Forelesning 6: Verdsetting Formål ulike typer verdi verdsettingsmetoder (fordeler og ulemper ved de forskjellige metodene) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap http://www.umb.no/ior/ Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi Verdsettingsmetoder reisekostnadsmetoden (travel cost method) eiendomsprismetoden (hedonic pricing method) betinga verdsetting Kan man sette pengeverdi på miljøgoder? E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 1-2
Hva er verdi (1) Verdien av et gode er godets evne til å generere inntekt eller nytte for en aktør denne evnen varier fra aktør til aktør (og kan være situasjonsbestemt) e verdi er subjektiv e problem: å finne verdi Subjektiv verdi: konsistent med atferd markeder kjøper et gode viss p verdien > prisen avstår fra kjøp viss p* verdien < prisen E = WTPi... hva er verdi (2) Individe verdier - subjektive element preferanser (som ikke er observerbare, mens (noen) handlinger er det) informasjon og kognitive sider (hvilken kunnskap har aktøren?) påvirkning fra andre aktører? Samla verdi: rivaliserende og ekskluderende: horisontal summering ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende: vertikal summering q* q E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 3-4
Ulike typer verdi Bruksverdi Forbrukende/ikke forbrukende Nåværende / framtidig + Opsjonsverdi Verdien av mulig framtidig bruk Kan ikke være negativ + Ikke-bruksverdi = Totalverdi Eksistensverdi Måling av verdi Bruksverdier (nå): ekskluderende: markedspriser en indikasjon (men har ikke med evt. konsumentoverskott) ikke-ekskluderende: mangler markedspriser Opsjonsverdier (mulig framtidig bruk): opsjoner (i finans): kjøpe fleksibilitet (framtidig valgmulighet) : finansopsjoner prises i markeder... men mange valg er uobserverbare Ikke-bruksverdier ikke-ekskluderende: mangler markedspriser (mange) uobserverbare valg eksistensverdi :: uavhengig av mengde? E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 5-6
Verdsettingsmetoder Indirekte metoder: Utlede verdi basert på observerte valg Kan kun brukes for å estimere bruksverdier reisekostnadsmetoden eiendomsprismetoden Direkte metoder: Spørre om verdi - hypotetisk problemstilling Kan brukes både for bruks- og ikke-bruksverdier betinga verdsetting betinga rangering Ulempe: hypotetisk valg / ingen budsjettskranke Reisekostnadsmetoden Rasjonale: tidsbruk og reiseutlegg < forventa verdi av miljøgodet man reiser for å se eks. totale kostnader med tur til Hardangervidda Fordel: observerte valg (hypotetisk valg ikke et tema) Ulemper / problemområder: måler kun bruksverdier reiseopplevelsa kan gi positiv forventa verdi (reise med venner) eller negativ forventa verdi (ukomfortabel reise / uten "godt selskap") forekomsten av substitutter andre attributter (nyhetsverdi) E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 7-8
Eiendomsprismetoden Betinga verdsetting / rangering (1) Rasjonale: verdien for miljøattributt finnes ved å sammenlikne (eiendoms)priser med og uten attributten eks.: ellers like hus nært et naturområde (positivt) eller bråkende motorveg (negativt) Fordel: observerte valg (som for reisekostn.met.) Ulemper / problemområder: kan kun måle bruksområder finne sammenliknbare eiendommer forekomst av substitutter Rasjonale: unngå feilkilder ved å spørre direkte om verdi / utlede verdi fra rangerte valg eks.: er du villig til å betale x kr for... (svar ja/nei) Fordel: bruks- og ikke-bruksverdier Ulemper / problemområder: hypotetisk valg e budsjettskranke binder ikke strategiske svar forståelse av problemstilling (spes. ved komplekse goder, f.eks. klima / betalingsvilje pingviner) kostbare undersøkelser E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 9-10
... betinga verdsetting/rangering (1) Betinga verdsetting bredt spekter of problemstillinger - men hypotetisk element vanskelig (budsjettskranka) Betinga rangering spes brukt for WTP for landskap (og andre synlige attributter) rangering av ganske like alternativ: feil- og støykilder ens for alle alternativa e mindre utslag av "absolutte" feil... men fortsatt mange fallgruver... betinga verdsetting/rangering (3) E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 11-12
... betinga verdsetting/rangering (4) Bergland (1994) - verdsetting kulturlandskap: verdier følsomme for vatn / tre / dybde i landskap superadditivitet: W(tre + vatn) > W(tre) + W(vatn) prefereanse for "eksisterende landskap" Ulempe - bakgrunns- og forgrunnsvirkninger Pengemessig verdi på miljø? (1) Verdsetting blant "folk flest" forenlig med demokratiforståelse... men hvilke verdsettingsestimat skal tillegges "størst" vekt: ekspertverdier eller verdier til "mannen i gata" hvor stabile er verdiene til eksperter vs. folk flest? Økonomiske verdiestimater følsomme for konjunktursvingninger, fokus i media osv.... men dette er også tilfelle for hvor mye ulike saker teller i demokratiske valg... men parametre som er følsomme gjenspeiler informasjon (priser svinger og har derfor info.verdi) E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 13-14
... pengemessig verdi på miljø? (2) Samsvar fysisk skade / pengeverdi (monotinitet) kan folk skille mellom ulike typer av miljøkvalitet? løysing: operere med ulike klasser for en miljøvariabel (vasskvalitet: drikkbart, badbart, fiskbart, båtbart) Verdsetting av miljøgoder - kun for "små" problem der folk kan forstå sammenhenger kan folk flest "verdsette klima"? Pengeverdi på miljø: en "reduksjonisme"? Oppsummering Valg av verdsettingsmetode avhengig av hvilke typer verdier som skal verdsettes Ulike konseptuelle og metodiske utfordringer for hver av metodene Indirekte metoder: kun bruksverdier Direkte metoder: også ikke-bruksverdier... men hypotetiske spørsmålsstillinger / er budsjettskranka truverdig for respondentene... absolutte feil oppveises ved betinga rangering? E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 15-16