GRUNNLAG FOR FORENINGEN "SKOLTENE I NORGES" DELTAKELSE I PROSJEKTET. Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. - Skoltebyen har vært båndlagt av kommunen fra 50- tallet og utover. - Ingen skolter fikk tilmalt tilleggsjord. - Skoltebyen ble fra 70-tallet senere sterkere bandlagt. - Fra 80-tallet var det ikke mulig a etablere seg i området - Jogars hus ble midlertidig fredet på 70-tallet og vi fikk ikke foreta noe for å restaurere bygget. Hadde tenkt å bruke huset som hytte, men Riksantikvaren hadde fredet bygget foreløpig. Arkitekt Borgen var senere og laget noen skisser av bygget. Hensikten var å restaurere til opprinnelig bygg. Har forfalt senere p.g.a dette. - Interessen startet da undertegnede skulle utvikle eget prosjekt på slutten av 80-tallet. - Tok kontakt med Sametingspresident 0. H. Magga - fikk ingen støtte fra Sametinget. - Sør-Varanger kommune hadde på 60-tallet planer om å etablere et tun i området. Sigvald Norman Hansen var etter det jeg husker initiativtaker for dette prosjektet. - Senere på 80-tallet fortsatte kommunen med et prosjekt "Østsamisk museumsanlegg Neiden. Leder var Roy Olsen. - Dette førte til at arkitektkontoret Borgen & Bing Lorentzen ble engasjert for å utarbeide et forprosjekt før museet som var blitt planlagt av prosjektgruppa. - Senere på begynnelsen av 90-tallet etablerte kommunen en prosjektgruppe som skulle stå for realiseringen av prosjektet. Blant annet ble min mor og Arne valgt av kommunen til å representere skoltene. Det var før foreningen "Skoltene i Norge" ble etablert. - Foreningen "Skoltene i Norge", denne gang het foreningen "Skoltesamene i Norge" hadde valgt ut 3 representanter som burde være med i prosjektgruppen. - Dette forte til av foreningen trakk seg ut av prosjektet. Kfr. Brev fra kommunen til Østsamene i Neiden, datert 14.10.92. Dette førte til at Østsamene ble trukket inn. - I 1993 sendte foreningen "Skoltene i Norge" et brev til kommunen og krevde at denne prosjektgruppe skulle legges ned. Idet foreningen Østsamene i Neiden representerte ikke skoltene eller flertallet av eiendomsbesitterne av Skoltebyen (brev datert 3.11.93) førte dette til at prosjektgruppa ble lagt ned. - Foreningen "Skoltesamene i Neiden" (Skoltene i Norge) sendte informasjon til Riksantikvaren. Undertegnedes hovedoppgave fra Finnmark distriktshøgskole, "Sii'daen som ble glemt" samt utdrag fra ILO-konvensjon nr. 169 brev datert 16. mai 1994. - 26. mai 94 sendte foreningen et brev til Riksantikvaren om den videre planleggingen av fredningen (vedlagt). - Foreningen "Skoltene i Norge" sendte et protestbrev mot fredningen av Skoltebyen til Riksantikvaren, datert 13.08.95.
- 30.10.95 sendte foreningen "Skoltene i Norge" et brev til Sametinget med premisser for fredningen av Skoltebyen, som Sametinget senere aksepterte. - 19.11.95 og 15.12.95 sendte foreningen "Skoltene i Norge" orientering om Norges minst kjente og glemte minoritet til flere departementer (ministre). I et brev vedlagt til kulturminister Kleveland (brev datert 19.11.99). - Foreningen sendte et brev (datert 4.12.95) til' Sametingspresident 0. H. Magga, som svar på Sametingspresidentens svar på premisser til fredning. Ovenstående prosess, der Sametinget anerkjente premissene for fredningen førte til at undertegnede som leder i foreningen "Skoltene i Norge" ble med i prosessen for fredningen av Skoltebyen. Forutsetningen var at Sametinget fulgte premissene noe som ble poengterte ved flere anledninger. - Førte til at det ble etablert en gruppe som skulle arbeide med fredningen av Skoltebyen. Kfr. referat datert 29.01.96, særlig innledning av Audhild Schanche samt Samisk kulturminneråds forespørsel til Tromsø museum, datert 13.03.96. Særlig understrekning på side 2. - Under hele fredningsprosessen ble det lagt vekt fra Sametingets side at det var skoltene som i første rekke styrte utviklingen, men at Sametinget var en støttespiller og pådriver. Kfr. også referat fra møtet mellom Samisk kulturråds arbeidsutvalg og skolteforeningene, datert 12.03.97. Spesielt tredje siste avsnitt. - Kfr. diverse brev og info sendt til: Samisk kulturminnevern, datert 16.02.96. Partigruppene i det norske Storting, datert 16.02.96 Sametingspresidenten, orientering om forannevnte brev, datert 18.02.96 - Brev sendt til Samisk kulturminneråd om bekreftelse på hva stillingen "Utvikling på østsamisk museumskompetanse" var ment som. Kfr. også følgende brev sendt fra foreningen "Skoltene i Norge" til: Sametingspresidenten, datert 3.10.99. Samisk kulturminneråd (kommentar til fredningsutkast), datert 10.05.96. Ulike statlige departementer, Sametinget med flere, datert 5.06.96. Sametinget, datert 1.11.96. Ulike ministre (Jagland, Birkeland, Opseth, Rød Larsen), datert 1.11.96. Næringsminister Grete Knutsen, datert 9.05.97. Pr. minister Rugaas, datert 5.mars 97. Sametinget (Ankesak privat prosjekt), datert til mars 97. Samerettsutvalget, datert 4.april 95. Samerettsutvalget, datert 4. april 95. Under hele prosjektperioden "Utvikling av østsamisk museumskompetanse" var undertegnede overbevisst om og i den tro å bli leder for det fremtidige museum-/ kultursenter i Neiden (jfr. attest fra Tromsø museum støttet dette). 2 av 5
Før del første møtet i Kirkenes, der De Samiske Samlinger deltok hadde Thorvald Falck samtaler med undertegnede og lederen for foreningen Østsamene i Neiden. Thorvald hadde først en samtale med undertegnede og informerte at han skulle orientere denne lederen om at undertegnede skulle bli leder ved Østsamisk museum, som skulle etableres. Etter besøket hos denne personen kom Falck hjem til undertegnede og fortalte utfallet av besøket. at han hadde fortalt Otto at Mikit skulle bli leder for museet i Neiden. Han hadde også fortalt at Neidenelven turisthotell var et aktuelt sted for det fremtidige museet, og denne personen hadde svart at det var bra at undertegnede skulle bli leder. Imidlertid skiftet denne personen mening på møtet neste dag, og var svært kritisk til at undertegnede skulle bli leder og at hotellalternativet for museet ble tatt opp. Mens undertegnede var på ferie i Praha tok SVDs daværende leder kontakt med undertegnede. Vedkommende nevnte om den forannevnte personens kritiske holdning til undertegnede, som leder. SVDs daværende leder spurte om undertegnede gikk med på en foreløpig løsning, som gikk ut på at en annen ble tilsatt som leder ut året (1999). Vedkommende mente at man på denne måten unngikk problemene om mitt lederskap. Denne forespørselen fra SVDs daværende leder var første gang at noen hadde nevnt tanken om at undertegnede ikke skulle bli leder, men dette skulle være en midlertidig ordning i en vanskelig etableringsfase. Undertegnede aksepterte denne forklaringen, men syntes den egentlig var urelevant, fordi undertegnede faktisk allerede var tilsatt i frbidelse med prosjektet Utvikling av Østsamisk museumskomopetanse (jfr. tjenestbekreftelse fra Tromsø museum). Kfr. diverse korrespondanse fra Østsamene i Neiden til ulike offentlige instanser. I disse brevene til Sametinget og andre instanser gis det injurierende utsagn om undertegnede, som Sametinget brukte som en begrunnelse for å ansette en annen person. Disse brevene er offentlige dokumenter og er tilgjengelig. Foreningen Østsamene i Neiden sendte flere likelydende brev til ulike offentlige instanser (b.a. brev datert 18.06.98 og 7.4.99). Svar på brevene fra foreningen "Skoltene i Norge", datert 5.6.98 og 29.6.98. Imidlertid har del under hele den forutgående prosessen vært en klar forutsetning at det var skoltene selv som skulle besette stillingene og styre utviklingen i Neiden. Sametinget skulle kun være en god støttespiller for å hjelpe til. Skoltenes premisser skulle følges, men i dag er del Sametinget som legger premissene for utviklingen. Undertegnede har under hele hospiteringsperioden vurdert og tenkt på hva del fremtidige museet og kultursenter bør bestå av. Fredningen av Skoltebyen og oppbyggingen av et museum- og kultursenter er tett knyttet til hverandre. Det er på denne bakgrunn at undertegnede i del hele kan akseptere at Skoltebyen skal fredes. 3 av 5
Skal oppbyggingen av museet gå etter Sametingets premisser og ikke etter de som tidligere er fastlagt. Er den tidligere prosessen kun redigert av Sametinget for å gjennomføre arbeidet med fredningen av Skoltebyen? Utviklingen og arbeidet etter forrige møte. De retningslinjer for arbeidet som referansegruppen la frem ved det forrige møtet har ikke blitt fulgt. Lederen her har fulgt andre retningslinjer og dette kan ikke undertegnede godta. Det har aldri vært en forutsetning at Sametinget skal endre på premissene i utviklingen av prosessen i Skoltebyen. Etter forrige møte igangsatte lederen detaljplanlegging av det fremtidige museet her. Dette var ikke i trad med det man ble enige om på møtet. Hun igangsatte en prosess på eget initiativ med å innhente utenforstående ekspertise på byggsiden og laget detaljskisser av det fremtidige senteret. Om initiativet var initiert av Sametinget kan hun bare svare på, og ikke i tråd med det som ble skissert av referansegruppen. Ei heller i tråd med de tidligere premissene. Det var på den bakgrunn undertegnede tok kontakt med Sør-Varanger Avis. Artikkelen ble ikke helt i samsvar med det som ble sagt, men i store trekk OK. Undertegnede vil bare legge til at foreningen "Skoltene i Norge" aldri har deltatt eller støtter de tidligere planene om et lite museumsbygg, som ble planlagt bygget på et verneverdig område, nemlig skoltene tidligere felles torvmyr. Kriterier for å fortsette i en god atmosfære må være at Sametinget ikke i fremtiden prøver å legge premissene for utviklingen av senteret i Neiden, men holder seg til tidligere uttalelser som støttespiller og pådriver. Undertegnede satset 2 år ved distriktshøgskolen i Finnmark og to år ved et prosjekt "Utvikling av østsamisk museumskompetanse" med den forutsetning at undertegnede skulle bli leder ved museet-/ kultursenteret i Neiden. Godtok en midlertidig stilling som fagkonsulent, men forutsatt ikke en slik detaljstyring fra Sametingets side. Utviklingen den siste tiden har vært negativt fra mitt synspunkt, og det kan i fortsettelsen bli avgjørende om et museum-/ kultursenter lar seg realisere. Dersom de tidligere premissene ikke blir fulgt opp, og at referansegruppens arbeide ikke blir respektert kan dette føre til vanskeligheter med utviklingen videre! Referansegruppen skal være medansvarlig for at premissene blir opprettholdt og at det blir skoltene som skal stå for ledelsen og ansvaret for utviklingen av det fremtidige senteret i Neiden. Hvordan fremdriften for å realisere et så stort prosjekt skal gå frem er noe helt annet enn det avdelingsleder har utført pr i dag. (Kfr. Viktige momenter for plassering og etablering av Samenes Tusenårssted med overskriften: "Fremdrift og arealbehov for senteret".) Dagens fremgangsmåte for arbeidet med å utvikle et museum/ kultursenter er lite profesjonell. Er det på en slik måte at det fremtidige museum og kultursenter i Neiden skal realiseres etter? 4 av 5
Undertegnede har arbeidet fra begynnelsen av 90-tallet vært med å få realisert et senterprosjekt til fordel for skoltene og utviklingen generelt i kommunen. Derfor er det helt uakseptabelt at uprofesjonelle i prosjektledelse og prosjektadministrasjon skal lede et så viktig arbeide. En arkeolog har ingen kompetanse i området og bør derfor holde seg til det faget vedkormmende er spesialist i, dersom en nyutdannet arkeolog kan kalles spesialist på sitt ornråde. En nyutdannet bygningsingeniør er i alle fall ikke en spesialist, men det kan være at arkeologer har særskilte evner? Undertegnede er utdannet bygningsingeniør, men har i tillegg en bred og allsidig fagkompetanse og praksis, og har tidligere erfaring med prosjektadministrasjon og ledelse. En leder bor ansettes etter kriterier med vekt på en variert yrkesbakgrunn og med lederutdanning, noe nåværende leder mangler. Bare for å nevne det har vi ikke hatt et godt samarbeidsklima etter siste referansegruppemøte, fordi lederen førte sin egen linje og ikke i samsvar med det man ble enige på møtet. Skal man komme videre i prosessen her, må alle kort fra sametingets side legges på bordet. Hvorfor har sametinget brutt premissene og overtatt styringen av prosessen og utviklingen av det planlagte museum-/ kultursenter? Hvorfor ble ikke undertegnede ansatt i henhold til tidligere løfter som leder? Undertegnede vil ikke på noen omstendigheter godta å bli manipulert av Sametinget! Vurderer å la Sametingets tidligere løfter om å bli vurdert av en juridisk sakkyndig! Undertegnede føler seg i dag å ha blitt lurt og manipulert av Sametinget! Hva vil Sametinget gjøre for å rette om disse forhold? Undertegnede har en interesse av å høre referansegruppens medlemmer om Sametingets behandling i henhold til tidligere premisser er akseptable og i henhold til god etikk? NB! Dette dokumentet laget undertegnede i november - desember 1999 eller i januar 2000, og leverte til leder for De Samiske Samlinger og det til referansegruppens styreleder (han var også styreleder ved De Samiske Samlinger utnevnt av Sametinget). 5 av 5