OFFENTLIG ETTERSYN TROMØYA FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN AREALDEL 2013-2023. Arendal kommune



Like dokumenter
DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel lagt inn på kommuneplankartet

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID

DETALJREGULERINGSPLAN Tjørve, gnr.33 bnr.47 PlanID: Farsund kommune. Konsekvensutredning

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Kommuneplan Hurdal kommune. Hurdal kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: rådgiver Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 17/177-2

Saksprotokoll - Bystyret Behandling: Vedtak: Kommuneplanutvalgets innstilling ble enstemmig godkjent.

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune

MINDRE ENDRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR UTVIKLING AV ET FRILUFTS-OG OPPLEVELSESSENTER (Sykkel- og tretoppshotell)

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:

dc+t L& 2O 5.4 øvre Uvdal ØVRE UVDAL, HAGENKRYSSET ivd\t i(4) Tema Beskrivelse Konsekvenser Miljø

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017

OFFENTLIG ETTERSYN HISØYA FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN AREALDEL Arendal kommune

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

REGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning. Ny høring

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

v/turid Hagelia Korshavn Tlf.: e-post:

Styringsgruppa. Arealinteresser Egnethetshensyn Mulig løsning

Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen.

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

OFFENTLIG ETTERSYN ARENDAL ØST FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN AREALDEL Arendal kommune

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret

MERKNAD TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL BERGEN KOMMUNE

Innspill til offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune

DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG, DEL AV 060/010 ( ) - 1. GANGSBEHANDLING

Fra: Terje Hermansen Sendt: :26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Sula kommune Postboks Langevåg Rullering av kommunens arealdel innspill til utbyggingsområde

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096

Planinitiativ til reguleringsplan: Detaljregulering for Holt skole

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker Drøbak

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Det vises til kunngjøring om oppstart av arbeid med kommuneplan for ny Moss kommune.

Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker*

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

Leif A. Lie PLANINITIATIV Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen

1. KONSEKVENSUTREDNING

Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE

Planprogram for regulering av småbåthavn og naustområde i Lerstadvika. Gnr. 38 bnr. 3, 190, 196,

Kommuneplanens arealdel-revisjon Arealpolitikk Overordnede føringer ved utvelgelse av arealplaninnspill

Fra: Nils Svensøy Sendt: :01:03 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

Fra: Nils Svensøy Sendt: :02:54 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1803/17 Detaljregulering Korsvegbotnan boliger og brannstasjon, 144/23-144/160 OG 1692/1 Planid

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad

NOTAT Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger

SAKSFREMLEGG. I medhold av pbl avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt under gnr/bnr 38/647.

Idrettsanlegg anlegg for motorsport

Sluttbehandling av detaljregulering for Brekka, Kjerringøy

Revisjon av kommuneplanens arealdel

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17

Dispensasjonsbehandling - fra kommuneplanens arealdel - endring av arealformål - gbnr 130/56

1. GANGSBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR LUNDTOMTA

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/

REGULERINGSPLAN FOR SKOLETOMTA VASSÅS PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring

Varsel om oppstart- Detaljregulering Kisatunet

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Samlet saksfremstilling Arkivsak 597/16 115/25 DETALJREGULERING BRUBAKKEN Brubakken

Flyfoto av tomteområdet i Breiviken: kart.1881.no.

Ullensaker kommune Regulering

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

Transkript:

Arendal kommune FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN AREALDEL 2013-2023 OFFENTLIG ETTERSYN SAMLING AV INNSPILL SOM HAR VÆRT KONSEKVENSUTREDET OG BEHANDLET POLITISK TROMØYA

Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR 03 Skogtun Gnr/bnr/ - Areal 222/6 og 154 ca. 15 daa Forslagsstiller Roar og Randi Lindjord Planstatus LNF, uregulert Formålsønske Boligbebyggelse, 8-10 tomter Gjeldende k-plan skole Skogtun- Forsamlingslokale og bedrift

Sit kart fra søker k-plan Reg-plan syd for aktuelt område. I søknaden antydes at VVA kan forlenges herfra og til omsøkte areal. Adm. vurdering og konsekvensutredning Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap 0 Utb. anses ikke å utgjøre en konflikt med landskapshensynet. Skogteigen ligger inneklemt mellom annen bebyggelse, og er ikke spesielt markant i sine omgivelser. Kulturminner/kulturmiljø 0 Ingen registreringer. Blir nærmere undersøkt på reg.plannivå. Landbruk/jordvern 0 Skogteig ikke økonomisk drivverdig. Ingen jorder. Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, 0/-1 I området er det ikke registrert spesielle

grønnstruktur naturverdier, men generelt er det negativ konsekvens for biodiversitet når et naturområde bygges ned. Forurensning og støy 0 Ingen kjente /registrerte konflikter. Støy fra vei må hensynstaes v/regulering. Friluftsliv og rekreasjon 0 Området ligger inneklemt. Er ikke i bruk i friluftsøyemed. Og det anses heller ikke å ha et potensiale. Framtidig boligområde må sikre nødvendige behov for grønnstruktur internt i feltet, adkomst ut til større nærfriluftsområder. Samfunn Transport beboere 0 Utbyggingen vil ikke medføre spesiell negativ konsekvens, selv om framtidige beboere vil måtte bruke bil som hovedtransportmiddel. Området er ikke stort og kan ses på som en fortetting /oppbygging rundt knutepunktet omkring skolen. Finnes et buss tilbud i dag. Ytterligere utbygging vil kunne bidra til bedre grunnlag for bussbetjening.. Teknisk infrastruktur 0 Utbyggingen vil ikke medføre spesielle utfordringer for kommunen, men det må stilles krav til tiltakshaver. Området kan vanskelig avkloakkeres uten pumping. Dette gjør området mer kostbart å bygge ut. Det vil ikke være naturlig at kommunen får ansvar for den lokale avkloakkeringen for dette feltet. Tilkoplingspunkt for VA må skje slik at avløpsvannet kommer frem til rensing med minst mulig energibruk. Det foreslåtte tilkoplingspunktet for avløp er ett av flere som trolig kan benyttes. Må avklares i detalj på annet plannivå. Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Tjenestebehov ivaretas greit. Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet 0 I off. databaser er ikke registrert faremomenter. Ingen indikasjoner på at det er spesielle hensyn å ivareta hva gjelder ROS. Må evt. undersøkes nærmere når det kommer til utbygging. Disponering til boliger vil,så vidt adm. kan vurdere, ikke føre til økt risiko for flom, ras, stråling eller andre risikofaktorer Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen 0/1 Området anses å være i god tilknytning til foreslått hovedakse/oppbygging rundt knutepunkt på Tromøy. (Kongshavn/Sandnes) Jfr. Planprogrammet. Ligger rett ved hovedveien. Avstanden til Sandnes skole er under 1 km. Butikk på Kongshavn. Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 1 Området kan tilby gode kvaliteter. Reg.plan må sikre disse, inkl krav til UU. Nært til rekreasjonsområder, skole, service, osv. Barn og unge 0 Området er ikke benyttet i dag, god plan kan

sikre interessene for framtidige beboere Trafikksikkerhet 0 Utb er ikke av en slik strl. at den utfordrer trafikksikkerheten generelt. Gang/sykkelvei langs Østre Tromøyvei. Vekting Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. Samlet vurdering: En utbygging som omsøkt anses som en naturlig fortetting i området og bygger oppunder strategisk arealbruk, slik det er vedtatt, jfr. Kommuneplan og planprogram. (Utnyttelse av eksisterende infrastruktur, samlin g av inngrep/arealøkonomisering og knutepunktstimulering. ) Konklusjon og adm. innstilling: Til tross for det som står under samlet vurdering blir administrasjonens anbefaling negativ. Vinterens debatt tilknyttet en framtidig skolestruktur for Arendal har frambragt forslag om samling av skoler på Tromøya ett sted. Dette skaper usikkerhet tilknyttet Sandnes skoles framtid. Dersom skolene på Tromøy skal samles, bør dette skje i området Tybakken-Roligheden. Inntil bystyret har avklart framtidig skolestruktur på Tromøya, vil ikke administrasjonen anbefale at det legges inn flere boligområder omkring Sandnesområdet. Kommuneplanutvalgets vedtak 24.04.2013 (8-1): Under henvisning til samlet vurdering i saksframstillingen, legges eiendommene 222/6 og 154 inn som byggeområde- bolig som omsøkt. Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid. Overordnete føringer tilsier en utbygging som støtter opp om lavutslippsamfunnet ved en bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Prinsipper som støtter opp om dette er utbygging i knutepunkt og langs kollektivårer, transformasjon, fortetting og blanding av funksjoner/formål innenfor samme område. Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Strandsone, Klima(RpR, ATP), St.melding nr.26 (2006-2007), mv Regionplan Agder 2020, Regional plan for senterstruktur og handel. mv K-planens målsettinger: Utbygging langs kollektivårer og en utbygging som støtter opp om valgte hovedutviklingsakser og lokalsentra/knutepunkt. Arealøkonomisering, klimanøytralitet, mm

Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR 09 Sandnes Gnr/bnr/ - Areal 221/1 ca. 40 daa Forslagsstiller Planstatus Formålsønske Trafo Arkitektur AS pva. Arne Aniksdal og Øystein Lien LNF, uregulert Boligbebyggelse skole Gjeldende k-plan. Her ses innspillspkt. 8, samt 9, 4 og 3 Innspillspkt 8

Ortofoto m /landbruksinteresser. Til høyre forstørret opp Adm. vurdering og konsekvensutredning Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap 0 Utb. anses ikke å utgjøre en konflikt med landskapshensynet. Området ligger lavere enn mye av omkringliggende landskap. Avh. av planløsning kan konsekvensene være nøytrale. Lokale konsekvenser kan løses gjennom god terrengtilpasning. Kulturminner/kulturmiljø 0/-1 Deler av området er dyrket/matjord og utgjør et verdifullt kulturlandskap, så lenge det er i drift og ikke gror igjen. Ingen registreringe for øvrig. Må bli nærmere undersøkt på reg.plannivå. Landbruk/jordvern -1 Matjord vil gå tapt- lokalt viktig landbruksareal. Jordbruksarealet ligger inntil offentlig vei. Ca 2 daa er i bruk. I tillegg er mye av arealet med skog tidligere jorder som er grodd igjen. Arealene trenger drenering, men kan greit brukes til grasproduksjon. Områdene er også viktige som kulturlandskap, en positiv faktor for omkringliggende areal. Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur 0/-1 I området er det ikke registrert spesielle naturverdier, men generelt er det negativ konsekvens for biodiversitet når et naturområde bygges ned. Forurensning og støy 0 Deler av området grenser til FV 193. Støy må utredes i regplanprosess. Ingen kjente /registrerte konflikter for øvrig.

Friluftsliv og rekreasjon 0 Er ikke i bruk i friluftsøyemed. Og det anses heller ikke å ha et potensiale som vil gå tapt i diskusjon om utbygging eller ikke. Framtidig boligområde må sikre nødvendige behov for grønnstruktur internt i feltet, samt adkomst ut til større nærfriluftsområder. Stier/gangforbindelser gjennom området må tilrettelegges -også for allmennheten. Samfunn Transport beboere 0 Utbyggingen vil ikke medføre spesiell negativ konsekvens, selv om framtidige beboere vil måtte bruke bil som hovedtransportmiddel. Området er ikke stort og kan ses på som en fortetting /oppbygging rundt knutepunktet omkring skolen. Finnes et buss tilbud i dag. Ytterligere utbygging vil kunne bidra til bedre grunnlag for bussbetjening. Teknisk infrastruktur 0 Utbyggingen vil ikke medføre spesielle utfordringer for kommunen, men det må stilles krav til tiltakshaver. Vann/Avløpsledninger ligger i fylkesveien forbi området. Når det gjelder vanntilførsel må det videre i planprosessen avklares krav til vannmengder. Vannmengde Sandnesområdet i dag ligger på om lag 35 l/s. Dette er mindre enn de preaksepterte kravene på 50 l/s som gjelder større bebyggelse. Det må etableres sikker avkjørsel fra fylkesveien og sikker kryssing mot skolen. Adkomst og vann/ kloakk må ses i sammenheng med planer for nabotomten.(innspillspkt 8) Dimensjonering av veg og anlegg og evnt. krav til fortau, gang/sykkelveg må vurderes ut fra antall boenheter. St.- vegvesen må konsulteres, som ellers når adkomst går til FV. Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Tjenestebehov ivaretas greit. Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet 0 I off. databaser er ikke registrert faremomenter. Ingen indikasjoner på at det er spesielle hensyn å ivareta hva gjelder ROS. Må evt. undersøkes nærmere når det kommer til utbygging. Disponering til boliger vil så vidt adm. kan vurdere ikke føre til økt risiko for flom, ras, stråling eller andre risikofaktorer Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen 1 Området anses å være i god tilknytning til foreslått hovedakse/oppbygging rundt knutepunkt på Tromøy. (Kongshavn/Sandnes )Ligger tett inntil fylkesvei. Kort avstand til Sandnes skole, idrettsanlegg, lysløype, butikk på Kongshavn. Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 1 Området kan tilby gode kvaliteter. Reg.plan må sikre disse, inkl. krav til UU. UU: God tilgjengelighet fra feltet og til buss.

Boligområdet ligger på en flate fra kote 17 til kote 25. Fylkesveien på ca kote 18. Nært til rekreasjonsområder, skole, service, osv. Deler av området har gode forutsetninger for sol og utsikt. Må planlegges i sammenheng med nabotomten, og sikre gode uteoppholdsarealer og lekeplasser. Barn og unge 0 Området er ikke benyttet i dag, god plan kan sikre interessene for framtidige beboere. Godt oppvekstmiljø, nærhet til etablerte boligområder, Sandnes skole (1-7. trinn), Idrettsplass, skog og sjø, samt lysløype. Barn i 8-10. trinn må ha skyss til Roligheten skole. Trafikksikkerhet 0 Utb er ikke av en slik strl at den utfordrer trafikksikkerheten generelt. Gang/sykkelvei langs Østre Tromøyvei. Må krysse fylkesveien for å komme til skolen. En trygg og sikker kryssing Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 av denne må utredes i videre planprosess. Samlet vurdering Som ved førstegangsbehandling (siling) kommer innspillet godt ut. Innspillet er i tråd med overordnede føringer, jfr. Planprogrammet, når det gjelder boligetablering. Det bygger oppunder vekstakser og knutepunkt som i planprogrammet er definert for Tromøya og innehar gode bomiljøkvaliteter. Forslaget om utbygging har ingen særskilte negative konsekvenser, med unntak av landbruksinteressene. Selv om det er begrenset produksjonsverdi av de arealene som ligger her, er det landbruksmessig uheldig å bygge ned jordbruksareal, når det er alternative områder med skog og fjell i området. (Jfr. nasjonalt mål om bevaring av matjord). Det viktigste jordbruksarealet å hindre nedbygging på er jordet nærmest fylkesveien. Dette kan etter adm. vurdering løses ved at det reguleres til et formål som ikke medfører nedbygging, slik at arealet ligger der for framtiden til disposisjon og uten asfalt. (Grønnstruktur, eller landbruk, som eksempel) Dette kan positivt utnyttes i utviklingen av et boligområde omkring, enten som balløkke, parselldyrking, eller parkmessig opparbeidelse/gras. Av hensyn til støy fra veien kan det også være hensiktsmessig å ikke ha boliger helt opp mot fylkesveien. Som tidligere nevnt må innspillet vurderes i sammenheng med innspill på nabotomten, innspill nr. 8. Konklusjon og adm. innstilling: Til tross for det som står under samlet vurdering blir administrasjonens anbefaling negativ. Vinterens debatt tilknyttet en framtidig skolestruktur for Arendal har frambragt forslag om samling av skoler på Tromøya ett sted. Dette skaper usikkerhet tilknyttet Sandnes skoles framtid. Dersom skolene på Tromøy skal samles, bør dette skje i området Tybakken-Roligheden. Inntil bystyret har avklart framtidig skolestruktur på Tromøya, vil ikke administrasjonen anbefale at det legges inn flere boligområder omkring Sandnesområdet.

Kommuneplanutvalgets vedtak 24.04.2013 (8-1): Under henvisning til samlet vurdering i saksframstillingen, legges eiendommen 221/217, ca 40 daa, inn som byggeområde- bolig som omsøkt. Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid. Overordnete føringer tilsier en utbygging som støtter opp om lavutslippsamfunnet ved en bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Prinsipper som støtter opp om dette er utbygging i knutepunkt og langs kollektivårer, transformasjon, fortetting og blanding av funksjoner/formål innenfor samme område. Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Strandsone, Klima(RpR, ATP), St.melding nr.26 (2006-2007), mv Regionplan Agder 2020, Regional plan for senterstruktur og handel. mv K-planens målsettinger: Utbygging langs kollektivårer og en utbygging som støtter opp om valgte hovedutviklingsakser og lokalsentra/knutepunkt. Arealøkonomisering, klimanøytralitet, mm

Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 12- SKILSØ: Båtbyggeriet Gnr/bnr/ - Areal 205/13,90 15 daa Forslagsstiller Planstatus Formålsønske Rambøll AS pva Åse Roland, Øystein Roland og Nils Roland Næringsbebyggelse - hensynssone kulturmiljø, uregulert Boligbebyggelse. Riving av næringsbebyggelsen (Skilsø båtbyggeri) 350 m skolen

Adm. vurdering og konsekvensutredning Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap 0 Området er allerede bebygd. Med god arkitektur vil det ikke være neg konsekvens i forhold til landskap Kulturminner/kulturmiljø 0/-1 Bygningen /båtbyggeriet utgjør et kulturminne og er en verdifull historieforteller for området/arendals maritime historie. I 1920 startet Nils Roland Skilsø Baatbyggeri som bygget trebåter fram til 1970, da de gikk over til plastbåtproduksjon. Riving er negativt i forhold til å anskueliggjøre dette. Området er satt av til Hensynssone Kulturmiljø og det er mange SEFRAK-reg bygninger omkring aktuell bygning. Det er på dette planstadiet usikkert om en ny boligmasse vil ta tilstrekkelig hensyn til et slikt planhensyn. Det vil være avklarende først i neste plannivå/byggesaken. Landbruk/jordvern 0 Ikke relevant tema Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur 0 Området er allerede bebygget. Tilgang til sjøen kan bli bedre enn hva dagens næringsformål tilsier og således positivt for området. Må avklares i reg.planen. Forurensning og støy 0 Ingen kjente konflikter Friluftsliv og rekreasjon 0 Ingen endring i status /forhold Samfunn Transport beboere 0 Nært til off. transport: Ferge til byen. Buss er et dårligere alternativ. (Gangtur på ca 12 min til nærmeste busstilbud ) Teknisk infrastruktur 0/-1 Adkomsten til planområdet må utbedres. Kloakkledninger går rett ut i sjøen på nordsiden. Utslipp av kloakk vil øke med formålsendring fra næring til bolig. For å få forbruksvann og for å få brannvann, 50 l/s, må utbygger hente vann i Skilsøveien 402 Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Tjenestebehov ivaretas greit. Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet 0 I off. databaser er ikke registrert faremomenter. Bebyggelsens høyde over havet (i forhold til havnivåstigning og stormflo) må ivaretas.. Disponering til boliger vil så vidt adm. kan vurdere ikke føre til økt risiko for ras, stråling eller andre risikofaktorer. (Havstigning/stormflo må ivaretas) Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen 1 Nært til off transport/off service. (Sjøveien) Transformasjon/fortetting Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 1 Området kan tilby gode kvaliteter. Reg.plan må

sikre disse,inkl.krav til UU. Nært til lysløype, sjø, ferge/sentrum, mm Barn og unge 0 Området er ikke benyttet i dag, god plan kan sikre interessene for framtidige beboere Trafikksikkerhet 0 Utb er ikke av en slik strl at den utfordrer trafikksikkerheten generelt. Vekting Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. Samlet vurdering Med unntak av utfordringer knyttet til bevaring og teknisk infrastruktur har innspillet liten grad av konflikter i forhold til de arealtemaene som er sett på over. Området ligger inneklemt mellom boliger og har som næringsformål i et moderne samfunn en del utfordringer med tanke på adkomst, ekspansjon og overlevelse. Fylkeskommunens kulturminnevernseksjon har uttalt seg i saken, siden det også er meldt oppstart av reg.plan her. Bygningens materielle standard er ikke verneverdig, slik de ser det. Relatert til dette faktum er det administrasjonens vurdering at eiendommen bør kunne endres fra næring til boligformål. De nye boligene må tilkoples offentlig avløp som i dag går rett ut i sjøen. Dette er utslipp som skal og må saneres innen rimelig tid uansett økt forurensning. Eneste konsekvens er at kravet om sanering vil komme tidligere når forurensningen øker. Konklusjon og adm. innstilling: Eiendommen 205/13,90 avsettes til boligformål i forslag til ny kommuneplan 2013-2023. Kommuneplanbestemmelser og vedtatt arealpolitikk gir nærmere premisser for reguleringsplanarbeidet, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her. Kommuneplanutvalgets vedtak 24.04.2013 (Enstemmig): Eiendommen 205/13, 90 avsettes til boligformål i forslag til ny kommuneplan 2013-2023. Kommuneplanbestemmelser og vedtatt arealpolitikk gir nærmere premisser for reguleringsplanarbeidet, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her. Overordnete føringer tilsier en utbygging som støtter opp om lavutslippsamfunnet ved en bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Prinsipper som støtter opp om dette er utbygging i knutepunkt og langs kollektivårer, transformasjon, fortetting og blanding av funksjoner/formål innenfor samme område. Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Strandsone, Klima(RpR, ATP), St.melding nr.26 (2006-2007), mv Regionplan Agder 2020, Regional plan for senterstruktur og handel. mv K-planens målsettinger: Utbygging langs kollektivårer og en utbygging som støtter opp om valgte hovedutviklingsakser og lokalsentra/knutepunkt. Arealøkonomisering, klimanøytralitet, mm

Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 55-Brattekleiv-Otrum Gnr/bnr/ - Areal Gnr 206 Bnr 540 ca 1,3 daa Forslagsstiller Cato Moen Planstatus Formålsønske Kommuneplan: Næring, hensynssone kulturmiljø Uregulert område Innen område 35 i kommunedelplan, bevaring Transformasjon fra næring til boligformål Utsnitt K-planen. Lilla er næringsformål. Skravur: hensynssone Kulturmiljø. Orange prikk der aktuelt planområde er.

Skolen Tjenna Lysløype/rekreasjonsområde Adm. vurdering og konsekvensutredning Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap 0 Området er allerede bebygd. Med god arkitektur vil det ikke være neg konsekvens i forhold til landskap. Kulturminner/kulturmiljø 0 Eiendommen ligger inntil Brattekleiv- (Rederi/skipsverft) fredet anlegg (etter kulturminneloven). Dagens næringsbygg er ikke oppført i en bygningsmessig stil tilpasset det omkringliggende kulturmiljø, men er en ren kontrast. Eksisterende bygning kan endre stil, og det er usikkert om dette vil innebære negativ konsekvens for kulturmiljøet. Derfor er det angitt en gul farge på konsekvens. Landbruk/jordvern 0 Ikke relevant tema

Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur 0 Ligger uten strandlinje, men i 100 m beltet. Området/tomten er allerede bebygget. På utsiden av bygget er det kun asfalt og gressplen, murer. Det kan ikke påregnes nye bryggeanlegg ved sjøen. Forurensning og støy 0 Ingen kjente konflikter. Vegtrafikkstøy er begrenset Friluftsliv og rekreasjon 0 Ikke relevant tema for eiendommen. Samfunn Transport beboere 0/-1 Pga dårlig busstilbud benytter de fleste som bor her bil. Boligetablering, dersom mange enheter, vil føre til mer belastning på et smalt og trangt veinett enn dagens nivå. De som får båtplasss kan selvsagt benytte dette. Buss som går østover via Revesand og videre rundt og til Tromøybrua, stopper rett ved tomten. Ikke hyppige avganger. Av off. transportmiddel kan også benyttes ferge til byen. (Gangtur på ca 20 min til ferge ved Skilsøy.) Teknisk infrastruktur 0/-1 Vann: Tilstrekkelig med forbruksvann Vannmengde i området ligger på om lag 35-40 l/s. Men dette er mindre enn de preaksepterte kravene på 50 l/s som gjelder større bebyggelse. Dette må avklares i videre planprosess. For avløp er det i dag etablert privat avløpssystem ned på brygga med egen pumpestasjon. Det forutsettes at dette blir opprettholdt og evt. utvidet etter behov. Parkeringsdekning må løses. Smale veier i området- Utnyttesle på tomta må avklares i forhold til veiløsninger i videre prosess. Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Tjenestebehov ivaretas greit. Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet 0 I off. databaser er ikke registrert faremomenter. Disponering til boliger vil så vidt adm. kan vurdere ikke føre til økt risiko for ras, stråling eller andre risikofaktorer. Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen 0 Dersom en tar utg.punkt I knutepunktsoppbygging/kollektivbetjening, nærhet til service og sentra scorer ikke boligetablering I dette området høyt. Nå er det imidlertid en historisk forklaring på at både Galtesund og Tromøysund er tett utbygget nære sjøen, så dette må ses på som en fortetting i eksisterende boligmiljø og ikke en etablering i et hvilket som helst jomfruelig område. Transformasjon/gjenbruk. Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 1 Området kan tilby gode kvaliteter, nærhet til sjø og nærhet til rekreasjonsområder/lysløype ved Tjenna. Området er attraktivt å bo i, på tross av

avstand til en del service. Området kan med god planlegging tilrettelegges for universell utforming og muligheter for å bevege seg/forebygge god helse ligger godt til rette. Reg.plan prosess må sikre disse forholdene. Barn og unge 0 Området er ikke benyttet i dag, god plan kan sikre interessene for framtidige beboere. Dette går både på lekeplasser egen tomt, (Størrelse og kvalitet) skolevei/vei til fritidssysler, vei til sjøen og andre rekreasjonsområder. Reg.planprosess bør utrede muligheter for sikre snarveier til skole og andre målpunkt, som kan ivareta hensyn til barn og unges interesser. Trafikksikkerhet 0 Generelt er veiene i boligområdene omkring smale. Formålsendring til bolig vil likevel ikke medføre mer enn akseptabel konsekvens i forhold til i dag. Avhenger selvsagt av hvor mange boligenheter det legges opp til. I en Vekting Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. reg.planprosess må dette avklares. Samlet vurdering Formålsendring som omsøkt ses positivt på. Næringsformål på denne tomten har liten mulighet for ekspansjon og boligformål kan lettere tilpasses omgivelsene. På tross av en del utfordringer som framgår over vurderes formålsendring positivt. Reguleringsplanprosessen må avklare utnyttelsesgrad/boenheter i forhold til planhensyn som framgår i tabellen. For eksempel vanntilførsel og aktualitet med parkeringsdekning i kjeller/hus, for å sikre barn og unges interesser, tilstrekkelige leke-og oppholdsareal. Konklusjon og adm. innstilling: Eiendommen Gnr 206 Bnr 540 endres fra næringsformål til boligformål. Hensynssone Kulturmiljø opprettholdes. Kommuneplanbestemmelser og vedtatt arealpolitikk gir nærmere premisser for reguleringsplanarbeidet, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her. Kommuneplanutvalgets vedtak 24.04.2013 (Enstemmig) som i konklusjon og adm. Innstilling: Eiendommen Gnr 206 Bnr 540 endres fra næringsformål til boligformål. Hensynssone Kulturmiljø opprettholdes. Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid.

Overordnete føringer tilsier en utbygging som støtter opp om lavutslippsamfunnet ved en bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Prinsipper som støtter opp om dette er utbygging i knutepunkt og langs kollektivårer, transformasjon, fortetting og blanding av funksjoner/formål innenfor samme område. Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Strandsone, Klima(RpR, ATP), St.melding nr.26 (2006-2007), mv Regionplan Agder 2020, Regional plan for senterstruktur og handel. mv K-planens målsettinger: Utbygging langs kollektivårer og en utbygging som støtter opp om valgte hovedutviklingsakser og lokalsentra/knutepunkt. Arealøkonomisering, klimanøytralitet, mm

Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 56-Sandå Gnr/bnr/ - Areal Gnr 220 Del av Bnr 4 og 12 ca 55 daa Forslagsstiller Maren Brinch Gundersen Planstatus Formålsønske Kommuneplanen: LNF, til dels hensynssone kulturmiljø, til dels naturmiljø (Saulekilen) Uregulert. Eldre ugyldig Disposisjonsplan viser hyttenes plassering. Endring fra LNF med 10 eksist utleie hytter til Byggeområde for fritidsbebyggelse/turisme, (for å kunne fortette m 5-10 hytter/standardheving) Gjeldende k-plan: LNF (Eksist.hytter ligger i LNF

Forslag om fritids-og turistformål. På 220/12 og deler av 220/4. Hytteeiendommer omkring er ikke foreslått med endret arealformål.

Skråfoto Adm. vurdering og konsekvensutredning Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap 0 Aktuelle areal er småkuperte, med bratte svaberg ut mot sjøen, hagemark og vegetasjonskledde areal omkring eksisterende hytter. Dette landskapet har evnen til å absorbere en del bebyggelse, uten at det gir stor negativ fjernvirkning, så lenge en holder seg vekk fra de nære sjøområdene. Området er ikke jomfruelig mark, men har i mange år hatt hyttebebyggelse, som for utleieenhetene ligger tilbaketrukket fra den nære og relativt bratte strandlinjen. En fortetting som foreslått vurderes til ikke å påvirke landskapet negativt, forutsatt en fortsettelse av dagens arealbruk, der enheter er trukket vekk fra strandsone, det er kun stier og ikke kjøreveier fram til hyttene og der vegetasjon og terreng demper ned inngrep. Slik kan området framstå relativt likt som i dag. Kulturminner/kulturmiljø 0 Området er delvis registert som viktig kulturlandskap. (Fylkesmannens sjekkliste for miljøverninteresser- se kart til slutt) ) Vest for Arsbekken og nordover, samt i et belte på østsiden av bekken. På befaring kunne dette vakre landskapet oppleves. En slik opplevelse er viktig å videreføre, selv med en fortetting. Det forutsettes at reguleringsplanarbeidet redegjør for hvordan hensyn til kulturlandskapet gjøres. For øvrig ingen registeringer av kulturminner.

Hensynssone kulturmiljø opprettholdes. Landbruk/jordvern 0 Ingen vesentlige landbruksinteresser. Kun små inneklemte, marginale områder. Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur 0/-1 Arsbekken danner grensen for planområdet. Registrert som viktig gytebekk for sjøaure. Ved detaljregulering må kantsonen til bekken reguleres til egnet grøntformåi/evt. med hensynssone natur og tilhørende bestemmelser. I sjø er det registrert noen verneverdier, men innspillet har ingen forslag om inngrep i sjø. For øvrig i området er det ikke registrert spesielle naturverdier, men generelt er det negativ konsekvens for biodiversitet når natur bygges ned. Flere av bestående hytter ligger innenfor 100 m beltet, men den nære strandsonen er for en stor del ubebygd og det forutsettes at dette prinsippet følges videre. Det kan heller ikke påregnes flere bryggeanlegg. Reguleringsplanen må fastsette byggegrense mot sjø, slik at hensyn til allmennhet, landskap/terreng/strandsone ivaretas. Da bør det ikke settes opp hytter nærmere sjøen enn de øvrige utleiehyttene. Forurensning og støy 0 Ingen kjente /registrerte konflikter. Friluftsliv og rekreasjon 0 Områdene rundt Alve/Tromlingene er et yndet friluftsområde, men omsøkte hytteområde er lite brukt til tur, foruten ferdsel på veiene. Området har vært bebygd med hytter siden 1960 tallet og blitt oppfattet som et privat område i mange år. Fortetting vil ikke berøre turveier /stier og er så vidt begrenset, slik at økt ferdsel som følge av fortetting ikke er relevant å vurdere. (5-10 nye hytter). Det forutsettes ingen nye inngrep i strandsonen og at ny reg. plan sikrer ferdsel internt i området med korridorer til sjø/strandsone og friluftsmark omkring. Samfunn Transport beboere 0 Bil (Buss) Teknisk infrastruktur 0 Tiltaket fører ikke til behov for nye kommunale investeringer. Off. VA i Alveveien. Nye hytter kobles til privat ledning fra avkjørsel til Sandå. Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Tjenestebehov ivaretas greit. Tiltaket vil ikke føre til økt behov for tjenestetilbud fra det off., utover behov for ekstra renovasjon for 5-10 nye hytter. Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet 0 I off. databaser er ikke registrert faremomenter. Ingen indikasjoner på at det er spesielle hensyn å ivareta hva gjelder ROS. Må evt. undersøkes nærmere når det kommer til utbygging. Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen 0 I tråd med vedtatt politikk. Fortetting, arealøkonomisering. Transportbehov er

begrenset til kjøring til og fra ferieopphold. Rekreasjonsområdene er i umiddelbar nærhet. Busstilbud ca 2 km fra området. Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 0 Hytteområde/ikke bolig. Fine oppholdskvaliteter i området. UU må ivaretas i hht gjeldende lovverk. Barn og unge 0 Området er ikke benyttet i dag, utover det som følger av hyttebruk. Ny plan må sikre interessene for framtidige leietakere. Trafikksikkerhet 0 Ikke relevant. Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. Samlet vurdering: I kommunen ligger det en god del hytter/fritidsbebyggelse i LNF-områder. Arealpolitikken på dette, vedtatt i kommuneplanen 2011-2021, er at det kan søkes om å få områder inn som byggeområder, der det er planer om fortetting/standardheving etc, noe som må skje gjennom regulering. Fortetting er prioritert framfor å ta i bruk jomfruelig terreng. Rundt innspillspunkt 56-Sandå ligger mange flere hytter og ideelt burde et større omland vært tatt opp til vurdering, med tanke på endring fra LNF-formål. Grunnet manglende plankapasitet vil det her kun bli sett på det som er foreslått endret. Ut fra de vurderingene som er gjort for dette innspillet, jfr. tabell over, er adm. av den oppfatning at innspillet følger opp vedtatt politikk for fritidsbebyggelse og at konsekvensene er akseptable. Utfordringene kan finne sine løsninger gjennom reguleringsplan for området. Nødvendige hensyn framgår blant annet av vurderingene over. Konklusjon og adm. anbefaling: Kommuneplanens arealdel endres fra LNF til utbyggingsformål Fritids-og turistformål i tråd med innspillet. (Del av gnr 220/4 og 220/12). Hensynssoner i gjeldende k-plan opprettholdes oppå formålet. Byggegrense mot sjø og hensynssone natur langs bekken ses nærmere på, med tanke på å legge dette inn, både i k-plan og reguleringsplan. Det er mulig å komme tilbake til små justeringer på omfanget hva angår reguleringsplangrense. Kommuneplanbestemmelser og vedtatt arealpolitikk gir nærmere premisser for reguleringsplanarbeidet, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her. Kommuneplanutvalgets vedtak 24.04.2013 (Enstemmig) ( Som konklusjon og administrativ anbefaling): Kommuneplanens arealdel endres fra LNF til utbyggingsformål Fritids-og turistformål i tråd med innspillet. (Del av gnr 220/4 og 220/12). Hensynssoner i gjeldende k-plan opprettholdes oppå formålet. Byggegrense mot sjø og hensynssone natur langs bekken ses nærmere på, med tanke på å legge dette inn, både i k-plan og reguleringsplan. Det er mulig å komme tilbake til små justeringer på omfanget hva angår reguleringsplangrense. Kommuneplanbestemmelser og vedtatt arealpolitikk gir nærmere premisser for reguleringsplanarbeidet, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her.

Overordnete føringer tilsier en utbygging som støtter opp om lavutslippsamfunnet ved en bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Prinsipper som støtter opp om dette er utbygging i knutepunkt og langs kollektivårer, transformasjon, fortetting og blanding av funksjoner/formål innenfor samme område. Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Strandsone, Klima(RpR, ATP), St.melding nr.26 (2006-2007), mv Regionplan Agder 2020, Regional plan for senterstruktur og handel. mv K-planens målsettinger: Utbygging langs kollektivårer og en utbygging som støtter opp om valgte hovedutviklingsakser og lokalsentra/knutepunkt. Arealøkonomisering, klimanøytralitet, mm Miljøverninteresser: Kulturlandskap (store grønne prikker) 100 m beltet (røde ringer) Viktig naturområde (Saulekilen). Verneområde (Raet/Tromlingene) Rød skravur.

Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 57-Færvik Gnr/bnr/ - Areal Forslagsstiller Planstatus Gnr 205 Bnr 2 (Del av Sofienlund) ca 11,5 daa Stærk og co pva Anders Ryssdal Kommuneplanen: LNF Delvis regulert i planene 2413r1 og 2413r3. (Boligformål) Formålsønske Bolig. (Rekke/kjedehus, samt eneboliger ca 20 enheter) skole Bo/omsorg- Senter Gjeldende k-plan. Aktuelt område ringet inn med blått. I 1981 ble det laget en reg.plan med rekkehusbebyggelse i samme område. Aldri realisert.

Område som ønskes endret fra LNF til boligformål. I vest ses Bo-og omsorgsenteret. Rød strek : Her foreslås fra administrasjonen i kommunen at arealene vest for denne endres til blandet formål tjenesteyting/bolig. Boligformål øst for denne streken. Se begrunnelse under. Adm. vurdering og konsekvensutredning Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap 0 Området er småkupert i syd øst og vest, og innehar en sentral flate, der det er tenkt bebyggelse. I bakkant mot nord ligger en bratt side som går opp mot topp Vardåsen. Utbyggingsområdet vil tilpasses greit i det store bildet, ved at det kan omkranses av høyereliggende terreng. Kulturminner/kulturmiljø 0 Ingen registreringer av særskilte kulturminner/miljø innenfor planområdet. Antagelig er deler av området gammel beitemark og det er steingjerder, som bør søkes ivaretatt i reg.plan. Landbruk/jordvern 0 Ingen viktige landbruksinteresser berøres. Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur 0/-1 I området er det ikke registrert spesielle naturverdier, men generelt er det negativ konsekvens for biodiversitet når et naturområde bygges ned. Omsøkte areal ligger innimellom eksisterende bebyggelse og vil ikke punktere større sammenhengende naturareal. Berører ikke elv, bekk/strandsone. Ligger nært inntil

registrert beiteområde for elg og rådyr, men det fortsetter nordover og ikke inn i aktuelt areal. Forurensning og støy 0 Ingen kjente /registrerte konflikter. Friluftsliv og rekreasjon 0 Området brukes ikke i friluftsøyemed. Ønskelig at det legges opp til adkomst til Vardåsen fra feltet. Sti opp dit går øst og vest for feltet som bør søkes sikret i reg.planprosessen. Samfunn Transport beboere 0 Bil/Buss. Nærhet til kollektivakse (fv. 409) styrker grunnlaget for kollektivtransport og vil kunne bidra til flere bussavganger enn i dag. Går også ferge fra Skilsø. Teknisk infrastruktur 0/-1 Teknisk infrastruktur kan løses, men har noen utfordringer. Det planlagte boligområdet er foreslått med avkjørsel fra Skilsøveien (fylkesvei 409). Veien inn til boligområdet følger privat vei til eksisterende boliger i området. På en del av veien følger adkomsten gang/sykkelvei langs fylkesveien. I innspillet er adkomstveien foreslått som kommunal vei. Kommunen vil ikke kunne godkjenne den foreslåtte veien som kommunal vei slik det fremgår av foreløpig forslag. I reg.planprosess må det søkes en løsning med adkomstvei som har tilfredsstillende stigning og siktforhold. Den er i dag for bratt. Vegvesenet må også uttale seg i forhold til fv. VA ligger i FV. Kapasitet anses tilstrekkelig. Tiltaket vil ikke medføre kommunale investeringer. Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Tjenestebehov ivaretas greit. Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet 0 I off. databaser er ikke registrert faremomenter. Ingen indikasjoner på at det er spesielle hensyn å ivareta hva gjelder ROS. Må evt. undersøkes nærmere når det kommer til utbyggng. Disponering til boliger vil så vidt adm. kan vurdere ikke føre til økt risiko for flom, ras, stråling eller andre risikofaktorer. Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen 0 Området vil bygge oppunder knutepunkt/tyngdepunkt i vest, jfr. utbyggingsstrategi på Tromøy. Ligger fint i forhold til kollektivbetjening, kort vei til ferje og kun 350 m til nærmeste bussholdeplass. Kort vei/gang/sykkelavstand til service, rekreasjon, arb.plasser. I området må det imidlertid avklares hvor nært bebyggelsen kan komme i forhold til bo-og omsorgsenteret og evt. fremtidig utbygging her. Viktig at utviklingspotensialet ivaretas.

Utnyttelsesgrad og bebyggelse må diskuteres nærmere i reg.planprosess. Av arealøkonomiske hensyn bør det vurderes en større konsentrasjon for utbygging. Da vil en også oppnå utviklingspotensiale omkring bo-og omsorgsenteret. Så nært et knutepunkt er det lite ønskelig med flere eneboliger. Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 1 Området kan tilby gode kvaliteter internt og det er kort vei til rekreasjonsområder, skole, barnehage, service. (Gang-sykkelavstander) Gode solforhold (sør-sørvest-vendt) UU kan ivaretas. Barn og unge 0 Området er ikke benyttet i dag, god plan kan evt. sikre interessene for framtidige beboere. Et område omgitt av friluftsområder og muligheter for variert aktivitetsbruk. Det er kort vei til skole, idrettsområder, boligområder, skog og sjø, samt Hove leir og aktivitetsområde. Trafikksikkerhet 0 Gang/sykkelvei til Hove/skole /Krøgenes. Vekting Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. Samlet vurdering I silingfasen ble det konkludert med at innspillet kunne gå videre for nærmere vurdering. Nærmere vurderinger endrer ikke på en positiv holdning til utvikling av boliger her. Beliggenheten synes å være god vedr. bomiljø, barn og unges oppvekstvilkår og nærhet til service, skole, arb.plasser og rekreasjonsområder. Utbyggingen ligger på den vekstaksen som er foreslått for Tromøya og bygger opp under en knutepunktsutvikling som ønskelig med tanke på lavutslippsamfunnet. Ankepunktene er vegløsning, som må finne en avklaring og utfordringen knyttet til en eventuell framtidig utvikling av bo-og omsorgsenteret. Det kan være at det i framtiden vil være behov for mer areal omkring dette. Med dette utgangspunktet foreslås å legge inn blandet utbyggingsformål bolig/off-priv. tjenesteyting på de vestligste områdene (vest for flaten i sentrale deler). Se strek på kart over. Reguleringsplanprosessen må avklare endelige reguleringsformål og grensedragninger i en dialog mellom grunneier og kommunen. Konklusjon og adm. anbefaling: Kommuneplanens arealdel endres fra LNF-formål på omsøkte areal til boligformål i østlige deler og til blandingsformål bolig/tjenesteyting på vestlige deler, jfr. saksframstillingen her. Kommuneplanbestemmelser og vedtatt arealpolitikk gir nærmere premisser for reguleringsplanarbeidet, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her.

Kommuneplanutvalgets vedtak 24.04.2013 (Enstemmig) : Det legges inn et mindre boligområde enn omsøkt, av hensyn til en eventuell framtidig utvidelse av bo-og omsorgsenteret på Færvik. I saksframstillingen framgår en rød strek på kart som viser gul formålsfarge/det private ønskede innspillet. Vest for denne streken opprettholdes LNFformål- Øst for streken legges inn boligformål. Streken er grovt antydet, slik at mindre justeringer kan finne sted i dialog med kommune og tiltakshaver. Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid. Overordnete føringer tilsier en utbygging som støtter opp om lavutslippsamfunnet ved en bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Prinsipper som støtter opp om dette er utbygging i knutepunkt og langs kollektivårer, transformasjon, fortetting og blanding av funksjoner/formål innenfor samme område. Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Strandsone, Klima(RpR, ATP), St.melding nr.26 (2006-2007), mv Regionplan Agder 2020, Regional plan for senterstruktur og handel. mv K-planens målsettinger: Utbygging langs kollektivårer og en utbygging som støtter opp om valgte hovedutviklingsakser og lokalsentra/knutepunkt. Arealøkonomisering, klimanøytralitet, mm

Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 60 - Gjerstad Gnr/bnr/ - Areal Gnr 204 Bnr 54, 70, 71, 72, 73, 74 og 93 Gnr 211 Bnr 39 og 80 Forslagsstiller Planstatus Formålsønske Gnr 215 Bnr 29, 86, 219 og 220 ca 68 daa BBC eiendom AS Kommuneplan: Næring og LNF Reguleringsplan for Gjerstad industriområde, vedtatt 05.10.1987: Næring Næring Gjeldende k-plan Flyfoto. Ser hva som er gjort inngrep i utover k- planens formål. Sit. kart. Fornminne i øst. Boplass Registrert fyllplass Eldre reg.plan i området. Mye næring. Tilsidesatt av K-planen

På oversiktsfoto ses plasseringen av industriområdet. Ligger midt inne i et større LNF-område, langt unna hovedveier og knutepunkt. Øst for området ligger Gjerstadvann med flere viktige naturtyper omkring. Rundt vannet går tursti og områdene er relativt mye brukt. Skravur i øst: Kjerneområde for landbruk. ( 5 kjerneområder for landbruk i kommunen.)

Bakgrunnsinfo Deler av arealet som spilles inn ligger som eksisterende næring i gjeldende kommuneplan. (På kartet til høyre under er dette tegnet opp med ruter omkring blå bygning). Nå ønskes området utvidet, både på vestsiden av hovedveien forbi her (Gjerstadveien), samt på østsiden. Se kart til høyre under. I kommuneplanutvalget 7. nov. 2012 ble det enstemmig vedtatt at innspillet skulle tas med i videre behandling og utredes bedre. Det ble også sagt at området ikke er aktuelt som kontor/forretningsområde, men som næring-industri/lager. Omsøkt areal i byggesak Foreslått arealbruk i innspill til kommuneplanen I tillegg skal opplyses om at Kommuneplanutvalget har behandlet en byggesak, der det ble gitt tillatelse til allerede utførte omfattende terrenginngrep. (Utover det som ligger avsatt til næring i k-planen.) Uavhengig av dette vurderes nå innspillet om endring av arealbruk fra LNF til nye næringsareal.

Adm. vurdering og konsekvensutredning Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap -1 Lokalt svært negativt. Vi må gå ut i fra at industriområdet er ønskelig å flatsprenge. (I dag er dette synlig vest for veien, der det er gjort forberedelser til dette.) Ved utvidelser som omsøkt øst for Gjerstadveien vil det bli svært store og negative lokale landskapsvirkninger. Kulturminner/kulturmiljø -1 Se kart over. Inngrep øst for veien vil medføre negativ konsekvens for registrert Boplass/fornminne. Like nord for industriområdet ligger et bevaringsverdig bygningsmiljø. Det ligger også inne et planlagt nytt lite boligfelt. For helhetsopplevelsen av dette og ferdsel i disse omgivelsene kan et indsutriområde virke negativt. Landbruk/jordvern 0 Landbruksinteressene berøres ikke nevneverdig negativt. Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur 0/-1 Innenfor det området som er omsøkt er det ikke registrert spesielle naturverdier, men generelt er det negativ konsekvens for biodiversitet når natur bygges ned. Rett vest for eksisterende industriområde er registrert trua og sårbar art. Forurensning og støy -1 Avhengig av hvilken aktivitet som området vil få kan nærliggende bebyggelse eller rekreasjonsområder bli berørt av støy eller annen forurensning. Usikkert pr. i dag. I området er det en gammel søppelfyllplass. ( I drift fra 1960-1974.) Pr. i dag vurderes fyllingen til ikke å bidra stort med miljøgifter eller næringssalter til omliggende natur eller resipienten nedstrøms. (Rapport NIVA- 08.12.2000) Fyllingen er dekket over av sand og grus. Rapporten sier imidlertid at det er usikkerheter, som må følges opp av nye undersøkelser. Det er ikke redegjort for konsekvenser rundt dette. Friluftsliv og rekreasjon 0/-1 Områder øst for Gjerstadveien vil berøres. Sti til turområdet omkring Gjerstadvann går inn i svingen mot bebyggelsen, rett nord for industriområdet. Områdene vest for veien brukes ikke Samfunn Transport beboere 0 Ikke relevant. Men for de som skal jobbe i området blir det bruk av bil. Teknisk infrastruktur -2 Vei, vann, avløp er en stor utfordring. Veien er smal og svingete og det oppstår møteproblemer,

i sær hvis større biler skal trafikkere vei til et næringsområde. Det må påregnes utbedringer på vei, dersom en vil åpne for et næringsområde som omsøkt. Videre er det hverken offentlig kloakk eller vann i området. Private løsninger blir vanskelig,,det finnes ikke gode resipienter i området. Utvikling av området vil medføre betydelige investeringer i slike anlegg. (På 90-tallet ble det observert at det rant kloakk ut i bekken fra fabrikken. )VA må løses før en utvidelse kan skje. Forbruksvann kan løses, vannledningene til Gjerstad kan vi regne med kommer på rundt 20 l/s. Dette er imidlertid mindre enn de preaksepterte kravene på 50 l/s som gjelder større bebyggelse. Vannmengde i Fylkesveien, Østre Tromøyvei, ligger på om lag 50 l/s. Vann-og avløpst ilknytning til dette området vil ha en estimert kostnad på 6-9mill. (Se kart neste side.) Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Ikke relevant konsekvenstema Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet -1 Gammel søppelfylling. Må evt. undersøkes nærmere når det kommer til utbygging/tiltak på eiendommen. For øvrig ingen registreringer i off. databaser. Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen -1 Området ligger ikke inne på den utviklingsaksen som er fremmet. Bygger ikke opp omkring knutepunktstrategien. Kan ikke bygge på eksisterende infrastruktur. Kan mulig sies å gi arbeidsplasser som medfører kort arbeidsvei for de som bor på Tromøya, men plasseringen er midt inne i mellom kultur/naturverdier. Hvis en skulle tenkt en stor videreutvikling av industri her, ville slike verdier blitt berørt negativt. Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 0 Ikke relevant Barn og unge 0 Ikke relevant Trafikksikkerhet -1 Veien inn til området er ikke dimensjonert for trafikk til et industri/næringsområde. Store biler på trange veier utfordrer trafikksikkerhet for både kjørende, syklende og gående Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. Mer om Infrastrukturutfordringene:

Estimat på kostnader for å skaffe avløp/vann,50 l/s ) til Gjerstad industriområde : Samlet vurdering: Ved første runde av innspill(silingsfasen) ble det bestemt at innspillet skulle være med videre for nærmere vurdering. Innspillet har på ingen måte redegjort for konsekvenser, det foreligger ingen beskrivelser eller intensjoner for området og det er kun levert inn en håndtegnet skisse. På denne bakgrunnen er det gjort en overordnet konsekvensvurdering av kommunen.. Arealmessige vurderinger tilsier at det ikke er egnet med et industriområde i dette området, grunnet utfordringer med infrastruktur, rekreasjonsområder og andre verneinteresser. (Hensynet til å bevare større sammenhengende LNF-områder i øst. ) Tilgjengelige utbyggbare areal vest for Gjerstadveien vil neppe kunne forsvare de nødvendige VA-investeringene (6-9 mill kr) som må til for å utvikle et lønnsomt industriområde..

Konklusjon og adm. anbefaling: Kommuneplanens arealdel endres ikke som omsøkt fra LNF til utbyggingsformål Næringsbebyggelse-Industri. Det vises til overordnede konsekvensvurderinger i saken her. Kommuneplanutvalgets vedtak 24.04.2013 (Enstemmig) Omdisponering fra LNF til Næringsbebyggelse- Industri fastsettes kun på arealene som ligger øst for eksisterende næringsareal i gjeldende kommuneplan, fram til Gjerstadveien. De resterende areal som er omsøkt opprettholdes til LNF-formål. Overordnete føringer tilsier en utbygging som støtter opp om lavutslippsamfunnet ved en bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Prinsipper som støtter opp om dette er utbygging i knutepunkt og langs kollektivårer, transformasjon, fortetting og blanding av funksjoner/formål innenfor samme område. Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Strandsone, Klima(RpR, ATP), St.melding nr.26 (2006-2007), mv Regionplan Agder 2020, Regional plan for senterstruktur og handel. mv K-planens målsettinger: Utbygging langs kollektivårer og en utbygging som støtter opp om valgte hovedutviklingsakser og lokalsentra/knutepunkt. Arealøkonomisering, klimanøytralitet, mm