LLHs LANDSMØTE mai 2014 Oslo

Transkript

1 LLHs LANDSMØTE mai 2014 Oslo

2 2

3 SAKSKART LM 1 Åpning og konstituering av Landsmøtet LM 2 Landsstyrets beretning LM 3 Økonomi a) Årsregnskap 213 LM 4 Navn på organsiasjonen LM 5 Innkomne forslag til landsmøtet: a) Vedtektsendringer b) Resolusjoner LM 6 Prinsipprogram LM 7 Arbeidsprogram for landsmøteperioden LM 8 - Surrogati LM 9 Valg 3

4 Innholdsfortegnelse LM 1: KONSTITUERING... 5 Forslag til forretningsorden for LLH landsmøte (LM) LM 2 LANDSSTYRETS BERETNING... 8 Innstilling til Landsmøtet: LM 2B - KONTROLLKOMITEENS BERETNING Landsstyrets innstilling til Landsmøtet: LM 3- ØKONOMI Innstilling til Landsmøtet: LM 3A- ÅRSREGNSKAP Innstilling til Landsmøtet: LM 4 ORGANISASJONENS NAVN Landsstyrets innstilling Bakgrunn: LM 5A INNKOMNE FORSLAG: VEDTEKTSENDRINGER Landsstyrets innstiller på å vedta følgende tillegg og endringer: Landsstyret valgte å avvise følgende forslag: LM 5B INNKOMNE FORSLAG: RESOLUSJONER Resolusjon fra transpolitisk utvalg, bearbeidet av sekretariatet Landsstyrets innstilling: Resolusjon fra landsstyret Landsstyrets innstilling til Landsmøtet: LM 6: LLHs PRINSIPPROGRAM Landsstyrets innstilling: LLHs Prinsipprogram LM 7- LLHs ARBEIDSPROGRAM Landsstyrets innstilling til Landsmøtet: Satsningsområder i perioden LLH vil i perioden prioritere: LM 8- SURROGATI LM 9 VALG

5 LM 1: KONSTITUERING Valg av dirigenter innstilling legges fram på møtet Valg av referenter innstilling legges fram på møtet Valg av fullmaktskomite som også fungerer som tellekorps innstilling legges fram på møtet Valg av tre medlemmer til å undertegne protokollen innstilling legges fram på møtet Valg av redaksjonskomiteer innstilling legges frem på møtet Forslag til forretningsorden for LLH landsmøte (LM) Åpent møte LM er åpent for alle. LM kan velge å lukke møtet slik at det kun er åpent for medlemmer i LLH 2. Deltakernes rettigheter 2.1 Tale-, forslags- og stemmerett: a) delegater valgt av fylkeslagene b) Landsstyret (LS) 2.2 Tale- og forslagsrett: a) Sentralstyret (SES) b) Valgkomiteen 2.3 Talerett: a) Observatører (observatørstatus innvilges av LM) b) Ansatte i LLH c) Foreslåtte kandidater fra Valgkomitéen 3. Konstituering a) Godkjenning av innkalling b) Valg av dirigenter c) Godkjenning av forretningsorden og dagsorden d) Valg av referenter/landsmøtesekretærer og komitéer 4. Dirigenter Forretningsorden kan endres under møtets gang med 2/3 flertall. Det velges dirigenter som fordeler landsmøtets ledelse seg imellom. Dirigentene kan suppleres ved behov. Ønsker dirigenten ordet i kraft av status som delegat/observatør overlater vedkommende plassen til en annen dirigent. Dirigentene kan foreslå å innskrenke taletiden, samt foreslå å kutte muligheten til replikk. 5. Referenter/landsmøtesekretærer 5

6 Det velges tre referenter/sekretærer som fordeler arbeidet seg imellom. Protokollen føres fortløpende og skal inneholde: - hvilke saker som behandles - alle forslag som fremsettes - innstillinger fra komitéene - alle vedtak som fattes, samt stemmetall der det er aktuelt - taleliste Landsstyret (LS) godkjenner protokollen. 6. Komitéer LM velger ved møtets start delegater til å underskrive protokollen og det antall redaksjonskomitéer LM finner nødvendig. LM kan, ved behov, nedsette nye redaksjonskomitéer. LM velger fullmaktskomite som har ansvar for å innstille på godkjenning av delegater, samt innstille på permisjonssøknader og holde oversikt over hvor mange stemmeberettigede som er til stede. Fullmaktskomiteen fungerer også som tellekorps. 7. Behandling av forslag 7.1 Generelt Alle forslag (unntatt til forretningsorden) skal leveres skriftlig til dirigentene. Alle forslag skal være undertegnet og påført delegat-/observatørnummer. Forslag kan ikke fremmes etter at strek er satt i gjeldende sak (unntatt til forretningsorden). Før strek settes, skal dirigenten referere forslag som ikke er fremsatt fra talerstolen, og det skal gis anledning til å levere forslag skriftlig. 7.2 Vedtekter Landsstyrets innstilling til vedtekter må foreligge minst åtte uker før landsmøtets åpning. Fylkeslag og medlemmer kan fremme endringsforslag og egne forslag til vedtektsendringer senest 12 uker før landsmøtets åpning. På LM kan deltakere med tale- og forslagsrett kun opprettholde forslag som er fremmet innen fristen. 7.3 Uttalelser Alle forslag til uttalelser må leveres skriftlig innen lunsj lørdag. Redaksjonskomitéen for uttalelser og resolusjoner innstiller til LM på hvilke uttalelser/resolusjoner som skal behandles av LM. Endringsforslag til innleverte uttalelser må leveres innen lørdag kl Voteringer Votering skjer ved håndsopprekking med delegatskilt eller ved skriftlig avstemming. Skriftlig avstemming skjer hvis minst ti delegater krever dette. Personvalg skjer skriftlig hvis en delegat krever det. Voteringer krever simpelt flertall bortsett fra ved vedtektsendringer og personvalg. Et forslag anses som falt ved stemmelikhet. En kandidat er valgt dersom vedkommende får mer enn halvparten av stemmene. Ved stemmelikhet i siste valgomgang foretas loddtrekning blant kandidater med like mange stemmer bak seg. Vedtekter kan kun endres av LM med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Landsstyret har ikke stemmerett ved behandling av beretning og regnskap. 9. Taletid 6

7 Hver deltaker med talerett har rett til inntil to innlegg pr. sak. Ett på tre minutter og ett på to minutter. Det er anledning til én replikk og én svarreplikk på inntil ett minutt pr. innlegg. Forslag som fremmes skal refereres av forslagsstiller innenfor tilmålt taletid. Man krever ordet til innlegg ved å rekke delegatskiltet i været. Til replikk holder man to fingre foran delegatskiltet (v-tegn). Til forretningsorden kreves ordet ved å holde en hånd vannrett over delegatskiltet. Ingen kan ta ordet mer enn to ganger til samme forretningsordensdebatt. Dirigentene bestemmer om det skal være skriftlig tegning til ordet i debatter. 10. Permisjon Dersom en delegat ikke har anledning til å være til stede under deler av landsmøteforhandlingene, må permisjon søkes. Permisjonssøknad leveres fullmaktskomiteen. Permisjonssøknader behandles av landsmøtet fortløpende. Varaer kalles inn i permisjonstiden. 7

8 LM 2 LANDSSTYRETS BERETNING Medlemmer Landsmøtet i Stavanger i juni 2012 valgte følgende sentralstyre: Bård Nylund, leder Inger Lise Blyverket, nestleder Cathrine Idsøe, medlem Jon Martin Larsen, medlem Torunn Østli, medlem Arnfinn Nordbø, medlem Inger Kristin Haugsevje, medlem Kim Fangen, varamedlem Mari Engen- Andersen, varamedlem I tillegg tiltrer den til enhver tid sittende leder i Skeiv Ungdom. I perioden har dette vært Åshild Marie Vige og Line Halvorsrud. Mari Engen- Andersen valgte etter kort tid å trekke seg fra sitt verv som varamedlem. Jon Martin Larsen trakk seg fra sitt verv som sentralstyremedlem omtrent halvveis i perioden på grunn av jobb utenlands. Kristine Meek ble supplert inn i sentralstyret høsten Landsmøtet valgte også fire direktevalgte medlemmer med varamedlemmer til LLHs landsstyre: Eva Michelson, medlem Tore Holte Follestad, medlem Arve Andersen, medlem Camilla Strøm- Andresen, medlem Stein Wolff Frydenlund, varamedlem Ole Marius Johnsen, varamedlem Inge Alexander Gjestvang, varamedlem Jorun A. Haglund, varamedlem I tillegg består landsstyret av lederne i fylkeslagene. I perioden har følgende fylkeslag vært aktive: Oslo og Akershus Østfold Innlandet 8

9 Buskerud Vestfold Telemark Sør Rogaland Bergen og Hordaland Møre og Romsdal (opprettet i perioden) Trøndelag Nordland Troms Finnmark Aktivitet Aktiviteten i de ulike lagene varierer. Noen lag har liten aktivitet, mens andre har regelmessige aktiviteter på ukentlig basis gjennom hele året. Det brukes en del ressurser på å følge opp enkelte fylkeslag. Noen lag har lokalt ansatte, mens andre drives utelukkende på frivillig basis. Politiske diskusjoner, aktivitetsgrupper, sosiale møtesteder, temakvelder, skolebesøk, fester og festivaler er hovedaktivitetene i det lokale arbeidet. Landsstyret avholder møter 4 ganger i året, hovedsakelig i Oslo. Perioden har vært preget av høy aktivitet i hele organisasjonen. Landsstyret har hatt betydelig fokus på å heve kompetansen hos landsstyrets medlemmer, og har prioritert skolering på hvert landsstyremøte. Medietrening, etikk og omdømme, levekår og blodgivning har vært blant temaene landsstyret har hatt skolering i. Landsstyret vedtar organisasjonens driftsbudsjett, og har fortsatt satsningen på støtte av fylkeslag. I organisasjonen har det i perioden vært en positiv utvikling når det gjelder aktivitet lokalt i de fleste lagene. Pridearrangementer blir flere og flere, og blir også mer profesjonelt arrangert. I tillegg blir aksjoner og markeringer oftere koordinert slik at aktiviteter som avholdes sentralt også markeres lokalt. For mer utfyllende informasjon om hva som har skjedd i organisasjonen i perioden vises det til årsrapportene for 2012 og I første del av 2014 har mye av arbeidet til LLH båret preg av OL i Russland, innføring av anti- homoloven i Uganda og Kirkemøtets vedtak om vigsel for likekjønnede par. Her har flere av lagene også vært aktive med både markeringer, men også samarbeid lokalt med andre aktører. Det er viktig også i tiden fremover, slik at LLH fremstår som en koordinert og samlet organisasjon som jobber for viktige politiske saker med betydning for lbht- befolkningen både i Norge, men også ute i den store verden. 9

10 Årsrapportene kan leses her: 2012: : Innstilling til Landsmøtet: Landsmøtet tar Landsstyrets beretning tas til orientering. 10

11 LM 2B - KONTROLLKOMITEENS BERETNING Til Landsmøtet i LLH Rapport fra LLHs Kontrollkomité LLHs Kontrollkomité har i perioden bestått av Elisabeth Hovland (medlem), Stein Runar Østigaard (medlem), Ørjan Johansson (varamedlem) og Mette Sørensen (leder). Kontrollkomitéen har i perioden hatt fire møter, hvorav ett er gjennomført per telefon. Mellom møtene har komitéen hatt kontakt per e-post. Komitéen har mottatt alle sakspapirer/innkallinger og referater til sentralstyrets og landsstyrets møter. Videre har LLHs vedtekter, etiske retningslinjer og arbeids- og prinsipprogram vært viktige styringsdokumenter for komitéen. Komitéen har også vært representert i alle landsstyremøter i perioden. Kontrollkomitéens vurdering er at LLHs sentrale organer og administrasjon i perioden har drevet organisasjonens virksomhet i henhold til de rutiner og retningslinjer som landsmøtet har vedtatt. Komitéen har kun gjort fire henvendelser til LLHs sentralstyre, dette gjelder saker der komitéen har hatt spørsmål om hvilke rutiner som gjelder i LLHs sentrale ledd, og etterlevelsen av disse. Komitéen har i ett tilfelle avvist å behandle en henvendelse med den begrunnelse at sakens innhold lå utenfor komitéens mandat. Kontrollkomitéen vil oppfordre sentralstyret og landsstyret til å vurdere følgende to områder i kommende periode: - Sentralstyremedlemmenes deltagelse i landsstyremøter - Hvilken rolle de direktevalgte landsstyrerepresentantene i LLH har, og skal ha Mette Sørensen- Stein Runar Østigaard Elisabeth Hovland Landsstyrets innstilling til Landsmøtet: Landsmøtet tar kontrollkomiteens beretning til orientering 11

12 LM 3- ØKONOMI Innstilling til Landsmøtet: Økonomiske prioriteringer for fastsettes. Landsstyrets økonomiske rapport for perioden godkjennes. LLHs økonomiske situasjon er tilfredsstillende. For perioden er det viktig at LLH fortsetter arbeidet med god og effektiv ressursforvaltning i administrasjonen gjennom klare økonomiske rutiner og fokus på inntjening ved tjenesteytelse, samt fleksibilitet for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og et fullverdig arbeidsgiveransvar. LLH må søke videre finansiering gjennom staten og utvikle en bred prosjektportefølje. Videre, i takt med krav om egeninntjening og stigende utgifter, må LLH sette fokus på ytterligere finansiering på ulike nivå i det offentlige og søke nye finansieringskilder i privat og sivil sektor. LLH skal være en organisasjon med robust og fleksibel økonomi. For perioden prioriteres følgende 1. Organisasjonsutvikling: gjennomføring av skoleringsplan, implementering av nytt navn (dersom det vedtas) og merkevarebygging. 2. Videreføring av økonomisk støtte til Skeiv Ungdom og fylkeslagene. 3. Leder frikjøpt på heltid. 12

13 LM 3A- ÅRSREGNSKAP 2013 Innstilling til Landsmøtet: Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Medlemsinntekter Drifts- og statsstøtte Prosjektmidler Andre inntekter Sum driftsinntekter Kontigentoverføring til lokallag Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen finansinntekt Annen finanskostnad Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Ordinært resultat Årsresultat Overføringer Avsatt til kapital med restriksjon Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

14 Balanse Balanse Egenkapital og gjeld Opptjent Egenkapital Kapital med restriksjon Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Påløpne kostnader på ikke rapporterte prosjekter Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

15 LM 4 ORGANISASJONENS NAVN Landsstyrets innstilling Landsstyret innstillinger på et vedtak i tre deler, der del tre har to mindretallsinnstillinger. 1. Landsstyret anbefaler landsmøtet å bytte navn på organisasjonen 2. Landsstyret fremmer forslag om å videreføre navneutvalgets arbeid, og setter av kr , over en toårsperiode til implementering av navn. Navnet skal være implementert innen landsstyremøte nummer to i Et utvalg med minimum 4 medlemmer skal jobbe med implementeringsprosessen, og nedsettes av sentralstyret innen 1. august Dette utvalget skal bestå av medlemmer fra det nåværende navneutvalget, kommunikasjonsrådgiver i sekretariatet, samt personer med kompetanse på endrings- og strategiarbeid i organisasjoner, kampanjeutvikling, medlemsverving, omdømmebygging og designutvikling. Utvalget skal lage en implementeringsplan, utvikle logo og designprofil, samt planlegge synlighetskampanjer i lys av LLHs helhetlige kommunikasjonsstrategi og det arbeidsprogrammet som gjelder for perioden Utvalget rapporterer fortløpende til sentralstyret. 3. Landsstyret i LLH fremmer forslag om å endre vedtektenes paragraf 1 til: LHBTorganisasjonen STOLT (10 stemmer) Dissens: Landsstyret i LLH fremmer forslag om å endre vedtektenes paragraf 1 til: Organisasjonens navn er LHBT- Norge.(6 stemmer) Dissens 2: Landsstyret i LLH fremmer forslag om å endre vedtektenes paragraf 1 til: Organisasjonens navn er Landsforeningen for kjønn og seksualitet.(1 stemme) Bakgrunn: Landsmøtet 2012 ga landsstyret i oppgave å legge frem to forslag til navn for Landsmøtet Landsstyret valgte å sette ned et navneutvalg med eksterne og interne medlemmer. : Landsstyret skal i perioden utarbeide minst to forslag til organisasjonens navn. Landsstyret skal utarbeide en kostnadsanalyse. Fagpersoner innen merkevarebygging og profilering skal benyttes i prosessen. Landsstyret skal ta med seg innspillene fra debatten som var under landsmøtet. (vedtak på landsmøte 2014). Navneutvalget har arbeidet utfra følgende mandat gitt fra landsstyret: «Arbeidsgruppen har fått i oppgave å utrede minimum to navneforslag med begrunnelse som relaterer til organisasjonen identitet, målgruppe og arbeidsfelt, samt utarbeide kostnadsanalyse for en evt. navne- endring.. Rapport og innstilling fra navneutvalget ble framlagt for landsstyret og lagt til grunn for behandling av saken. Navneutvalgets rapport og innstilling kan i sin helhet leses her: 15

16 LM 5A INNKOMNE FORSLAG: VEDTEKTSENDRINGER Landsstyrets innstiller på å vedta følgende tillegg og endringer: Forslagsstille r Endringstype Nåværende ordlyd Ny ordlyd SES 2.4 Tilleggsforslag Ingen Medlemmer i LLHs aktivitetsgruppe r skal i hovedsak være medlem i LLH Sentralstyret og LLH OA 5.2 Endringsforslag Kontingenten skal innkreves gjennom LLHs sekretariat, og videresendes lagene 1 gang pr. måned. Kontingenten skal innkreves gjennom LLHs sekretariat, og videresendes lagene 3 ganger i året. Begrunnelse LLH har mange grupper med mye aktivitet. Gruppene mottar også økonomisk støtte fra lokallagsmidler og aktivitetspotten. Er man fast medlem av en aktivitetsgruppe bør man være medlem i LLH. Det er fornuftig å endre vedtektene slik at de samsvarer med praksis. I dag kommer kontigentbetalinge n hovedsakelig i tre bolker: ved starten av året, under pride på sommeren og ved årets slutt. For mindre lag som allerede har utfordringer med å få utsendt fakturaer i tide vil det bli omfattende å oversende 16

17 månedlig. LLH OA Strykningsforsla g Fylkeslagene s leder med inntil fire vara fra fylkeslagets styre, valgt på lagenes årsmøte. Fylkeslagenes leder med inntil fire vara fra fylkeslagets styre. Få fylkeslag følger dette i dag og flere styrer suppleres/fordeler roller etter at styret er valgt. Styret selv bør velge vara til landsstyret. LLH OA og LS 15.1 Endringsforslag Landsstyret oppretter og nedlegger stillinger. Sentralstyret foretar ansettelser i opprettede stillinger. Landsstyret oppretter og nedlegger stillinger betalt av drifts- og frie midler. Sentralstyret konsulterer landsstyret hvis slike stillinger er tenkt omdefinert. Sentralstyret foretar ansettelser i opprettede stillinger. Det bør sikres at politisk ledelse har mulighet til påvirkning i beslutninger som tas om organisasjonens drift og prioriteringer. SES 16 Ny paragraf I innstillinger til styreverv, ved ansettelser og når personer settes inn i utvalg, komiteer og arbeidsgrupper skal faktorer med betydning for mangfoldet veie tungt. Det er ønskelig å ha et størst mulig mangfold i organisasjonen. 17

18 Landsstyret valgte å avvise følgende forslag: Forslagsstiller Endringstype Nåværende ordlyd Ny ordlyd LLH OA 6.7 Nytt punkt Leder og nestleder skal ha ulike kjønn Åge Winje Brustad 16 Endringsforslag Se paragraf 16 Endringsforslag: 16 Eksklusjon og mistillit 4. Medlemmer eller lokallag som bryter med LLHs vedtekter, motarbeider organisasjonen, bryter norsk lov, bryter med taushetsplikten eller er økonomisk utro, kan ekskluderes. Sentralstyret, Landsstyret, Landsmøtet og årsmøter i lokallag kan fremme eksklusjonsforslag. En eksklusjon medfører automatisk tap av eventuelle tillitsverv. Sentralstyret behandler Begrunnelse Landsstyret ønsker at det etterstrebes manfold i hele organisasjonen, og har valgt å avvise forslag og innstille på en ny mangfoldsparagraf ( 13) Det vurderes dithen at vedtektene er tilstrekkelig på dette punktet slik de foreligger pr i dag. 18

19 eksklusjonssaker. Den det gjelder kan velge å anke sentralstyrets avgjørelse til landsstyret. 2. Alle medlemmer av LLH kan fremme mistillitsforslag mot en tillitsvalgt i organisasjonen, og skal behandles av samme organ som valgte tillitsvalgte. Gjelder mistillitsforslaget: a) Tillitsvalgt i et lokallag, må forslaget om mistillit fremmes på lokallagets styremøte. b) Tillitsvalgt i sentralstyret, må forslaget fremmes på landsstyremøte. 5. Landsstyret kan frata medlemmer muligheten til å inneha tillitsverv på inntil 10 år. Fylkeslagsstyret kan frata lokalt tillitsvalgte muligheten til å inneha tillitsverv på inntil 3 år. Ved grove tilfeller kan tapet av muligheten til å inneha tillitsverv 19

20 være permanent, og avgjøres av landsstyret. 6. Landsstyret kan midlertidig suspendere tillitsvalgte i sentralstyret i påvente av neste landsmøte. 7. Det kreves ikke at mistillitsforslaget er begrunnet. Det kreves heller ikke at mistillitsforslaget er sendt innen fristen for utsendelse av de øvrige sakspapirene. 8. Mistillit og eksklusjon krever 2/3 flertall. 9. Landsmøtet, og de aktuelle årsmøter i lokallag, skal orienteres om antall gjeldene eksklusjoner, suspensjoner eller utelukkelser. 10. Medlemskap i rasistiske eller fasistiske organisasjoner gir automatisk grunnlag for eksklusjon fra LLH. 20

21 LM 5B INNKOMNE FORSLAG: RESOLUSJONER 1. Resolusjon fra transpolitisk utvalg, bearbeidet av sekretariatet. Vedlagt følger forslag til resolusjon fremmet av transpolitisk utvalg. Denne ble behandlet i landsstyrets møte i mars, og landsstyret støttet intensjonene i resolusjonen, og oversendte den sekretariatet for bearbeidelse. Teksten er strammet opp i forslaget som legger frem for landsmøtet. Landsstyrets innstilling: Følgende resolusjon vedtas: Respekt og anerkjennelse for transpersoner Transpersoner står i økende grad fram. De er en oversett, men en viktig og stadig mer synlig del av vårt mangfold. Fortsatt må transpersoner gjennom langvarige og psykiatriske utredninger på Rikshospitalet for å få juridisk anerkjennelse, nødvendig helsehjelp og aksept for egen identitet og kjønnsuttrykk. Situasjonen er uholdbar. LLH forventer klare og snarlige forbedringer i transpersoners menneskerettigheter og livssituasjon. Noen transpersoner trenger hjelp fra helsevesenet, men dette gjelder ikke alle. Tilbudet til transpersoner må overføres til helsepersonell med sexologisk kompetanse. World Professional Association for Transgender Health - WPATH fastslår at å være transperson, transseksuell eller ikke kjønnsnormativ, ikke handler om patologi. Det handler om mangfold. Samtidig har disse personene rett til ønsket og nødvendig helsehjelp, ut fra sine behov. Det er 36 år siden homofile og lesbiske ble friskmeldt i Norge, og 4 år siden transvestittisme ble fjernet fra diagnoselistene her til lands. Amnestys rapport om juridisk anerkjennelse av kjønn anbefaler at diagnosene for transpersoner, inklusiv transseksuelle, skal fjernes som psykiatrisk diagnose. Dette er en anbefaling LLH støtter, og oppfordrer samtidig helsemyndighetene til å få fortgang i transpersoners krav til å bli behandlet i forhold til norsk diskriminerings- og likestillingslovverk, samt i henhold til internasjonale menneskerettigheter. 21

22 2. Resolusjon fra landsstyret Vedlagt følger forslag til resolusjon fremmet av landsstyret på bakgrunn av innsendt forslag fra LLH Bergen og Hordaland. I landsstyrets møte i mars falt forslaget fra LLH Bergen og Hordaland til fordel for resolusjonsteksten under som baserer seg på et forslag fra sentralstyret. Landsstyrets innstilling til Landsmøtet: Følgende resolusjon vedtas: Respekt for lhbt-personer i bistandspolitikken I de fleste land som har beveget seg fremover når det gjelder lhbt-rettigheter, har det ofte begynt med at lhbt-bevegelsen i allianse med andre aktører i det sivile samfunn har drevet frem lovendringer. Steg for steg har man fått gjennom avkriminalisering, fjerning av homofili som sykdomsdiagnose, styrket rettsvern i arbeidslivet og etter hvert fått regulering av samlivsformer på linje med den heterofile befolkningen. Disse endringene sender viktige signaler fra myndighetene til befolkningen i de aktuelle landene, og deretter har opinionen ofte fulgt etter. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har, når man er gitt tilstrekkelig rettsvern, i stadig større grad hatt mulighet til å fronte andre viktige lhbt-saker, samt å stå frem både offentlig og blant familie og venner. Dette bidrar til positive holdningsendringer i omgivelsene. I senere tid har vi sett kraftige tilbakeslag på lovgivningen i noen land, noe som også har bidratt til en negativ utvikling i folkeopinionen. Enkelte land som Russland innfører antipropagandalovgivning som forbyr noen å snakke positivt eller nøytralt om såkalte ikketradisjonelle samlivsformer. I andre land er situasjonen verre. I Mauritania, Nigeria, Somalia, Sudan, Iran, Saudi Arabia og Jemen kan man få dødsstraff for homofili. I Uganda har presidenten nylig signert en lov som innebærer at en kan idømmes livstid i fengsel for å være homofil. Familie og venner som ikke angir lhbt-personer de vet om, kan også risikere straff. Det er fare for at andre land også kan komme til å følge etter med tilsvarende lovgivning. LLH er glad for at Norge de siste årene har gjennomført en prosess der lhbt-rettigheter i større grad har blitt en integrert del av bistands- og utenrikspolitikken. At utviklingen i forhold til helt grunnleggende rettigheter nå går i feil retning i en rekke land, gjør at LLH krever at regjeringen styrker dette fokuset ytterligere. LLH krever derfor: 22

23 11. - At norske utenriksstasjoner holder tett kontakt med lhbt-organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner som har lhbt-rettigheter som en integrert del av sitt arbeid, og at Norge i sin kommunikasjon med land som bryter disse rettighetene lytter til anbefalingene fra organisasjonene i det gjeldene landet At lhbt-rettigheter integreres i de krav Norge stiller når det gjelder menneskerettigheter og anti-diskriminering ved inngåelse av bilaterale og multinasjonale avtaler om norske bistandsmidler At Norge er forsiktig med å gi ammunisjon til en retorikk som gir en utsatt minoritet skylda for bistandskutt. Dette kan gjøres ved å gjennomgående inkludere brudd på lhbt-personers rettigheter som en integrert del av menneskerettighetsbrudd i den kommunikasjon man fører med det aktuelle mottakerlandet At Norge har en aktiv rolle i FN og andre internasjonale fora når det det gjelder å fremforhandle formuleringer om seksuell orientering og kjønnsidentitet i internasjonale avtaletekster som styrker rettighetene og diskrimineringsvernet til lhbtpersoner internasjonalt. - At norske myndigheter er særlig bevisst på i sin behandling av lhbt-asylsøkere fra land med dødsstraff eller strenge fengselsstraffer for homofili, og er villig til å øke kvoten om nødvendig. Lhbt-asylsøkere fra land som innfører skjerpelser i lovverket til livstidsstraff og dødsstraff bør innvilges asyl. - At norske bistandsmidler bør i størst mulig grad omdirigeres fra stat-til-stat bistand til det sivile samfunn når det gjelder land som har, eller innfører, dødsstraff eller livstidsfengsel for lhbt-personer 23

24 LM 6: LLHs PRINSIPPROGRAM LM 6: PRISNIPPROGRAM Vedlagt ligger landsstyrets innstilling til prinsipprogram. Tidligere vedtatt HIV- prinsipper og transpolitisk plattform er innarbeidet i prinsipprogrammet. Det er dissens i landsstyret under pkt Setningen som er innstilt lyder: Et slikt ansvar kan aldri pålegges kun en person, men i seksuelle relasjoner hvor en part er åpenbart overlegen den andre, bør det være pliktig å opplyse at man har HIV. Mindretallsdissens i landsstyret ønsker å stryke: men i seksuelle relasjoner hvor en part er åpenbart overlegen den andre, bør det være pliktig å opplyse at man har HIV. Landsstyrets innstilling: Prinsipprogrammet vedtas. 24

25 LLHs Prinsipprogram Vedtatt på LLHs landsmøte LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 1.1 Formålsparagraf «LLHs mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert.» 1.2 LLH en interesseorganisasjon LLH er en interesseorganisasjon og baserer sin virksomhet på frivillighet. En av LLHs viktigste oppgaver er å drive påvirkningsarbeid overfor storsamfunnet, blant annet politikere, organisasjoner, myndigheter, næringsliv og massemedier. Dette er et arbeid som skal drives lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Solidaritet som metode: Å kjempe mot diskriminering og for felles interesser er grunnleggende for LLH. Mekanismene som ligger til grunn for diskriminering er i stor grad de samme, uansett om diskrimineringen skyldes kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, funksjonshinder, alder, etnisk tilhørighet eller seksuell orientering*. Vi er alle avhengig av hverandre i kampen mot diskriminering. Diskriminering på bakgrunn av kjønn og kjønnsuttrykk er knyttet til diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og vice versa. Ved å styrke kjønnsmangfoldet, styrker vi også det lhbtpolitiske arbeidet. LLH vil bryte ned normer og forestillinger som fører til diskriminering. For at lhbt-personer skal bli tilgodesett og sikret innenfor alle samfunnsområder, må LLH være en aktiv støttespiller for lhbt-personer i deres identitetsutvikling, og bidra til positiv selvforståelse ved å skape trygge møteplasser og inkluderende arenaer. 1.3 LLH en medlemsorganisasjon LLH er en medlemsorganisasjon for lhbt-personer. Hos LLH skal medlemmer få tilgang til trygge møteplasser hvor lhbt-personer kan møtes og utforske sin identitet og seksuelle orientering uten å møte diskriminering og trakassering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsevne, alder, etnisk tilhørighet eller religion. LLH er en medlemsorganisasjon som tilbyr sine medlemmer relevant kunnskap og faglig påfyll på lhbt-feltet. LLH er en medlemsorganisasjon som anerkjenner kjønnsmangfold og seksuelt mangfold. LLH er åpne for mangfoldige kjønnsuttrykk og identiteter, og anerkjenner at seksuell identitet og kjønnsidentitet er to forskjellige ting. 25

26 1.4 Historien en kamp for likeverd Homobevegelsen har i lang tid kjempet for likeverd og bedre levekår for lhbt-personer. Dette arbeidet har ført til at det er fullt mulig å leve et godt liv som åpen lhbt-person i Norge i dag. Mange formelle rettigheter er ivaretatt, og for mange er trakassering og diskriminering fraværende. Mangfoldet i opplevelsen av egen livssituasjon er stor og har antakelig vokst i Norge de siste årene. Det har vært og er viktig at det drives et politisk og sosialt arbeid som ivaretar mangfoldet i disse livssituasjonene. * Seksuell orientering handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av eller ønsker å være sammen med. Den moderne lhbt-kampen har sin opprinnelse i opprørene utenfor utestedet Stonewall Inn i New York i Opprøret som der fant sted har motivert lhbt-personer verden over til å kreve like rettigheter og likeverd og til å kjempe mot utstøting, diskriminering og trakassering. I 1948 tok en privatperson fra Norge kontakt med det danske Forbundet af 1948 med formål om å opprette en seksjon/underavdeling i Norge. Den første lederen av den norske seksjonen av Forbundet af 1948 ble valgt i 1950/1951. DNF-48 løsrev seg fra Forbundet af 1948 og ble en selvstendig organisasjon i Lhbt-historien i Norge kan vise til mange milepæler; og de aller viktigste kan oppsummeres i avkriminaliseringen av sex mellom menn i 1972, fjerningen av homofili som sykdomsdiagnosen i 1982, innføringen av partnerskapsloven i 1993, felles ekteskapslov i 2008 og ny diskrimineringslov på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i Mange aktivister og frivillige har i en årrekke kjempet for at lhbt-personer skal kunne leve likeverdige liv, åpent og uten frykt for utstøting, trakassering og diskriminering. Vår historie og de som har ført kampen skal aldri glemmes. 2. Menneskerettigheter LLH er en del av en global rettighetsbevegelse som jobber for å fremme likestilling og ikkediskriminering av lhbt-personer verden over. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet verden over utsettes for utstøting og diskriminering. LLH vil arbeide for at norske myndigheter, menneskerettighets- og utviklingsaktører systematisk rapporter menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og for at disse aktørene inkluderer rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i sitt likestillings- og menneskerettighetsarbeid. 2.1 Nasjonalt Enhver borger skal føle trygghet for seg selv og sine livsvalg. Norges lovverk regulerer de rettigheter og plikter norske borgere har i vårt samfunn. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) med tillegg pålegger den norske stat å bidra til at ethvert menneske kan leve fritt uten frykt for sanksjoner fra omgivelsene grunnet seksuell orientering, etnisk bakgrunn, sosial status og kjønn. Det norske lovverket skal gjenspeile EMK med tillegg, og med dette sikre at alle borgere har de samme rettighetene, pliktene og beskyttelse i tråd med menneskerettighetene. LLH mener at alle skal ha like rettigheter, plikter og beskyttelse, i tråd med menneskerettighetene, uavhengig av hvilke valg man gjør i forhold til samlivsform, samt hvilket kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering man innehar. 26

27 2.2 Internasjonalt Målet for LLHs internasjonale arbeid er å bygge sterke lokale, regionale og internasjonale bevegelser som arbeider for en verden der alle mennesker er likeverdige og har samme rettigheter og muligheter, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. LLHs internasjonale arbeid bygger på følgende kjerneverdier: legitimitet, partnerskap og langsiktighet. LLH skal være bevisst sin rolle som bidragsytende partner fra nord. LLH skal samarbeide med organisasjoner og aktivister som har bakgrunn fra, kunnskap om og legitimitet i situasjonen de jobber i. Alle LLHs partnerskap det være seg lokale, nasjonale, regionale eller internasjonale skal være relevante og forankret hos dem hvis livsbetingelser vi ønsker å endre. LLHs internasjonale prosjekter skal gjøres i samarbeid med demokratiske og inkluderende strukturer for lhbt-rettighetsarbeid. LLHs økonomiske støtte til samarbeidspartnere i sør skal alltid være forankret i et bredere partnerskap basert på gjensidighet, erfaringsutveksling og samarbeid om felles mål. LLH skal være en kreativ og fleksibel samarbeidspartner. LLH skal være lydhør for og kunne tilpasse seg lokale situasjoner og samfunnsendringer, og se muligheter for prosjektutvikling, samarbeid og alliansebygging. LLH skal ha en langvarig forpliktelse overfor sine samarbeidspartnere, og en langvarig forpliktelse i det internasjonale rettighetsarbeidet. LLHs støtter som hovedregel tiltak som styrker lhbt-organisasjoner, -aktivister og -bevegelser sprer kunnskap om lhbt-befolkningen og rettigheter og rettighetsbrudd blant lhbtbefolkningen bedrer den sosiale, juridiske og helsemessige situasjonen til lhbt-befolkningen handler om påvirkningsarbeid overfor lovgivende og normsettende myndigheter 3. Samfunn 3.1 Helse og levekår Forskning viser at det fortsatt er en større forekomst av helserelaterte plager blant lhbtbefolkningen sammenliknet med majoritetsbefolkningen. Diskriminering, stigmatisering og marginalisering har stor betydning for menneskers livskvalitet. LLH mener at skjevfordelingsproblematikk må ha en sentral plass i folkehelsearbeidet Rus Lhbt-personers møteplasser er ofte arenaer hvor det serveres alkohol. Høyt forbruk av alkohol og andre rusmidler er ofte forbundet med forringet livskvalitet og andre helseplager. Økt tilgjengelighet bidrar til økt forbruk. Rusbruk påvirker menneskers dømmekraft og fører til økt risikoatferd. Det er også en sammenheng mellom strukturell diskriminering og bruk av rusmidler. Rusproblematikk i lhbt-miljøene må fortsatt ha stor oppmerksomhet Ensomhet 27

28 Lhbt-befolkningen er i større grad plaget av ensomhet enn majoritetsbefolkningen. Dette gjelder særlig godt voksne og eldre. Opplevelsen av ensomhet forringer menneskers livskvalitet. Det er en helsemessig gevinst i det å ha møteplasser som oppleves som trygge. LLH mener at samfunnet må tilrettelegge for møteplasser for lhbt-personer i alle aldre og i hele landet Hiv LLH mener at kriminalisering av hiv-smitte gjennom straffelovens bestemmelser bidrar til stigmatisering og diskriminering av mennesker som lever med hiv. Alle har ansvar for sin egen seksuelle helse. Et slikt ansvar kan aldri pålegges kun én person, men i seksuelle relasjoner hvor en part er åpenbart overlegen den andre, bør det være pliktig å opplyse om at man har hiv. LLH mener at straffeloven er med på å skape en falsk trygghet som passiviserer hiv-negative. Hivarbeid skal være basert på likemannsprinsippet, informasjon om sikker sex og at behandling av hiv bør være tilgjengelig i hele landet, blant annet gjennom lokale hurtigteststasjoner. Det er et mål at personer som lever med hiv kan være åpne om sin hiv-status uten å møte sanksjoner og stigma Salg og kjøp av seksuelle tjenester LLH anerkjenner at salg og kjøp av seksuelle tjenester også forekommer blant lhbt-personer. Det finnes for lite kunnskap om lhbt-personer som kjøper og selger sex. LLH etterlyser mer kunnskap og flere tiltak som er rettet mot lhbt-personer som livnærer seg helt eller delvis av å selge seksuelle tjenester, samt de som kjøper seksuelle tjenester. LLH kjenner til at salg av seksuelle tjenester er et stort problem internasjonalt for mange transpersoner som ser dette som en mulighet for å få finansiert hormonell og kirurgisk behandling. Dette bidrar til ytterligere marginalisering og stigmatisering av transpersoner. LLH mener at forsking på prostitusjon og sexarbeid må ta innover seg at også lhbt-personer selger sex, og at det er særskilte ekstrautfordringer forbundet med det Lhbt- kompetanse i helsevesenet Et universelt utformet helsevesen fordrer at man som helsearbeider har tilstrekkelig kompetanse om de ulike pasientgruppene man møter. En konsekvens av dette er å ha spesifikk kompetanse om de spesielle utfordringer lhbt-befolkningen har i sine liv. Dette må være det faglige fundamentet for å kunne gi rettferdig hjelp til alle. Det er det offentliges ansvar at helsevesenet har tilstrekkelig kompetanse til å kunne møte, veilede og behandle lhbt-befolkningen Menn som har sex med menn og blodgiving Blodoverføring må være så sikkert som mulig. Den beste måten å sikre dette på er å utelukke at mennesker som har praktisert seksuell risikoatferd i løpet av de siste seks månedene får mulighet til å donere blod. Retningslinjene for blodgivning må være tuftet på seksuell praksis, ikke på identitet Kvinner som har sex med kvinner Helserelaterte spørsmål knyttet til kvinner som har sex med kvinner er usynliggjort. I levekårsundersøkelsen fra 2013 slås det fast at kvinner som har sex med kvinner sjeldnere testes for livmorhals- og brystkreft. Det må jobbes målrettet for at helserelaterte problemer knyttet til kvinner som har sex med kvinner får økt fokus. LLH mener dette er myndighetens ansvar blant 28

29 annet gjennom at det bevilges midler til gjennomføring av tiltak for å bedre kvinner som har sex med kvinners levekår og livskvalitet Kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori Med kjønnsinkongruens menes mennesker som opplever at det er et manglende samsvar mellom deres kjønnsidentitet og kroppen deres. Kjønnsdysfori beskriver det ubehag eller de plager som er forårsaket av kjønnsinkongruens. LLH støtter behandling som åpner opp for kjønnsmangfold og er imot behandlingstilbud som tar sikte på å bekrefte tokjønnsmodellen og rådende normer for kjønn. LLH mener at norske behandlingstilbud baserer bør basere seg på Standards of Care, utgave 7. 1 Barn som bryter med samfunnets normer for kjønn skal få lov å gjøre dette i trygge rammer og med støtte fra sine omgivelser. LLH ønsker et helhetlig lovverk som regulerer offisiell juridisk kjønnsstatus og som åpner for at mennesker selv får lov til å definere sitt juridiske kjønn. Dette innebærer at det innføres systemer for personnummer og identitetspapirer som gir rom for reelt kjønnsmangfold gjennom personnummer uten identitetsmarkør og mulighet for en tredje kategori av kjønn uten nærmere spesifisering. LLH mener at all behandling av kjønnsinkongruens skal være basert på informert samtykke og at samtaleterapi skal inngå i en utforskningsfase. Tiltak som hårfjerning, stemmetrening, brystproteser, penisproteser og lignende kan inngå som en del av kjønnsbekreftende behandling Interkjønn/intersex LLH mener at barn som er født interkjønn/intersex skal få medisinsk behandling som er akutt fysiologisk nødvendig, men at kjønnsbestemmende behandling ikke skal utføres før barnet er gammelt nok til å foreta et informert samtykke vedrørende eventuell kjønnsbekreftende behandling. 3.2 Familie og samliv Et pluralistisk familiesyn beriker samfunnet vi lever i. Ulike familierelasjoner er en realitet i samfunnet og bør ses på som en ressurs. Fullverdige og like rettigheter knyttet til valg av familie skal være en selvfølge. Dette innebærer at også lhbt-personer må ha adopsjonsprøvingsrett, rett til assistert befruktning og retten til å inngå ekteskap. Hvordan man velger å definere sin familie skal ikke påvirke ens livskvalitet. Norge trenger et lovverk som tar vare på enkeltmennesket. LLH mener ethvert menneske skal nyte godt av de lover og regler Norge har, uavhengig av sosial status Rettigheter til barn av lhbt- personer Mange lhbt-personer har barn. Disse skal ha samme trygghet, samme muligheter og møte samme respekt som andre barn. LLH mener det ikke skal finnes noen juridiske forskjeller mellom lhbtpersoner og andres mulighet til å bli forelder. Norsk lov skal være tilpasset det faktum at mange 1 Standards of Care er en manual utarbeidet av World Professional Association for Transgender Health (WPATH), og er den mest utbredte behandlingsmanual som brukes av fagfolk som arbeider med kjønnsidentitetstematikk. Standards of care blir jevnlig oppdatert og revidert. Den siste revisjonen ble utgitt den 25. september Dette er den syvende versjonen siden det første dokumentet ble utarbeidet i

30 barn vokser opp med andre familiekonstellasjoner enn mor og far, og at det kan være flere eller færre enn to voksne som tar ansvar for barnets oppvekst. 3.3 Ungdom og oppvekst Barndom Barn skal tas alvorlig og møtes med respekt. Som barn er du i en fase hvor du utvikler holdninger, identitet, seksualitet og syn på grunnleggende deler av livet ditt og samfunnet vårt. Det er viktig at barn får lov til å utvikle dette på sine egne premisser, og at holdningene som overføres fra foreldre og familie fremstår som positive og gode også for lhbt-barn. Dersom du i din barndom møter stadige negative holdninger til lhbt-personer er det disse holdningene du læres opp til å leve etter. Dersom du er oppvokst med negative holdninger til lhbt-personer, vil møtet med din egen identitet lett bli svært problematisk og utfordrende. Barn skal lære at ulike familiekonstellasjoner er en naturlig og verdifull del av vårt samfunn. Voksne rollemodeller har et særskilt ansvar for å spre gode og positive holdninger. Lhbt-barn må tas på alvor av voksne rundt og møte tidlig respekt for sin seksualitet, kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk Ungdom og tidlige voksenår Ungdom er en utsatt gruppe, og forskning viser at mange lhbt-ungdommer sliter med psykisk helse og rusrelaterte vansker. Årsakene til dette er mange, men frykt for isolasjon, ensomhet og for allmennhetens reaksjoner er noen av årsakene. Derfor er det viktig å skape inkluderende arenaer for ungdom, hvor lhbt er inkludert som en naturlig del av mangfoldet disse arenaene representerer. Mange lhbt-personer kommer ut i sin ungdom eller tidlige voksenår. Denne prosessen kan for mange være utfordrende og vanskelig dersom det ikke finnes et godt støtteapparat, samt god informasjon om det å være lhbt-person. LLH mener at tiltak for trygge møteplasser for lhbtungdom må styrkes gjennom økte offentlige bevilgninger. Det må legges tilrette for at informasjon når ut til ungdom om det å være lhbt-person i de institusjoner og tilbud ungdom benytter seg av Skole og utdanning LLH mener barnehager og grunnskoler skal speile alle barn og ungdoms livsverden i de aktiviteter som gjennomføres, og at de skal arbeide systematisk mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og kjønnsmangfold. Skolen må ta alvorlig de forpliktelser de har til å gjennomføre opplæring om lhbt-relasjoner og lhbt-personer gjennom hele skoleløpet i henhold til læreplan og opplæringslov. a) Barnehage Barnehagen er en del av utdanningssystemet og favner det store flertall av norske barn. For mange barn er dette det første møtet med et større felleskap. Her utvikles man som menneske både individuelt og sosialt. Barnehagen må derfor speile det samfunnet vi lever i, og bidra til å fortelle historier som alle barn kan kjenne seg igjen i. b) Grunnskole og videregående 30

31 Grunnskolen og videregående skole er ikke bare arbeidsplassen til skolepersonell og elever, men er også institusjoner som spiller en ytterst viktig rolle i menneskers liv. Det er i skolen man tilegner seg den kunnskap og de normer som ligger til grunn for hvordan vi utvikles. Skolen har derfor et stort ansvar for å møte og påvirke negative holdninger overfor lhbt-personer. En positiv utvikling av egen identitet er avhengig av forbilder og samvær med andre. Spesielt gjennom ungdomsårene påvirkes vi sterkt av omgivelsenes forventninger til oss. Å orientere seg i eget følelsesliv kan være vanskelig. En lite inkluderende skole kan lede til at elever tvinges til å leve heteronormativt og å skjule sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Tillitsforholdet mellom skolepersonell og elev er særdeles viktig i en fase i livet hvor man utvikler seg fort. LLH mener at skolen skal ha integrert i hele undervisningen og på like vilkår skildre ulike seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. Skolemiljøet skal være trygt og positivt, og alle elever og ansatte skal kunne være seg selv. c) Høgere utdanning Høgere utdanning er for mange det første steget inn i en voksen verden. Mange flytter for seg selv for første gang, og skal begynne et liv uten foreldre, barndomsvenner og andre trygge rammer. Ved universitetene og høgskolene i de større byene er det ofte egne lhbt-nettverk, som kan være til stor hjelp for enkelte. Dannelsesprosessen er ikke ferdig selv om man har kommet så langt som til en høgere utdanning. Universitets- og høgskolemiljøet skal være inkluderende for alle, både studenter og ansatte, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk. Lærere, jurister, politi samt helse- og omsorgspersonell er grupper som etter endt utdanning jobber med mennesker i sitt daglige virke. Det er viktig at disse får kompetanse på lhbtproblematikk som gjør dem i stand til å møte lhbt-personer på en god måte. Alle skal ha rett til eksamen i lokaler fri for anti lhbt-propaganda. 3.4 Tros- og livssynssamfunn Tro og livssyn er for mange en viktig del av tilværelsen. Menneskers mulighet til å delta i tros- og livssynssamfunn skal heller ikke hindres av deres seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Deres mulighet til å delta i organisasjonslivet skal heller ikke hindres av deres tro eller livssyn. Religion eller livssyn skal aldri anvendes som en unnskyldning for å nedverdige og diskriminere på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. 3.5 Foreningsliv, idrett og organisasjoner Organisasjons- og foreningslivet spiller en svært viktig rolle i manges liv. Organisasjonslivet bidrar til å kanalisere samfunnsengasjement, og har også en viktig funksjon i å bidra til verdiskaping der hvor folk bor. Idrettslag, foreldreforeninger og innvandrerorganisasjoner er bare noen eksempler som viser viktigheten av frivillige organisasjoner. Menneskers muligheter til å delta i foreningslivet skal ikke påvirkes av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Skjellsord, utestengelse og trakassering av lhbt-personer skal slås ned på og foreninger bør ta aktiv avstand fra diskriminering av lhbt-personer. Offentlige tilskudd ikke skal gis til organisasjoner eller foreninger som ikke aktivt tar avstand fra og arbeider imot diskriminering av lhbt-personer 3.6 Alderdom 31

32 Studier viser at de fleste eldre lhbt-personer er fornøyd med sin tilværelse og føler de har gode sosiale nettverk. Mange har god kontakt med sine familier og venner. Eldre lhbt-personer kan i ulike sammenhenger ha «andre» oppfatninger av hvem deres familie består av, det kan være kun sin partner, eller andre venner. Dette er gjerne en konsekvens av at en del eldre har møtt motstand og føler avstand til sin opprinnelige familie, grunnet konflikter som har oppstått i kjølvannet av at deres seksuelle orientering er blitt «avslørt». Samfunnet har i liten grad anerkjent viktigheten av disse valgte familiene. For den enkelte homofile og lesbiske vil det være helt essensielt at den valgte familien blir involvert i spørsmål knyttet til blant annet helse og levekår, og ofte er avgjørende for eksempel i planlegging og tilrettelegging rundt egen bisettelse og/eller behandling ved kronisk sykdom. Mange opplever at det er mangel på forståelse, innsikt og respekt for alternative samlivsformer blant profesjonene i helsevesenet. Eldre lhbt-personers behov innenfor helsevesenet skiller seg i utgangspunktet ikke fra heterofiles, og grunnleggende behov skal ivaretas på lik linje. Likevel opplever mange en fremmedgjøring i møtet med helsepersonell. Det gjelder både eldre og yngre homofile, men som eldre har man ofte flere erfaringer med homofobi og diskriminering. Dette kan i ulik grad påvirke de eldres evne og/eller vilje til å bruke helsevesenet. LLH mener eldre lhbt-personers behov må inn som et eget fokusområde i utarbeidelse av planer vedrørende kvalitet og kompetanse innenfor eldreomsorgen. 3.7 Flerkulturelle miljøer Norge er et flerkulturelt samfunn og mennesker fra ulike verdensdeler er en del av vårt samfunn. Norge består av svært mange ulike etniske grupper, religioner og bakgrunner. Et mangfoldig samfunn skal ses på som en ressurs, men kan også gi utfordringer. For lhbt-personer med innvandrerbakgrunn kan veien fram til å kunne leve åpent med sin identitet og seksualitet være svært vanskelig. Mange opplever store utfordringer i møte med familie og venner. Utstøtelse, forsøk på tvangsgifting, hjemsendelse med formål om helbredelse er en realitet mange lhbt-personer med innvandrerbakgrunn opplever. Vi skal respektere de ulikheter et mangfoldig og flerkulturelt samfunn representerer, men aldri akseptere at personer utsettes for tvang eller forsøk på helbredelse med formål om å gjøre dem heterofile. Det må gjøres en omfattende innsats for å øke lhbt-kunnskapen blant innvandrermiljøene. Som norsk borger har vi rettigheter og plikter som reguleres gjennom norsk lov. Ingen, uansett etnisitet eller religiøs tilhørighet, skal oppleve forfølgelse eller utstøting som en konsekvens av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. LLH mener derfor at informasjon om lhbt må være en viktig del av introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger som kommer til Norge. Lhbt-senteret skal tilegne seg spesifikk kompetanse/fagmiljø for lhbt-innvandrere, og tilbudet til lhbt-personer med annen etnisk bakgrunn må videreføres. Personer som opplever forfølgelse/trusler skal komme inn under krisesenterloven. 3.8 Asyl Mennesker som er forfulgt i eget land på grunn av seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet må få et fristed og asyl i Norge. Det kan ofte være vanskelig å bevise at man er forfulgt. Når det skal avgjøres hvorvidt en person skal innvilges asyl må situasjonen og praksis i det aktuelle landet tas i betraktning, og ikke bare gjeldende lovverk. En velbegrunnet frykt for forfølgelse fra privatpersoner må også medføre at det innvilges asyl når hjemlandet ikke er i stand til eller stiller seg uvillig til å yte beskyttelse. 32