Utenriksprogram VEDTATT PÅ HØYRES STUDENTERS LANDSMØTE 2014

2014 Utenriksprogram VEDTATT PÅ HØYRES STUDENTERS LANDSMØTE 2014

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 Innholdsfortegnelse Innledning 2 MENNESKERETTIGHETER 2 Menneskerett og fundamental rett 2 Universelle menneskerettigheter 2 3 NORGE OG EUROPA 3 Ja til norsk EU-medlemskap 3 EØS-avtalen og en aktiv Europapolitikk 4 Suverenitetsprinsippet i EU 4 Utvidelse og krav til de nye medlemslandene 4 NORDOMRÅDENE 5 BISTAND 6 Formålet med norsk bistand 6 Prioritering av bistandsmidler 7 HANDEL: 8 Norske interesser og menneskerettigheter 8 Frihandel 8 Landbruk 9 WTO Verdens Handelsorganisasjon 9 SIKKERHETSPOLITIKK 10 NATO 10 Militære operasjoner 10 Forskning på forsvarsteknologi 11 Krigs- og terrorhndlinger 11 Masseødeleggelsesvåpen 12 Cybertrusler 11 GLOBALT SAMARBEID 12 FN - De forente nasjoner 12 Internasjonale klima- og miljøavtaler 13 IMF (The International Monetary Fund) og Verdensbanken 13 1

36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 Innledning Programkomiteen ble satt ned av Høyres Studenters landsstyre i november 2013 og har bestått av Marius Myhre, Mats Theodor With Aune, Hans Kristian Gjerstad og Ingrid Hopp. Retningen i norsk utenrikspolitikk må bygge på realpolitiske utfordringer hvor Norge kan bidra til å skape løsninger. Høyres Studenter mener idealpolitiske målsetninger i større grad må tilsidesettes, og at utenrikspolitikken best styres ved en tilnærming hvor reelle norske interesser er grunnsteinen. Høyres Studenter ønsker en norsk utenrikspolitikk som styrker enkeltmenneskers muligheter. Norge må fremme menneskerettigheter og demokrati gjennom våre internasjonale relasjoner, og grunnleggende verdier som ytringsfrihet og en pålitelig rettsstat. MENNESKERETTIGHETER Menneskerett og fundamental rett De grunnleggende menneskerettighetene defineres som likebehandling uavhengig av kjønn, religion, etnisk opprinnelse og seksuell legning. I grunnleggende menneskerettigheter ligger rett til fri meningsytring, tankefrihet, og respekt for eiendomsretten. En fundamental rett er rettigheter som bør bli alle mennesker til del, men som likevel ikke kan sidestilles med grunnleggende menneskerettigheter. Høyres Studenter mener at rett til mat og rent vann, medisinsk og helsefaglig behandling og rett til utdanning defineres som fundamentale rettigheter. Norge skal arbeide for å fremme menneskerettigheter og fundamentale rettigheter. De grunnleggende menneskerettighetene skal ligge til grunn i Norges internasjonale relasjoner. Universelle menneskerettigheter Enkelte land mener menneskerettigheter ikke er universelle, og mener derfor å ha særskilte nasjonale standarder for demokrati og menneskerettigheter. Høyres Studenter følger de menneskerettighetsverdiene som er nedfelt i et stort multilateralt avtaleverk der FNs menneskerettighetserklæring og det europeiske charter for menneskerettigheter er sentrale. Høyres Studenter mener at siste del av menneskerettighetserklæringen fra FN strekker seg lenger enn primær definisjonen av en menneskerett, og mener derfor menneskerettserklæringen bør deles inn i en primær og en sekundær del som klart skilles fra hverandre. Barn er særlig utsatt for brudd på menneskerettighetene. Høyres Studenter anerkjenner FNs barnekonvensjon, som sikrer barn under 18 år en trygg oppvekst og grunnleggende rettigheter til de blir myndige. Høyres Studenter mener at det er et absolutt krav at menneskerettigheter skal gjelde for alle. Norge skal gjennomgående fremme rettighetene, uavhengig om dette går på bekostning av egeninteresser. 2

84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 FNs menneskerettighetserklæring bør deles inn i en primær og en sekundær del, som må ha ulike sanksjoner dersom en nasjon bryter et av leddene. Norge skal arbeide for at alle land vedtar og ratifiserer FNs barnekonvensjon. EMK - Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har vært inkorporert i norsk rett siden 1999 gjennom menneskerettsloven. Bestemmelsen innebærer at EMK og det dømmende organet EMD ha forrang foran annen norsk lov, dersom det skulle oppstå motstrid i den enkelte sak. Stortinget har følgelig gjennom menneskerettsloven hevet EMK og EMD over alminnelig norsk lovgivning, der norske rettsavgjørelser kan bli satt til side som følge av dommer i EMD. Det er gode grunner til å betvile en overnasjonal menneskerettighetsdomstol med mulighet til å tilsidesette norske rettsavgjørelser. Domstolen har tillagt seg en utvidet forståelse av konvensjonen den håndhever, der flere av bestemmelsene tolkes til ny mening. Denne praksisen gir seg særlig utslag i saker som omfatter deportering av utenlandske kriminelle. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon skal ligge til grunn. Norge bør stille seg kritisk til vide tolkninger av bestemmelsene i EMK. NORGE OG EUROPA Europeisk samarbeid er avgjørende for utvikling av politiske og økonomiske allianser med Norges naboland. Høyres Studenter ønsker at Norge skal bidra aktivt i europeiske sammenslutninger, og ønsker et styrket europeisk fellesskap. Ja til norsk EU-medlemskap Norge er mer integrert i Europa enn mange EU-land. Norge har implementert om lag 3/4 av EU-lovverket uten politisk innflytelse. Den norske tilknytning til EU i dag innebærer et demokratisk underskudd ved at vi ikke er representert i EUs institusjoner. Et fullverdig medlemskap vil sikre norsk medbestemmelse på lik linje med medlemslandene, og derfor vil Høyre Studenter styrke deltakelsen i Europa med norsk EU-medlemskap. Selv om det blir flertall for EU-medlemskap i en folkeavstemning er det Stortinget som formelt må vedta at Norge skal avstå suverenitet til EU. Grunnloven 93 setter et krav om ¾ flertall ved en slik suverenitetsavståelse. Ved en innmeldingsprosess vil i dag et lite mindretall i Stortinget kunne trosse et flertall i befolkningen og blokkere for medlemskap. Grunnlovens 93 bør derfor endres til kun å kreve 2/3 flertall. Norge bør styrke integrasjonen i Europa med norsk EU medlemskap. Høyres Studenter vil ha en folkeavstemning om norsk EU-medlemskap Det juridiske kravet til EU-medlemskap i Grunnloven 93 bør senkes til 2/3 flerall 3

131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 EØS-avtalen og en aktiv Europapolitikk EØS-avtalen har gitt Norge tilgang til et av verdens største tollfrie markeder og fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Likevel er det slik at det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Høyres Studenter mener at et slikt maktsystem gjør at EØS-avtalen er grunnleggende udemokratisk, men at Norge har for mye å tape på å gå ut av avtalen. Norge har sterke institusjoner og et stort, men i europeisk sammenheng velfungerende byråkrati. Sammenlignet med Europa har Norge lav korrupsjon og lite skattesvindel. Norge bør derfor i større grad bidra til erfaringsutveksling for å sikre bedrede statsfinanser for europeiske land. Det er i dag store forskjeller mellom landene i EU på hvor effektivt skattesystemene og byråkratiet fungerer, noe som fører til at enkelte land får finansieringsproblemer og dermed skader euro-sonen som helhet. Dette kan Norge gjennom EØS-samarbeidet og gjennom EFTA bidra til å løse. EØS-avtalen må være gjeldende for Norge så lenge nasjonen ikke er et medlemsland av EU. Norge bør bidra med kunnskap om velfungerende institusjoner til EU-land. Suverenitetsprinsippet i EU Suverenitetsprinsippet sier at hver stat er suveren, og er bare underlagt sin egen vilje og ingen andres. I de senere år har prinsippet imidlertid blitt svekket. Høyres Studenter er klare på at vi ønsker en Europeisk Union som bevarer suverenitetsprinsippet, og er kritiske til en storstilt maktoverflytning fra medlemsland til EUs organer. EU skal fortsatt være et mellomnasjonalt organ, ikke overnasjonalt Suverenitetsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i den Europeiske Union. EU ikke skal sentralisere mye makt. Utvidelse og krav til de nye medlemslandene I dag er det 28 medlemsland i Den europeiske union, i tillegg til 5 kandidatland; Tyrkia, Serbia, Den tidligere Jugoslaviske republikken Makedonia, Island og Montenegro. Høyres Studenter støtter Københavnkriteriene som krever at søkerlandet har institusjoner som sikrer demokratisk styresett, menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper, en velfungerende markedsøkonomi og kan påta seg medlemskapets forpliktelser, samt tilslutte seg EUs mål om en politisk og økonomisk union. Likevel mener vi at det bør foreligge en strengere fortolkning av kriteriene for opptak. Dette følger blant annet av tidligere innlemmelser i unionen, deriblant Bulgaria og Romania i 2007. Høyres Studenter ser positivt på en utvidelse av EU, så lenge en strengere fortolkning av Københavnkriteriene ligger til grunn. Det er også sentralt at analysegrunnlaget som danner bakgrunnen for medlemsvurdering bygger på korrekte opplysninger. 4

179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 EU bør utvides slik at flere stater får ta del i det europeiske samarbeidet. Københavnkriteriene skal gjelde for opptak av nye medlemsland til EU, men det bør foreligge en strengere fortolkning av kriteriene. Schengen-avtalen Schengen-avtalen er et viktig rammeverk for å skape et mer samlet og fredelig Europa. Fjerningen av grensekontrollene innenfor Schengenområdet har imidlertid også ført med seg utfordringer. En god, effektiv og human grensekontroll ved Schengenområdets ytre grenser er viktig for å forhindre grenseoverskridende kriminalitet, som menneske- og narkotikasmugling, illegal immigrasjon og innførsel av ulovlige stoffer. Samtidig må det sørges for ivaretakelse av rettsikkerheten, menneskerettighetene og verdigheten til innvandrere generelt og asylsøkere spesielt. Det største presset på de ytre grensene finnes i dag mot middelhavsland som Hellas, Spania og Italia. Byrdene for å kontrollere grensene blir dermed skjevfordelt i Schengen. Skjevdelingen veies delvis opp gjennom ytregrensefondet (External Borders Fund, EBF) som støtter stater med grenser mot tredjeland. Likevel faller de største kostnadene på grensestatene som fører til dårligere kontroller og inhuman behandling av innvandrere og asylsøkere. Ved et felles økonomisk ansvar for yttergrensene vil man få en bedre grensekontroll, noe Høyres Studenter mener er viktig for å sikre avtalens legitimitet. Yttergrensene er et felles anliggende, og bør følgelig også være et felles økonomisk ansvar. Dublintraktaten sier at det landet en flyktning først kommer til bærer det økonomiske ansvaret for vedkommende sin asylsøknad. Høyres Studenter mener at denne avtalen ikke ivaretar lands rettigheter på en optimal måte. Traktaten bør inneholde et sikkerhetsnett ovenfor de land som er førstemottaker av flyktninger og asylsøkere. Overføring av ansvaret for kontroll av den ytre grensen fra mottakerlandet til EU er et godt tiltak for å sikre en standardisert praksis i grensekontrollen. Dette vil føre til en bedre kontroll av hvem og hva som kommer inn i Schengen-område. Samtidig vil man kunne sørge for en bedret menneskerettslig situasjon for utsatte grupper. Høyres studenter mener at: Grensekontroll av Schengenområdets yttergrense er et felleseuropeisk anliggende, med et felles økonomisk ansvar Dublin II traktaten bør revideres. Det må gjøres en vurdering om hvorvidt grensepolitiet kan bygge på eksisterende EUinstitusjoner. Fellesskapet bør ha ansvar for det første mottakelsesapparatet for båtflyktninger. NORDOMRÅDENE Nordområdene er i rask utvikling. I løpet av et par tiår har Arktis, Polhavet og tilstøtende kystområder gått fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde til å bli et energi- og næringspolitisk kraftsentrum. Nordområdene og Arktis er av svært stor betydning for 5

227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 Norge, både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Miljø- og klimautfordringene er spesielt synlige i nord. Høyres Studenter vil føre en politikk som sikrer en stabil og positiv utvikling i nordområdene, inkludert Svalbard. Norge må bidra til en helhetlig, langsiktig og forsvarlig forvaltning av ressursene i området. Med mangel på norsk tilstedeværelse i nordområdene, observerer man i dag at andre nasjoner utnytter muligheten til å legge krav på områdene. Norges lange historiske tilknytning til nordområdene bør sterkt bevares, derfor mener Høyres Studenter at Norges tilstedeværelse i nordområdene må styrkes kraftig. Norge må sikre en sterk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene og på Svalbard. Norges tilstedeværelse må styrkes kraftig, og at forsvaret må være tilstede med økt operativ evne, innenfor vårt sikkerhetspolitiske samarbeid, for å sørge for kontroll i vår del av Polhavet og Nord-Atlanteren. Norge bør opprette ytterligere samarbeid i Nordområdene med nåværende samarbeidspartnere. Norge bør videreføre et konstruktiv forhold til polarnasjonene i saker av gjensidig interesse, fortrinnsvis i Arktisk råd. Det Arktiske råd bør være en konstruktiv arena og man skal ikke akseptere nye medlemmer som ikke grenser til Arktis BISTAND Det er viktig for oppbygging av demokratier at grunnleggende menneskerettigheter ligger til grunn. Norge skal fremheve dette i bistandspolitikken, og være en pådriver for økt forståelse og toleranse for mellommenneskelige forskjeller. Handel skal være Norges primære virkemiddel for økonomisk vekst i underutviklede land, men Høyres Studenter anerkjenner at bistand er et viktig supplement for utvikling av menneskerettigheter og kunnskapsutbredelse. Formålet med norsk bistand Høyres Studenter mener bistand er et økonomisk virkemiddel Norge må bruke for å fremme menneskerettigheter, demokratibygging, og økonomisk og sosial utvikling. Hovedformålet er å skape varig endring, slik at enkeltmenneske kan evne å ta vare på seg selv, sin familie og sitt samfunn. Høyres Studenter mener at Norges bistandspolitikk bygger på et moralsk ansvar for å fremme frihet, sosialt ansvar, demokrati, miljøvern og menneskerettigheter. Høyres Studenter mener Norge må sette krav til mottakerland. Spesielt må det stilles krav til demokratiutvikling, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse hos mottakerne. Det er derfor viktig at Norge ikke måler bistand ut fra hvor mye penger som bevilges, men resultatene av bistandsmidlene. Høyres Studenter mener derfor Norge skal gå bort fra målet om at 1% av BNP skal gå til bistand, og over til resultatbasert måling av midlene. 6

275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 Norsk bistand fordeles i dag på mer enn 100 ulike land. En så lite målrettet bistandspolitikk gjør det ekstra vanskelig å kontrollere at bistandsmidlene brukes etter intensjonen. Videre fører det også til at en betydelig andel av bistandsmidlene går til land som strengt tatt ikke trenger støtte. Derfor ønsker Høyres Studenter å redusere antallet mottakere av norsk bistand. Norge skal ha som minimumskrav til mottakerland at det ikke forekommer varige brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Ved slike brudd skal det sanksjoneres ved at overføringen av bistandsmidler stanses umiddelbart. Samme sanksjoner skal gjelde for korrupsjon og øvrig misbruk av bistandsmidler. Dersom Norge skal gjenopprette en bistandsrelasjon med et land som tidligere er sanksjonert, skal endring av grunnlag for bistand dokumenteres ovenfor Stortinget. Land som i dag mottar bistand fra Norge har i liten grad parlamentarisk kontroll. Direkte budsjettstøtte virke mot sin hensikt for land med dårlig utviklet demokrati og institusjoner. Høyres Studenter mener derfor at Norge skal gå bort fra direkte budsjettstøtte, og gå over til prosjektstøtte som vil føre til en mer effektiv bistandspolitikk, og en bistandspolitikk som er mer transparent for resultatbasert måling. Høyres Studenter mener den norske bistandspolitikken må sees i en større sammenheng og da spesielt innen sivilt/militært samarbeid. Rent konkret vil det si et større fokus på og samarbeid mellom Forsvaret (FD) og Det Kongelige norske utenriksdepartement (UD) i situasjoner der begge departement er representert i et bestemt geografisk konfliktområde, med avdelinger fra henholdsvis Forsvaret og utsendinger/ambassader. Erfaringer fra blant annet Afghanistan har vist at et manglende samarbeid mellom de stedvise representanter har ført til manglende resultater med bistanden som er gitt. Norge skal gå bort fra målet om 1% av BNP til bistand. Gå vekk fra direkte budsjettstøtte, og gå over til prosjektstøtte. Handelsavtaler må inngå som en del av bistandspolitikken Redusere antallet mottakerland for norsk bistand Det skal etableres et nærmere samarbeid mellom representanter for Forsvaret og UD i konfliktområder der staten Norge er representert både sivilt og militært Prioritering av bistandsmidler Det er stor forskjell på hvor effektiv bistand gitt til ulike formål er. Med resultatbasert måling av bistanden følger det at Norge bør støtte de tiltakene der man hjelper flest, som bidrar mest og som over tid gjør at behovet for bistand minker. Oppbygging av stabile demokratier og varig bekjempelse av fattigdom skal være det grunnleggende målet for norsk bistandspolitikk. Høyres Studenter mener utdanning er det viktigste enkeltvirkemiddelet for å oppnå resultater i mindre utviklede land. Norge skal være en forkjemper for kunnskapsutbredelse, og må derfor løfte dette gjennom prioriteringer i bistandsmidler. Dette innebærer at Norge skal prioritere prosjekter som fremmer kunnskap og utdanning. Høyres Studenter anerkjenner viktigheten av å få ned barnedødeligheten for å oppnå 7

323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 utvikling, også vektlagt i FNs tusenårsmål. For å nå dette målet er vaksinering mot alvorlige smittsomme sykdommer er av de mest kostnadseffektive og viktigste virkemidlene. Kampen mot polio og meslinger er eksempler på at dette virker. Norge bør derfor øke sin støtte til den globale vaksinealliansen (GAVI), som bidrar til å få ned prisene på vaksiner og effektiv distribusjon i utviklingsland. Utdanning skal prioriteres i norsk bistandspolitikk Norsk bistandspolitikk skal i større grad være resultatorientert og rettet mot kostnadseffektive prosjekter Norge skal øke sin støtte til vaksinering gjennom den globale vaksinealliansen GAVI UD må føre strengere kontroll av bistandsmidlene, særlig med tanke på korrupsjon og prosjektenes resultater HANDEL: Handel danner et viktig grunnlag for økt velstand i verden. Interaksjon og gjensidig avhengighet mellom land er med på å skape fred og bidrar til å styrke demokratiske verdier. Høyres Studenter fremhever at internasjonal frihandel skal være det viktigste middelet for global utvikling. Norske interesser og menneskerettigheter For å sikre at grunnleggende menneskerettigheter ikke går på bekostning av norske næringsinteresser mener Høyres Studenter at samarbeid mellom norsk diplomati og norske bedrifter i utlandet må styrkes. Handel er et viktig virkemiddel for å skape økt velstand i verden og sikre kunnskap om grunnleggende menneskerettigheter. Politikere og næringsliv må samarbeide slik at norske næringsinteresser ikke går foran grunnleggende menneskerettigheter Norge skal være en pådriver for økonomisk åpenhet. Frihandel Høyres Studenter mener at alle aktører bør ha mulighet til å selge sine varer på verdensmarkedet, uten å diskrimineres av tollmurer som beskytter enkeltland og enkeltgrupperingers interesser. Norsk næringsliv vil ha større utviklingsmuligheter dersom de møtes med lavere tollsatser utenfor landet, noe som gjør Norge mindre avhengige av et fåtall industrier. I dag har Norge tollfrihet for de såkalte MUL-landene. Dette er en god ordning som sikrer vekstmuligheter verdens fattigste. Høyres Studenter mener det er nødvendig med en utvidelse av denne avtalen, slik at flere land kan inkluderes. Det er også avgjørende for de minst utviklede landene at de ikke møter tollmurer etter hvert som de utvikles fordi de ikke lenger er å regne som et MUL-land, og at det sikres varig stabilitet gjennom handel. 8

369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 Dette innebærer at Norge skal fase inn toll med en lavere takt enn det som er dagens praksis. Norge må redusere handelshindringer med målsetning om full frihandel Norge skal utvide antall land med tollfrihet Tollen overfor de minst utviklede landene skal innfases med en lavere takt enn i dag Landbruk Landbruksnæringen har gjennom en årrekke gitt Norge store utfordringer i forhandlinger om frihandelsavtaler. En viss beskyttelse av sektoren er nødvendig, og Høyres Studenter støtter en tilnærming hvor vi gradvis reduserer tollmurer og landbrukssubsidier. Dette må likevel ikke behandles som den viktigste interessen i norsk handelspolitikk. Landbruk må ses i sammenheng med andre målsetninger, og viktigheten av dette området må reduseres betydelig. I noen tilfeller har Norge gått i dramatisk motsatt retning av EUs mål om mer frihandel i Europa. Prosenttoll på enkelte oster og kjøttprodukter er eksempler på politiske vedtak som fremmer proteksjonistiske verdier, og hindrer norske forbrukere tilgang på en rekke varer. Dette er å gå i gal retning, og slike provokasjoner mot våre handelspartnere må i fremtiden unngås. I tillegg bør flere av de allerede innførte tiltak reverseres. Landbrukspolitiske målsetninger ikke bør komme i veien for økt frihandel. Handelsrelasjonene med EU bør styrkes. Prosenttoll på ost- og kjøttprodukter innført av Regjeringen Stoltenberg 2 må reverseres. WTO Verdens Handelsorganisasjon Verdens Handelsorganisasjon arbeider for å implementere et sett med regler for å sikre rettferdig handel og skape økonomisk vekst, et mål Høyres Studenter støtter fullt ut. I utgangspunktet skal alle medlemsland behandles likt, men mindre utviklede land kan positivt forskjellsbehandles for å jevne ut forskjellene slik at de får likt utgangspunkt for å handle med hverandre. Samtidig har det vist seg at WTOs medlemsland har vanskeligheter med å bli enige om den videre utviklingen av organisasjonen, og organisasjonen har blitt kritisert for å gjøre for lite for økonomisk svake land som i stor grad er avhengig av primærnæringen, gjennom å føre en politikk som er proteksjonistisk ovenfor denne typen varer og tjenester. Høyres Studenter ønsker å snu denne trenden. Høyres Studenter mener Norge må bidra aktivt i forhandlingene i Doha-runden med målsetning om å oppnå flere frihandelsavtaler enn i dag. Landbruksnæringen er en av sektorene det forhandles om, og Norge må ha en mindre proteksjonistisk tilnærming til avtalene for produkter som kan komme i konkurranse med norsk landbruk. For å bidra til 9

416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 progresjon i arbeidet må Norge bytte forhandlingsgruppe fra den svært proteksjonistiske G10-gruppen. Norge skal være en pådriver for å få på plass en avtale som bidrar til å utvikle verdens fattige land. Norge må bidra mer aktivt i Doha-forhandlingene. Norge må ha en mer liberal tilnærming i forhandlingene om landbruksprodukter. Norge må bytte forhandlingsgruppe fra G10. SIKKERHETSPOLITIKK Det er et grunnleggende og tidløst ansvar å sørge for sikkerheten til borgerne, samfunnet og staten. Norges sikkerhetspolitiske interesser ivaretas best ved å bidra til sikkerhet og stabilitet, både i norske nærområder og globalt. Høyres Studenter ønsker et forsvar som sikrer norske interesser, suverenitet og handlefrihet, og som gjør oss i stand til å bevare og styrke NATO og andre sikkerhetspolitiske samarbeidsfora av betydning for Norge. Forsvaret spiller en avgjørende rolle for samfunnets samlede beredskap. Dette gjelder både for skarpe situasjoner som terroranslag og i forbindelse med ulykker og naturkatastrofer. Forsvarets kapasiteter må være tilgjengelig for nasjonal krisehåndtering, og det må sikres et best mulig samarbeid mellom Forsvar, politiet og sivile beredskapsmyndigheter. Høyres Studenter mener at det er viktig å ha et moderne og sterkt forsvar for å beskytte landets innbyggere og våre interesser nasjonalt og internasjonalt. Høyres Studenter mener det er viktig å opprettholde allmenn verneplikt slik at vi har muligheten til å forsvare landet mot andre nasjoner som er en trussel mot Norge og innbyggernes sikkerhet. NATO NATO-samarbeidet er et historisk samarbeid og deltagelse i forsvarsalliansen er viktig for Norge. Europas sikkerhet, og Norges sikkerhet er avhengig av et sterkt NATO. Høyres Studenter ønsker å fortsette medlemskapet samt øke innsatsen i NATO. Til tross for at NATO-samarbeidet fungerer godt, ligger det likevel en utfordring i maktbalansen i samarbeidet. USA alene har mer enn 50% av makten i NATO. Høyres Studenter mener at dette kan være en svakhet for NATO, og tror at en utvidelse av organisasjonen vil styrke Norges og de øvrige medlemslandenes sikkerhet. Høyres Studenter tror dessuten at en utvidelse av NATO til flere deler av verden vil føre til en mer slagkraftig organisasjon som vil sikre befolkningen i medlemslandene sikkerhet i enda større grad enn i dag. NATO skal fortsatt være en bred forsvarsallianse som følger demokratiske prinsipper. Den norske militære og økonomiske innsatsen i NATO må økes. NATO-samarbeidet bør på sikt utvides til å inkludere flere land. Militære operasjoner Høyres Studenter mener at det norske forsvaret ikke bare har et ansvar ovenfor norske sivile, men også et internasjonalt ansvar for å opprettholde global stabilitet. Gjennom 10

464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 avtaler og allianser har Norge tatt et medansvar i denne oppgaven. Derfor skal Norge være en aktiv deltager i NATO og FN og fremme fred og sikkerhet i verden. Det burde også ses på muligheten til aktivt bruk av MTB-ene i internasjonale oppdrag og øvelser for å vise frem den teknologien som er utviklet i Norge. Denne teknologien er verdens raskeste og mest effektive fartøy til bruk i forsvar av landegrenser som strekker seg langs sjøveien. Norge skal møte sine NATO-forpliktelser, og bidra i enda større grad enn i dag Norge skal stille opp til internasjonale forpliktelser med vår best utviklede teknologi. Forskning på forsvarsteknologi Den teknologiske utviklingen innenfor forsvar og sikkerhet må holde tritt med resten av verdensutviklingen. Norge er i dag verdensledende på enkelte områder innenfor forsvarsteknologi. Dette er avgjørende for at Norge kan forsvare landet og innbyggerne, og delta i operasjoner ute. Norge er i verdenssammenheng et lite land men kan oppnå resultater fordi vi er teknologisk overlegene. Bevilgningene til Forsvarets Forskningsinstitutt må økes. Krigs- og terrorhandlinger Verdens trusselbilde endrer seg stadig. Fra å være en verden delt i to blokker, er trusselbildet i dag først og fremst sentrert rundt trusselen fra større og mindre grupperinger. Etter 22. juli 2011 ble det også klart at Norge ikke er beskyttet mot all terror. For å bekjempe fremtidige angrep i Norge må PST og den militære etterretningen styrkes. Kampen mot internasjonal terror må også Norge delta aktivt i. De store internasjonale terrornettverkene opererer globalt, noe som betyr at denne type terror må bekjempes internasjonalt. Høyres Studenter anerkjenner ikke sivile nordmenns krigs- og terrorhandlinger. Krigshandlinger i andre land utenfor det militære mandat skal føre til straffeforfølgelse. Norge skal styrke beredskapen for å hindre terror på norsk jord. Norge skal delta aktivt i anti-terroroperasjoner internasjonalt. Norge må innføre strenge straffer for sivile nordmenn som deltar i krig eller terror. Masseødeleggelsesvåpen Norge må være en tydelig stemme for å hindre spredningen av atom, biologiske- og kjemiske våpen (ABC-våpen). Høyres studenter mener det er viktig at ABC-våpen reduseres på verdensbasis og at det må stilles strengere krav til land som lagrer eller 11

510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 fremstiller slike våpen. Det bør også innføres strenge sanksjoner mot land som ikke samarbeider med verdenssamfunnet i dette spørsmålet. Norge skal si nei til ABC-våpen. Verdenssamfunnet må innføre strenge sanksjoner mot land som ulovlig besitter eller fremstiller ABC-våpen. Cybertrusler Høyres Studenter anerkjenner at verdenssamfunnet er i stor endring, og at dette byr på stadig nye utfordringer. Det er viktig for den nasjonale sikkerheten og for konkurransekraften til næringslivet i Norge at internettsikkerheten er god. NorCERT jobber for internettsikkerhet i Norge. NorCERT må ha ressurser til å forsvare Norge på en effektiv måte, noe som også innebærer å jobbe utenfor landets grenser for å spore trusler. Forsvarets ingeniørhøyskole sin utdanning av operatører må styrkes. Internettsikkerhet må prioriteres NorCert må sikres tilstrekkelige ressurser for å møte cybertrusler. Forsvaret skal utdanne kompetente operatører for å sikre internettsikkerheten. GLOBALT SAMARBEID Høyres Studenter mener sterke institusjonelle organisasjoner er av avgjørende betydning for økonomisk vekst i verden. Norge må aktivt bidra til å styrke disse, både gjennom økonomisk støtte og ved kunnskapsutveksling. FN - De forente nasjoner De forente nasjoners primære målsetning er å sikre fred og sikkerhet for verdens befolkning. Høyres Studenter mener det er denne oppgaven FN må fokusere på for å oppnå økonomisk og sosial utvikling, og spredning av demokrati og menneskerettigheter. Norge skal være en aktiv bidragsyter i organisasjonen, men innsats og engasjement skal i større grad vris i retning av de delene av organisasjonen som effektivt leverer gode resultater og arbeider i tråd med norske prioriteringer. FNs sikkerhetsråd er organisasjonens øverste organ, og skal i særlig grad arbeide for verdensfred. Høyres Studenter mener sikkerhetsrådets sammensetning må vurderes for å speile det politiske verdensbildet bedre enn i dag. Vetoretten bør også endres for å hindre at positive tiltak stanses som følge av utenforliggende hensyn hos de representerte land. Det bør derfor fastsettes at minimum to land må nedlegge veto for at politiske beslutninger skal stanses. I tillegg må Norge bidra med et kritisk blikk på misbruk av vetoretten i sikkerhetsrådet. FN skal arbeide for spredning av menneskerettigheter og demokrati, og jobbe mindre med saker utover dette mandatet. Norge må vri sitt engasjement i retning av resultatdrivende tiltak. Sikkerhetsrådets sammensetning skal speile den politiske verdensmaktsbildet. 12

557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 Sikkerhetsrådets vetorettsordning skal endres slik at minimum to land må nedlegge veto. Internasjonale klima- og miljøavtaler Verden har et felles solidarisk ansvar for å opprettholde en bærekraftig klode. Høyres Studenter mener at Norge må bli mer aktive initiativtakere i arbeidet med internasjonale klima- og miljøavtaler. Utforming og etterlevelse av disse avtalene må gjennomføres av internasjonale institusjoner og unioner. Forpliktende avtaler må ligge til grunn for å oppnå resultater. De store klima- og miljøutfordringer må løses på et internasjonalt plan. Norge må arbeide for utarbeidelse av kvoteordninger, både innenfor EU og FN. IMF (The International Monetary Fund) og Verdensbanken Høyres Studenter mener Det Internasjonale Pengefondet (IMF) er en viktig bidragsyter for det monetære samarbeidet i verden og mener at IMF fortsatt skal fremme internasjonal handel og finansiell stabilitet. Norges økonomiske bidrag er betydningsfullt og viktig for det økonomiske samarbeidet i verden. Norge skal være med å ta ansvar for at IMF sine ressurser utnyttes på en forsvarlig måte, og bidra til at fondet fremmer utvikling for den minst ressurssterke delen av verden. Verdensbanken er viktig for utviklingen av den tredje verden, og for fattigdomsbekjempelse. I likhet med andre finansielle institusjoner er målet deres å fremme en stabil utvikling for de fattigste landene i verden. Høyres Studenter mener Norge må støtte opp under dette arbeidet, særlig gjennom tilrettelegging av gunstige handelsavtaler. Sterke økonomiske institusjoner fremmer vekst. Norge bør støtte opp om arbeidet som gjøres av IMF og Verdensbanken 13