Språkplan for Atlantis barnehage 1
Grunnlag for språk Barna kommer til verden med et sett av redskaper og forutsetninger for kommunikasjon. Barnets blikkontakt og de første berøringene, er det som ligger til grunn for det som senere skal utvikle seg til et sett av ferdigheter for å kommunisere på mange plan. Den voksnes oppmerksomhet og respons på barnets lyder er avgjørende for en god språkutvikling. Vi besvarer de første lydene og språkliggjør hverdagssituasjonene. Slik blir språket til. Vi synger og leker med språket. Vi leser dikt, ellinger og presenterer barnet for et mangfold av regler og vers. Slik blir barnet bevist på språkets mange former i vår kultur. De voksne i vår barnehage tar med barna på mange ulike virksomheter slik at de lærer språket som en del av handlinger. Først grep (handling) som gir barnet erfaringer og begreper. Språkplan for Atlantis Barnehage bygger på : - Barnehageloven - Rammeplan for Barnehagen - Temaheftet - om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen - Prosjektet - Fra ord til handling Kristiansund kommune 2010 - Rammeplan for språk Kristiansund kommune Vedtatt av samarbeidsutvalget for Atlantis Barnehage Dato: Atlantis barnehage arbeider med lek ute gjennom virksomheter der barn lærer gjennom praktiske handlinger og kreative aktiviteter. Nærheten til havet, naturen og kystkulturen gir mange muligheter til opplevelser og læring. Vi tror at barn lærer og utvikler seg best gjennom direkte opplevelser, der de selv får ta del i og bidra i prosessene. Dette gjelder også språk og begrepslæringen. Allsidige opplevelser og aktive språkbeviste voksne gir et rikt språk. For de minste barna er omsorg og rutinesituasjonen den viktigste arena for språkutviklingen. De voksne bader barnet i språket og språkliggjør sine handlinger og gir barnet et rikt ordforråd, mimikk og kroppsspråk. Senere blir leken den viktigste arena for utvikling av språket. Mange forskjellige erfaringer, arenaer, fortellinger, musikk, dikt, regler, drama og arbeidsoppgaver, gir barna en god platform for språkutvikling. Barnet får erfaringer i språkets form innhold og mening gjennom både utformelle og formelle situasjoner slik det framstår i ukeplaner, temaplaner og årsplan. 2
Rammeplanen for barnehagen Rammeplanen slår fast at barnehagen skal arbeide aktivt med barnas språkutvikling. Dette stiller krav til personalet, som må vite hva god språkstimulering er i forhold til det mangfoldet av barn de møter i barnehagen. De yngste barnehagebarna er helt avhengig av samspill med voksne som forstår barnas forsøk på å kommunisere, ikke minst gjennom kroppsspråk, gester og mimikk. Barnehagen skal arbeide for at tospråklige barn får en positiv tospråklig utvikling, og kjenne ansvar både for førstespråket (morsmålet) og andrespråket (norsk). I førskolealderen utforsker barn skriftspråket, og barnehagen skal gi alle barn inspirerende erfaringer med bokstaver og skriving. Fag- og kulturformidlingen i barnehagen spiller en viktig rolle for språkutviklingen. Rike erfaringer med fortelling, høytlesning, sang og regler kommer språkutviklingen til gode. Ikke alle barn får nok slike erfaringer i hjemmemiljøet. Barnehagen skal gi alle barn slike erfaringer. Rammeplanen gir oss også føringer for personalets rolle i arbeid med språk, og de voksne skal: være bevisst på vår forbildefunksjon for hvordan en lytter, gi konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne tilrettelegge for meningsfulle opplevelser skape et språkstimulerende miljø og oppmuntre vise forståelse for betydning av morsmålet støtte barn som har kommunikasjonsvansker skape et miljø som skaper spenning og glede ved ulike språkstimulerende tiltak «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.» Rammeplan for barnehagen, side 29 3
SPRÅKUTVIKLING Språkutvikling skjer i ulike stadier, uten at disse stadiene er eksakte: Det første leveåret førspråklig periode. Barnet har ikke begynt å bruke språket ved tale. Allerede som nyfødt er barnet opptatt av å kommunisere med primære omsorgspersoner. Det er opptatt av stemme og ansikt. I den første kommunikasjon tolker mor barnets gurgling, gråt og gjespelyder, og barnet lærer allerede her å ta del i en kommunikasjonshandling.spedbarnet lager lyder allerede etter et par måneder. Først i 3-4 måneders alderen blir spedbarnet oppmerksom på sin egen lydproduksjon. I 6- måneders alderen forandrer lydproduksjonen seg, babling, som vi forbinder med språk Bablingen en funksjon, blant annet for oppmerksomhet. De fleste barn sier sine første ord mellom 9 14 måneders alder. Ved 1 års alderen har barnet tilegnet seg grunnleggende kommunikasjonsferdigheter. De kan bruke ord, gester, kropp og tonefall for å formidle mening. Barnet mestrer ikke en ren språklig kommunikasjon, men er avhengig av helheten i kommunikasjonen, som ord, situasjon, gester og kroppsspråk. Dette gjelder helt opp til skolealder. I løpet av det andre leveåret 1-2 års alderen består barnets ordforråd av om lag 50 ord. Barnet mestrer også å sette sammen ord, som for eksempel pappa sko se vovov. Ytringene er preget av her og nå og består for det meste av substantiv, verb og adverb som barnet bruker ubøyd, eksempel gå park. 2-3 års til 3 år er en alder hvor ordforrådet er i sterk vekst. Barnet er nysgjerrig, utforsker sine omgivelser og stiller mange spørsmål. Ytringene blir lengre og mer komplekse. Barnet mestrer spørresetninger der verbet kommer før substantivet. Barnet tar flere bøyinger, der bøyningene er regelmessige, som muser, godere. Dette viser at barnet har tilegnet seg kunnskap som kan generaliseres. Barnet tar også i denne perioden i bruk preposisjoner, artikler og konjunksjoner. Språket får en viktig funksjon i leken. Fra 3 år blir ordforrådet stadig økende, og de regelmessige bøyningene forsvinner. Barn i denne alderen bruker pronomen, men kan forveksle dem. Barnet har evne til å samtale om et emne i flere turer og kan snakke om ting som ikke er i den umiddelbare nærhet. Dersom barnet ikke har ord for beskrivelsen, bruker det gjerne kreativiteten, som kan resultere i hoste i nesen (nyse), gurgle i maven. I 4-5 års alderen behersker barnet hverdagsspråkets uttale, og kan uttale de fleste språklyder, selv om /k/-, /g/- og /ng/ lydene kan være vanskelige for noen, /s/- /r/-, /kj/- og / skj/- for flere, uten at det er grunn til bekymring. Sikrere uttale, større ordforråd, bedre bøyinger og setningsstruktur gjør barnet bedre i stand til å kommunisere. Barn i denne alderen er heller ikke så avhengig av kontekst for å forstå andre, selv om situasjonskonteksten er viktig helt opp til 8 år. Fra 5-6 års alderen kan barn lære språklig bevissthet. Det vil si at de mestrer språkets mening til språkets form. Det vil si; fra hva vi sier, til hvordan vi sier det. Den språklige bevisstheten har stor sammenheng med utvikling av lese- og skriveferdigheter. 4
Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. På lengre sikt er språkutviklingen avgjørende for å kunne være en deltaker i et moderne demokrati og i et kunnskaps- og utdanningssamfunn. Språkutviklingen er både muntlig og skriftlig vi snakker og lytter, vi leser og skriver. Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealderen. Barns skriftspråkutvikling begynner i tidlig barnehagealder. Den starter når barna får de første forestillingene om hva det vil si å lese og skrive. Når barna er med i lese- og skriveaktiviteter, og når de utforsker skrift i samspill med andre, tilegner de seg gradvis skriftspråket. Lese- og skriveutviklingen er en sammenhengende prosess. Barna når ikke like langt i barnehagealderen, og prosessen blir ført videre i skolen. Barna i Atlantis barnehage får et mangfoldig og rikt språkmiljø: Aktiviteter knyttet til kystkulturen gir barna en god arena for begreps og språkutvikling. Fiske, fangst og livet i fjæresteinene. Aktive voksne som legger til rette for mange ulike lekeaktiviteter. Gode muligheter til rollelek med stor variasjon av lekemateriale knyttet til ulike kulturer Igangsetting av virksomheter knyttet til vår kultur gir rikt begrepsmangfold Formelle og uformelle møter med tekst. Drama og sang og musikkaktiviteter. Rim, regler eventyr og fortellinger. Ressurser til bruk i språkstimmuleringen: Temahefte om språk og språkstimulering i barnehagen. Snakkepakken (Ihlen og Finnanger) inneholder et rikt utvalg av to- og tredimensjonalt materiale og gir mange råd og ideer om hvordan man på en lekende måte kan styrke barns språk og læringen av begreper, samme hvilket førstespråk de har. Språkposer (Nyberg 1996) er en metode der den voksne har laget til ulike poser eller esker med ulike gjenstander oppi for å visualisere og konkretisere begreper. Innholdet i slike poser kan også knyttes til eventyr og bøker, slik at det blir lettere for alle barn, uansett hvilket førstespråk de har, å forstå teksten. Det er viktig å skape spenning og forventning rundt hva som skjuler seg i posen. Språksprell (Elsbak og Valle 2000) er et metodisk opplegg som skal øve opp den språklige og fonologiske bevisstheten hos barn i alderen 4 6 år gjennom korte og systematiske lekøvelser. Språkglede (Kopreitan og Aune 2008) består av 11 memory- og lottospill, ei lita bok om barnehagejenta Bafraw, CD og foreldrehefter på ulike språk. Målet er å bygge opp et ordforråd på norsk og trene konsentrasjonen og hukommelsen. 5
Tospråklig utvikling og læring i barnehagen Barnehager som har en ressursorientert tilnærming til mangfold vil kunne legge til rette for en god språkutvikling for barn med minoritetsspråklig bakgrunn der tospråklighet anerkjennes og er et uttalt mål. Ulike morsmål anerkjennes som verdifulle ressurser for det enkelte barnet, for barnegruppen og for samfunnet. Dette innebærer at ulike språk høres og synes i barnehagens hverdag, at personalet har et bevisst forhold til språkarbeidet i barnehagen og at de arbeider målrettet med språkopplæring og at foreldrene er inkludert i barnehagens arbeid. «En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet til å uttrykke seg. Barnehagen støtter at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.» (Kunnskapsdepartementet 2006a:29). Barn med minoritetsspråklig bakgrunn er langt fra noen ensartet gruppe. Noen barn begynner i barnehagen med stor språkkompetanse på både morsmålet og andrespråket (norsk). Hos andre barn er morsmålet godt utviklet, mens de ennå ikke har kommet så langt i utviklingen av norsk. Barnehagens personale skal kunne legge til rette for at barnet utvikler og lærer språk med utgangspunkt i de forutsetningene barnet har, og samtidig sørge for at barnets språklige kunnskaper gjøres gyldig i barnehagen. Morsmål Morsmål kan defineres som det språket barnet lærer først, det språket barnet forstår best eller det språket barnet identifiserer seg med (Engen og Kulbrandstad 2000). Alle disse tre faktorene trenger ikke å være tilstede samtidig, og noen vil også hevde at man kan ha mer enn ett morsmål og at flerspråklighet er barnets morsmål (Valvatne og Sandvik 2002, Özalp 2005). «Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse» (Kunnskapsdepartementet 2006a:29). Redskaper vi bruker er: Veileder Minoritetsspråklige førskolebarn (Kristiansund kommune) Bjerke, Oslo sin modell Lær meg norsk før skolestart. 6
Noen mål for språkferdigheter hos barna: Kunne fastholde er rolle over tid Kunne gå inn og ut av roller Kunne gi og ta roller Kunne leke mange ulike roller Kappe stavelser i navn Kunne rime Lære ei regle utenat. Kulle lytte ut første lyd Lekeskrive Kjenne igjen navnet sitt Skrive noen bokstaver i navnet Kunne bruke samlebegreper Kunne fargene Beskrive ulike mønster og former Få rike erfaringer i bruk av preposisjoner Kunne bruke ord om tid Få erfaring med bruk av antonymer og synonymer Gradbøying av adjektiv Sotering og kategorisering Kunne telle til tjue Finne mengder opp til ti Kunne dikte historier Kunne fortelle fra eventyr og historier som presenteres Kartlegging og registrering Ved behov brukes følgende metoder / verktøy for å kartlegge eller avdekke pråkvansker: Observasjon. Lyd/ videoopptak. TRAS - Tidlig registrering av språk. Ulike tester og registreringer. Hjelp og støtte For barn som etter kartlegging og observasjoner trenger ekstra hjelp og støtte i språklæringen vil barnehagen sammen med foreldrene søke ekstern hjelp. Det eksterne støtteaparatet er: Kristiansund Opplæringssenter (KO) Pedagogisk Psykologisk Teneste for ytre Nordmøre (PPT) 7