Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25



Like dokumenter
Melhus kommune. Melhus handelsanalyse

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato:

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato:

3.3 Handel og næringsutvikling

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato:

Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato:

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato:

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato:

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato:

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:

Handelsanalyse Nærbø sentrum

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Handelsanalyse Flatanger

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato:

Høringsuttalelse - forslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

ANALYSE HORDALAND 2014

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum Oppdragsnr.:

Møre og Romsdal fylkeskommune. Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Utgave: 2. Dato:

Vestvågøy kommune. Handels- og trafikkanalyse. Utgave: 1 Dato:

Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

Eid Kommune H AN D E L- OG SE N TRU M SU TVI KLI N G SAN AL YSE, N ORD F J ORD EI D RAP P ORT

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

Overordnet senterstruktur og varehandel

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Varehandelsrapporten Rogaland Haugalandet

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK

Rapport - Alta handelspark

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus ? Utgave: D Dato:

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2014

1 Innledning Konsekvenser ved dagens situasjon (2007) Utvikling mot Konklusjoner...8

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum

1 Bakgrunn og intensjoner for planarbeidet

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS

Befolkningsprognoser

Konjunkturseminar mars 2014

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum

Nybøveien as. Trafikkutredning Nybøvegen. Utgave: 1 Dato:

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Varehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Kristiansand Kommune. Bydelssenter på Rona - potensial

Handelsanalyse til arbeidet kommunedelplan for Lade-Leangen

Varehandelsrapporten 2015

Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

ANALYSE HORDALAND 2013

Handlings- og økonomiplan

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA OG FURUSET IDRETTSPARK, TEVLINGVEIEN 4C, KAGGEN GÅRD OG LIVING

Om Fylkesprognoser.no

Regional plan for handel og service i Troms

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg?

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

Buskerudbysamarbeidet / Jernbaneverket Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Forretningsareal. Revidert januar 2017

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge

TØI-rapport 1514/2016. Marianne Knapskog. Faglig bemerkning. Handelsanalyse for Fredrikstad

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

econ Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser Notat Research Co riscilt+o'4c Analysis analysis

Byggholt AS. Store Åros Næringsarealer i reguleringsplanleggingen. Utgave: Foreløpig Dato:

Registreringer og analyser av dagens situasjon. Metodikk: Sammenstilling av data, illustrasjoner, situasjonsbeskrivelse fra lokale aktører.

Ullensaker kommune Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør. Utgave:1 28. april

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ Arkiv: L05 &31

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Beskrivelse og bruk av handelsmodellen for Vestfold. Rapport utarbeidet av Asplan Viak AS

Sola Kommune. Handels- og senteranalyse Sola. Utgave: 1 Dato:

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato:

Askim kommune EIDSBERGVEIEN-TØMMERÅSVEIEN MULIGHETSSTUDIE. Utgave: 3

Handelsanalyse Mørkved Handelseiendom November 2017

InsightOne Nordic AS. Konsekvensanalyse for Sandefjord Kommune

Boligsosialt faktaark

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

Helse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato:

Befolkningsprognoser

NOTAT OM EVENTUELT REKKEFØLGEKRAV GANG- OG SYKKELVEG TIL SÆTRE

VIKERSUND HANDELSANALYSE

Lifo Eiendom AS Planprogram for reguleringsarbeid med konsekvensutredning for Lifo Eiendom

Transkript:

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 / 2011-08-25 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 523821 Regulering Sætre Utarbeidelse av planforslag Regulering Sætre Plan By- og tettstedsutvikling Detaljplan (PBL) Kirsten Hegsvold Hanne B Norli www.asplanviak.no

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Hurum kommune for å gjøre en handelsanalyse som belyser forholdet mellom omsetning i Sætre og forbruket i befolkningen. Kirsten Hegsvold har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Hanne B. Norli har vært kvalitetssikrer. Sandvika, 25.08.2011 Kirsten Hegsvold Oppdragsleder

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 5 2 Noen definisjoner... 5 2.1 Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk... 5 2.2 Markedsområde... 6 2.3 Varegrupper... 7 2.4 Beregningsgrunnlag... 7 3 Analyser... 7 3.1 Hurum og Sætre... 7 3.2 Dekningsgrader og gjennomsnittlig forbruk... 9 3.3 Markedspotensial...11 3.4 Forventet etterspørselsvekst...11 4 Konklusjon...15 Vedlegg 1...16 Referanser...17

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 5 1 BAKGRUNN Asplan Viak er engasjert av Hurum kommune for å utarbeide forslag til områderegulering for Sætre sentrum øst. Hurum kommune er planmyndighet og forslagsstiller til planen. Planen skal legges til grunn for en langsiktig stedsutvikling i Sætre, gi en avklaring på volum av bebyggelse som kan etableres innefor området, og hvilke funksjoner det skal tilrettelegges for. I planområdet skal det kunne tilrettelegges for et bredt spekter av sentrumsfunksjoner. I den forbindelse skal det utarbeides en handelsanalyse som belyser forholdet mellom omsetningen i Sætre og forbruket i befolkningen, for blant annet å avdekke om det er handelslekkasje innen spesielle varegrupper i tettstedet. I dag er cirka 660 m 2 bygget ut til dagligvare. I reguleringsplanen for Sætre sentrum øst legges det opp til 3460 m 2 med dagligvare. I tillegg planlegges det med 3200 m 2 med handel/kontor. Det som er planlagt av fremtidig ny handel blir da 2800 m 2 med dagligvare og 3200 m 2 med uspesifisert handel. 2 NOEN DEFINISJONER 2.1 Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Dekningsgraden for varehandel er definert som forholdet mellom omsetning i en handelssone og samlet forbruk for bosatte i samme sone, uttrykt i prosent. Som regel er handelssonene gitt av kommunegrensene, men det kan også gjøres beregninger på et mer detaljert nivå i form av større tettsteder. Forholdet mellom omsetning og forbruk i hver enkelt sone kan si noe om eventuelle handelslekkasjer sonene i mellom. Dekningsgrad kan beregnes både for varehandelen samlet, og for utvalgte varegrupper, etter følgende formel: Gjennomsnittlig forbruk pr person kan beregnes med utgangspunkt i totalomsetningen for en større region, fordelt på antall bosatte i samme region. Dekningsgrad rundt 100 prosent betyr at det er god balanse mellom handel og forbruk. Det er gjerne kommuner som har regionssentre som har dekningsgrader på over 100 prosent. Generelt vil de fleste kommuner ligge noe under 100 prosent. Lav dekningsgrad betyr at det er en handelslekkasje til andre soner. Høy dekningsgrad betyr at sonen tiltrekker seg handlende fra andre soner.

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 6 Omsetningsstatistikk innhentes fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som leverer dette på kommunenivå og postsonenivå for forskjellige varegrupper. Statistikk på postsonenivå leveres kun dersom det er minst tre aktører innenfor samme bransje i den aktuelle postsone. 2.2 Markedsområde Et markedsområde er det geografiske nedslagsfeltet til en handelsvirksomhet, og defineres av bosetningsmønster, virksomhetens størrelse i form av omsetning, og innslag av konkurrerende virksomheter i nærheten. Handelstilbudets vareutvalg er også avgjørende, da folks reisevillighet varierer for ulike varegrupper. Gitt en kjent handelsutbygging (handelsareal) og varetypesammensetning kan man beregne handelstilbudets forventede årlige omsetning, og tilhørende kundegrunnlag for å nå denne omsetningen (antall kunder/personer). Kundegrunnlaget legges til grunn for å beregne handelstilbudets geografiske markedsområde, og vurdere konkurranseforhold i forhold til andre tilbud i nærheten. Det er flere større handelstilbud utenfor Hurum kommune. Noen av de viktigste er Rortunet i Røyken kommune og Drammen sentrum. Rortunet er det nærmeste større handelstilbudet for bosatte både i Sætre og i resten av kommunen. For bosatte i Sætre er det gjennomsnittlig 16 km til Rortunet og 27 km Drammen sentrum, mens det for bosatte i Tofte er 38 km til Rortunet og 44 km til Drammen sentrum. Vi har valgt å definere markedsområde som kommunene Hurum, Røyken, Sande, Svelvik, Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker, samt tettstedene Sætre og Tofte, fordi en del av handelen gjøres i nabokommunene. I analysen har vi omtalt disse kommunene som Nedre Buskerud-regionen. Figur 1. Kart som viser større handelskonsentrasjoner i nabokommunene til Hurum. Nærmeste større tilbud er Rortunet i Røyken kommune og Drammen sentrum.

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 7 2.3 Varegrupper Detaljvarehandel er summen av dagligvarer, utvalgsvarer og plasskrevende varer. Dagligvarer er i hovedsak matvarer, mens utvalgsvarer omfatter mange ulike varer, blant annet klær, sko, husholdningsapparater, sportsutstyr og møbler. Som plasskrevende varer regnes blant annet blant annet møbler, hvitevarer, byggevarer og hagesenter. Vi tar ikke med plasskrevende varer som egen kategori i analysen, fordi utbyggingen primært gjelder dagligvarer og utvalgsvarer. Omsetning i varehandelen defineres med bakgrunn i bransjekoder basert på NACEstandarden, en internasjonal standard for registrering av private og offentlige virksomheter. Bruk av NACE-standarden gjør det mulig å skille på omsetning for ulike varegrupper. Se vedlegg 1 for hva som inngår i de forskjellige varegruppene i beregningene. 2.4 Beregningsgrunnlag I beregningene har vi lagt til grunn omsetningsstatistikk for henholdsvis detaljvarer, dagligvarer og utvalgsvarer for 2009. Omsetningsstatistikken er levert av Statistisk Sentralbyrå, og er basert på regnskapstall innrapportert til Brønnøysund-registeret. Handelsområder i Hurum definert etter postnummer: Område Postnummer Sætre 3475 Tofte 3482 3 ANALYSER 3.1 Hurum og Sætre Sætre er kommunesenter i Hurum, og har et handelstilbud innen dagligvarer og noen utvalgsvarer, i tillegg til offentlige service- og tjenestetilbud. Det bor 9000 personer i Hurum kommune per 01.01.2010. Kommunen består av fire tettsteder, Sætre og Tofte er de to største, mens Klokkarstua og Holmsbu er vesentlig mindre. Tabell 1. Folkemengde i Sætre og andre tettsteder i Hurum per 01.01.2010 (kilde SSB) Tettsteder Befolkning Sætre og Storsand 3 850 Tofte og Filtvet 3 250 Klokkarstua og Verket 800 Holmsbu, Kana og Rødtangen 1 100

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 8 I analysen inkluderer vi Storsand, fordi deres nærmeste handelssted er Sætre. De to områdene omtales som Sætre. I andre del av analysen tar vi med den planlagte utbygging på Storsand og i Sætre, fordi den vil øke etterspørselen i Sætre. Figur 2. Kart over Hurum kommune, med tettsteder/tettbebyggelse, sentrumsområder og handelstilbud

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 9 3.2 Dekningsgrader og gjennomsnittlig forbruk Basert på SSB s omsetningsstatistikk og befolkningsstatistikk for 2009 har vi beregnet gjennomsnittlig forbruk pr person i Nedre Buskerud-regionen for henholdsvis detaljvarer, dagligvarer og utvalgsvarer. Tabell 2. Samlet omsetning pr kommune i Nedre Buskerud-regionen i 2009 for detaljvarer, dagligvarer og utvalgsvarer (tall i 1000 kr) Kommune Antall bosatte Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum 9 000 342 766 201 387 52 136 Drammen 61 400 5 702 829 2 058 097 1 977 282 Lier 22 900 2 080 574 659 741 469 901 Øvre Eiker 16 400 827 785 382 622 166 101 Nedre Eiker 22 300 2 046 056 765 814 724 281 Sande 8 200 283 885 197 208 81 660 Svelvik 6 500 192 305 136 913 43 980 Røyken 18 750 750 848 519 527 1 77 973 Sum 165 450 12 227 048 4 921 309 3 693 314 Kilde: Omsetningsstatistikk 2009 og befolkningsstatistikk 2009, SSB Vi ser på samlet omsetning i kommunene for de tre gruppene detaljvarer, dagligvarer og utvalgsvarer. For Hurum var det størst omsetning av dagligvarer, som er en underkategori av detaljvarer. For å finne forbruket per person tar vi omsetning i kroner og deler på totalt antall bosatte i de åtte kommunene i Nedre-Buskerud regionen. Gjennomsnittlig forbruk per person av dagligvare blir da nesten 30 000 kroner. Tabell 3. Gjennomsnittlig forbruk per innbygger for bosatte i Nedre Buskerud-regionen i 2009 (tall i kr) Varegruppe Forbruk Detaljvarehandel 73 902 Dagligvarer 29 745 Utvalgsvarer 22 323 Dekningsgraden indikerer om det er handelsoverskudd eller handelsunderskudd i kommunen. I Hurum var dekningsgraden 75 prosent for dagligvarer, som betyr at det er handelsunderskudd i kommunen, og at folk reiser til andre kommuner for å handle. For utvalgsvarer var det en dekningsgrad på kun 26 prosent, som betyr at en stor del handles utenfor kommunen. Drammen og Nedre Eiker har dekningsgrader på over 100 prosent, som betyr at de tiltrekker seg handlende fra andre kommuner.

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 10 Tabell 4. Dekningsgrad for dagligvarer og utvalgsvarer i Hurum og andre kommuner i Nedre Buskerud-regionen Kommune Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum 75 % 26 % Drammen 113 % 144 % Lier 97 % 92 % Øvre Eiker 78 % 45 % Nedre Eiker 115 % 145 % Sande 81 % 45 % Svelvik 71 % 30 % Røyken 93 % 43 % Beregningene viser at bosatte i Hurum kommune gjør store deler av sine innkjøp i andre kommuner. Mange må reise relativt langt for å foreta disse innkjøpene, som for eksempel til Rortunet eller Drammen sentrum. Tabell 5. Omsetning i tettstedene Sætre og Tofte (tall i 1000 kr) Varegruppe Sætre Tofte Detaljvarehandel 97 207 136 892 Dagligvarer 66 872 1 94 011 Utvalgsvarer 15 164 36 534 1 Estimert omsetning, da det er færre enn tre aktører i tettstedet Tabell 6. Dekningsgrad for tettstedene Sætre og Tofte Tettsted Dagligvarer Utvalgsvarer Sætre 58 % 18 % Tofte 97 % 50 % Tabell 6 viser at dekningsgraden for både dagligvarer og utvalgsvarer er lavere i Sætre enn for Tofte. Tofte har nesten ingen handelslekkasje for dagligvarer. Halvparten av utvalgsvarene handles andre steder enn i Tofte. For utvalgsvarer er det en stor handelslekkasje til nabokommunene, og for denne varegruppen vil det være marked for flere aktører i Hurum kommune. For dagligvare er det også plass til et større tilbud. Det er mye sommerturisme i Hurum. I 2009 var det 2283 fritidsboliger i Hurum kommune (Statistikkbanken, SSB). Dette er over 50 prosent av boligmassen. Den høye andelen fritidsboliger fører til betydelig befolkningsøkning i kommunen i sommerhalvåret, noe som påvirker fordelingen av handelsomsetningen gjennom året. Omsetningen i sommermånedene juli og august (4. termin) ligger 36 prosent over gjennomsnittet for dagligvarer. Dette påviker beregningene av dekningsgraden. Dersom vi hadde korrigert for omsetningstallene for 4. termin, så hadde dekningsgraden blitt lavere. For Sætre er handelslekkasjen større enn for Tofte og kommunen sett under ett, noe som kan ha sammenheng med at det er kortere avstand fra Sætre til handelstilbud i

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 11 nabokommunene enn for resten av befolkningen i Hurum, i tillegg til at eksisterende handelstilbud er for lite i forhold til markedsgrunnlaget. Det er marked for flere etableringer innen denne varegruppen i Sætre. 3.3 Markedspotensial Det er gjort en beregning av markedspotensialet dersom Hurum og Sætre har full egendekning på handel for henholdsvis dagligvarer og utvalgsvarer (100 prosent markedsandel). Tabell 7. Markedspotensial for dagligvarer og utvalgsvarer i Hurum og Sætre (tall i 1000 kr) Omsetning i dag Ved 100 % markedsandel Differanse Område Dagligvarer Utvalgsvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum 201 387 52 136 267 705 200 906 66 318 148 770 Sætre 66 872 15 164 114 518 85 943 47 646 70 779 For å beregne hvor stort handelsareal som potensielt kan utbygges for å nå 100 prosent markedsandel i henholdsvis Hurum og Sætre benyttes erfaringstall for omsetning pr m 2 salgsareal 1 : Dagligvarer: 40-50.000 kr pr m 2 Utvalgsvarere: 20-30.000 kr pr m 2 Vi har brukt 45.000 kr pr m 2 for dagligvarer og 25.000 kr pr m 2 for utvalgsvarer. Vi antar at det ikke blir noen vesentlig økning i arealeffektiviteten for salgsarealene. Tabell 8. Utbyggingspotensialer i Hurum og Sætre for dagligvarer og utvalgsvarer (i m 2 ) Område Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum 1 474 5 951 Sætre 1 059 2 831 Beregningene viser at det kan være grunnlag for å etablere nærmere 1100 m 2 dagligvarehandel og 2800 m 2 utvalgsvarehandel i Sætre. 3.4 Forventet etterspørselsvekst Det forventet at hver enkelt av oss vil handle forholdsvis mer (forbruksvekst) som følge av velstandsutvikling og utvidet tilbud. Forbruksveksten for husholdninger har vært stor de siste 10-15 årene, mellom 4-5 prosent økning per år, men for år 2008 og 2009 var veksten mye lavere. Den var 1,6 prosent i 2008 og 0,2 prosent i 2009, som kan ha sammenheng med finanskrisen. 1 Kvarud analyse på oppdrag for Rogaland fylkeskommune, 2007

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 12 I 2010 var veksten i husholdningskonsumet 3,7 prosent. SSB lager prognoser for utviklingen i husholdningers forbruk. De siste prognosene anslår en vekst på 3,4 prosent i 2011, 5,1 prosent i 2012, 5,5 prosent i 2013 og 4,5 prosent i 2014 (SSB, 2011). Vi velger å bruke et forsiktig anslag på forbruksveksten med 2 prosent per år i analyseperioden. Det vil gi en samlet vekst på 22 prosent frem til 2019. 3.4.1 Befolkningsfremskrivning basert på prognoser fra SSB SSBs befolkningsframskrivning med middels nasjonal vekst (MMMM) ligger til grunn for beregning av befolkningsutviklingen i regionen. Framskriving etter middels vekst baserer seg på mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. Framskrivningene gjøres på kommunenivå. For å få de på tettstedsnivå har vi brukt samme fordeling som i 2009. Befolkningen i Sætre forventes å øke til litt over 4000 innbyggere i 2019, som gir en befolkningsvekst på 4,2 prosent (tabell 9). Tabell 9. Befolkningsframskriving for markedsområdet i 2019 Område Befolkning 2009 Befolkning 2019 Hurum 9 000 9 377 Sætre 3 850 4 012 Kilde: Befolkningsframskrivninger, SSB Vi analyserer størrelsen på arealbehovet basert på SSB sine framskrivinger av befolkningen og en forbruksvekst på 2 prosent per år. Tabell 10. Forventet forbruk i 2019 (tall i 1000 kr), basert på 4 % befolkningsvekst og 2 % forbruksvekst per år Dagens forbruk Estimert forbruk i 2019 Økning Område Dagligvarer Utvalgsvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum 267 705 200 906 340 062 255 208 72 357 54 302 Sætre 114 518 85 943 145 471 109 172 30 953 23 229 Det gir grunnlag for 688 m 2 med ny dagligvare og 929 m 2 med utvalgsvarer i Sætre, som vi ser i tabell 11. Tabell 11. Utvidelsesbehov basert på SSBs befolkningsfremskrivning og forbruksvekst på 2 % per år (i m 2 ) Område Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum 1 608 2 172 Sætre 688 929

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 13 3.4.2 Følsomhetsanalyse med høyere forbruksvekst og utbygging på Storsand og i Sætre Vi har brukt et forsiktig anslag på forbruksveksten. Vi kan holde på befolkningsveksten fra middels alternativet til SSB, som er 4,2 prosent og justere forbruksveksten til 4 prosent per år. Det gir en forbruksvekst på 48 prosent for den tiårsperioden vi ser på (2009-2019). Utvidelsesbehov for dagligvare blir 1381 m 2 og 1865 m 2 for utvalgsvarer i Sætre. Tabell 12. Utvidelsesbehov basert på SSBs befolkningsfremskrivning og forbruksvekst på 4 % per år (i m 2 ) Område Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum 3 228 4 360 Sætre 1 381 1 865 SSB s befolkningsfremskriving tar ikke hensyn til konkrete utbyggingsplaner i en kommune, og vil dermed ikke fange opp eventuelle større endringer i en kommunes utbyggingstrend. På Storsand sør for Sætre er det planlagt utbygging av 750-900 nye boliger, noe som gir en økning på nærmere 20 prosent av dagens boligmasse i Hurum. Dersom dagens befolkningstetthet legges til grunn (2,15 bosatte pr bolig) gir dette mellom 1500 og 2000 nye bosatte i og ved Sætre og Storsand tettsted. Dette er en økning på 40-50 prosent i forhold til dagens befolkningsmengde i Sætre, og en økning på nesten 20 prosent for Hurum. Storsand er en stor utbygging, og det vil ta tid før området er ferdig utbygd. Høringsperioden for revidert planforslag gikk ut 20.12.2010. Hurum kommune jobber nå med å behandle innspill, for å kunne fatte endelig vedtak om planen. Byggestart kan tidligst forventets i begynnelsen av 2012, med en byggeperiode på 10-15 år. I beregningene har vi antatt at 50 prosent av utbyggingen vil være realisert innen 2019. Dette gir en befolkningsvekst på 10 prosent for Hurum og 25 prosent for Sætre. Det legges opp til bygging av 110 nye boenheter i Sætre med størrelse på 70-110 m 2 per enhet. I forslag til områdeplan anslås det 10 620 m 2 totalt. Vi antar 2,15 bosatte per boenhet. Da vil befolkningen øke med nesten 250 personer til. Antar at hele utbyggingen er realisert innen 2019, som betyr at befolkningen antas å øke med ytterligere 250 personer til 5100 personer (32 prosent befolkningsvekst). Vi bruker samme forbruksvekst på 16 prosent, og gjennomsnittsforbruk på 29 750 kroner for dagligvarer. Tabell 13. Utvidelsesbehov basert på utbygging på Storsand og i Sætre og forbruksvekst på 2 % per år (i m 2 ) Område Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum 3 623 4 895 Sætre 1 550 2 094 Dersom vi tar hensyn til at halve utbyggingen på Storsand er realisert og hele utbyggingen i Sætre, og forbruksvekst på 22 prosent, så vil det bli behov 1550 m 2 med dagligvarer og 2094 m 2 med utvalgsvarer.

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 14 Tabell 14. Utvidelsesbehov basert på utbygging på Storsand og i Sætre og forbruksvekst på 4 % per år (i m 2 ) Område Dagligvarer Utvalgsvarer Hurum 5 675 7 666 Sætre 2 428 3 279 Dersom forbruksveksten blir 4 % per år, så vil utvidelsesbehovet bli 2428 m 2 og 3279 m 2 som vi ser i tabell 14. 3.4.3 Vurdering av utvidelsesbehov Behovet for utvidelse av tilbudet av dagligvarer og utvalgsvarer varierer med forventet befolkningsvekst og forbruksvekst. Vi har sett på forbruksvekst på 2 prosent per år og på 4 prosent per år i kombinasjon med middels nasjonal vekst (MMMM). Det er planlagt utbygging av boliger både i Sætre og på Storsand. Det er usikkert hvor mye av utbyggingen som realisert i analyseperioden på 10 år. Vi har antatt at halvparten av utbyggingen på Storsand og hele utbyggingen i Sætre blir gjennomført innen 2019. Dette har vi analysert sammen med forbruksvekst på 2 prosent per år og 4 prosent per år. Tabell 15. Samlet arealoversikt for dagligvarer i Sætre Forbr.vekst/bef.vekst SSBs prognose Utbygd i Sætre og Storsand 2 % per år 688 1 550 4 % per år 1 381 2 428 Tabell 16. Samlet arealoversikt for utvalgsvarer i Sætre Forbr.vekst/bef.vekst SSBs prognose Utbygd i Sætre og Storsand 2 % per år 929 2 094 4 % per år 1 865 3 279 Det samlede arealbehovet vil variere fra 688 m 2 til 2428 m 2 for dagligvarer og 929 m 2 til 3279 m 2 for utvalgsvarer for Sætre etter med størrelsen på forbruksveksten og befolkningsveksten.

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 15 4 KONKLUSJON Vi har brukt en analyseperiode på ti år fra referanseåret 2009, og gjort en vurdering av forventet etterspørsel og tilbud i 2019. Vi har beregnet dekningsgraden for ulike varegrupper, for å kunne si noe om det er handelsoverskudd i markedsområdet eller om det er plass til flere aktører. I dag er det handelslekkasje for undersøkte varegruppene i Hurum kommune og Sætre tettsted, og deler av befolkningen må reise relativt langt for å dekke sine innkjøp. Omsetningstallene fra SSB er ikke korrigert for sesongvariasjoner. Det er en økning i omsetningen i sommermånedene på grunn av sommerturisme. Dette påvirker beregningene av dekningsgraden. Dersom tallene hadde vært korrigert ville dekningsgraden blitt noe lavere. Det betyr at det kan være plass til enda litt mer handel i Sætre. Fremtidig boligbygging i Hurum er ventet konsentrert til Storsand ved Sætre tettsted, hvor det kan ventes opp mot 2000 nye innbyggere i kommunen. I tillegg planlegges det en utbygging av cirka 100 boliger i Sætre. Vi har antatt at halvparten av boligene på Storsand bygges ut og alle 110 enhetene bygges ut i Sætre. For å møte økt etterspørsel som følge av planlagt utbygging i kommunen vil det være behov for å etablere cirka 2400 m 2 salgsareal for dagligvarer og cirka 3300 m 2 salgsareal for utvalgsvarer. I analysen ser vi at arealbehovet vil avhenge av forbruksveksten og befolkningsveksten. Lav forbruksvekst og befolkningsvekst etter SSB sine prognoser gir et arealbehov på cirka 700 m 2 for dagligvarer og 900 m 2 for utvalgsvarer. En reguleringsplan for Sætre sentrum er under utarbeidelse. Reguleringsplanen legger opp til at det kan bygges 2800 m 2 med dagligvarer, og 3200 m 2 med uspesifisert handel. Dette ligger nært de resultatene vi har kommet frem til i analysen med 4 prosent forbruksvekst per år og 32 prosent befolkningsvekst som følge av utbygging i Sætre og på Storsand Det er beregnet en trafikkvekst i Sætre sentrum fra 11-27 prosent, som følge av ny handel i sentrum, se egen trafikkanalyse. Samtidig vil det være en betydelig transportbesparende gevinst i at hovedtyngden av befolkningen i en region har et dagligvaretilbud tilpasset et lokalt marked. Dette gir både kortere og færre bilturer, og større muligheter for å gå og sykle i forbindelse med innkjøp. Etablering av handel i sentrum vil med stor sannsynlighet redusere det samlede transportarbeidet, og tilhørende klimagassutslipp i forbindelse med innkjøp for bosatte i Hurum kommune.

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 16 Vedlegg 1 Dagligvarer: 47.11 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger Utvalgsvarer: 47.19 Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer, eksklusive 47.52 Butikkhandel med jernvarer, fargevarer og glass 47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler, eksklusive 47.642 Butikkhandel med fritidsbåter 47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger

Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 17 Referanser (2011) Sætre øst Trafikkutredning (2010) Handelsanalyse Berger, Skedsmo Kommune (2010) Handelsanalyse Evje sentrum (2007) Handelsanalyse Hvam Hanssen, Jan Usterud og Per Polden (2000) Handelsanalyse for Ski kommune. Omsetning og dekningsgrad 1997 og 2005., TØI notat 1162/2000, TØI, Oslo Hurum kommune (2009) Strategisk næringsplan for Hurum kommune 2010-2013 Miljøverndepartementet (2008) - Forskrift om rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre SSB Omsetningsstatistikk, befolkningsframskrivninger, bedriftsregister SSB (2011) Økonomiske analyser 3/2011, SSB, Oslo.