Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015



Like dokumenter
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar

Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

I forbindelse med detaljregulering av Ny VGS i Ski Sentrum.

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

OVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

HVA ER GRØNN AREALFAKTOR?

Oslos overvannsstrategi i praksis

Forvaltningsmessige utfordringer. Erfaring i planleggingen av flomsoner og flomveier i/ved tettbebyggelse Knut Bjørnskau, Ski kommune

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

Blågrønn infrastruktur - mer enn overvann? Arealplan i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG)

Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by. v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune

PROSJEKTLEDER. Marc Ebhardt OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KONTROLLERT AV. Torbjørn Friborg

Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv

Overvannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

PBL og vannforvaltningen

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

Blågrønn struktur i by og tettsted

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

Flom- og overvann - lokale utfordringer. Reidar Olsen arealplanlegger avd. for samfunnsutvikling

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

Overvann Har du en plan?

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Eksisterende forhold

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Tre steg til en blågrønn by

Kommunen som aktør i nedbørfeltet Lokale utfordringer og løsninger

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Utarbeidelse av interkommunal norm for håndtering av overvann

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Overvannshåndtering. Planforslag Langhussenteret 3B

Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Er åpne overvannssystemer løsningen?

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Grønne planer nasjonale føringer

Kommunenes arbeid med overvann. Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann

GJERDRUM KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Detaljregulering for Bekkeberget Hage - Sluttbehandling

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Disponering av overvann i fremtidens byer

Håndtering av overvann - hvordan samarbeide?

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

Overvannshåndtering i Oslo - fra strategi til praksis -

Møtereferat. Oppstartsmøte endring av detaljreguleringsplan «14/2 m.fl. Bjertnes» - planid 258. Ansvarlig

Urbanisering og flom. Klimatilpasningskonferanse, Sogndal 3. mai v/torild Fagerbekk, plansjef i Skedsmo kommune

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

Fagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann

VANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag

Kurs i klimatilpasning og overvann

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

Melding INNSPILL TIL NOU - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER. Meldingnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL VEDTAK

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

Plansystemet etter ny planlov

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen Byingeniør Terje Lilletvedt

Notat. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon

Arealformålet grønnstruktur

Overvannsstrategi for Drammen

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til:

Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

UTFORMING AV OVERVANNSANLEGG SIVILINGENIØR TORSTEIN DALEN, BERGEN KOMMUNE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Overvann og blågrønne prinsipper

Transkript:

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær knutepunkt er det utarbeidet 3 områdereguleringsplaner og en kommunedelplan: - Ski vest - Ski sentrum - Ski øst (kommunedelplan) - Langhus

Utfordringer Ski For å møte utfordringen har kommunen utarbeidet en tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø hvor det investeres ca. 775 mill. kroner. Tiltaksplanen bygger på strategier og tiltaksvurdering i hovedplan for vann og avløp 2011-2021 og kommuneplanen 2011-2022. Tiltaksplanen og hovedplan er også knyttet opp mot EUs vanndirektiv vedtatt tiltak i vannområdene Morsa og PURA. Rekkefølgebestemmelser i kommuneplan Tiltaksplanen og hovedplanen mangler imidlertid helhetlig strategi overvann og at dette knyttes opp i forhold kommunens plansystemer.

Supplerende utredninger Kommunen har utarbeidet er overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune (dat. 15.12.2014) Kvalitetsprogrammet er ikke juridisk bindende Supplement til reguleringsbestemmelser, plankart og planbeskrivelser Viktig ramme i forhold til nylig vedtatte områdereguleringsplaner samt kommunedelplan. Legge til rette for gode prosesser og benyttes som et styrings- og veiledningsverktøy slik at det blir gjennomført prosjekter med høy klima- og miljøprofil.

Mål og tiltak Transport/mobilitet Bymiljø, utbyggingsmønster og offentlig rom Blågrønn struktur Energi Materialbruk Tabell 1: Prosessmatrise. Viser hvordan innsatsområdene i hovedsak må fanges opp i byutviklingen. Innsatsområder: Områderegulering Detaljregulering Temaplaner Utbyggings -avtale Byggesak Veiledning/ informasjon 1. Transport/ mobilitet 2. Bymiljø, utbygging, offentlig rom 3. Blågrønn struktur 4. Energi 5. Materialbruk Virkemidler/ tiltak Dokumentasjon Plankart og reguleringsbestemmelser. - Mål/krav. - Rutiner. - Dokumentasjonskrav Miljøplan. Klimaregnskap, BREEAM el.l. Reguleringsbestemmelser. Kvalitetsprogram (KVP). Plankart og reguleringsbestemmelser. Plankart og reguleringsbestemmelser. Temaplaner. Veiledere. Krav, tiltaksbeskrivelser, m.v. Henvisning til og oppfølging av KVP. Diverse

Kvalitetsprogram mål blågrønn struktur Oppnå en VA-teknisk, økologisk, økonomisk og estetisk langsiktig holdbar overvannshåndtering (ny/eksisterende) som sørger for at skader/ulemper ved flom ikke oppstår. Overvannet skal i størst mulig grad bremses og forsinkes for å unngå overbelastning av overvannsnettet ved store nedbørsmengder Vannelementene må utformes slik at de er estetisk tiltalende også utenom nedbørsperioder, og må tåle tilfrysing om vinteren.

Mål blågrønn struktur. Bekker åpnes og/eller restaureres der dette er mulig. Ingen nye bekkelukkinger. Den naturlige vannbalansen og flomavrenning i vassdrag og naturområder skal ikke påvirkes negativt av utbygging. Situasjonen ved eksisterende bebyggelse bedres. Tilførsel av forurensning til overvannet begrenses så mye som mulig.

Mål blågrønn struktur. Takflater på offentlige formålsbygg og private flerboligbygg benyttes til overvannshåndtering og/eller takhager for opphold og rekreasjon. Andel harde flater i sentrum skal reduseres og erstattes av permeable flater. Benytte beplantning og vegetasjonsbruk som er til fordel for biologisk mangfold og stedsidentitet samt estetisk tiltalende.

Skjematisk fremstilling av urbant vassdrag i Ski sentrum. Det urbane vassdraget vil være et system av ulike tiltak (kanaler, åpne basseng og lignende) for å håndtere overvann på overflaten. Tilgangen til jevn vannforsyning til systemet gir muligheter for å etablere permanente åpne vannspeil og vannarrangementer, som skal tilføre kvalitet til byrommene.

Tiltak blågrønnstruktur Bruk av lokal håndtering ved eksisterende og ny bebyggelse gjennom bruk av verktøy Blågrønn Faktor (BGF) Etablere et sammenhengende «urbant vassdrag» og overflatebasert transportsystem som ivaretar behovet for fordrøyening, flomveier og samtidig er en kvalitet og ressurs i uterommet. Etablere lokale rensetiltak ved områder med særlig forurenset avrenning.

Tiltak blågrønnstruktur Finstadbekken restaureres tilbake til naturlig bekk. Skulptur/vannelement på rådhusplassen integreres i det åpne overvannsystemet. Lage minst ett humle-spa i henholdsvis Ski og Langhus (etter inspirasjon fra Statens Vegvesen) Legge til rette for «urban farming» med parsell- og/eller takhager.

Tiltak blågrønn struktur Lage parsellhager av eksisterende jord i boligområder som bygges på dyrket mark Blå-grønn korridorer med åpne vannsystem kombineres med gang- og sykkelveier der dette er mulig. Benytte stedegne arter til beplantning; fordelaktig for humler, bier og andre insekter. Allergifremkallende arter unngås. Vegetasjon benyttes aktivt for å redusere støy og støv langs særlig trafikkerte veier og gater.

Indikatorer blågrønnstruktur Blågrønn faktor (BGF) Antall meter bekk/vassdrag som er åpnet Antall parsellhager/andel innbyggere med mulighet til «urban farming» Antall meter særlig forurenset vei hvor overvannet renses og fordrøyes lokalt før utslipp til resipient Andel grønne tak Fordrøyeningskapasitet (m3) Luftkvalitet (partikler og Nox) Støynivå (dba)

Utredning som nå pågår før detaljregulering Overvannsplan som premissgivende forvaltningsverktøy grunnlag for vurdering av overvannshåndtering og håndheving av påslippsreglement for overvann til det enkelte vassdrag. Analyse av vassdraget hydrauliske og hydrologiske egenskaper. Sammenholde med den økologiske funksjon og bæreevne for å få et grunnlag for å vedta tillatte vannmengder i vassdrag fra utbyggingsområder.

Overvannsplan Bruk av konsulent Avgrensning av nedbørsfelt Hydrauliske signifikante forhold; topografi, geologi, tette flater, vegetasjon, myr, vann, bekker, bebyggelse mm. Områder som bør få spesielt fokus Vurdering dim. nedbør, klimafaktor etc. Hydrauliske elementer som har betydning; kulvert, stikkrenner, bekkeløp etc. Hydraulisk beregninger av vannføring i normal- og flomsituasjon. Utarbeidelse av flomkart med evt. byggeforbudssoner, hensynsoner, analyse av evt. flaskehalser, flomveier.

Overvannsplan. Overvannsplan ferdig i løpet av februar 2016 Kommunen etablerer et fast måleprogram med utplassering strategisk vannføringsmålere og nedbørsmålere. Gir både kvalitetssikring av modellering i overvannsplanen og kan også brukes i forbindelse med årlig regnskap forurensning.

Detaljert vurdering av de enkelte områdeplanene Vurderinger av flom i forhold til gjeldende retningslinjer og standard fra NVE og tilfredsstiller byggeteknisk forskrift (TEK 10) 7-2. Grunnlag for detaljregulering

Mål videre planarbeid Gode rammer for krav til håndtering av overvann og flom i detaljregulering/bestemmelser. Sikre tverrfaglig fundament i kommunen Sikre grunnlag for utbyggingsavtaler Oppdatering av kommunens VA-norm Utarbeidelse av informasjon