Folldal gruveområde. Tiltaksrettet arbeid. Status pr desember 2014
Innhold Prioriterte aktiviteter for 2015... 3 Utførte aktiviteter i 2014... 3 Kontrollmålingsprogrammet - revisjon... 4 Tiltaksorienterte prosjekter... 6 Kartlegging av forurensningskilder... 6 Lekkasje av tungmetaller fra Follas bunnsedimenter... 8 Konvensjonell renseteknologi... 10 Gammelgruva som rensetrinn... 13 Vedlegg 1-4... 14 2
Prioriterte aktiviteter for 2015 DMFs hovedmålsetting for det kommende året er å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for Folldal gruveområde. Arbeidsplanen for 2015 er ikke ferdig detaljert. Følgende tiltaksrettede aktiviteter vil bli gitt prioritet: Klarlegge om Gammelgruva kan brukes som første rensetrinn ved behandlingen av gruvevannet Gjennomføre supplerende forsøk i det mobile laboratoriet med bunnvann fra Gammelgruva Undersøke lekkasjepotensialet for tungmetaller fra Follas bunnsedimenter Vurdere hvilke materialer (reaktive cappingmaterialer) som er egnet for tildekking av forurensede masser i gruveområdet og i Folla Utførte aktiviteter i 2014 I 2014 har DMFs fokus vært rettet mot å innhente nye data og verifisere kunnskapsgrunnlaget om avrenningssituasjonen i Folldal gruveområde. Dette datagrunnlaget danner underlag for å utarbeide en tiltaksplan. Det er hentet inn kompetanse og erfaring fra tiltaksarbeidet i andre gruveprosjekter, f.eks. Tverrfjellet og Løkken i arbeidet. Følgende hovedaktiviteter er gjennomført og presenteres i denne statusrapporten: Revisjon av det løpende kontrollmålingsprogrammet Tiltaksorienterte aktiviteter: o Kartlegging av forurensningskilder o Testforsøk i mobilt laboratorium o Cappingforsøk i Folla 3
Kontrollmålingsprogrammet - revisjon Formål Kvalitetssikre og revidere det løpende kontrollmålingsprogrammet for avrenning fra gruveområdet til Folla. Utvide måleprogrammet med innsamling av biologiske prøver ihht. krav i vannforskriften. Vurdere om de etablerte målestasjonene er hensiktsmessig plassert for å forstå den helhetlige avrenningssituasjonen. Evaluere plassering og design av prøvestasjoner i et HMS-perspektiv. Vurdere tilstanden på installert utstyr som benyttes for datainnsamling. Bakgrunn Det løpende programmet for kontroll av forurensningstilførslene fra gruveområdet i Folldal sentrum startet høsten 1993 da dreneringssystemet i gruveområdet ble ferdigstilt. Måleprogrammet inkluderer analyser på ph, ledningsevne, sulfat og totalinnholdet av en rekke metaller. On-line måling av vannføring, ph, temperatur, redokspotensial og ledningsevne er etablert på en prøvestasjon (F1, se vedlegg 1). I løpet av denne tiden er det utarbeidet en ny forskrift (Vannforskriften, MD 2006, med senere revisjoner) basert på EUs rammedirektiv for vann (EU, 2000). Her er det satt en rekke nye krav til overvåking av forurenset vann (Miljødirektoratets veiledere 02/2009 og 02/2013), og blant annet er det nå lagt større vekt på biologiske undersøkelser, samt på analyser av miljøgifter i sediment og biota. Det eksisterende kontrollprogrammet er evaluert spesielt i lys av dette. Det er også vurdert om eksisterende prøvestasjoner er velegnet for framtidig kontrollmåling. Nye prøvestasjoner for kjemiske og biologiske prøver er foreslått. Teknisk utstyr Tilstandsvurderingen av loggerutstyr tilknyttet on-line stasjonene viser at utstyret er lite brukervennlig (se figur 1). Som følge av kvaliteten på avrenningsvannet fra gruveområdet felles det jern på elektrodene slik at måleresultatene blir feil. Dette gjelder selv ved god drift og regelmessig vedlikehold. Dette innebærer en betydelig usikkerhet knyttet til data for vannføringsmålingene slik at beregningene for årstransport er tilsvarende usikre. Det foreslås at on-line stasjonen erstattes med stikkprøver (og feltmåling av ph). Figur 1. Bildet viser loggerutstyr som er utsatt for begroing av jern fra avrenningen. Bildet synliggjør også behovet for å evaluere HMS-risiko for utførende personell, her vist ved en dyp målekum. 4
Forslag til nytt måleprogram Kjemi Dagens parameterliste for vannkjemi beholdes og utvides med analyser for labilt aluminium (LAl) og alkalitet. Førstnevnte parameter er viktig med hensyn på opptak i fisk og sistnevnte gir informasjon vannets egenskaper til å motvirke utvikling av lav ph i resipientene. Generelt vurderes det slik at de kjemiske prøvene kan tas noe sjeldnere enn i dag. Der det har skjedd små endringer fra år til år, vurderes det som lite hensiktsmessig å analysere like grundig hvert år. Det er foreslått å redusere frekvensen, dvs. at det tas månedlige prøver hvert 3. år samt 4 ganger pr. år i de øvrige årene. Økologiske kvalitetselement Bunndyr og fisk er antatt å være de mest sensitive kvalitetselementene, og slike undersøkelser er derfor foreslått inkludert hvert 3. år (samtidig som utvidet program for vannprøver). Det er i 2014 foretatt vår- og høstregistrering av den biologiske tilstanden i Folla mellom Gorrbekkens utløp og kryssingen av Rv. 27 ihht. revidert måleprogram. Vårprøvene påviser rikelig forekomst av bunndyr i elva oppstrøms hovedutslippet fra gruva. Nedenfor utløpet er det kun påvist et fåtall enkeltindivider av særlig resistente arter av bunndyr (se figur 2). Fiskeundersøkelser både for tetthet og artssammensetning samt tungmetaller i fisk planlegges utført i 2015. Framdrift Forslag til kontrollmålingsprogram for økologiske kvalitetselementer skal forelegges Miljødirektoratet for godkjenning. Før en slik godkjennelse vil det bli gjennomført tilpasninger i design av stasjoner/plassering av stasjoner der HMS for utførende personell er kritisk. Det vil også bli gjennomført endringer i utstyr og plassering av målestasjoner det er påkrevd for å sikre pålitelig datakvalitet. For mer informasjon om foreslåtte målestasjoner, se vedlegg 1. 5
Figur 2. Figuren viser høstprøver av bunndyr som er samlet inn ved ulike deler av Folla i 2014. Tiltaksorienterte prosjekter Formål En ensidig satsing på å rense gruveavløpet vil ikke gi tilfredsstillende vannkvalitet i Folla. Det er avgjørende for videre framdrift å innhente tilstrekkelig kunnskap om den helhetlige avrenningssituasjonen fra Folldal gruveområde. Dette innebærer at alle større kilder til avrenning må avdekkes og tas i betraktning ved vurdering av egnede tiltak, og at problematikken best kan løses via en tiltakspakke. Utgangspunkt for prosjektene i 2014 har vært å framskaffe tilstrekkelig underlagsmateriale for utarbeidelse av tiltaksplan for Folldal gruveområde. Kartlegging av forurensningskilder Formål Framskaffe nye data og verifisere den eksisterende kunnskapen om kilder til forurensning. Identifisere hvilke kilder som i sterkest grad bidrar til forurensning av Folla. 6
Feltarbeid og resultater Det er gjennomført prøvetaking av avgangsmasser og vann (overflatevann og grunnvann) fra gruveområdet og ned til Folla. Kjemiske analyser påviser at alle prøver som ble tatt av avgangsmassene er syredannende, dvs. at det produseres syre ved tilgang på luft og vann. Syre løser ut tungmetaller som er bundet i avgangsmassene. Syre kan nøytraliseres dersom det finnes karbonatbergarter som f.eks. kalk i området. Denne type bergart er ikke påvist ved noen av de undersøkte lokalitetene. Forurensningspotensiale i avgangsmasser De forurensede massenes evne til å danne syre angis med NNP-verdi. Dersom NNP-verdiene er positive er massene ikke syredannende. Ved negative NNP-verdier produseres det sur avrenning. Jo lavere NNP-verdier desto større potensial for syredannelse og avrenning av tungmetaller. NNPverdien ble analysert i fire forskjellige områder (se figur 3): (1) slambassenget mellom Rv. 29 og Folla, (2) det lille deponiet ved målestasjonen for utløpet fra gruva, (3) hoveddeponiet sentralt i området og (4) gammeldeponiet øverst i gruveområdet. Undersøkelser viser at syredanningspotensialet er størst i gammeldeponiet, med NNP-verdier ned i -1512. De gunstigste verdiene ble målt i hoveddeponiet med NNP-verdi på -52. I de andre områdene ble laveste NNP målt til mellom -66 og - 460. Figur 3. Figuren viser inndeling av gruveområdet etter potensial for dannelse av sur, metallholdig avrenning. Arealene med lavest verdier har størst potensial for avrenning av tungmetaller. 7
Vannkvalitet Det er gjennomført analyser av vannkvalitet med fokus på jern, kobber, sink, nikkel, arsen, ph, ledningsevne og innholdet av sulfater. Ved målestasjon ved Rv. 29 er avrenningen sterkt forurenset med ph rundt 2,6. Tungmetallinnholdet ved dette prøvepunktet er det høyeste i området, dvs. 73 mg/l kobber og 42 mg/l sink. Også vannprøver fra avrenningen fra den gamle slamdammen på utsiden av Rv. 29, og fra dreneringssystemet fra gammeldeponiet og hoveddeponiet viser høye tungmetallverdier, men lavere enn i utløpsrøret. Grunnvannets bidrag til forurensningen av Folla ble kartlagt ved måling i 13 brønner. De fleste prøvene ble tatt i gammelelvas sedimenter øst for industriområdet og i slamdammen på nedsiden av Rv. 29. Prøvene inneholder til dels svært høye konsentrasjoner av tungmetaller. De høye konsentrasjonene skyldes sannsynligvis direkte påvirkning av lokale avgangsmasser og i mindre grad avrenning fra hoveddeponiet og gammeldeponiet. Konklusjoner Forurensningspotensial avgangsmasser Undersøkelsen avdekker at avgangsmassene i velter og deponier sannsynligvis er hovedkilden til syredannelse og avrenning av tungmetaller til Folla. Resultater fra analyse av syredannelse i massene viser at det er potensial for tilførsel av høye konsentrasjoner tungmetaller til Folla i lang tid. Gammeldeponiet har det klart største potensialet for syredanning og avrenning av tungmetaller. Hoveddeponiet representerer en mindre forurensningskilde enn forventet, men også dette området vil påvirke avrenningen til Folla. For detaljer, se kart i vedlegg 2 og 3. Vannkvalitet Overflatevann som stammer fra velter og deponier samt vannet fra gruva er sterkt forurenset. ph er lav og innholdet av tungmetaller og sulfater er svært høyt. Overflatevann som stammer fra veltene er sannsynligvis den viktigste kilden til tungmetallforurensning i gruveområdet. Gruvas bidrag er ikke kjent. Undersøkelsen dokumenterer at også grunnvannet er en betydelig kilde til tungmetallavrenning, og at grunnvannet må tas med i forurensningsregnskapet når tiltaksplanen skal utformes. Lekkasje av tungmetaller fra Follas bunnsedimenter Formål Innhente erfaring med omfanget av lekkasje fra bunnsedimentene. Vurdere utleggingsmetodikk og effekt av capping (reaktiv tildekking). Capping er et mulig tiltak for å redusere lekkasje fra 8
bunnsedimentene til elveløpet i Folla og fange opp og binde forurensningene som lekker ut av bunnsedimentene. Bakgrunn Avrenning av tungmetaller til Folla har vært en pågående prosess etter oppstart av gruvedrifta i 1748. En betydelig andel av metallene er sannsynligvis bundet i elvesedimentene i området mellom utslippet ved slamdammen og Grimsas utløp ved Grimsbu. Bunnsedimentene vil lekke tungmetaller og vil påvirke flora og fauna i Folla i lang tid etter at avrenningen fra gruveområdet opphører. Det er benyttet olivin som cappingmateriale i årets tildekkingsforsøk. Olivin er et naturlig forekommende mineral som absorberer (binder) tungmetaller i krystallgitteret, og avgir kun metallene igjen under forhold tilsvarende kraftig syrebehandling. Undersøkelser Simuleringsforsøk på laboratorium Det er gjennomført simuleringsforsøk hvor forurensede bunnsedimenter fra Folla ble plassert i en spesialdesignet kasse og overrislet med rent vann fra elva oppstrøms gruveutslippet. Forsøkene påviser at konsentrasjonen av kobber økte fra 0,1 µg/l i det rene vannet til 5,9 µg/l etter at vannet var i kontakt med bunnsedimentene. For sink var verdiene henholdsvis 7,6 µg/l og 120 µg/l. Også nikkelinnholdet økte sterkt fra 1,2 µg/l til 7,3 µg/l. Porevannets innhold av tungmetaller ble ikke målt, men antas å være enda høyere enn i de frie vannmassene. Cappingforsøk i Folla Det er gjennomført fullskala forsøk på en elvestrekning nedstrøms hovedutløpet fra gruveområdet. To ulike olivinprodukter (100 tonn) ble utlagt med helikopter (se figur 4). Cappingmaterialets transport- og sedimentasjonsegenskaper vil bli kartlagt etter vårflommen i 2015. Generelt bindes metallene best i slam og finpartikler. Hovedandelen av dette finmaterialet felles ut som bunnsedimenter i rolige partier av elva. Hensikten med det gjennomførte forsøket er å undersøke om cappingmaterialet forflyttes nedover i elveløpet på samme måte som det tungmetallholdige slammet, og om det felles ut som bunnsediment i de samme områdene. Figur Folldal 4. gruveområde: Bildene viser olivin Status i granulatform pr desember 2014 som ble benyttet som et av to olivinprodukter ved spredning med helikopter i Folla 9
Samlet konklusjon Simuleringsforsøkene i laboratorium påviser at: (1) det skjer en økning av tungmetallinnholdet i rent vann etter kontakt med bunnsedimenter og (2) capping er et effektivt tiltak for å redusere tungmetallekkasje fra bunnsedimenter. Selv om volumet av cappingmateriale var begrenset i forhold til areal (granulatmengde tilsvarende 1 kg/m 2 ) ble lekkasjen for enkelte metaller redusert med opp til 98 %. Effekten ble påvist å være sterkest for sink og nikkel med henholdsvis en reduksjon i konsentrasjonen fra 102 µg/l til 2,4 µg/l og 7,3 µg/l til 0,88 µg/l og (3) helikopterutlegging av cappingmateriale er en effektiv og presis metodikk. Konvensjonell renseteknologi Formål Uttesting av anbefalte renseteknologiske metoder og styringsmetoder ved kontinuerlige forsøk i større skala. Slammets avvanningsegenskaper ble testet ved forsøk med filterpresse. Følgende punkter har betydning for et eventuelt fremtidig fullskalaanlegg: Teste ut og bekrefte at den anbefalte rensemetoden effektivt renser vannet Teste ut og bekrefte oppsettet for fullautomatisk drift, hvor doseringen av base og hydrogenperoksid styres av on-line målinger for hhv. ph og redoks Teste ut nøytralisering og felling med kalk og magnesiumoksid (MgO); identifisere forskjellen i rensegrad, krav til oppholdstid i rensebassenger, sedimentasjonshastigheten til partiklene, omfang av slamproduksjon og dannelse av belegninger Optimere driftsforhold, herunder oppholdstid, tilsetting av base og hydrogenperoksid Teste ut slamavvanningen og identifisere forskjellen på de to slamtypene Teste ut metoder for å fjerne jern fra avrenningen i forkant av en renseprosess for å unngå driftsproblematikk Bakgrunn I perioden 2013-2014 er det gjennomført flere undersøkelser på laboratorium og DMFs mobile laboratoriecontainer på vann fra Folldal og Løkken for å skaffe grunnlag for å prosjektere et endelig anlegg. I 2013 utførte COWI/DMF en rekke laboratorie- og pilotforsøk for rensing av vann fra hovedavløpet i Folldal (Riksveg 29/Fv 704). I den mobile rensecontainer har det vært mulig å teste ut, etterprøve og optimere prosessene for rensing av gruvevann ved fullautomatisert nøytralisering og felling. Rensing er basert på nøytralisering av vannet med base og utfelling av metallene som slampartikler. Ved tilsetting av base heves ph, de oppløste metaller som jern, aluminium, kobber og sink omdannes til tungtoppløselige hydroksider som deretter synker til bunns. Før jernet kan felles må det oksideres fra 2-verdig til 3-verdig jern. Dette kan gjøres enten ved tilsetting av 10
hydrogenperoksid eller med lufting. Det utfelte slammet kan oppkonsentreres og avvannes så volumet reduseres innen deponering. Gjennomføring Pilotforsøkene ble gjennomført i laboratoriekontaineren ved Folldal hovedavløp. Anlegget er oppbygget slik at driften er fullautomatisk (se vedlegg 4). Mellom hvert forsøk ble vannstrømmen endret og tilsettingen av base og hydrogenperoksid ble styrt av on-line målere for ph og redokspotensiale. Basen tilsettes i en reaksjonstank under omrøring og ledes videre til en eller flere tanker der det også foregår omrøring av vannet (se figur 5). Metallpartiklene utfelles i en sedimentasjonstank. Siden jernet i drensvannet er delvis redusert, tilsettes hydrogenperoksid, som oksiderer jernet og sikrer en god utfelling. Anlegget er fullautomatisk og styres ved forskjellige on-line målere. Oppbyggingen av pilotanlegget ses i prosessdiagrammet (se vedlegg 4).Avvanningsegenskaper ble testet med en mini kammerfilterpresse, som presser vannet ut, mens metallene holdes tilbake. Figur 5. Bildet til venstre viser reaksjonstanker med omrørere (lysegrå), måleinstrumenter for ph og redoks (mørkegrå) samt doseringspumper (blå). Bildet til høyre viser reaksjonstank (stoppet omrøring). I bunnen er metallholdige slam utfellt. 11
Olivin Parallelt med containerforsøkene er det utført innledende laboratorieforsøk med mineralet olivin som rensemedium for gruvevannet. Forsøkene er et supplement til de forsøkene som tidligere er gjennomført ved Tverrfjellet gruver av Forsvarsbygg Utvikling. Undersøkelsene har tatt for seg følgende problemstillinger: (1) Undersøke hvor mange gram tungmetaller som absorberes pr. kg olivingranulat, (2) Vurdere olivins absorbsjonskapasitet og renseeffektivitet over tid basert på vanntyper med ulik tungmetallkonsentrasjon og (3) Forsøk på å bestemme olivinets evne til å buffre avrenning med lav ph. Resultater Undersøkelsene bekrefter at rensning med kalk og magnesiumoksid er effektiv og mer enn 99,9 % jern og 99 % kobber fjernes. I etterkant av prosessen er vannet klart og innholdet av metaller er lavt (ca. 1 mg/l). undersøkelsen viser at vann fra Folldal sentrum inneholder lave verdier av kobber og jern (se tabell 1). Tabell 1. Innhold av jern og kobber i urenset og renset vann fra Folldal, 2013. Parameter Enhet Hovedavløp Urenset Hovedavløp Renset Sentrum Urenset Jern, total (Fe) mg/l 1 000 0,1-1,5 4,0 Kobber (Cu) mg/l 100 0,1-1,0 2,0 ph 2,5-2,6 7,85 6,0 Oksidasjon av jern Det er avgjørende for rensing av denne type avrenning å fjerne mest mulig jern før en renseprosess. Undersøkelsene viser at en jevn tilsetting av hydrogenperoksid til avrenningen resulterer i en effektiv oksidasjon og et forholdsvis lavt kjemikalieforbruk. Senere undersøkelser viser at lufting av vannet med oksygen er en enkel og effektiv metode for oksidering av jernet. Metoden vurderes teknisk og økonomisk å være bedre enn oksidasjon ved tilsetting av hydrogenperoksid Reaksjonstid Reaksjonstiden for kalk er kort og krever små reaksjonstanker. Ulempen ved kalk er at det dannes tungtoppløselig gips (CaSO 4, 2H 2 O) ved reaksjon med vannets sulfat. Dette øker slamproduksjonen og resulterer i harde belegninger på tanker, rør og måleinstrumenter, og må jevnlig fjernes. Ved bruk av magnesiumoksid dannes ikke gipsslam eller harde belegninger. Prosessene går imidlertid langsommere og reaktorene (tankene) må derfor være forholdsvis store. 12
Undersøkelser viste at ved avvanning i kammerfilterpresse økte tørrstoffinnholdet i slammet fra ca. 4 % til ca. 25 %. Avvanning av magnesiumoksidslam gikk raskere og ga høyere tørrstoffinnhold enn avvanningen av kalkslam, hvilket betyr at den totale kostnaden for avvanning, transport og deponering av slammet blir vesentlig mindre. I praksis vil likevel hydratkalk være en bedre løsning som base enn magnesiumoksid som følge av rask reaksjonshastighet og påfølgende mindre behov for reaksjonsbassenger. Figur 5. Bildene viser en kammerfilterpresse for avvanning av slam og ferdig produserte filterkaker i laboratorieformat. Olivin Konklusjonen fra forsøkene viser at med bruk av olivin som filtermedium kan avrenningen fra gruveområdet renses ned til meget lave konsentrasjoner av kobber og sink. Jern og svovel fjernes også. Olivin vurderes som best egnet til etterpolering av gruvevann som allerede har gjennomgått en forbehandling med ph-justering og kjemisk felling. Gammelgruva som rensetrinn Formål Avklare om Gammelgruva kan benyttes som (1) buffer og (2) om gruverommet kan fungere som et trinn i en renseprosess for tilført tungmetallholdig avrenning. Bakgrunn Erfaring fra Løkken og Tverrfjellet dokumenterer at gruverommene kan benyttes som et første trinn i renseprosessen for tungmetaller. Det tungmetallholdige vannet som tilføres gruverommet har lang oppholdstid. Dette betyr av vannet påvirkes av basiske sidebergarter slik at ph og kjemiske egenskaper endres og metallene feller ut på bergflatene i gruverommet. Behovet for andre rensetiltak vil derfor reduseres. På Tverrfjellet felles 99 % av kobberet i gruverommene. 13
Framdrift Det er gjort to forsøk på å komme til i gruverommet: (1) Forsøk på å pumpe vann fra 200 meters dyp i stoll 2 mislyktes som følge av at pumpeslangen ikke lot seg føre ned i den gjenfylte stollen og (2) planer om boring av en vertikalbrønn til et gruverom ved 400 m under bakkenivå ble skrinlagt av bortekniske årsaker. Flere metoder er under vurdering, men endelig valg av løsning er ikke besluttet. 14
Vedlegg 1 PRØVESTASJON NUMMER LOKALISERING PARAMETERE PRØVEFREKVENS Samlet avrenning fra gruveområdet, utløp av drensrør (eksisterende prøvepunkt) Sidevassdrag ved F1 (mulig nytt prøvepunkt) Folla, nedstrøms gruveområdet (nytt prøvepunkt) Folla, ved Folshaugmoen, (eksisterende prøvepunkt) Folla, nedstrøms utløp Grimsa (nytt prøvepunkt) Folla, oppstrøms gruveområdet (nytt prøvepunkt, referanse) F1 Vannkjemi (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) F2 Vannkjemi 4 ganger pr år (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) F3 N6207590, E00959950 Fo7 F4 F5 N6208041 E00957137 Hver måned i periode når det tas bunndyrprøver, ellers 4 ganger pr. år Vannkjemi Hver måned i periode når det tas (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) bunndyrprøver, ellers 4 ganger pr. år Bunnfauna, fisketetthet, metaller i fisk Hvert 3. år tilpasset iverksatte tiltak 1) Vannkjemi (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) Hver måned i periode når det tas bunndyrprøver, ellers 4 ganger pr. år Bunnfauna, fisketetthet, metaller i fisk Hvert 3. år Vannkjemi Hver måned i periode når det tas (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) bunndyrprøver, ellers 4 ganger pr. år Bunnfauna, fisketetthet, metaller i fisk Hvert 3. år Vannkjemi 4 ganger pr år (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) Bunnfauna, fisketetthet, metaller i fisk Hvert 3. år
Vedlegg 2 Kartet viser massedybde i de antatt forurensede massene. Oversikt over antatt mektighet av avgangsmasser er basert på graving og visuelle observasjoner. Kartet og særlig grensene er basert på tidligere kart.
Vedlegg 3 Kartet viser en oversikt over prøvepunkter for masser til analyse for syredannelse (F1-F22). Hvite striper viser soner med få prøver. Analyser påviser at de områdene med størst potensial for å frigjøre de høyeste metallmengdene er rundt punkt F4 og [F9-F13]. Området [F5-F8] har høyere syredanningspotensial enn forventet, men tykkelsen på massene er lav. Området [F14-F22] er allerede veldig oksydert og syredanningspotensiale er relativt lavt. Imidlertid, punkt F21 viser at det kan kanskje finnes oksiderte avgangsmasser dypere. 2
ph Redox ph Måleinstrumenter ph Kjemikaliedosering Forurenset drensvann 700 liter P1 Reaksjonstank 1 14 liter Reaksjonstank 2 14 liter Reaksjonstank 3 14 liter Pumper Renset vann H 2 O 2 Tank Oppslemmet base 20 liter Sedimentasjonstank Filterpresse Slamtank 110 liter Prosessdiagram for forsøksanlegg: Nøytralisering og felling av surt metallholdig vann. Vedlegg 4