Utviklingsplan Vestre Viken bystyresak om høringsuttalelse. NB: Foreløpig skisse Skisse til innstilling/høringsuttalelse til formannskapet 7. mai / bystyret 22.mai: 1. Sykehusstruktur og sykehustilbud a. Drammen sykehus er preget av utdatert bygningsmasse, med sterkt behov for fornyelse. Etablering av nytt områdesykehus for Drammensregionen/Nedre Buskerud, plassert i eller nær Drammen må være et høyt prioritert statlig tiltak. b. Drammen kommune anbefaler at alternativet Buskerudsykehuset legges til grunn for videre planlegging av nytt sykehus i eller nær Drammen, og at Bærum og eventuelt Ringerike sykehus opprettholdes, også som langsiktig løsning. c. Anbefalt sammenslåing av somatikk og sykehuspsykiatri i et sykehus tiltres, i samsvar med den helsefaglige vurderingen i utviklingsplanen. 2. Premisser for lokalisering a. Drammen kommune mener at et godt og attraktivt sykehus for ansatte, pasienter og besøkende må ligge godt integrert i en bystruktur, med kort avstand og god tilgjengelighet med ulike transportmidler til andre samfunnsfunksjoner og boområder. b. Det forutsettes at en sykehustomt kan tilby god nok plass til sykehuset, og en viss utvidelsesmulighet. Drammen kommune vil allikevel vise til at utviklingsplanen i liten grad begrunner et tomtebehov på 250 daa som er betydelig større enn andre store sykehus som er bygd ut de siste ca 20 årene i Norge. Drammen kommune advarer mot et arealkrav som vanskeliggjør en fremtidsrettet og tilgjengelig lokalisering i.f.t. offentlig kommunikasjon, annen infrastruktur og bystruktur. c. Et områdesykehus vil være fylkets største arbeidsplass, og skape betydelig trafikk. Drammen kommune viser til at regjeringen gjennom Nasjonal Transportplan vil bruke betydelige statlige midler til bymiljøavtaler og belønningsmidler i byområdene, med intensjon om arealbruk som bygger opp under knutepunkt og mer kollektivtransport, sykling og gange. Lokalisering av store statlige institusjoner, som blant annet sykehus, må underbygge de samme målene. d. Det er et betydelig helsefaglig kompetansemiljø i Drammen, blant annet knyttet til sykepleier- og radiografutdanningen ved HIBV, og hovedkontorene til MSD Norge og Uloba som ligger sentralt i Drammen. God lokalisering kan bidra til at sykehuset både styrker og drar nytte av dette kompetansemiljøet. 1
Bakgrunn Styret i Vestre Viken HF har lagt ut utviklingsplan for Vestre Viken HF til høring. Styremøtets vedtak 28. januar 2013 beskriver hvilke tema helseforetaket ønsker behandlet i høringen: 1. Styret er av den oppfatning at den foreliggende Utviklingsplanen danner et godt grunnlag for en høringsprosess om den framtidige utformingen av spesialisthelsetjenestene i Vestre Viken HF. 2. Styret understreker at hovedformålet med høringsprosessen er få fram synspunkter på utformingen av foretakets framtidige faglige tilbud, herunder den strukturelle utviklingen og behovet for å bygge et nytt sykehus. Formålet med høringsprosessen er ikke å ta stilling til lokaliseringen av nytt sykehus. 3. Styret legger til grunn en åpen høringsprosess hvor de ulike strukturelle utviklingsalternativene blir vurdert av høringsinstansene. Styret vil i forbindelse med utformingen av mandatet for idéfasen ta stilling til hvilke strukturelle løsninger som skal nærmere utredes. 4. Styret ber administrasjonen foreta en tilleggsvurdering når det gjelder alternativet «Buskerudsykehuset» hvor det bes om nærmere vurdering av hvordan infrastrukturen ved Kongsberg sykehus kan utnyttes til spesialisthelsetjenester når et nytt sykehus er etablert (eksempelvis polikliniske tilbud, dagbehandling, elektiv ortopedi, røntgentilbud, dialyse, tilbud innen psykisk helsevern etc). Erfaringer fra virksomheten på Hallingdal Sjukestugu tas med i utredningen og utredningen skal skje i dialog med kommunen/regionen. 5. Styret legger til grunn at beslutningene i Strategi 2025 legges til grunn når det gjelder funksjonsfordelingen mellom klinikkene/sykehusene. 6. Styret vil sterkt påpeke nødvendigheten av at foretaket klarer å oppnå de driftsmessige og økonomiske målsettinger som er nedfelt i «Økonomisk langtidsplan 2013-2016», noe som mellom annet betyr krav om et regnskap i balanse for 2013 og overskudd fra og med 2014. 7. Styret ber om det søkes Helse Sør-Øst om fullmakt til å starte idéfasen for nytt sykehus i Vestre Viken og for nytt distriktspsykiatrisk senter i Drammen slik at idéfasen kan gjennomføres så snart som mulig etter at høringsprosessen er gjennomført. Styret ser det som særdeles viktig å holde framdriften i prosessen slik at byggestart i 2016 kan gjennomføres. 8. Styret tar sikte på å behandle mandatet for idéfasen i sitt møte den 17. juni 2013. Fremtidig sykehusstruktur som betjener Drammensområdet har vært behandlet av bystyret flere ganger i ulike sammenhenger, sist gjennom bystyrets vedtak i sakene 94/2011 Høring - strategiplan for Vestre Viken HF, og 95/2011 Mulighetsanalyse oppgradering utvidelse av Drammen sykehus. Hovedpunkter fra utviklingsplanen Alternative sykehusstrukturer Utviklingsplanen skisserer 4 ulike hovedløsninger for sykehusstruktur i Vestre Viken: 2
1. Drammenssykehuset, der Drammen utbygges som somatisk områdesykehus, og de øvrige 3 somatiske sykehus beholdes som lokalsykehus. 2. Buskerudsykehuset, der Drammen og Kongsberg sykehus samlokaliseres, mens Bærum og Ringerike beholdes som lokalsykehus 3. Vestre Viken sykehuset A der Drammen, Kongsberg og Bærum sykehus samlokaliseres, mens Ringerike beholdes som lokalsykehus. 4. Vestre Viken sykehuset B der alle 4 somatiske sykehus er slått sammen til et områdesykehus. I hver av de 4 hovedalternativene, er det 2 alternativer for sykehuspsykiatri. Et A-alternativ der all sykehuspsykiatri samlokaliseres med de somatiske sykehustjenestene, og et B- alternativ, der all sykehuspsykiatri legges til Blakstad i Asker. Utviklingsplanen forutsetter at de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) styrkes, og tar over en andel av behandlingen som i dag finner sted på psykiatrisk sykehus. I tillegg belyses et null-alternativ, der bestående sykehus beholdes inntil videre. Det vises for øvrig til utviklingsplanen som er vedlagt saken. Rådmannens vurderinger Vestre Viken HF har ved høringen presisert at de først og fremst ønsker å ta stilling til den strukturelle utviklingen av sykehuset, ikke lokalisering. Sykehusstrukturen henger imidlertid sammen med sykehusenes geografiske dekningsområde, og dermed med lokalisering. Rådmannen vil derfor i saken legge betydelig vekt på lokaliseringsprinsipper, men ikke på konkrete tomtevalg. Rådmannen har igangsatt et eget arbeid med å vurdere ulike sykehusalternativ tilpasset aktuelle tomter i Drammen, for å være forberedt på å fremlegge disse som mulige sykehuslokaliseringsalternativer for Vestre Viken HF. Behovet for nytt sykehus i Drammen Behovet for en betydelig fornyelse av sykehuset i Drammen har vært tilstede i langt over 10 år. Behovet forsterkes år for år, på grunn av forfall i eksisterende bygg, og nye krav og sykehusmodeller som gjør deler av dagens bygningsmasse gradvis dårligere egnet til sykehusdrift. Utviklingsplanen beskriver at det er ved Drammen sykehus og Lier sykehus det er størst behov for utbedringer, hvor hhv 75% og 100% av bygningsmassen i 2025 vil ha en standard som er uakseptabel, dårlig, akutt behov for vedlikehold, dersom det ikke gjøres omfattende vedlikehold og oppgraderinger. Det er derfor stort behov for Behovet for et nytt sykehus i eller bynært Drammen bør være udiskutabelt. Et nytt Dette forutsettes å bli et områdesykehus i Drammensområdet må bygges er stort nok til å blivære et fullt spesialisert akuttsykehus. Dette kan oppnås medi alle de 4 alternativene som er skissert i utviklingsplanen. I utviklingsplanen legges det til grunn at alternativene med stor grad av sammenslåing av mindre sykehus gir best driftsøkonomi og best behandlingstilbud. Fremdrift og planbehov Vestre Viken HF tar sikte på å vedta tomtevalg høsten 2013, og ha byggestart innen 2016. Dette er en svært stram tidsplan og Ddet er ikke skissert hvilken prosess som tenkes lagt til grunn når tomtevalget skal tas. Dersom Vestre Viken HF velger å lokalisere nytt sykehus i Drammen kommune vil vi være en konstruktiv samarbeidspartner som skal gjøre det vi kan for at planleggings- og byggeprosessen skal gå så smidig som mulig. Selv om det er fremmet 3
flere ulike alternative sykehuslokaliseringer i Drammensområdet de siste årene, er det ingen av disse (med unntak av nå uaktuelle Gullaug), som har vært underlagt planlegging etter plan- og bygningsloven med tilhørende konsekvensutredning. Det foreligger reguleringsplan for dagens sykehusområde fra 2001. Denne kunne teoretisk sett gi rom for et første utbyggingstrinn i en begrenset utbygging, men må fornyes og utvides i tråd med mulighetsanalysen fra 2011 før det er mulig med full utbygging av nytt områdesykehus der. Det er definitivt et stort behov for rask fremdrift i planlegging og utbygging av nytt sykehus. Den skisserte fremdriftsplanen for å finne en egnet tomt som er byggeklar i 2016 er imidlertid optimistisk, tatt i betraktning kriteriene som legges til grunn: - tilstrekkelig størrelse - attraktivitet for ansatte og pasienter - beliggenhet og tilgjengelighet med ulike transportmidler - behov for planavklaring, tomtekjøp og avvikling av eksisterende virksomhet Hvis det skal foretas lokaliseringsvalg høsten 2013, vil det bety at dette gjøres av helseforetaket alene, uten noen innledende offentlig planprosess etter plan- og bygningsloven, med vurdering av ulike alternativ. Dette ligner mye på prosessene som ble gjennomført for Gullaug, og mulighetsstudien på dagens sykehusområde. Disse prosessene har som kjent ikke ført frem til sykehusutbygging. Kommentar (tas ikke med i endelig saksfremlegg): Jeg fant ikke noen god vedtaksformulering knyttet til fremdrift og planbehov, om vi i det hele tatt skal ha det med? Vanskelig å ta det med uten å kunne bli beskyldt for å ville forskyve prosessen ytterligere. Selv om vi ser at det er Vestre Viken legger til grunn en fremdriftsplan med stor sannsynlighet vil ryke, men som de samtidig kan tenkes å bruke strategisk til å få et raskt, men ikke nødvendigvis fremtidsrettet lokaliseringsvalg. Formatert: Ingen punktmerking eller nummerering Sykehusstruktur Alle utbyggingsalternativene innebærer at Drammen/Drammensområdet får et nytt somatisk områdesykehus med fullverdig og spesialisert akuttmedisinsk tilbud. Imidlertid er plasseringen og valg av alternativ viktig for om Vestre Viken HF skal lykkes med å nå prioriterte målsettinger i helseforetaket. Eksempelvis har Vestre Viken HF en målsetning om å behandle 80 % av eget pasientgrunnlag selv. Per i dag behandles bare 71 % i eget helseforetak grunnet «pasientlekkasje» til Oslo-sykehusene. Det er ikke store forskjeller i helsetilbudet for Drammensområdets befolkning mellom de 4 alternativene. Drammen kommune vil advare mot å velge Vestre Viken-alternativet fordi vi mener dette kan føre til økt pasientlekkasje til Oslo-sykehusene. Dersom Bærum sykehus legges ned og flyttes nærmere Drammen er det grunn til å tro at innbyggerne i Asker og Bærum bruker sin rett til å velge behandlingsted i Oslo heller enn å reise motsatt vei mot Drammen. Dersom et Vestre Viken sykehus legges nært Asker/ Bærum kan pasienter i Drammensregionen komme til å fortrekke Oslo- sykehusene fordi Oslo-sykehusene blir oppfattet som de beste i landet, og fordi man uansett må reise i den retningen I utviklingsplanen legges det til grunn en befolkningsvekst i Vestre Viken HF fra 450 000 innbyggere i 2011 til 590 000 innbyggere i 2040. Storparten av denne veksten vil skje i Vestregionen, i aksen Bærum - Drammen. Dette understøtter også behovet for å ha sykehustjenester både i Bærum og i eller bynært Drammen der den største befolkningsveksten er ventet. 4
På bakgrunn av dette mener rådmannen at det beste alternativet er å etablere Buskerudsykehuset. I utviklingsplanen pekes det på at større sykehusenheter gir vurderes imidlertid alternativene med mest mulig sammenslåing, og derved færrest mulig sykehusenheter, som løsningene med best måloppnåelse, mer rasjonell driftsøkonomi og et bedre behandlingstilbud. Dette må antas at dette først og fremst skyldes at de minste sykehusene har en mindre effektiv drift og begrenset behandlingstilbud og spesialisering. På bakgrunn av dette synes en En sammenslåing av Drammen og Kongsberg sykehus å synesvære fornuftig, tatt i betraktning at Kongsberg er et lite sykehus. Imidlertid kan det være fornuftig å opprettholde et poliklinisk spesialisthelsetjenestetilbud på Kongsberg sykehus innenfor de behandlingsområdene der dette er rasjonelt og hensiktsmessig. Dette kan gi et bedre og enklere helsetilbud til pasientene forutsatt tilfredsstillende kvalitet. Det drøftes imidlertid ikke om et sykehus kan nå en størrelse der stordriftsulemper oppveier stordriftsfordelene. Stordriftsulemper kan for eksempel være kompleks/uoversiktlig organisering og lange interne transportavstander på sykehuset. Det kan derfor stilles spørsmål i hvor stor grad et områdesykehus som allerede har pasientgrunnlag for fullverdig, spesialisert akuttmedisinsk tilbud vil oppnå effektivisering og kvalitetsheving av betydning dersom det utvides ytterligere. I utviklingsplanen legges det til grunn en befolkningsvekst i Vestre Viken HF fra 450 000 innbyggere i 2011 til 590 000 innbyggere i 2040. Storparten av denne veksten vil skje i Vestregionen, i aksen Bærum - Drammen. I en vekstregion er det ikke nødvendigvis den beste langsiktige løsningen å la et nytt stort sykehus erstatte alle dagens sykehus. Alternativt kan sykehus i både Drammen og Bærum utvikles i en balansert utvikling. Psykiatri I utviklingsplanen fremføres det at fagmiljøet i helseforetaket tilrår å samle somatikk og sykehuspsykiatri til det nye sykehuset. Det vises dels til at mer av det psykiatriske tilbudet overføres til distriktpsykiatriske senter og kommunalt nivå, og dels at bruken av fellesfunksjoner som billeddiagnostikk og laboratorietjenester er økende innen psykiatrien. Disse tjenestene brukes også i stort omfang på somatisk sykehus, og muligheten for å utvikle kompetent fagmiljø og effektive enheter innen disse tjenestene styrkes derfor ved samlokalisering av somatikk og sykehuspsykiatri. Rådmannen ser ingen grunn til å betvile helseforetakets faglige vurderinger for samlokalisering av psykiatri og somatikk. Lokalisering og arealbehov Vestre Viken HF har skissert et behov for en tomt på 250 daa til nytt sykehus. Det er da lagt inn en arealreserve med tanke på befolkningsvekst, og at også Bærum og Ringerike sykehus kan legges ned en gang i fremtiden, og behandlingstilbudet overføres til områdesykehuset. Til sammenligning er tomtestørrelsen til andre større sykehus som er bygd ut i Norge de siste ca 20 årene i størrelsesorden 120-200 daa (nettotomter inkludert intern infrastruktur og areal mellom bygg, men uten tilførselsveier, omkransende gatestruktur og grøntområder). Disse tallene innbefatter universitetssykehus som Rikshospitalet (120 daa) og St. Olavs Hospital i Trondheim (200 daa), der en betydelig andel av arealet er avsatt til undervisning. Et annet sammenligningsgrunnlag kan være nytt Østfoldsykehus, som blir dimensjonert for en befolkning på ca 300 000, har områdefunksjoner som omtrent tilsvarer nytt Buskerudsykehus, og er plassert ved E6 utenfor Sarpsborg. Dette sykehuset har et byggeområde, inkludert areal til fremtidig utvidelse, på 90-100 daa. I tillegg er det et parkeringsareal på ca 70 daa. 5
Videre sykehusplanlegging basert på et for stort arealbehov kan i sterk grad vanskeliggjøre en god lokalisering i.f.t. offentlig kommunikasjon, annen infrastruktur og bystruktur. Det er viktig å legge til grunn et arealbehov som gjør at en kan kombinere både en god lokalisering nær offentlig kommunikasjon, som gjør tilbudet lett tilgjengelig for pasienter og ansatte, og for eventuelle utvidelser på sikt. Samtidig vil eet sykehus vil ha behov for fleksibilitet for utvikling over tid. Ny medisinsk og teknologisk utvikling vil gi nye premisser, og befolkningsvekt kanvil gi behov for sykehusutvidelse. Det er derfor fornuftig å ha et sykehusområde som er stort nok for en viss utvidelse i fremtiden, men dette kan oppnås innenfor ei tomt som er betydelig mindre enn 250 daa. Hvilke endringer dette kan være snakk om er vanskelig å forutsi. Både sykehusfunksjonene og helseorganiseringen vil også i fremtiden være i endring. En bør derfor være varsom med å legge vekt på spesifikke, men usikre fremtidige endringer. Dersom man nå velger Buskerudsykehuset som utbyggingsløsning, bør ikke tomtelokalisering baseres på en mulig, men svært usikker, fremtidig løsning hvor også funksjonene ved Bærum og Ringerike sykehus er lagt inn i det nye sykehuset. Lokalisering og attraktivitet Et sykehus er en stor arbeidsplass, og lokalisering må også vurderes ut i fra behovet for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. et videre perspektiv enn kun de helsefaglige. Ulike behandlingstilbud kan i det store og hele løses uansett lokalisering. DetImidlertid er det viktig at sykehuset har en beliggenhet og tilgjengelighet som gjør sykehuset til en attraktiv arbeidsplass for helsefagarbeidere., med ansatte fra en stor region. Det er høy spesialisering og konkurranse om arbeidskraften i helsesektoren. Derfor er det, og derfor viktig å tiltrekke til seg spesialistkompetanse fra en stor region. Det er en fordel om Samtidig bør lokaliseringen gjøre det mulig for ansatte å velge å bosette seg slik at de kan gå eller sykle til jobb. Samlet sett betyr dette: - nærhet til hovedvegnett - nærhet til regionalt knutepunkt med jernbanestasjon - variert boligtilbud i gang-/sykkelavstand. En bør heller ikke undervurdere betydningen av å ha en arbeidsplass med nærhet til andre bymessige tilbud, sammenlignet med en mer perifer beliggenhet. Rådmannen mener derfor at det nye sykehuset må bygges i eller bynært Drammen. Drammen kommune har flere tomter sentralt som er egnet til formålet. Sykehus som en del av en bystruktur forholdet til samordnet areal- og transportplanlegging I rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging heter det: Regionale publikumsrettete offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. I Nasjonal transportplan 2014-23, stiller staten store krav til at kommunene skal drive samordnet areal- og transportplanlegging. Statlige tilskudd til bymiljøavtaler og belønningsmidler vil bli sterkt knyttet opp til kommunenes mål og resultatoppnåelse innen areal- og transportpolitikken, med intensjon om arealbruk som bygger opp under knutepunkt og mer kollektivtransport, sykling og gange. Et områdesykehus vil være fylkets største arbeidsplass, og lokalisering kan bidra betydelig til om det er mulig å oppnå overordnede målsettinger for areal- og transportutviklingen. Dette er ytterligere et viktig argument for å lokalisere et nytt sykehus i eller bynært Drammen. 6
Kommentar (tas ikke med i endelig saksfremlegg): En litt bortgjemt endring i NTP (endring fra statsetatenes forslag til regjeringens stortingsmelding om NTP) er at følgende formulering i statsetatenes forslag (eller med tilsvarende meningsinnhold) IKKE er å finne i regjeringens stortingsmelding: Staten må i større grad enn i dag være et forbilde ved lokalisering av for eksempel sykehus, universiteter og høyskoler og større arbeidsplasser. Tatt i betraktning de samordnings- og kvalitetskrav som staten stiller til kommunene i areal- og transportpolitikken, sier jo dette sitt om den sektoriserte stat. En ulempe ved sentral lokalisering av sykehus, er at man kan skape et ganske lukket sykehus- enklave med ruvende bygg i en ellers tettvevd og åpen by. Rådmannen mener imidlertid at disse ulempene klart oppveies av fordelene ved en sentral lokalisering der sykehuset og øvrige bystruktur drar gjensidig nytte av hverandre, og samtidig bidrar til redusert transportbehov. Samspill med helsefaglig kompetansemiljø i Drammen For sykepleier- og radiografutdanning ved høgskolen i Drammen, er nærheten til kompetansemiljøet og praksisundervisningen ved Drammen sykehus viktig. Videre ligger hovedkontorene til betydningsfulle helserettede bedrifter som MSD Norge og Uloba sentralt i Drammen. Fortsatt nærhet mellom et områdesykehus og disse kompetansemiljøene vil være en styrke for både sykehuset og regional kompetanseutvikling (helsecluster Drammen). Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Vestre Viken HF 2. Utviklingsplan for Vestre Viken HF 7