teknologiens rolle i håndteringen av klimaendringer 2008 / Grønn IT / IKT-Norge

teknologiens rolle i håndteringen av klimaendringer 2008 / Grønn IT / IKT-Norge

side 2

Fra grønne holdninger til grønne handlinger IKT-Norge /Grønn IT / 2008 IT-næringen ønsker å ta vår del av ansvaret for miljøet. Utfordringene er mange og store. Vi står for to prosent av verdens CO2 utslipp. To prosent høres kanskje lite ut, men utgjør en betydelig utslippskilde. Teknologien bidrar samtidig positivt til miljøet på flere områder. Dette ønsker vi å vise ved en rekke eksempler i denne publikasjonen. Heftet skal være til inspirasjon, gi kunnskap og sette mål både for IT-næringen og for våre kunder. kvalitetssikre innholdet, noe som er en styrke for publikasjonen. I teksten henvises det til både de opprinnelige engelske casene, og til ferske norske case. Norske case angis da med et N foran tallet, mens de engelske kun omtales med et nummer. For eksempel er case nummer 2 et engelsk case om Enecos brikketeknologi, mens case N2 er et norsk case, nemlig Universitetet i Tromsø. Samtlige case finnes i kortversjon i dette heftet, og i fullstendig versjon på www. gronnit.no og på www.eicta.org Det unike med klimautfordringene vi står overfor, er at alle kan bidra. Vi har som næring jobbet målrettet for å produsere og designe produkter og løsninger som forbruker mindre energi. Vi er på rett vei, men slettes ikke i mål. Grønn IT er et prosjekt initiert av styret i IKT-Norge primo 2007. Det er unikt at konkurranter i en næring har gått sammen på denne måten i et felles prosjekt. Faktisk har dette vakt oppsikt langt utenfor Norges grenser. Vi har "eksportert" vårt prosjekt til både Sverige, Danmark og England, og OECD har omtalt Grønn IT som et referanseprosjekt. Utgangspunktet for dette heftet er et prosjekt i regi av vår søsterforening Intellect i England. De har vært svært kollegiale og stilt alt materiell tilgjengelig for oss. Vår europeiske søsterorganisasjon EICTA har også utgitt en tilsvarende publikasjon. Vi har jobbet med å finne norske eksempler og norske tall, og gjort dette til en norsk rapport. GRIP (Grønt i praksis) har bidratt med å side 3 Heftet blir trykket opp i et begrenset antall publisering vil skje i form av den teknologien vi selv forfekter, nemlig som e-blad. Fullversjonen blir tilgjengelig på Grønn ITs og IKT-Norges nettsider (www.gronnit.no og www.ikt-norge.no). Vi håper at heftet kan gi inspirasjon, fakta og ikke minst dokumentere at vi som næring ønsker å gå foran og at vi også kan inspirere både brukerne og andre næringer til å tenke miljø og energi. Vårt prosjekt Grønn IT skal gå videre for å bidra til at grønne holdninger nå blir til grønne handlinger. Sammen med IT-næringens kunder kan vi ta viktige steg i riktig retning. Per Morten Hoff Generalsekretær IKT-Norge

innholdsfortegnelse 01 Homeshoring eller Homesourcing betyr "overføring av tjenesteytende næringer fra kontorlokaler til hjembaserte tjenesteytere med egnede telefon- og internettinnretninger". Homeshoring beskrives også som en kombinasjon av tele-pendling og "outsourcing" eller bortsetting av tjenester. Sammendrag 6 innledning 14 Del I Energieffektivitet problemer og løsninger for teknologisektoren 16 Produkter og tjenester 17 Produkter i bruk 18 Effektivitet kontra økning og spredning 18 Energitap fra uvirksomme apparater standby-problemet 23 Perifert energibruk søkelys på datasentra 25 Produktdesign 31 Rask foreldelse 31 øko-design, Frivillige overenskomster og Øko-merking 32 Norge på verdenstoppen i retur av EE-avfall 33 Produksjon 35 Forretningsprosesser og Standarder / miljøsertifisering 35 Et sammendrag av Norske case studier 36 Del II forbedring, muliggjøring, omforming; Hva teknologi gjør for andre sektorer 40 Forbedrende teknologi 42 Overvåking og analyse 42 Logistikk 42 Transport: Intelligente transportsystemer og annen transportteknologi 43 Smarte bygninger: Bygningsforvaltningssystemer og belysning 44 Teknologi som styrer brukeratferd 45 Muliggjørende teknologi 46 Energiproduksjon og ikke-forurensende energi og energiproduskjon 46 virtualisering / Dematerialisering 46 In silico testing og modellering 47 Papirløst kontorteknologi 47

IKT-Norge /Grønn IT / 2008 Omformende teknologi teknolgi som endrer hva vi gjør 48 Bredbånd: Virtuelle konferanser, telejobbing og "homeshoring" 01 48 Rom- og satellitt-anvendelser: Nettverksinfrastruktur og fjernovervåking 51 Trender: Integrerte løsninger, tjenesteytelse og kompaniskap 52 Et lite varsko 53 Usikkerhet, overgangsteknologi og legacy problematikk 53 Del III Hvorfor fortsetter da våre utslipp å øke? 54 Sektorutslipp og trender 55 Problemer og hindere 58 Anskaffelser, framgangsmåter og skadelige insentiver 58 Brukeratferd 58 Karbonregnskap 60 Del IV Hvorfor teknologi er viktig 62 Karbonreduksjon: hvorfor teknologi er så viktig 63 Betydningen av å være rettidig; TIDlig realisering av karbonfattig teknologi 65 Del V Forpliktelser: hva teknologisektoren må gjøre 70 Å måle og overvåke utslipp 72 Dugnadsånd: Deling av beste praksis 73 Å stimulere og oppmuntre til atferdsendringer 73 Å identifisere og framskynde utvikling av den beste lavkarbon-teknologien 73 Konklusjoner 74 Et sammendrag av europeiske casestudier og beste praksis-forbilder 76

02 I dette dokumentet mener vi med teknologisektoren områdene informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og forbruker elektronikk, samt forsvars- og romfarts-relatert IT og mediesektoren. 03 Gartner Symposium / ITExpo, 26. april 2007 04 Disse sektorene er imidlertid av svært forskjellig størrelse. Mens luftfartsindustrien bidrar med rundt en prosent av Norges brutto nasjonal produkt og sysselsetter omkring 7 150 mennesker, bidrar ikt-sektoren med 12 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og sysselsetter rundt 14 ganger så mange mennesker. Atmos færiske og andre faktorer forbundet med luftfart innebærer videre at effekten på klimaendringer er mellom to og fire ganger utslippsnivået. Det Britiske Utenriksdepartementet ganger utslipp fra flyreiser med en faktor på 2,7 når de skal beregne klimapåvirkningen av sine ansattes reisevirksomhet. sammendrag Teknologiens 02 rolle i håndteringen av klimaendringer Denne rapporten fokuserer på energiøkonomisering eller energieffektivitet. Energieffektivitet reduserer forurensning og utslipp av drivhusgasser (særlig CO2) og gjør bedre bruk av begrensede ressurser. Det er også det område der teknologisektoren kan yte det mest betydelige bidrag. Teknologisektoren er en relativt ny næring som har utviklet seg i usedvanlig høyt tempo over de siste tiår, i et omfang som langt overgår tidlige spådommer. I april 2007 anslo Gartner at IKT-sektoren var ansvarlig for rundt 2% av globale CO2-utslipp 03, omtrent den samme andel som luftfarten står for 04. Men vi er i en unik stilling mens våre produkter på den ene siden forbruker energi, skaper vi på den andre siden teknologi som hjelper andre sektorer til å spare energi. På de neste seks sidene følger et sammendrag av denne rapportens hoveddeler. Teknologi støtter nå de fleste aspekter ved dagliglivet og har endret hvordan vi handler, og hvordan vi samhandler. Denne utviklingen gir også kostnader: De fleste teknologiprodukter bruker strøm og den stadig økende utbredelsen gir større energibehov. Produksjonen av teknologiprodukter krever også en betydelig mengde energi. side 6

Del 1/5 Energieffektivitet problemer og løsninger for teknologisektoren IKT-Norge /Grønn IT / 2008 En av utfordringene vi står overfor er energiforbruket til våre produkter og tjenester. Utfordringene her inkluderer utbredelse, standby (der energi kastes bort når produkter er inaktive), perifert energiforbruk (der bare en brøkdel av den forbrukte energi går til kjernefunksjoner) og rask foreldelse (der produkter hyppig kastes og erstattes). Oppsvinget i teknologi er både en fordel og en utfordring: energieffektiviseringstiltak som vi iverksetter vil måtte være robuste nok til å oppveie den raske vekst og økende utbredelse som er typisk for vår sektor. Dette er en utfordring, men oppnåelig. Så langt har vi sett en enorm energieffektivisering i vår sektor. Mobil-telefoner er 100 ganger mer energieffektive i dag enn i 1990. Energisløsing kan nå enkelt stoppes gjennom programvare som skrur av utstyret. Virtualisering av servere gir enorme muligheter for energibesparing. Vi har derfor ikke mindre enn 14 norske case, N1-N14, som omhandler blant annet virtualisering av serverparken og som dokumenterer de store besparelsene. Vi har også caser på virtualisert lagring (N4 og N6) og på virtualiserte desktoper (N13 og N14). Rask utvikling innen teknologisektoren gjør imidlertid produktene raskt foreldet, og skaper et stort avfallsproblem og energi-forbruksproblem. Teknologibransjen er i ferd med å ta en lederrolle for å finne stadig bedre løsninger for øko-design. Samtidig utvikles det nå nye markeder for brukt utstyr ved at aktører som Greentech selger videre den pc en du ikke lenger synes er god nok, se case N 15. side 7

sammendrag Del 2/5 Hva teknologi gjør for andre sektorer forbedring, muliggjøring og omforming Det er tusenvis av måter teknologi blir brukt på for å redusere energibehov på tvers av sektorer, transport og produksjon. Logistikkteknologi reduserer antall kjørte mil for kjøretøy, fjernovervåkning reduserer reiser,energiforvaltningsredskaper stenger av datamaskiner, videoog telekonferanser reduserer bruk av bil og fly, sensorer skrur av lys. Vi trenger å fokusere på mulighetene som ligger her. Selv om de er vanskeligere å måle, forstå og forutsi enn daglig teknologibruk, er det de som har potensialet til å frakoble økonomisk vekst fra energiforbruk. Teknologien kan bidra til en helhetlig reduksjon i energibehov, på tre måter: Forbedrende teknologi lar oss gjøre det vi allerede gjør, bare mer effektivt; Muliggjørende teknologi produserer utviklingsendringer i hverdagsprosesser; Omformende teknologi lar oss gjøre helt nye forbedringer. Forbedrende teknologi inkluderer overvåkende og analyserende redskaper som gjør det mulig for brukere å se når energi sløses. Logistikksystemer optimaliserer leveransekjeden og intelligente transportsystemer forbedrer kjøretøyeffektivitet. (se case N18 som omhandler flåtestyring). Smart byggteknologi minimaliserer energiforbruk. Geografiske informasjonssystemer tas i bruk for å sikre optimal forvaltning av naturen, se case N19. Effektivisering er imidlertid ikke nok for å oppnå det vi virkelig trenger: - Å frakoble økonomisk vekst fra energiforbruk. Muliggjørende teknologi har nettopp denne egenskapen. Dette fordi muliggjørende teknologi endrer atferd: De skaper nye prosesser, nye måter å fungere på. Dette heftet er et eksempel på den muliggjørende teknologien e-blad. Se for øvrig case N21. Omformende teknologi endrer grunnleggende atferd og fører til at nye forretningsmodeller skapes mens forbedrende teknologi hjelper transportsektoren til å bli mer effektiv, fjerner omformende teknologi behovet for transport som sådan eller reduserer det i det minste til en brøkdel. Videokonferanse og annen e-samhandling, se case N22 og N23, er eksempler på dette. Omformende teknologi sparer ikke bare energi, den endrer det vi gjør, stimulerer nyskapning og skaper nye næringer. Omformende teknologi inkluderer bredbånd og romrelatert teknologi. Satelitter har en milliard ganger større solressurser enn Jorda. Rom- og satellittanvendelser er omveltende teknologi med et dramatisk potensiale for å kunne erstatte tradisjonelle terrestriske prosesser med lavenergi-alternativer. Teknologi som endrer atferd så radikalt som de vi har nevnt her, innebærer ofte betydelig usikkerhet. Videre kan energibehovet øke midlertidig i løpet av overganger fra en teknologi til en annen. Det vil kreve tid og forskning for å se hvilke teknologiske nyvinninger som er de virkelige vinnerne. side 8

Del 3/5 Hvorfor fortsetter da våre utslipp å øke? 05 Sustainable products 2006 - Policy Analysis and Projection (Tittel: Bærekraftige produkter 2006 - politisk analyse og prosjektering), MTP, 2006. MTP er en del av Department for Environment, Food and Rural Affairs (Defra) - et britisk departement med ansvar for miljøvern, matproduksjon, jordbruk, fiske og landsbygda i Storbritannia. IKT-Norge /Grønn IT / 2008 Kjernen i problemene teknologisektoren står overfor er at innretninger og apparater blir mer effektive, samtidig som vårt brutto energibehov fortsetter å øke. Det britiske Markedsomformingsprogrammet (MTP) viste at strømforbruk forbundet med IKT-utstyr ble mer enn fordoblet mellom 2000 og 2005 05. Vi vet at våre produkter blir mer energisparende. Så hvorfor skjer dette? Vi har allerede vært inne på utbredelse, standby-tap og perifert forbruk. Det er ingen tvil om at disse problemene driver opp energiforbruket, men de er ikke alene om å være skyldige. Det er mer komplekse og gjennomgripende spørsmål som enten forverrer eksisterende problemer eller fungerer som hindre for å utvikle og iverksette løsninger. Disse inkluderer anskaffelse, politikk og skadelige insentiver, brukeratferd og karbon-regnskap. Tradisjonelle anskaffelsesprosesser nevnes ofte som et hinder for iverksettelse av energiøkonomisk IKT. Beslutningstakingen preges av at en krone brukt er en krone tapt. Man evner ikke å inkludere det reduserte energiforbruket i regnestykket. Derfor har Grønn IT hatt som hovedbudskap av it-inn-kjøpere må ta ansvar for sin energibruk. Ved å koble budsjettene for it-innkjøp og it-drift (inkludert energi), synliggjøres lønnsomheten i energibesparende tiltak. Det første norske caset i denne boken, N1, omhandler en it-sjef som måles på reduksjon i energiforbruk. Dette er forbilledlig og fornuftig, og vi håper mange vil følge hans eksempel. Politiske tiltak kan også ha uforutsette konsekvenser på energiforbruk eller kan skape splittelse eller "skadelige" insentiver. Brukeratferd har dramatisk innflytelse på energieffektiviteten i IKT- og forbrukelektronikkprodukter. Akkurat som en bils effektivitet avhenger av måten den blir kjørt på, avhenger effektiviteten i IKT-utstyr av måten det blir brukt på i det gigantiske datasenteret eller på privatpersonens kjøkken. Vi skaffer midlertidige løsninger for energistyring, men det er fortsatt langt igjen til mål. Disse problemene er egentlig symptomer på et større problem det økonomene kaller "markedssvikt" i karbon. Markedssvikt inntreffer når prisen på varer eller tjenester ikke reflekterer den virkelige kostnad for samfunnet i dette tilfellet ved ikke å medregne de langsiktige kostnader ved karbon-skadebegrensning i den kortsiktige prisen på energi. IKT-Norge ønsker blant annet at det settes langt strengere krav til miljørapportering i årsberetningene og at det utarbeides en klar mal på dette. side 9

sammendrag Del 4/5 Hvorfor teknologi er viktig Rettidig opptak av karbonfattig teknologi er en avgjørende suksessfaktor i å takle klimaendringer. Rask iverksetting og opptak av ny energiøkonomisk teknologi kan gi mer energisparing enn politiske tiltak alene. Energibehovet for IKT- og forbrukerelektronikk-produkter kan falle dramatisk mellom nå og 2020, gitt de rette omstendigheter. Jo tidligere slik teknologi iverksettes, jo bedre. Dette er fordi jo lenger det tar oss å redusere utslipp, jo større blir oppsamlingen av drivhusgasser i atmosfæren, og konsentrasjonen av gassene som påvirker klimaet øker. Teknologi hjelper allerede teknologivirksomheter og privatpersoner å endre atferd, og erstatter tradisjonelle, høyutslippsprosesser med karbon-fattige, lav-utslippsalternativer som blir en del av dagliglivet. En ny studie ved Tyndall Centre i UK understreker problemet med opphoping av utslipp. Deres funn er nedslående: Dersom vi når våre mål for reduksjon av klimagassutslipp innen 2050 vil vi likevel ikke hindre katastrofale konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren, med mindre reduksjonstakten økes dramatisk. Tidlig iverksettelse av karbonfattig teknologi vil spille en avgjørende rolle. Vi må gjøre alt vi kan for å identifisere og utvikle slik teknologi så raskt som mulig, og skape støtte rundt den. IKT-Norge mener at offentlige innkjøp må sette klare krav til bruk av karbonfattig teknologi. side 10

Del 5/5 Forpliktelser: hva teknologisektoren må gjøre IKT-Norge /Grønn IT / 2008 Denne rapporten tar for seg komplekse problemer, og behovet for handling er klart. Vi i teknologisektoren har mye å gjøre. Vi må utvikle en mer systematisk tilnærming til overvåking og analyse av energibehovet for våre egne produkter og tjenester. Vi må forbedre miljøytelse innen vår egen leveransekjede ved å dele beste praksis-erfaringer. Vi må stimulere og oppmuntre til atferdsendringer. Og viktigst, vi må identifisere teknologien som har det største potensiale til å takle klimaendringer, utvikle teknologien raskt, og øke oppslutningen om løsningene. IKT-Norge og prosjektet Grønn IT samarbeider med andre partnere, som GRIP, Enova og CO2-fokus, for å sikre at vår aktivitet utfyller det arbeid som gjøres i andre industrielle sektorer på tvers av samfunnsøkonomien. Vi samarbeider også med våre europeiske søsterorganisasjoner i EICTA (det europeiske bransjeforbund for IKT- og forbrukerelektronikk) og Intellect (Storbritannia). side 11

sammendrag Konklusjoner På lang sikt må teknologi være det sentrale element i responsstrategier til klimaendringene. IKT- og forbrukerelektronikkprodukter kan fortsatt bedres betydelig. Det er også klart at teknologisektoren har tatt utfordringen, og produserer bedre, raskere og lettere innretninger som bruker mindre og mindre energi. Videre inntar vi en ledende rolle i utviklingen av alternativ, karbonfattig teknologi som vil bidra til å koble økonomisk vekst fra energiforbruk. Allerede hjelper teknologi både næringsliv og privatpersoner til å handle annerledes, og erstatter tradisjonelle høy-utslippsprosesser med karbonfattige lav-utslippsalternativer som integreres i hverdagslivet raskere enn noen har sett maken til. Teknologi endrer atferden, skaper nye forretningsmodeller og stimulerer nyskapning. Det kreves fortsatt robuste politiske verktøy for å realisere teknologien og skape det nødvendige markedssuget. Foreløpig er det lite som motiverer privatpersoner til å søke etter energieffektive produkter, eller legge om til en energieffektiv livsstil. IKT-Norge mener at det må bli enklere å velge og finne miljø- og energieffektive produkter. Vi tror at det er to gjensidig avhengige løsninger til klimaendringsproblemet intelligent teknologibruk og nyskapning. Vi kan ikke slappe av og vente på at teknologien skal ta seg av det hele. Den karbonfattige teknologi som en ny økonomi vil bygge på, trenger aktiv stimulering og støtte. Rettidighet er en avgjørende suksessfaktor. Vi må gjøre alt vi kan for å akselerere utvikling av og tilslutning til slik teknologi. IKT-Norge mener at dette er politikernes aller viktigste oppgave i tiden som kommer. Det er klart hva teknologinæringen må gjøre. Vi må forstå energikonsekvensene av våre produkter og prosesser bedre, spre beste praksis gjennom vår egen leveransekjede, og gjøre det enkelt for forbrukerne og bedrifter å velge riktig. Dernest må vi identifisere den beste karbonfattige teknologi, akselerere utviklingen og tilslutning til teknologien. De første oppgavene er opp til oss. Den siste må deles med alle. side 12

side 13 IKT-Norge /Grønn IT / 2008

Innledning Global oppvarming er nummer én på den internasjonale politiske og bedrifts-økonomiske agenda og norske myndigheter inntar en ledende rolle. Politiske målsettinger er fastsatt i Stortingsmelding nr 34 Norsk Klimapolitikk og skal være styrende for å redusere Norges netto karbonkonto med minst 30% fra 1990-nivå innen 2020 og bli karbonnøytral innen 2050. Disse mål ledsages av en rekke regjeringsinitiativer for å redusere utslipp ved å gjøre næringslivet mer regnskapspliktig for karbon. I Brussels ble Direktivet om Energiforbrukende Produkter (dansk: Direktivet om Rammerne for Fastlæggelse af Krav til Miljøvenligt Design af Energiforbrugende Produkter) vedtatt i juli 2005 og bredere initiativer som Den europeiske kampanjen for bærekraftig energi (the Sustainable Energy Europe Campaign) og EUs aksjonsplan om energieffektivitet (EU Action Plan on Energy Efficiency) fremmer bevisstgjøring og oppmuntrer til atferdsendring. På et globalt nivå fortsetter FNs Klimakonvensjon (UNFCCC) å fremme internasjonalt samarbeid om reduksjon av utslipp av klimagasser. Men ansvaret strekker seg langt forbi våre politikere og beslutningstakere: Robust handling kreves av oss alle for å redusere våre karbon-avtrykk. I denne sammenheng er teknologisektoren i en unik stilling. På den ene siden har våre produkter og tjenester (det være seg forbrukerelektronikkapparater, kommunikasjonsutstyr eller programvare) energibehov, og vi må arbeide hardt for å sikre at dette blir minimalisert. På den andre siden hjelper mange av våre produkter andre sektorer til å arbeide mer effektivt og redusere egne utslipp. Ny teknologi endrer atferd og fører til alternative, karbonfattige forretningsmodeller. Når vi tenker på teknologisektoren og energi, er mediefokuset for tiden på redusert forbruk og utslipp forbundet med våre produkter og tjenester. Dette har høy prioritet for alle i vår sektor. Vi tror vi må gjøre enda mer hvis vi skal kunne unngå skadelige klimaendringer og nå de mål for 2020 og 2050 som det norsk Storting og Regjering har fastsatt 06. I tillegg til å effektivisere eksisterende teknologi og prosesser må vi endre handlinger. Teknologi muliggjør atferdsendring og kan spille en sentral rolle i å realisere den karbonfattige økonomien. side 14

06 -at Norge fram til 2020 påtar seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 og - at Norge skal være karbonnøytralt i 2050 se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/ Stmeld-nr-34-2006-2007-/4.html?id=473434 07 - A Cost Curve for Greenhouse Gas Reduction (Tittel: En kostnadskurve for reduksjon av drivhusgasser) publikasjonen The McKinsey Quarterly, 2007 Nr. 1 IKT-Norge /Grønn IT / 2008 Vi tror at mulighetene for utslippsreduksjoner for tiden er underutnyttet. Synspunktet forsterkes i McKinseys siste arbeid med karbonkostnadskurven ("the Carbon Cost Curve" 07 ), som viser at mellom en tredjedel og halvparten av reduksjonene som skal til for å nå våre 2050-mål er til null eller negativ nettokostnad. Problemet er at disse reduksjonsmulighetene disse helt enkle tiltakene ikke blir satt i verk, og det opplagte spørsmålet er, hvorfor ikke? IKT-Norge mener at regjeringen i kraft av de klimamål som er satt også må ta tak i de opplagte reduksjonsmulighetene i samarbeid med vår og andre næringer. Vi tror at noen av svarene er kulturelle og atferdsbetinget, og at noen stammer fra mangelen på marked for karbon. Vi tror også at raskere utvikling av og tilslutning til karbonfattig teknologi vil bli en avgjørende faktor for vår suksess med å nå disse målene, og takle klimaendringene. Drivhusgassende kumuleres. Jo fortere vi kommer i gang med å redusere utslippene, desto mindre blir oppsamlingen av de farlige gassene. takler disse, og viser at mye av vår praksis og mange av våre produkter ledende innen energieffektivitet. Del II illustrerer hvordan teknologi hjelper andre sektorer til å forbedre energieffektivitet og ser på hvordan ny teknologi revolusjonerer måten vi gjør ting på og erstatter høyutslippsaktiviteter med virtuelle, lavutslippssalternativer. Del III undersøker noen av hindrene som kan forsinke vår overgang til en karbonfattig økonomi. Del IV understreker viktigheten av å utvikle og iverksette ny, karbonfattig teknologi så tidlig som mulig og Del V tar for seg de skritt vi som sektor vil ta for å sikre at det skjer. Rapporten konkluderer at det er to gjensidig avhengige løsninger på klimaendringene: Intelligent bruk av teknologi og nyskapning, samt felles tilslutning til og utvikling av denne teknologien. Denne rapporten tar for seg teknologiens rolle i forhold til å takle klimaendringer. Del I påpeker noen av problemene forbundet med vår sektor, forklarer hvordan vi side 15

energieffektivitet side 16

IKT-Norge /Grønn IT / 2008 Del 1/5 Energieffektivitet problemer og løsninger for teknologisektoren Produkter og tjenester Teknologi understøtter nå de fleste aspekter i dagliglivet. Det har endret måten vi forholder oss til hverandre på, måten vi handler på, vår tilgang til offentlige tjenester og virksomhetsdrift. Med med denne utviklingen følger tilhørende omkostninger det store flertall av IKT-produkter og -tjenester bruker strøm, og etter hvert som disse produkter og tjenester blir mer og mer utbredt, fortsetter energibehovet å vokse. I april 2007 anslo Gartner at IKT-sektoren var ansvarlig for rundt 2 prosent av globale utslipp av karbondioksyd 08, omtrent samme andel som luftfarten 09. 08 se fotnote 2 09 se fotnote 3 side 17

energieffektivitet 10 Changing consumer lifestyles and their possible effect on future patterns of energy consumption (Tittel: Forbrukerlivsstiler i endring og deres mulige virkning på fremtidig energiforbruksmønstre), MTP (Markedsomformingsprogrammet ved britiske Defra), januar 2006 11 Climate Change: Everyone s Business (Tittel: Klimaendring alles sak), CBI Climate Change Task Force (CBIs Klimaendringsarbeidsgruppe), november 2007 Gartners rapport fikk med rette mye oppmerksomhet i det den vektla vår sektors økende energibehov og våre produkters andel av dette. Kritikk av sektoren fokuserer på produkt-ineffektivitet, design-trekk som oppmuntrer brukere til å la objekter stå på hele tiden, mangel på kundeinformasjon og rask foreldelse. Denne kritikken tar vi på aller største alvor, og den var en vekker også for oss selv og vår næring. Som en følge av rapporten startet vi vårt prosjekt Grønn IT. Vi mener at denne kritikken kan grupperes i fire hovedpunkter: Effektivitet kontra utbredelse: massetilslutning til elektroniske innretninger både på arbeidsplassen og i hjemmet betyr at produktene må være mye mer energieffektive for å motvirke akkumulerende energibehov. Standby, der energi sløses bort når produktene er inaktive. Perifert energiforbruk, der bare en brøkdel av et produkts energiforbruk driver dets kjernefunksjoner og mesteparten av den forbrukte energi går til perifer aktivitet (eksempelvis å drive viftene i datamaskiner). Rask foreldelse, der produktene kastes og erstattes ved hyppige mellomrom. Kritikken handler i stor grad om bruksfasen av et produkts liv, så rapporten legger mest vekt på energiproblemene. Det fjerde problemet, rask foreldelse, er imidlertid mer et designfase-problem, og vi vil vise hvilke framskritt som kommer gjennom øko-design og frivillige overenskomster. Til slutt, for å gjøre bildet fullstendig, skal vi også se på hva vi gjør for å optimalisere effektiviteten i produksjonsfasen. Produkter i bruk I de følgende avsnittene utforskes produktenes i bruk -faser og hva vi gjør for å bedre energieffektiviteten. Selv om vi som sektor ennå ikke bruker energi optimalt, blir vi stadig bedre. Effektivitet kontra økning og spredning IKT- og forbrukerelektronikk-produkter bruker i seg selv ikke mye energi, sammenlignet med en bil eller oppvarmingssystem i bolig. De er imidlertid svært utbredte, ofte brukt av flere, og i bruk i lang tid av gangen. Teknologi vi sannsynligvis utbredes ytterligere, av tre underliggende årsaker: Moores lov (datateknologi fortsetter å bli raskere, mindre, billigere og bedre), Metcalfes lov (som erklærer at verdien av et nettverk er proporsjonalt med antall brukere multiplisert med samme antall, og forklarer nettets popularitet og oppsvinget av sosial nettverksteknologi) og IKTs iboende selvkatalyse (datamaskiner og lignende teknologi bidrar aktivt til utviklingen av nye, forbedrede komponenter og produkter 10 ). Dette er både en fordel og en utfordring for teknologisektoren mens vi, som en hver annen sektor, ønsker å vokse og selge flere produkter og tjenester, må energieffektiviseringstiltak vi iverksetter være robuste nok til å oppveie den raske veksten og økende utbredelse. Men i IKT- og forbrukerelektronikksektorene er radikale effektivitetsforbedringer ikke bare ønsketenking: de er allerede en realitet i våre produkter og systemer. Mobiltelefoner er blitt omtrent 100 ganger mer energieffektive i løpet av de siste 20 år og mikroprosessorer (eller chips) oppnår fire ganger så høy energieffektivitet på bare ett år, og denne trenden ser ut til å fortsette. Dette tyder på at vi kan overgå målet satt av EUs Klimaendringsarbeidsgruppe, nemlig 30% forbedring av energieffektivitet for elektrisk utstyr innen 2030 11. I mange tilfeller vil dette være oppnådd før 2010. Vi har ikke alle svarene, men de følgende eksemplene viser at vi gjør store forbedringer i effektivitet i løpet av relativt korte tidsrom over hele teknologisektoren. Vi skal begynne med å se på noen kjente produkter: mobiltelefoner, digitale radioer (utbredt i UK, i Norge kun solgt 175000 totalt, mens det årlig selges 1 million FM-radioer), datamaskiner og de viktige mikroprosessorene (eller "chips"). Mobiltelefoner Mobiltelefonenes energieffektivitet er forbedret radikalt siden de tidlige modellene på 1980-tallet. Hadde noen vært ubetenksom nok til å ha latt mobiltelefonen sin lade fra bilbatteriet over natten på 1990-tallet, ville vedkommende ha måttet starte bilen med startkabel eller dytte den i gang morgenen etter en situasjon som er vanskelig å forestille seg nå. I 1990 veide mobiltelefoner mellom 500 g og 1 kg med omtrent en halvtimes bruksperiode og minimal standby. Moderne modeller veier under 100 g, med 6-9 timer taletid og dagevis med standby. For bare ti år siden brukte et oppring flere titalls Watt (W), nå bruker et oppring rundt 1W. I tillegg til effektiviteten ved selve telefonene, har selskaper som Nokia fokusert på energiforbruket til ladere (som vi skal se senere) og på energieffektiviteten ved basestasjonene (lenkene mellom mobile innretninger og nettverksinfrastrukturen, som for bruker mesteparten av energien i mobile nettverk). Energibehovet for Nokia basestasjoner har falt fra ca. 2000W i 2001 til rundt 600W i 2006. Nokia tror denne trenden vil fortsette, og den muliggjøres av rask teknologisk utvikling. side 18

Diagram 1: Energiforbruk ved basestasjoner fra 2001-2006 (Nokia) Energiforbruk beregnet for referansekonfigurering inkludert tre-sektor WCDMA hovedstasjon med hver sektor med 20W utgangseffekt og med kapasitet på 64 tale-kanaler. IKT-Norge /Grønn IT / 2008 side 19

energieffektivitet Diagram 2: Øko-effektivitet for mobiltelefoner fra 1993-2003 (Nokia) side 20