Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern
2
3 Mikroorganismer
4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer (spesielt bakterier) er med pååbeskytte oss mot sykdom. Mikroorganismer bryter ned døde planter og dyr til ny næring og vekst. I industrien brukes blant annet mikroorganismer i brødbakst, i produksjon av ost -youghurt-øl - alkohol - antibiotika etc.
.. men kan også 5 være livsfarlige Dersom mikroorganismene invaderer steder der de normalt ikke hører til -som for eksempel i blodet -kan de gi alvorlig infeksjon og sykdom.
6 Inndelingav mikroorganismer Virus Bakterier Mikroskopiske sopper Protozoer Alger Prioner(infeksiøst agens/ smittestoff)
7 Virus Størrelse: 0,02-0,3 µm* (20-300 nm). Kan ikke sees i vanlig lysmikroskop. Virus er avhengig av en annen levende celle for å leve og formere seg. Virus bruker vertens celler til åformere seg selv. Etter oppformering frigjøres virus fra cellen og kan infisere nye celler. * 1000nm = 1µm = 1/1000 mm
8 Ulike virustyper Runde, avlange, mangekantede, små og store. Arvemateriale kan være DNA eller RNA dobbelttrådig eller enkelttrådig. Virus kan være med eller uten yttermembran. Virus med membran er mindre motstandsdyktig mot ytre påvirkninger enn nakne virus som mangler yttermembran.
Bakterier 9 encellede mikroorganismer, størrelse : 0,5-5 µm* * 1µm = 1/1000 mm
10 Mikroskopiske sopper Gjærsopp encellede, runde eller avlange formerer seg ved knoppskyting eller formeringssporer Muggsopp flercellede formerer seg ved sporedannelse Dermatofytter lever påkeratin som finnes i hud, hår og negler
11 Protozoer Encellede eukaryote mikroorganismer Mange tusen forskjellige arter - blant annet humane parasitter som: Giardia lamblia Trichomonas vaginalis Toxoplasma gondii Malaria (Plasmodium)
12 Bakterier (bakterie under deling) formerer seg selvstendig ved todeling inndelt i familier/arter etter form, fargbarhet, vekstkrav, biokjemiske egenskaper etc.
13 Formering 20 minutter 2 bakterier 3 timer 512 bakterier 6 timer 262000 bakterier 1 døgn 4. 700. 000.000.000.000.000.000
14 Form og anordning
15 Bakterier forstørret ~ 25 000 x Legionella E.coli Streptokokker Stafylokokker
16 Fargbarhet (Gram-farge) Gram negative bakteriers cellevegg farges røde Yttermembran Lipoprotein Peptidoglykan Cytoplasmamembran Gram positive bakteriers cellevegg farges blå
17 Gram positive kokker i blod forstørret 1000 x
18 Gram negative staver i blod forstørret 1000x
19 Normalflora Hud Nese Munn Svelg og spiserør Magesekk og tarmer Ytre deler av urinveier/ genitalia
20 Normalflora Bakterier vi normalt ikke blir syke av Finnes i stort antall påhuden og påmange av slimhinnene våre. Bidrar til åbeskytte oss mot infeksjon av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Sammensetningen av bakterier varierer fra sted til sted påkroppen.
21 Hudens bakterieflora Midlertidig bakterieflora Permanent hudflora(normalflora)
22 Infeksjon og sykdom Bakterier som kan forårsake sykdom kalles patogene de fleste av disse er ogsåen del av normalfloraen i ulike lokalisasjoner. De sykdomsfremkallende er bare en liten del av de bakterier som finnes i naturen. Virusinfeksjoner er komplekse og avhenger av samspill mellom virus og vertsorganisme. Motstandskraft mot infeksjoner svekkes av bl.a. alder, nedsatt immunforsvar, graviditet etc. Smitte skjer via direkte kontakt, via dråper og luft
Eksempler påmikroorganismer og sykdom 23 Mikroorganisme Stafylokokker Streptokokker Pneumokokker Meningokokker Escherichia coli Salmonella, Camphylobacter Gjærsopp Influensa, Rhinovirus Parotittvirus Hepatitt A, B og C Papillomavirus Norovirus Sykdom Hudinfeksjoner Halsbetennelse, hudinfeksjoner Lunge-, øre-og bihulebetennelse Hjernehinnebetennelse Urinveisinfeksjone(Blærekatarr) Tarminfeksjon Soppinfeksjon i munn (trøske) og genitalia Forkjølelse Kusma Leverbetennelse Vorter Diare, oppkast
24 Inkubasjonstider Forkjølelse Influensa Vannkopper Hepatitt A (gulsott) Hepatitt B HIV Prioner 1-2 dager 2-4 dager 2-3 uker ca. 25 dager ca. 75 dager 5-15 år 6 mnd 30 år
25 Bakterienens forsvarsmekanismer Sporedannelse Biofilm Antibiotikaresistens
26 Bakteriesporer Enkelte bakterier kan danne sporer. Sporene er en spesiell overlevelsesmekanismesom gjør dem svært motstandsdyktige. De kan overleve i årevis uten noen form for næring. Tåler tørke, varme, bestråling og giftstoffer inkludert mange desinfeksjonsmidler.
27 Biofilm Et belegg av bakterier som er festet til et underlag, i en blanding av polysakkarider, proteiner og DNA fra bakteriene. Biofilmkan dannes påkatetre og trakealtuber, i vannrør og i kjøletårn, og er årsak til glatte steiner langs vann og bekker. Tarmsystemets indre overflate har også en form for biofilm.
28
29 Antibiotikaresistens Resistente bakterier er bakterier som motstår virkningen av antibiotika. MRSA (meicillinresistentegule stafylokokker) Multiresistente mykobakterier (tuberkulose)
Påvisning av 30 mikroorganismer Mikroskopi Lysmikroskop / Elektronmikroskop Dyrkning Flytende / faste medier Cellekulturer Immunologiske metoder Molekylære metoder Massespektrometri Påvisning av antigen/antistoff PCR (Polymerase Chain Reaction) MaldiTof
31 Bakteriekolonier påagarskålmed blod
32 Legionellakulturunder UV-lys
33 Muggsopp påagarskålfor sopp
34 Mikroorganismers overlevelsesevne utenfor kroppen Streptokokker: uker Stafylokokker: måneder E.coli måneder Mykobakterier(tuberkelbakterier) år Sporedannende bakterier: årevis (1) Hepatitt B: > 6 mnd (2) HIV : 1 uke (2) / ~ 4 uker (3) Norovirus: 12 dager 1) som sporer 2) i inntørket blod påoverflater 3) i blod i sprøyter
Oppsummering 35 Mikroorganismer er nødvendige og tilstede overalt. De fleste er snille, men noen kan gi sykdom. De kan formere seg veldig raskt og kan overleve på flater og i miljøet i lang tid. Mikroorganismene kan ikke sees - sådu vet ikke hva som finnes pådet du tar i.
36 Husk god håndhygiene og bruk anbefalt beskyttelsesutstyr der det er nødvendig -da unngår du åsmitte deg selv, dine kollegaer, pasienter eller andre. Takk for oppmerksomheten :0)