En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi. Handlingsplan 2012. www.maritim21.no

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi Handlingsplan 2012 www.maritim21.no

I 2012 skal Maritim21 stimulere til forskningssamarbeid innen kompetanseområder med stor verdiskapingshøyde for norsk maritim næring. Målet er å utnytte den uvanlig store potten av frie midler i MAROFF høsten 2012 til dette. I denne rapporten får du lese om følgende Maritim21s viktigste anbefalte politiske tiltak for 2012 Innsatsgruppenes anbefalte prioriteringer for 2012 Handlingsplan for 2012 Status på anbefalingene i Lanseringsrapporten fra 2010 men først en kort bakgrunn og oppsummering av hva som er gjort siden strategien ble lansert i 2010 2

Bakgrunn Norge fremstår i dag som verdens 5. største skipsfartsnasjon og er samtidig i verdenseliten i hele verdikjeden fra design til operasjon av offshoreskip og skipsutstyr. Gjennom hele den maritime næringens historie har kompetanseutvikling vært en vesentlig suksessfaktor. Maritim næring er i dag en av de mest konkurranseutsatte av alle norske næringer og det viktigste norske konkurransefortrinn er kunnskap og kompetanse. At Norge fortsatt har en verdensledende maritim næring skyldes at næringen så langt har maktet å møte kompetanseutfordringene. For å opprettholde vår posisjon som en maritim stormakt i et globalt og stadig sterkere konkurranseutsatt marked, må vi fortsette å videreutvikle vår kunnskap og kompetanse. Dette må skje via bedre utdanning og økt satsing på forskning. Maritim21 er strategiplattformen for denne utviklingen og skal bidra til å sikre at Norge kan være en ledende sjøfartsnasjon også i fremtiden. Øverste målsetning med Maritim21 er: Økt innovasjonstakt i norsk maritim næring med basis i utvidet samarbeid mellom næring, forskning og politikk rundt satsingsområder der Norge kan opprettholde en unik posisjon. Hvordan oppnå målene: Samarbeide med politikere for å sikre forutsigbare og solide bevilgninger og rammebetingelser til maritim FoU Samarbeide med relevante universiteter og høyskoler for at læreplaner og forskningsstrategier henger sammen med målsetningene i Maritim21-strategien Samarbeide med Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å tilpasse virkemidler og programplaner i forhold til maritim nærings behov og utvikling. Utarbeide konkrete planer for de høyest prioriterte forskningsoppgavene innen maritim næring i tett samarbeid med Norges mest sentrale nærings- og forskningsaktører via innsatsgrupper. Arrangere nettverksmøter med mål om å stimulere til fokusert forskningsamarbeid rundt prioriterte forskningsoppgaver. Stimulere bedrifter til å søke om støtte til relevante forskningsprosjekter Tidsplan for å oppnå målene: Kontinuerlig samarbeid med myndigheter og virkemiddelapparat Årlig gjennomgang av prioriteringene i de respektive innsatsgruppene Gjentakende nettverksmøter og workshops i forhold til søknadsfrister i virkemiddelapparatet Innen 2020 skal det være aktivitet innenfor alle anbefalte forskningsområder og alle anbefalte tiltak skal være implementert 3

Hva er gjort siden lanseringen i 2010? Norsk maritim næring er kunnskapsintensiv og er avhengig av at det er flyt i kunnskap-verdiskapings-kretsløpet Den vinnende sirkelen (fig. under). Universiteter og Høyskoler Grunnforskning Forskningsinstitutter Å konvertere penger til kunnskap og kunnskap til mer penger Anvendt forskning Kunnskap Innovasjoner Industri og næringsaktører Det er viktig å nå ut til så mange som mulig for å sikre at strategiplattformen blir godt forankret og oppfattes som felles. Formidling av strategiens innhold og budskap har derfor vært høyt prioritert de siste 2 årene, med presentasjoner ved over 20 konferanser og møter med så og så alle relevante maritime utvalg, fora og nettverk. Spesifikt innenfor politikk, utdanning og næring følgende gjort og oppnådd: Politikk Det er hyppig kommunikasjon mellom Maritim21 og Nærings- og handelsdepartementets maritime avdeling. De mest konkrete resultatene av dette samarbeidet er at: Maritim21-strategiens prioriteringer er fremhevet i Statsbudsjettet under NHDs maritime satsinger. Det er åpnet for å søke om støtte til forskningsmessige demonstratorprosjekter i Forskningsrådets maritime program, MAROFF. Forskningsrådet har besluttet å omformulere programplanen til MAROFF for bedre å ta hensyn til prioriteringene i Maritim21. Sistnevnte er en stor og viktig milepæl for implementeringen av Maritim21. 4

Foto: Sintef/Marintek Den siste tiden vi hatt møter med politisk ledelse i NHD angående Statsbudsjettet for 2013, der spesielt tiltakene som fremmes i dette notatet har vært diskutert. Universiteter og Høyskoler Det kan spesielt fremheves at Maritim21 spiller en vesentlig rolle i utformingen av forsknings- og undervisningsstrategien til Institutt for Marin teknikk ved NTNU frem mot 2020. Programleder for Maritim21 sitter også i strategiutvalget. Næringsaktører og forskningsinstitutter Den siste tiden har MAROFF-programmet sett en kraftig økning i antall søknader de har mottatt. Forskningsrådet mener noe av dette kan tilskrives Maritim21 og at denne prosessen har satt Forskningsrådet på radaren til flere maritime bedrifter. Samtidig refererer mange av disse søknadene til Maritim21. Maritim21 jobber også aktivt for å skape aktivitet innenfor hvert av innsatsområdene. Det er opprettet innsatsgrupper innen alle områdene og aktivitetsnivået varierer i forhold til behovet. Så langt har om lag 80 personer fra 60 bedrifter og organisasjoner engasjert seg aktivt i disse gruppene. Mandat for innsatsgruppene har vært å: Kartlegge og involvere relevante fora, nettverk og sentrale kompetansemiljøer Kartlegge tidligere og pågående prosjekter som er relevante for innsatsområdet Anbefale hvilke forskningsoppgaver som bør gis høyest prioritet for å oppnå målsetningene for området Utarbeide veikart frem mot 2020 for implementering av strategien Gi innspill til endringer innen Maritim politikk og rammebetingelser, og Kunnskapsnav og infrastruktur. 5

De viktigste politiske anbefalingene fra Maritim21 for 2012 Av alle anbefalinger som krever politisk involvering, velger Maritim21 å fremheve følgende som de aller viktigste for 2012. Opprettelse av et nasjonalt FoU-program for Krevende maritime offshore-operasjoner i Nordområdene Norsk maritim næring spiller en vesentlig rolle for realisering av regjeringens utviklingsplaner for fremtidig verdiskaping i Nordområdene. Samtidig som en rekke nasjoner forbereder seg på et arktisk kappløp, har Norge nå en unik mulighet til å påvirke framtidig forvaltning av verdier og miljø i disse områdene på en sikker og bærekraftig måte. Utfordringen ligger i det formidable teknologi- og kompetanseløftet som må til for å kunne gjennomføre krevende maritime operasjoner i fjerne, kalde og mørke områder i takt med oljeselskapenes utviklingsplaner samtidig som akseptable risikonivå for sikkerhet og miljø ivaretas. Skal norsk maritim næring forbli verdensledende på leveranser til, og gjennomføring av, sikre og miljøvennlige krevende maritime operasjoner i Nordområdene må vi samarbeide og bruke ressursene våre på en mest mulig effektiv måte. Maritim21 foreslår derfor at det opprettes et nasjonalt program for maritim forskning og kompetanseutvikling innen krevende maritime operasjoner i Nordområdene. Opprettelsen av et program for krevende maritime operasjoner i Nordområdene må koordineres og samkjøres med relaterte satsinger innen olje og gass, fiskeri, og kystutvikling. Et eget notat om dette utarbeides nå med utfyllende beskrivelse. Maritim jus inngår nå i innsatsområdet Maritim politikk og rammebetingelser I møter med flere miljøer på Universitetet i Oslo med Norsk institutt for sjørett (NIFS) i spissen, har det tydelig kommet frem hvilken viktig rolle universitetets fremragende kompetanse innen maritim jus har spilt og vil fortsette å spille for utviklingen av norsk maritim næring. Maritim21 tar dette fagområdet inn i innsatsområdet Maritim Politikk og Rammebetingelser og anbefaler at MAROFF-programmet åpner for at det kan søkes om støtte til forskningsprosjekter innen dette emnet og at det bevilges ekstra midler til programmet for å gjøre plass til dette. Opprettelse av et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen miljøvennlig skipsfart Den mest effektive måten å finne de mest miljøvennlige løsningene på er gjennom bredt samarbeid mellom fagdisipliner og bedrifter. Mangfoldet av muligheter og applikasjonsområder gjør at summen av enkeltaktører ikke kan komme i nærheten a 6

Foto: Hurtigruten v hva et godt koordinert samarbeid mellom kunnskapsmiljøer kan utrette. Maritim næring, som er Norges nest største, har i motsetning til de fleste andre næringer ingen SFI i drift. I 2010 søkte NTNU sammen med MARINTEK og DNV om en SFI innenfor miljøvennlig skipsfart, men fikk beklageligvis avslag i konkurranse med søknader fra andre næringer. En av de høyest prioriterte tiltakene for Maritim21 er å få opprettet en næringsrettet SFI innen miljøvennlig skipsfart, etter modell av Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) som Energi21 fikk etablert. Maritim21 foreslår at det opprettes en særskilt mulighet for å søke om støtte for opprettelse av et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen miljøvennlig skipsfart. Denne SFI-en vil virke strukturerende og koordinerende på de relevante forskningsmiljø i Norge som vil gi målrettet forskning og mindre overlapp. Maritim næring har vist stor interesse for deltakelse i miljøprosjekter, og vil gjennom en slik SFI få tilgang på et helhetlig kompetansesenter innen klima og miljø. Senteret vil bidra til å redusere miljøavtrykket fra norsk maritim næring, øke verdiskapingen i industrien og skape norske arbeidsplasser. 7

Grunnleggende rammevilkår for maritim næring Vi ønsker her å fremheve noen grunnleggende rammevilkår som alltid må være til stede for at maritim næring skal kunne utvikle seg i takt med den globale konkurransen. Maritimt Forum har bidratt med formuleringene. Innovasjon er ikke noe man kan vedta. Innovasjon er først og fremst avhengig av en overlapping mellom ide, kunnskap og kapital. I norsk maritim næring er innovasjonen like mye klynge og markedsdrevet som drevet av forskning. Det at alle ledd i forretningskjeden er krevende kunder for hverandre gjør at det i dette samspillet kan oppstå tanker og ideer som ellers ikke hadde sett dagens lys. Rederier stiller med risikokapital og ideer sammen med designere, verft og resten av klyngen i et dynamisk samspill som gir grobunn for innovasjon. Det unike i den maritime næringen i Norge er vår kompetanse innen alle segment og på alle nivå i den maritime klyngen. Den norske modellen hvor bl.a. gode ideer har kort vei fra gulv til topp er et viktig innovasjonsfremmende fortrinn i Norge. Det er derfor avgjørende viktig at myndighetene legger til rette for at alle ledd i den maritime klyngen har forutsigbarhet for grunnleggende internasjonale konkurransedyktige betingelser for å videreutvikle dette dynamiske samspillet i Norge. Svekkes et ledd i den maritime verdikjeden, svekkes på sikt alle. Maritim21s innsatsgruppe for Maritim politikk og rammebetingelser mener derfor at: Sentrale rammevilkår tilsvarende EU-land (iht. EUs State Aid Guidelines) må være utgangspunktet for å drive rederivirksomhet i Norge. Norske sjøfolk må ha samme muligheter som sjøfolk fra andre land i EØS-området. En konkurransedyktig nettolønnsordning må omfatte alle norske sjøfolk på konkurranseutsatte skip i NOR og NIS. Norske maritime aktører må ha tilgang til internasjonalt konkurransedyktig eksportfinansiering og garantier, slik at de er i stand til å delta på like vilkår i den internasjonale konkurransen om oppdrag. I tillegg er myndighetenes tilrettelegging av et helhetlig virkemiddelapparat og en infrastruktur som fremmer og letter innovasjonsprosesser viktig og vil bli enda viktigere fremover i en stadig sterkere global konkurranse med andre ledende maritime nasjoner. Vi må ha et komplett sett av virkemidler innenfor de satsingsområdene Maritim21 har utpekt og hvor Norge har mulighet til å være verdensledende. I tillegg må det være et sømløst samarbeid mellom virkemiddelaktørene i Norge slik at bedrifter kan bli veiledet og få tilgang til den kompetanse, støtte eller bistand de har behov for. 8

Innsatsgruppenes anbefalinger 2012 På de følgende sidene presenteres innsatsgruppene og hvilke tiltak og forskningsområder de prioriterer høyest. Det er verdt å merke seg at innsatsområdene er ulike av natur og at det derfor er stor variasjon i typer av tiltak som anbefales. Deltakerne i innsatsgruppene er listet opp bakerst i rapporten. Kunnskapsnav og infrastruktur Kunnskapsnavet omfatter først og fremst universitets- og høyskolesektoren og forvaltes av to styrer: Maritime Knowledge Hub (www.knowledgehub.no) og MAROKOM 2020 (www.markom2020.no). Flere personer sitter i begge styrer, inkludert Maritim21, og sørger for god kommunikasjon. Følgende anbefalte tiltak fremheves for 2012: Finansiering: Maritime Knowledge Hub har som hovedoppgave å etablere og utvikle koblingen mellom akademia/forskning og privat næringsliv. Dette har vært gjort gjennom etableringen av de privatfinansierte professoratene samt å følge opp og kommunisere produksjonen fra og betydningen av disse. Hub en fortsetter å stimulere til at flere gaveprofessorater blir etablert og påtar seg stadig flere oppgaver som også er knyttet til anbefalingene i Lanseringsrapporten til Maritim21. Det er viktig at sekretariatet i Maritime Knowledge Hub blir tilstrekkelig finansiert for å kunne administrere det stadig økende mangfoldet av oppgaver dette initiativet omfatter. Gaveforsterkningsordningen ble fjernet av Kunnskapsdepartementet for 2012 og Maritime Knowledge Hub støtter universitetenes samarbeid om å gjenopprette ordningen. Ordningen har spilt og vil spille en vesentlig rolle for gaveprofessoratene som Maritime Knowledge Hub administrerer. Nye professorater: Knowledge Huben jobber for å opprette professorater innen Maritim finans og Internasjonal kontraktsrett de to områdene som gjenstår før det er besatt gaveprofessorater i alle innsatsområdene i Maritim21. 9

Maritim politikk og rammebetingelser Innsatsgruppen er satt sammen av alle relevante bransjeorganisasjoner: Norsk Industri Maritim bransjeforening, Rederiforbundet, Fraktefartøyenes rederiforening, Maritimt Forum, og LO. Disse fungerer som rådgivere for de politiske prosessene rundt Maritim21. Innsatsgruppen er opptatt av at det foretas en grundig gjennomgang av virkemiddelapparatet i forhold til maritim nærings behov og utvikling. Maritim21 kan spille en viktig rolle i en slik analyse og kan videre foreslå forbedringer via MARUT Strategisk Råd. Samtidig kan analysen benyttes som utgangspunkt for å sammenfatte alle tilgjengelige virkemidler for maritim næring i en brosjyre eller kort notat for å gjøre disse mer kjent og håndgripelig for næringen. Maritim jus I møter med flere miljøer ved Universitetet i Oslo med Norsk institutt for sjørett (NIFS) i spissen, har det tydelig kommet frem hvilken viktig rolle universitetets fremragende kompetanse innen maritim jus har spilt, og vil fortsette å spille, for utviklingen av norsk maritim næring. Maritim21 tar fagområdet maritim jus inn i innsatsområdet Maritim Politikk og Rammebetingelser og anbefaler at MAROFF-programmet åpner for at det kan søkes om støtte til forskningsprosjekter innen dette emnet. Forklaring: Ulike politiske prosesser på nasjonalt, europeisk og globalt nivå fører til offentligrettslig og privatrettslig regelverksutvikling for den maritime næringen som kan ha store materielle konsekvenser for hvordan næringen kan utvikles og drives. Skal norske myndigheter og næringen ha mulighet til å påvirke dette bildet, må det utvikles kunnskap både om prosessene som skaper regelutviklingen, om effektene av reglene, og om innholdet i dem. Påvirkning av politiske prosesser forutsetter at man forstår hvordan slike prosesser settes i gang, hvilke drivkrefter og argumenter som er avgjørende, og samspillet mellom ulike institusjoner og nivåer. Påvirkning av reguleringsvirksomhet forutsetter forståelse av forholdet mellom forskjellige typer av regelgivning, av forholdet mellom IMO-baserte forhandlinger, lovgivning på EU- og nasjonalt nivå, og kontraktsrettslig praksis. Samtidig er spisset kunnskap om reglers innhold av sentral betydning, både som støttefunksjon til næringens drift og planlegging innenfor gjeldende regler, og som kunnskapsplattform for reglenes utvikling. En slik kunnskap om politiske prosesser, rettslig rammeverk og privat regulering forutsetter økt satsning på tverrvitenskapelig forskning med bruk av samfunnsvitenskapelig og juridisk metode. Det er ikke mulig med de ressursene som er tilgjengelige i dag, så det bør etableres en tverrvitenskapelig prosjektbasert forskningsgruppe finansiert av næringen og offentlige myndigheter, gjerne gjennom Forskningsrådet. Maritim innovasjon og forretningsutvikling Oslo Maritime Nettverk Innovasjon (www.oslomaritime.org) har påtatt seg en rolle for deler av dette innsatsområdet. I 2011 resulterte samarbeidet i en workshop hos Rederiforbundet der rundt 70 deltakere diskuterte åpne innovasjonsprosesser og muligheter for åpen innovasjon i virtuelle nettverk ved bruk av internettverktøyet Induct Software (www.inductsoftware.com). Tilbakemeldingene fra workshopen var gode og mange av deltakerne mener denne typen Software kan bidra til å redusere de geografiske 10

avstandene i Norge. Maritim21 vil forsøke å benytte Induct til å stimulere til samarbeid om utvikling av forskningsprosjekter. I tillegg samarbeider Maritim21 med Connect Norge (www.connectnorge.no) som er et prosessverktøy for forretningsmessig orientering av innovasjon og nyskaping i næringen. I 2012 kjører Connect to maritime Springbrett. Det første hos HiVe den 22. mars og det andre under Maritimt Forum den 30. mai hos Rederiforbundet med to foredrag, fire selskaper og en investordiskusjon. Connect Springbrett vil som tidligere være del av maritim dag under Oslo Innovation Week 2012, den 19. oktober. Behov for økt innovasjonsforståelse i maritim næring En viktig anbefaling i dette innsatsområdet er å igangsette en studie for å identifisere og anbefale metoder for å gjøre analyse og kommersiell innovasjon effektivt tilgjengelig for små- og mellomstore aktører. Maritim21 anbefaler at det så snart som mulig igangsettes et prosjekt for å studere og etablere et sett av tilpassede metoder og verktøy som støtter innovasjonsarbeid i ulike deler av den norske maritime næringen. Disseminering og opplæring vil måtte inngå som en viktig del av et slikt prosjekt for å nå ut til der behovet ligger. Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Innsatsgruppen er satt sammen av personer med både stor faglig tyngde og med relevant nettverk og posisjon. Gruppen ledes av prosjektleder fra Grieg Shipping i WG5-prosjektet Energy Management in Practice (EMIP) og består i tillegg av representanter fra Forum for Reducing Emissions from Ships (FRES), Maritime Clean Tech West, Olympic Shipping, Eidesvik, Wärtsilä, STX OSV, MARINTEK, DNV, og Norges Rederiforbund. Gruppen har i 2011 møttes fire flere ganger og har anbefalt at næringen først og fremst samarbeider om følgende områder: Opprettelse av et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) på Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Innsatsgruppen har diskutert mange runder om hvilken type teknologi eller forskningsprosjekt som bør prioriteres frem som det viktigste å starte med i Maritim21- sammenheng. Utfordringen ligger i mangfoldet av ulike behov som de forskjellige aktørene i maritim næring har. Målsetningen må derfor være å samle all kompetanse under en overbygning som en SFI representerer. En SFI vil kunne koordinere alle kunnskapsmiljøene og bidra med helhetlige og tilpassede løsninger for effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse for det mangfoldet av behov og typer av maritime aktører og operasjoner i Norge. Opprettelse av en SFI krever politisk vilje dersom midler skal bevilges før neste normale utlysning som tidligst vil komme i 2013 med oppstart i 2015. Utarbeidelse av en bransjestandard for måling av energieffektivisering for offshorefartøy Mange gode tiltak er igangsatt for energieffektivisering hos flere offshorerederier, men alle bruker internt utviklede metoder for å måle og sammenligne forbedringseffektene. For at oljeselskapene lettere skal kunne etterspørre energieffektive operasjoner fra rederiene, er næringen nødt til å enes om en standard for å måle og presentere dette på. Utviklingen av en slik standard kan materialiseres gjennom et samarbeidsprosjekt finansiert gjennom forskningsrådet. 11

Foto: Kongsberg Polaris LNG distribusjon og bruk Det har vært avholdt tre workshops med ca. 30 personer fra norsk LNG-industri til stede; først om prioriteringer av forskningsoppgaver, så om samarbeidsmuligheter for disse oppgavene, så om samarbeidsmuligheter for eksport av teknologi og kompetanse til Asia, eller eventuelt Europa. Sistnevnte drives nå videre av Innovasjon Norge og er p.t. i oppstartsfasen uten mer offentlig informasjon tilgjengelig. Det er fortsatt behov for teknologiutvikling og spesielt i forbindelse med materialer, tank, lagring, plassutnyttelse, metanslipp og ventiler som lekker. Her gjøres solid innsats fra de ulike utstyrsprodusentene i Norge. Det største hinderet for storstilt implementering av LNG som drivstoff til skip, er den økonomiske usikkerheten rederiene opplever i forhold til pris og tilgjengelighet på LNG. Mye av usikkerheten mener vi kan fjernes med informasjonskampanjer og foreslår derfor: Aktiv formidling av fordeler og muligheter med LNG som drivstoff til skip Det er viktig å øke allmennkunnskapen om LNG, dens muligheter, sannsynlig prisutvikling, utfordringer og egenskaper, gjennom aktiv formidling av kjent viten og resultater fra ny forskning og demonstrasjonsprosjektet. Denne informasjonen kan sammenstilles i et enkelt format egnet for bred distribusjon både på papir, web og e-post. Krevende maritime operasjoner Innsatsgruppen er satt sammen av personer med både stor faglig tyngde, erfaring og bredt nettverk. Gruppen ledes av NCE Maritime, og består av næringsaktører og akademikere fra Haugesund- og Ålesundsregionen hovedsakelig: Wärtsilä, Ulstein Design and Solutions, STX OSV, MARINTEK, Subsea 7, Farstad Shipping, DOF, Rolls Royce Marine, DNV, HSH, DeepOcean, Polytec. Dette innsatsområdet omfatter en stor mengde forskningsområder og næringssegmenter som også gjør prioriteringsarbeidet utfordrende. Men innsatsgruppen mener det er noen områder som utpeker seg som mer fundamentale enn andre. Disse er: Utvikling og testing av skip og utstyr for Krevende maritime operasjoner i Nordområdene Område er todelt. Det første er å utvikle standarder for spesifikasjon og et rammeverk for ytelse under krevende forhold. Det andre er kvalifisering av teknologi knyttet 12

spesielt til krevende operasjoner som for eksempel forbundet med intervensjon og operasjoner i Nordområdene og på ultradypt vann. Virtuell prototyping Området omfatter effektiv modellering og simulering av skip og systemene om bord. Hensikten er både å kunne prototype skip før de bygges og designe og simulere operasjoner før de gjennomføres. En forutsetning for å oppnå dette er etablering av en felles industristandard for modellering og et rammeverk som tillater konfigurering av simulatormodeller. Menneskelige faktorer Mannskapets ferdigheter, kunnskap og holdninger er sentralt både med hensyn til sikkerhet og ytelse ved en maritim operasjon. Området omfatter prosedyrer, standarder og beslutningsstøttesystem til å planlegge og gjennomføre integrerte operasjoner. Her inngår også simulatorer til å trene mannskap og optimalisere tekniske løsninger mht til menneske-maskinsamspill. Maritim transport og operasjon i Nordområdene Innsatsgruppen er satt sammen av personer med både stor faglig tyngde og med relevant nettverk og posisjon. Gruppen ledes av daglig leder for Maritimt Forum Nord og består i tillegg av næringsaktører fra hele landet ikke bare Nord-Norge: MARINTEK, DNV, Troms Offshore, SINTEF Nord, Universitetet i Nordland, Akvaplan Niva, Norsk Industri maritim bransjeforening. Sikre, kvalitetsmessige og miljøvennlige maritime tjenester er en viktig forutsetning for verdiskaping i Barentshavet. Denne innsatsgruppen har gjennom flere møter og én samling med Tromsø Skipperforening, kommet frem til følgende prioriteringer for maritim utvikling i Nordområdene: Kommunikasjon Det må utvikles en langsiktig plan og strategi for forbedret kommunikasjonsinfrastruktur, enten ved å delta i og påvirke internasjonale utviklingsprosjekter, eller ved å starte et eget nasjonalt program. Det må utvikles kommunikasjonsløsninger som dekker deler av behovene inntil et satellittkommunikasjonssystem er tilgjengelig. Modifisering og videreutvikling av eksisterer landbaserte kommunikasjonsløsninger, forbedring av antenner, effektivisering av dataoverføring, effektiv frekvensbruk, bruk av eksisterende infrastruktur er eksempler på tiltak som kan igangsettes. Vinterisering og miljøtilpasning av utstyr Når den petromaritime aktiviteten flyttes nordover vil det være et behov for å tilpasse materialer og utstyr til de nye omgivelsene, -med lavere temperaturer og problemer med ising. For å opprettholde kravene til sikkerhet og mulighet for operasjon, må alt eksponert utstyr vurderes og i den grad det er nødvendig tilpasses de aktuelle omgivelser, også kalt vinterisering. Klasseselskapene har i dag ulike notasjoner som definerer minimumskrav til hvilket utstyr som må vinteriseres, for å ivareta sikker operasjon med spesifikke krav til redningsutstyr, rømningsveier, navigasjonsutstyr etc. 13

For å møte den økte etterspørselen etter denne type utstyr, vil det være et stort behov for å vinterisere/utvikle både eksisterende og nytt utstyr. Det vil også være behov for nye standarder og sertifisering av dette utstyret. Beredskap, rømning og redning Seilas og marine operasjoner i nordområdene skal skje på en sikker, miljømessig forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Sikkerhetsaspektet har en del tilleggsutfordringer når seiling/ marine operasjoner foregår i arktiske farvann. Uansett hvor godt en planlegger og sikrer på forhånd kan det skje uforutsette hendelser som setter personell, miljø og skip/ installasjon i fare og i ytterste konsekvens fører til at mannskap må forlate skip/ installasjon. Begrenset tilgang til beredskapsressurser, lange avstander og utfordrende varierende omgivelsesforhold krever gode, gjennomprøvde og dokumenterte nødprosedyrer og tilpasset overlevelsesutstyr. Dette er tema som tas opp i avtalen om Arktisk SAR. IMOs arbeid med Polarkoden er også relevant når det gjelder skipsbasert redningsutstyr og personlig overlevelsesutrustning. I en av arbeidsgruppene i Barents2020 HSE prosjektet har en gjennomgått regelverk og prosedyrer knyttet til rømning, evakuering og redning fra skip og offshoreinstallasjoner i Barentshavet. Offshoreindustrien har utviklet konsepter for egenberedskap. Egenberedskap vil også være et tema for shipping i arktiske områder og vil måtte tilpasses den aktuelle operasjon. Utvikling og kvalifisering av løsninger for beredskap og redning i arktiske forhold kan være nisjeområder for norsk industri og forskningsmiljø. Innsatsgruppen har utarbeidet et veikart for de viktigste områdene maritim næring må utvikle teknologi og kompetanse innen frem mot 2020. Forslaget innledningsvis om opprettelse av et eget FoU-program innen Krevende Maritime Operasjoner i Nordområdene vil kunne dekke det meste av dette veikartet. 2012 2020 Kommunikasjon Langsiktig infrastruktur Mellomløsningeer - utnytte eksisterende teknologi, på en ny måte Standarder for sertifisering av utstyr - minimumskrav Verdensledende på sikre og miljøvennlige maritime operasjoner i Nordområdene Vinterisering og tilpasning av utstyr Nye løsninger / filosofi for design av systemer tilpasset effektive og miljøvennlige operasjoner i nord Konsepter for egenberedskap / rømning / redning for ulike operasjonstyper Innspill til Arktisk SAR Kartlegging av operasjonstyper der teknologi for rømning, evakuering og redning fra skip må utvikles. (se til arbeidsgruppe i Barents 2020) Koordinering av alle aktiviteter forbundet med miljødata og modellering Definere parametre / data for design / operasjon Logistikk og styring av transportstrømmer Kompetansekrav og standarder for ulike arktiske operasjoner Operativ ledelse og organisering i arktiske offshoreoperasjoner Beredskap / rømning / redning Datagrunnlag Arktisk operasjonsledelse 14

Foto: STX Handlingsplan 2012 Plan for Workshops per innsatsgruppe Målsetningen for 2012 er å stimulere næring og forskningsaktører til å samarbeide om de anbefalte forskningsoppgavene og spesielt innenfor områdene: Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Krevende maritime operasjoner Maritim transport og operasjon i Nordområdene Milepæl er å ha søknader om prosjektstøtte klare til MAROFF søknadsfrist i oktober 2012. Tidsplanen vil for hvert innsatsområde settes opp etter følgende modell: Workshop1: - Invitere spesielt utvalgte bedrifter - Diskutere aktuelle forskningsområder som egner seg for samarbeid - Identifisere mulig forprosjekt med påfølgende søknad om midler til å gjennomføre dette fra Innovasjon Norge Workshop2: - Konkretisere innhold, målsetninger og deltakere til forskningsprosjektet - Produsere utkast til søknad om støtte fra MAROFF Aktiviteter og tidslinje utvikles i løpet av våren 2012. 15

Status for implementering av anbefalingene i Maritim21-strategien I det følgende er alle anbefalingene fra Lanseringsrapporten fra 2010 gjengitt og de mest synlige og fremtredende organisasjonene som er involvert i aktiviteter som er relatert til hver anbefaling står nevnt. I tillegg er status på implementering av hver anbefaling forsøkt beskrevet etter beste skjønn fra Maritim21-sekretariatet. Kunnskapsnav og infrastruktur Hovedmål: Norge er verdensledende på maritim kunnskap og praktisk anvendelse av denne. Anbefalinger Utvikle en mer robust finansieringsmodell for kunnskapsnavet som sikrer gjensidig forpliktelse mellom myndigheter og næringsliv. Sikre at maritime gaveprofessorater etablerer levedyktige institutter for hele den maritime verdikjeden (dagens gaveprofessorater er i stor grad teknologirettet og det er behov for å få på plass professorater innen finans og jus). Dette må inkludere automatisk finansiering av minst tre doktorgradsstipendiater for hvert gaveprofessorat. Utvikle studier på doktor- og mastergradsnivå samt basis- og etterutdanningskurs knyttet til prioriteringene i Maritim21. Det påpekes i denne sammenheng også viktigheten av å sikre tilstrekkelig breddekunnskap i mastergradsutdanningen. Etablering av Ocean Space Centre og tilhørende nettverk for å kunne drive forskning, utvikling og undervisning på høyeste internasjonale nivå. Etablere et strategisk forskningssamarbeid med Singapore (shipping, verft, logistikk, havner), Brasil (offshore, krevende maritime operasjoner), og Canada, Finland og Russland (kaldklima). For å sikre fortsatt rekruttering av kompetente sjøfolk, må de igangsatte tiltakene i Ikke for alle videreføres. Implementerende organisasjoner Global Maritime Knolwedge Hub og MARKOM2020 Global Maritime Knolwedge Hub Universiteter og Høyskoler (NTNU, HiÅ, HiVe, UiO, HSH, UiT, UiN) MARINTEK, NTNU, og SINTEF, NHD, FD, KD Innsatsgruppene til de andre områdene og forskningsmiljøene generelt Maritimt Forum Status Arbeid pågår Arbeid pågår, men har også gått et steg tilbake ved bortfall av gaveforsterknings-ordningen (KD 2012) Maritim21 er i økende grad del av strategi og læreplaner for Universiteter og Høyskoler. Pågår. KS1 ferdig juni 2012. NHD jobber for at KS2 er på SB 2013. Byggestart tidligst 2014 og start drift 2020. Det initierte samarbeidet mellom Høgskolen i Ålesund, Møreforskning, SINTEF, NTNU, og MARINTEK er et godt eksempel på nevnte tilhørende nettverk. Ulikt for ulike områder. Må prioriteres frem etter hvert Kampanjen pågår og implementering skjer gjennom deltagende organisasjoner med tilhørende medlemsmasse og koordineres av Maritim Forum 16

Utvikle en alternativ Standards of Training, Certification and Watchkeeping (STCW) som tilfredsstiller de krav som bør stilles til sjøfolk som skal gjennomføre krevende maritime operasjoner. Målsettingen er å få en internasjonal aksept for denne. Følge opp anbefalingene fra MARUT rapporten om maritim profesjonsutdanning gjennom maritime høy- og fagskoler. Etablere forpliktende samarbeid mellom de maritime høyskolene og utvalgte maritime akademier som leverer mannskap til den norske flåten. MARKOM2020 MARKOM 2020 MARKOM 2020 Alternativer til STCW utvikles p.t. ikke, men blant annet gjennom MARKOM2020 ses det på hvordan vi med basis i STCW kan utvikle spesialiserte og kvalitetssikrede kompetansetilbud som er mer næringsrettede. Plan utarbeides nå Utføres som del av punktet over. Maritim Politikk og Rammebetingelser Hovedmål NIS er det ledende registeret anerkjent for høy servicegrad og høye krav til personsikkerhet, miljø- og kvalitetsshipping. Norge er ledende i utviklingen av internasjonale regler og rammebetingelser som muliggjør mer effektive forretnings- og samhandlingsmodeller. Anbefalinger Initiere aktiviteter for kvantitative analyser av politikk og rammebetingelsers effekt på næringen, inklusive fremtidsstudier For å møte fremtidige utfordringer knyttet mot regelverk og endringer i verdensøkonomien, er det behov for å øke kompetansen innen flere analysedisipliner (for eksempel fremtidsstudier, sosialøkonomi, operasjonsanalyser). Styrke NIS og norske sjøfartsmyndigheter med mål om at NIS skal regnes blant de tre mest attraktive flagg i verden slik at vi får nødvendig innflytelse i internasjonale fora. Styrke den nasjonale modellen for påvirkning av internasjonalt regelarbeid så vi sikrer at vi i alle viktige fora stiller med kompetanse i toppklasse som er vel forberedt på å fremme globalt effektive, miljørobuste og innovasjonsstimulerende regelforslag. Dette vil kreve bedre samhandlingsformer mellom myndighetsorgan og næringen. Utnytte nye forretningsmuligheter som skapes av nye regler innen f.eks. miljø og sikkerhet. Implementerende organisasjoner Universitetet i Oslo Flerfoldig NHD, Sjøfartsdirektoratet, Rederiforbundet, LO, m.fl. NHD, Sjøfartsdirektoratet, Maritim21, m.fl. Flerfoldig Status Workshop med UiO avholdt høst 2011. Søknad om støtte fra MAROFF til slike studier kan komme. Ikke kartlagt Et generelt krav hele næringen og politikerne ønsker å støtte. Sjøfartsdirektoratet inviterer i dag interesserte næringsaktører til å delta uten kompensasjon. Midler til kompensasjon kan søkes om fra NHD i tilfeller som krever større analyser og utredninger. Forslag om tilgang på generell kompensasjon på næringsinvolvering er ikke behandlet ennå. Mange bedrifter, nettverk og forskningsmiljøer følger utviklingen av ulike krav og regelverk tett. For eksempel er nettverket Maritime Clean Tech West svært aktiv i å formidle kommende miljøkrav og samtidig stimulere til innovasjoner blant medlemmene. 17

Jobbe aktivt for internasjonal standardisering, spesielt innen IKT, som støtter mer effektive samarbeidsprosesser og generelt der en kan forenkle og effektivisere. Ikke kartlagt Ikke kartlagt Maritim innovasjon og forretningsutvikling Hovedmål Øke norsk maritim nærings systematiske innovasjonskapasitet og -takt slik at vi blir blant de fremste i OECD. Anbefalinger Løfte næringens kunnskap om systematisk tilnærming til innovasjon gjennom blant annet justering av det maritime traineeprogrammet. Styrke den globale markedsforståelsen og kontaktnettet gjennom etablering av INTMAR etter modell av INTSOK (eller som del av INTSOK). Igangsette en studie for å identifisere og anbefale metoder for å gjøre analyse og kommersiell innovasjon effektivt tilgjengelig for små- og mellomstore aktører. Igangsette et forprosjekt for å utrede muligheter og forslag til programmer for utvikling av nye forretningsmodeller generelt og i tilknytning til maritim informasjonsteknologi spesielt. Iverksette tiltak for å øke tilgang på norsk kompetent kapital som er villig til å ta teknologirisiko i den maritime næringen generelt og gjennom et eget fond for praktisk utprøving av teknologiske nyvinninger spesielt. Etablere nødvendig kompetanse for å bistå i prosessen for effektiv vurdering og kvalifisering av ideer, ny teknologi og løsninger. Implementerende organisasjoner Oslo Maritime Nettverk Innovasjon Flere skal involveres Norske Maritime Eksportører kan spille en rolle sammen med INTSOK. Analyseselskaper på oppdrag fra næringsliv eller det offentlige. Oslo Maritime Nettverk - Innovasjon Flere skal involveres Ikke kartlagt Prosjekter i regi av NVCA, Investinor, Innovasjon Norge og NHD Her er mye allerede etablert Status Åpen innovasjon i nettverk var tema for Workshop høsten 2011 Flere forskningsprosjekter innen tema forventes igangsatt i 2013 Eks: Innovasjon Norge og INTSOK engasjerer seg nå for eksport av teknologi og kompetanse innen småskala LNG. MENON har godt underlag for å gjennomføre analyser som understøtter dette. Åpen innovasjon i nettverk var tema for Workshop høsten 2011 Dette var også Hovedtema for Oslo Innovation Week 2011 Ikke kartlagt Blant annet har MENON utført ulike prosjekter som handler om å styrke tilgangen på kompetent kapital i norsk næringsliv. Mangler en helhetlig tilnærming til hvordan nye teknologier og løsninger skal kvalifiseres innenfor trange økonomiske rammer 18

Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Hovedmål Den norskkontrollerte flåten er den mest miljøvennlige og kostnadseffektive i verden og foretrekkes fordi den har lært seg å operere med lavere forbruk av fossile oljer. Anbefalinger Innføre krav om innrapportering av drivstofforbruk i årsberetning. Metode for beregning og prosedyre for rapporteringen må etableres i tett samarbeid med næringen. Utvikle en praktisk opplæring for innføring av helhetlig energieffektivisering for land- og sjøansatte. Opplæringen må inkludere både tekniske, operasjonelle og organisatoriske problemstillinger. Etablere et felles ENØK-forum for utveksling av erfaring og igangsettelse av målrettet og brukerstyrt forskning for redusert bruk av fossilt brennstoff. Etablere et forskningsprogram Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Implementerende organisasjoner Flerfoldig Rederier, utdanningsinstitusjoner, MARKOM 2020 EMIP DNV: Energy Efficiency in Offshore Vessels Flerfoldige aktører, men spesielt: FRES, WG 5 - EMIP Maritime Clean Tech West Status De fem største norske rederiene (WG5) utarbeider nå felles prosedyrer for dette uten myndighetskrav. DNV har igangsatt et prosjekt for erfaringsutveksling mellom offshorerederier for hvordan spare drivstoff og måle energieffektivisering. Flere rederier jobber med dette, men langt fra de fleste. Sjømannsutdanningen kjører egne moduler på dette, uten at det stilles krav til dette ennå. Begge disse prosjektene kjører målrettet mot å lære av hverandres erfaringer fra energieffektivisering. Disse representerer langt på vei det etterspurte forumet, men er ikke åpne for alle. Mange gode prosjekter innen emnet har vært gjennomført de siste 10-12 årene, og flere kommer. EMIP-prosjektet får på en forbilledlig måte Norges største rederier til å samarbeide om løsninger for energieffektivisering. Mangler et nasjonalt prosjekt som koordinerer helheten av initiativ og fagområder. 19

Foto: Helge Hansen / Statoil LNG distribusjon og bruk Hovedmål 30 % av norsk nærskipsflåte er gassdrevet. Kompetanse og erfaring på LNG utvikling, drift og distribusjon har blitt en egen eksportvare for Norge. Anbefalinger Øke allmennkunnskapen om LNG, dens muligheter, utfordringer og egenskaper, gjennom aktiv formidling av kjent viten og resultater fra ny forskning og demonstrasjonsprosjektet. Identifisere markeder, lokalt og internasjonalt, som er best egnet for overgang til LNG som drivstoff. Initiere en spesiell satsing på videreutvikling av internasjonalt regelverk som ivaretar sikkerhet og miljø (IMO, International Fuel Code) i nært samarbeid med myndighetene. Etablere et forskningsprogram LNG distribusjon og bruk Implementerende organisasjoner Innovasjon Norge, Norsk Energigassforening, Maritim21 Norske LNG-bedrifter, Innovasjon Norge, Maritim21 Sjøfartsdirektoratet, Norsk Energigassforening, DNV m.fl. Flerfoldige aktører Status Innovasjon Norge har tatt initiativ til å forfatte en informasjonsbrosjyre om LNG i henhold til anbefalingene til Maritim21 Innovasjon Norge har nå initiert et samarbeidsprosjekt med alle interesserte LNG-aktører i Norge med Sørøst-Asia som første case. Viktig del av denne satsingen er å implementere norsk erfaring med bruk av LNG som drivstoff til skip inn i kommende regelverk. Mange prosjekter for utvikling av LNGteknologi pågår i industrien og noen av disse er finansiert av Forskningsrådet. Teknologien begynner å bli moden, og utfordringene ligger mer på kommersielt plan enn teknologisk. 20