Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving



Like dokumenter
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

Nr September 2014

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Geitdagan i Harstad august

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

KALKHÅNDBOKA MILJØKALK AS

Økologisk grovfôrproduksjon

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

Gjødslingsmøter 2016

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Luserne kan gje god avling

5. Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking

kalket slam som jordforbedringsmiddel

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

OBS! linking med passordinngang

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Gjødsling Gaute Myren 1

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Brent kalk. Produksjon ºC, 24 timer. Lettbrent, mellombrent og hardbrente varianter Styres av T, oppholdstid og type ovn.

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Utarbeidet av Odd Thraning, Levanger videregående skole.

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

Plansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Plantetilgjengelig fosfor i slam. Anne Falk Øgaard

Rapport 2018, delrapport. Fruktbar jord. Ane Harestad (NLR Rogaland) og Anders W. Aune (NIBIO). Februar 2019.

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

Engdyrking og grovfôrkvalitet

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Gjødslingskonsepter i hvete

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

MILJØOVERVÅKING M Årsrapport Kontrollordning for Vassdragskalk: Omsetningsstatistikk og analyseresultat

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Transkript:

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli

Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon

Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri Papir/cellulose Øvrig prosessindustri Miljø Vassdragskalk Drikkevann Avløp ph-justering felling slambehandling Røykgassrensing Våtorganiskavfall Bygg & Anlegg Isolasjon Filler/fyllstoff Mørtel Stabilisering av byggrunn Pukk Eksport Fyllstoff Fasadestein Glassindustri Leca

Hvor er vi FMK Ballangen Verdalskalk AS, Hylla NorFraKalk AS, Verdal Verdalskalk AS, Tromsdal FMK Hamar FMK Hole FMK Sandvika Hovedkontor Rud FMK Porsgrunn FMK = Franzefoss Miljøkalk AS

Historikk rundt kalking Kalking i 1979-85, 500.000 tonn pr. år Perioden 1985-95, 300.000 tonn pr. år Dagens situasjon, + - 150.000 tonn pr. år Optimal kalkingsmengde i Norge vil være rundt 300.000 tonn pr. år Tatt i betraktning at vi har 10 mill. daa jordbruksarealer

Hva blir konsekvensen av lite kalking? Avlinger har stagnert, og gått svakt tilbake Det registreres ingen framgang i arealproduktiviteten i korndyrking, samtidig har arealet gått tilbake med 10 % Forsuring av jord viser seg i form av avlingsnedgang, dårlig kvalitet på avlinger som går til fôr og mat Det gir også manglende opptak og utnytting i plantevev og større innslag av ugras som utnytter jorda bedre enn kulturvekstene

Riktig ph gir gode vekstforhold Ved ph under 5,0 (mineraljord) vil plantene bli utsatt for akutt giftige konsentrasjoner av Al og til dels Mn og Fe. ph 6,5 ph 5,0

Riktig ph sørger for opptak av næringsstoffer Små røttene overlever ikke og plantene tar ikke opp nok vann og næringsstoffer Dette starter når plantene kommer på bristepunktet på lav ph ph 6,7 Tørrstoff av røtter 230 g ph 5,2 Tørrstoff av røtter 130 g

Flere fordeler med kalking Større bufferevne til å holde basekation Ca, Mg, K, Na All kalking fører til luftig og porøs jord Mindre sykdomspress hos kulturvekster Gir et mineralrikt og smakfullt grovfôr Kalk med høyt innhold av Mg vil forhindre melkefeber og graskrampe hos melkekyr (Agri Dol og Agri halvbrent) Optimaliserer utnytting av tilførte næringsstoffer gjennom å bruke mineralgjødsel Kalktilstand er avgjørende for mikrobielt liv, med spesiell styrking av bakterier fremfor dannelse av soppsamfunn

Anbefalt ph verdier Plantekultur/grøde ph(h 2 O), intervall Fôrbetar 6,5-7,3 Kålvekstar 6,5-7,0 Raudkløver 6,2-7,0 Kveite og bygg 6,0-6,5 Havre 5,8-6,3 Timotei, engsvingel, engrapp, bladfaks og hundegras 5,8-6,5 Raigras 1) 6,3-7,0 Poteter 5,5-6,0 Ved moldrik og organisk jord, senker vi ph med 0,5 enheter

Vi ser at de ulike næringsstoffene har ulik tilgjengelighet avhengig av ph.

Surjordskader hos kulturvekster Åkervekstar ph(h 2 O) for påreknelege surjordskadar Gras og kløver ph(h 2 O) for påreknelege surjordskadar Bygg 5,9 ALSIKEKLØVER 5,7 Mais 5,5 Raudkløver 5,9 Kveite 5,5 Kvitkløver, kultivert 5,6 Havre 5,3 Kvitkløver, vill 4,7 Rug 4,9 Luserne 6,2 Vikker 5,9 Hundegras 5,3 Svingel 4,7 Timotei 5,3 Raigras, engelsk 4,7

Årsaker til Surjordskader Ammonium N i kunstgjødsel. Dagens kunstgjødsel forsurer gjennomsnittlig 1 kg CaO-ekv pr.kg N Sur nedbør inneholder svovelsyre og salpetersyre, og forsurer tilsvarende 2-5 kg CaO- ekv./daa/år i Sør-Norge Nedbryting av organisk materiale i jordsmonnet Utvasking av kalk gjennom nedbør og avrenning, størst på lette jordarter, ved ph over 6,5 og dårlig drenert jord Bortføring med avling

Kalking gir god økonomi Økonomi i vedlikeholdskalking ved grasdyrking i melkeproduksjon Faktor pr. daa Type eng Enhetskostnad/inntekt Kg. utbytte/innsats Økonomisk verdi, kr /daa Økt inntekt 1-års-eng 2 kr/kg gras 94 188 Eldre eng 2 kr/kg gras 56 112 Årlig kalkkostnad kr 0,90/kg effektiv CaO 40 36 Avkastning 1-års-eng 152 Prisen bygger på kalk med kalkverdi=50 Eldre eng 76

Agri Grov, bulk Agri Dol, bulk Produkter fra Franzefoss Miljøkalk Agri Åtekalk, 600 kgs sekker Agri Grov Dolomitt, 25 og 600 kgs sekker Agri Granulert Dolomitt, 25 og 600 kgs Agri Hydrat, 20 og 500 kgs Agri Micro, 25 og 500 kgs Agri Brent Kalk, 25 og 500 kgs Agri Brent Dolomitt, 500/1000 kgs

Oppsummering/konklusjon Kalking kan ikke byttes ut med kunstgjødsel, eller motsatt Behov for sterkere kalking i Norge for å utnytte produktiviteten i jorda Sikrer næringsopptak, gir godt og smakelig grovfôr Bedrer jordstrukturen og bidrar til god plantehelse Det vil lønne seg med vedlikeholdskalking isteden for å starte grunnkalking på nytt En sparer ikke med å la være å kalke, men tvert i mot en sparer med kalking!

Takk for oppmerksomheten Besøk vår hjemmeside