MED BLIKKET MOT DISTRIKTENE. Regionenes Europa

MED BLIKKET MOT DISTRIKTENE Regionenes Europa Europabevegelsen 1 Europabevegelsen i Troms Kysten inn i EU November 2004

2

Forord Store deler av det lokale og regionale Norge er nå representert i Brussel med egne kontorer. Kommunenes Sentralforbund (KS) og Rogaland fra 1993. Trøndelag fra 2001, Nordland, Oslo-regionen (med Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland) og Vest-Norge (med Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland) fra 2003. I 2005 vil Agderfylkene etablere seg i Brussel, mens Troms og Finnmark vil sammen med Nordland etablere en Nord-Norge representasjon. Og de siste deler av det regionale Norge, regionen som omfatter Buskerud, Telemark, Vestfold, er i skrivende stund i diskusjon om hvilken tilknytning de skal ha til Brussel. Det betyr at når Norge markerer 100-års milepælen for oppløsningen av Den norsk-svenske union, har alle deler av det regionale Norge etablert representasjoner mot EU. Regionalpolitikken har hatt en rivende utvikling i EU de siste 10-20 årene. I EU-samarbeidet utvikles bestemmelser og regler som også har konsekvenser lokalt. De lokale nivåer får mer innflytelse og betydning. Og EUs samarbeidsprosjekter er blitt viktige finansieringskilder for prosjekter og aktiviteter av ulike slag. Det er noe av dette det lokale og regionale Norge også har sett. Som Åse Erdal, KS Brusselrepresentant skriver i dette heftet; - Store deler av EUs politikk blir gjennom EØS norsk innenrikspolitikk og dermed til norsk kommunalpolitikk. ( ) Norske kommuner og fylkeskommuner påvirkes således av EU-vedtak, men i motsetning til kollegaer i EU har de ikke en selvstendig rolle i forhold til det samme EU som fatter disse vedtakene. Europabevegelsen, EB Troms og Kysten inn i EU har sett nærmere på EUs regionalpolitikk. I dette heftet kan du bli bedre kjent med Regionenes Europa, gjennom ulike støtteordninger som Interreg og Phare, gjennom noen eksempler på prosjekter som er EU-støttet, EUs regionalpolitikks innflytelse på det norske samfunn. Og ikke minst hvordan verdiene i regionalpolitikken i EU kan oppsummeres i de to ordene solidaritet og samhørighet. Solidaritet fordi politikken skal hjelpe innbyggere og regioner som ligger under EU-gjennomsnittet på det økonomiske og sosiale området. Samhørighet fordi det er positive konsekvenser for alle når inntekts- og velstandskløften minsker mellom fattige land og regioner og de som er bedre stilt. Lykke til med lesningen. Grete Berget generalsekretær i Europabevegelsen, november 2004 3

4

Innhold I. Med blikket mot distriktene... s.7 II. Regionenes Europa... s.9 Sterkere folkevalgte regioner III. Solidaritet på tvers av landegrenser... s.13 De fattigste regionene løftes i solidaritet Utvidelsen med Hellas, Spania og Portugal Regionalstøtte til søkerland Store utfordringer IV. Hva er EUs regionalpolitikk?... s.19 Hva består EUs regionalpolitikk av? Strukturfondene Fond for miljø og infrastruktur Solidaritet ved katastrofer Lån uten profitt V. Landbruk og fordelingspolitikk... s.23 Også en del av regionalpolitikken Landbruket og reformene Norge er ikke med Norge og Finland VI. Bærekraftig fiske... s.27 Tap av distriktsarbeidsplasser Kontroll med fiskeressursene EUs nye fiskeripolitikk VII. Fremtidens regionalpolitikk... s.31 Forslag til ny regionalpolitikk Grunnlovstraktaten styrker regionene Grenseregionalt samarbeid VIII. Den norske debatten om regionalisering... s.33 IX. Det kommunale og regionale Norge innenfor EØS, utenfor Regionenes Europa?... s.37 Av Åse Erdal, Brusselrepresentant for Kommunenes Sentralforbund X. Sørlandet i Regionenes Europa?... s.40 Av Jan Erik Grindheim, Centre for European Studies, Høgskolen i Agder 5

6

I. Med blikket mot distriktene < Fra landsbygda i nærheten av Zarnesti i Romania Foto; EPA PHOTO / ROBERT GHEMENT 7 EU har et sterkt blikk rettet mot regionene og utkantene. Regionalpolitikken er det konkrete uttrykket for den europeiske solidariteten. Selv om EU er et av de rikeste områdene i verden, er det en svært skjev fordeling av inntekt og muligheter i de forskjellige EU-regionene. Utvidelsen av EU i mai 2004 med 10 nye medlemsland hvor gjennomsnittsinntekten ligger et godt stykke under EU-gjennomsnittet, økte forskjellene ytterligere. Med regionalpolitikken overføres det ressurser fra rike til mindre rike regioner. I perioden 2000-2006 utgjør disse overføringene en tredjedel av fellesskapsbudsjettet, eller 213 milliarder euro. Medlemsland som mottar støtte, må stille med like mye midler som det EU gjør. Det betyr at regionene i Europa får tildelt dobbelt så mye som overføringene fra EU; 426 milliarder euro. Regionalpolitikken har gjennomgått en rivende utvikling siden 1989. De 213 milliarder euro brukes hovedsaklig til å hjelpe de dårligst stilte regioner med å hente inn utviklingen i andre regioner. Resten av budsjettet går som støtte til økonomisk og sosial omstilling av visse områder med store vanskeligheter, modernisering av utdanningssystemene og flere arbeidsplasser. I tillegg settes det av ytterligere 18 milliarder euro til samhørighetsfondet som ble opprettet i 1993 for å finansiere transport og miljøinfrastruktur i de fattigste medlemslandene. Det gjaldt land med bruttonasjonalbudsjett (BNP)

på mindre enn 90 prosent av EU-gjennomsnittet på daværende tidspunkt; Hellas, Irland, Portugal og Spania. Videre iverksetter EU mer målrettede tiltak for å fremme samarbeid mellom regionene, bærekraftig utvikling i byene og kriserammede bydeler, utvikling av landdistrikter og bekjempelse av forskjellsbehandling. Så viktig er distriktspolitikken i EU at den nye grunnlovstraktaten i artikkel 1-5 presiserer EUs respekt for regionalt og lokalt selvstyre. Grunnlovstraktaten befester den europeiske regionalpolitikken, som tar utgangspunkt i solidariteten og det nære forhold til innbyggerne. Den fremmer økonomisk, sosial og geografisk samhørighet medlemslandene imellom. og regionale myndigheter, i paraplyorganisasjoner og i EUs regionale samarbeidsprogram Interreg. Alle fylker er nå representert eller er i ferd med å etablere seg i Brussel. Særlig kommunene berøres også i stor grad av EU-samarbeidet da de må forholde seg til EU-regelverk som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen. Samtidig kan ikke Kommisjonen forholde seg direkte til norske fylker og kommuner fordi Norge ikke er medlem av EU. At norske lokale og regionale myndigheter påvirkes av EU-vedtak, men i motsetning til sine EU-kolleger ikke har en selvstendig rolle i forhold til EU, forsterker vårt demokratiske underskudd. Det fastslås blant annet at øyer, nordområdene og områder med spredt befolkning skal kvalifisere til særskilte støtteordninger. Når EU viderefører ordningen med strukturmidler til Nord- Sverige og Nord-Finland, og når EU innfører egne fiskeribestemmelser for små øysamfunn som Azorene, Kanariøyene og Madeira, viser det EUs interesse for å styrke sine utkantstrøk. Norske fylkeskommuner og kommuner deltar aktivt i samarbeidet mellom europeiske lokale Internett er en del av dagliglivet for ungdommen i landsbyen Huuru i Estland. Foto; EPA PHOTO/NIPA/Timur Nisametdinov > 8

II. Regionenes Europa Begrepet regionenes Europa har blitt allemannseie i det kommunale og regionale Europa. Det er ingen tvil om at vi de siste 15-20 årene har sett en trend med styrking av de kommunale og regionale folkestyrte nivåene i Europa. Det skjer etter at vår verdensdel de foregående to århundrer gjennomgikk en kontinuerlig styrking av nasjonalstaten og nasjonale identiteter. I middelalderen besto Europa av omkring 1500 politiske enheter. Europas mangfold er og blir Europas styrke. En regional dimensjon har vært innbygget i EU siden Romatraktaten ble undertegnet i 1957. I fortalen til Romatraktaten heter det at partene skal tilstrebe å styrke den økonomiske enhet mellom sine land og sikre den en 9

harmonisk utvikling ved å minske ulikhetene mellom de enkelte områder og bedre vilkårene for de minst utviklede. Det opprinnelige EF hadde imidlertid få omfordelingsmekanismer utover landbrukspolitikken. Den rådende filosofi i 1957 var at fellesmarkedet i seg selv ville bidra til en harmonisk utvikling av økonomien og derved også redusere forskjellene. Dette må forstås i lys av at de regionale forskjellene var på langt nær så store da som ved senere utvidelser. Unntaket var Sør-Italia. Senere utvidelser med Irland (1972), Hellas (1981) og Spania og Portugal (1986) endret denne situasjonen. Sterkere folkevalgte regioner Det er ingen tvil om at den som er tilhenger av et sterkt folkevalgt regionalt nivå i Norge har mange interessante erfaringer å studere og mulige alliansepartnere å finne lengre sør i Europa. Det levnes heller ingen tvil om at det europeiske samarbeidet som drives i regi av EU har vært en sentral drivkraft i utviklingen av sterkere og folkevalgte regioner. Hva er det så som har vært med på å styrke det regionale nivået i Europa de siste 15 årene? La oss se på noen av reformene og tiltakene fra EUs side; Den reformen i EUs regionalpolitikk som fant sted i 1989, førte til at regionale myndigheter i medlemslandene fikk en sentral rolle i forvaltningen av regionalmidlene. En sterk økning i selve regionalbudsjettet til EU, til dagens nivå som utgjør ca. 1/3 av EUs samlede budsjett. Først på 1990-tallet, med hjemmel i Maastricht-traktaten, fikk man så etableringen av EUs Regionkomité. Regionkomitéen er en rådgivende forsamling for lokale og regionale myndigheter på politisk nivå. Regionkomiteen har ikke reell makt, men det er ingen tvil om at dens etablering har ført til at lokale og regionale problemstillinger er satt på EUs dagsorden. Det er heller ingen tvil om at Regionkomiteen har vært viktig for politikerne i EUs kommuner og regioner; deltakelse i møter, seminarer og forhandlinger med lokal og regionalpolitikere fra andre land har gitt en ny forståelse av hva det europeiske samarbeidet egentlig innebærer. Det bør også nevnes at Regionkomiteen har sett en gradvis styrking av sin rolle mot slutten av 90- tallet. Med Maastricht-traktaten ble også nærhetsprinsippet nedfelt som et bærende prinsipp i EUs arbeid. Dette innebærer at en beslutning bare skal tas i EU hvis det er helt klart at 10

dette gir den beste løsningen på et problem. Beslutninger skal tas på forvaltningsnivået nærmest mulig dem det gjelder. Maastricht-traktaten førte også til en tredje nyhet for det regionale Europa, nemlig muligheten for de regionene som har lovgivende makt, til å ta del i EUs Ministerråd, altså EUs viktigste beslutningsorgan. Utvikling av en EU-politikk for europeiske grenseoverskridende regioner: Middelhavsregionen, Østersjøregionen, Nordlige dimensjon (nordlige Sverige, Finland, Russland, Norge), Alpeområdet, Atlantiske ark (Atlanterhavskysten fra Irland til Portugal), Hovedstadsregionen (området mellom London, Amsterdam, Brussel, Paris, Bonn). Det fins mange flere, men alle er eksempler på at det utvikles en europeisk politikk for regioner som går på tvers av nasjonalstatens grenser. Som del av det pågående arbeidet i Europakommisjonen med å bedre måten EU fungerer på, den såkalte Good Governance - prosessen, foreslås det at regionale og lokale myndigheter må dras inn i den europeiske beslutningsprosessen på en mer systematisk måte. Konkret foreslås det å etablere konsultasjonsordninger og utprøving av mer fleksible måter å gjennomføre EU-regler på, avhengig av hva som er funksjonelt i den enkelte kommune eller region. Både i EU og i regionene diskuteres det hvilken stilling de lokale og regionale nivåene skal ha i fremtidens Europa. Konventet som foreslo den nye grunnlovstraktaten la fram følgende forslag; -Anerkjenner lokale/regionale myndigheters rolle - Geografisk utjevning inkludert i EUs målsetninger - Respekt for lokalt/regionalt selvstyre - Konsultasjoner med lokale/regionale myndigheter - Lokale/regionale myndigheter nevnes vedrørende gjennomføring av nærhetsprinsippet (subsidaritetsprinsippet) - Regionkomiteen involvert i overvåkning av prinsippene om nærhet og proporsjonalitet - Regionkomiteen kan ta saker inn for EUdomstolen Forslagene er nå vedtatt og er med i den nye grunnlovstraktaten. For meg personlig, sett fra Brussel, er det ingen tvil om at styrkingen av det europeiske samarbeidet de siste 15 årene, har gått hand i hand med styrking av det lokale og regionale. Åse Erdal, Kommunens Sentralforbunds kontor i Brussel 11

12

III. Solidaritet på tvers av landegrensene De fattigste regionene løftes i solidaritet Skal fred og stabilitet i et område sikres, må de fattigste regionene løftes fram. For EUs regionalpolitikk har solidaritet mellom de rikeste regionene og de fattigste vært bærende. Sikring av demokrati, utvikling av velferd og økonomisk utjevning henger sammen. Gjennom en målrettet innsats ble først de gamle fiendene fra andre verdenskrig til handelspartnere. Dernest ble de fattigste regionene innlemmet i samarbeidet. Slik ble Irland løftet fra å være et av de fattigste områdene i Europa, til å bli et av de mest velstående. Slik ble diktaturene i Hellas, Portugal og Spania erstattet med demokratier. Og slik skal de tidligere kommuniststatene sikres velferd, demokrati og miljø. Nå er blikket rettet mot Tyrkia og landets utvikling når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. EU stiller strenge krav blant annet om ny straffelovgivning, om foreningsfrihet, om ytringsfrihet og minoriteters rettigheter. Solidaritet og samhørighet De to ordene solidaritet og samhørighet oppsummerer verdiene bak regionalpolitikken i EU: Solidaritet fordi politikken skal hjelpe innbyggere og regioner som ligger under EU-gjennomsnittet på det økonomiske og sosiale området. Samhørighet fordi det er positive konsekvenser for alle når inntekts- og velstandskløften minsker mellom fattige land og regioner og de som er bedre stilt. Det er store velferdsforskjeller både mellom og internt i medlemslandene. Selv før utvidelsen var det i de ti mest dynamiske regionene i EU En gjennomsnitts årslønn i Polen er på nivå med en norsk kontantstøtte. Kåre Hagen, Dagsavisen juli 2004. Without EU membership, many of our people would have left Ireland behind and many would have been left behind in Ireland. H. E. Donal Hamill, Irlands ambassadør til Norge < Det sørges for elektrisk strøm til Aran Islands. 13

Akkurat som ved tidligere EU-utvidelser har vi fått en frykt for at vandrende arbeidskraft og investeringer vil true de mest utviklede velferdsstatene. Den historiske erfaringen fra tidligere utvidelser viser at dette ikke har skjedd. For Irland, Spania, Portugal og Hellas har perioden som EU-medlemmer innebåret en kraftig økonomisk fremgang og utviklingen av en moderne velferdsstat. professor Kåre Hagen, Dagsavisen juli 2004. et velstandsnivå som lå nesten tre ganger høyere enn i de minst utviklede regioner. De rikeste regionene er alle byområder (London, Hamburg og Brussel). Forskjellene mellom de rikeste og fattigste regionene er i årenes løp blitt mindre. Irland er et særlig godt eksempel på denne utviklingen; landets BNP, som utgjorde under 64 prosent av EU-gjennomsnittet da det ble medlem for 30 år siden, er nå et av de høyeste i EU. Fra diktatur og fattigdom til demokrati og velferd Den 25. april 1974 falt militærdiktaturet i Lisboa. I nesten 50 år hadde Portugal vært styrt av fascistdiktatoren Antonio de Oliveira Salazar og hans mer moderate etterfølger Marcello Caetano. Opprøret mot regimet ble ledet av general Antonio de Spinola, og markerte et tidsskille i Portugals historie. Opprøret i Portugal skjedde uten vold og blod, og fikk navnet Nellikrevolusjonen. I 1986 ble Portugal, sammen med Spania, medlem av EU. Fire år før revolusjonen var 25 prosent av Portugals innbyggere analfabeter, i 2001 var tallet falt til 9 prosent. Nesten alle portugisere bor nå i hus med strøm og innlagt vann, mens brønner og parafinlamper fortsatt var utbredt for 35 år siden. Før diktaturets fall var barnedødeligheten i Portugal 55 per 1.000 fødsler, i dag er tallet 5 per 1.000. Jenter født i 2002 vil i snitt leve 9,2 år lenger enn de som er født i 1974, mens guttene har fått sin gjennomsnittlige levealder økt med 8,9 år. I 1970 lå Portugals BNP på 50,9 prosent av gjennomsnittet i EU, mens det i 2003 var oppe i 68,8 prosent. Gjennomsnittlig inntekt i 1970 tilsvarte 102 av dagens euro (840 kroner), mens den i dag har nådd opp i 8.000 euro (66.000 kroner). Det nye Portugal har siden inntredenen i EU 1. januar 1986 hatt en rivende utvikling. Kolonitiden og militærdiktaturet er et glemt kapittel for dagens ungdom. Da de østeuropeiske landene ble med som familiemedlemmer i det nye Europa, gikk Portugal fra å være et av de fattigste landene til et sted midt på tabellen. EUs siste utbetaling fra strukturfondet til Portugal skjer i 2006. Utvidelsen med Hellas, Spania og Portugal Behovet for regional utjevning ble understreket i tiltredelsestraktaten for Irland. Det europeiske regionalutviklingsfondet (ERDF) ble imidlertid ikke etablert før i 1975, og det var først på 80- tallet det ble etablert en regional utjevningspoli- 14 > EU-støttet blomsterhav i Frankrike.

Dataalderen kommer til Longford med hjelp fra EU Longford er et landlig fylke i Irland med omtrent 31.000 innbyggere. Fylket har ingen særlig industri, og tidlig på 90-tallet ble det klart at manglende IT-kapasitet og kompetanse blant fylkets innbyggere hindret den økonomiske veksten. Med støtte fra EU fikk Longford: - Egen nettside og database Longford on line. - Eget nettsted for Longfords bønder - En database for småbedrifter i fylket - Et mobilt IT-opplæringsprogram hvor 11 datamaskiner ble installert i små landsbyer i seks uker av gangen for å lære opp 30 personer i grunnleggende IT-ferdigheter. (kilde: Europakommisjonen) EU-støtte til lokale marked På 1200-tallet var buskapsmarkedene i Zafra i Estremadura (Spania) og i Beja i Alentejo (Portugal) møteplass for de viktigste aktørene i regionens næringsliv. Tradisjonen lever fortsatt i dag. Zafra har det største buskapsmarkedet i Sør-Europa. I Beja arrangeres markedet Ovibeja som er det viktigste arrangementet i sørlige Portugal. Hvorfor ikke strekke arrangementene over grensen? Det første markedet med støtte fra EUs INTEREG fant sted i 1994. Målet var nærmere kontakt mellom de to jordbruksregionene og lettere avsetning for jordbruksprodukter. Markedet holdes hver sjette måned i Zafra eller Beja. Her er det utstilling av dyr og produkter fra Alentejo og Estremadura. Et annet viktig innslag er de tekniske konsulentene. De foreslår markedsføring av buskap og produkter, distribusjonsnett, kvalitetsmerkning, utvikling av jordbruksmiljøet osv. Hit kommer hotell- og restauranteiere fra alle land for å prøve delikatesseprodukter fra de to regionene. EU har støttet tiltaket med 15 750 euro. (kilde: Europakommisjonen). 15

I tekstilens spor Europa rundt Allerede på 1100-tallet var Covilha i fjellområdet Beira (Sera das Estrela, Portugal) spesialisert på ullproduksjon. Det er derfor ikke overraskende at byen, dets universitet og ullmuseum står i sentrum for pilotprosjektet Arqueotex som har som mål å skape et europeisk informasjonsnett om det gamle kontinentets tekstilindustrielle arv. Ullmuseet i Covilha viste vei ved å skape et dokumentasjonssentrum i en spesielt velegnet bygning. Flere samarbeidspartnere fra tradisjonelle tekstilregioner som befinner seg i krise, som den spanske delen av Katelonia, regionene Provence- Alpes-Cote d`azur i Frankrike, Cork i Irland og West Midlands i England, deltar etter hvert i prosjektarbeidet sammen med den portugisiske fjellandsbyen. Partnerne har til og med som mål å utvikle turist- og færdavei på temaet tekstil, et slags Europa rundt i tekstilens spor. Selv om målet er å veve morgendagen med gårsdagens tråder, så bruker Arqueotex den mest moderne informasjonsteknologien. Ved siden av en oppvurdering av industriarven fra fem europeiske regioner, har prosjektet også som mål å løfte frem en rekke beslektede virksomheter, som håndverk, design, tekstilrestaurering og tekstilkonservering. Prosjektet forventes å skape flere arbeidsplasser, både direkte og indirekte. EU har støttet prosjektet med 941.000 euro. (kilde: Europakommisjonen). 16

tikk i EU. Ved fremleggelsen av Kommisjonens arbeidsprogram i 1985 understreket daværende kommisjonspresident Delors at de regionale forskjeller mellom nord og sør vil kunne bli en permanent kilde til spenning innad i EU. Prosessen frem mot Enhetsakten av 1986 resulterte i en egen klausul som forplikter EU til å redusere forskjellene mellom ulike regioner og bedre situasjonen for fattigere regioner. En av dagens prioriteringer er å heve levestandarden i de nye medlemslandene, slik at de så fort som mulig kommer nærmere EU-gjennomsnittet. I Norge har vi en av Europas største fattigdomskløfter; I nord møter vi denne mellom Norge og Russland. Den geografiske avstanden mellom Riga og Oslo er heller ikke lang, men forskjellen på levestandard er stor. Vi i Norge har også et ansvar for å styrke regionenes Europa. Regionenes Europa vil gi distrikter og landsdeler i Norge nye muligheter. Regionalstøtte til søkerland 1. mai 2004 ble ti nye land medlemmer av EU. Fattigdomsgapet mellom disse ti og de15 gamle medlemslandene er enormt. Med utvidelsen er EUs område og befolkning økt med 20 prosent, mens BNP er økt med mindre enn 5 pro- Turistene redder Augustow med EU-støtte Augustow er en by med 30 000 innbyggere i den polske regionen Podlaskie. Podlaskie ligger i nord-øst, med en BNP per innbygger på bare 31 % av EUgjennomsnittet. Dette gjør regionen til en av de fattigste i Polen, og den største mottakeren av regionalstøtte av de nye medlemslandene. Arbeidsledigheten i Augustow er på rundt 16 %. Med et av Europas best bevarte urskogområder, store innsjøer og gode motorveiforbindelser til resten av Europa, er Podlaskie et paradis for turister. EU har hjulpet regionen med å utvikle dette potensialet. Med 35 millioner kroner i støtte fra EU, er bykjernen pusset opp og gamle kanaler åpnet mot byen. Et informasjonssenter for turister er bygget opp og innfartsårene til byen er satt i stand. Håpet er at denne gamle badebyen skal få nytt liv som turistmål. (kilde: Europakommisjonen). < I Burgos i Spania støtter EU renovering av katedralfasade. 17

sent. De nye medlemslandenes BNP svinger fra 72 prosent av EUs gjennomsnitt til 35-40 prosent i de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen). For å minske, og på sikt fjerne dette fattigdomsgapet, har EU satt av store summer til regionalstøtte til de nye medlemslandene. Dette er støtte til søkerland, og fra mai 2004 er det Romania, Bulgaria og Tyrkia som mottar slik støtte. Finansielle programmer for perioden 2000 til 2006 har vært skreddersydde for å hjelpe de nye medlemslandene med å tilpasse seg EU og for å redusere forskjellene i forhold til resten av EU. Budsjettet for disse programmene er på omlag 22 milliarder euro. Det stilles ytterligere ressurser til rådighet. Støtten gis gjennom tre tiltak: ISPA det strukturpolitiske førtiltredelsesinstrumentet finansierer miljø- og transportprosjekter, og budsjettet er på 7,28 milliarder euro. Sapard det særlige tiltredelsesprogram vedrørende landbruk og utvikling av landdistrikter fokuserer på utvikling av landbruket, og budsjettet er på 3,64 milliarder euro. Phare - disse supplerer det eldre Phare-programmet som har et budsjett for 2000-2006 på 10,92 milliarder euro. Phare-programmet prioriterer å styrke de nye medlemslandenes administrative og institusjonelle kapasitet (30 prosent av budsjettet) finansiere investeringsprosjekter (70 prosent av budsjettet) Store utfordringer De nye medlemslandene har altså mottatt regionalstøtte i flere år før de ble EU-medlemmer. Gjennom tre mindre programmer har støtten blitt trappet gradvis opp. Denne støtten skal bidra til strukturreform og å forberede disse landene på EU-samarbeidet. Regionalstøtten til de nye medlemslandene står overfor store utfordringer: De vestligste regionene, de som ligger nærmest de gamle medlemslandene, har hatt størst vekst. Hvordan kan man spre veksten? På samme måte har hovedstadsregionene vært vinnerne i de siste årenes kraftige vekst, mens landsbygda rundt har hatt mye mindre utvikling. Hvordan kan hele landet vinne på regionalstøtten? Det er også en stor utfordring å skape nye arbeidsplasser der hvor kommunisttidens tungindustri har forsvunnet og ingenting har erstattet den. 18 EU-støttet prosjekt for flyktningbarn i Bicske i Ungarn (PHARE) Foto; EPA PHOTO / ATTILA KISBENEDEK >

IV. Hva er EUs regionalpolitikk? En tredjedel av budsjettet til EU brukes til å redusere utviklingsgapet mellom regionene og forskjeller i levestandard blant EU-samarbeidets innbyggere. Det er gjennom regionalpolitikken EU bidrar til å hjelpe regioner til å ha en bærekraftig utvikling: I områder der jordbruket er i tilbakegang, er det viktig å sørge for økonomisk utvikling gjennom ny industri og ny næringsvirksomhet. Når fiskerinæringen skal gjøres mer bærekraftig, blir det færre fiskefartøy igjen. For å kompensere for denne omleggingen, har EU etablert egne fond for fiskeriavhengige områder. Det kan være nødvendig å sørge for en god infrastruktur gjennom utbygging eller vedlikehold av veier, kaianlegg, flyplasser, tog og 19

videre muligheter for bosetting og næringsvirksomhet. Ved å spre næringsvirksomhet og bosetning til mindre utviklede regioner, vil miljøet forbedres i områder som tidligere har vært dominert av tung industri og forurensning. lignende. Gjennom satsing på infrastruktur vil de mest avsidesliggende regionene være bedre bundet sammen med de store knutepunktene i den økonomiske utviklingen Gjennom å etablere lønnsomme små og mellomstore bedrifter i mer avsidesliggende regioner, vil bosettingen kunne opprettholdes. Gjennom å gjøre det attraktivt å bo mindre sentralt, vil både utdanning og fornøyelser kunne spres til mindre sentrale områder. Gjennom satsing på bredbånd, knyttes regionene til informasjonssamfunnet, og dette gir EU-landene, regionene, de lokale myndighetene og Europakommisjonen jobber sammen med å utvikle regionene gjennom regionalpolitikken. Det er medlemsstatene selv som skal legge sine utviklingsstrategier og sørge for å konkretisere disse. Kommisjonens rolle er å påse at de regionale strategiene fra medlemslandene passer inn i de felles målsetningene på EU-nivå, samt kontrollere at felles midler blir brukt i tråd med målsetningene. Hva består regionalpolitikken av? EUs regionalpolitikk er basert på et solidarisk finansielt fellesskap der en del av medlemslandenes bidrag til fellesskapets budsjett benyttes til å støtte mindre utviklede områder og svakere grupper. Bidrag til dette gis gjennom strukturfond og samhørighetsfond. I perioden 2000-2006 er overføringene som nevnt en tredjedel av EUs fellesbudsjett, det vil si 213 milliarder euro. 195 milliarder euro benyttes via strukturfondene og 18 milliarder euro brukes av samhørighetsfondet. 20

Strukturfondene Strukturfondene er delt i fire ulike fond: 1. De europeiske regionale utviklingsfondene (The European Regional Development Fund EDRF) 2. De Europeiske Sosialfondene (The European Social Fund ESF) 3. Fondet for fiskeriutvikling (The Financial Instrument of Fisheries Guidance FIFG) 4. Utviklingsseksjonen ved de Europeiske utviklings- og garantifondene for jordbruket (The Guidance Section of the European Agricultural Guidance and Guarantee Fund EAGGF-Guidance) Strukturfondene har tydelige prioriterte mål: Mål 1: 70 prosent av de avsatte midlene går til regioner som ligger etter i utviklingen med BNP per innbygger mindre enn 75 prosent av gjennomsnittet i målt kjøpekraft. 22 prosent av EUs innbyggere bor i disse regionene. Mål 2: 11,5 prosent av de avsatte midlene skal brukes til økonomisk og sosial omstilling i områder som står overfor strukturelle utfordringer; herunder industrielle områder, rurale og urbane samt fiskeriavhengige områder. 18 prosent av EUs innbyggere bor i disse regionene. Mål 3: 12,3 prosent av de avsatte midlene skal brukes til å modernisere utdanningssystemer og fremme sysselsettingen, utenfor mål 1-områdene der disse målsettingene inngår i strategien for å minske utviklingsgapet. 5,35 prosent av strukturfondenes midler er satt av til fire fellesskapsinitiativer som skal finne felles løsninger på spesifikke problemstillinger. Disse initiativene er: Interreg III; grenseoverskridende, transnasjonalt og interregionalt samarbeid Urban II; bærekraftig utvikling av by og byområder med problemer Leader +; distriktsutvikling gjennom lokale initiativ Equal; kampen mot diskriminering i arbeidsmarkedet For tilpasning av fiskerinæringen finnes det i tillegg spesielle midler avsatt utenom mål 1-områdene. Dette utgjør 0,5 posent av strukturfondmidlene totalt. Til slutt er 0,51 prosent av strukturfondmidlene avsatt til innovative tiltak for å hjelpe fram og prøve nyskapende utviklingsideer. Strukturfondene brukes for å finansiere flerårige programmer. Disse programmene består i utviklingsstrategier som er utarbeidet i samarbeid mellom regionene, medlemsstatene og Tyskland och Frankrike var de största finansiärerna av EU:s budget i 2003, räknat i absoluta tal. Drar man av vad länder får tillbaka delar Sverige andraplatsen med Tyskland efter Nederländerna. Sverige betalade netto 0,36 procent av sin BNI till EU. Mest EU-pengar, räknat i procent av BNI, fick Portugal och Grekland, som också är unionens fattigaste länder. Budsjettkommisær Michaele Schreyer - rapport om EU:s budget för 2003. < Et forskningsprosjekt i Tallinn i Estland som er støttet gjennom PHARE 21

Europakommisjonen. Disse strategiene følger de retningslinjer som kommisjonen har utarbeidet for hele EU. De påvirker de økonomiske og sosiale strukturene gjennom å: utvikle infrastruktur som for eksempel transport og energi bygge ut telekommunikasjonstjenester hjelpe bedrifter til å etterutdanne sine ansatte spre informasjonssamfunnets verktøy og kunnskaper De utviklingstiltak som finansieres gjennom strukturfondene skal være tilpasset de spesielle behov som er kartlagt av de ulike land og regioner. De skal inngå i en utviklingsstrategi som tar hensyn til miljøet og fremmer like muligheter. Gjennomføringen av ulike tiltak foregår desentralisert, det vil si at det er de nasjonale og regionale myndighetene som er hovedansvarlige for gjennomføringen. Fond for miljø og infrastruktur I tillegg til strukturfondene finnes et særskilt fond som kalles samhørighetsfondet. Samhørighetsfondet finansierer i første rekke miljørelaterte og infrastrukturprosjekter i medlemsland med BNP per innbygger som er mindre enn 90 prosent av gjennomsnittet i EU. I tillegg til Hellas, Spania og Portugal dekker i dag samhørighetsfondet alle de 10 nye medlemslandene, som har et stort finansieringsbehov innen disse to områdene. En tredjedel av midlene i 2004-2006 er øremerket de ti nye medlemslandene. Solidaritet ved katastrofer I 2002 ble EUs solidaritetsfond (The European Union s Solidarity Fund (EUSF)) opprettet. Dette er ikke et strukturelt virkemiddel, men bidrar med finansiell førstehjelp ved større katastrofer, som for eksempel midlertidige reparasjoner av ødelagt infrastruktur ved flom. EUSF finansierer ikke langvarige prosjekter. Lån uten profitt Den europeiske investeringsbanken (The European Investment Bank (EIB)) har som mål å bidra til integrasjon, balansert utvikling og økonomisk og sosialt samhold i EU. Formålet med lånene er å forbedre de transeuropeiske transport- og energinettene, bevare miljøet, øke livskvaliteten i byene eller å utvike kunnskap og innovasjon. Uten krav om profitt gir EIB lån til lav rente. 22 Innhøsting i fjellområder i sørlige Polen. Foto; EPA PHOTO / STANISLAW CIOK >