K O M P E T A N S E Bruk av GS1-systemet sikrer full sporbarhet Med e.coli-saken har Norge opplevd sin største matvarekrise noen gang. Det har akselerert fokuset på full sporbarhet i bedriften. Da GS1 Norway arrangerte to kurs om det aktuelle temaet i mai var både oppslutning og engasjement betydelig. - Utnyttelse av GS1-systemet sikrer full sporbarhet, sa teknisk sjef Knut Vala o g konsulent Jan K opperud i GS1 Norway. De to t ok for seg GS1-systemene og merking, med vekt på de mulighetene som ligger innen effektiv sporing parallelt med bedre utnyttelse av logistikkpotensialene. EPD-basen o g kjederegisteret ved EAN Registrene ble presentert, videre norske og europeiske matlover, beste praksis for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling samt verdikjedesporing ved bruk av GTNet basert på GS1-systemet og cases fra Gilde og Coop. Beste praksis. Dagligvar eleverandørenes Forening (DLF) og Dagligvarehandelens- Miljø- og Emballasjeforum (DMF) vil med sin beste praksisguide bidra til økt forbrukersikkerhet. Dette skal skje gjennom effektive systemer for sporbarhet og krisehåndtering, og gjennom et nært samarbeid mellom par tene i verdikjeden. Sporbarhet er muligheten til å spore og følge næringsmidler, fôr, matproduserende dyr eller stoffer som skal bli, eller forventes å bli, inkludert i et næringsmiddel eller fôr gjennom alle faser av produksjonen, behandlingen o g distribusjonen. Sporing skal gjelde for alle ledd i leveransekjeden. Hvert ledd i kjeden skal kunne spore et ledd bakover og et ledd fremover. Bedriftene sk al ha etabler t et system o g ha prosedyrer for sporing, og produktene skal være tilstrekkelig merket for å kunne iv areta sporing. - Men hvordan dette skal løses, sier lovverket ingen ting om. Det er opp til hver enkelt bedrift, sa Vala. GS1 og sporbarhet. GS1 tilbyr globale identifik asjonssystemer som GTIN, GLN og SSCC. Videre datafangst basert på strekkoder (GS1-128) og RFID, samt elektroniske handelsmeldinger (avansert pakkseddel). 16
Kurset i sporbarhet i r egi av GS1 Norway, samlet nærmere hundre deltakere fordelt på to arr angementer. Her er de fleste fra det først e kurset samlet. GS1 Trac eability Guidelines er utviklet for følgende sektorer: Stor fekjøtt, frukt og grønt, fisk, bananer og vin. Identifik asjonsstandarder sikrer unik identifik asjon på tvers av landegrenser og bransjer. Standarder for elektroniske meldinger sikrer effektiv utveksling av informasjon mellom IT-systemene. GS1 har dessuten kompetanse som sikrer utnyttelse av beste praksis når det gjelder informasjon og effektiv implementering. EPD-basen. Sven-Erik Andersen, avdelingssjef grunndata i EAN Registrene AS, ga et innblikk i EPD-basen. Dette er en produktdatabase for utveksling av grunndata mellom leverandører og kjeder. Pr. i dag inneholder basen over 81.000 produkter. Omkring 80 n ye produkter k ommer til hver eneste dag, samtidig med at det foretas omkring 290 endringer. Med i samarbeidet er fire kjeder, omkring 890 leverandører, 35 grossistlagre og 250 leverandørlagre. Et annet arbeidsområde er kjederegisteret. Dette brukes for å få oversikt over markedet, for utarbeidelse av salgsrapporter og statistikker, salgsplanlegging og budsjetter. Globalt perspektiv. Utfordringen er å holde rede på store antall produkter på tvers av verdikjeder. For eksempel når råmateriale fra samme kilde deltar i flere produksjonskjeder, noe som kan føre til at problemer som blir oppdaget i en kjede lekk er over til andre, sa seniorkonsulent Øystein Gran Larsen i TraceTracker. Han understreket betydningen av å se hvordan verdikjeden henger sammen og hvordan man går oppstrøms i kjeden for å finne roten til ondet og nedstrøms for å stoppe skadelige produkter. - Ingredienser k an komme fra andre land, og markedet kan være i andre land. Derfor må sporbarhet kunne krysse landegrenser, sa Gran Larsen. TraceTracker har utviklet GTN et, et nettv erk av da tabaser som kommuniserer med h verandre på internet med åpne standarder. Det gir samtidig kon troll over egne da ta. Det svakeste ledd. Tom Freeman er rådgiver i Hands ASA, og har i to år jobbet med sp oringssystemer i Gilde. Han ga kursdeltagerne et innblikk i nye rutiner og tiltak, praktiske erfaringer og krisehåndter ing. - Man kan ha all v erdens gode systemer, men man har ikke systemer mot menne- skelig svikt. Intet system er bedre enn det svakeste ledd, sa Freeman om den vanskelige situasjonen Gilde er i. Gilde har innført sentrale sporingsbegrep (varenr., partinr. og eftanr.), alle varer og lastebærer merkes med entydig par tinummer, det er innført en elektronisk r egistrering av sporingsinformasjon inn og ut av enhver prosess internt og eksternt og det er innført nye spørrerutiner for å utnytte sporingsdata. All sporingsinformasjon fra innkjøp, produksjon og salg kobles sammen i entydige partier. Det betyr at man må holde orden på partier i alle ledd og knytningen mellom disse. - Største utfordringer er håndtering av Sporbarhetskurs i Stavanger, Bergen og Trondheim GS1 Norway ønsker å følge opp kursene i Oslo i mai med tilsvarende kurs i de største byene i september. Først ut er Stavanger torsdag 7. september, så Bergen torsdag 14. septemb er, før kursserien a vsluttes i Trondheim onsdag 27. september. For oppdatert informasjon og påmelding, se www.gs1.no 17
K LO M P E T A N S E Dette mener kursdeltakerne Siren Ådland Brynildsen AS, Bergen - Sporing er høyt oppe på agendaen, og vi har full kontroll det viser bl.a. en sporingstest vi selv har gjennomført. Men det er viktig å følge med i det som skjer, og man ønsker alltid å bli b edre. Der for er slike k urs nyttig, sier Ådland som til daglig jobber med logistikk og kvalitet. Spesielt interessant var det å få innblikk i andres er faringer både på rutiner, prosesser og håndtering av kriser. Jon Terje Ødegaard Imaje Norge - D et er viktig å følge med i det som skjer i de ulike br ansjene når det gjelder gjennomføring av sporingstiltak, tiltak fra næringsorganisasjoner og offen tlige myndighet er. I tillegg er det interessan t å se utviklingen ute i Eur opa i for hold til det som skjer her hjemme, samt å få innblikk i nye tek niske områder som for eksempel RFID. Alt i alt et nyttig kurs. Synnøv e Steffensen Kraft Foods Norge - Vi har et eget team som har ansvar for spor ing og lignende. Jeg jobber i customer businessavdelingen, og er ikke med i teamet. Imidler tid er det viktig for oss med direkte kjedekontakt også å vite hva det dreier seg om for å kunne kommunisere in ternt og ekst ernt. K urset var viktig for faglig påfyll og oppda tering, og jeg føler at utb yttet var godt, sier Steffensen. Rådgiv er Tom Freeman fra Hands ASA ga en innføring i det arbeidet Gilde har gjort når det gjelder sporingseffektivit et, mens seniorkonsulent Øystein G ran Larsen fra TraceTracker present erte sitt system for sp oring. r ester og prosessr etur, avgrensning mellom partier og oppfølging av flere innsatsfaktorer enn tidligere, sa Freeman da han tok for seg praktiske erfaringer. Han pekte videre på at elektronisk sporingsinformasjon gir raskere og mer nøyaktig svar, og understreket betydningen av å ha et godt kvalifisert og trent mannskap. Sporingsnøkkel. COOP Norge har valgt å br uke SSCC-k ode som sporingsnøkkel. - SSCC kan ses på som personnummeret til pallen, og muliggjør sporing av pallen fra leverandør til butikk, sa ass. logistikkdirektør Halv or Nassvik. Han la til at fokus på sporing o gså gir en mer effektiv lagerdrift gjennom økt kontroll og effektivitet ved bruk av EDI og strekkodeetiketter. K ravene til sporing i COOP Norge er å: - Spore ett ledd tilbake i verdikjeden dvs. til le verandør. Leverandør må ha en batchstyring som viser til SSCC, og leverandør må igjen kunne spore ett ledd tilbake dvs. til underleverandører. - Spore ett ledd frem spore interne forflytninger i lageret og spore SSCC til kundeordre på helpall og D-pak. Grønt lys for e-sporing E-sp oring er et nytt prosjekt, og initiativtakere er Landbruksdepar tementet, Helsedepartementet, Fiskeridepartementet, Mattilsynet og næringsorganisasjonene. Innen 2010 skal det etableres en nasjonal, elektronisk infrastruktur for eff ektiv utveksling av sporbar matkjedeinformasjon langs hele verdikjeden. Ambisjonen er å bli et europeisk foregangsland. Det er bevilget to millioner kroner til prosjektet, og et forprosjekt skal gjennomføres innen 31. desember i år. Man sk al vurdere juridiske, organisasjonsmessige, styringsmessige, finansieringsmessige og praktiske problemstillinger knyttet til etableringen av et nasjonalt system. Sentralt her står bl.a. vurdering av behov for felles standarder, felles gr unndataregistre og felles dataarkitektur. Det skal fremmes forslag til konkrete tiltak og delprosjekter. 18
K U R S GS1-SYSTEMET Innføringskurs for nye brukere GS1 Norway tilbyr kurs for bedrifter som er tildelt le verandør nummer, og skal eller har gått i gang med merking av varer. Nytt kurs arrangeres i Oslo onsdag 23. august 2006. Der er begrenset antall plasser tilgjengelig på hver t kurs. Påmeldingsfr ist er torsdag 17. august 2006. Kursavgift er kr. 1.000,- pr. deltaker (ink l. lunsj). Kurset omfatter følgende: Generell presentasjon. P roduktmer king. Ytteremballasjemerk ing. Transport. Lokasjonsnummer. EDI/XML. GS1 Norways tjenester. EPC/RFID. RFID Innovasjonssenter AS. Kurset arrangeres på Rica Helsfyr Hotel, Strømsveien 108, 0663 Oslo onsdag 23. august 2006 kl. 10.00 ca. kl. 14.00, inkl. lunsj. Jeg vil delta på kurs onsdag 23. august 2006 Navn:... Bedrift:... Adresse:... Postnr./-sted:... Telefon:... Telefaks:... e-post:... SEND PÅMELDINGSSLIPP PÅ FAKS 22 65 56 21 ELLER PÅMELDING SOM E-POST TIL ragnhild.holm@gs1.no INNEN TORSDAG 17. AUGUST 2006. DU KAN OGSÅ MELDE DEG PÅ VIA VÅR HJEMMESIDE, www.gs1.no 19
F A G L I G I N N S P I L L Mattrygghet sporbarhet med GS1-systemene Etter den siste tids hendelser er det stort fokus på hva forbruker opplever som trygge matvarer. Dette er et område som har opptatt kjeder og leverandører i dagligvarebransjen og de respektive bransjeorganisasjoner, DMF og DLF samt GS1 Norway i en årrekke. Det nye i dagens situasjon er at også myndighetene representert ved regjeringen og Mattilsynet har flyttet sporbarhet betydelig høyere opp på dagsordenen. Definisjon av sp orbarhet. Det er mange definisjoner av sporbarhet. Den nedenstående er hentet fra EU Food Law (EC 178/ 2002) Sporbarhet er muligheten til å spore og følge næringsmidler, fôr, matproduser ende dyr eller stoffer som skal bli, eller forventes å bli, inkludert i et næringsmiddel eller fôr, gjennom alle faser av produksjonen, behandlingen o g distribusjonen. Sporing sk al gjelde for alle ledd i v erdikjeden for næringsmidler. Hvert ledd i kjeden skal kunne spore et ledd bakover og et ledd framover. Bedriftene skal ha etabler t et system og prosedyr er for sporing. Produktene sk al være tilstrekkelig merket for å muliggjøre sporing. I norsk dagligvarebransje har man i tillegg til næringsmidler, også pålagt aktørene å ha et tilvarende sporingssystem for andre produkter som for eksempel non-food, da denne type produkter også kan ha store konsekvenser for forbrukernes sikkerhet. Lovkrav. EUs forordning Food Law har denne definisjonen som utgangspunkt og presiserer derfor en rekke innstramminger for alle aktører i matkjeden. I dag utgjør europeisk lovgivning et sett med krav som hver bedrift som produserer, importerer og/eller eksporterer til og fra Europa, må rette seg etter. Norsk lo v om matpr oduksjon og mattrygghet (Matloven) trådte i kraft 1.1.2004. Selv om man valgte å lage en egen lov for Norge, er det b estemt at man for sporbarhet vil legge EUs bestemmelser til grunn. D enne forordningens hovedprinsipp er at hvert ledd i verdikjeden for næringsmidler skal kunne spore sine produkt er ett ledd tilbake og ett ledd fram. Man skal være oppmer ksom på at Matloven omfatter også emballasje i tillegg til selve næringsmidlene, mens EU Food Law ikke gjør det. EU vil legge inn krav til sporbarhet når det gjelder emballasje i sitt emballasjeregelverk. Beste praksis for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling i norsk dagligvarebransje. I tillegg til det juridisk e aspektet er forbrukersikkerhet hovedsakelig et 20
spørsmål om forretningsetikk og ansvar. God produktkvalitet og trygge produkt er bidrar til å bygge opp forbrukers tillit. Dette er forhold som tas på alvor av norske bedrifter. Betydelige ressurser brukes årlig til å videreutvik le og forbedre egne kvalitetssystemer, samtidig som ny produksjonsteknolo gi utvikles o g tas i bruk. I 2004 gikk DLF, DMF, deres respektive medlemmer og GS1 Norway sammen om å utfor me Best e praksis for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling i norsk dagligvarebransje. Denne bygger dels på anbefalinger gitt av ECR Europe, og dels på de praktiske erfaringene man har i norsk dagligvarebransje på dette området. Dokumentet som kan lastes ned fra www.stand.no gir en kor tfattet innføring samt nyttige anbefalinger. Syst emer for sporbarhet. Som det framgår i avsnittet Lovkrav krever lovverket at som et minimumskrav skal den enkelte bedrift ha systemer for å kunne dok umentere hvilke produkter en har kjøpt fra den enkelte leverandør, og hvilken kunde som har kjøpt ens ferdigvarer. Bedrifter kan praktisere mer omfattende systemer for sporing enn hva minimumskravene i lovverket pålegger, men dette er enten basert på selvpålagte krav eller avtaler med og pålegg fra avtalepartene. Sporingsinformasjonen har som hovedformål å legge et grunnlag for effektiv tilbaketrekking/tilbakekalling av nær ingsmidler og andre produkter som et ledd i forbr ukernes forventninger til tr ygge produkter. Lovverket sier ikke noe om hvilke systemer, prosedyr er eller rutiner som aktørene skal ta i bruk. Dette er i utgangspunktet opp til hver aktør selv å bestemme. Men når det gjelder hvordan sporbarhetsinformasjon skal kommuniseres mellom de ulike handelspartene i verdikjedene, har daglig- varebransjen i Norge blitt enige om at GS1-systemer og standarder skal legges til grunn. GS1 og sporbarhet. GS1 har lang erfaring i utvikling av verktøy og systemer for sporbarhet. Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag har GS1 publisert guidelines for sporbarhet innen følgende sektorer: Storfekjøtt Frukt & grøn t Fisk Bananer Vin Guidelinene kan lastes ned fra www.gs1.org. Når det gjelder guidelinen for sporbarhet av fisk har GS1 Norway vært aktiv i utviklingen av denne. Det var her også et nært samarbeid med TraceFish-prosjektet hvor selve premissene for informasjonsutvekslingen i de ulike verdikjedene ble lagt. I 2006 vil GS1 også publisere The Global Traceability Standard. Den definerer på gener ell basis forretningsregler og minimumskrav som den enkelte bedrift bør følge når man planlegger og implementerer et sporbarhetssystem. GS1-standardene. Den viktigste årsaken til at GS1 har stor fokus på sporbarhet er at GS1s standarder og systemer egner seg svært godt til dette formålet, og da uten at aktørene må gjøre store ekstra investeringer. Følgende elementer er sentrale: GS1s globale iden tifikasjonssystemer - GTIN (G lobal Trade Item Number), tidligere EAN Artikkelnummer, som unikt identifiserer det enkelte produkt - GLN (Global Location Number), tidligere EAN Lokasjonsnummer, som unikt identifiserer juridisk e enheter og leveringsadresser - SSCC (Serial Shipping Container Code) som unikt identifiserer godset (som f.eks. paller) GS1s systemer for datafangst strekkoder (GS1-128) og RFID GS1s elektroniske handelsmeldinger EANCOM og XML (avansert pakkseddel) Det er viktig å merke seg at aktørene i handelen gjennom en årrekke har implementert GS1-systemene for å effektivisere vare- og informasjonsflyten i verdikjeden. Men som en tilleggseffekt av dett e eller bonus om man vil har man dermed også tilrettelagt for full sporbarhet mellom aktørene i verdikjeden. Man har altså etablert et system hvor man med 100 % nøyaktighet kan angi hvilke leverandører man har kjøpt sine produkt er fra, og til hvilke k under produktene er solgt og levert. Dette muliggjør også tilbaketrekkinger og tilbakekallinger med stor grad av presisjon (kirurgiske tilbakekallinger). GS1-syst emene i Norge. I Norge har handel og industri i dagligvarebransjen utarbeidet felles retningslinjer for krav til nummerering og merking av D-pak og paller 21
F A G L I G I N N S P I L L ved hjelp av GS1-standardene. Det gjelder for produkt er som distribueres gjennom dagligvarekjedenes distribusjonslagre. I tillegg har handel og industri blitt enige om en standard for elektronske meldinger (DEDIP2). Systemet er basert på at leverandøren foretar tilstrekkelig merking av sine produkt er. Det gjelder både for F-pak, D-pak og paller. Ved forsendelse skanner leverandøren samtlige utgående paller, og har således en entydig knytning mellom det enkelte produkt, dets tilhørende batcher og hvilken kunde som mottar produktet. Dette muliggjør samtidig en effektiv kontroll på at riktige produkt er sendes til kundene. En del leverandører sender samtidig med leveransen også en elektronisk pakkseddel til sine kunder, hvor man oppgir relevant sporingsinformasjon knyttet til hvert enkelt produkt som befinner seg på de ulike pallene. Hos mottak eren skannes hver enkelt pall inn på lager, o g man får dermed en k ontroll på at man har mottatt riktige produkter samtidig som man kan knytt e sporbarhetsinformasjonen mot den enkelte leverandør. Ved bruk av elektronisk pakkseddel kan varemottaket forenkles betydelig. For nærmere informasjon, se Standard for merking av D-pak og pall som kan lastes ned fra www.gs1.no Norge et foregangsland. Dette systemet er nå implementert hos dagligvarekjedene samt i underkant av de 100 største dagligvareleverandørene i Norge. Sammenligner man dette med andre land, er vi her til lands kommet betydelig lenger. Dette har vært mulig først og fremst pga. et meget godt samarbeid mellom de enkelte aktørene i bransjen og deres bransjeorganisasjoner (DMF og DLF). I dette samarbeidet har man i fellesskap hatt fokus på å utvikle effektiv e og pålitelige systemer. Et ledd i dette har vært opprettelsen og utviklingen av EPD-basen som driftes av EAN Registrene. EPD-basen sikrer utveksling og synk ronisering av produktinf ormasjonen, og da med hovedvekt på logistikkopplysninger mellom de ulike leddene i bransjen. Det har o gså vært et kreativt samarbeid med leverandører av data-systemer samt lese- og merkeutst yr. Og sist men ikke minst må TraceTracker Innovation nevnes. Denne bedriften har utviklet systemer for global sporbarhet gjennom hele verdikjeden, og da baser t på bruken av GS1-standardene. Trac etrackers løsninger tas nå i bruk i en rekke land. Initiativ fr a myndighetene. Med utgangspunkt i den senere tids matkriser, har nå myndighetene for alv or kommet på banen når det gjelder sporbarhet. I det f orberedende arbeidet som nå pågår har vi sakset følgende: Landbruks og matdepartementet, Helseog omsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har i samråd med Mattilsynet og næringsorganisasjonene konkludert med at sporing av mat, skal være et matpolitisk sa tsningsområde. Målsettingen er følgende: Innen 2010 skal det etableres en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv ut veksling av sporbar matkjedeinformasjon langs hele verdikjeden ambisjonen er å bli et europeisk foregangsland. Hovedutf ordringen fra departementenes side blir å legge til rette for at det kan ut vikles en felles elektronisk infrastruktur for utveksling av kritisk inf ormasjon i hele matkjeden mellom involverte aktører i offentlig og priv at sektor. Det er ikke behov for et statlig system, men en nasjonal samhandling. Videreføringen av det aller ede etablerte samarbeidet, vil skje i form av et rammeprosjekt ledet av Landbruks- o g matdepar tementet. Rammeprosjekt et vil definere rammene for den samhandling som er påkre vd og initiere konkrete delprosjekter utover året. Prosjekt et vil omfatte all mat og alle ledd i matkjeden. En ytterligere konkretisering av prosjekter og samor dningstiltak vil bli innarbeidet i budsjettet for 2007. Vi ønsker god sommer Legg her spesielt merke til at ambisjonene er å bli et foregangsland innen 2010. Som nevnt i foregående avsnitt er Norge med bakgrunn i det gode samarbeidsklimaet mellom aktørene i dagligvarebransjen, allerede kommet langt når det når det gjelder å etablere en solid infrastruktur for sporbarhet.det er derfor med st ore forventninger GS1 Norway ønsker dette initiativet velkommen. GS1 Norway er sammen med aktørene i dagligvarebransjen klare til å delta i prosjektet, og vil med den erfaring og kompetanse som vi gjennom en årrekke har skaffet oss på dette feltet, være en betydelig bidragsyter i prosjektet. 22 Knut Vala Teknisk sjef GS1 Norway
23
N Y B R U K E R Mammagründer med klips Hvorfor var tåteflasken aldri der når man trengte den? Det ergret tobarnsmoren Vibeke Doksæter Horn såpass mye at hun fikk ideen om en tåteflaske med klips, som kan festes til lommen eller vesken. Nå driver hun selskapet Mothermade AS i Sandefjord, og lanserer denne våren flere nye produkter. Det krever GTINmerking. - Hvorfor skal man bli barn når man får små barn? Alt skal bli så rosa, lyseblått og nusselig. Jeg var snarere opptatt av produkter som dekker de egentlige behovene som melder seg i en hektisk småbarnshverdag. Man skulle jo så gjerne hatt et par ekstra armer, et stellebord der man er uten å flytte barnet. Jeg var på jakt etter produkt er som kan gi småbarnsforeldre en time out i hverdagen. La dem få ta litt av voksentiden tilbake. Løsningen var at jeg faktisk måtte finne på dem selv, sier Horn. Glede i småbarnshverdagen. Den smarte Toddler Tools-flasken med klips ble utformet sammen med industridesigner Birgitte Prebensen. Den passer godt inn i bildet på hva Mothermade AS står for: Å skape enkle og praktiske løsninger på allmenne behov med god form og design uten overdrevne tekniske finesser o g tilleggsprodukt er. Man ønsket ikke å dyr ke nybakte foreldres usikkerhet ved å tilb y enkelte produkter som kanskje ikke trengs. - Vi skal gi dem glede i stedet, sier Hor n. I tillegg er man opptatt av miljø. Derfor er det minst mulig emballasje, og miljøvennlige materialer prioriteres i produktene. Årets mest inno vative. På selveste 17. mai 2003 med lille Oscar på armen, ble fir maet etablert sammen med et par andre småbarnsmødre. Horn er daglig leder og sitter med aksjemajoriteten. Etableringen gikk bra. Toddler Tools ble valgt som varemerke. Markedet reagerte positivt på de nye tåteflaskene, som leveres i flere farger. Såpass bra gikk det, at hun i fjor ble kåret til årets mest innovative kvinne sammen med to andre. Konkurransen v ar i regi a v Innovasjon Norge, som ville løfte frem kvinnelige gründere som gjennom sin bedriftsutvikling og ledelse har utmerket seg spesielt. Nær 200 kvinner over hele landet ble vurdert. Premien var et finansieringstilskudd på 350.000 kroner. Sammen med etablerings- o g utviklingstilsk udd samt lån i bank, var det økonomiske fundamentet for å gå videre på plass. - Det er fullt ut mulig å overleve som gründer i Norge, selv om markedet er lite. Dessuten Nye produkter aktualiserte merking Nå kommer fler e nye produkt er utviklet i Sandefjord. Det er da også disse produkt ene som for alvor satte GTIN-merking på dagsorden. Toddler Tools Øya er en ammepuff med pute. Puffen kan brukes til å hvile bena på under amming, Vibeke D oksæther Horn dr iver Mothermade AS i Sandefjord, som har funnet en nisje innen småbarnsutst yr som gjør hverdagen enklere. den er behagelig å sitte på og har lommer til bleier, våtser vietter og leker. Når barnet blir større, kan puffen brukes til lek eller som stol. Puten gjør ammingen mer behagelig for mor og barn. Stellep osten som nå kommer på markedet inneholder akkurat en passe stor stellematte og en klut. - De nye produktene er bygget over samme lest de skal dekke de egentlige b ehovene, sier Vibeke Doksæther Horn. 24
er det muligheter på eksportsiden, sier Horn. Et kvinneperspektiv. Det er mange menn som utvikler barneutst yr. Det er kanskje no e av årsaken til at teknikk innen bilseter o g vogner er høyt fokuser t. - Kvinner ser ofte ting ut fra et annet perspektiv, samt at de har mer tid til å avdekke behov som melder seg i småbarnshverdagen. De lange barselpermisjonene i de skandinaviske landene gir st ore muligheter til å avdekke og definere behov for bar neutstyr. Mødre vet best, og bør derfor komme på banen med nye praktiske produktideer, sier hun. Det er innledet samarbeid med den belgiske barneutstyrspr o- dusen ten Mykko, som lisensproduser er tåteflasken hennes utenf or Skandina via. Positiv utvikling. D et krever innsa ts døgnet rundt for å utvikle en idé til ferdig produkt, og det koster penger. Selv har ikke Horn tatt ut lønn til nå, men utviklingen er absolutt positiv. I dag selges tåteflaskene i 70-80 butikker, og stadig flere får øynene opp for de praktiske flaskene. GTIN-merking. Baby- og småbarnsbransjen opplever økt profesjonalisering, kjedeetableringer og nyetableringer. Det gjør det tøffere å være leverandør. Samtidig skjerpes kravene til merking, og Mothermade AS har nå tatt i bruk GTIN 13 fra GS1 Norway. - Merking er helt nødvendig dersom man skal henge med i konkurransen, sier Horn. Hun for teller at produktene merkes med tags. Her er både produktinformasjon, bruksanvisning og strekkode. Dette er positivt mottatt i butikkene. Andre alternativer har vært vurdert, men ville ha gått for mye ut over produktdesignen, avslutter Vibeke Doksæther Horn. 25
26
27
PORTO BETALT VED INNLEVERINGA PP. NORGE / NOREG B Postboks Returadresse: GS1 Norway 454 Økern, 0513 Oslo