ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN. Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN.

Transkript

1 ID: RA013_00.doc ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN. Fremdrift, arealbehov, stedsvalg og konklusjon av plassering

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 Planer og arbeider på 70-, 80-0g 90- tallet... 3 Kulturhus og revitalisering av skoltekulturen... 3 Fremdrift og arealbehov for Østsamisk museum... 4 Den vider planlegging av prosjektet... 4 Plassering av et skolte kultur- og museumsanlegg... 5 Relevante tomtealternativ:... 5 Alternativ Alternativ KONKLUSJON av 6

3 PLANER OG ARBEIDER PÅ 70-, 80-0G 90- TALLET Henviser til rapporten om tidligere museumsplaner (datert ), som er en utredning om tidligere planer for et tun-/ kulturhus og museumsanlegg i tilknytning til Skoltebyen. I disse planene går frem hvem at det er skoltene selv som skal stå for utviklingen av dette fremtidige anlegget. Tar i denne forbindelse med et sitat fra et brev som fylkeskonservatoren i Finnmark sendte til Sør-Varanger Museum: La meg bare få slå fast at jeg oppfatter det som sjølsagt sak at Østsamelaget står og skal stå helt sentralt i planleggingen av Østsametunet og også skal gjøre det i forvaltningen og driften av det når det engang står ferdig. La meg også få si at jeg på alle måter gjerne vil stille meg til disposisjon for arbeidet, i den grad og så lenge det er ønsket. Undertegnede tolker det slik at fylkeskonservatoren mente at det var skoltene/ østsamene selv som skulle stå for planleggingen og forvaltningen av museet. I dette tilfellet representerte Østsamelaget skoltene i prosjektgruppa. KULTURHUS OG REVITALISERING AV SKOLTEKULTUREN Sluttprosjektet har også vurdert skoltenes behov for et hus med kulturhusfunksjoner. Denne fremtidige institusjonen er tenkt å fungere som en kulturinstitusjon for alle skoltene i Barentsregionen. Etableringen skulle virke vitaliserende og være med på å holde kulturen levende. Prosjektrapporten gir uttrykk for at Østsamemuseets arbeidsområder vil omhandle skoltesamisk kulturhistorie, tradisjon og samfunnsliv. Men kun i et kulturvernperspektiv, idet fokus på arbeidet ble på de vanlige arbeidsoppgaver for museer. Undertegnede mener at den menneskelige dimensjonen for revitaliseringen er fraværende i dette dokumentet. Dette aspektet synes også å være fraværende i Riksantikvarens fredningsutkast, der formålet for fredningen er, sitat: Formålet med fredningen er å bevare områdets historiske, kulturelle, religiøse og landskapsmessige verdier og forhindre at disse verdiene brukes på en måte som forringer dem. Fredningen skal ta vare på så vel overordnede trekk i kulturmiljøet, som enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene. Fredningen skal videre legge til rette for en bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur. Fredningen av Skoltebyen fører med seg at skoltene, som eier eiendommene, blir med dette fratatt sine rettigheter til å forvalte egne private eiendommer i Skoltebyen. Dette blir den siste skansen som fører til at skoltekulturen blir borte for godt i Neiden. Fredningsprosessen og fredningen har så langt ført med seg at alle skoltene, bortsett fra en, har blitt tvunget til å flytte fra Skoltebyen. I den sammenheng vil undertegnede derfor stille et spørsmål om denne fredningen tjener sin hensikt om en revitalisering av skoltekulturen? Denne fredningen bidrar neppe til å styrke skoltenes identitet, dersom intensjonen i fredingsforslaget blir vedtatt? Undertegnede mener heller tvert imot. Men intensjonen er kanskje ikke å styrke skoltekulturen, men reetablere og utvikle en østsamisk kultur. I den sammenheng vil fredningen kunne tjene sin hensikt, for de av skoltene som har vært bosatt utenfor Skoltebyen og fornektet sin egen kultur bakgrunn. Skoltebyen, Skoltefossen og St. Georgs kapell er viktig identitetssymboler for skoltene og skoltekulturen i Neiden og Norge. En endring av denne kulturelle identiteten vil være å underkjenne skoltekulturen og de faktiske historiske forhold. 3 av 6

4 Henviser også til den finske Skolteloven som har til formål å forbedre de finske skoltenes inntektsmuligheter og livsforhold generelt, samtidig som den skal bevare og fremme skoltekulturen i Finland og i EU. I denne Skoltelovens 4 gis det en definisjon på en skolt, sitat: Med skolt avses i denne lag en person som själv anser sig vara skolt, förutsatt att han själv eller hans föreldrar eller far- eller morföreldrar åtminstone en har lärt sig skoltsamiska som förste språk eller att han är efterkommande till en sådan person eller att han är skolt til börden eller i överenstämmelse med tidligare lagstifting. Skolteloven er tatt inn som en del av EUs direktiver. Undertegnede mener derfor at denne Skolteloven og skoltedefinisjonen som er adoptert av EU, også burde gjelde for de norske skoltene. Dette fordi de som nordmenn er med i EØS, og dermed også del av EU-systemet. I sluttrapporten av 1995 går det frem at det også var en intensjon om at Østsamisk museum var tenkt lagt under rammen for SVD, men som en egen knutepunktsinstitusjon. Østsamisk museum skulle være et bindeledd for å knytte den østsamiske befolkningsgruppa nærmere opp til den øvrige samiske befolkningen! Undertegnede har derfor store betenkninger ved denne intensjonen, og særlig sett i forhold til den senere tids sterke samiske forsøk på å overta som premissleverandør for det som skal bli et nasjonalt skoltesamisk kulturinstitusjon. Dette er ikke i tråd med de forutsetninger som ble lagt i forkant av dagens museumsetablering. FREMDRIFT OG AREALBEHOV FOR ØSTSAMISK MUSEUM Henviser til tidligere rapport datert om arealbehov og romprogram. DEN VIDERE PLANLEGGING AV PROSJEKTET Ved et tidligere referansegruppemøte ble det foreslått at undertegnede skulle lage en skisseforslag for et fremtidig skoltesamisk museum- / kultursenter. Tanken var god, men undertegnede mener at en slik utredning krever en kompetanse som bare arkitekter har. Et skoltesamisk museums-/ kulturhusbygg må bli et spennende og flott anlegg, og til det arbeidet det kreves det en spesiell kompetanse. Undertegnede er av den oppfatning at for et så krevende prosjekt, så bør det engasjeres en arkitekt for å få optimale løsninger. Kun arkitekter er opplært til å analysere og lage gode planløsninger for slike krevende planleggingsarbeider. Imidlertid er det en stor fordel at undertegnede som ingeniør kan være med på å diskutere de konstruksjonsmessige løsninger med arkitekten, særlig under planløsningsfasen. Som bygningsingeniør har undertegnede såpass mye respekt for arkitektenes spesielle kunnskaper og ser derfor egne begrensinger. Særlig når det gjelder utforming og planløsning for et så viktig og spesielt prosjekt. Undertegnede kunne nok være i stand til å lage et forslag til planløsninger, men verken planløsninger eller fasadeløsninger ville kunne bli særlig spennende noe som dette prosjektet fortjener. En ulempe i så måte kan være at arkitekten(e) senere kan få bindinger til et allerede ferdig utarbeidet løsningsforslag. Dette igjen kan redusere arkitektens frihet og kreativitet. Resultatet av et slikt arbeide kan muligens kunne bli et grunnlag som arkitekter kan bruke i sitt planleggingsarbeide, men ikke noe mer? Før endelig romprogram utarbeides må det foretas grundige analyser for musets/ kultursenterets fremtidige driftskonsept. Blant annet er det viktig å foreta noen antakelser om fremtiden. F. eks. om staten om 10 år eller senere fortsatt er villig til å fullfinansiere driften av det museet/ kultursenteret i Neiden. 4 av 6

5 Det må etter undertegnedes mening tas i betraktning at i fremtiden må muligens mye av driften ha egen inntjening osv. Man kan derfor ikke ta for gitt at staten i all fremtid vil gi 100% driftsmidler, og derfor ta dette i betraktning når konseptet for prosjektet fastsettes. PLASSERING AV ET SKOLTE KULTUR- OG MUSEUMSANLEGG Undertegnede ser helt bort fra den fremtidige kommunedelsplanen i denne vurderingen. Dersom en alternativ plasseringen skulle avvike fra den fremtidige kommunedelsplanen, ville denne planen kunne justeres slik at stedsvalget kunne bli optimalt. Men ser i dag kun et realistisk stedsvalg, der revitalisering av skoltekulturen også kan stå i høgsetet. Ser også helt bort fra de tidligere private og halvoffentlige prosjekter som har vært planlagt i Neiden, og plasseringen av disse anlegg. Begrunnelsen for dette er at kun et av de planlagte prosjektene hadde den samme målsettingen som dette prosjektet har. Imidlertid var dette prosjektet planlagt i Skoltebyen, og dagens fredning setter begrensning for dette tomtevalget. Etablering av et fremtidig skoltesamisk kultursenter- og museumsanlegg må bygges i nær tilknytning til Skoltebyen, dersom anlegget skal få noen betydning for en revitalisering av skoltekulturen. Skoltebyen er skoltenes kjerneområde i Norge, og undertegnede mener derfor at stedsvalget må prioriteres ut fra erkjennelsen om at en revitalisering av kulturen utenfor området ikke er mulig. Når dette perspektiv legges til grunn er det helt innlysende at denne institusjonen må bygges opp sentralt i eller tett inntil Skoltebyen. Et annet viktig argument er at dersom institusjonen også en gang i fremtiden skulle få et brannteknisk ansvar for å overvåke St. Georgs kapell, så er en absolutt nærhet til kapellet helt avgjørende. MULIGE TOMTEALTERNATIV: 1. Overtakelse/ ombygging av Neidenelven Turisthotell med alle eiendommer. 2. Lillemælen. Tidligere prosjektplassering. Prosjektutredning Østsamisk museumsanlegg i Neiden fra Alternativ 1. Dette er det naturligste og beste plasseringen, fordi hotell og hotelleiendommen ligger sentralt i Skoltebyen og inntil E6. Området har et stort potensiale med store utviklingsmuligheter både for museumsdel og kultursenterdelen, som bør bli det vesentligste elementet i en fremtidig revitalisering av skoltekulturen. Å etablere et næringsgrunnlag for skoltene blir det første og viktigste for å få til en revitalisering av kulturen. Alternativ 2. Denne tomta er i dag det eneste uberørte kulturlandskapet i området og har i århundrer vært skoltens felles torvmyr. Området er derfor i høyeste grad verneverdig og bør derfor foreslås fredet. Men dette området må kunne brukes videre i en dokumentasjons- og formidlingssammenheng for å vise hvordan skoltene tok og torv her. Plassering av dette anlegget på Stormælen blir helt uaktuelt, fordi dette området i fremtiden vurderes bli tenkes brukt i en eventuell fremtidig reindriftssammenheng. Før resultatet av det fremtidige Samerettsutredningen blir lagt frem, kan ikke undertegnede akseptere valg av Stormælen for plassering av en institusjon som bidrar til uro i området. 5 av 6

6 KONKLUSJON Undertegnedes konklusjon blir derfor at det pr i dag ikke finnes andre mulige stedsvalg for å bygge opp et fremtidig nasjonalt skolte kultursenter og museum enn alternativ 1. Hotellalternativet er det beste, fordi det ligger sentralt til i Skoltebyen, og samtidig helt inntil den viktigste hovedveien i bygda og kommunen. Utviklingsmulighetene for bygningsmassene er relativt gode, både for etablering av et kultursenter og et museumsanlegg. Undertegnede mener videre at det viktigste elementet for etablering av et nasjonalt skolte kultursenter og museumsanlegg blir i en revitaliseringssammenheng. Dette betyr i klar tekst at det allerede i etableringsfasen må kunne skapes et næringsgrunnlag, slik at en revitalisering kan bli mulig. Uten et næringsgrunnlag, ingen kulturelle revitalisering. Kulturen ligger i dag med brukket rygg, og den kulturelle revitaliseringen må derfor settes som første prioritet før kulturbærerne blir borte. Dersom denne prioriteringen ikke blir fulgt opp, er hele fredningen av Skoltebyen og etableringen kulturinstitusjonen en UTOPI (uten mening). Neiden, Mikit Ivanowitz/ Fagkonsulent 6 av 6