Forskernytt ved SUS September 2011

Transkript

1 SUS med fortsatt høy forskningsproduksjon. I sommer ble tallene til NIFU offentliggjort for forskningsproduksjonen i helseforetakene i Norge for Tallene viste at sykehuset sin forskningsproduksjon fortsatt er stigende, og dette er gledelig. Totalt steg forskningsproduksjonen fra 131,7 til 139,7 forskningspoeng, en økning på 6% Hovedgrunnen til denne økningen ligger i det høye antallet personer som disputerte ved SUS i Når det gjelder publikasjoner hadde sykehuset en liten nedgang i Tabellen nedenfor viser utviklingen i forskningsproduksjonen ved SUS fra SUS sin andel av produksjonen i helseforetakene i Norge hadde en ørliten nedgang fra 4,8 til 4,7% mens en hadde en oppgang når det kommer til SUS sin andel av Helse Vest sin forskningsproduksjon, der en i 2010 sto for 21% av forskningsproduksjonen. For 2011 og fremover vil produksjonstallene for helseforetakene bli hentet ut fra det nye systemet for registrering av forskningsproduksjon i Norge som heter Cristin. I disse dager pågår de siste registreringene av 2010 produksjonen også i Cristin, og det blir der interessant å se på om tallene som kommer ut derfra er like de som NIFU har hentet inn tidligere. Forskningsproduksjon ved Stavanger Universitetssjuekhus fra Årstall Publikasjons poeng Dr.gr. poeng Sum poeng % andel av landet %andel av regionen , ,7 4,7 21, , ,7 4,8 20, , ,5 3,5 15, , ,6 4,0 18, , ,1 4,1 17,7 Tilgang til medisinske tidsskrifter Online. Medisinsk bibliotek ved Stavanger Universitetssjukehus har 2 avdelinger samt ansvar for pasientbiblioteket. En avdeling befinner seg i Sydbygget på Våland, den andre avdelingen er plassert på psykiatrisk divisjon og dekker psykiatrisk litteratur. Pr i dag har ansatte ved SUS tilgang til tidsskrifter via 3 forskjellige innganger: 1. Tilgang til elektroniske tidsskrift via Helsebiblioteket. Helsebiblioteket er en nettbasert kunnskapstjeneste, og alt innhold er gratis tilgjengelig på nett for målgruppen som er helsepersonell. Tjenesten driftes i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Helsebiblioteket er redaksjonelt uavhengig, og offentlig finansiert. Selv om målgruppen primært er helsepersonell, er mye av Helsebibliotekets ressurser tilgjengelig for alle i Norge. Pr i dag er det elektronisk tilgang til ca tidsskrifter via Helsebibliotekets internettsider. For videre informasjon om hva Helsebiblioteket tilbyr, se 2. Elektroniske tidsskrift i abonnement ved Medisinsk bibliotek. Biblioteket abonnerer på elektroniske tidsskrift via forlaget Elsevier og tidsskriftagenten Swets. Dette gir oss tilgang til ca 1500 tidsskrift. Tidsskriftene er tilgjengelige i fulltekst via de fleste referansedatabaser. Tilgang til disse tidsskriftene er styrt på IP-nummer spesifikt for SUS. 3. Trykte tidsskrift i abonnement ved Medisinsk bibliotek I tillegg til elektroniske tidsskrift abonnerer vi på papirutgave av ca 140 tidsskrift fordelt på somatisk og psykiatrisk avdelingsbibliotek. Ca. 50% av disse er også tilgjengelige i elektronisk utgave.

2 Medisinsk bibliotek har en årlig gjennomgang av tidsskriftporteføljen i samarbeid med divisjonene. Hvert år blir forslag til nye abonnement vurdert. Nye forskningsgrupper ved SUS Forskningsavdelingen vil den 01. november 2011 arrangere et seminar for alle forskningsgruppene, der en tar sikte på å avklare aktuelle spørsmål vedrørende strategi, drift og forskning i de enkelte forskningsgrupper samt evt. ressurser som stilles til disposisjon for forskergruppene. Forskningsdagene i Stavangerregionen Forskningsstrategien til SUS peker på at Forskningen ved SUS bør organiseres i forskningsgrupper som har kompetanse og ressurser, og som selvstendig kan publisere vitenskapelig artikler og utdanne forskere. Forskningsutvalget har på bakgrunn av dette anbefalt disse kriteriene for forskningsgrupper: - kompetanse: minst to aktive PhD forskere - aktivitet: minst to igangværende prosjekter hvor ett er et PhD prosjekt - produksjon: minst en PhD per tredje år og 2 % av forskningsproduksjonen ved SUS Basert på disse kriteriene har Forskingsavdelingen bedt om forslag til forskningsgrupper, som i sin tur har vært behandlet i Forskningsutvalget. På basis av overstående er følgende forskningsgrupper etablert ved SUS (leder i parentes) : Forskningsgruppe for Nasjonalt kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) (Jan Petter Larsen) Forskningsgruppe for Kirurgi (Jon Arne Søreide) Forskningsgruppe for Kvinne-barn (Knut Øymar) Forskningsgruppe for Klinisk immunologi (Roald Omdal) Forskningsgruppe for Nefrologi (Terje Apeland) Forskningsgruppe for Kardiologi (Alf Inge Larsen) Forskningsgruppe for Kreft og medisinsk fysikk (Rune Småland) Forskningsgruppe for Radiologi (avklares senere) Forskningsgruppe for Patologisk anatomi (Jan Baak) Forskningsgruppe for Akuttmedisin (Eldar Søreide) Forskningsgruppe for Psykoser (Tor Ketil Larsen) Forskningsgruppe for Rusforskning (Korfor) (Sverre Nesvåg) Forskningsgruppe for Eldremedisin og samhandling (Sesam) (Ingelin Testad) Forskningsdagene arrangeres for 17. gang i Norge, og festivalen varer i år fra 23. september til 2. oktober i år. Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival i regi av Forskningsrådet. Alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter. Forskningsdagene i Stavanger-regionen består av flere samarbeidspartnere som bidrar til et fyldig og variert program for alle aldersgrupper. Ønsker du å se hele programmet så gå inn på denne linken: Her trekkes det frem tre arrangementer der SUS enten er arrangør eller der deltakere er fra sykehuset. Forsker Grand Prix 2011 i Stavanger Foto: Morten Berentsen Hvem er den beste forskningsformidleren i Stavanger? Du kan bli med å kåre han eller henne! Møt opp på Folken tirsdag 27. september kl Dørene åpnes kl Fjorårets suksess, der Conrad Bjørshol fra Stavanger Universitetssjukehus vant, blir arrangert for andre gang. Arrangementet er en konkurranse i å formidle komplisert forskning på en forståelig og populær måte for publikum. Doktorgradskandidater fra Stavangerregionen gir et fire minutter langt foredrag om sitt forskningsprosjekt. Tre stykker går videre til

3 en finale hvor de gir en seks minutter lang presentasjon. Sammen med et profesjonelt dommerpanel vil publikum få i oppgave å stemme fram den beste av deltakerne. 3 av deltakerne er fra Stavanger Universitetssjukehus, møt opp og støtt dem! Kathrine Brække Norheim, Medisinsk divisjon "Fatigue - venn eller fiende?" Kristin Jonsdottir, Medisinsk divisjon "Biomarkører i brystkreft" Iren Høyland Löhr, Medisinsk service divisjon: Bakterier blir i økende grad motstandsdyktige mot antibiotika hva nå? Forskningens dag i Psykiatrisk divisjon Forskere ved Psykiatrisk divisjon presenterer onsdag 28. september sine prosjekter og du får muligheten til å gjøre deg kjent med hva som foregår av forskning i divisjonen. Dette gjøres gjennom lengre og kortere forelesninger/presentasjoner, stands, posters osv. Tid og sted: 28. september, kl i Psykiatrisk divisjon/uof-avdelingen. Påmelding i læringsportalen via sykehusets intranettsider Fra kl blir det åpne publikumsforedrag hvor ansatte også kan delta. Det blir egen annonsering av dette. ForskerStandup på Café Sting Standupkvelder med forskning er en populær del av Forskningsdagene i Stavanger. Under arrangementet holder forskere et poengtert, kort foredrag om sitt spesialfelt. Den første standupforskeren i Norge reiste seg under Forskningsdagene på kafé Sting Nere i Stavanger høsten Fenomenet spredde seg på rekordtid, og forskerstandup ble en utbredt form for forskningsformidling. Under Forskerstandup holder deltakerne et kort foredrag uten andre hjelpemidler enn en mikrofon. I tillegg er det lov å trylle fram illustrerende objekter fra indrelommen. Det blir to kvelder med til sammen fjorten forskere, syv hver kveld. Fra SUS stiller disse forskerne: Onsdag 28.september kl Maria Boge Lauvsnes: Om mus og menn; hukommelsessvikt -Svein Joar Auglænd Johnsen: Tørre fakta om siccasyndrom, lymfom og genekspresjon I tillegg stiller Aksel Paulsen som har bakgrunn fra Ortopedisk avdeling, nå stipendiat ved Ortopædkirurgisk afdeling, Odense Universitet Hospital opp med innlegget, Århundrets operasjon! Dette skjer: torsdag 29. sept. mellom kl 20 og 22. Møt opp disse dagene og få med deg mye spennende forskning. Saker til Forskernytt på SUS Har du eller din forskergruppe en interessant forskningssak til vårt nyhetsbrev for forskning, så ta kontakt på epost med redaktør for nyhetsbrevet, Fredrik Feyling: fefr@sus.no Nyhetsbrevet vil bli distribuert en gang i måneden til forskere og ledere ved Stavanger Universitetssjukehus, samt til våre samarbeidspartnere.

4 Månedens forskningsprosjekt på SUS Bruk av ultralyd i luftambulansetjeneste Av: Nils Petter Oveland, anestesilege i spesialisering ved SUS og Ph.D stipendiat Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Innledning Akuttmedisinsk ultralyd (AMU) brukes for å diagnostisere livstruende tilstander hos syke og skadde pasienter slik at korrekt behandling kan iverksettes så tidlig som mulig. Ved å foreta en målrettet og fokusert ultralydundersøkelse kan klinikeren få et dynamisk bilde av tilstanden, som sammen med pasientens tegn og symptomer kan avklare vanskelige kliniske problemstillinger. AMU kan også brukes som hjelpemiddel til prosedyrer som vaskulær tilgang og nerveblokkader. I akuttmottaket blir ultralyd brukt i primærutredningen av traumepasienter, og protokollen Focused Assessment with Sonography for Trauma (FAST) er utviklet for tidlig å oppdage blod i buken eller rundt hjertet. En utvidelse av denne undersøkelsen (Extended FAST) til også å omfatte brystkassen, gjør det mulig å diagnostisere luft (pneumothorax) og blod (hemothorax) i brysthulen. Ved intensivavdelinger brukes fokuserte ekkoundersøkelser til å skille ulike Lege Nils Petter Oveland forsker på bruk ultralyd og jobber for å få innført denne teknologien i luftambulansentjenesten i Norge. former for sirkulasjonssvikt og oppdage pleuravæske. Da prognosen til alvorlig skadde ofte er avhengig av tid til behandling må det alltid være et mål å avdekke livstruende skade så tidlige som mulig. AMU reduserer morbiditet og mortalitet hos kritisk syke pasienter, reduserer tid til diagnose og påvirker valg av behandling. Teknologiske fremskritt har ført til utviklingen av håndholdte, batteridrevne og mobile ultralydapparat som muliggjør undersøkelser av pasienter også utenfor sykehus. Prehospital ultralyd Vitenskaplig data og dokumentasjon på bruken og effekten av prehospital ultralyd (PUL) er sparsom. Studiene som finnes har ofte lav kvalitet, er ikke randomiserte og varierer stort med tanke på pasientgrupper og problemer. Enkelte studier har likevel påvist positivt utfall, som i Tyskland der det rapporteres at UL har endret behandling hos 37 % av pasientene. En annen studie viste at bruk av ultralyd hadde konsekvenser for prehospital behandling i 30 % av tilfellene og valg av sykehus i 22 % av tilfellene. Lengst erfaring har en med prehospital FAST (PFAST), som har en spesifisitet og sensitivitet på henholdsvis 93 % og 99 % for å oppdage blod i bukhulen og i hjerteposen. Dette er bedre enn vanlig klinisk undersøkelse, som kan være normal hos opp mot 50 % av traumepasientene. Ultralyd i luftambulansetjenesten Bruk av prehospital ultralyd er kjent i ulike ambulansetjenester i Skandinavia, og man ønsker nå å utvide bruksområdet til å omfatte luftambulansetjenestene i disse landene. En rekke luftambulansetjenester i USA og Europa har allerede tatt i bruk ultralyd, og et prøveprosjekt ledet av anestesilege Michael Busch ved SUS har vist at ultralyd er egnet også ombord i et helikopter. Vanlige livstruende tilstander i en luftambulanse har vist seg å være hjertestans, luftveisobstruksjon, hjertetamponade og pneumothorax, som rettferdiggjør et bredt spekter av ultralydundersøkelser før pasienten når sykehuset.

5 Ultralyd har i flere studier vist seg å være mye mer egnet for å oppdage pneumothorax enn vanlig røntgenbilde av brystkassen. Illustrasjonen er tegnet av medisinsk illustratør Kari M. Toverud Lungeultralyd Mitt doktorgradsarbeid handler om bruk av ultralyd for å oppdage pneumothorax (PTX) hos traumepasienter. For å beskytte sentralnevesystemet er disse pasientene ofte fiksert i ryggleie. Fri luft i brysthulen vil da legge se foran lungen og være svært vanskelig å oppdage ved både klinisk undersøkelse og røntgenbilde i akuttmottak. Til tross for å være den vanligste røntgenundersøkelsen av traumepasienter, vil opp mot 76 % av alle PTXer ikke oppdages på et liggende røntgen av brystkassen. Ultralyd av lungene er i flere studier vist å være over dobbelt så sensitiv og tilsvarende spesifikk som røntgen. PTX er viktig å oppdage tidlig, fordi det ved denne tilstanden er en risiko for at økende trykk bygger seg opp inne i brysthulen og avklemmer hjerte og lunger (trykk pneumothorax). Dette er en livstruende tilstand som kan behandles ved enkle tiltak som nålpunksjon eller innleggelse av thoraxsdren. Dette er utgangspunktet for mine 3 forskningsprosjekter, som er gjennomført ved Århus Universitet, i samarbeid med kollegaer fra Danmark og England. Den første studien handler om utvikling av en pneumothoraxmodell, der vi har brukt CT for å validere om luft injisert inn i brysthulen hos anesteserte griser fordeler seg slik PTX gjør hos traumepasientene. I den andre studien har vi sett på om ultralyd for å oppdage PTX, kan læres av helsepersonell uten tidligere erfaring, etter et systematisk kursprogram med forelesninger, lungeskanning på friske individer og på grisemodeller med punktert lunge. Den siste studien ser på bruk av ultralyd for å vurdere størrelsen av en PTX, ved å sammenligne skanning av brystkassen med CT. Mine resultater er nå ferdige og de tre artiklene vil bli fortløpende publisert høsten 2011 / vår Fra forskning til klinisk praksis Min forskning har utviklet seg parallelt med andre prosjekter. I februar var jeg kursleder for det første kurset i prehospital ultralyd, holdt ved SAFER senteret i Stavanger. Nytt kurs skal arrangeres ved SUS nå i september og planlegges arrangert to ganger per år her i Stavanger. Korrekt kursing er en forutsetning før dette kan fases inn i tjenesten. Et implementeringsprosjekt er også etablert, som et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Statens Luftambulansetjeneste, og en avventer nå nødvendige godkjenninger fra luftfartsverket før et ultralydapparat kan være på plass i helikopteret.