side 23 av 64
Sak 95/10 ligger på grunneiendommen til Øivind Tandberg. Det er usikkert nå utbygging sørøst for vegen vil starte opp. De 13 tomtene som rapporten omhandler er et naturlig avgrenset område med 10 tomter nordvest for vegen, samt tre tomter sørøst for vegen. Grunneier ønsker å konsentrere utbyggingen de nærmeste årene til dette området. Rapporten viser detaljerte løsninger for hver enkelt hyttetomt. Løsningene er utarbeidet på bakrunn av feltundersøkelser og VA/Miljøblad som dimensjoneringsgrunnlag. Det er tatt høyde for høy standard, alle anleggene er dimensjonert for 700 l gråvann per døgn, noe som også fanger opp store belastninger som ofte forekommer i påsken. Gråvann fra samtlige hytter ledes til gråvannsrenseanlegg med biofiltre. Det rensede vannet ledes til etterpolering i infiltrasjonsfiltre. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder. Det er i hovedsak forutsatt at vannforsyningen løses ved at det etableres borebrønner i fjell. Det anbefales felles vannforsyning for hyttene. Det er imidlertid grunn til å forvente at noen hytteeiere velger å bore egne brønner. Alternativet til fellesbrønn(er) er derfor brønner på hver enkelt tomt. Slike brønner bør lokaliseres oppstrøms infiltrasjonsfiltrene. Det bør tas ut representative vannprøver for bakteriologisk analyse i hver av drikkevannskildene. Toalettavløp må behandles separat. Alternative løsninger er blant annet biologiske toaletter, forbrenningstoaletter, vakuumtoalett og tradisjonelle vanntoaletter med lavt spylevolum og oppsamling i tanker. Konklusjon - forslag: Valg av type renseløsninger og plassering av renseanleggene er gjort på grunnlag av grunnundersøkelser utført av personer med nødvendig jord- og avløpsfaglige kunnskaper. Det forventes høy renseeffekt med hensyn til forurensningsstoffer som fosfor, organisk stoff og smittestoff, og slik at lokalt overflatevann ikke får endret tilstand som følge av utbyggingen. Det er lite sannsynlig at drikkevannskilder vil bli forurenset av utslipp fra de planlagte renseanleggene. Administrasjonen mener derfor det kan gis rammetillatelse for utslipp av avløpsvann fra fritidsbebyggelse på 13 tomter i del av Rostberget Blåkollen hyttefelt på Veståsen i Søndre Land. Side 24 av 64
Sak 96/10 SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: V83 Arkivsaksnr.: 10/544 Saksnr.: Utvalg Møtedato 96/10 Formannskapet 12.05.2010 Innstilling: I medhold av lov om skogbruk (skogbrukslova) 27.05.2005 7 og gjeldende delegasjonsreglement i Søndre Land kommune, godkjenner Skogbrukssjefen nyanlegg av 450 meter skogsbilvei (Mæritbrennveien) i Askvig nordre skog, gnr 89 bnr 1 i Søndre Land som omsøkt. Hvis det under gravearbeidene i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal kulturmyndighetene kontaktes dersom gravearbeidene berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5 meter. Det forutsettes at de to miljøregistreringene merket 1 og 2/3 forvaltes som forutsatt i avtale mellom skogeier og kjøper av tømmer. Godkjenningen mister sin gyldighet dersom anlegget ikke er ferdigstilt innen 5 år. Skogbruksmyndigheten skal ha skriftlig beskjed når veianlegget er ferdig. Veisøknaden er med dette ferdig behandlet i kommunen. Bakgrunn: Ola Askvig søker om tillatelse til å bygge 450 meter ny skogsbilvei (Mæritbrennveien) på sin eiendom Askvig søndre. Veien er planlagt bygd fra skogsveien Bragernesveien som igjen er tilknyttet hovedveianlegget Lomsjøveien rett sør for Åmot, jf. kartutsnitt nedenfor. Veien er planlagt av skogeier som for detaljplanleggingen vil engasjere profesjonell veiplanlegger. Veien er oppgitt å ha betydning for 600 daa produktiv skog og 7.000 m 3 hvorav 5.000 m 3 i H. kl 4 og 5. Side 25 av 64
Sak 96/10 Det foreligger lønnsomhetsberegning for anlegget som viser positiv kapitalverdi og tilfredsstillende høy internrente (ca 7 %). Veien er oppgitt å ha 100 % skogbruksfunksjon. Figuren nedenfor viser detaljkart med grovplanlagt veilinje. Krav og hensyn: Godkjenning av landbruksveier skjer etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål med hjemmel i skogbrukslovens 7. Forskriften legger vekt på at veibyggingen skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal også legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv. Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne utnyttes på en rasjonell og regningssvarende måte. Ved vurdering av søknadene skal det bl.a. legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvenser bygging og bruk av veien vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv. I vedtaket skal det fastsettes en tidsfrist for gjennomføring av nybyggingen eller ombyggingen. Hvis fristen oversittes faller godkjenningen bort. Side 26 av 64
Sak 96/10 Kommunen kan sette vilkår for linjeføring, teknisk utforming og miljømessig tilpasning av veien. For veier til skogbruksformål kan det dessuten settes vilkår for skogsdrift på avgrensede arealer innen veiens dekningsområde dersom dette er påkrevd for å ivareta dokumenterte miljøverdier. Vedtaket kan videre omfatte vilkår som begrenser motorisert ferdsel på veien, herunder stenging med bom. I den grad veibyggingen kommer i konflikt med hensynet til å ivareta naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser, gjelder også Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven). Alternative løsninger: Vurdering: Dette er en mindre vei med samlefunksjon der det er mindre krav til helhetlige løsninger uavhengig av eiendomsgrenser. Veien har betydning for så vel tilsyn, avvirkning, planting og stell av ungskog ved at alle disse tiltakene lettes som følge av innkortet terrengavstand. Økonomiske kalkyler inneholder en rekke forutsetninger som kan være gjenstand for diskusjon, men beregningen viser klar lønnsomhet basert på realistiske forutsetninger. Det ligger to til tre områder med registrerte miljøverdier innenfor veiens dekningsområde. Dette er arealer registrert i forbindelse med skogeiendommens miljøsertifisering og er forutsatt holdt urørt. Ut over dette er ikke saksbehandler kjent med at det finnes miljøverdier eller viltregistreringer i veiens trasé eller dekningsområde som tilsier at veien ikke bør bygges. Konklusjon - forslag: Veien kan bygges som omsøkt. Side 27 av 64
Sak 97/10 SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 80/19, 36 Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 80/19, 36 Arkivsaksnr.: 10/664 Saksnr.: Utvalg Møtedato 97/10 Formannskapet 12.05.2010 Innstilling: I medhold av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og gjeldende delegasjonsfullmakter, gir formannskapet konsesjon på erverv av skogeiendommene, gnr 80 bnr 19 og 36 i Søndre Land til Erik Brænden som omsøkt. Kjøpesummen for fast eiendom, kr 370.000,- godkjennes. Konsesjonssøknaden er med dette ferdig behandlet. (Vedtaket må sendes med ved tinglysing av skjøtet.) Bakgrunn: Erik Brænden har ervervet skogeiendommen Hornslien, gnr 80 bnr 19 og 36 fra Dag Olav Lomsdalen Kalvig, Eina. Eiendommen består av to skogteiger og består av ca 678 daa skog, hvorav 650 daa er produktiv. Til eiendommen hører også et skogshusvære, ca 30 kvm i brukbar stand. Eiendommens beliggenhet er vist på kartet nedenfor Side 28 av 64
Sak 97/10 Kjøpesummen er kr 370.000,- Konsesjonsgebyr kr 1.110,- påløper saken. Erik Brænden eier og driver fra før landbrukseiendommen Brænden som består av ca 70 daa dyrket mark og ca 1.900 daa produktiv skog. Den omsøkte østre og største teigen ligger inntil skogeiendommen Erik Brænden har fra før. Fordi selger har en større skogeiendom i Vestre Toten og dessuten en mindre skogteig beliggende i Søndre Land på grensen mot Vestre Toten som han ønsker å beholde og drive i sammenheng med de øvrige eiendommene sine. Delingssamtykke er gitt av Vestre Toten kommune i sak 2/10 datert 21.4.2010. Krav og hensyn: Ervervet er konsesjonspliktig fordi omsøkt skogeiendom er over 500 daa, jf konsesjonsloven 4 pkt 4. Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det iht. 9 legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Alternative løsninger: Side 29 av 64
Sak 97/10 Vurdering: Kjøpet innebærer et rasjonaliseringssalg og er således i tråd med landbrukspolitiske retningslinjer. Kjøpesummen er åpenbart ikke høyere enn at den tilgodeser er samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Konklusjon - forslag: Konsesjons bør innvilges som omsøkt. Side 30 av 64
Sak 98/10 UTVIDELSE/NY BRYGGE I BÅTHAVNA I HOV - GBNR 60/13 Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 60/13 Arkivsaksnr.: 10/806 Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/10 Formannskapet 12.05.2010 Innstilling: Med hjemmel i komunedelplan for Hov og Fall, arealdelen med tilhørende bestemmelser, godkjenner Formannskapet omsøkte utvidelse/nybygg av brygge i båthavna i Kråkvika, Hov. Det skal legges ut tydelige bøyer for å skille fergetrafikken fra badeområdet. Bakgrunn: Hov Båtforening ønsker å utvide båthavna i Hov med noen gjesteplasser. Det er enighet mellom Hov Båtforening og Kolbjørn Haug om at ferga kan ligge på nordsiden av moloen, slik at det frigjøres en del plass inni selve havna. SKISSE som viser planene til Hov Båtforening. Nye brygger/utvidelser av brygger er vist med gul farge. Side 31 av 64
Sak 98/10 FLYFOTO med ønsket situasjon inntegnet. Det vil bli lagt ut bøyer ca 10 12 meter fra moloen nord for ny fergebrygge, for å skjerme badeplassen for båttrafikk (foto er tatt ved Side 32 av 64
Sak 98/10 lav vannstand i fjorden). Krav og hensyn: Kommunedelplan for Hov og Fall 2001 2010. Arealdelen med tilhørende bestemmelser. I bestemmelsene punkt 7 står det: Innenfor eksisterende byggeområder som ikke er regulert kan fortetting og utbygging og fradeling til slike formål, som hovedregel bare skje etter godkjent reguleringsplan. I lite konfliktfylte områder kan planutvalget fravike dette kravet. Planutvalget i Søndre Land kommune = Formannskapet. Utsnitt av kommunedelplan for Hov og Fall. Området rundt båthavna er lagt inn som Byggeområde; nåværende småbåthavn. Forslag til reguleringsplan for Fagerlund industriområde Mo gård. I bestemmelsene punkt 8.3 som gjelder privat småbåtanlegg, står det: Eksisterende småbåthavn i Kråkvika. Anlegget kan utbedres innenfor avsatt område. Tiltak på anlegget byggemeldes. Side 33 av 64
Sak 98/10 Forslag til reguleringsplan for Fagerlund industri, Mo gård. Omsøkte tiltak blir innenfor området avsatt til PSV-1; Privat småbåtanlegg (vann). Alternative løsninger: Vurdering: Det ønskes en ny fergebrygge på nordsiden av moloen, se skissen over. Denne bryggen får en bredde på ca 1,5 2,0 meter og en lengde på 10 meter. I tillegg ønskes 10 meter ekstra brygge innenfor denne, hvor en kan gå med tau når båtene skal settes ut. Før brukte de den gamle fergekaia til båtslipp, men den er ødelagt. De fleste båter blir satt ut før badesesongen starter. Inne i selve havna ønsker båtforeningen å ha noen gjesteplasser. Disse er tenkt plassert langs den søndre delen av moloen. Brygga blir 1,5 meter bred og ca 25 meter lang. I den nordøstre delen av havna vil det bli merket av både båt- og bilplass reservert brannvesenet. Utenfor badebrygga på moloens vestside, samt nord for ny fergebrygge, vil det bli lagt ut gule bøyer. Det skal ikke være båttrafikk i badeområdet innenfor disse. Bøyene i nord vil ligge ca 10 12 meter fra fergebrygga. Ferga trenger ikke å snu ved brygga, den kan bakke ut. Kolbjørn Haug har vært i kontakt med kommunen for å finne en mulig plass hvor ferga kan dras opp på land. Området rundt den gamle fergebrygga kan være en mulig løsning, men det krever en restaurering av slippen samt klargjøring av velikeholdsansvar for slippen og vegen ned til slippen. Dette kan bli en sak for Formannskapet på et senere tidspunkt. Side 34 av 64