Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017

Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 1

2 1.0 Bakgrunn Den 22.09.10 vedtok kommunestyret «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2010-2013». Planen ble utarbeidet etter at regjeringen i 2007 kom med sin «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011. Vendepunkt». Kvinesdal kommune har vært relativt tidlig ute med å utarbeide en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Kommunene er ikke pålagt å utarbeide handlingsplaner lokalt, men det er anbefalt gjentatte ganger fra sentralt hold, som et hjelpemiddel for å sikre forebygging og for å kunne ivareta ansvaret for å gi et helhetlig og tverrfaglig hjelpetilbud. 2.0 Videre satsing fra statlig hold siden 2010 Vold i nære relasjoner beskrives i førende dokumenter fra sentralt hold som alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, og et folkehelseproblem. Volden har mange uttrykk og omfatter fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot en person som voldsutøveren har en nær relasjon til. Det kan handle om overgrep mot nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle. Det kan handle om barn, barnebarn eller andre nære slektningers overgrep mot eldre. Det kan handle om barn som opplever vold i familien og det kan handle om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Volden kan skade både fysisk og psykisk helse. I ytterste konsekvens tar denne volden liv. Regjeringen har etter «Vendepunkt» fortsatt å følge opp satsingen på å bekjempe vold i nære relasjoner og det har i årene etter 2010 kommet flere dokumenter som er styrende for arbeidet: Handlingsplanen «Vendepunkt Status desember 2011» I handlingsplanen «Vendepunkt» ble det satt opp 50 konkrete tiltak mot vold i nære relasjoner. I statusrapporten gjøres status for de ulike tiltakene opp, tre år etter at handlingsplanen ble lagt frem. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/kriminalitetsbekjempelse/vold-i-narerelasjoner/handlingsplanen-vendepunkt---status-juli.html?id=522260 «Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012» Å styrke ivaretakelsen av barn både når det gjelder å forebygge, avdekke, beskytte og gi bistand, er blant tiltakene i regjeringens nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner fra 2012. I tillegg er det en prioritert oppgave for regjeringen å forebygge ved å arbeide for et tryggere, mer rettferdig og likestilt samfunn. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rapporter_planer/planer/2012/handlingsplan-motvold-i-nare-relasjoner.html?id=669093 «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve.» St. meld 15 (2012-2013) Regjeringen la i mars 2013 fram den aller første Stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner. Meldingen oppsummerer kunnskapsstatus på området og det settes av 75 millioner kroner ekstra til arbeidet, blant annet til styrking av Barnehusene. http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/jd-2/nyheter-og-

3 pressemeldinger/pressemeldinger/2013/nasjonal-strategi-mot-vold-i-narerelasj.html?id=716897 «Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2013-2017» Denne handlingsplanen følger opp Meld. St. 15 (2012-2013). Handlingsplanen inneholder 45 konkrete tiltak på områdene forebygging, kunnskap og kompetanse, hjelpe- og behandlingstilbud, straffeforfølgning og samarbeid og samordning. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rapporter_planer/planer/2013/et-liv-utenvold.html?id=733697 3.0 Målsettingene og tiltaksdelen i Kvinesdal kommune sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2010-2013 Det ble satt opp følgende mål i Kvinesdal kommune sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2010-2013: «Den kommunale handlingsplanen skal orientere seg på satsingsområder som er nedlagt i regjeringens handlingsplan. Planen skal være et verktøy i arbeidet overfor brukergruppen i kommunen og sikre dem et tilpasset hjelpetilbud som tar utgangspunkt i deres egne ressurser og behov. ( ) Målsettingen med den kommunale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner er: å forebygge og redusere vold i nære relasjoner i Kvinesdal å øke befolkningens bevissthet for vold i nære relasjoner å kunne avdekke vold og seksuelle overgrep så tidlig som mulig å gi nødvendig hjelp til de som har vært utsatt for vold, voldsutøver og deres familier, særlig barn å ivareta brukeren og gi dem et helhetlig samordnet hjelpetilbud å gi et oppfølgingstilbud til ofre og berørte familiemedlemmer» Det ble vedtatt en slik tiltaksdel i planen: Mål Nødvendige tiltak Utføres av Oppnevne en koordinator/ Vurdere kostnader og skape Rådmannen ressursgruppe. forutsetninger for en Enhetsledere Registrere forekomst av vold i nære relasjoner i Kvinesdal. Øke oppmerksomheten hos fagpersonell omkring voldsproblematikk. Ansatte og brukere får informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbud. koordinator, ressursgruppe. Fylle ut registreringsskjema (som ligger som vedlegg). Evaluering av registreringsskjema etter 6 måneder. Utarbeide overordnede rutiner for avdekking av vold. Lage en informasjonsbrosjyre om hjelpetilbud (kommunalt og interkommunalt). Legges ut Aktuelle enheter i Kvinesdal som kan komme i kontakt med denne problematikk. Interkommunalt barnevern som kommer i kontakt med klienter i Kvinesdal. Koordinator/ ressursgruppe. Ressursgruppe Ressursgruppe

4 Ansatte i kommunen har kunnskap om vold i nære relasjoner. Alle kommunale/ interkommunale instanser samarbeider. Brukerne får et helhetlig hjelpetilbud. Kommunen har forebyggende tiltak. på servicetorget, NAV, lege/ tannlegekontoret, helsestasjon. Arrangere kurs. Utarbeide rutiner for samarbeid og oppgavefordeling når det gjelder «vold i nære relasjoner» Lage nettverk-/ ansvarsgruppe rundt brukeren. Lage individuell plan hvis nødvendig. Kurs i kommunikasjon og å håndtere sinnefølelser og konfliktsituasjoner. Mer informasjon og bevisstgjøring ift problematikken. Ressursgruppe Ressursgruppe Instansene som er involvert og har en hjelpefunksjon overfor brukeren. Ressursgruppen sammen med aktuelle enheter. 4.0 Arbeidet med oppfølging av handlingsplanen Det systematiske arbeidet med å følge opp planen kom først i gang på nyåret 2013. Tiltaksdelen i planen har heller ikke blitt evaluert årlig, slik forutsatt da planen ble vedtatt. Det ble i januar 2013 etablert en tverrsektoriell gruppe som har jobbet med å følge opp tiltaksdelen av planen. Gruppa består av: Solfrid Egeland Eiesland, Barnehageenheten Finn Kydland, Skolesektoren Maria Veronica Egeland, Kvinesdal ungdomsskole Vivian Kvinlaug, Omsorgssektoren Hallgeir Tveit, Politiet Mette Madsen og Lill Reidun Grindland Larsen, Lister barnevern Siri Fyllingen Johnsen, Enhet for levekår, helsestasjonen Da arbeidet i gruppa kom seint i gang, var det enighet om at fokus i arbeidet fram til planen skulle rulleres skulle ligge på følgende områder: Rutineutvikling. Kompetanseutvikling. Beskrive og videreutvikle tjenestetilbudet. 4.1 Rutineutvikling. Da gruppa startet opp sitt arbeid hadde Lister barnevern knyttet seg opp mot Alternativ til vold og Senter for krisepsykologi med tanke på å utvikle sin kompetanse om vold, overgrep

5 og traumer. Som en del av dette arbeidet var barneverntjenesten allerede i gang med å etablere et voldsteam internt og med å utvikle rutiner for håndtering av saker der det var mistanke om vold i nære relasjoner. Barnevern og politi har alltid en spesiell rolle i forhold til saker som gjelder vold, og det er viktig at de rutinene som er i de kommunale tjenestene er koordinert i forhold til barnevernets og politiets rutiner. Arbeidsgruppa har med bakgrunn i dette utviklet rutiner som beskriver hva som skal skje når ansatte i kommunen gjennom sitt arbeid får kjennskap til tilfeller av vold i nære relasjoner. Rutinene legger vekt på null-toleranse for vold i nære relasjoner, på lederkoordinering i håndtering av sakene, på retningslinjer for drøfting/ melding til barnevern/ politi og på rask håndtering. Det er laget en rutine som gjelder når barn er involvert og en rutine som gjelder når barn ikke er involvert. (Se vedlegg). Rutinene ble sendt til drøfting i de ulike avdelingene i kommunene og det er etter tilbakemeldingene gjort noen justeringer i forhold til det opprinnelige forslaget. I arbeidet med rutinene er det hentet inspirasjon fra lignende arbeid i Drammen kommune. Psykolog Unni Heltne fra Senter for krisepsykologi i Bergen har kvalitetssikret rutinene. Det arbeides nå med å implementere rutinene slik at disse legges inn som en del av den enkelte avdelings kvalitetshåndbok/ internkontrollhåndbok. 4.2 Kompetanseheving. Lister barnevern arrangerte i løpet av 2012/ 2013 en kursrekke om vold i nære relasjoner der anerkjente fagpersoner fra Alternativ til vold og Senter for krisepsykologi var forelesere. Det var oppfordret til at ansatte i Kvinesdal kommune deltok. Barnehagesektoren og helsestasjonen i Kvinesdal kommune var representert i denne opplæringen. Høsten 2013 arrangerte kommunen en fagdag på Utsikten for ansatte i Kvinesdal kommune. Målgruppen var de som jobber med barn, foreldre eller barnefamilier: Skoleledere, lærere, barnehageansatte, kommunens psykiatritjeneste, hjemmesykepleiere, leger, barnevernet, PPT m.fl. Temaet var knyttet opp mot både «Handlingsplan for oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre» og «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner». På fagdagen ble begge disse planene kort presentert. Videre foreleste psykologspesialist Heine Steinkopf fra RVTS og familieterapeut Gunnar Eide fra BarnsBeste om temaet «Barn som pårørende. Hvordan møter vi barn og foreldre i familier med belastninger? Vold i nære relasjoner. Konsekvenser og hvordan følger vi opp de som berøres?» Det var 55 personer som deltok på fagdagen. Fagdagen ble i all hovedsak evaluert som nyttig. Arbeidsgruppa har i etterkant av fagdagen drøftet at en ser at det er utfordringer når det gjelder å vedlikeholde god kompetanse og at dette er noe det bør være fokus på i det videre arbeidet. 4.3 Beskrivelse og videreutvikling av tjenestetilbudet: I «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2011-2013» er det beskrevet at følgende kommunale enheter og tjenester i Kvinesdal er sentrale i arbeidet med vold i nære relasjoner: Avdeling for psykisk helse NAV Boligbaserte tjenester og Åpen omsorg Helsestasjonen

6 Fastleger Tannleger Barnehager Skoler Videre er det i handlingsplanen beskrevet interkommunale tjenester, institusjoner og andre samarbeidspartnere som er sentrale å ha kjennskap til for de kommunale tjenestene i arbeidet med vold i nære relasjoner. Dette er: Lister barnevern, Lister PPT, ABUP Lister, DPS Lister, Politiet, Familiekontoret, Krisesenter, Bufetat, SMSO, Barnehuset, RVTS, ATV, samt ulike kontakttelefoner og frivillige organisasjoner. Det er de samme aktørene som er sentrale i arbeidet mot vold i nære relasjoner nå, som i 2010 da handlingsplanen ble skrevet. Forebyggende tiltak: Arbeidsgruppa har oppdatert beskrivelsen av forebyggende tilbud som en har i kommunen og som oppfattes som voldsforbyggende. Noen av disse ble beskrevet i handlingsplanen da den ble laget i 2010, mens andre har kommet til etter dette: Svangerskapskurs: Tilbudet er et kurs over 3 kvelder til alle førstegangsfødende par. Målet er å gi hjelp til å forberede seg på å skulle bli foreldre. Fokus er bl annet samarbeid om foreldreoppgaven og samspill med- og tilknytning til barnet. Videre snakkes det om hvilke foreldreatferd som kan skade barnet. Være sammen: Være Sammen er et helhetlig kompetanseløft i barnehagen. Temaet er sosial kompetanse med et spesielt blikk for de utfordrende barna. Det er en teoridel for alle ansatte, samt veilederopplæring i samarbeid med Læringsmiljøsenteret. Eyvind Skeie er ansvarlig for barnemateriell og foreldreeske til inspirasjon og kunnskap. Tidlig innsats, relasjonsbygging og en voksenstil preget av varme og krav er blant kjerneelementene i Være Sammen. Kvello tidlig intervensjon: Metoden Tidlig Innsats i barnehagen (TI, Kvello-modellen) er utviklet for å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehager for å sikre godt tilrettelagte barnehagetilbud og å oppdage og tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. Zippys venner: Zippys venner er et undervisningstilbud til alle barn i 1. klasse der fokus er å utvikle sosial kompetanse og lære å håndtere følelser. ART (Agression Replacement Training): ART er en gruppebasert strukturert pedagogisk opplæringsmetode som har vist seg å være et effektivt redskap i forebygging, reduksjon og erstatning av aggressiv atferd hos barn og ungdom. Programmet brukes i Kvinesdalsskolens satsing på sosial kompetanse. Kjærlighet og grenser: Kurset er et rusforebyggende program som gis som tilbud til alle barn i 7. klasse og deres foreldre. Vold i nære relasjoner: Vold i nære relasjoner er et undervisningsopplegg som er utviklet som en del av regjeringens handlingsplan for nyankomne innvandrere. Temaene i kurset omfatter

7 mishandling av kvinner og barn, seksuelle overgrep, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Kurset gis gjennom voksenopplæringen. Level kurs: Level består av ulike kurspakker og omhandler samliv og kommunikasjon i ulike faser i livet. Det første kurset tilbys som undervisningsopplegg for klasser i videregående skole. Deretter er det kurs som retter seg mot nyetablerte par, førstegangsforeldre, par med fartstid, par med annen etnisk bakgrunn og par med spesielle utfordringer. Kursene drives i et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, Familiekontor og Den norske kirke. Fortsatt foreldre: Kurset er et tilbud til foreldre som ikke lever sammen og handler om kommunikasjon og forbedring av foreldresamarbeid. Det har vært lite påmelding når kurset har blitt forsøkt arrangert, men kommunen besitter kompetanse til å drive kurset ved behov. (Tilsvarende kurs arrangeres også av familiekontoret.) Når vi i arbeidsgruppa har drøftet målsettingen om at kommunen skal ha voldsforebyggende tiltak, har det vært enighet om vi i kommunen har- og er i ferd med å implementere, et bredt spekter av forebyggende tiltak i så måte. Programmene retter seg både mot barn og voksne og er både generelle forebyggingsprogrammer og tiltak rettet mot grupper i risiko. Tiltakene og programmene har fokus på utvikling av sosial kompetanse, tidlig intervensjon og voldsforebygging. Arbeid med sosial kompetanse er blant annet et av satsingsområdene både i Kvinesdalskolen og i barnehagene. Hjelpe- og behandlingstilbud: Et av målene i handlingsplanen, er at brukere får et helhetlig hjelpetilbud og det er pekt på at oppretting av ansvarsgruppe og individuell plan kan være tiltak i så måte. Flere av medlemmene i arbeidsgruppa har erfart at det er store utfordringer i det å gi familier som har opplevd vold i nære relasjoner et helhetlig og koordinert hjelpe- og behandlingstilbud. Når vi drøftet dette i arbeidsgruppa, ser det ut til å være få tilgjengelige behandlingstiltak som er spisset inn mot denne målgruppen. Utfordringene synes å være knyttet til både å få til et behandlingstilbud som er koordinert, der kompetansen samles til beste for familiene og der både voldsutsatte og voldsutøver ivaretas. For et par år siden forsøkte familiekontoret i Vest-Agder, avdeling Farsund å etablere et tverrfaglig behandlingstiltak i Lister, «TVERS», etter modell fra Kristiansand. Parallelt med dette ble TVERS i Kristiansand ikke lenger tilgjengelig for familier i Lister. Det var det satt av behandlingsressurser fra både familiekontor, DPS og ABUP Lister. Arbeidet stoppet likevel opp og tilbudet ble ikke etablert. (For mer info om TVERS se http://traumebevisst.no/filer/tvers.pdf ). Arbeidsgruppa tok ut fra dette en kontakt med Helsenettverk Lister for å påpeke disse utfordringene. Mette Madsen og Siri Fyllingen Johnsen på vegne av arbeidsgruppa deltok i møte med Helsenettverk Lister i november 2013. Helsenettverket viste interesse for problemstillingene og ville ta dette videre opp i møter med tanke på å se om noe kunne gjøres for å få opprettet tilsvarende tilbud til det en har i Kristiansand i Lister. Når det gjelder andre behandlingstilbud som har spisskompetanse på å arbeide med voldsutøvere har, så vidt arbeidsgruppa kjenner til, også Stiftelsen Alternativ til Vold gått ut med at de ikke prioriterer saker fra Lister, da de ikke får tilskudd fra våre kommuner.

8 Etter arbeidsgruppas mening er det fortsatt utfordringer når det gjelder å sikre et helhetlig hjelpe- og behandlingstilbud. Mulighetene for å jobbe med disse problemstillingene ut fra det mandatet en har i en kommunal gruppe, er imidlertid begrenset. Vi har sett det som vår oppgave å påpeke utfordringer og svakheter, men tror det best kan jobbes videre med i interkommunale samarbeidsfora der både 1. og 2. linje tjenester er representert. 6.0 Utvikling i forekomst. Tall fra politiet kan si noe om antallet saker med vold i nære relasjoner, som er avdekket. Barneverntjenesten registrerer også hvilke saker som omhandler vold i nære relasjoner. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det fortsatt er mørketall, slik at dette ikke gjenspeiler forekomsten. Det å utvikle verktøy som kan være til hjelp i å avdekke vold i nære relasjoner et viktig satsingsområde. Det jobbes på nasjonalt holdt for å utvikle kartleggingsverktøy for å spørre om/ fange opp vold i nære relasjoner tidlig. Dette gjelder bl annet innen svangerskapsomsorgen. Et av tiltakene i Regjeringens handlingsplan 2013-2017 er å innføre rutiner for at det spørres om vold i nære relasjoner under graviditet og at dette innføres når de nye retningslinjene for svangerskapsomsorgen kommer. Dette må følges opp lokalt. I handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2011-2013 ble det beskrevet at politiet i Kvinesdal i 2005 hadde registrert 2 straffesaker med partnervold og 6 meldinger med familievold som ikke resulterte i straffesaker. I 2008 var det registrert 6 straffesaker med vold i nære relasjoner i Kvinesdal, mens det i 2009 var 10 slike saker. For de siste årene er det i 2010 registrert 10 straffesaker med vold i nære relasjoner i Kvinesdal, mens tilsvarende tall for 2011 er 5, for 2012 er 18 og for 2013 er 14. For Agder politidistrikt et tallene slik: 2010: 570 saker, 2011: 582 saker, 2012: 653 saker, 2013: 549 saker. Politiets statistikk for familievold (vold i nære relasjoner) i Agder politidistrikt favner forholdsvis vidt og dekker flere straffbare forhold. Den innbefatter i tillegg til fysisk vold, blant annet også trusler, seksuelle overgrep, plagsom og skremmende adferd, telefonsjikane, brudd på besøksforbud mm. Sakene relaterer seg ikke bare til forhold i kjernefamilien eller mellom partnere, men også til for eksempel forhold mellom voksne søsken. En konflikt mellom voksne søsken som medfører anmeldelser, vil således også inngå i denne statistikken. Dette, sammen med de lave tall det er snakk om i Kvinesdal, gjør det vanskelig å lese noe bastant ut av materialet. Få saker gjør stort utslag. I kommunens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2010-2013 var et av tiltakene at aktuelle enheter i Kvinesdal som kunne komme i kontakt med denne problematikken skulle registrere (fylle ut et skjema) når de var i kontakt med saker om vold i nære relasjoner. Dette har ikke blitt gjennomført. Arbeidsgruppa har drøftet hvorvidt det vil være hensiktsmessig å innføre en slik registrering. Arbeidsgruppa fremmer ikke forslag om lokale tiltak som retter seg mot ytterligere registrering enn det som gjøres hos politi og barneverntjeneste. Kartlegging/ utvikling av registreringssystemer for vold i nære relasjoner, er et fokusområde i den nasjonale handlingsplanen 2013-2017 og en kan tenke seg at dette bør følges opp lokalt når dette arbeidet har kommet noe lenger.

9 7.0 Tiltaksplan for det framtidige arbeidet og videre oppfølging av handlingsplanen. Område Mål Tiltak Tidsrom Ansvar Felles Arbeidet rettet mot vold i nære relasjoner skal være godt koordinert i kommunen. Fortsette møter i arbeidsgruppa som er nedsatt, halvårlig. Fortløpende 2014/ 2017 Felles Felles Enhet for levekår Rutiner ved vold i nære relasjoner tas i bruk og fungerer til beste for brukerne av kommunale tjenester. Ansatte som jobber i tjenester som kommer i befatning med vold i nære relasjoner, skal ha god faglig kompetanse. Oppdage vold i nære relasjoner tidlig. Rutiner legges inn i internkontroll på alle avdelinger. Evaluere og evt justere rutinene. -Vurdere behovet for å arrangere felles kurs/ kompetanseheving. -Spre informasjon til hverandre om aktuelle kurs. Utvikle rutiner i svangerskapsomsorgen for å spørre om vold. Arbeidsgruppa. Representant fra helsestasjonen innkaller til møter. 2014 Enhetsledere og avdelingsledere på aktuelle avdelinger. 2014/ 2015 Arbeidsgruppa. Kontinuerlig Arbeidsgruppa 2014/ 2017 Avdelingsleder helsestasjonen/ jordmor. Arbeidsgruppa anbefaler at planen rulleres på nytt i løpet av 2017.