Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 25. februar 2015 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 5 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 5 5. Gjennomføring av lønnsoppgjøret i 2015 7
1. Økonomiske utsikter Blandet bilde internasjonalt Det økonomiske oppsvinget lar vente på seg. Ifølge OECD 1 går verdensøkonomien på "lavgir". Veksten i OECD-området anslås til 2,3 prosent i 2015 og 1,1 prosent i Eurosonen. Dette er historisk lave tall, og det er risiko for at veksten blir enda svakere. Utsiktene til vekst internasjonalt er blandet, med store forskjeller landene imellom. Etter flere negative år snudde veksten i Eurosonen i 2014. Tyskland har bidratt til å løfte Eurosonen i årene etter finanskrisen, men i 2015 ventes veksten i både Tyskland og Eurosonen å bli på vel 1 prosent. I andre for oss viktige land som USA, Storbritannia og Sverige er utsiktene for 2015 bedre enn i Eurosonen. I USA er økonomien ventet å øke med vel 3 prosent i 2015, i Storbritannia med 2,7 prosent og i Sverige med 2,8 prosent. Ettersom veksten er ventet å ta seg noe opp, er det knyttet forventninger til at også lønnsveksten øker noe. Lønnsvekst per ansatt er anslått til 2,5 prosent i 2015 i OECD-området 2 og til 1,9 prosent i Eurosonen. Prisveksten internasjonalt har vært avtakende som følge av både lav kapasitetsutnyttelse og fallende priser på energi og mat. Særlig i Eurosonen har prisveksten vært svak og langt under inflasjonsmålet, og mange er bekymret for deflasjon. Med nær null i rente er det også færre virkemidler igjen til å stimulere til økt etterspørsel med tilhørende prisvekst i 2015. OECD anslår at inflasjonen i Eurosonen vil ta seg opp til 1 prosent i 2016. Også i Sverige har inflasjonen vært fraværende. Som respons er styringsrenten satt til under null. Usikkerheten til utviklingen i verdensøkonomien fremover, er betydelig. Finansmarkedene har vist seg skjøre de senere årene, og uventede hendelser fører raskt til store svingninger. Den geopolitiske situasjonen i Russland og Ukraina er fortsatt spent. Også den uavklarte situasjonen for Hellas kan skape ny uro. Et vesentlig usikkerhetsmoment er knyttet til utviklingen i Eurosonen og manglende inflasjonsforventninger. På den andre siden kan lavere oljepris isolert sett bidra til noe høyere vekst internasjonalt. Økt usikkerhet og svak vekst i norsk økonomi i 2015 Etter flere år med en oljepris på over 100 dollar per fat, falt oljeprisen betydelig ut over høsten 2014. Etter å ha vært nede under 50, var prisen på Brent Blend 60 dollar per fat 20. februar. Dette gir økt usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi. Prisfallet henger sammen med både svake internasjonale konjunkturer og et økende tilbud av olje fra mange kilder. Ifølge terminprisene ventes oljeprisen å øke til i underkant av 70 dollar per fat ved utgangen av 2015 3. Lavere etterspørsel fra petroleumsvirksomheten gir negative virkninger til leverandørindustrien og til veksten i norsk økonomi. Anslagene på 1 Economic Outlook, november 2014. 2 Tyskland 3,6 prosent, USA 2,6, Storbritannia 3, Nederland 0,6, Sverige 3,2, Finland 1,1, og Danmark 1,8. 3 Foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. 2
petroleumsinvesteringene for 2015 er justert ned i løpet av høsten som følge av fallet i oljeprisen. Statistisk sentralbyrå, SSB, anslår en nedgang i investeringene i utvinning og rørtransport på 12,8 prosent. SSB skriver også at dette vil gi redusert sysselsetting, økt arbeidsløshet og lavere reallønn i Norge. Norsk olje og gass 4 har et anslag på 11 prosent nedgang i investeringene. Målt i faste 2014-kroner tallfestes nedgangen til 24 milliarder i 2015 slik at investeringsnivået blir på 197 milliarder. Norges Banks anslår en nedgang på 15 prosent i investeringene i 2015. De har da hensyntatt svarene fra deres regionale nettverk der mange svarer at en oljepris lavere enn 80 dollar vil få store negative konsekvenser. I tillegg faller markedet for drift og vedlikehold. I 2015 vil lavere vekst i privat konsum også være en medvirkende årsak til svakere vekst. Konsumveksten anslås til 1,4 prosent, mens snittveksten de siste fem årene har vært 2,7 prosent. Mer pessimistiske husholdninger vil, ifølge SSB, også i en periode kunne trekke ned veksten i økonomien gjennom mindre etterspørsel i boligmarkedet og svakere boligprisutvikling. Lavere styringsrente kan påvirke boligprisene i motsatt retning. Investeringsaktiviteten i norsk fastlandsøkonomi 5 vil fortsatt være svak. For Fastlands-Norge samlet anslår SSB en vekst på 1,2 prosent i 2015, mens næringsinvesteringene anslås å øke med 1,4 prosent. SSB har negativt anslag for boliginvesteringene i 2015. Investeringer innen kraftforsyning har de siste årene økt. Etter 2010 har investeringsaktiviteten i tradisjonell eksportindustri vært relativ flat på et lavt nivå. Ifølge NHOs økonomibarometer fra november 2014 er det fortsatt et flertall som svarer at de vil redusere investeringene. Den høye lønnskostnadsandelen indikerer svakere lønnsomhet i industrien, og kan være en medvirkende årsak til svak investeringsutvikling. Uten slik fornying, vil verdiskaping og antall arbeidsplasser i industrien gå ned. Vekst blant våre handelspartnere vil, selv om veksten er svak, kunne gi drahjelp for eksportnæringene. Eksporten av tradisjonelle varer vokste moderat i 2014. Kjemiske råvarer, maskiner og utstyr, fisk og fiskeprodukter er store varegrupper som har gitt bidrag til denne veksten. Om lag en tidel av fiskeeksporten gikk tidligere til Russland, men sanksjonene fra Russland synes ifølge SSB ikke å ha ført til redusert vekst i fiskeeksporten. Eksporten av tradisjonelle varer er av SSB anslått å øke med vel 3 prosent i 2015. Svakere valuta virker også positivt for eksport- og importkonkurrerende virksomheter. I sum venter SSB svak vekst i norsk økonomi i 2015. Samtidig er usikkerheten knyttet til oljeprisens bevegelse stor. Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås til 1 prosent i 2015, mens de venter nedgang i verdiskapingen i industri og bergverk. 4 Konjunkturrapport 2014, Tid for konsolidering. 5 Næringsinvestering, boliginvestering og investering i offentlig forvaltning. 3
2. Arbeidsmarkedet Svakere arbeidsmarked, uendret sysselsetting og økt ledighet i 2015 Veksten i sysselsettingen var jevn gjennom 2013 og har fortsatt gjennom 2014. Det har vært betydelige forskjeller mellom næringene de siste årene. Lenge var det en sterk sysselsettingsvekst innen tjenester 6 tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, men det siste året har sysselsettingen her stoppet opp og gått noe ned. Industrisysselsettingen samlet har i 2014 økt på linje med gjennomsnittlig sysselsettingsvekst, men det er store forskjeller mellom industrinæringene. Tidligere har industri som primært leverer til petroleumsindustrien, som verfts- og transportmiddelindustri samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, hatt høy sysselsettingsvekst. Ut over året har sysselsettingen i disse næringene samlet flatet ut. De petroleumsrettete bedriftene melder om betydelig nedgang i sysselsettingsbehovet fremover 7. SSBs arbeidskraftundersøkelse bekrefter en tydelig svekkelse i arbeidsmarkedet. I fjerde kvartal i 2014 var arbeidsledigheten 95 000 personer eller 3,5 prosent. Det er en oppgang på om lag 7 000 personer sammenlignet med samme periode året før. Det er personer med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag som har hatt størst økning i ledigheten 8. Selv om dette er en liten del av arbeidsmarkedet, vil det bidra til mindre lønnspresset i økonomien. Antall sysselsatte har økt, likevel har andelen sysselsatte av befolkningen i arbeidsfør alder vært fallende. Årsaken er lavere sysselsettingsvekst enn befolkningsvekst. For å oppnå samme sysselsettingsandel som i 2008 må om lag 120 000 flere være i arbeid. Arbeidsmarkedet blir svakere i 2015 og sysselsettingsveksten vil nesten stoppe opp. SSB anslår om lag uendret sysselsetting 9 de neste årene. Siden arbeidstilbudet øker mer enn sysselsettingen, vil arbeidsledigheten øke til om lag 4 prosent. Effekten av lavere vekst i petroleumsnæringen kan innebære at ledigheten i deler av landet med høy andel oljerelatert virksomhet øker mye. Også Norges Bank venter økt ledighet fremover i samsvar med tilbakemeldingene fra deres regionale nettverk. Blant bedriftene i Næringslivets økonomibarometer 10 svarer flere at de fremover vil permittere eller si opp ansatte. Svarandelen er høyrere blant de petroleumsintensive bedriftene. Endringen i regelverket for permitteringer 11 kan medføre at bedrifter velger oppsigelser fremfor permittering. 6 Næringsinndelingen følger her nasjonalregnskapets definisjoner. 7 Næringslivets økonomibarometer 4. kvartal 2014. 8 Ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak registrert i Nav. 9 Økonomiske analyser, 6/2014. 10 4. kvartal 2014. 11 Lengden for arbeidsgivers finansieringsansvar ble økt til 20 dager og arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer etter 26 uker. 4
3. Produktivitet, valuta og bytteforhold Avdempingen av produktivitetsveksten de siste årene gir grunn til bekymring. Produktivitetsveksten i industrien økte med 2,3 prosent i 2014. Tiåret sett under ett har den årlige produktivitetsveksten vært på 1,6 prosent, hvilket er 1,4 prosentpoeng lavere enn blant handelspartnerne. Økt produktivitet er den viktigste kilden til bærekraftige bedrifter. Svakere produktivitetsvekst begrenser muligheten for lønnsvekst med tilhørende velstandsutvikling. Relativ svak utvikling i produktiviteten har blitt veiet opp av et for nordmenn svært gunstig bytteforhold. Bytteforholdet uttrykker forholdet mellom eksport- og importpriser, og påvirkes nå negativt av fallet i oljeprisen og svekkelsen av valutakursen. Etter mange år med sterk norsk krone, snudde utviklingen i 2013. Gjennom 2014 har konkurransekursindeksen 12 svekket seg markant. Usikkerheten om den videre utviklingen er stor. Bytteforholdet overfor utlandet forverret seg i 2014. Nedgangen i prisene på olje og gass og en sterkere prisvekst på import enn eksport, var medvirkende årsaker. Bytteforholdet ble forverret gjennom året og videre inn i 2015. Bytteforholdet for tradisjonelle varer har også gått litt tilbake de siste årene. SSB anslår negativ utvikling i bytteforholdet for tradisjonelle varer også i 2015. Prisutviklingen på industriens verdiskaping har imidlertid vært positiv i 2014 13. 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling En tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsattsektor er nødvendig for en balansert økonomisk utvikling. Konkurranseevnen må støtte opp under dette slik at bedrifter finner det attraktivt å drive virksomhet i Norge. Høyt lønnskostnadsnivå Konkurranseevnen målt ved nivået på de relative timelønnskostnadene for alle ansatte i industrien i felles valuta er redusert fra 155 prosent i 2013 til 147 prosent i 2014 målt mot handelspartnerne i EU. Denne reduksjonen skyldes en svekket krone. De siste ti årene har de relative timelønnskostnadene i industrien økt gjennomsnittlig med 1,6 prosent årlig i forhold til handelspartnerne 14. Av dette kan 1,4 prosentpoeng tilskrives høyere lønnskostnadsvekst i Norge. Selv om de relative timelønnskostnadene er redusert de to siste årene, er kostnadssituasjonen fortsatt krevende. Risikoen for en nedbygging av konkurranseutsatt sektor er klart til stede, og sårbarheten er stor. 12 Indeks som viser verdien av norske kroner målt mot et veid gjennomsnitt av valutaene til 25 av Norges viktigste handelspartnere. 13 Prisene på i industriens bruttoprodukt økt med 3,5 prosent i 2014. 14 Består av de 25 landene som i omfang er viktigste konkurrenter i forhold til import og eksport av industrivarer, se boks 3.2, NOU 2011: 5. 5
Svakere lønnsomhet i industrien Når fordelingen av verdiskapingen mellom eier og arbeidstakerne er stabil indikerer det at også lønnsevnen og konkurransekraften er stabil. Med andre ord et sunnhetstegn for fortsatt vekst. De senere årene har vi sett en utvikling hvor kostnadene til lønn har økt, noe som betyr at det blir mindre igjen til eierne. Lav avkastning på kapitalen som ligger i bedriften kan medføre at eierne ikke lenger vil investere og videreutvikle bedriften i Norge. Lønnskostnadene som andel av verdiskapingen 15 i industrien, er beregnet til rundt 81 prosent i 2013. Dette er noe høyere enn snittet for både siste ti og tjue år. Driftsresultatsandelen ligger dermed tilsvarende lavere. Lønnsveksten i 2014 På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble frontfagets økonomiske ramme angitt til samlet å gi en årslønnsvekst på 3,3 prosent for industriarbeidere i 2014. Lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området ble anslått til å bli 0,6 prosentpoeng lavere i 2014 enn i 2013 da lønnsveksten var på 3,9 prosent. Ifølge foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, anslås årslønnsveksten i 2014 til 3 prosent for industriarbeidere. Av dette bidro overhenget fra året før med 1,2 prosentpoeng, tarifftilleggene med 0,7 prosentpoeng og de lokale tilleggene vel 1 prosentpoeng. Endringer i uregelmessige tillegg trekker lønnsveksten noe ned. For industrifunksjonærer anslår TBU årslønnsveksten til 3 ¼ prosent, hvorav 1,4 prosentpoeng var overheng fra året før. Også for NHO-bedrifter i industrien samlet er årslønnsveksten anslått til 3 ¼ prosent i 2014. Overhenget 16 fra 2014 til 2015 er anslått til vel 1 prosent for industriarbeidere og 1 ¼ prosent for industrifunksjonærene. Ikke lenger rom for forbedret kjøpekraft Konsumprisene steg med 2 prosent i 2014. For en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn ga dette en reallønnsvekst på 1,1 prosent. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har anslått konsumprisveksten til om lag 2 ¼ prosent for 2015. Reallønnsveksten for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært på 2,1 prosent i snitt i årene fra og med 2005. Dette gir en samlet reallønnsvekst på 25 prosent i denne perioden. Den svært gode reallønnsveksten har vært drevet av betydelige bytteforholdsgevinster som i et langsiktig perspektiv er unormale. 15 Målt ved netto faktorinntekt. 16 Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste blir dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer det andre året. 6
5. Gjennomføring av lønnsoppgjøret i 2015 Lønnsoppgjøret i 2015 må derfor bli ytterst moderat og bidra til at omstillingsevnen og konkurransekraften i norsk næringsliv styrkes. Det innebærer også at profilen på den sentrale delen av lønnsoppgjøret må hensynta at det er mange bedrifter med lav lønnsevne, og som betaler lavere lønn enn gjennomsnittet, som det er viktig å ivareta for å sikre et mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Lønnsoppgjøret 2015 er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at NHO forhandler med LO og YS om eventuelt lønnstillegg med virkning fra 1. april 2015. Forhandlingene skjer med hjemmel i den enkelte overenskomst, den såkalte 2. årsklausulen. Det er streikeadgang også i mellomoppgjør. Forhandlingshjemmelen åpner kun for rett til å forhandle om eventuelt lønnstillegg. Det er ikke grunnlag for å forhandle om andre forhold. NHO mener lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Det må utvises stor forsiktighet med særskilte lavlønnstillegg i det sentrale oppgjøret. For å sikre at store grupper som ikke har lokal forhandlingsrett får en lønnsutvikling som følger samfunnet for øvrig, er NHO innstilt på å forhandle om særskilt tillegg for disse overenskomstområdene. NHO understreker viktigheten av frontfagsmodellen, og forutsetter at øvrige områder tilpasser lønnsveksten til den rammen som fastsettes i frontfaget mellom NHO og LO. Lokale forhandlinger For overenskomster som hjemler rett til lokale forhandlinger, skal slike forhandlinger gjennomføres med grunnlag i de fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. De lokale parter har et felles ansvar for at resultatet av de lokale forhandlingene bidrar til å sikre og utvikle bedriftens konkurranseevne. Det bør legges vekt på tiltak som kan bidra til at den totale produktiviteten forbedres. De lokale forhandlingene skal ikke påbegynnes før resultatet av forhandlingene om revisjon av den sentrale tariffavtalen bedriften er bundet av er vedtatt. Ledere og funksjonærer Lønnsutviklingen for ledere må, på samme måte som for øvrige grupper, skje med utgangspunkt i de fire kriterier. Innenfor rammen av kriteriene må virksomhetene prioritere slik at de er konkurransedyktige også overfor grupper av medarbeidere hvor etterspørsel eller spesialkompetanse er mer fremtredende enn hos øvrige grupper. NHO vil imidlertid understreke signaleffekten av at ledere og funksjonærer faktisk får en lønnsutvikling i tråd med bedriftenes øvrige ansatte. Det er også grunn til å minne om at lederlønninger ofte er et tema som på ulike måter gjøres kjent til de tider da lønnsoppgjørene starter. Oslo, 25. februar 2015 7