Virksomhetsplan for Kvalifiserings - enheten 2012

Virksomhetsplan for Kvalifiserings - enheten 2012

Innholdsfortegnelse 1. Mandal kommunes visjon 2 2. Verdigrunnlag 3 3. Enhetens ansvarsområder og organisering 4 3.1. Basistjenester eksistensgrunnlag 4 3.2. Organisasjonskart 8 4. Brukere 8 4.1 Status 8 4.3 Vurdering 11 4.4 Tiltak 11 5. Medarbeidere 12 5.1 Status 12 5.2 Kompetansekartlegging 12 5.4 Medarbeiderundersøkelsen 14 5.5 Vurdering 14 5.7 Tiltak 15 6. Økonomi 16 6.1 Status 16 6.2 Vurdering 17 6.3 Målsetting 17 6.4 Tiltak / handlingsplan 18 7 Kvalitet / arbeidsprosesser 18 7.1 Status 18 7.2 Vurdering 20 7.3 Målsetting 21 7.4 Tiltak 23 8. Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer 24 8.1 Lokalisering 24 8.2 MYRA 25 8.3 Pizzaen 25 Side 1

1. Mandal kommunes visjon I visjonen ligger: - Mandal har det som skal til - Mandal er det selvfølgelige valg - Mandal er stedet med flest soldager i året - det er (sole)klart! Mandal soleklart skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo. Visjonen skal også være en merkevare som skal trekke flere turister til kommunen og sette Mandal på kartet nasjonalt og internasjonalt. Visjonen skal gi Mandal et positivt omdømme. Vi ønsker at flere vil flytte til byen. At flere ønsker Mandal som sin bo- og arbeidskommune samtidig som Mandal skal være det foretrukne valget ved næringsetablering. Visjonen Mandal soleklart har satt kursen for Mandal fram til 2017. Visjonen utfordrer oss til å skape en kommune som oppleves av alle våre innbyggere som den kommunen som har det som skal til. Vi har derfor ved denne planrevisjonen spesielt valgt å jobbe for: o Gode oppvekstvilkår for barn og unge. Barn og unge skal bli tatt på alvor og hørt. o Sikre en verdig og meningsfull hverdag også for innbyggere som av helsemessige, sosiale eller strukturelle årsaker ikke har lønnet arbeid. o Utvikle kulturlivet i Mandal som trivselsfaktor og kulturell møteplass for innbyggere i hele regionen. o Skape attraktive møteplasser og tilgjengelighet for folk i alle aldre med ulike behov. o Eldre innbyggere i kommunen skal oppleve en god hverdag. o Like muligheter og rettigheter i samfunnet for alle uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, trosbekjennelse, kjønn og nasjonalitet. o Medvirke til å opprettholde og videreutvikle et variert og bærekraftig næringsliv. o Styrke bruker- og innbyggerperspektivet i tjenesteproduksjonen. o Tilrettelegge for et attraktivt og godt botilbud. o Forvaltning av strandsonen og utvikling i eksisterende og nye hytteområder Side 2

2. Verdigrunnlag Mandal kommune er preget av et positivt menneskesyn basert på respekt, tillit og service som kjennetegnes ved: åpenhet og respekt gode relasjoner mellom innbyggere / ansatte / institusjoner der innbyggerne møtes med service og likeverd der ledelsen eksponerer kjerneverdiene har godt humør MANDAL KOMMUNE SKAL HA EN ORGANISASJON PREGET AV: Brukerorientering Aktiv innbygger- / brukerdialog valgfrihet fleksibilitet Offensiv / proaktiv holdning som gjenspeiler: initiativ stå på vilje frihet under ansvar kreativitet glede konkurransevilje Helhetstenking team smidighet fellesskapets interesser Side 3

3. Enhetens ansvarsområder og organisering Kvalifiseringsenheten arbeider med ulike opplæringstilbud for mennesker fra seks til sekstisju år. 3.1. Basistjenester eksistensgrunnlag NORSKSKOLEN Norskskolen er et tilbud for voksne fra, 16 til 55 år, minoritetsspråklige som kommer til Norge som innvandrere eller asylsøkere. Norskskolen underviser innvandrere og flyktninger i norsk og samfunnsfag. Elevene i denne gruppa følger: Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Introduksjonsloven blir fulgt. Rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag er lovfestet fra 1. september 2005. Fra 1. januar 2012 må innvandrere med rett og plikt gjennomføre 550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap. Elever med kun plikt til norsk og samfunnskunnskap må gjennomføre 250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap. Opplæringen skal styrke innvandreres muligheter til å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Undervisningen har som mål å gi deltakerne muligheter til likestilling, deltakelse og integrering i det norske samfunnet. Undervisningen skal ta utgangspunkt i deltakerens personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet, og tilpasses den enkelte. Undervisningen deles inn i spor og nivå: Spor 1: For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn. Spor 2: For deltakere som har en del skolebakgrunn. Spor 3: For deltakere med god allmennutdanning. Hvert spor har 3 nivåer. Side 4

Samfunnskunnskap 50 timer Alle som omfattes av ordningen med rett og plikt til opplæring, skal ha 50 timer opplæring i samfunnskunnskap på morsmålet eller et språk vedkommende forstår så godt at hun eller han kan få rimelig utbytte av opplæringen. Kursene arrangeres regionalt og lokalt. Vi bruker likemenn i undervisningen. Introduksjonskurs Kvalifiseringsenheten arrangerer introduksjonskurs etter avtale med NAV. Elever som er i introduksjonsprogrammet og mottar introduksjonsstøtte fra NAV, skal ha en arbeidsuke på 37,5 timer. For å gjøre lekser er det satt av 7,5 timer. Elevene har derfor 30 timer undervisning per uke, kompetansekurs og/ arbeidspraksis/jobb. (Se 4.3.1 i Lov om introduksjonsordning). For tiden har deltakerne tilbud om 10 timer introduksjonskurs per uke fra Kvalifiseringsenheten. NAV har ansvar for at elevene skal få arbeidspraksis og støtte til varig sysselsetting. MOTTAKSSKOLEN Mottaksskolen er for barn fra 1.til 10. trinn som kommer fra stor deler av verden. Skolen drives som fådelt skole, og for øyeblikket har vi tre klasser, men det avhenger hele tiden av antall elever. Skolen følger læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Opplæringsloven blir fulgt. Mottaksskolen er et intensivt norskopplæringstilbud for minoritetsspråklige barn og unge i skolepliktig alder. Det er et opplæringstilbud for elever som ikke behersker eller kan lite norsk, og for mange blir dette det første møtet med det norske skolesystemet. Norskopplæringen foregår i klassene M1 (småskolen), M2 (mellomtrinnet) og FKG (ungdomstrinnet og elever som har en del norskferdigheter). Elevene er for tiden lokalisert i eget skolebygg. På Mottaksskolen vektlegges muntlig og skriftlig trening i norsk. Undervisningen er temabasert, og vi jobber med vokabular, begrepslæring, kommunikasjonsstrategier og andre Side 5

språkfremmende aktiviteter. Mye av undervisningen foregår i klasserommet, men elevene har også turer og ekskursjoner rundt i nærmiljøet, biblioteket, idrettsarenaer, skog og mark. Å informere om norsk skolekultur, normer, regler, sosiale og språklige koder er en viktig del av undervisningen. M1 klassen har 24 timer i uka fordelt på fagene norsk, matematikk, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving. M2 klassen har 26 timer i uka fordelt på fagene norsk, matematikk, natur og samfunn, kunst og håndverk, engelsk, kroppsøving og musikk. FKG klassen har 28 timer i uka fordelt på norsk, matematikk, natur og samfunn og engelsk. Tidspunktet for overføring til elevens nærskole bestemmes av rektor og kontaktlærer ved Mottaksskolen og elevens nærskole. Elevene går i gjennomsnitt ca. ett år på Mottaksskolen. VOKSENOPPLÆRING Voksne som trenger opplæring for å greie seg bedre i hjemmet, samfunnet og i arbeidslivet, kan får tilbud om dette på Voksenopplæringa. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område er hjemlet i Opplæringslovens 4A-2 Der står det at voksne har rett til spesialundervisning dersom de: Ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet til voksne har særlige behov for opplæring for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter voksne som har behov for fornyet opplæring på grunn av sykdom, skade eller ulykke For vedtak om spesialundervisning må det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særskilte behov. Der er den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) som utarbeider slik vurdering. Opplæringen gis etter en individuell tilrettelagt opplæringsplan - i enetimer og/eller gruppe. På Voksenopplæringa er det i skoleåret 2011-2012: 20 elever. Det gis opplæring til elever med: hørselshemming Side 6

synsvansker lærevansker utviklingshemming/omfattende funksjonshemming/medfødt skade/ sykdom ervervet skade afasi lese- og skrivevansker (dysleksi) KONSENTRERT GRUNNSKOLE Konsentrert Grunnskole (grunnskole for voksne) er et tilbud for elever som kommer til Norge uten grunnskoleopplæring, eller mangler fag som kreves i det norske utdanningssystemet. Tilbudet gjelder også for norske elever som ikke har vitnemål fra Grunnskolen. Avdelingen følger Kunnskapsløftet, og det kan avlegges eksamen etter ett til to år. Opplæringslovens 4A - 1 blir fulgt. KG har for tiden 14 elever i en klasse. De har 29 undervisningstimer i uka fordelt på fem fag: Norsk 9 timer, engelsk 6 timer, matematikk 6 timer, naturfag 4 timer og samfunnsfag 4 timer. Dette er de fagene man trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. FKG er en klasse med elever som forbereder seg til å begynne i KG. Elevene har liten skolebakgrunn fra hjemlandet. I norsk følger man læreplanen: Opplæring i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. I engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag legges undervisningen, så fremt det er mulig, opp etter kompetansemålene for 5. 7. klasse, Kunnskapsløftet. Side 7

3.2. Organisasjonskart Enhetsleder Lise Møskedal Inspektør Marit Oredalen Merkantil Inspektør MS Spes.ped koordinator Gry Waren Anne Tove Jenssen Oddveig Nordgård Teamleder NS Teamleder KG Teamleder MS Teamleder VO May Brit Johnsen Kirsti E Veel Randi Olsen Fig.1: Oversikt over stillinger og funksjoner i Kvalifiseringsenheten. Grete Toresen Br 4. Brukere 4.1 Status Kvalifiseringsenheten er en internasjonal arbeidsplass med et mangfold av mennesker og språk fra alle verdensdeler. Vi har elever fra 40 forskjellige nasjoner. De største gruppene kommer fra Afghanistan, Somalia og Eritrea. Hovedandelen av elever i Grunnskole for voksne er minoritetsspråklige. Antall beboere ved asylmottakene i Mandal, og antallet bosatte flyktninger i Mandal, Lindesnes og Marnardal, danner grunnlaget for elevantallet ved skolen. Familiegjenforente som har rett til opplæring i løpet av skoleåret varierer, og det er ikke mulig å ha prognoser på antallet. Elevantallet ved skolen varierer i løpet av skoleåret. Vi har inntak av nye språkelever hver 3. måned. I Mottaksskolen har vi løpende inntak av elever. Elever som søker om spesialundervisning får tilbud etter at de har søkt om undervisning, og PPT har gitt sakkyndig vurdering av behovet til den enkelte. I Mandal er det politisk vedtak om å bosette 30 flyktninger, inkludert at det bor 10 enslige mindreårige til enhver tid i boliger som er tilrettelagt for dette formålet. I Lindesnes er det politisk vedtak om å bosette 15 flyktninger i 2012. Marnardal kommune har ikke bestemt antall bosettinger i 2012 på grunn av mangel på tilgang til ledige boliger i kommunen. Side 8

ANTALL ELEVER Avdelinger Måleindikator 2011 Norskskolen Kvinner 107 Menn 70 Totalt 177 Konsentrert Grunnskole Kvinner 6 Menn 8 Totalt 14 Mottaksskolen Jenter 19 Gutter 31 Totalt 50 Spesialundervisning Kvinner 11 Menn 9 Totalt 20 Tabell 1: Oversikt over elever som har rettigheter til undervisning på skolen. I tillegg har vi fire grupper med arbeidsinnvandrere som får undervisning om kvelden. Vi tilbyr undervisning på 4 nivåer. Elever fra samarbeidskommunene: NIR Lindesnes 16 elever Grunnskole 3 elever Spesialundervisn. 1 elev MS-Lindesnes 6 elever NIR Marnardal 11 elever Grunnskole 0 elever MS - Marnard. 4 elever Tabell 2: Oversikt over antall elever fra samarbeidskommuner. Skolen selger tjenester til to nabokommuner. Lindesnes kommune kjøper tjenester på alle områder. Marnardal kommune kjøper undervisning til minoritetsspråklige elever. Vi skriver vedtak, melder elever opp til eksamen og krever inn tilskudd for begge kommuner. I tillegg er vi ressurspersoner i forhold til elever i Introduksjonsprogrammet. Side 9

De største innvandrergruppene i Norge generelt: Tabell 3: Oversikt over innvandring til Norge. Land Antall Folketilvekst 2010 til 2011 Andel av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent Polen 60 610 8 589 10,1 Sverige 34 108 2 938 5,7 Pakistan 31 884 831 5,3 Irak 27 827 1 474 4,6 Somalia 27 523 2 115 4,6 Tyskland 24 394 1 551 4,1 Vietnam 20 452 367 3,4 Danmark 19 522 229 3,2 Iran 16 957 638 2,8 Tyrkia 16 430 439 2,7 Tabell 4: Antall personer fra ulike nasjoner som er bosatt i Norge De største innvandrergruppene i Norge er arbeidsinnvandrere fra Polen og Sverige. Side 10

4.2 Brukerundersøkelser Enheten har ikke hatt brukerundersøkelser som måler språkelevenes tilfredshet med undervisningen de siste årene. Det har tidligere vært gjennomført brukerundersøkelser ved skolen. På grunn av svært ulikt språknivå hos elevene, ble resultatet etter vår vurdering lite pålitelige. Det vil kreve store ressurser til tolking og utarbeidelse av spørreundersøkelser for å få en god undersøkelse. 4.3 Vurdering Brukerne i Kvalifiseringsenheten er en sammensatt gruppe, og skolen har fem forskjellige avdelinger med elever som har rettigheter etter ulike regler og lovverk. Elevene har svært ulikt utdanningsnivå når de kommer til Norge, noen har aldri gått på skole, mens andre har utdanning på universitetsnivå. Elever med lite skolebakgrunn har behov for mer praktisk rettet undervisning. Vi tilbyr kurs for arbeidsinnvandrer på kveldstid. Arbeidsinnvandrere har ikke rett og plikt til undervisning, og må betale for undervisningen. Vi tilbyr kveldsundervisning for elever som ønsker å ta Bergenstest. Mange utdanninger og spesialistjobber krever gode norskkunnskaper. Elever som har rett og plikt til undervisning bruker gjennomsnittelig 1000 timer før de kan ta Norskprøve 2 eller Norskprøve 3. Mottaksskolen tilbyr undervisning i aldersblandede grupper, og har løpende inntak. Denne type undervisning er svært utfordrende i forhold til nivådifferensiering og tilpasset opplæring. Vi bruker mye tid til å utvikle felles skolekultur, men dette er viktig forberedelse før de begynner i nærskolen. Spesialundervisningen blir gitt som enetimer eller i små grupper på bakgrunn av en sakkyndig vurdering foretatt av PPT. 4.4 Tiltak Enhetens utfordringer i forhold til brukerperspektivet er å finne en måte å måle tilfredsheten som egner seg for vår elevmasse uten at kostnadene blir for høye. Side 11

Skolen må få egnede lokaler slik at vi har plass til å ta imot alle elevgrupper som har rettigheter i Kvalifiseringsenheten. Administrasjon og lærere jobber aktivt for høy trivsel i alle elevgrupper. Mottaksskolen deltar i skoleutviklingsprogrammet Respekt og er med i prosjektgruppa ved Furulunden skole. Alle signaler tyder på at kravet til mer arbeidsrettet undervisning er framtiden i dette arbeidsfeltet. Å få elevene ut i arbeid er et overordnet mål både lokalt og nasjonalt. 5. Medarbeidere 5.1 Status Enheten har godt kvalifisert personale. Mange har tilleggsutdanning innenfor fagfeltet på vårt område. Gjennomsnittsalderen i gruppa er relativt høy, og det er få menn. På grunn av ustabilt elevtall, er det nødvendig å ansette i midlertidige stillinger i perioder med stor pågang av elever. Kvinner Menn Til sammen Antall ansatte 23 2 25 Ansatte i 100 % stilling 15 2 17 Ansatte deltidsstilling 8 10 Årsverk 20,3 2 22,3 Midlertidig årsverk 0,80 0,80 Administrasjon 3,2 3,2 Assistenter 3 3 Tabell 4: Samlet oversikt over ansatte i Kvalifiseringsenheten 5.2 Kompetansekartlegging Kompetanseutvikling er et kontinuerlig utviklingsarbeid for å heve medarbeidernes kompetanse på alle områder. Økt kompetanse gir bedre tjenester og mer fornøyde brukere, og det bidrar til stolte medarbeidere og bedre omdømme. Arbeidstakere søker seg til, og blir på arbeidssteder der de får bruke å utvikle sin kompetanse. Kvalifiseringsenheten skal ha en kompetanseplan som viser behovet for tilstrekkelig kompetanse på kort og på lengre sikt, hvordan kompetansen skal rekrutteres og hvordan den kompetansen som finnes i enheten skal utnyttes. Side 12

Det er ønskelig at alle ansatte i Kvalifiseringsenheten har kompetanse til å utføre det daglige arbeidet med elever. Mange av lærerne har tilleggsutdanning i Norsk som andrespråk og flerkulturell pedagogikk, men skolens mål er at alle får kompetanseheving på området. Skolen har en lærer med master i Voksenpedagogikk. I mottaksskolen har vi en assistent fra Afghanistan, og en fra Polen. Det ville vært en stor fordel om vi hadde flere morsmålsassistenter/lærere som alle skolene i Mandal kunne bruke til en stadig økende innvandrergruppe. Spesielt arabisk og somalisk hadde vært nyttige språk i skolen. Kompetansekartlegging i Kvalifiseringsenheten 2011: Basiskompetanse Årsverk Årsverk formell tilleggsutdanning. 0,5 år 1 år > 1 år Allmennlærere 7 8 5 2 Faglærere 10 13 3 2 Førskolelærere 2 2 1 1 Tabell 5: Oversikt over grunnutdanning i enheten 5.3 Sykefravær Mandal kommune har prosedyre for sykefraværsoppfølging. Disse finnes på intranettet sammen med dokumentasjonsskjema for oppfølging, opplisting av aktuelle virkemidler og samtaleskjema for oppfølging. Prosedyren for sykefravær er billedliggjort i laminerte plakater som finnes på alle arbeidssteder. Månedlig tas det ut sykefraværsstatistikk for enhetene og pr. arbeidssted. Disse viser fraværsprosenten pr. måned og antall dager syk fordelt på egenmeldt fravær 1-8 dagsverk (IA-bedrift), syk 1-3 dgv., syk 4-16 dgv., syk 17-56 dgv. Og langtidssyk over 56 dgv. Sykefraværet blir generert inn i Fasett (system for Balansert målstyring), senest 1 måned etter utløp av forrige måned. Her kan lederne ta ut sykefraværet for sin enhet eller avdeling pr. måned eller hittil i år. 2 ganger pr. år rapporterer kommunen sykefraværet til KS sitt PAI register. Sykefraværet i Kvalifiseringsenheten har vært eksepsjonelt lavt i 2011. Til tross for vanskelige fysiske arbeidsforhold er vi veldig friske. Arbeidstakerne i enheten er ansvarsbevisste Side 13

2007 2008 2009 2010 2011 2010 2011 Virksomhetsplan 2012 for Kvalifiseringsenheten Sykefravær Måleindikator 2009 2010 2011 Mandal Målsetting Korttidsfravær 1-16 dager 1,8 1,9 0,6 1,8 0,6 Langtidsfravær over 16 dager 4,1 1,4 0,0 5 2,0 Totalt 5,9 3,2 0,6 6,8 2,0 Tabell 7: Oversikt over sykefravær ved skolen, fordelt på korttids og langtidssykefravær. 5.4 Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelse gjennomføres hvert år blant kommunens ansatte/vikarer på ett gitt tidspunkt (høsten). Undersøkelsen er elektronisk og anonymisert. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen legges til grunn for tiltak i virksomhetsplanene for kommende år. Mandal kommune Kvalifisering Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 4,9 4,9 4,9 5,1 5,3 Helhetsvurdering - trivsel 4,7 4,6 4,6 4,7 4,6 4,2 4,8 Snitt totalt 4,4 4,6 4,5 4,6 4,6 4,4 4,6 Svarprosent 84 % 88 % 83 % 89 % 88 % 92 % 92 % Medarbeidersamtale 83 % 87 % 92 % 93 % 89 % 95 % 96 % Kvaliteten på medarb.samtalen 4,7 4,9 4,9 4,9 4,9 4,6 4,8 Figur 2: Medarbeiderundersøkelsen i Kvalifiseringsenheten 5.5 Vurdering Samarbeid i kollegiet gir en god score i undersøkelsen. Den høye scoren på innhold viser at lærerne trives med sitt pedagogiske arbeid Side 14

Det er en utfordring å ta imot elever hver tredje måned. Dette fører til at timeplan og gruppesammensetning må endres ofte, og det krever medarbeidere med høy fleksibilitet. På grunn av de ustabile rammene i jobben, er det viktig å jobbe med det psykososiale arbeidsmiljøet i lærergruppa. Vi scorer lavt på fysiske arbeidsforhold fordi vi er lokalisert på fire ulike steder. Det medfører mye forflytning av personalet som spiser av verdifull tilstedeværelsestid. 5.6 Målsetting Målsettingene i personalarbeidet er at alle ansatte skal ha en god arbeidsdag med høy trivsel og spennende utfordringer. Det er viktig at den enkelte får utvikle seg i takt med nye krav og høye forventninger til resultater Målsetting Måleindikator Resultat 2011 Ambisjonsnivå 2012 Godt Sykefravær 0,6 % 0,6 % arbeidsmiljø Medarbeider tilfredshet, totalt 4,8 5,0 Faglig og personlig utvikling 4,7 5,0 Kompetanse Øke kompetansen 60 st.p 60 st.p. Tabell 8: Mål i forhold til ansatte 5.7 Tiltak Enheten har svært lavt sykefravær, men det er allikevel viktig å legge til rette og følge opp personalet som har tunge oppgaver, og som sliter i perioder. Enheten har et stort ønske og behov om å bli samlokalisert. Det ville styrke det kollegiale samarbeidet, og ikke minst være ressurs og tidsbesparende. I dag brukes det mye tid til forflyttinger og det kreves mye utstyr i hvert enkelt bygg. Lokalene er lite egnet for vårt skoleslag. Skolen skal ha fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet kommende år Vi må sørge for at prosesser som blir satt i gang fullføres. Alle voksenopplæringssentrene i Aust og Vest-Agder samles til kursing to dager i løpet av året i regi av VOX og fylket. Motivere lærere til å ta etterutdanning i norsk som andrespråk og/eller flerkulturell pedagogikk Kurs i klasseromsledelse for lærere. Satse på lederutvikling for å øke kompetansen i ledergruppa Side 15

6. Økonomi 6.1 Status Kvalifiseringsenheten hadde et betydelig overskudd i 2011. Årsaken til overskuddet er at vi mangler rom til å opprette nye grupper. Resultatet er at vi har alt for store grupper på skolen. Dette gjelder både i Norskskolen og i Mottaksskolen. Begge avdelingene har i hovedsak elever det følger tilskudd med. Antallet planlagte bosatte i 2011 var 30 i tillegg til fem enslige mindreårige flyktninger, men på grunn av mange familiegjenforente ble det bosatt 52 personer. Enslige mindreårige utløser ikke tilskudd i skolesystemet, men de har rett til Grunnskole for voksne hvis de ikke har det fra hjemlandet. Dette medfører stort press på alle deler av virksomheten. Den stadige veksten i elevtallet fører også til et stort press på den enkelte pedagog. Vi har tre klasserom som ikke har plass til bord, kun stoler. Etter lovverket skal elever ha et tilbud innen tre måneder, og dette forsøker vi å oppfylle. Skolen tilbyr også betalingskurs for arbeidsinnvandrere både på dag - og kveldstid. På grunn av plassmangel har skolen hatt ventelister i 2011, og vi har problemer med å oppfylle lovens krav om skoleplass for alle som har rettigheter. Mandal kommune bruker Agresso i forhold til økonomistyring/budsjettkontroll. Tallene oppdateres i Fasett som er kommunens verktøy når det gjelder balansert målstyring. Vi utarbeider og sender inn 2. mnd. rapporter som beskriver økonomisituasjonen. Tertialrapporter utarbeides to ganger i året, og de innholder fire måleindikatorer: økonomi, brukere/innbyggere, kvalitet/interne prosesser og ansatte perspektiv. Halvårsrapporten er en økonomisk rapport mens årsrapporten lages etter måleindikatorer på grunnlag av tall fra Fasett MÅLEKORT ØKONOMI Måleindikator 2009 2010 2011 Budsjett 6127058 6055708 5438600 Regnskap 4287343 2472148 2472148 Avvik 1839714 833100 2966451 Side 16

6.2 Vurdering Enhetens svakhet i forhold til økonomistyring er at skolen drives etter prognoser i forhold til elevtall som bestemmes av innvandrings og asylpolitikken. Statstilskuddet beregnes etter elevtall. Skolen arrangerer undervisning på fagfeltet for Lindesnes og Marnardal kommune. Enheten har muligheter til å selge kurs til arbeidsinnvandrere og andre som ønsker å lære norsk. Ansatte er interessert i å utvikle skolen i en økonomisk positiv retning. Vi arrangerer for eksempel Norskprøver tre ganger per år for Folkeuniversitetet. Enheten er lokaliser på fire forskjellige adresser, og dette medfører store utgifter til strøm, kommunale avgifter og utstyr. I tillegg må lærerne bruke verdifull tilstedeværelsestid til forflytninger mellom de ulike bygningene. Det er vanskelig å tilsette lærere i samme tempo som elevtallet øker eller avtar. Resultatet er at vi har lærere med midlertidige avtaler i perioder med høye elevtall. Den største utfordringen vil være å drifte skolen i forhold til volum som bestemmes av flyktning og asyltilstrømningen til Norge i de kommende år. Vi vil ha spesielt fokus på å utnytte inntektene på en god måte for ansatte og elever. 6.3 Målsetting Øke gjennomstrømming av elever med tilfredsstillende resultater på norskprøvene. Skolen får inntekter i forhold til antall tester som bestås. Tilby elever rett antall timer i forhold til beregnede prognoser. For å oppnå dette er det nødvendig med jevnlige underveis vurderinger slik at den enkelte elev får undervisning på rett nivå. Skolen må fortsette å ha et spesialpedagogisk tilbud til alle voksne rettighetselever i kommunen. Side 17

6.4 Tiltak / handlingsplan Driften må hele tiden reguleres i forhold til elevtall og prognoser. Oppgradere datautstyret slik at det er tilpasset alle elevgrupper på skolen. 7 Kvalitet / arbeidsprosesser 7.1 Status Vox lager statistikker over utviklingen innenfor fagfeltet. Voksenopplæringssentrene i Kristiansand og Mandal er teststeder i Vest Agder. Elevene kan melde seg opp til Norskprøver tre ganger per år. Det er Norsk Språktest som utarbeider testene på dette området. Det er et nasjonalt mål at alle flyktninger og innvandrere skal gjennomføre norskundervisning i kommunene. Tabellen nedenfor viser hvor mange som avlegger og består Norskprøve 2 og Norskprøve 3, nasjonalt, i perioden 2007-2010 Resultat per år, fordelt på prøvetype Norsk for innvandrere, 2006 2010 2007-2010 Prøve Norskprøve 2 Norskprøve 3 Måleverdier Antall avlagte Prosentandel prøver Antall bestått avlagte Prosentandel prøver bestått År Type 2010 Muntlig 9625 92 4834 78 Skriftlig 9680 61 4830 52 2009 Muntlig 7352 92 4109 81 Skriftlig 7695 62 4096 55 2008 Muntlig 5518 93 3512 82 Skriftlig 5693 55 3493 47 2007 Muntlig 3702 95 3199 89 Skriftlig 4132 49 3069 49 Side 18

Tabellen nedenfor viser resultater for elever som tar avsluttende Norskprøver i Mandal: Elever som har avlagt prøve fra Norskskolen ved Kvalifiseringsenheten. Avlagt muntlig Bestått muntlig Avlagt skriftlig prøve Bestått skriftlig prøve Årstall 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 Norskprøve 2 11 14 100 % 93 % 11 14 82 % 46 % Side 19

Norskprøve 3 2 5 2 5 Tabell 10: Oversikt over resultater på norskprøvene. Grunnskolepoeng 2009/2010 2010/2011 34 36.4 Konsentrert grunnskole, Kvalifiseringsenheten Landet 39.9 39.9 Vest-Agder 39.2 39.6 Tabell 11: Resultater fra Grunnskole for voksne. Tabellen viser at karaktergjennomsnittet i form av grunnskolepoeng, ligger under gjennomsnittet for fylket og landet i normalskolen, men vi har høynet resultatene i forhold til skoleåret 2009/2010. Poengene danner grunnlaget for opptak til videregående utdanning. Resultatene ved skolen er avhengige av skolebakgrunnen til elever som kommer til vårt område. Hvis andelen minoritetsspråklige med lite skolebakgrunn er stor, gir det utslag på resultatene. 7.2 Vurdering Norskskolen: Norskprøve 2 og Norskprøve 3 er eksterne tester som blir produsert av Norsk Folkeuniversitet. Vi får landsgjennomsnittet fra Vox nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Resultatene for 2011 blir publisert i mars 2012. IMDI besøker kommunene for gjennomgang av resultater. Norskprøve 2 er en avslutningsprøve for deltakere som skal ut i jobb eller andre tiltak. Norskprøve 3 er for deltakere med skolebakgrunn fra hjemlandet, og har behov for et høyere språknivå i forhold til jobb eller videre utdanning. Et viktig målingsparameter er, antall elever som består norsktestene, og om vi får elevene videre i utdanning eller i arbeid. Opplæringen skal være tilpasset elevene. Alle elever med rettigheter får individuelle planer der man i samarbeid med elevene utarbeider hovedmål og delmål. Det foretas jevnlig kartlegging av språknivået. Det er en utfordring for Kvalifiseringsenheten at mange elever bruker for lang tid for å nå målet. I løpet av 2012 vil det bli innført en ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap. Side 20

KG (Grunnskole for voksne): Elevene vurderes ved endt utdanning med standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Eleven vurderes også underveis, slik at eleven kan følge med på sin egen utvikling. Det utarbeides halvårsplaner etter Kunnskapsløftet gradert etter tidsperspektivet til elevene. Opplæringa er tilpasset elevenes begrepsforståelse. Det kan være en utfordring at elever med ulik språk og utdanningsbakgrunn går i samme gruppe. Voksenopplæring: Alle rettighetselever som har søkt opplæring, har fått et tilbud. Spesialundervisningen drives etter en individuelt tilrettelagt plan på bakgrunn av en sakkyndig vurdering. Planen evalueres hvert halvår. Mottaksskolen: Elevenes norskutvikling følges tett med bl.a. kartleggingsmateriell fra Utdanningsdirektoratet. Når eleven har nådd et akseptabelt nivå, overføres han/hun til nærskolen. Så lenge elevene følger læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter får de ikke karakterer, men tilbakemelding av faglærer. For hele enheten er det en generell utfordring at mange elever bruker for lang tid for å nå målet. 7.3 Målsetting Norskskolen: Norskskolen skal gjennom norskopplæringen gi innvandrere mulighet for likestilling, deltagelse og integrering i det norske samfunnet. Vi skal tilrettelegge for god gjennomføring av språktester for hele vestregionen. Vi vil få flest mulige til å gå opp til Norskprøve 2 eller 3 og bestå, slik at de kan få dokumentert sine ferdigheter. I utviklingsgruppene på norskteamet jobbes det med de tre nivåene, A1, A2, B1 i læreplanen: Side 21

Utviklingsgruppe 1 har som mål å lage en ressursbank i forhold til temaer i læreplanens A1 nivå. Utviklingsgruppe 2 systematiserer lyttemateriell og lesemateriell til A2 nivå i forhold til læreplanens domener. Utviklingsgruppe 3 systematiserer lytte - og lesemateriell i forhold til læreplanens domener B1 nivå. KG: Vi ønsker at elever som mangler grunnskole fra hjemlandet, klarer å gjennomføre Konsentrert Grunnskole. Vi vil styrke og utvide elevenes norskkunnskaper, samt begrepsapparatet i fagene matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, slik at de får et bedre grunnlag før videre utdanning eller yrkesvalg. Vi ønsker å kunne realkompetansevurdere elever i forhold til kompetansemålene i fag i læreplanverket. Hensikten er at voksne ikke skal måtte følge opplæring i fag de allerede har tilfredsstillende kompetanse i. I utviklingsgruppene jobbes det spesielt med: It's learning Kunnskapsløftet Voksenopplæring: Vi ønsker å nå fram med informasjon om Voksenopplæringas tilbud til brukere med rettigheter i Mandal kommune. Informere samarbeidspartnere om hva vi kan tilby Det jobbes spesielt med: Afasi, - praktisk rettet Tegnspråk PAS (pedagogisk analysesystem) Mottaksskolen: Vi ønsker gjennom norskopplæringen av barna å gi dem et språkgrunnlag som hjelper dem i integreringen i det norske skolesystemet. Det jobbes spesielt med: Læreplanen i særskilt norsk for språklige minoriteter Side 22