Strategi på landbruks- og matområdet 2013-2016 for Buskerud fylkeskommune Drammen, 08.03.2013
Foto forside: Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune 2
Innhold 1. INNLEDNING... 4 1.1 Avgrensing og rolle... 6 2. NÆRINGEN, UTVIKLINGSTREKK, MULIGHETER OG UTFORDRINGER... 7 2.1 FAKTADEL... 10 2.1.1 Sysselsetting... 10 2.1.2 Jordbruksareal... 10 2.1.3 Bosetting... 10 2.1.4 Husdyrproduksjon... 10 2.1.5 Frukt- og grøntproduksjon... 11 2.1.6 Korn... 12 2.1.7 Økologisk landbruk... 12 2.1.8 Skog... 12 2.1.9 Rekruttering og kompetanse... 12 2.1.10 Fjellandbruket... 13 3. MÅLSETTINGER... 13 3.1 Styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats... 14 3.2 Styrke samhandlingen med andre regionale og lokale aktører om gjennomføringen av landbrukspolitikken... 14 3.3 Styrke folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken... 14 3.4 Sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutvikingsarbeid i fylket... 14 4. PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER VED PRIORITERING AV TILTAK OG PROSJEKTER... 15 4.1 Regionale fortrinn... 15 4.2 Samarbeid og nettverk... 15 4.3 Bærekraft... 15 4.4 Attraktive bygder for bosetting og sysselsetting... 15 4.5 Fjellandbruk... 16 4.6 Rekruttering og kompetanse... 16 4.7 Økt bruk av tre og bioenergi... 16 4.8 Økt verdiskaping innen matområdet... 16 5. TILTAK... 17 5.1 Rekruttering, kompetanseheving og likestilling... 17 5.2 Innspill til jordbruksforhandlingene... 17 5.3 Styrke den regionale samhandlingen... 17 5.4 Kunnskapsgrunnlag og informasjon... 17 5.5 Integrere landbruk i planarbeid og øvrige arbeidsområder... 18 5.6 Utviklingsprosjekter... 18 3
1. Innledning Stortingsmelding nr. 9 «Velkommen til bords» om landbruks- og matpolitikken legger rammene for landbrukspolitikken i Norge for årene fremover. Målsettingene i meldingen kan oppsummeres i følgende tabell: Matsikkerhet Økt bærekraftig produksjon Trygg mat og fullverdig kosthold Ivareta forbrukerinteresser Norge som konstruktiv internasjonal aktør Videreutvikle Norge som matnasjon Landbruk over hele landet Sikre bruk av landbruksarealer Styrke og bidra til sysselsetting og bosetting Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Økt verdiskaping Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljø Konkurransedyktige inntekter Bærekraftig landbruk Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Redusere forurensningen fra jordbruket Figur 1: Mål for norsk landbruks- og matpolitikk. Figuren illustrerer de viktigste områdene under hvert mål, men er ikke uttømmende. Verdens matvaresituasjon gjør at økt sjølforsyning vil være meget viktig fremover. Utviklingen globalt og nasjonalt viser at Norge bør ha en høy egenproduksjon av mat. Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser gjør at naturressursene må forvaltes og verdiene skapes på en bærekraftig og langsiktig måte. Ett av det viktigste målene i landbrukspolitikken er derfor økt matproduksjon for framtida. Befolkningen i Norge vokser også raskt med rundt 1 % hvert år. Målet er derfor at matproduksjonen skal øke med nær 1 % hvert eneste år. Buskerud må også ta sin andel og øke matproduksjonen med 1 % i året. Matnasjonen Norge skal sikre nok og trygg mat samt matmangfold. For å nå målet om økt matproduksjon må det legges til rette for landbruk over hele landet og hele bredden av landbrukets ressurser må utnyttes. For å ta i bruk ressursene over hele landet trengs både de store og små brukene. Det er også et mål å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. Regjeringen legger også vekt på bruk av ressurser som grovfôr og beite. Det betyr at hele Buskeruds landbruksressurser også må tas i bruk. Målene om økt matproduksjon og landbruk over hele landet kan ikke oppnås uten at verdikjedene i landbruks- og matsektoren skaper verdier og er konkurransedyktige. Forskning og forskningsbasert innovasjon er et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i verdikjedene på landbruks- og matområdet. Dette inkluderer vekst for bygdenæringene. 4
For å sikre tilgangen til ressursene også for fremtidige generasjoner er det viktig å unngå å utarme naturen. Riktig beskyttelse og bruk av arealressursene er en forutsetning for å øke matproduksjonen, ivareta et aktivt landbruk over hele landet og sikre at norsk matproduksjon så langt mulig er basert på norske ressurser. Landbruket er også en viktig produsent av miljøgoder og tjenester for samfunnet. Spesielt kan skogen nevnes og jordas rolle som karbonlager i klimasammenheng, bevaring av biologisk mangfold og pleie av kulturlandskap. Det sistnevnte krever løpende jordbruksdrift og skjøtselstiltak. Landbruket kan derfor sies å ha en multifunksjonell rolle. Landbruket produserer mat, miljøvennlige bygningsmaterialer og fornybar energi, ivaretar kulturlandskap og er bærer av kultur og tradisjoner. Landbruket produserer også tjenester på andre viktige samfunnsområder, som for eksempel innenfor helse og omsorg. I tillegg produserer landbruket arbeidsplasser, fører til bosetting og bidrar til fylkets verdiskaping. Den landbruksrelaterte næringsutviklingen, skal også være et verktøy også for å nå distriktspolitiske målsettinger. Videreutvikling av landbruket innenfor en distriktspolitisk ramme må skje gjennom innovasjon, styrket rekruttering, likestilling, kompetanseheving, økt verdiskaping og samspill med andre sektorer. Målet for landbruksbasert næringsutvikling er å skape lønnsomme arbeidsplasser innen ny næringsvirksomhet for å kompensere for reduksjon i arbeidsplasser i tradisjonelle næringer. (LMD (Landbruks- og matdepartementet), 2010: Endelig tilskuddsbrev til fylkeskommunene på landbruks- og matområdet). Dette er det første tilskuddsbrevet til fylkeskommunene, og er det mest detaljerte, som de påfølgende tilskuddsbrevene bygger på. Foto: Fylkesmannen i Buskerud Landbruket er en stedbunden, ressursbasert næring som påvirker Buskerudsamfunnets bosetningsmønster. For deler av fylket i form av å opprettholde bosetting på gårdsbruk, men som også gir ringvirkninger innenfor verdikjedene som springer ut av landbruket. For andre deler av fylket påvirkes Buskeruds bosettingsmønster i form av utbyggingspress på dyrkbar mark. Blant annet representerer landbrukssamvirket/næringsmiddelindustrien og treforedling viktige arbeidsplasser i Buskerud og landbrukets infrastruktur og rammebetingelser er viktige for fortsatt å ha liv i bygdene. Som følge av ny landbruks- og matmelding ble det omdisponeringer av midler fra nasjonale program til regionalt nivå. Fylkesmannen har ansvar for å utvikle og iverksette Regionalt bygdeutviklingsprogram, i samarbeid med fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i landbruket. Regionalt bygdeutviklingsprogram består av Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt skog- og klimaprogram. 5
Regionalt bygdeutviklingsprogr am (RBU) Regionalt næringsprogram (RNP) Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Figur 2: Regionalt bygdeutviklingsprogram med de tre hovedelementene Fylkesmannen skal skape møteplasser som bidrar til at næringsutviklings- og miljøarbeid ses i sammenheng med innovasjon, forskning og øvrig regionalt utviklingsarbeid. Møteplassene er arenaer for å diskutere status, muligheter og prioriteringer innen virkemiddelbruk. (LMD, 2012: Nasjonale føringer for arbeid med Regionale bygdeutviklingsprogram) Ved iverksetting av forvaltningsreformen 01.01.2010 fikk fylkeskommunene medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Denne strategien har som formål å legge til rette for økt verdiskaping innenfor landbruks- og matområdet i Buskerud. Den har således et næringsog regionalpolitisk utgangspunkt for utvikling av landbruket. Strategidokumentet skal være et styringsverktøy for Buskerud fylkeskommunes arbeid med oppgaver på landbruksområdet, men har ikke status som et overordnet plandokument for landbruk i fylket. Det er en målsetting at denne strategien og Regionalt bygdeutviklingsprogram skal understøtte hverandre. 1.1 Avgrensing og rolle Landbruk innenfor fagområdene klima, miljø og vannforvaltning blir i hovedsak ivaretatt i andre planer og faller således utenfor denne strategien. Unntaket er satsingsområdet Økt bruk av tre og bioenergi. Forvaltningsoppgaven knyttet til høstbare, ikke truede viltarter og innlandsfisk faller også utenfor denne strategien. Oppgavene knyttet til vilt og innlandsfisk behandles i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud (FMBU), kommunene og andre rådgivere/organisasjoner også i et bærekraftperspektiv. Samferdsel innenfor landbruk håndteres av samferdselsavdelingen, og er ikke del av denne strategien. Det er tre andre offentlige aktørene i fylket som har medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken: I tillegg til å ha ansvar for å utarbeide og gjennomføre Regionalt bygdeutviklingsprogram er Fylkesmannen statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for å følge opp nasjonale vedtak, mål og retningslinjer innenfor landbruks- og matpolitikken. Fylkesmannen har både forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver på landbruks- og matområdet. Forvaltningsoppgavene knytter seg til økonomiske og juridiske virkemidler innenfor jordbruket og skogbruket. Fylkesmannen har også det regionale ansvaret for at 6
tilskudd forvaltes og kontrolleres i samsvar med forutsetningene og i samsvar med gjeldende lover og regler. Fylkesmannen er et kompetansesenter generelt og for kommunene spesielt. Gjennom oppfølging, veiledning og kompetanseheving skal Fylkesmannen bidra til at kommunene opprettholder god forvaltningspraksis på landbruks- og matområdet. Innovasjon Norge har ansvar for forvaltningen av en rekke investering- og utviklingsordninger i landbruket. Innovasjon Norge forvalter bl.a. de nasjonale programmene Trebasert innovasjonsprogram, Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv, Bioenergiprogrammet samt øvrige program for skog-,klima- og energitiltak, satsing på Inn på tunet og de bedriftsrettede Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). BU-midlene tildeles fra Fylkesmannen med utgangspunkt i prioriteringene i Regionalt bygdeutviklingsprogram. Regelverkene for de ulike programmene og ordningene setter rammer for investeringer, aktuelle tiltak og utviklingsprosjekter. Kommunene er førstelinjemyndighet på landbruksområdet. Kommunen er vedtaksmyndighet i førsteinnstans for en rekke økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket. Vedtaksmyndigheten dekker tilskuddsmidler til økologisk landbruk, tilskuddsmidler til inntekts- og velferdspolitiske tiltak, tilskudd til spesielle miljøtiltak (SMIL) og tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Kommunen er vedtaksmyndighet i forhold til jordloven, skogloven, konsesjonsloven og odelsloven og innstillende myndighet for Innovasjon Norge i forvaltning av bygdeutviklingsmidler. Det regionale partnerskapet har ansvar for å stimulere til videreutvikling av kommunenes kompetanse og engasjement i det lokale arbeidet innen miljø, samfunns- og næringsutvikling. (LMD, 2012: Nasjonale føringer for arbeid med Regionale bygdeutviklingsprogram). Kommunene skal gi råd til de som vurderer å etablere næringsvirksomhet Fylkeskommunens oppgaver blir omtalt videre i dette strategidokumentet. Strategiens omfang er tilpasset de ressursmessige rammer som er avsatt til landbruksområdet i fylkeskommunen. 2. Næringen, utviklingstrekk, muligheter og utfordringer Buskerud fylkes landareal utgjør 5 % av samlet landareal samt 5 % av samlet folketall i Norge. Buskerud fylke har også 5 % av alle landbrukseiendommer og 5 % av jordbruksarealet i drift. Det tilsvarende tallet er 8 % for det produktive skogarealet. (Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet; Statistikk for Buskerud, Vedlegg til ØFrapport 15/2012). Det er i alt 9868 landbrukseiendommer i Buskerud. Det er 2277 jordbruksbedrifter med personlig bruker i Buskerud (SSB 2012, Landbrukstellingen 2010) Det har vært en betydelig endring i landbruket de siste ti årene. Antall landbrukseiendommer har vært relativt stabilt over tid, mens antall jordbruksbedrifter er redusert. For perioden 2000 til 2010 har nedgangen i antall jordbruksbedrifter vært på 32 % for landet. I Buskerud har reduksjonen i samme periode vært på 35 %. Flest jordbruksbedrifter i Buskerud er i Ringerike og Modum kommuner, mens det er færrest i Drammen, Flå og Nedre Eiker kommuner. (ibid) 7
Jordbruksareal i drift har imidlertid ikke samme nedgang. Dersom man sammenligner 2000 og 2010 for landet som helhet er reduksjonen på 3 %. Tilsvarende reduksjon for Buskerud er 2 %. Siden reduksjonen i jordbruksareal har vært mindre enn reduksjonen i antall jordbruksbedrifter har det medført at brukene som er i drift er blitt større selv om man korrigerer for feilkilder som digitalisering av kart og nye oppmålinger. Det er i hovedsak tre typer landbruksdrifter i Buskerud: Det er de som produserer tradisjonelle landbruksvarer som foredles på eller utenfor bruket. Det er næring basert på en større bredde av gårdens, bygdas eller bondens unike ressurser. Det er deltidsbonden som driver gård i tillegg til annen jobb i privat næringsliv eller offentlig forvaltning. Buskerud har naturgitte forhold som gjør fylket godt egnet for både matproduksjon, treforedling, energiproduksjon, jakt, fiske og naturbasert næringsliv. Pr 31.07.2012 søkte 2287 i Buskerud om produksjonstilskudd (SLF, 2012). Det er ca. 5 % av søknadene på landsbasis. Det er fire store jordbruksproduksjoner i Buskerud: o Frukt og grønt/grønnsaker o Korn o Storfe o Sau I tillegg kommer produksjon og avvirkning av skog. 8
SLF: ANTALL DEKAR OG SØKERE AV PRODUKSJONSTILSKUDD MED DE ULIKE VEKSTGRUPPENE 31.7. 2012 Buskerud i % av landet GROVFÕR KORN POTET GRØNNSAKER SLF: Produksjonstilskudd per 31.07.12 Foreløpige tall. FRUKT OG BÆR ANT ANTALL ANT ANTALL ANT ANTALL ANT ANTALL ANT ANTALL DAA SØKERE DAA SØKERE DAA SØKERE DAA SØKERE DAA SØKERE 4,00 % 4,32 % 7,24 % 8,50 % 2,49 % 2,59 % 17,14 % 7,70 % 14,50 % 7,23 % Landbruket i Buskerud har mange bein å stå på (bygdenæringer) og har tradisjon for å drive næringsutvikling i både nye og tradisjonelle produksjoner. Gårdsbrukene i Buskerud har 70 %, og den desidert høyeste andelen tilleggsnæringer (bygdenæring) i landet, med utgangspunkt i gårdens ressurser. Det tilsvarende tallet er 56 % på landsbasis. Buskerud har også flest bedrifter i landet innen camping, hytteutleie og gårdsturisme som tilleggsnæring til landbruket. (Statistisk Sentralbyrå (SSB) 2011: Foreløpige tall landbrukstellingen 2010). Buskerud har en godt utbygd reiselivs- og opplevelsesnæring. Landbruk og reiseliv er ofte en alternativ sysselsetting for hverandre på tider av året da dette er hensiktsmessig. Det er viktig at det er gode koblinger mellom landbruk og reiseliv. Et aktivt landbruk er avgjørende for bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet i fjellområdene. Kulturlandskapet er avgjørende for reiselivet, både som kulisse og som arena for opplevelser. (Buskerud fylkeskommune, 2010: Først mot fremtiden 2010-2016 - Regional plan for reiselivet i Buskerud) Landbruket i Buskerud har til dels ulike utfordringer. I øvre del av Buskerud er landbruk en viktig næring i bygdesamfunnene. Næringen er preget av mindre bruk og det er større andel bygdenæringer for å ha et bredere inntektsgrunnlag. I sentrale områder rundt byene, i nedre del av fylket, produseres husdyr-, frukt- og grønnsaker på større enheter og med store krav til effektivitet i produksjonen. Samtidig er tilgang til annen sysselsetting utenfor bruket bedre enn i øvre del av fylket. I nedre del av Buskerud er det også geografisk nærhet til store befolknings-konsentrasjoner og marked. 9
2.1 Faktadel 2.1.1 Sysselsetting Arbeidsinnsatsen i landbruket i Buskerud er redusert med ca 26 % de drøyt 10 siste årene. (SSB, 2011: Foreløpige tall landbrukstellingen 2010). Antall sysselsatte på gårdene var 2828 i 2009 (Buskerud Bondelag (BB), 2010: Landbruket får Buskerud til å gro). Buskerudbonden er deltidsbonden med bare 18 % av inntektene på bruket fra jordbruket. Det er nest lavest i landet. (BB, 2010: Sundvollen 04.01.10) 2.1.2 Jordbruksareal Dyrka areal i alt var på 508 558 daa i 2012 og 517 052 daa i 2009. Dette er en nedgang på 8494 daa på tre år, mens nedgangen var på 12667 daa hvis man regner tilbake til 2005. Nedgang i antall jordbruksbedrifter fører til mer leiejord, større gjennomsnittsarealer, færre bønder og mer areal på utenbygds hender. (SSB, 2012 og BB, 2010: Sundvollen 04.01.10). Gjennomsnittlig omdisponering av dyrka og dyrkbar mark var i perioden 2000-2009 på 558 daa. I 2009 var dette tallet på 376 daa. (FMBU, 2010: Styringsmøte mellom LMD, SLF og FMBU 1. desember). Nedgangen i jordbruksarealet har også sammenheng med at det i 2003 ble starta et arbeid med å forbedre kontrollgrunnlaget for arealtilskudd i jordbruket. Det ble laget digitale kart på grunnlag av nye flyfoto av jordbruksareala, noe som ga en reduksjon i jordbruksareala i forhold til gamle kart. 2.1.3 Bosetting Det er ulike utfordringer for landbruket i Buskerud også sett i et bosettingsperspektiv. Mens noen deler av fylket har stor befolkningsvekst og etterspørsel etter boliger (nedre del av Buskerud), har andre deler av fylket svakere bosettingsgrunnlag preget av uendret eller svak netto fraflytting (øvre deler av Buskerud). Det distriktspolitiske virkeområdet og folketallsstatistikken viser områder med svak bosettingsutvikling. 2.1.4 Husdyrproduksjon Buskerud er et relativt lite fylke mht. produksjon av melk med bare ca. 2 % av landets melkeproduksjon beregnet i kvotestørrelse. Storfeholdet er allikevel den største husdyrproduksjonen i fylket regnet etter førstehåndsverdi. Gjennomsnittsbesetningen for melkeku har økt med ca. 60 % de siste ti årene, men antall foretak med melkeku er om lag halvert i den samme perioden. Ved søknad om produksjonstilskudd i august 2012 var det i underkant av 5000 melkekuer igjen fordelt på kun 245 gårdsbruk. Syv av Buskerud fylkes 21 kommuner har ingen eller under 35 melkekuer igjen (Fylkesmannen i Buskerud) Melkeproduksjon har tradisjonelt vært en viktig bærebjelke i distriktsjordbruket. For mange melkeprodusenter i øvre del av fylket er setring og seterturisme en viktig tilleggsinntekt til primærproduksjonen. Det er igangsatt et prosjekt for å styrke og videreutvikle melke- og storfeproduksjonen i fylket. Tine, som er melkeprodusentenes organisasjon og varemottaker, har ikke lenger meierivirksomhet i fylket. De samarbeider imidlertid med små ysterier og Foto: Fylkesmannen i Buskerud 10
lokale virksomheter i fylket. Fra 2009 til 2012 har nedgangen i saueholdet stoppet opp. Det er likevel en nedgang på 33 % i antall foretak fra år 2000 til 2010. I 2012 var det 556 foretak igjen med sau i Buskerud. (SSB, 2012) Buskerud har et svært godt produsentmiljø innen saueholdet, og fylket merker seg ut med høye avdråttstall og høy kvalitet på kjøttet. De ligger langt framme i avlsarbeidet og har høy organiseringsgrad i beitesammenheng. Det er satt i gang flere prosjekter. Det er allikevel begrensninger i bruk av utmark. Gjerdeog beiteproblematikk og rovdyrproblematikk er en utfordring med hensyn til å holde saueholdet oppe. Foto: Fylkesmannen i Buskerud Nortura har ett slakteri i fylket som har spesialisert seg på slakting av småfe og nisjeprodukter. Det er også mindre nedskjæringsbedrifter og leverandører av spesialiserte kjøttvarer i Buskerud. 2.1.5 Frukt- og grøntproduksjon Buskerud har nest størst grønnsaksareal i landet med omkring 11 000 daa. I nedre del av fylket, spesielt i Lier, er det et sterkt og markedsorientert frukt- og grøntmiljø. Buskerud har nest størst vektshusareal i landet, bare Rogaland ligger foran. Innenfor grønnsaker på friland, frukt og bær, veksthus og planteskole er andelen utenlandsk arbeidskraft 64 % i Buskerud. Buskerud har fjerde største areal av frukt og bær med omkring 3200 daa (SSB, 2011: Foreløpige tall landbrukstellingen 2010). Antall foretak innenfor vekstgruppe bær og frukt i Buskerud er hhv 61 og 83. (SLF, 2010: LIB 1 søknad om produksjonstilskudd Foto: Fylkesmannen i Buskerud 31.juli). Gartnerhallen forhandler avtaler med sentrale aktører, men har ikke markedsreguleringsrollen. 1 LIB står for Landbruksforvaltningens Informasjons Base. 11
2.1.6 Korn I Buskerud er det 1059 søkere til produksjonstilskudd for korn (SLF, 2012: Søknad om produksjonstilskudd per 31.juli). Kornarealet går tilbake og grovforarealet øker som i resten av landet. Felleskjøpet er største mottaker med flere lokale mottak av korn. Det er også lokale møller og kornmottak i flere bygder. 2.1.7 Økologisk landbruk Buskerud har landets nest høyeste andel areal omlagt til økologisk drift. Bare Sør-Trøndelag ligger foran. Det er flere gode produsentmiljøer innenfor økologisk landbruk, både innen grøntsektoren og i melkeproduksjonen, og Buskerud er det fylket som har flest økologiske ammekyr. (FMBU, 2010: Styringsmøte mellom LMD, SLF og FMBU 1. desember). Andel økologisk areal av samlet dyrket arealet i Buskerud var i 2012 8.4 %. Det har økt hvert år og var i 2002 kun på 1.6 %. (SLF, LIB søknad prod. Tilskudd pr. 31.07.12 og 31.07.2002) 2.1.8 Skog Buskerud er landets fjerde største fylke etter produktiv skog (5,7 mill dekar) og landets tredje største etter aktivitet (avvirkning, investeringer i skogkultur og skogsveier). Skogindustrien videreforedler dessuten et kvantum som er tre ganger større enn avvirkningen. Produksjonen og avvirkningen er 10 % av landets produksjon. (FMBU, 2012). Sysselsettingen innenfor skogbruk og treindustri totalt er for Buskerud 11 % av Norges sysselsetting på området. Når det gjelder treforedling er tallet hele 27 %. (FMBU, 2009). Det er 7953 eiendommer med minst 25 daa produktivt skogareal. (SSB, 2012: Landbrukstellingen 2010) Foto: Fylkesmannen i Buskerud 2.1.9 Rekruttering og kompetanse Buskerudbøndene er blant de eldste i landet med en gjennomsnittsalder på 51 år (SSB, 2012). For å drive lønnsomt, bærekraftig og skape gode ringvirkninger av ressursene kreves det kunnskap og kompetanse. Antallet som utdanner seg innen landbruk i Buskerud er over tid betydelig redusert. 49, 5 % av jordbruksbedriftene drives av personlig bruker uten landbruksutdanning (SSB, 2012: Landbrukstellingen 2010). Tilbudet i den videregående skole i Buskerud er større enn antall søkere. Det er også behov for kompetanse ved eierskifte av landbrukseiendommer og for at eiere/drivere av landbrukseiendommer har mulighet til etter-/videreutdanning. (FMBU, 2010: Brev til LMD 22. mars). 12
Også blant odelsbarna (nasjonal undersøkelse) velger de fleste bort naturbruksutdanning når de tar videregående utdanning. Andelen som er positive til overtagelse av gården er betydelig større blant de som har valgt naturbruk i videregående skole enn de som har valgt annen studieretning. Den høye andelen som er negative til overtagelse av gård i alderen 24-33 år kan tyde på utfordringer med hensyn til rekruttering til landbruket i årene fremover. (Landbrukets utredningskontor, 2009: Rekruttering til landbruket. Odelsbarns holdninger til overtakelse av gård). For å drive lønnsomt, bærekraftig og skape gode ringvirkninger av ressursene kreves det kunnskap og kompetanse. Det er viktig at antall søkere til skoleplasser/studieplasser innenfor landbruk øker for å øke kunnskapen om primærnæringsfag og for å styrke kompetansemiljø i utdanning og landbruksnæring 2 2.1.10 Fjellandbruket I likhet med fjellområdene generelt i Sør-Norge, slik det er beskrevet er i den nye landbruksog matmeldingen, er utviklingen i landbruket i fjellområdene også i Buskerud bekymringsfull På oppdrag fra Buskerud fylkeskommune har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utarbeidet et notat i desember 2012 "Landbruk og kompetansebehov i fjellregionen" som beskriver en fjellregion i Norge bestående av 77 kommuner. Regionen står for en vesentlig del av norsk landbruk, spesielt innen grovfôrbasert produksjon, og er også mer avhengig av landbruket og landbrukseiendommene enn resten av landet. Regionen er utsatt for samme tendenser som norsk jordbruk ellers, rask reduksjon i antall driftsenheter, men sauenæringa ser ut til å ha større utfordringer i fjellregionen enn ellers i landet. Dette er til tross for at driftsenhetene i sauenæringa i snitt er større i fjellbygdene. (Ibid) NILF mener det er grunn til å arbeide videre med å forstå særpreget ved landbruk, arealbruk og bygdenæring i regionen. Samtidig er forskjellen i utviklingen i sauenæringen i fjellbygdene og ellers i landet verdt å studere nærmere. 3. Målsettinger I tilskuddsbrev til fylkeskommunene for 2012 fra LMD skisseres fire overordnede mål for fylkeskommunene på landbruksområdet. Nedenfor følger beskrivelse av hvordan Buskerud fylkeskommune har valgt å implementere målene for sitt arbeid på landbruks- og matområdet. 13
3.1 Styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats Landbruk skal være tema når fylkeskommunen på ulike måter jobber med næringsutvikling. Det er et mål at arbeidet med utvikling av jord- og skogressursene i fylket, herunder matproduksjon- og foredling, vedlikehold av kulturlandskapet, økt bruk av tre og bioenergi og ivaretakelse av biologisk mangfold, skal skje på en bærekraftig måte og basert på regionale fortrinn. 3.2 Styrke samhandlingen med andre regionale og lokale aktører om gjennomføringen av landbrukspolitikken Det er allerede etablert samhandlingsarenaer for det regionale partnerskapet i Buskerud. Det regionale partnerskapet 3 vil fortsette å utvikle samhandlingsarenaene og påbegynt rolle- og ansvarsfordeling. I strategiske og overordnede saker vil landbruksorganisasjonene 4 bli invitert til medvirkning og samspill om regional landbrukspolitikk. Retningslinjene for midlene til rekruttering, kompetanseheving og likestilling omtaler særskilt medvirkning ved vurdering av disse søknadene. 3.3 Styrke folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken Landbruk skal være tema for diskusjon og inngå i orienteringer i politiske utvalg på lik linje med andre næringer i Buskerud. Temaet landbruk vil også vises gjennom politiske saker, eksempelvis årlige innspill til jordbruksforhandlingene fra Buskerud fylkeskommune, og gjennom den særskilte dialogen mellom politikere, landbruksorganisasjonene og det regionale partnerskapet. 3.4 Sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutvikingsarbeid i fylket Buskerud fylkeskommune ønsker å bidra til god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylket, herunder å integrere landbruksområdet i fylkeskommunens øvrige ansvars- og arbeidsområder. Å ivareta slike koblinger vil være å se til at landbrukets interesser er ivaretatt gjennom deltagelse fra landbruksnæringen der de er en berørt part. Å ivareta koblinger betyr også å tilrettelegge landbruksrelatert kunnskap og informasjon og sikre landbruksfaglige vurderinger i regionale planer, andre strategidokumenter eller i ulike nettverks- og møtearenaer. 4 LMD bruker det regionale partnerskapet om virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, fylkesmannen og fylkeskommunen. Buskerud fylkeskommune bruker derfor det regionale partnerskapet om arenaer for samarbeid og samhandling mellom disse aktørene. 5 Landbruksorganisasjonene vil i denne sammenheng bety Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag og Viken Skog. 14
4. Prioriterte satsingsområder ved prioritering av tiltak og prosjekter 4.1 Regionale fortrinn Buskerud fylkeskommune skal bidra til å videreutvikle og utløse regionale fortrinn innenfor landbruket i Buskerud. Buskerud fylkeskommune ønsker å ivareta regionale særpreg i det tradisjonelle landbruket og utnytte nye muligheter, kreativitet og innovasjon innenfor både tradisjonelt landbruk og nye næringer bygd på lokale ressurser. 4.2 Samarbeid og nettverk For aktører innenfor landbruksnæringen kan samarbeid være en kristisk suksessfaktorer. Det er blitt færre å dele kunnskap og erfaring med, og det er derfor viktig å opprettholde gode faglige nettverk. Økt kunnskap og innovasjonsevne oppstår gjerne i samarbeid med andre. Samarbeid mellom aktører som tradisjonelt ikke har brukt å samarbeide og på tvers av sektorer og næringer kan føre til nye produkter, tjenester, verdikjeder osv som kan føre til økt verdiskaping på gården. Spesielt kan nevnes ny 5 tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser og koblingen landbruk, reiseliv og kulturnæringer. Fylkeskommunen prioriterer å stimulere til sterkere allianser mellom reiseliv og landbruk for å fremme lønnsomheten i næringene (Buskerud fylkeskommune, 2010: Først mot fremtiden 2010-2016 - Regional plan for reiselivet i Buskerud). Buskerud fylkeskommune imøteser samarbeid mellom aktører og organisasjoner og ønsker å oppmuntre til samarbeid mellom sektorer, temaområder og verdikjeder. 4.3 Bærekraft Buskerud fylkeskommune er opptatt av en bærekraftig utvikling og bruk av jord- og skogressursene i fylket. En bærekraftig ressursforvaltning med jordvern, bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfoldet er viktige elementer i dette. 4.4 Attraktive bygder for bosetting og sysselsetting Buskerud fylkeskommune vil stimulere til et levende landbruk i hele fylket og derigjennom sikre at bosettingsog distriktshensynet blir ivaretatt. Dette skal være med på å bidra til at hele Buskerud er et attraktivt sted for bosetting og sysselsetting. Foto: Fylkesmannen i Buskerud 5 Med ny menes her ny for grupper av næringsaktører, private eller offentlige organisasjoner eller nytt i fylket. 15
4.5 Fjellandbruk Fjellandbrukets utfordringer og muligheter vil være et spesielt satsingsområde. Fjellandbruket har unike kvaliteter som utgjør et potensial både for landbruks- og matproduksjon og for utvikling av andre varer og tjenester innen relaterte næringer som f.eks. reiseliv. Satsingen må først og fremst utnytte og videreutvikle lokale konkurransefortrinn. Gjennom en felles innsats i regionalt partnerskap vil Buskerud fylkeskommune være med på å styrke fjellandbruket. 4.6 Rekruttering og kompetanse I tillegg til å sikre rekruttering til utdanning og landbruksnæring er kompetanse en nøkkelfaktor for landbrukets verdiskaping. Buskerud fylkeskommune vil bidra til å legge til rette for et godt tilbud om utdanning innenfor landbruk i fylket. Det gjelder særskilt tilbud i videregående skole, men også relevante fagskoletilbud som bønder i Buskerud kan benytte seg av. Buskerud fylkeskommune vil jobbe målrettet med rekruttering, kompetanseheving og likestilling gjennom de særskilte midlene som tildeles til fylkeskommunen. Det er utarbeidet egne retningslinjer for forvaltning og prioritering av midlene. 4.7 Økt bruk av tre og bioenergi Buskerud fylkeskommune vil stimulere til økt lønnsomhet og verdiskaping i hele verdikjeden gjennom økt bruk av tre og bioenergi for derigjennom å øke verdiskapingen i skogbruket i fylket. Det er et mål å utnytte Buskeruds fortrinn innenfor tre som en fornybar ressurs til utvikling og innovasjon innen bioenergi i større skala gjennom å styrke eksisterende og etablere ny verdiskapende virksomhet. (Buskerud fylkeskommune, 2009: FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud). Treklyngen på Ringerike er et eksempel på ny verdiskaping med utgangspunkt i trestokken. 4.8 Økt verdiskaping innen matområdet Buskerud fylkeskommune vil legge til rette for økt verdiskaping for primærprodusentene og virksomheter som videreforedler råvarer fra Buskerud-landbruket, blant annet gjennom utvikling av lokale nisjeprodukter, merkevarebygging og nettverk. Dette vil skje gjennom mobilisering til Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Buskerud fylkeskommune vil bidra til å utvikle norsk fjellmat i samarbeid med de andre fylkene i fjellregionsamarbeidet slik at de unike kvalitetene kan utløse økt verdiskaping. Foto: Fylkesmannen i Buskerud 16
5. Tiltak 5.1 Rekruttering, kompetanseheving og likestilling Fylkeskommunen vil med særskilte tilskuddsmidler stimulere til prosjekter/tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen og tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til naturbruksutdanning i videregående opplæring. Det vil bidra til å heve kunnskapsnivået blant selvstendig næringsdrivende bønder. Det skal tilrettelegges for gode utdanningstilbud på videregående skole-nivå i samhandling med landbruksorganisasjonene/-næringen. Tilbudet må være basert på læreplaner tilpasset behovene i fylket. I tillegg jobbes det for tilbud om fjellfagskole i et Fjellregionperspektiv for bønder i Buskerud. Buskerud fylkeskommune vil sammen med det regionale partnerskapet vurdere om de videregående skolene kan styrkes gjennom oppbygging av regionale kompetansesentre i Buskerud. 5.2 Innspill til jordbruksforhandlingene Buskerud fylkeskommune skal legge til rette for lokal vekstkraft og støtte opp under regionale fortrinn gjennom å utarbeide innspill til jordbruksforhandlingene. Som del av prosessen inviteres landbruksorganisasjonene til dialog med politikere om status og utfordringer for næringen i Buskerud og peke på mulige tiltak overfor nasjonale myndigheter. 5.3 Styrke den regionale samhandlingen Det prioriteres aktiv deltagelse på felles møteplasser mellom det regionale partnerskapet og landbruksorganisasjonene i Buskerud. Dette gjelder også deltagelse i andre faglige nettverk og møtearenaer på nasjonalt- eller regionalt nivå, som for eksempel Fjellregionsamarbeidet. 5.4 Kunnskapsgrunnlag og informasjon Fylkeskommunen skal ha kunnskapsgrunnlag og analyser for Buskerud som gir grunnlag for politiske synspunkter og prioriteringer i arbeidet på landbruks- og matområdet. Det skal tilrettelegges informasjon på fylkeskommunens nettsider under temaet landbruk. 17
Landbruket i Buskerud skal være tema med problemstillinger for diskusjon i politiske utvalg i løpet av strategiperioden. Det vil bli utarbeidet årlige rapporteringer etter krav fra Landbruks- og matdepartementet som bidrar til å synligjøre aktiviteter og resultater som følge av fylkeskommunens arbeid på landbruks- og matområdet. 5.5 Integrere landbruk i planarbeid og øvrige arbeidsområder Oppgaven ivaretas gjennom å sikre deltagelse fra landbruksorganisasjonene/-næringen i planprosesser der næringen er en berørt part og ved å ivareta landbruksfaglige vurderinger i regionale planer eller andre strategidokumenter. 5.6 Utviklingsprosjekter Innenfor de prioriterte satsingsområdene eller i koblingen mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid kan fylkeskommunen delta i utviklingsprosjekter. Fylkeskommunen kan samarbeide om fellesprosjekter i forprosjekt-/mobiliseringsfasen der nytten kommer flere bedrifter/organisasjoner til gode og når: De bidrar til å få frem verdikjeder De bidrar til å ivareta viktige distriktshensyn Deltagelse kan utløse innovative fortrinn Slike fellesprosjekter kan være mobiliserende til Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv, Trebasert innovasjonsprogram og Bioenergiprogrammet. Buskerud fylkeskommune har et særskilt ansvar i det regionale partnerskapet i Buskerud for mobilisering til verdiskapingsprogrammene for tre og bioenergi. Fylkesmannen har et særskilt ansvar for mobilisering til Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv 18