LLHs Prinsipprogram. Vedtatt på LLHs landsmøte 2014. Innhold

LLHs Prinsipprogram Vedtatt på LLHs landsmøte 2014 Innhold 1. LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner... 3 1.1 Formålsparagraf... 3 1.2 LLH en interesseorganisasjon... 3 1.3 LLH en medlemsorganisasjon... 3 1.4 Historien en kamp for likeverd... 3 2. Menneskerettigheter... 4 2.1 Nasjonalt... 4 2.2 Internasjonalt... 4 3. Samfunn... 5 3.1 Helse og levekår... 5 3.1.1 Rus... 5 3.1.2 Ensomhet... 5 3.1.3 Hiv... 6 3.1.4 Salg og kjøp av seksuelle tjenester... 6 3.1.5 Lhbt-kompetanse i helsevesenet... 7 3.1.6 Menn som har sex med menn og blodgiving... 7 3.1.7 Kvinner som har sex med kvinner... 7 3.1.8 Kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori... 7 3.1.9 Interkjønn/intersex... 8 3.2 Familie og samliv... 8 3.2.1 Rettigheter til barn av lhbt-personer... 8 3.3 Ungdom og oppvekst... 8 3.3.1 Barndom... 8 3.3.2 Ungdom og tidlige voksenår... 9 3.3.3 Skole og utdanning... 9 3.4 Tros- og livssynssamfunn... 10 3.5 Foreningsliv, idrett og organisasjoner... 10 3.6 Alderdom... 10 3.7 Flerkulturelle miljøer... 11 3.8 Asyl... 11 1

3.9 Nærmiljø... 11 3.9.1 Pridefestivaler... 12 4. Normer, identitet og kjønn... 12 4.1 Normer... 12 4.2 Identitet... 12 4.3 Kjønn... 12 4.4 Seksualitet... 13 2

1. LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 1.1 Formålsparagraf «LLHs mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert.» 1.2 LLH en interesseorganisasjon LLH er en interesseorganisasjon og baserer sin virksomhet på frivillighet. En av LLHs viktigste oppgaver er å drive påvirkningsarbeid overfor storsamfunnet, blant annet politikere, organisasjoner, myndigheter, næringsliv og massemedier. Dette er et arbeid som skal drives lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Solidaritet som metode: Å kjempe mot diskriminering og for felles interesser er grunnleggende for LLH. Mekanismene som ligger til grunn for diskriminering er i stor grad de samme, uansett om diskrimineringen skyldes kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, funksjonshinder, alder, etnisk tilhørighet, seksuell orientering, seksuell legning og/eller seksuell praksis. Vi er alle avhengig av hverandre i kampen mot diskriminering. Diskriminering på bakgrunn av kjønn og kjønnsuttrykk er knyttet til diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og vice versa. Ved å styrke kjønnsmangfoldet, styrker vi også det lhbt-politiske arbeidet. LLH vil bryte ned normer og forestillinger som fører til diskriminering. For at lhbt-personer skal bli tilgodesett og sikret innenfor alle samfunnsområder, må LLH være en aktiv støttespiller for lhbt-personer i deres identitetsutvikling, og bidra til positiv selvforståelse ved å skape trygge møteplasser og inkluderende arenaer. 1.3 LLH en medlemsorganisasjon LLH er en medlemsorganisasjon for lhbt-personer. Hos LLH skal medlemmer få tilgang til trygge møteplasser hvor lhbt-personer kan møtes og utforske sin identitet og seksuelle orientering uten å møte diskriminering og trakassering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsevne, alder, etnisk tilhørighet eller religion. LLH er en medlemsorganisasjon som tilbyr sine medlemmer relevant kunnskap og faglig påfyll på lhbt-feltet. LLH er en medlemsorganisasjon som anerkjenner kjønnsmangfold og seksuelt mangfold. LLH er åpne for mangfoldige kjønnsuttrykk og identiteter, og anerkjenner at seksuell identitet og kjønnsidentitet er to forskjellige ting. 1.4 Historien en kamp for likeverd Homobevegelsen har i lang tid kjempet for likeverd og bedre levekår for lhbt-personer. Dette arbeidet har ført til at det er fullt mulig å leve et godt liv som åpen lhbt-person i Norge i dag. Mange formelle rettigheter er ivaretatt, og for mange er trakassering og diskriminering fraværende. Mangfoldet i opplevelsen av egen livssituasjon er stor og har antakelig vokst i Norge de siste årene. Det har vært og er viktig at det drives et politisk og sosialt arbeid som ivaretar mangfoldet i disse livssituasjonene. * Seksuell orientering handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av eller ønsker å være sammen med. 3

Den moderne lhbt-kampen har sin opprinnelse i opprørene utenfor utestedet Stonewall Inn i New York i 1969. Opprøret som der fant sted har motivert lhbt-personer verden over til å kreve like rettigheter og likeverd og til å kjempe mot utstøting, diskriminering og trakassering. I 1948 tok en privatperson fra Norge kontakt med det danske Forbundet af 1948 med formål om å opprette en seksjon/underavdeling i Norge. Den første lederen av den norske seksjonen av Forbundet af 1948 ble valgt i 1950/1951. DNF-48 løsrev seg fra Forbundet af 1948 og ble en selvstendig organisasjon i 1952. Lhbt-historien i Norge kan vise til mange milepæler; og de aller viktigste kan oppsummeres i avkriminaliseringen av sex mellom menn i 1972, fjerningen av homofili som sykdomsdiagnosen i 1982, innføringen av partnerskapsloven i 1993, felles ekteskapslov i 2008 og ny diskrimineringslov på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i 2014. Mange aktivister og frivillige har i en årrekke kjempet for at lhbt-personer skal kunne leve likeverdige liv, åpent og uten frykt for utstøting, trakassering og diskriminering. Vår historie og de som har ført kampen skal aldri glemmes. 2. Menneskerettigheter LLH er en del av en global rettighetsbevegelse som jobber for å fremme likestilling og ikkediskriminering av lhbt-personer verden over. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet verden over utsettes for utstøting og diskriminering. LLH vil arbeide for at norske myndigheter, menneskerettighets- og utviklingsaktører systematisk rapporter menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og for at disse aktørene inkluderer rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i sitt likestillings- og menneskerettighetsarbeid. 2.1 Nasjonalt Enhver borger skal føle trygghet for seg selv og sine livsvalg. Norges lovverk regulerer de rettigheter og plikter norske borgere har i vårt samfunn. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) med tillegg pålegger den norske stat å bidra til at ethvert menneske kan leve fritt uten frykt for sanksjoner fra omgivelsene grunnet seksuell orientering, etnisk bakgrunn, sosial status og kjønn. Det norske lovverket skal gjenspeile EMK med tillegg, og med dette sikre at alle borgere har de samme rettighetene, pliktene og beskyttelse i tråd med menneskerettighetene. LLH mener at alle skal ha like rettigheter, plikter og beskyttelse, i tråd med menneskerettighetene, uavhengig av hvilke valg man gjør i forhold til samlivsform, samt hvilket kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering man innehar. Diskrimineringsvernet i antidiskrimineringslovgivningen må utvides til å omfatte alle seksuelle minoriteter, herunder fetisjister og sadomasochister, som i dag som eneste gruppe uttrykkelig er holdt utenfor diskrimineringsvernet i loven. 2.2 Internasjonalt Målet for LLHs internasjonale arbeid er å bygge sterke lokale, regionale og internasjonale bevegelser som arbeider for en verden der alle mennesker er likeverdige og har samme rettigheter og muligheter, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 4

LLHs internasjonale arbeid bygger på følgende kjerneverdier: legitimitet, partnerskap og langsiktighet. LLH skal være bevisst sin rolle som bidragsytende partner fra nord. LLH skal samarbeide med organisasjoner og aktivister som har bakgrunn fra, kunnskap om og legitimitet i situasjonen de jobber i. Alle LLHs partnerskap det være seg lokale, nasjonale, regionale eller internasjonale skal være relevante og forankret hos dem hvis livsbetingelser vi ønsker å endre. LLHs internasjonale prosjekter skal gjøres i samarbeid med demokratiske og inkluderende strukturer for lhbt-rettighetsarbeid. LLHs økonomiske støtte til samarbeidspartnere i sør skal alltid være forankret i et bredere partnerskap basert på gjensidighet, erfaringsutveksling og samarbeid om felles mål. LLH skal være en kreativ og fleksibel samarbeidspartner. LLH skal være lydhør for og kunne tilpasse seg lokale situasjoner og samfunnsendringer, og se muligheter for prosjektutvikling, samarbeid og alliansebygging. LLH skal ha en langvarig forpliktelse overfor sine samarbeidspartnere, og en langvarig forpliktelse i det internasjonale rettighetsarbeidet. LLHs støtter som hovedregel tiltak som styrker lhbt-organisasjoner, -aktivister og -bevegelser sprer kunnskap om lhbt-befolkningen og rettigheter og rettighetsbrudd blant lhbtbefolkningen bedrer den sosiale, juridiske og helsemessige situasjonen til lhbt-befolkningen handler om påvirkningsarbeid overfor lovgivende og normsettende myndigheter 3. Samfunn 3.1 Helse og levekår Forskning viser at det fortsatt er en større forekomst av helserelaterte plager blant lhbtbefolkningen sammenliknet med majoritetsbefolkningen. Diskriminering, stigmatisering og marginalisering har stor betydning for menneskers livskvalitet. LLH mener at skjevfordelingsproblematikk må ha en sentral plass i folkehelsearbeidet. 3.1.1 Rus Lhbt-personers møteplasser er ofte arenaer hvor det serveres alkohol. Høyt forbruk av alkohol og andre rusmidler er ofte forbundet med forringet livskvalitet og andre helseplager. Økt tilgjengelighet bidrar til økt forbruk. Rusbruk påvirker menneskers dømmekraft og fører til økt risikoatferd. Det er også en sammenheng mellom strukturell diskriminering og bruk av rusmidler. Rusproblematikk i lhbt-miljøene må fortsatt ha stor oppmerksomhet. 3.1.2 Ensomhet Lhbt-befolkningen er i større grad plaget av ensomhet enn majoritetsbefolkningen. Dette gjelder særlig godt voksne og eldre. Opplevelsen av ensomhet forringer menneskers livskvalitet. Det er en helsemessig gevinst i det å ha møteplasser som oppleves som trygge. LLH mener at samfunnet må tilrettelegge for møteplasser for lhbt-personer i alle aldre og i hele landet. 5

3.1.3 Hiv Kriminalisering av å utsette noen for hivsmitte og overføring av hiv bidrar til stigmatisering og diskriminering av mennesker som lever med hiv. Straffebudet i Straffeloven som omhandler hiv gjør at mange personer som lever med hiv frykter å bli straffet uansett om de gjennomfører smitteverntiltak som for eksempel bruk av kondom. Norge er i dag et av de landene i verden som dømmer flest for å utsette noen for smitte. Hiv smittetallene er høye, spesielt blant menn som har sex med menn (msm). LLH mener at straffebudet ikke har en forebyggende effekt og mener at den skaper en falsk trygghet for hivnegative. Den fører til en høyere terskel for å teste seg for hiv, og forsterker frykten for å bli diagnostisert med hiv. Alle har et ansvar for egen seksuelle helse. De som lever med hiv er ikke pålagt å informere om sin hivstatus til sexpartnere, kun å gjennomføre smitteverntiltak. Likevel mener LLH at åpenhet er viktig for å normalisere hiv og for at personer blir gitt mulighet til å samtykke til usikker sex. Hurtigtesttilbud, spesielt rettet mot sårbare grupper for hiv som msm, må gjøres tilgjengelig i hele landet. Lavterskeltilbud gjør testing mer tilgjengelig og økt testfrekvens vil føre til tidligere diagnostisering og tidligere behandling som vil redusere smittsomhet og nysmitte av hiv. Sårbare grupper som asylsøkere, innvandrere og transpersoner trenger i liket med msm-gruppen fokus på seksualitet, seksuell helse og hiv. Blant msm er det mange personer som lever med hiv i en liten gruppe, store deler av disse er del av et skeivt miljø, likemannsarbeid i dette miljøet er viktig for LLH sin visjon om null nysmitte av hiv. Informasjon om at hiv er utbredt i et lite miljø er viktige faktorer for å lykkes med dette. I en helhetlig strategi for å redusere nysmitte av hiv inngår lavterskel testing, tidlig behandling, ivaretakelse av hivpositive og informasjon til sårbare grupper. LLH mener at straffeloven som omhandler å utsette noen for hivsmitte i framtiden ikke gjelder hivpositive som gjør smitteverntiltak. Som smitteverntiltak regnes kondom, og/eller vellykket hivbehandling.hivpositive har ingen informasjonsplikt overfor sine sexpartnere, alle har et eget ansvar for sin seksuelle helse. Null nysmitte er mulig med testing, tidlig behandling og god ivaretakelse av hivpositive. Alle hivpositive som ønsker å være åpen om diagnosen skal kunne gjøre det uten å møte frykt eller sanksjoner. 3.1.4 Salg og kjøp av seksuelle tjenester LLH anerkjenner at salg og kjøp av seksuelle tjenester også forekommer blant lhbt-personer. Det finnes for lite kunnskap om lhbt-personer som kjøper og selger sex. LLH etterlyser mer kunnskap og flere tiltak som er rettet mot lhbt-personer som livnærer seg helt eller delvis av å selge seksuelle tjenester, samt de som kjøper seksuelle tjenester. LLH kjenner til at salg av seksuelle tjenester er et stort problem internasjonalt for mange transpersoner som ser dette som en mulighet for å få finansiert hormonell og kirurgisk behandling. Dette bidrar til ytterligere marginalisering og stigmatisering av transpersoner. 6

LLH mener at forsking på prostitusjon og sexarbeid må ta innover seg at også lhbt-personer selger sex, og at det er særskilte ekstrautfordringer forbundet med det. 3.1.5 Lhbt-kompetanse i helsevesenet Et universelt utformet helsevesen fordrer at man som helsearbeider har tilstrekkelig kompetanse om de ulike pasientgruppene man møter. En konsekvens av dette er å ha spesifikk kompetanse om de spesielle utfordringer lhbt-befolkningen har i sine liv. Dette må være det faglige fundamentet for å kunne gi rettferdig hjelp til alle. Det er det offentliges ansvar at helsevesenet har tilstrekkelig kompetanse til å kunne møte, veilede og behandle lhbtbefolkningen. 3.1.6 Menn som har sex med menn og blodgiving Blodoverføring må være så sikkert som mulig. Den beste måten å sikre dette på er å utelukke at mennesker som har praktisert seksuell risikoatferd i løpet av de siste seks månedene får mulighet til å donere blod. Retningslinjene for blodgivning må være tuftet på seksuell praksis, ikke på identitet. 3.1.7 Kvinner som har sex med kvinner Helserelaterte spørsmål knyttet til kvinner som har sex med kvinner er usynliggjort. Vi ser særlig store levekårsutfordringer blant bifile kvinner. I levekårsundersøkelsen fra 2013 slås det fast at kvinner som har sex med kvinner sjeldnere testes for livmorhals- og brystkreft. Det må jobbes målrettet for at helserelaterte problemer knyttet til kvinner som har sex med kvinner får økt fokus. LLH mener dette er myndighetens ansvar blant annet gjennom at det bevilges midler til gjennomføring av tiltak for å bedre kvinner som har sex med kvinners levekår og livskvalitet. 3.1.8 Kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori Med kjønnsinkongruens menes mennesker som opplever at det er et manglende samsvar mellom deres kjønnsidentitet og kroppen deres. Kjønnsdysfori beskriver det ubehag eller de plager som er forårsaket av kjønnsinkongruens. LLH støtter behandling som åpner opp for kjønnsmangfold og er imot behandlingstilbud som tar sikte på å bekrefte tokjønnsmodellen og rådende normer for kjønn. LLH mener at norske behandlingstilbud baserer bør basere seg på Standards of Care, utgave 7. 1 Barn som bryter med samfunnets normer for kjønn skal få lov å gjøre dette i trygge rammer og med støtte fra sine omgivelser. LLH ønsker et helhetlig lovverk som regulerer offisiell juridisk kjønnsstatus og som åpner for at mennesker selv får lov til å definere sitt juridiske kjønn. Dette innebærer at det innføres systemer for personnummer og identitetspapirer som gir rom for reelt kjønnsmangfold gjennom personnummer uten identitetsmarkør og mulighet for en tredje kategori av kjønn uten nærmere spesifisering. LLH mener at all behandling av kjønnsinkongruens skal være basert på informert samtykke og at samtaleterapi skal inngå i en utforsknings- og/eller utredningsfase. Tiltak som 1 Standards of Care er en manual utarbeidet av World Professional Association for Transgender Health (WPATH), og er den mest utbredte behandlingsmanual som brukes av fagfolk som arbeider med kjønnsidentitetstematikk. Standards of care blir jevnlig oppdatert og revidert. Den siste revisjonen ble utgitt den 25. september 2011. Dette er den syvende versjonen siden det første dokumentet ble utarbeidet i 1979. 7

hårfjerning, stemmetrening, brystproteser, penisproteser og lignende kan inngå som en del av kjønnsbekreftende behandling. 3.1.9 Interkjønn/intersex LLH mener at barn som er født interkjønn/intersex skal få medisinsk behandling som er akutt fysiologisk nødvendig, men at kjønnsbestemmende behandling ikke skal utføres før barnet er gammelt nok til å foreta et informert samtykke vedrørende eventuell kjønnsbekreftende behandling. LLH mener at barn, ungdom og voksne som i løpet av livet får vite at de er interkjønn skal få tilbud om hormonell behandling og eventuell kirurgi, men at det samtidig skal legges til rette for at de kan leve fullverdige gode liv uten slik behandling. LLH mener at personer som ikke har noe ønsker om å være kvinne eller mann heller ikke skal presses til å ta et slikt valg. Dette er aktuelt både for personer som er født interkjønn og andre. LLH mener det bør gjøres en større nasjonal innsats for å anerkjenne at ikke alle er menn eller kvinner. 3.2 Familie og samliv Et pluralistisk familiesyn beriker samfunnet vi lever i. Ulike familierelasjoner er en realitet i samfunnet og bør ses på som en ressurs. Fullverdige og like rettigheter knyttet til valg av familie skal være en selvfølge. Dette innebærer at også lhbt-personer må ha adopsjonsprøvingsrett, rett til assistert befruktning og retten til å inngå ekteskap. Hvordan man velger å definere sin familie skal ikke påvirke ens livskvalitet. Norge trenger et lovverk som tar vare på enkeltmennesket. LLH mener ethvert menneske skal nyte godt av de lover og regler Norge har, uavhengig av sosial status. 3.2.1 Rettigheter til barn av lhbt-personer Mange lhbt-personer har barn. Disse skal ha samme trygghet, samme muligheter og møte samme respekt som andre barn. LLH mener det ikke skal finnes noen juridiske forskjeller mellom lhbt-personer og andres mulighet til å bli forelder. Norsk lov skal være tilpasset det faktum at mange barn vokser opp med andre familiekonstellasjoner enn mor og far, og at det kan være flere eller færre enn to voksne som tar ansvar for barnets oppvekst. 3.3 Ungdom og oppvekst 3.3.1 Barndom Barn skal tas alvorlig og møtes med respekt. Som barn er du i en fase hvor du utvikler holdninger, identitet, seksualitet og syn på grunnleggende deler av livet ditt og samfunnet vårt. Det er viktig at barn får lov til å utvikle dette på sine egne premisser, og at holdningene som overføres fra foreldre og familie fremstår som positive og gode også for lhbt-barn. Dersom du i din barndom møter stadige negative holdninger til lhbt-personer er det disse holdningene du læres opp til å leve etter. Dersom du er oppvokst med negative holdninger til lhbt-personer, vil møtet med din egen identitet lett bli svært problematisk og utfordrende. Barn skal lære at ulike familiekonstellasjoner er en naturlig og verdifull del av vårt samfunn. Voksne rollemodeller har et særskilt ansvar for å spre gode og positive holdninger. Lhbt-barn 8

må tas på alvor av voksne rundt og møte tidlig respekt for sin seksualitet, kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk. 3.3.2 Ungdom og tidlige voksenår Ungdom er en utsatt gruppe, og forskning viser at mange lhbt-ungdommer sliter med psykisk helse og rusrelaterte vansker. Årsakene til dette er mange, men frykt for isolasjon, ensomhet og for allmennhetens reaksjoner er noen av årsakene. Derfor er det viktig å skape inkluderende arenaer for ungdom, hvor lhbt er inkludert som en naturlig del av mangfoldet disse arenaene representerer. Mange lhbt-personer kommer ut i sin ungdom eller tidlige voksenår. Denne prosessen kan for mange være utfordrende og vanskelig dersom det ikke finnes et godt støtteapparat, samt god informasjon om det å være lhbt-person. LLH mener at tiltak for trygge møteplasser for lhbtungdom må styrkes gjennom økte offentlige bevilgninger. Det må legges tilrette for at informasjon når ut til ungdom om det å være lhbt-person i de institusjoner og tilbud ungdom benytter seg av. 3.3.3 Skole og utdanning LLH mener barnehager og grunnskoler skal speile alle barn og ungdoms livsverden i de aktiviteter som gjennomføres, og at de skal arbeide systematisk mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og kjønnsmangfold. Skolen må ta alvorlig de forpliktelser de har til å gjennomføre opplæring om lhbt-relasjoner og lhbt-personer gjennom hele skoleløpet i henhold til læreplan og opplæringslov. a) Barnehage Barnehagen er en del av utdanningssystemet og favner det store flertall av norske barn. For mange barn er dette det første møtet med et større felleskap. Her utvikles man som menneske både individuelt og sosialt. Barnehagen må derfor speile det samfunnet vi lever i, og bidra til å fortelle historier som alle barn kan kjenne seg igjen i. b) Grunnskole og videregående Grunnskolen og videregående skole er ikke bare arbeidsplassen til skolepersonell og elever, men er også institusjoner som spiller en ytterst viktig rolle i menneskers liv. Det er i skolen man tilegner seg den kunnskap og de normer som ligger til grunn for hvordan vi utvikles. Skolen har derfor et stort ansvar for å møte og påvirke negative holdninger overfor lhbtpersoner. En positiv utvikling av egen identitet er avhengig av forbilder og samvær med andre. Spesielt gjennom ungdomsårene påvirkes vi sterkt av omgivelsenes forventninger til oss. Å orientere seg i eget følelsesliv kan være vanskelig. En lite inkluderende skole kan lede til at elever tvinges til å leve heteronormativt og å skjule sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Tillitsforholdet mellom skolepersonell og elev er særdeles viktig i en fase i livet hvor man utvikler seg fort. LLH mener at skolen skal ha integrert i hele undervisningen og på like vilkår skildre ulike seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. Skolemiljøet skal være trygt og positivt, og alle elever og ansatte skal kunne være seg selv. 9

c) Høgere utdanning Høgere utdanning er for mange det første steget inn i en voksen verden. Mange flytter for seg selv for første gang, og skal begynne et liv uten foreldre, barndomsvenner og andre trygge rammer. Ved universitetene og høgskolene i de større byene er det ofte egne lhbt-nettverk, som kan være til stor hjelp for enkelte. Dannelsesprosessen er ikke ferdig selv om man har kommet så langt som til en høgere utdanning. Universitets- og høgskolemiljøet skal være inkluderende for alle, både studenter og ansatte, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk. Lærere, jurister, politi samt helse- og omsorgspersonell er grupper som etter endt utdanning jobber med mennesker i sitt daglige virke. Det er viktig at disse får kompetanse på lhbtproblematikk som gjør dem i stand til å møte lhbt-personer på en god måte. Alle skal ha rett til eksamen i lokaler fri for anti lhbt-propaganda. 3.4 Tros- og livssynssamfunn Tro og livssyn er for mange en viktig del av tilværelsen. Menneskers mulighet til å delta i tros- og livssynssamfunn skal heller ikke hindres av deres seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Deres mulighet til å delta i organisasjonslivet skal heller ikke hindres av deres tro eller livssyn. Religion eller livssyn skal aldri anvendes som en unnskyldning for å nedverdige og diskriminere på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. 3.5 Foreningsliv, idrett og organisasjoner Organisasjons- og foreningslivet spiller en svært viktig rolle i manges liv. Organisasjonslivet bidrar til å kanalisere samfunnsengasjement, og har også en viktig funksjon i å bidra til verdiskaping der hvor folk bor. Idrettslag, foreldreforeninger og innvandrerorganisasjoner er bare noen eksempler som viser viktigheten av frivillige organisasjoner. Menneskers muligheter til å delta i foreningslivet skal ikke påvirkes av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Skjellsord, utestengelse og trakassering av lhbt-personer skal slås ned på og foreninger bør ta aktiv avstand fra diskriminering av lhbt-personer. Offentlige tilskudd ikke skal gis til organisasjoner eller foreninger som ikke aktivt tar avstand fra og arbeider imot diskriminering av lhbt-personer 3.6 Alderdom Studier viser at de fleste eldre lhbt-personer er fornøyd med sin tilværelse og føler de har gode sosiale nettverk. Mange har god kontakt med sine familier og venner. Eldre lhbt-personer kan i ulike sammenhenger ha «andre» oppfatninger av hvem deres familie består av, det kan være kun sin partner, eller andre venner. Dette er gjerne en konsekvens av at en del eldre har møtt motstand og føler avstand til sin opprinnelige familie, grunnet konflikter som har oppstått i kjølvannet av at deres seksuelle orientering er blitt «avslørt». Samfunnet har i liten grad anerkjent viktigheten av disse valgte familiene. For den enkelte homofile og lesbiske vil det være helt essensielt at den valgte familien blir involvert i spørsmål knyttet til blant annet helse og levekår, og ofte er avgjørende for eksempel i planlegging og tilrettelegging rundt egen bisettelse og/eller behandling ved kronisk sykdom. Mange opplever at det er mangel på forståelse, innsikt og respekt for alternative samlivsformer blant profesjonene i helsevesenet. Eldre lhbt-personers behov innenfor helsevesenet skiller seg i utgangspunktet ikke fra heterofiles, og grunnleggende behov skal ivaretas på lik linje. Likevel opplever mange en fremmedgjøring i møtet med helsepersonell. Det gjelder både eldre og yngre homofile, men som eldre har man ofte flere erfaringer med homofobi og diskriminering. Dette kan i ulik grad 10

påvirke de eldres evne og/eller vilje til å bruke helsevesenet. LLH mener eldre lhbt-personers behov må inn som et eget fokusområde i utarbeidelse av planer vedrørende kvalitet og kompetanse innenfor eldreomsorgen. 3.7 Flerkulturelle miljøer Norge er et flerkulturelt samfunn og mennesker fra ulike verdensdeler er en del av vårt samfunn. Norge består av svært mange ulike etniske grupper, religioner og bakgrunner. Et mangfoldig samfunn skal ses på som en ressurs, men kan også gi utfordringer. For lhbt-personer med innvandrerbakgrunn kan veien fram til å kunne leve åpent med sin identitet og seksualitet være svært vanskelig. Mange opplever store utfordringer i møte med familie og venner. Utstøtelse, forsøk på tvangsgifting, hjemsendelse med formål om helbredelse er en realitet mange lhbt-personer med innvandrerbakgrunn opplever. Vi skal respektere de ulikheter et mangfoldig og flerkulturelt samfunn representerer, men aldri akseptere at personer utsettes for tvang eller forsøk på helbredelse med formål om å gjøre dem heterofile. Det må gjøres en omfattende innsats for å øke lhbt-kunnskapen blant innvandrermiljøene. Som norsk borger har vi rettigheter og plikter som reguleres gjennom norsk lov. Ingen, uansett etnisitet eller religiøs tilhørighet, skal oppleve forfølgelse eller utstøting som en konsekvens av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. LLH mener derfor at informasjon om lhbt må være en viktig del av introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger som kommer til Norge. Lhbt-senteret skal tilegne seg spesifikk kompetanse/fagmiljø for lhbt-innvandrere, og tilbudet til lhbt-personer med annen etnisk bakgrunn må videreføres. Personer som opplever forfølgelse/trusler skal komme inn under krisesenterloven. 3.8 Asyl Mennesker som er forfulgt i eget land på grunn av seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet må få et fristed og asyl i Norge. Det kan ofte være vanskelig å bevise at man er forfulgt. Når det skal avgjøres hvorvidt en person skal innvilges asyl må situasjonen og praksis i det aktuelle landet tas i betraktning, og ikke bare gjeldende lovverk. En velbegrunnet frykt for forfølgelse fra privatpersoner må også medføre at det innvilges asyl når hjemlandet ikke er i stand til eller stiller seg uvillig til å yte beskyttelse. Personer med en seksuell orientering, et kjønnsuttrykk eller en kjønnsidentitet som bryter med normene vil ofte være særlig marginaliserte og utsatte i regioner hvor den humanitære situasjonen er vanskelig. Dette må være et tungtveiende moment i vurderingen av hvorvidt opphold på humanitært grunnlag skal innvilges. Ved plassering i mottak bør det legges avgjørende vekt på seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk slik at lhbt-personer gis anledning til å plasseres i tilknytning til et sosialt miljø av likesinnede og/eller på enerom. Lhbt-personer må sikres en trygg og verdig hverdag mens de oppholder seg i mottak. LLH mener at personer som risikerer straff eller alvorlige sosiale sanksjoner på bakgrunn av seksuell orientering, praksis, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk bør innvilges asyl, spesielt lhbt-personer fra land som har innført livstidsstraff eller dødsstraff for lhbt-personer bør må innvilges asyl. 3.9 Nærmiljø Lhbt-politikk er ikke kun et nasjonalt anliggende. Lhbt-politikk handler om å kunne få være den du er, der du befinner deg til enhver tid. Flere kommuner og fylkeskommuner har de siste 11

årene vedtatt lokale handlingsplaner for å motarbeide diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Lokale handlingsplaner viser at kommunene tar et ansvar for at alle kommunens innbyggere skal kunne føle den samme sikkerheten og motta de samme tjenestene og godene. Alle kommuner og fylkeskommuner bør vedta konkrete tiltak mot diskriminering av lhbtpersoner. Dette kan gjøres gjennom tiltak regulert i kommuneplanen, mangfoldsplaner, egne handlingsplaner og liknende. LLH mener forutsetningene for at aktiviteter og tiltak kan bli gjennomført i regi av LLH og vår ungdomsorganisasjon Skeiv Ungdom må bedres og styrkes. 3.9.1 Pridefestivaler Årlig arrangeres det festivaler og arrangementer rettet mot lhbt-befolkningen rundt om i Norge. Arrangementene og festivalene har til formål å synliggjøre lhbt-befolkningen og deres krav og behov. Videre representerer disse arrangementene og festivalene en særdeles viktig møteplass for lhbt-personer. De bør derfor støttes økonomisk av offentlige myndigheter. Oslo Pride, som landets største lhbt-festival, bør gis status som knutepunktfestival og dermed får rett til statlig finansiering. 4. Normer, identitet og kjønn 4.1 Normer Sosiale normer er uskrevne regler og forventninger folk møter. Heteronormen er de normene som får heteroseksualiteten og stereotypiske kjønnsroller, identitet og uttrykk til å fremstå som naturlig, gitt og ønskelig. Heteronormen blir først tydelig når noen bryter med den. LLH mener at det er berikende for alle å leve i et samfunn med et åpent syn på kjærlighet, kjønn, seksualitet og samlivsformer, og at mennesker fritt skal kunne velge hvordan de ønsker å leve sitt liv uten sanksjoner fra omgivelsene. 4.2 Identitet Identitet skapes i samspill med andre mennesker, grupper og samfunnet, og utvikles gjennom hele livet. Identitet handler både om egen forståelse av seg selv og tilhørighet til grupper og samfunnet. Identitet utvikles når vi er komfortable med vår egen oppfatning av oss selv, og vi får anerkjennelse og bekreftelse fra omgivelsene på denne selvoppfatningen. Kjønn og seksualitet er en viktig del av identiteten og samfunnets kjønns-, og seksualitetsnormer er med på å spille inn på identitetsutviklingen. LLH mener derfor at mennesker selv vet hvem de er, og derfor ikke må påtvinges en identitet de selv ikke ønsker. 4.3 Kjønn Det finnes et mangfold av kjønn. LLH anerkjenner at mange definerer seg tradisjonelt som mann eller kvinne, men også at mange ikke finner seg til rette i denne kategorien. Reelt kjønnsmangfold er et mangfold av ulike identiteter og uttrykk både innenfor de konvensjonelle kategoriene kvinne/mann, men også utover disse etablerte kategoriene. LLH mener at kjønnsmangfold handler om retten til å definere kjønnet sitt selv, uten å forholde seg til samfunnets forventninger til kropp, kjønnsroller og kjønnsuttrykk, samt å anerkjenne at det finnes mangfoldige måter å «gjøre» kjønnet sitt på. LLH mener at alle former for kjønn er likeverdige og skal være likestilte, og at enhver persons selvopplevde kjønnsidentitet må respekteres. Trygghet rundt egen selvopplevd identitet bidrar til bedre levekår for lhbtpersoner. Alle myndige personer skal ha rett til å definere sitt juridiske kjønn. 12

4.4 Seksualitet Menneskets seksualitet er gjennom hele ens livsløp en viktig del av ens personlighet og identitet. Muligheten til å utforske sin seksualitet i eget tempo er viktig. Seksualiteten har betydning for å få bekreftet ens kjønnsidentitet og seksuelle orientering. Seksualitet er ikke statisk for alle, og kan for noen forandres og utvikles over tid. Alle mennesker skal ha rette til å definere sin seksualitet uten press eller påvirkning fra andre. Seksualiteten er kompleks og har mange dimensjoner. Den kan derfor ikke presses utelukkende inn i begreper som heteroseksualitet, biseksualitet eller homoseksualitet. Seksuell orientering handler ikke bare om hvilke(t) kjønn orienteringen går mot. Fetisjisme og bdsm-utøvelse er også en viktig del av manges seksuelle identitet, som også må utvikles og utforskes i trygge rammer uten påføring av skam og stigma. LLH mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og reelt samtykke er positivt. Enhver skal kunne utforske sin seksualitet uavhengig av sitt eget eller andres kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller seksuelle orientering. 13