Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF. Årsrapport 2011



Like dokumenter
Administrerende direktørs orientering til styret nr. 6/2016 pkt. 1

Kreftforskning ved SUS med støtte fra Folkefondet

Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF. Årsrapport 2012

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF:

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Søknad om å videreføre betegnelsen "universitetssjukehus" fra Helse Stavanger HF

Forskningsstrategi

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud

HELSE MIDT-NORGE RHF

Forskning ved Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus. Årsrapport 2013

Handlingsplan for forskning Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Strategi for forskning i Helgelandssykehuset

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Målsetninger og handlingsplaner

Forskning ved St. Olavs Hospital /DMF

Nasjonal satsning på hjerteog karforskning. Charlotte Björk Ingul, lege, Dr. med. Nasjonal forskningskoordinator UNIKARD

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN

Handlingsplan for forskning ,

Forskernytt ved SUS September 2011

Handlingsplan for forskning perioden

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte :

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte :

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes?

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Presentasjon av Korfor

Organisering av forskningsnettverk i Helse Vest Hva kan et forskningsnettverk bidra med?

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

FORSKERUTDANNINGSMELDING Det medisinsk-odontologiske fakultet

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR nr 1706):

Vedlegg 1. Om fordelingen av forskningsmidler fra Helse Nord RHF for 2019

Forskningsstrategi

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Forskning og innovasjon i Helse Midt- Norge. Trygghet Respekt

Referansegruppemøte 7. juni Status for KORFOR. Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og bidra til fag- og tjenesteutvikling

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Medisinutdanning ved UiS

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk ( )

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Referat Møte 4/2018 REGIONALT SAMARBEIDSORGAN FOR FORSKING OG INNOVASJON

Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin SLUTTRAPPORT

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning ( )

Innledning Mål og strategier Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell.

Health Research Classification System - HRCS. NSG Stig Slipersæter

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

FORSKNINGSSTRATEGI INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI

,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt ,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest

ÅRSRAPPORT Ordningen ble etablert 1. november 2018

Helse & velferd Rapport pr Sverre Nesvåg

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Handlingsplan for

2. Forskningsstrategi på SUS s. 4

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) Strategi og styringsplan

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Handlingsplan forskning

ÅRSRAPPORT 2009 Endokrinologisk forskningsgruppe

St. Olavs Hospital - FORSKNING

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR FORSKNINGSAKTIVITETEN I SYKEHUSET INNLANDET. Forslag til VEDTAK:

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

HODs arbeid med forskning og innovasjon

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt

Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ

dr. Oscar Olsen seminar 2016 Når sekstiåtterne blir pensjonister: Om aldring og rusmiddelbruk

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Transkript:

Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Årsrapport 2011 Forskningsavdelingen 2012

Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Forskningsgrupper ved Stavanger Universitetssjukehus s. 4 3. Årsrapport fra forskningsgruppene ved Stavanger Universitetssjukehus s. 5 Forskningsgruppe for: 3.1 Akuttmedisin s. 5 3.2 Eldremedisin og samhandling (SESAM) s. 5 3.3 Kardiologi s. 6 3.4 Kirurgi s. 7 3.5 Klinisk immunologi s. 8 3.6 Kreft og medisinsk fysikk s. 9 3.7 Kvinne- og barnehelse s. 10 3.8 Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelse (NKB) s. 11 3.9 Nefrologi s. 12 3.10 Patologisk anatomi s. 13 3.11 Psykoser s. 13 3.12 Radiologi s. 14 3.13 Rusforskning (KORFOR) s. 14 4. Forskning på SUS 2011 s.17 5. SUS sine samarbeidspartnere s.24 6. Oppsummering s.25 Vedlegg: Publikasjonsliste Stavanger Universitetssjukehus 2011 s.28 Doktorgradsarbeider utført eller finansiert ved SUS i 2011 s.41 Oversikt over ansatte med doktorgrader ved SUS s.42 Dokumentansvarlig Fredrik Feyling Forskningsavdelingen Foto: Marte Monsen Strandskog og Svein Lunde Gabrielsen, Avdeling for informasjon og samfunnskontakt 2

1. Innledning Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF (SUS) ble i desember 2011 fortsatt godkjent som universitetssykehus. Ved endring i Forskrift om godkjenning av sjukehus, bruk av betegnelsen universitetssjukehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten måtte det søkes om bruk av betegnelsen «universitetssykehus» i 2011. I brev til Helse Vest RHF fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 22.12.11 sies det at Stavanger Universitetssjukehus fylte alle de vilkår som måtte være oppfylt, og at en derfor fortsatt kunne bruke universitetssykehusbetegnelsen. Det er grunn til å understreke at det er det betydelige arbeid innen forskning med over 100 medarbeidere med doktorgrad og 26 ansatte som har professorat, samt gode evalueringer av forskningen i forskningsrådet, som er viktige deler av grunnlaget for at Stavanger Universitetssjukehus fortsatt har anledning til å bruke betegnelsen. Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF (SUS) sin forskningsproduksjon ligger i 2010/11 på samme høye nivå som i de siste årene. NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) sine tall på vegne av Helse- og omsorgdepartementet (HOD) for forskningsproduksjon i helseforetakene, ble offentliggjort sommeren 2011. Disse viste at sykehuset i 2010 hadde en høy og økende forskningsproduksjon. SUS stod i 2010 for 4,7 prosent av forskningen som ble utført ved de norske sykehusene. I Helse Vest ligger Stavanger Universitetssjukehus sin forskningsandel nå på 21%. Tabell 1. nedenfor viser de offisielle tallene fra Helse- og omsorgsdepartementet for perioden 2008-2010. Tabell 1: Forskningsproduksjon 2010 Helse Vest RHF (2009 og 2008 i parantes) Antall artikler Publ. poeng Antall dr.grader Dr.gr. poeng Sum poeng Stavanger Universitetssjukehus 128 (139) (110) Helse Fonna HF 18 (20) Haukeland Universitetssjukehus (13) 480 (529) (481) Helse Førde HF 19 (11) (9) Private, ideelle 15 (23) (21) 94,7 (101,9) (72,5) 9 (9,1) (8) 324,8 (355,5) (288) 8,9 (7,1) (5) 5,7 (10,5) (7,2) 15 (10) (6) 1 (2) (0) 57,5 (38) (52) 0 (0) (0) 1 (2) (2) 45 (30) (30) 3 (6) (0) 172,5 (114) (255) 0 (0) (0) 3 (6) (10) 139,7 (131,9) (102,5) 12 (15,1) (8) 497,3 (496,5) (543) 8,9 (7,1) (5) 8,7 (16,5) (17,2) Tallene for 2011 er rapportert inn til Cristin (som er den nye systemet for registrering av forskning i Norge). Vi vet derfor hva SUS sine tall blir, men tall fra andre helseforetak er enda ikke klare. De offisielle tallene for alle helseforetak forventes offentliggjort i mai 2012. Tallene for 2011 viser at 8 ansatte disputerte for en doktorgrad, og 194 artikler ble publisert, noe som er en oppgang på 51% når det gjelder antall artikler. En oppgang i artikler, og en nedgang i doktorgrader gjør at det sykehuset får en liten oppgang til 140,3 forskningspoeng for 2011. Ikke bare publiseres det godt med forskning på SUS, men kvaliteten i forskningen holder et høyt nivå ved at ca 23% av forskningen publiseres i Nivå 2 tidsskrifter og 46% er i samarbeid med internasjonale institusjoner. Les mer om disse tallene s. 17-20. I NIFU sin årlige ressursbruksmåling hvor en kartlegger og rapporterer ressursbruken knyttet til forskningsaktiviteten i helseforetakene viser tallene for fjorårets måling at de totale kostnader til 3

forskning, medregnet forskningsselskap var ca 116 mill kr, og at forskningen ved SUS utgjorde 80 årsverk. 250 personer var involvert i forskningen som forskere eller støttepersonale for forskerne. Årsrapporten for forskningen ved SUS viser noen av de resultatene forskningen har i de ulike divisjoner, klinikker, seksjoner og avdelinger på SUS. Rapporten viser at det er god bredde i forskningen ved SUS, og dette ble bekreftet ved at en i 2011 opprettet 13 ulike forskergrupper. Fire av disse forskningsgruppene - Forskningsgruppe for kirurgi, Forskningsgruppe for kardiologi, Forskningsgruppe for NKB og Forskningsgruppe for Psykiatri - ble evaluert i Norges Forskningsråd sin fagevaulering av biologi, medisin og helsefag og de og sykehuset fikk glimrende evalueringer av vurderingskomiteene. Mer om dette kan du lese på s. 20-21. Det var i fjor 8 personer som avla sin doktorgrad ved Stavanger Universitetssjukehus, og SUS kunne i fjor feire at sykehuset nå har over 100 ansatte med doktorgrad. Totalt er det i dag 106 ansatte med doktorgradskompetanse (se oversikt s. 42). Tallet på de som planlegger eller er i gang med en doktorgrad er fortsatt stigende. Det totale tallet er nå over 100 doktorgrader som er påbegynt eller er i en planleggingsfase. 2. Forskningsgrupper ved Stavanger Universitetssjukehus Det ble i 2010 utarbeidet en ny forskningsstrategi for Stavanger Universitetssjukehus helse Stavanger HF. Et av de 6 handlingstiltakene der var at forskningen ved SUS bør organiseres i forskningsgrupper som har kompetanse og ressurser, og som selvstendig kan publisere vitenskapelig artikler og utdanne forskere. Forskningsutvalget ved SUS var med i prosessen som gikk i 2011, og disse kriteriene for etablering av forskningsgrupper gjelder i dag ved sykehuset - Kompetanse: minst to aktive phd forskere i gruppen - Aktivitet: minst to igangværende prosjekter hvorav ett er et phd prosjekt - Produksjon: minst en phd per tredje år og 2 % av forskningsproduksjonen ved SUS Basert på dette ba Forskningsavdelingen divisjonene om forslag til forskningsgrupper. Disse har i sin tur vært behandlet i Forskningsutvalget, og på basis av ovenstående kriterier ble følgende forskningsgrupper godkjent (leder anført i parentes): - Forskningsgruppe for Akuttmedisin (Eldar Søreide) - Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (SESAM) (Dag Aarsland) - Forskningsgruppe for Kardiologi (Alf Inge Larsen) - Forskningsgruppe for Kirurgi (Jon Arne Søreide) - Forskningsgruppe for Klinisk immunologi (Roald Omdal) - Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk (Rune Småland) - Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse (Knut Øymar) - Forskningsgruppe for Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) (Jan Petter Larsen) - Forskningsgruppe for Nefrologi (Terje Apeland) - Forskningsgruppe for Patologisk anatomi (Jan Baak) - Forskningsgruppe for Psykoser (Tor Ketil Larsen) - Forskningsgruppe for Radiologi (uavklart) - Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) (Sverre Nesvåg) 4

Godkjennelsene for forskningsgruppene gjøres gjeldende for 5 år, dog ikke for Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling og Forskningsgruppe for Rusforskning, da de er i en oppstartfase der de må dokumentere nødvendig publikasjonsaktivitet, og derfor vil bli evaluert etter 2 år. 3. Årsrapport fra forskningsgruppene ved Stavanger Universitetssjukehus En har i år bedt de nyopprettede forskningruppene ved sykehuset om å lage en kort rapport om forskningsaktiviteten i gruppen i 2011. Nedenfor følger rapportene fra de 13 forskningsgruppene ved sykehuset. 3.1 Forskningsgruppe for Akuttmedisin Forskningsgruppen ledes av professor Eldar Søreide, og er organisert i stab hos divisjonsdirektøren. FoU aktiviteten er kjennetegnet av stor grad av tverrfaglighet, samt forskningsnettverk både lokalt, regionalt og internasjonalt. Stikkord: SAFER (Stavanger Acute Medicine Foundation for Research and Education), RAKOS (Regionalt Akuttmedisinsk Kompetansesenter) Forskning, SNLA (Stiftelsen Norsk Luftambulanse). I 2011 inngikk SUS en avtale med Universitetsfondet/UiS, SNLA og Laerdal fond for akuttmedisin om å styrke den akuttmedisinske forskningen ved UiS de neste 5 årene med en samlet sum på 20 millioner kr. Satsningen har en egen styringsgruppe med representanter fra de bevilgende organisasjoner. Professor Eldar Søreide leder forskningssatsningen, som har fått det engelske navnet «Stavanger Acute care Research group» (SAR). Satsningen er tverrfaglig med primærmål å styrke phd plattformen «Helse og Medisin» ved UiS. I satsningen ligger der også akademiske stillinger som vil gi mulighet for tettere samarbeid mellom de involverte parter. Ved siden av en D-stilling ved Anestesiavdelingen, er der tre faste FoU relaterte stillinger knyttet til forskningsgruppen: Fou-leder stillingen (50%) og to 50% stillinger knyttet til to av SUS sine kvalitetsregistre (traumeregisteret, hjertestansregisteret). Anestesiavdelingen har lagt forholdene til rette for frikjøp med eksterne midler for flere PhD stipendiater (50%). Videre har Intensivavdelingen mottatt eksterne midler fra Laerdal fond for akuttmedisin til 50% frikjøp for intensiv fagutviklingssykepleier/phd Brit Sæthre Hansen. Som det fremgår av publikasjonslisten har aktiviteten i 2011 vært stor og spredd over flere områder med hjertestans epidemiologi og behandling, simuleringsbasert opplæring og trening, traumebehandling, postresusciteringsterapi, intensivbehandling og intensivsykepleie, prehospital diagnostikk og spesialiserte akuttmedisinske tjenester («prehospital critical care»), nyfødt resuscitering og global helse som noen stikkord. Målet er at FoU aktiviteten i fremtiden i enda større grad skal gjenspeile hele den kliniske anestesiologiske aktiviteten i organisasjonen til forskningsgruppen. Videre at klinisk forskning, undervisning, beste klinisk praksis og kontinuerlig kvalitetsforbedring blir sett på som flere sider av samme sak. 3.2 Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (SESAM) Sesam ble opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. Med basis i Forskergruppen for eldremedisin og samhandling koordinerer og initierer SESAM forskning innenfor fagområdet. 5

Forskningsgruppen ledes av professor Dag Årsland. I tillegg til klinisk og epidemiologisk forskning har forskningen etter hvert dreiet mot translasjonsforskning, kliniske behandlingsstudier, sykehjemsforskning og sikkerhet og kvalitet. Senteret er knutepunkt og drivkraft for en rekke regionale samarbeidsprosjekter innen ulike forskningsområder. I tillegg er det etablert nye forskningssamarbeider med Helse Sør-Øst og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse i Oslo. Internasjonalt inngår SESAM også i nettverk som inkluderer sterke internasjonale forskningsmiljøer som; Wolfson Centre for Age- Related Diseases, King s College London, Nevropsykiatriska Klinikken, Sahlgrenska Göteborg, NeuroImaging Lab, UCLA, University of North Carolina, University of Washington DC. Videre er senteret også tilknyttet en ny etablert Europeisk forskergruppe under COST Action i EU s 7 Ramme Program. Forskningsprosjektene som forskningsgruppen arbeider med er: DemVest (Dag Årsland) Helsetjenesteforskning (Corinna Vossius) Kvalitet og sikkerhet i eldrefeltet (Karina Aase/Marianne Storm/Ingelin Testad) Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer (Karina Aase) MEDCED Modeling and evaluating evidence based continuing education program in nursing home dementia care (Ingelin Testad) Omsorg ved livets slutt Følgestudie (Bettina Husebø) Planlagte forskningsprosjekter: Velferdsteknologi (Siri Wiig/Corinna Vossius/Ingelin Testad) Evalueringsforskning (Arne Endresen) Improve quality of life and care for residents with dementia, care staff and leaders in nursing homes (Aslaug Mikkelsen/Ingelin Testad Dementia use of health-care resources and carer burden over time (Dag Årsland) MEDCED. Implementering av ny kunnskap i praksis bruk av Utviklingssenter og magnethospital. Prosjektplan for PhD er under utarbeidelse v/kandidat Brit Bø Det pågår 6 doktorgradsarbeider under utarbeiding ved SESAM, hvorav to forventes ferdig i 2012, og 4 i 2014. Videre er 3 doktorgradsarbeid under planlegging, og det vil bli lyst ut tre stipendiatstillinger for eksterne midler i 2012. 3.3 Forskningsgruppe for Kardiologi Kardiologisk forskningsgruppe består av 3 seksjoner ledet av henholdsvis Kenneth Dickstein, Dennis Nilsen og Alf Inge Larsen. Der er utstrakt samarbeid mellom disse seksjonene innad i avdelingen. Alf Inge Larsen er for øyeblikket leder av Kardiologisk Forskningsgruppe. Gruppen har meget god støtte i Stavanger Helseforskning som administrerer de fleste studiene under ledelse av Torbjørn Aarsland. Lokalt har man etablert høy kompetanse på bruk av MRI, analyse av biologiske markører for hjertesvikt og akutte koronarsyndromer samt trening og testing av pasienter med forskjellig hjertesykdommer. Der er meget utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid både med hensyn til vitenskapelig prosess, analyse av biologisk materiale og statistikk. Det er også etablert internasjonale databaser. I tillegg har flere av gruppens medlemmer sentrale posisjoner i nasjonale og internasjonale faglige foreninger og konsortier. Dennis Nilsen fikk SUS sin forskningspris i 2011. 6

Gruppen ble som en av flere evaluert av Norges Forskningsråd i 2011 og fikk karakteren: very good to excellent. Gruppen har utstrakt samarbeid med sentrale europeiske og amerikanske forskningsorganisasjoner. Flere av de sentrale aktørene har utarbeidet internasjonale forskningsprotokoller både innenfor den akademiske verden per se og innenfor industriforskning der noen av gruppens medlemmer er helt sentrale. Professor Dickstein har sentrale verv i europeiske hjerteorganisasjoner og er medforfatter på flere guidelines publikasjoner. Professor Nilsen har opparbeidet samarbeid med flere sentra i Nord og Søramerika og har i tillegg sammen med andre forskere ved SUS utviklet en helt unik forsknings modell i Argentina der kostholds effekter på hjertesykdom er sentralt. Gruppen har også ustrakt forskning på trening der man samarbeider med europeiske sentrale organisasjoner (prof Larsen). Her har også samarbeidet med Hjertelaget fysioterapi vært svært viktig for utvikling og gjennomføring av trening. 2 PhD grader er allerede avlagt innen dette feltet og ytterligere to er under arbeid (Valborgland, Isaksen). Gruppen har siste året fått 3 PhD stipend tildelinger fra Helse Vest samt såkornmidler fra SUS. I og med at man har mangel på basalforskning, har gruppen utviklet et nært samarbeid med store aktører nasjonalt og internasjonalt som kan kvalitetssikre forskningen. Dette gjelder spesielt inflammasjonsmiljøet og imaging miljøet ved Oslo Universitets sykehus der bl.a Stein Ørn har et godt samarbeid, samt Universitetet i Tromsø der Sigurd Lindal nå er i gang med vårt 3 samarbeids prosjekt på muskel patologi ved hjertesvikt (Larsen). Gruppen har også et nært samarbeid nasjonalt og internasjonalt med forskjellige koagulasjonsmiljøer (Nilsen). Flere phd grader har vært et produkt av dette. Man har også deltatt i store randomiserte ideelle studier som BOOST (stamcelleforskning), Horizons (infarkt forskning), Norstent (PCI forskning på stent typer) og SMARTEX (trening ved hjertesvikt PhD Valborgland). Større egeninitierte studier har resultert i PhD grader som for eks CRT survey (Europeisk hjertesviktpacemaker studie) ledet fra Stavanger (Dickstein). I tillegg har gruppen flere mindre egeninitierte studier som er finansiert via Helse Vest, nasjonalforeningen, Helse Stavanger og uavhengige firma midler. Gruppen er også involvert i forskning på hjertestans og der er kommet flere artikler på dette de siste årene. MRI har vært sentralt de siste årene og flere publikasjoner har kommet ut som et samarbeid mellom imaging og invasivt miljø (Kompisstudien, PhD Ørn, Manhenke). Dette følges nå opp i en ny studie som er HelseVest finansiert (MICROS, PhD Butt). Gruppen har også samarbeid med helsefaglige miljøer der minst en PhD grad er under produksjon. Gruppen har samarbeid med 27 internasjonale forskningsmiljøer og 7 nasjonale miljøer. De var i 2011 24 egen-initierte studier i gang. Der er 12 PhD prosjekter tilknyttet gruppen og man hadde en disputas i 2011. I tillegg til dette drives det firma forskning der man nå har ca 10 industri-prosjekter gående. 3.4 Forskningsgruppe for Kirurgi Forskningsaktiviteten innen kirurgi er stabil og økende, noe som reflekteres i formelle forskningsrelaterte arbeidsansettelser og jevn publiseringsaktivitet. Kirurgisk forskningsgruppe har nå 4 professorer som er veiledere i flere PhD-prosjekter, inkludert prosjekt på postdoc nivå. Per 2011 er det 9 PhD kandidater i arbeide, og én postdoc knyttet til gruppen. Den eneste D- stillingen(lis) ved kirurgisk avdeling er knyttet til et gastrokirurgisk prosjekt. I tillegg har flere medarbeidere vært engasjert i nasjonale/internasjonale studier eller prosjekter (f. eks. NBCG/Palliativ stent studie/core data in trauma/etc). Kirurgisk forskningsgruppe har pågående samarbeid med Haukeland universitetssykehus, Kreftregisteret, Oslo universitetssykehus, St.Olav Hospital, NTNU, Norsk luftambulanse og Universitetet i Stavanger. 7

Flere oppgaver og verv har vært dekket av gruppens medlemmer: Redaktør i Br J Surg og i Scand J Trauma Res Emerg Med, medlemmer av Editorial Board i World J Gastroenterol, Scand J Surg. Man har også hatt opponentoppgaver for PhD avhandlinger nasjonalt og i Skandinavia, og har fått verv som både leder og medlem av grupper som utarbeider Helsedirektoratets Handlingsprogrammer for kreftsykdommer. I tillegg har vi nasjonal representant i ESCP(European Society of Coloproctology); leder av vitenskapelig komite Nasjonal Landskonferanse Palliasjon 2012. Den akademiske aktivitet bedømt ut fra antall vitenskapelige artikler har vært god, med 38 originale eller oversiktsartikler i 2011. Artiklene er publisert i topp internasjonale tidsskrifter, inkludert bl.a. Ann Surg og Br J Surg. Kreftrelaterte tema er et hovedfokus, fortrinnsvis innen gastroenterologisk kirurgi og brystkreft. Traume- og akuttkirurgi er også i 2011 representert med flere artikler i høyt rangerte tidsskrifter. Infrastrukturen i gruppen er blitt styrket i løpet av det siste året. Molekylærbiolog (eksternt finansiert) for kirurgisk avdeling er ansatt som post-doc, tilknyttet Laboratorium for molekylarbiologi i Hillevåg. I siste kvartal 2011 ble det formelt ansatt 2 studiesykepleiere (hver i 50%; eksternt finansiert), med oppstart fra 1.januar 2012. Dette prosjektet har foreløpig en tidsramme på ett år. De pågående PhD-prosjekter har god progresjon, og 3 avhandlinger planlegges levert inn for bedømmelse (UiB) i løpet av 2012. Kirurgisk forskningsgruppe har nå mange raskt voksende aktiviteter og prosjekter. Infrastruktur og praktisk tilrettelegging blir viktige forutsetninger for at gruppen skal kunne bygge og utvikle forskningsarbeidet videre. I en siste setning fra den meget positive evalueringen vår gruppe fikk fra Norges Forskningsråd i 2011, heter det: During the hearing the panel was very impressed about the excitement and positive attitude to research among all participants, in contrast to many others. The hospital should be strongly encouraged to continue their efforts. 3.5 Forskningsgruppe for Klinisk immunologi Forskningsgruppen for klinisk immunologi arbeider med problemstillinger vedrørende kroniske immunologiske sykdommer slik som systemisk lupus erythematosus (SLE), primært Sjøgrens syndrom (pss), leddgikt, o.a.. Det meste av forskningsaktiviteten er konsentrert om å avdekke mekanismer for hvordan slike sykdommer påvirker hjernens funksjoner, eksempelvis gir opphav til kognitive forstyrrelser og kronisk fatigue, og hvorfor noen pasienter med pss utvikler lymfekreft (lymfom). Forskningsgruppen ledes av professor Roald Omdal, og det er for tiden 8 personer som arbeider med phd-prosjekter. Gruppen har et tett samarbeid med gastroenterologisk avdeling, SUS, vedrørende molekylærbiologiske og genetiske aspekter ved inflammatorisk tarmsykdom, både dyremodeller og humane studier. Forskningsgruppen samarbeider lokalt med UiS, IRIS, Norges veterinærhøgskole, og regionalt med UiB, HUS, samt med Radiumhospitalet, Kreftregisteret, og Immunologisk institutt, Rikshospitalet. Internasjonalt med Universitetet i Uppsala, Karolinska Instituttet, Malmö universitetssykehus i Sverige, Johns Hopkins University, og Oklahoma Medical Research Foundation i USA, samt University College Cork i Irland. 8

Forskningsområdene som forskningsgruppen arbeider med er: Kognitiv dysfunksjon Dette er utbredt hos pasienter med autoimmune sykdommer, og forskningsgruppen har gjennom flere år arbeidet med ulike mekanismer som gir kognitiv svikt, da vesentlig antistoffer mot NMDA-reseptorer (anti-nr2), og vist at hos SLE pasienter påvirker dette kognisjon og stemningsleie. I den senere tid har vi funnet at også pasienter med pss har disse antistoffene, og at de er assosiert med hukommelsessvikt. I tillegg synes de å gi en atrofi av hippocampus, noe som passer bra i en modell der anti-nr2 antistoffer fører til neuronal apoptose. I imaging-studier benyttes forskjellige MRI-teknikker for å identifisere områder av hjernen som det er forandringer i assosiert med kognitiv svikt. Mekanismer for kronisk fatigue Kronisk fatigue er et fenomen som forekommer ved alle kroniske inflammatoriske sykdommer, ved kreft, o.a.. Vi leter etter biologiske mekanismer som gir fatigue ved disse tilstandene, og er spesielt opptatt av sentralnervøs signalering via IL-1 systemet samt andre mekanismer som kan tenkes å være koblet til cellulære beskyttelses-mekanismer ved f eks oksidativt stress. I tillegg arbeider vi med utvalgte geners betydning for fatigue; polymorfismer, DNA-methylering, genekspresjon, mikro-rna, og transkripsjonsfaktorer. Vi leter bredt etter andre mekanismer for fatigue ved å gjøre proteomikk-undersøkelser i cerebrospinalvæske, og vil starte med metabolomikk samt undersøkelser av det oksiderte proteomet i nær framtid. Lymfom-utvikling ved pss Vi har vist at non-hodgkin lymfom forekommer ca 8 ganger hyppigere ved pss enn i normalbefolkningen. Vi antar dette skyldes en intens B-celle stimulering og leter etter genetiske og molekylære mekanismer som kan forklare dette ut fra en hypotese om at det finnes et felles antigen som gir opphav til lymfomutvikling hos på forhånd genetisk disponerte pasienter med pss. 3.6 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Forskningsgruppen grupperes i 3 forskjellige forskningsseksjoner fordelt som følger: 1) Laboratorium for Molekylærbiologi (i Hillevåg). 2) Seksjon Stråleterapi og 3) Seksjon Hematologi og Onkologi. 1) Laboratorium for Molekylærbiologi: 2 molekylærbiologer ansatt ved Avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK), 1 forskningstekniker som også er PhD-student. Forøvrig har 2 leger fra avdelingen vært tilknyttet gruppen med en forskningsdag i uken (Bjørnar Gilje og Umbreen Yousaf). Dr. Gilje vil levere sin avhandling i løpet av høsten 2012 med Rune Smaaland som hovedveileder. Dr Yousaf forventes å starte sitt phd arbeid ved MD Anderson Cancer Center (MDACC) i Houston i løpet av 2012. Smaaland er hovedveileder og biveileder er fra MDACC. Forskningsgruppen hadde i 2011 fire aktive hovedprosjekter, som alle dreier seg om påvisning av mikroskopisk kreftsykdom ved ulike krefttyper. Molekylærbiologisk påvisning av minimal restsykdom (MRD) ved brystkreft viser at restsykdom i beinmargsprøver tatt både før og etter operasjon, har uavhengig prognostisk betydning. Prosjektet er et samarbeid med forskere ved MDACC i Houston. En sammenligning mellom våre beinmargsundersøkelser og proliferasjonsbestemmelse i primærsvulst ble publisert i Breast Cancer Research and Treatment i 2011. Dernest har gruppen presentert overlevelsesdata fra prosjektet Mikrometastaser til 9

vaktpostlymfeknuter ved tykktarmskreft. Vi fikk også publisert en kommentarartikkel om vaktpostlymfeknuter i det høyt rangerte tidsskriftet Lancet Oncology. 1. amanuensis Oddmund Nordgård har fått over 2 millioner kroner fra Norges Forskningsråd til et videreutviklings- og verifikasjonsprosjekt av en lovende markør for colorectalcancer. Et relativt nytt samarbeidsprosjekt med Åslaug Helland MD PhD og Odd Terje Brustugun MD PhD fra Radiumhospitalet fokuserer på påvisning av kreftceller i blod og regionale lymfeknuter ved lungekreft. En har i 2011 lagt ned mye arbeid i planlegging av et nytt prosjekt som omfatter både ny behandling og studier av sirkulerende kreftceller ved kreft i bukspyttkjertelen i samarbeid med et medisinsk firma (Celgene) som vil donere et nytt lovende medikament til den kliniske delen av prosjektet. Prosjektets norske tittel er Ny behandling av bukspyttkjertelkreft basert på nanopartikkel albumin-bundet paclitaxel: sirkulerende tumorceller som potensiell biomarkør, med korttittel PACT-ACT (PAncreatic Cancer Treatment - And Circulating Tumor cells). Prosjektet er et samarbeid med forskere ved MD Anderson Cancer Center i Houston. I dette prosjektet vil SUS også samarbeide med Haukeland Universitetssjukehus og Haugesund sjukehus. Prosjektet ble i 2011 tildelt 1,1 millioner NOK fra Kreftforeningen til behandlingsdelen. Det må nevnes at seksjonen i 2011 var en del av Kirurgisk forskningsgruppe når de ble evaluert av Norges Forskningsråd og oppnådde beste karakter excellent. 2) Seksjon Stråleterapi: Forskningsaktiviteten har også i 2011 vært fokusert rundt problemstillinger knyttet til den kliniske hverdagen i seksjonen. Seksjonen har hatt en fysiker i 2 mnd FoU-stilling (betalt av Kreftforeningen), en stråleterapeut i full FoU-stilling og en stråleterapeut delvis finansiert av eksterne midler for frikjøp til mastergradsarbeid. Seksjonens fokusområde i 2011 har vært å evaluere nytteverdien av pustekontrollert strålebehandling for brystkreftpasienter som ble implementert i avdelingen i 2007. Resultatene fra denne studien har resultert i tre internasjonale publikasjoner. Seksjonensoverlege Ingvil Mjaaland har deltatt i flere nasjonale og internasjonale kliniske studier. En av disse studiene er nå avsluttet og resultatene er publisert i PLoS One. 3) Seksjon Hematologi og Onkologi: Denne seksjonen ved ABK/FoU har vært svært aktiv ved gjennomføring av kliniske studier i 2011 og omfatter 3 studiesykepleiere, i tillegg til ansvarlige leger. Seksjonen har i 2011 deltatt i 26 studier, hvorav flesteparten (>70 %) har vært faggruppeeller legeinitierte studier. Fem av disse er nå avsluttet, mens 3 andre fortsatt er i startfasen. Dessuten er de ansvarlige ved 3 gynekologiske studier. 3.7 Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse Dette er forskningsgruppen for Kvinne- og barnedivisjonen ved SUS. Forskningsgruppen ble formelt konstituert i et første møte 30. august 2011. På dette møtet ble det blant annet vedtatt at navnet på gruppen burde være Forskningsgruppe for kvinne- og barnehelse. Det ble videre diskutert forskningsgruppens rolle. Vi ønsker at gruppen i første omgang skal være et forum som bidrar til å stimulere til forskning og styrke forskningskompetansen i divisjonen og knytte forskningen i ulike deler av divisjonen sterkere sammen slik at opparbeidet kompetanse spres til flest mulig. Dette kan blant annet skje ved presentasjon av prosjekter i gruppen, både i tidlig og sen fase av prosjektene. 10

Det viktigste møtepunktet vil være regelmessig møter som tar opp forskningsrelaterte tema. Gruppen har i praksis fungert fra mai 2009 med regelmessige møter 3-4 ganger per halvår i et forskningsforum. Møtene i forskningsgruppen blir en fortsettelse av dette. Vi har høsten 2011 i tillegg til det første møtet hatt ytterligere to møter; om Lagring av data i forsknings- og kvalitetsprosjekter, og et møte om regresjonsanalyse. Det er planlagt 4 møter for våren 2012. Gruppen har hatt 4 medlemmer med ph.d., 10 ph.d.-kandidater, og 4 andre medlemmer med planlagte ph.d.-prosjekt til sammen 18 medlemmer. Til sammen utgikk det fra forskningsgruppen i 2011 19 publikasjoner i internasjonale tidsskrift, 4 publikasjoner i nasjonale tidsskrift og 1 ph.d. 1. januar 2012 var det til sammen 11 ph.d. prosjekter med oppmeldt kandidat, og ytterligere 5 prosjekter som er startet opp eller planlegges som phd prosjekt der kandidaten enda ikke er meldt opp. Gjennom pågående forskningsprosjekt samarbeider gruppen lokalt på SUS med Mikrobiologisk avd, Kirurgisk avdeling og avdeling for Patologi, eksternt med Barneklinikken ved Haukeland Universitetsykehus, Gades Institutt og Institutt for klinisk medisin ved UiB, Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikaresistens ved UiT, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for laboratoriemedisin, kvinne- og barnesykdommer ved NTNU og Nasjonalt senter for fostermedisin ved St.Olavs Hospital. De viktigste forskningsområdene innen pediatri er risikofaktorer knyttet til astma, allergi og sekvele etter prematuritet, immunologi og infeksjoner (multiresistens hos nyfødte og nevroborreliose). Ved Kvinneklinikken er der forskningsprosjekter vedrørende gynekologisk kreft og bruk av ultralyd i svangerskap og under fødsel. Forskning ved Østerlide i 2011 var fokusert på psykisk helse og kognitiv trening hos barn med CP. Leder for forskningsgruppen er overlege / professor Knut Øymar. 6 av gruppens medlemmer har til sammen 120 % stilling ved Universitetet i Bergen. 3.8 Forskningsgruppe for Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) NKB s forskningsgruppe er organisert som en del av NKB ved SUS. Forskningsgruppen er også åpen for forskere ved Universitetet i Stavanger (UiS) og det er et mål at forskningsgruppen skal utvikle samarbeidet mellom disse institusjonene. Medlemmene av NKB s forskningsgruppe er enten ansatt ved NKB eller har en undertegnet samarbeidskontrakt med forskningsgruppen. Deltakelse i gruppen medfører rettigheter og forpliktelser. De siste er knyttet til forfatteradressering og regler for bruk av databaser. Rettigheter omfatter tilrettelegging av ressurser for forskning, deltakelse på ukentlig fagmøte og deltakelse i sosiale arrangement. Forskningen i NKB s forskningsgruppe omfatter programmer fra preklinisk forskning til studier av pasientgruppers livssituasjon. Dette inkluderer cellulær og molekylær, translasjons, kognitiv og adferds, og klinisk epidemiologisk forskning. Forskningsgruppen driver tverrfaglig forskning og støtter opp om interaksjon mellom ulike aspekter ved basal og klinisk nevrovitenskapelig forskning. Hovedfokus for forskningen er nevrodegenerasjon og andre hjernesykdommer hos eldre. NKB har i 2011 videreført forskningsprosjektet ParkVest-studien på Vestlandet og i Aust-Agder. Til sammen fem sentre i disse regionene har bidratt til at pasienter og kontrollpersoner i 11

prosjektet nå har gjennomført 5 års undersøkelsene. Prosjektet er planlagt å vare i 10 år. Hovedhensikten med studien er å undersøke i detalj den longitudinelle utvikling av Parkinsons sykdom og relatere denne utviklingen til en rekke biologiske risikofaktorer. I 2011 er det publisert 6 vitenskapelige artikler relatert til studien. Det er avholdt to prosjektmøter med opplæringsfunksjoner for studiegruppen i 2011 og det er opprettet egen hjemmeside for prosjektet (www.parkwest.no). NKB har også deltatt i en studie med langtidsoppfølging av pasienter med Parkinsons sykdom som er operert med STN-stimulator. Det ble i 2011 gjennomført en ny oppfølging og testing av disse pasientene som ble operert mellom 2003 og 2006 og det er startet et doktorgradsprosjekt basert på disse data. Det har ellers i 2011 blitt startet opp eller videreført forskningsprosjekter som inkluderer PhD-arbeider, om hjerneslag, MS, epilepsi og kiropraktikk. NKB har i 2011 hatt et tett samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) og Centre for Organelle Research (CORE). Vi har gjennom prosjektmidler finansiert en seniorforsker til prosjektet 'Parkinson's Disease and c. elegans'. NKB publiserer fagtidsskriftet Nyhetsbulletinen to ganger i året. NKB s forskningsgruppe arrangerer hver fredag fagmøter hvor medlemmer i forskningsgruppen legger frem sine prosjekter eller presenterer foredrag innen temaet bevegelsesforstyrrelser. NKB s forskningsgruppe er fremdeles en av sykehusets mestproduserende forskningsgruppe. Forskningsgruppen har ikke hatt disputaser dette året og forskningsproduksjonen har vært lavere enn tidligere år, men dette anser vi som naturlige svingninger. 3.9 Forskningsgruppe for Nefrologi Forskergruppen har tre aktive forskere med en phd. De er seksjonsoverlege dr med Harald Bergrem, overlege dr med Terje Apeland og overlege PhD Lasse Gøransson. Førsteamanuensis Harald Bergrem har hovedinteresse på sekundærprofylakse ved nyresykdom. Seksjonens leger med Bergrem i spissen utviklet et dataprogram (Nephrobase) som er i daglig bruk ved seksjonen og gir unik oversikt over vår kliniske virksomhet for pasienter med Nyresvikt grad 1-5. Bergrem hadde poster på kvalitetskonferanse i HelseVest om dette emnet. Førsteamanuensis Lasse Gøransson leder forskningsprosjektet: "Forstyrrelser i mineralmetabolismen ved kronisk nyresykdom". Gøransson og Bergrem er henholdvis hoved- og biveileder for dr Inger Bleskestad, og prosjektet tar utgangspunkt i vår kliniske database. Studien er godt på vei med flere inkluderte pasienter. Dette er et PhD prosjekt, der første artikkel er publisert elektronisk. Overlege Terje Apeland har lenge arbeidet med B-vitamin status og ett-carbon metabolismen ved nyresvikt og ande tilstander. For tiden pågår prosjektet Redox-status hos nyretransplanterte og nyredonores i samarbeid med professor Azam Mansoor på Universitetet i Agder. Dette er en substudie til de nasjonale multisenterstudiene Ny GIV og NILS der SUS deltar og Terje Apeland sitter i styringsgruppen. Laboratoriearbeidet synes nå å gå mot slutten og vi beregner statistisk analyse og manuskripskriving i 2012. 12

3.10 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Ved Avdeling for patologi har vi fokusert på følgende forskningstema "Prognostic and Predictive factors in Neoplasia", som startet i Nederland i 1975. Denne forskningen har vært svært vellykket og vil bli videreført. Dette innbefatter utvikling og validering av molekylære biomarkører og deres anvendelse i klinikken. Noen av disse markørene gjelder klassisk patologi, mens andre gjelder kosthold, livsstil, nevro-endokrinologi og immunologi. Forskningsprosjektene har to store subgrupper: 1. Forskning på tekniske aspekter av biomarkører, 2. Forskning på kliniske aspekter, særlig forebyggende og skreddersydd prognostisk og prediktiv medisin. Det vil bli lagt vekt på neoplasmer i bryst, kvinnelige kjønnsorganer, urinblære, lunge- og gastrointestinaltraktus. Teknikkene som utvikles kan imidlertid også overføres til andre organer. Translasjonsforskning vil være det grunnleggende i forskningen. Det foregår også noe forskning knyttet til rettsmedisin og akuttmedisin på avdelingen, som skal fortsettes. Avdelingen har også samarbeid med andre forskergrupper på SUS som fra avdeling for blod- og kreftsykdommer, medisinsk avdeling, nevrologisk avdeling og flere. I tillegg gis service til eksterne forskere blant annet med fremhenting av biobankmateriale. I 2011 utgikk fra avdelingen fem doktorgrader og til sammen 23 artikler i fagfellevurderte tidsskrifter. Dette bidro til at forskningruppen var den som i 2011 hadde høyest produksjon av forskningsgruppene ved SUS Forskningsprosjektene som forskningsgruppen arbeider med er: -Prognostiske og prediktive faktorer ved urotelialkarsinomer i urinblære -Proteomic analyser, electrochemiluminescence (ECL) og nukleær magnetisk resonans... -Prognostiske og prediktive studier ved brystkreft -Regresjons forutsigbarhet for høy-gradig cervical intraepitelial neoplasi (CIN2-3) i livmorhalsen -Effekten av insulin og insulin-relaterte molekyler og innvirkning av korttids lav glykemisk -Prognostiske og prediktive studier ved endometrie hyperplasi -Prognostiske og prediktive studier av biomarkører ved proliferativt og neoplastisk endometrie -Hypermethylering i endometriekreft -MicroRNAs: predictors of endocrine therapy resistance 3.11 Forskningsgruppe for Psykoser Forskningsgruppen for psykoser ledes av professor Tor Ketil Larsen. Forskningsgruppen har hatt et aktivt år i 2011. Vi har avsluttet 10 års oppfølging i TIPS-studien (301 pasienter) med en publikasjon som kommer i American Journal of Psychiatry i april-utgaven (hovedartikkel med bilde på forsiden) Forskningsprosjektene som forskningsgruppen arbeider med er: TIPS-II/III; studie på første gangs psykoser med fokus på tidlig oppdagelse. Her pågår flere underprosjekter med ulike planlagte publikasjoner. Masterstudent fra UiS gjennomfører prosjektarbeid knyttet til TIPS II studien. TIPS-II/III; forekomst av tvangslidelser ved psykoser. Samarbeid med NTNU artikkel under utarbeidelse; vi finner at 10.6% har OCD. 13

Rusinduserte psykoser; som en del av TIPS-II/III er artikler angående rusidusert psykose under utarbeidelse. Primary prevention of psychosis POP har som hensikt å undersøke om et nytt program laget for å forebygge utviklingen av alvorlige psykiske lidelser faktisk reduserer forekomst av psykoselidelser. Studien er en multisenterstudie der SUS, er hovednasvarlig og samaebeider med Helse Fonna, Helse Bergen, Sykehuset Østfold. Inklusjon av pasienter i sammenligningstudien startet i 2010, Intervnsujonstudien starter 2012. Til sammen utgikk det fra forskningsgruppen i 2011 14 publikasjoner i internasjonale tidsskrift. Totalt 9 forskere holder på doktorgradsprosjekter eller skriver på artikler som kan bli til en phd etter hvert. Forskningsgruppen var en del av Forskningruppe for psykiatri som ble evaluert av Norges Forskningsråd i 2011 og fikk karakteren: very good. 3.12 Forskningsgruppe for Radiologi Målet med Radiologisk forskningsgruppe er å samle det som foregår av forskning innen radiologi. Det er for tiden 3 igangsatte phd prosjekter i forskningsgruppen. Et phd-arbeid ble avsluttet i 2011 av Kathinka D. Kurz: Dynamic MRI: An importat tool in problem solving of breast abnormalities. 3.13 Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) Forskningsgruppen for rusmiddelforskning er en integrert del av KORFOR, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest. KORFOR driver forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning på fagfeltet rus. KORFOR fungerer som en nettverksorganisasjon som både initierer og deltar i prosjekter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I tråd med tanken om at KORFOR skal være en regional nettverksorganisasjon, benyttes over halvparten av det samlede budsjett til forskningsaktiviteter i de andre helseforetakene i regionen og hos private ideelle institusjoner innenfor rusfeltet. Forskningsgruppen for rusmiddelforskning er dermed en regional gruppe, organisert og finansiert på en slik måte at KORFOR, Stavanger Universitetssjukehus, adresseres i all vitenskaplig publisering. I løpet av 2011 er det i gang 8 ph.d. prosjekter og 1 post.doc. prosjekt med ulik KORFOR-relatert finansiering. I 2011 er det publisert 4 artikler i tidsskrift med referee-ordning og 3 artikler er allerede akseptert for publisering i 2012. Publiseringsaktiviteten ventes å øke de nærmeste to årene ettersom flere prosjekt nå går inn i en avsluttende fase. For å styrke kompetansen og veiledningskapasiteten i forskergruppen er det etablert et Advisory Board med følgende medlemmer: Professor Fanny Duckert (SERAF/UiO), Professor Emeritus Mats Berglund (Malmø), Professor Susan Michie (London University College) og Professor Robert West (Chief Ed. i Addiction høyest rangerte tidsskrift innen vårt felt). Ut over den kvalitetssikring av prosjektene som foregår gjennom phd-programmene ved de aktuelle universitetene, bidrar Advisory Board til ekstra kvalitetssikring og veiledning på utvalgte prosjekt. KORFOR/forskningsgruppen har også i løpet av 2011 etablert samarbeid med SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) ved UiO om to prosjekt som vil starte opp i 2012: 1) Nordisk komparativt prosjekt om tjenestesystemer i fire nordiske byregioner og) En RCT om effekter av Naltrexon depot for opiatavhengige. I tråd med det regionale mandatet har KORFOR de siste to-tre årene brukt mye tid og ressurser på å bygge opp forskning ved de kliniske miljøene og potensielle rusforskningsmiljø ellers i 14

regionen. Fra 2011 er en større del av innsatsen rettet mot oppbygging av forskningsmiljøet ved SUS. Vår strategi er for det første å bygge opp en infrastruktur for forskning. Den består i følgende element: a) et kvalitetsregister som også kan gi basal informasjon for forskning, b) et kartleggingsverktøy (BrukerPlan) som gir svært god informasjon om den totale populasjonen av personer med rusproblemer som er brukere av spesialisthelsetjenester og/eller kommunale tjenester, og c) en prosjektmedarbeider som kan administrerere og holde jevnlig kontakt med en pasientgruppe som ellers er vanskelig å holde kontakt med. Den andre delen av vår strategi er å spisse forskningsinnsatsen mot to områder: 1. Tidligere identifikasjon og intervensjon overfor unge med begynnende rusproblem og personer med alkoholrelatert problematikk. To phd-prosjekt og to andre prosjekt er alt i gang innenfor dette området. 2. Endringsprosesser studert gjennom lange forløp. Innenfor dette området vil vi studere flere sider av endringsprosessen, så som endringer i kognitiv fungering, motivasjon, tidsopplevelse og dagligliv. Prosjektene bygger på rekruttering av en stor og sammensatt pasientpopulasjon som vil bli fulgt over mange år. Ett phd-prosjekt og tre andre prosjekt er alt i gang innenfor dette området. KORFOR og forskningsgruppen for rusmiddelforskning vil fremdeles i flere år være i en oppbyggingsfase. Innenfor et område der det for få år siden nesten ikke foregikk noen forskning i det hele tatt, er det nødvendig å tenke langsiktig, både i forhold til oppbygging av kompetanse, utvikling av regionalt, nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, og i forhold til publisering. Vi mener vi er på god vei i forhold til en slik utvikling. 15

16

4. Forskning ved SUS 2011 De siste offisielle forskningstall fra NIFU viste at SUS i 2010 hadde sin høyeste forskningsproduksjon noensinne. Sykehuset stod i 2010 for 4,7 prosent av forskningen som ble utført ved de norske sykehusene. Figuren under viser SUS sin andel av forskningsproduksjonen i Helse Vest fra 2005-2010. SUS har i denne perioden økt sin relative andel fra 10,2% til dagens 21%. Andelen til Haukeland Universitetssykehus er også lagt inn i tabellen. Figur 1: %-fordeling av forskningen i Helse Vest i 2005-2010 Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus har nå rapportert inn alle sine publikasjoner for 2011 i Cristin som er forskningsrapporteringssystemet for Norge. Selv om tallene ikke er endelige kan en nå hente ut statistikk på fjorårets produksjon. Tallene fra Cristin er gledelige for sykehuset. De uoffisielle tallene for 2011 viser at sykehuset hadde en rekordhøy produksjon av forskningspublikasjoner i 2011. I Cristin-systemet ble det registrert hele 194 artikler som er adressert med en SUS-adresse, mot 128 i fjor - en økning i artikkelproduksjon på 48%. Dette ga SUS 116,3 artikkelpoeng mot 94,7 i 2010, en økning på 23%. Sykehuset hadde imidlertid en nedgang når det gjelder doktorgrader, ved at SUS i 2011 hadde 8 doktorgrader/24 phd-poeng, mot 15/45 phd-poeng året før. Av de 194 artiklene som ble produsert ved SUS var 43 artikler eller ca 23% i Nivå 2 tidsskrift, og det gjør at en tilfredsstiller målet i oppdragsdokumentet fra Helse Vest RHF om at over 20% skal være nivå 2-artikler. 90 artikler eller 46% hadde internasjonalt medforfatterskap, og kravet fra Helse Vest for 2012 er på minst 40%. Tabell 2 viser det uoffisielle resultatet av fjorårets forskningsproduksjon basert på forskningspublikasjoner og doktorgrader slik det blir gjort i HOD sin måling. 17

Forskningspoengene er her i tabellen delt inn etter forskningsgruppene som ble etablert ved SUS i 2011. Tabellen viser at forskningsmiljøet ved Forskningsgruppe for Patologisk anatomi hadde et godt år i fjor ved at forskningen herfra stod for nesten 24% av forskningen ved SUS. Totalt ble det i 2011 produsert 140,3 forskningspoeng for SUS, som er en liten oppgang fra rekordåret i 2010. Når det gjelder andeler av nasjonal produksjon og innad i Helse Vest RHF er det vanskelig å si noe om en har gått opp eller ned før alle resultater foreligger i mai, men der er en generell tendens i at publikasjonene gir en litt mindre uttelling i forskningspoeng etter nytt beregningssystem i Cristin. SUS kan derfor absolutt være fornøyd med at en opprettholder antall forskningspoeng omtrent på samme nivå som i 2010. Tabell 2: Forskningsproduksjon SUS 2011, publikasjoner og doktorgrader Forskningsgruppe Forskningsleder Artikkelpoeng 2011 Phd-poeng 2011 Poeng 2011 % av total i 2011 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Jan Baak 18,5 15 33,5 23,9 Forskningsgruppe for Kirurgi Jon Arne Søreide 16,9 16,9 12,0 Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (Sesam) Dag Årsland 13,5 13,5 9,6 Forskningsgruppe for NKB Jan Petter Larsen 11,2 11,2 8,0 Forskningsgruppe for Kardiologi Alf Inge Larsen 7,9 3 10,9 7,8 Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse Knut Øymar 10,6 10,6 7,6 Forskningsgruppe for Akuttmedisin Eldar Søreide 7,0 3 10,0 7,1 Forskningsgruppe for Klinisk immunologi Roald Omdal 6,9 6,9 4,9 Forskningsgruppe for Psykoser Tor Kjetil Larsen 5,4 5,4 3,8 Forskningsgruppe for Radiologi 2,2 3 5,2 3,7 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Rune Småland 4,4 4,4 3,1 Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) Sverre Nesvåg 2,0 2,0 1,4 Forskningsgruppe for Nefrologi Terje Apeland 1,0 1,0 0,7 Diverse utenom forskergruppene 8,8 8,8 6,3 3-årig gjennomsnitt Det ble etter seminar for Forskningsgruppene ved SUS, høsten 2011 bestemt at belønningsmidlene for forskningsartikler på SUS skulle utbetales til forskningsgruppene basert på et 3-årig snitt i produksjon av publikasjoner i forskergruppene. Tabell 3 viser det 3-årige gjennomsnittet fra 2009-2011. Forskningsgruppen ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsessykdommer har hatt den høyeste gjennomsnittlige produksjonen av artikler, ved at den de tre siste årene har hatt ca 19% av forskningen fra forskningsgruppene ved SUS. Tabell 3: Forskningsproduksjon, artikler, 2009-2011 og 3-årig gjennomsnitt. Forskningsgrupper % av total 2009 % av total 2010 % av total 2011 3-årig snitt Forskningsgruppe for Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) 20,3 26,1 10,4 18,9 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi 8,7 11,4 17,2 12,4 Forskningsgruppe for Kardiologi 20,8 7,8 7,4 12,0 Forskningsgruppe for Kirurgi 11,1 8,0 15,8 11,6 Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (Sesam) 7,1 13,6 12,6 11,1 Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse 8,0 4,5 9,9 7,5 Klinisk immunologisk forskningsgruppe 8,8 4,0 6,4 6,4 Forskningsgruppe for Akuttmedisin 4,0 5,4 6,5 5,3 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk 4,8 6,8 4,1 5,2 Forskningsgruppe for Psykoser 1,5 8,4 5,0 5,0 Forskningsgruppe for Radiologi 1,6 1,3 2,1 1,7 Forskningsgruppe for Nefrologi 2,1 1,4 0,9 1,5 Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) 1,0 1,4 1,9 1,4 18

Publiseringsmidler ved SUS for 2011 På basis av artiklene som innrapporteres i Cristin blir det på SUS betalt ut belønningsmidler til forskningsmiljøene de utgår fra. NKB s forskningsgruppe er de som har publiserte mest i gjennomsnitt over de tre siste årene og fikk best uttelling. På grunnlag av artikkelproduksjonen i 2009, 2010 og 2011 får forskningsgruppen i 2012 utbetalt 189.000 kr. Tabell 4 viser den totale oversikten over midler som vil bli utbetalt på bakgrunn av forskningspublisering de siste 3 år. Totalt vil det bli utbetalt 1 mill kr som går tilbake til forskningsgruppene hvor publikasjonene utgår fra. En gjør oppmerksom på at det tre årige snittet som ligger til grunn her er basert på artikkelpublisering. Doktorgradene blir ikke regnet inn i dette gjennomsnittet, men de honoreres fra Helse Vest Tabell 4: Publiseringsmidler ved SUS i 2011 Forskningsgruppe Forskningsleder Utbetalingssum Forskningspoeng 3-årig snitt Forskningsgruppe for NKB) Jan Petter Larsen 189 000 18,9 Forskningsgruppe for Patologisk anatomi Jan Baak 124 000 12,4 Forskningsgruppe for Kardiologi Alf Inge Larsen 120 000 12,0 Forskningsgruppe for Kirurgi Jon Arne Søreide 116 000 11,6 Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (Sesam) Dag Aarsland 111 000 11,1 Forskningsgruppe for Kvinne- og barnehelse Knut Øymar 75 000 7,5 Klinisk immunologisk forskningsgruppe Roald Omdal 64 000 6,4 Forskningsgruppe for Akuttmedisin Eldar Søreide 53 000 5,3 Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk Rune Småland 52 000 5,2 Forskningsgruppe for Psykoser TK Larsen 50 000 5,0 Forskningsgruppe for Radiologi 17 000 1,7 Forskningsgruppe for Nefrologi Terje Apeland 15 000 1,5 Forskningsgruppe for Rusforskning (KORFOR) Sverre Nesvåg 14 000 1,4 Mest produserende forsker På basis av artiklene som innrapporteres i Cristin har en også sett på hvilke forskere som produserer mest, og hvem som får mest forskningspoeng. Dag Aarsland ved Forskningsgruppe for eldremedisin og samhandling (SESAM) er den som også i 2011 produserte mest av forskerne ved sykehuset. Til sammen var han medforfatter på 30 vitenskapelige artikler, der fem av dem var på nivå 2, og hans produksjon genererte 10,1 forskningspoeng til SUS. Dag Aarsland var for øvrig også den forsker som produserte mest av alle forskerne i hele Helse Vest RHF. Ellers ser vi av listen at den er preget av at Forskningsgruppe for patologisk anatomi hadde et veldig bra år i 2011. Tabell 5 på neste side viser oversikten over de mest produserende forskerne ved SUS i 2011. 19

Tabell 5: Mest produserende forsker ved SUS 2011. Forsker Antall artikler i Cristin Antall nivå 2 artikler Forskningspoeng Dag Aarsland (Eldremedisin) 30 5 10,1 Emiel Janssen (Patologi) 12 4 4,1 Kjetil Søreide (Kirurgi) 14 5 3,5 Einar Gudlaugsson (Patologi) 12 5 3,4 Jan Baak (Patologi) 15 4 3,0 Ivar Skaland (Patologi) 7 3 2,6 Jan Petter Larsen (NKB) 7 3 2,5 Eldar Søreide (Akuttmedisin) 8 2 2,2 Kolbjørn Brønnick (NKB) 5 2 2,1 Jon Arne Søreide (Kirurgi) 9 3 2,2 Norges Forskningsråd sin fagevaulering av biologi, medisin og helsefag Forskningsrådet gjennomførte i 2011 en fagevaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag i Norge. Forrige evaluering ble gjort i 2004, og var kun for universitetene. Forskningsrådets evaluering har resultert i en grundig beskrivelse av styrker og svakheter ved de ulike forskningsfeltene og en rekke konkrete anbefalinger for å styrke vitenskapelig kvalitet i forskningen innenfor biologi, medisin, helse og psykologi i Norge. Evalueringen har hatt hovedfokus på vitenskapelig kvalitet og relevans. Temaer som strategi og forskningsledelse, rekruttering og samarbeid er også kartlagt og evaluert. Nærmere 400 forskningsgrupper er blitt evaluert og ca 4400 forskere sendte inn sine CV er. Fra SUS ble disse 4 forskningsgrupper evaluert: - Forskningsgruppe for kirurgi - Forskningsgruppe for kardiologi - Forskningsgruppe for NKB - Forskningsgruppe for Psykiatri Forskningsrådet hadde satt sammen paneler av internasjonale fageksperter på sine felt, som gjennomførte evalueringen. Karakterskalaen var slik: Excellent, Very Good, Good, Fair og Weak. Nedenfor er det gjengitt deler av de konkrete evalueringene slik de ble presentert i panelrapportene. Forskningsgruppe for kirurgi Research activity and scientific quality: Productivity of the department in terms of the number of publications has been increasing markedly during the last five years. At present productivity is excellent when compared to other research organizations of the same size. Citation index is far above the world average by field and much above the Norwegian average. Journal profile index is at a very good level. It is thus obvious that the chosen strategy has been very successful so far. Recommendation: During the hearing the panel was very impressed about the excitement and positive attitude to research among all participants, in contrast to many others. The hospital should be strongly encouraged to continue thei efforts. Grading: Excellent Kun 3 av 61 miljøer som ble vurdert av dette panelet fikk denne flotte karakteren Forskningsgruppe for kardiologi Research activities and production: The main activity is in de the domain of coronary artery atherothrombosis and heart failure. They have developed biomarkers and procedures for percutaneous interventions. Members of the group have been leading major 20