2012 2013 FRA BUENOS AIRES TIL RIO Eventyr, tango og samba Konsert for 1. - 7. årstrinn
: Frå Buenos Aires til Rio PROGRAMMET Én brasiliansk og to norske musikere tar publikum med på en rytmisk reise fra Argentina til Brasil. Veteran Celio de Carvalho er perkusjonist fra Rio de Janeiro, der choro- og bossa nova musikken ble født. Denne gangen har han to young bloods med seg på laget: Pianist André Bongard er ekspert på klassisk argentinsk tangomusikk. Jazzmusiker Kristoffer Kompen er den nye norske trombonestjernen. Publikum får blant annet oppleve Celio fortelle spennende eventyr, høre lidenskapelig tango (Milonga Del Angel), og danse til energiske sambarytmer med allsang (Mas Que Nada). Alt formidlet med ekte søramerikansk speleglede! MUSIKerne Celio de Carvalho (perkusjon/vokal) flyttet til Norge i 1983. Han har hatt mye å si for det norske jazz- og verdsmusikkmiljøet. Han fikk Spellemannprisen med bandet Trio de Janeiro (1993), og har gitt ut sitt eget album Avenida Brasil (1996). Celio har samarbeidet med en rekke norske band, og holdt en rekke rytmeseminarer blant annet på Førdefestivalen. www.myspace.com/celiodecarvalho Celio de Carvalho Kristoffer Kompen (trombone/gitar/vokal) har studert jazztrombone ved Norges musikkhøgskole, og studerer nå musikkpedagogikk samme sted. Tidligere har han blant annet studert ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Kristoffer spiller i jazzbandene Jazzin Babies og Hoo Ray. www.myspace.com/kompen Kristoffer Kompen André Bongard (piano/vokal) er utdannet ved Norges musikkhøgskole og arbeider innan flere sjangere: klassisk musikk, jazz og ikke minst argentinsk tango, der han har hovedfag fra Norges musikkhøgskole, med Sverre Indris Joner som lærer. Han har vært leder for Seraphin Tangoensemble siden 2001. André er universitetslektor ved Norges musikkhøgskole, og han fikk Hobøl kommunes kulturpris i 2005. André Bongard 2 2012-2013
: Frå Buenos Aires til Rio PRAKTISKe KONSERTforberedelser Kulturkontakten tar imot musikerne, ønsker de velkommen og er vertskap under hele oppholdet. Musikerne benytter vanlig plassering, midt på den ene langveggen i konsertlokalet. Musikerne ønsker ikke at publikum sitter på stoler, men på matter og benker i en bred halvsirkel rett foran dem. Det er en fordel at lærerne sitter sammen med elevane sine. Når publikum er på plass, er det hyggelig om en elev ønsker velkommen til konserten, og sier hva konserten og de tre musikerne heter (Celio, Kristoffer og André). God aldersspredning på publikum, store elever sammen med små, er en fordel. Vi ber om at tre elever møter musikerne og hjelper til med å bære utstyr, 40 minutter før første konsert, og 20 min etter siste konsert. Strømuttak i nærheten av spillestedet er nødvendig. Vær vennlig å se til at det er normal romtemperatur i konsertlokalet. Piano er ikke nødvendig. Utøverne har med eget. Vaktmesteren (eller en annen ved skolen med ansvar for tilrettelegging av konsertlokalet) må få et eksemplar av denne konsertinformasjonen. Kaffe og vann til musikerne er alltid populært! Idé og produksjon: Torstein Ellingsen, Rikskonsertane Opplegg: Utøverne i samarbeid med Torstein Ellingsen Rikskonsertene 2009 Velkommen til konsert! 3 2012-2013
: Frå Buenos Aires til Rio SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnnélegger Anne Kristin Høiland Rogaland Fylkeskommune Tlf: 51 51 68 64 / 48 00 88 38 E-post: anne.kristin.hoiland@rogfk.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Torstein Ellingsen Rikskonsertene, Tlf. 22 02 59 65 E-post: te@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4 2012-2013
INSTRUMENTer OG TEMA PÅ KONSERTEN Flere av konsertene som kommer til skolen tar for seg et tema, en musikksjanger, eller har en særskilt sammensettning av instrumenter. Dette Bruk konserten -opplegget passer i foreller etterkant av slike konserter, der instrumentene (trombone, piano og perkusjon denne gangen) og musikkstilen (tango fra Argentina og samba fra Brasil) kan brukes som ramme for en undervisningstime. FAG EMNE Målgruppe TIDSRAMME Musikk Instrumenter, musikksjanger, tema 1.- 7. årstrinn 30-60 minutter MÅL LK06 Elevane skal kunne kjenne igjen lyden av, og kunne navn på noen instrumenter (Musikk 2. årstrinn), kjenne igjen lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter og delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved ulike musikksjangre (Musikk 4. årstrinn). Elevene skal kunne gjøre rede for hvordan musikk speiler trekk ved samfunnsutviklingen og ungdomskulturer og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk (Musikk 10. årstrinn vi tar dette målet med her, selv om dette programmet er for 1. 7. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Selve instrumentene som blir benyttet, konsertens musikksjanger, eller generelle tema kan være et utgangspunkt for en undervisningstime. Denne gangen kan dette gi et grunnlag for diskusjon om ulike instrumenter og musikk frå Sør-Amerika. - hvilke instrumenter bruker musikerne? - Hvilken verdsdel kommer instrumentene fra? - I hvilke sammenhenger blir de mest brukt? - Er trombone, piano og perkusjon like vanlige instrumenter i argentinsk tango som i brasiliansk samba? - Hvor på kartet ligger Argentina og Brasil? - Hva er de viktigste skillene mellom tango og samba? 5
Historiene som blir fortalt på konserten kan være et utgangspunkt for diskusjon i klassen etter konsertbesøket. Man kan også be elevene om å finne informasjon om temaet, og presentere det for klassen. Se boka Bruk konserten sine vedlegg, for eksempel konsertinformasjonen til HADDY SYNGER UT eller ILA AUTO, for å se nærmere på denne typen oppgaver. Her blir et generelt opplegg spisset og knyttet til en konkret konsert. Hvorfor Elevene blir kjent med ulike instrumenter under konserten, og i samtale i etterkant av konserten. Elevane blir kjent med musikksjangre som blir presenterte under konserten, og har en samtale i etterkant av konserten. Elevane blir kjent med et tema under konserten, og kan gjennom diskusjon i etterkant av konserten bearbeide inntrykkene. 6