ECN 120: Innføring i makroøkonomi I

Transkript

1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I athene.umb.no/emner/pub/ecn120/ eller adgang via ClassFronter Kursansvarlig: Eirik Romstad ( [email protected] ) Forelesninger: man/ons/fre: Øvinger: 3 parti 08:15-09: :30-10: :45-11:45 (samme dag som det er forelesning fom. uke 3) Forelesning 1: Kursintro + mikro repetisjon Formål motivere - vi lever i interessante makro-tider gi en oversikt over kurset + kursstrukturen etablere kopling mellom mikro- og makroøkonomi (moderne makro er mikrobasert) med spes. fokus på bytteforhold (som er sentralt i makro) Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1:25 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 1-2

2 Vi lever i interessante tider Nettopp lagt bak oss finanskrisa (2008-9) har vi lært noe? Store økonomiske utfordringer på kort sikt Sør-Europa (høg arb.løyse, spesielt blant ungdom > 60% i Hellas, deler av Italia) større skiller mellom "rik" og "fattig" (Piketty r > g) England & USA: prisvekst for skolepenger > prisveksten ellers) Sør-Europa :: de fattige "betaler" for mange års "overforbruk" (= forbruk > verdiskapning) Norge: fallende oljepris og kronekurs... vi lever i interessante tider (2) Rikdom og fattigdom i Norge Hva gjør rikdommen med oss? (#Aprikdom) Boligboble? Ikke bærekraftig forbruk? Norge - et kunnskapssamfunn også i framtida?. (PISA, ungdom som faller fra?) Utfordringer på lang sikt i Norge Norge "etter oljen" "NAVing" spes. i enkelte ungdomsgrupper vi blir eldre e færre må fø på fleire med mindre dagens voksne ikke sparer meir E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 3-4

3 ... vi lever i interessante tider (3) Verden rundt oss enkelte land i Afrika - rivende økonomisk utvikling, mens andre fortsatt sliter = hvorfor lykkes noen, mens andre feiler miljø og klima Hva gjør vi i Norge og Europa med det? "festung Europa" eller åpne for større immigrasjon? klimaendringer - globale avtaler, europeiske avtaler (= EUs kvotemarked for karbonutslipp), bilaterale avtaler, eller "ingenting" Kursmål og -struktur (1) Overordna mål: Studentene skal kunne forklare grunnleggende begrep, teori, metoder, og modeller i makroøkonomi, og anvende denne kunnskapen på aktuelle tema innafor makroøkonomi. Formålet med økonomisk politikk: maksimere velferden i samfunnet gitt de politiske, økonomiske og ressursmessige skrankene (som finnes til enhver tid) E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 5-6

4 ... kursmål og -struktur (2) Moderne makroøkonmi er mikrobasert: Økonomisk politikk på lang sikt - vekst og velferd Økonomisk politikk på kort sikt - konjunkturpolitikk Arbeidsformer i kurset forelesninger øvinger og diskusjoner egeninnsats (ta ansvar for egen læring, ingen andre gjør det) kursweb: all praktisk informasjon (oppdateres løpende)... kursmål og -struktur (3) Kursstruktur = oppbygging moderne makro: Del 1: Bruttonasjonalprodukt som velferdsmål og modifiseringer av dette gjennom "grønt" nasjonalprodukt, rollen til priser og lønninger (= kortfatta oversikt over sentrale grunnleggende omgrep) Del 2: økonomisk politikk på lang sikt hvordan den økonomiske politikken bør legges opp for å maksimere velferden til innbyggerne på lang sikt (50+ år) langsiktig økonomisk vekst - konflikt med miljø? E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 7-8

5 ... kursmål og -struktur (4) Kursstruktur = oppbygging moderne makro: Del 3: økonomisk politikk på kort sikt produksjonsgapet: avviket mellom faktisk og potensiell produksjon konkunkturpolitikken tar sikte på redusere produksjonsgapet for å unngå stress på økonomien i høgkonjunkturer, og redusere arbeidsløyse og sosiale problem i lågkonjunkturer gjøre denne kunnskapen aktiv i forhold til dagens situasjon (finanskrise internasjonalt og trusselen om hollandsk sjuke i Norge).... kursmål og -struktur (5) 5 studiepoeng + første marko-kurs: noen tema utelates (f.eks. internasjonal handel, valuta, konkurranseforhold) vekt på oversikt (ikke inngående kunnskap om sentrale modeller, matematisk formulering) vekt på forståelse Forholdet til ECN 122 (vårparallellen) starter der ECN 120 slutter utelatte tema fra ECN 120 dekkes større vekt på sentrale modeller og matematisk formulering E. Romstad: ECN 120 Forelesning

6 Mikro- vs. makroøkonomi Mikroøkonomi (ECN 110): individer/grupper/foretak sine valg i markeder (= situasjoner der veldefinerte priser finnes) for kollektive goder (= situasjoner der veldefinerte priser mangler) :: økonomløysing: lage priser, f.eks. miljøskatter og -subsidier = internalisering av eksterne effekter Makroøkonomi (ECN 120 / ECN 122): hvor bra (nasjonal-)økonomien fungerer hvordan forbedre hvordan nasjonaløkonomien fungerer Økonomi - valg under skranker (1) Aktører: enkeltindivid, (uformelle) grupper av individ, selskap/off. institusjoner, "storsamfunnet" Aktører og prosjekt: enkeltindivid eller (uformell) gruppe av individ: handling selskaper eller off. institusjoner: prosjekt storsamfunnet (representert gjennom parlament, regjering): politikk Aktører har forventninger om nytte og kostnader ved prosjekt (grunnlag for rasjonelle valg) E. Romstad: ECN 120 Forelesning

7 ... økonomi - beskranka valg (2) Alternativverdi verdien av tid/ressurser som må forsakes for at et nytt prosjekt skal kunne realiseres Mangel-prinsippet ("ingen gratis lunsj"): ingen prosjekt er gratis e aktører må prioritere mellom prosjekt: tid og ressurser er ikke uendelige men beskranka e tid og ressurser har en alternativverdi e å meir av noe e mindre av noe anna Merknad prosjekt: tiltak som gjennomføres (bygging av skoler/veger) + politikk... økonomi - beskranka valg (3) Økonomisk overskott (netto verdiskapning) av et prosjekt nytte minus kostnader med å gjennomføre prosjektet faktisk nytte og kostnader ofte ukjent når beslutning om et prosjekt skal tas e forventa nytte og forventa kostnader må brukes i stedet Nytte-kost prinsippet: en aktør bør kun gjennomføre et prosjekt viss den forventa ekstra nytten av prosjektet overstiger de forventa kostnadene ex-post sjekk: var det økonomiske overskottet > 0 e læring (= meir presise forventninger over tid) E. Romstad: ECN 120 Forelesning

8 ... økonomi - beskranka valg (4) Noen vanlige og potensielt kostbare fallgruver måle nytte og kostnader i % i stedet for i kr :: alternativverdi er i kr, ikke i % ignorerer følgekostnader (implisitte kostnader) :: prosjekt har ofte ekstra kostnader eks.: feil å si at kostnaden ved en ferie er null viss reisa er gratis - det kan komme ekstra kostnader i form av mat, bolig, osv. tenker ikke på marginen :: faste kostnader (sunk cost) skal holdes utafor prosjektvurderinga (men på lang sikt blir faste kostnader variable kostnader e marginalkostnad > 0) Økonomiske valg er normative Nytte-kost prinsippet er normativt :: gir råd om hvordan vi bør gjøre valg mellom prosjekt Observerer ofte at andre aktører gjør valg som er inkonsistente med hva (vi meiner) de burde gjøre s hvilke preferanser har aktøren (og kjenner vi disse)? har aktørene noe informasjon vi ikke har som påvirker vuderinga deres av (det forventa) overskottet til et prosjekt de fleste valg gjøres basert på forventninger :: i ettertid mulig at aktørene ville ha valgt annerledes (om de hadde visst "sann" nytte og kostnader) E. Romstad: ECN 120 Forelesning

9 Komparative fortrinn (1) Komparativt fortrinn: en aktør har et komparativt fortrinn på et prosjekt over andre aktører viss alternativkostnaden for denne aktøren er lågere enn alternativkostnaden for andre aktører Absolutt fortrinn: en aktør har et absolutt fortrinn over andre aktører viss aktøren bruker mindre tid/ressurser på å gjennomføre et prosjekt enn det andre aktører bruker Komparative fortrinn sentralt for å forstå arbeidsdeling mellom aktører... komparative fortrinn (2) Arbeidsdeling - et eksempel Absolutte fortrinn Komparative fortrinn Tid for å oppdatere nettside Alternativverdi av tid for å oppdatere nettside Tid for å reparere sykkel Berit 20 min 10 min Petra 30 min 30 min Alternativverdi av tid for å reparere sykkel Berit 2 sykkelrep. 1/2 nettside oppdat. Petra 1 sykkelrep. 1 nettside oppdat. Komparative fortrinn: krever et anna prosjekt som konkurrerer om tida (for å def. alt.verdi) E. Romstad: ECN 120 Forelesning

10 ... komparative fortrinn (3) Arbeidsdeling (forts.) - hvordan maksimere den samla verdiskapninga til Berit og Petra? Uten arbeidsdeling i en 8-t arbeidsdag med "50-50 fordeling" på nettoppdatering og sykkelreparasjon, ettersp.tak: 16 nettoppdat./dag: Berit: 24 sykkelreparasjoner, 12 nettoppdateringer Petra: 12 sykkelreparasjoner, 4 nettoppdateringer Totalt: 36 sykkelreparasjoner, 16 nettoppdateringer Med full arbeidsdeling Berit: 48 sykkelreparasjoner, 0 nettoppdateringer Petra: 0 sykkelreparasjoner, 16 nettoppdateringer Totalt: 48 sykkelreparasjoner, 16 nettoppdateringer... komparative fortrinn (4) Komparative fortrinn (reformulert) alle gjør det bedre når hver person (hvert land) konsentrerer seg om de aktivitetene der alternativkostnaden deres er lågest... markeder (kjøp og salg) eller bytte av tjenster gjør det mulig å utnytte komparative fortrinn Kilder til komparative fortrinn: naturressurser (norsk olje): som har fortrengt anna produksjon språk: "verdensspråket" engelsk e fortrinn i film/tv kultur/historie: dikene i Nederland e fortrinn samarb. E. Romstad: ECN 120 Forelesning

11 Produksjonsmuligheter (1) Produksjonsmulighetskurve: maks. ant. av et gode som kan produseres for enhvert mulig nivå av det andre godet. for en gitt ressursinn- sats (tid, areal, kapital) Produksjonsmulighetsområdet punkt på fronten (A, B, C og D) eller innafor (E) er mulige kombinasjoner v/ gitt innsats punkt utafor området (F) er ikke oppnåelige punkt innafor området (E) er teknisk ineffektive punkt på fronten er teknisk effektive (kan ikke produsere meir av et gode uten å produsere mindre av et anna gode Kaffe (kg/dag) E A x B C x F D Nøtter (kg/dag)... produksjonsmuligheter (2) Alternativkostnad og produksjonsmuligheter helninga (i hvert punkt) på produksjonsmulighetskurva = alternativkostnaden i det samme punktet alternativkostnaden for interne punkt (E) er null (fordi man ikke må oppgi noe av ett gode for å produsere meir av det andre godet) Kaffe (kg/dag) E A x B C x F D Nøtter (kg/dag) E. Romstad: ECN 120 Forelesning

12 ... produksjonsmuligheter (2) Kaffe (kg/dag) 24 Susan G Susan (rød): 12 8 B F Tom Nøtter (kg/dag) alternativkostnad nøtter = tap kaffe/vinst nøtter = 2 alternativkostnad kaffe = 1/2 Tom (blå): alternativkostnad nøtter = tap kaffe/vinst nøtter = 1/2 alternativkostnad kaffe = 2 Totalproduksjon: Begge: like mye tid på å produsere kaffe og nøtter (pkt. B) = {2 x 8 nøtter, 2 x 8 kaffe} = {16,16} Dum spes. - Susan nøtt, Tom kaffe (pkt. F): {12,12} Smart spes. - Susan kaffe, Tom nøtt (pkt. G): {24,24} (der begge har lågest alternativkostnad)... produksjonsmuligheter (3) Kaffe (kg/dag) Kaffe (kg/dag) Nøtter (kg/dag) -(p nøtt /p kaffe ) Nøtter (kg/dag) Produksjonsmuligheter i en økonomi m/ mange aktører: svakt utoverbøyd produksjonsmulighetsfront teknologisk framgang: fronten flytter seg utover (fra rød til blå kurve) Relativ pris kaffe-nøtter gitt ved linja: -(p nøtt /p kaffe ) Økonomisk optimum relative priser (stigninga på prislinja) = alternativkostnad (stigninga på fronten der denne tangeres av prislinja) E. Romstad: ECN 120 Forelesning

13 Oppsummering Økonomi - gjøre valg under (ressurs)skranker = prioritere mellom aktiviteter (prosjekt) gitt de ressursene man har Økonomi som normativt fag (hva bør man gjøre for å maksimere velferden i samfunnet) alt anna likt: "more is preferred to less" Økonomi: et fag på marginen (marginale kostnader og marginale verdier) Nytte-kost Komparative fortrinn Produksjonsmuligheter Noen erfaringer e noen råd ECN 120: et kurs økonomi (makro blir ofte tolka som meir "politisk" enn mikro, men grunnlaget for moderne makro er mikro) Jobb fra dag 1 (spes. viktig i blokkurs) forbered deg til forelesningene/øvingene :: forelesningene sammendrag/pedagogisk vri fra boka lag uformelle grupper, jobb sammen om øvinger, diskuter aktuelle spørsmål knytta til kurset bruk kursweben og andre læringsressurser les aviser (DN, Aftenposten, Klassekampen) Ta ansvar for egen læring Ikke gløm å ha det moro :-) E. Romstad: ECN 120 Forelesning