Informasjonsblad om ernæring fra TINE SA

Nr. 2-2011 Informasjonsblad om ernæring fra TINE SA Best før - fullt brukbar etter Dårligere prestasjon med lavkarbo? Sukkerarter forvirrer Foto: Kim Abel

«Best før» fullt brukbar etter Vi kaster tonnevis med mat. Vi kjøper inn for mye, lager for store porsjoner, og vi glemmer å bruke pastarestene i salaten dagen etter. Den viktigste årsaken til unødvendig matavfall er likevel at vi, ofte helt uten grunn, kaster alt som har «gått ut på dato». KIRSTI WETTRE BRØNNER Datomerking på matvarer er alltid fulgt av en opplysning om produktet er «best før», eller om det har en «siste forbruksdag». Lær deg forskjellen på disse to begrepene. Da kan du spare miljøet for tonnevis med matavfall (og lommeboken for atskillig med kroner). Lær deg forskjellen på best før og siste forbruksdag. Garanti for samme kvalitet Datoen på best-før-produkter viser hvor lenge matvaren holder seg uten at kvaliteten blir endret. Matvaren blir ikke farlig å spise etter denne datoen, men stemplingsdatoen er en garanti fra produsenten for at du får den kvaliteten du forventer. Best-før-datoen sikrer for eksempel at kaffen har den samme aromaen og smakstyrken du har betalt for, at vitamininnholdet i kornblandingen er i tråd med hva som er deklarert på pakken, og Foto: Bo Mathisen at bringebærsyltetøyet har fin og frisk farge. Vi blir ikke syke verken av å bruke kardemommen som ble kjøpt inn til julekakene i forfjor, eller av å bruke teposene som har overvintret på hytta. Husk at dato-garantien forutsetter at produktene er oppbevart slik det er angitt på emballasjen, altså ved 0-4 C når det gjelder melk, fløte og yoghurt. Smak og lukt deg frem De fleste melk- og meieriprodukter er merket med «best-før». Du trenger altså ikke å helle ut melken dersom datoen har passert. Blir den dårlig vil du med en gang oppdage at den smaker og lukter annerledes, og noen ganger kan den klumpe seg. Er du i tvil kan du forsøke å helle en skvett i kaffen. Melk som har begynt å bli sur vil lett fnokke seg (bli som små snøflak i kaffen) ved den høye temperaturen. Melken vil fortsatt ikke være farlig å drikke, men kanskje ikke like fristende. Tommelfingerregelen for best før-produkter er altså at dersom de lukter, smaker og ser ut som vanlig kan de trygt brukes. Enkelte blir bedre med alderen Har du en Norvegia i kjøleskapet som har gått ut på dato? Ser den like fin ut er det ingen grunn til bekymring. Ost vil utvikle smak og karakter når den modnes. Det er jo nettopp derfor mange av oss gjerne betaler litt ekstra for vellagret ost! Altså, osten er ikke for gammel etter stemplings-datoen, den får bare en annen smak og karakter enn du forventer når du kjøper akkurat den typen ost. Nytt fra YT YT er en serie treningsprodukter utviklet av TINE i samarbeid med ernæringsfysiologer ved Toppidrettssenteret. Nå får du YT Mellommåltid med kesam og korn som hjelper deg å holde energien oppe under treningsøkten, og gir næringsstoffer til musklene. Mellommåltidet finnes i to varianter; Bringebær/ Rips og Blåbær. Perfekt på vei til trening! Dårligere prestasjon med lavkarbo? Det snakkes mye om lavkarbodietten både i forbindelse med velvære, slanking, sunnere livsstil og bedre helse. Men hva med lavkarbo i forbindelse med trening og fysisk aktivitet? Vi har snakket med klinisk ernæringsfysiolog Marianne Strand- Udnæseth, som til daglig jobber med idrettsutøvere på Toppidrettssenteret. Lise Marie Brandstadmoen Toppidrettssenteret anbefaler ikke sine utøvere å gå på lavkarbo dietter. På spørsmål om hvorfor lavkarbo ikke er anerkjent i det internasjonale toppidrettsmiljøet sier Marianne: - Karbohydrater er den dominerende energikilden ved trening med høy eller moderat inten sitet. Driver Marianne Strand du med utholdenhetsidrett Udnæseth, Klinisk er det derfor viktig å ha ernæringsfysiolog, en kost med mye Toppidrettsentret karbohydrater for å opprettholde størrelsen på glykogenlagrene. Glykogenlagre og prestasjon Karbohydrat lagres som glykogen i muskel og lever, men kapasiteten for lagring er begrenset. Musklene kan forbrenne både fett og karbohydrat, men foretrekker karbohydrat under trening. Ved trening på moderat til høy intensitet tappes glykogenlagrene gradvis, og kan i ytterste konsekvens tømmes helt ved langvarig/-og/eller høyintensitetstrening. Tomme eller nesten tomme glykogenlagre betyr som regel utmattelse eller redusert prestasjon. For mange som trener er derfor størrelsen på glykogenlagrene en Anbefalt mengde karbohydrater per kilo kroppsvekt: Trening på lav intensitet og teknisk/ taktisk trening: 3-5 gram/kg/dag Lett-moderat trening med moderat varighet (1 t daglig): 5-7 gram/kg/dag Utholdenhetstrening på moderat-høy intensitet (1-3 t daglig): 6-10 gram/kg/dag Ekstrem treningsmengde på moderathøy intensitet (>4-5 t daglig): 8-12 gram/kg/dag Toppidrettssenterets anbefalinger for idrettsutøvere Toppidrettssenteret anbefaler alle som trener mye et kosthold rikt på karbohydrater. begrensende faktor for prestasjon. Studier viser at et kosthold rikt på karbohydrat bidrar til økte glykogenlagre og større treningskapasitet. Dårligere prestasjon med høyfettdiett Marianne forteller at det den senere tiden har blitt gjort en del studier på høyfettdietter, for å se om de kan bidra til en mer effektiv nedbrytning og forbruk av fett og dermed spare glykogenlagrene i muskulaturen ved trening. Forskningen viser at både korte og lengre perioder på høyfettdiett kan ha denne effekten, men at ingen studier viser en prestasjonsfremmende effekt av en slik diett. Samtidig har forskning også vist at høyfettdiett har en direkte negativ effekt på prestasjon når det gjelder kortvarige sprinter under langvarige konkurranser. Dette kan føre til at utøvere for eksempel ikke klarer å henge med i et rykk i et sykkelritt, eller taper spurten i oppløpet på et distanseløp. Dette er en viktig årsak til at vi fraråder utøvere å gå på en slik type diett, sier Marianne. Sunne karbohydrater Karbohydrater omfatter annet naturlig og tilsatt sukker, stivelse og kostfiber. Myndighetene anbefaler et kosthold med redusert innhold av raske karbohydrater fra sukker og hvitt hvetemel, men som inkluderer grove kornprodukter, frukt, bær og grønnsaker. Dette er matvarer som også gir oss nyttige næringsstoffer som fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Å spise mer fettrike og proteinrike matvarer som er vanlig i lavkarbodietter, kan bety mindre av de nyttige næringsstoffene fra kostholdet, og i verste fall føre til mangel på noen av dem. Ødelagt sesong grunnet lavkarbo Noen få utøvere på Toppidrettssenteret har etter eget ønske fulgt lavkarbodietten. Marianne forteller at en av dem raskt gikk Les mer om treningsernæring på yt.no Foto: Yaymicro.com tilbake til et normalt idrettskosthold fordi det rett og slett ble for slitsomt å opprettholde treningen på en diett med så lite karbohydrater. En annen utøver fikk hele sesongen ødelagt som følge av overtrening. - Det er godt dokumentert at karbohydrater er viktig både for prestasjon, restitusjon og immunforsvar. Veien inn i overtrening og sykdom er kort når man kutter drastisk ned på karbohydratene i kosten over lengre tid, sier Marianne. Styrketrening og karbohydrater Mange trener mye styrketrening, og mindre utholdenhetstrening. Vi spør Marianne om hva slags type kosthold som anbefales til disse utøverne. En person som hovedsakelig trener styrke vil ha et lavere behov for karbohydrater sammenlignet med en som trener mye utholdenhet.toppidrettssenteret gir alltid individuelle anbefalinger for mengde karbohydrater ut fra type idrett, kroppsvekt, total treningsmengde, hyppighet av treningsøkter samt intensitet og varighet på økter.- Selv om utøvere innen styrkeidretter kan klare seg med mindre karbohydrater i kosten, er det ingen holdepunkter for økt styrkeprestasjon med «lavkarbokosthold,» forteller Marianne. Trening i stedet for diett Kostholdet blir for mange unødvendig komplisert hvis man ønsker å følge motedietter som lavkarbodietten. I tillegg kan slike dietter i verste fall virke mot sin hensikt dersom de blir for ensidige og man får i seg for lite av viktige næringsstoffer som fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Det er uansett lurt å tenke seg godt om før man begir seg ut på ekstreme dietter, som en lavkarbodiett kan være. Mange snakker varmt om denne dietten, men hva er ikke bedre for velvære, sunn livsstil, slanking og helse enn en skikkelig god treningsøkt? Ref: Garthe, I og Helle, C. (2011) Idrettsernæring, Gyldendal Olympiatoppen.no, Matportalen.no 2 Melkedråpen 2/2011 Melkedråpen 2/2011 3

Sukkerarter forvirrer Er alt sukker usunt? Både media og fagfolk bidrar til forvirringen som nå råder. Er karbohydrater og sukker som naturlig finnes i mat og drikke like ille som tilsatt sukker? Vi mener bestemt nei. Her kan du lese hvorfor. Marianne Hope Abel Det store fokuset på lavkarbodietter har gjort mange usikre på hva som er sunt og ikke sunt å spise. På lavkarbodiett skal man kutte ut mesteparten av karbohydratene i kosten til fordel for mer fett og proteiner. Men visste du at de offisielle kostholdsrådene anbefaler oss å få 50-60 % av energien i kosten fra karbohydrater? Karbohydrater er stivelse og sukker, og det har til felles at det brytes ned til enkle sukkerarter før det suges opp i blodet fra tarmen. Tilsatt sukker bør begrenses Helsemyndighetene er opptatt av at man bør begrense inntaket av tilsatt sukker (til maks 10 % av energiinntaket) og fortrinnsvis velge de sunnere karbohydratrike matvarene som grove kornprodukter, frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter. Melk inneholder melkesukker, og frukt og bær har et naturlig innhold av sukker. Summen av disse er oppgitt som sukkerarter i næringsinnholdet. Når du skal vurdere hvor sunt et produkt er, er det viktig å ha mest fokus på det tilsatte sukkeret. Det finner du i ingredienslisten på TINEs produkter. Det tilsatte sukkeret bør man begrense fordi det: Er skadelig for tennene Kun gir tomme kalorier (ingen vitaminer og mineraler) Gir ingen langvarig metthetsfølelse Bidrar til å øke kalorimengden i matvarer Kan gjøre det lettere å overspise, fordi det smaker så godt Sukker som naturlig finnes i råvarer er ikke et kostholdsproblem Melkesukker og sukker fra frukt og bær følges naturlig av vitaminer og mineraler i matvaren og er ikke tomme kalorier. Med mindre man inntar store mengder av disse matvarene, er det ikke grunn til å begrense inntaket. Melkesukker er gunstig da det fordøyes langsomt og bidrar til stabilt blodsukker og mer langvarig metthetsfølelse. Melkesukker tærer heller ikke på tennene (kariesbakterier kan ikke bryte ned melkesukker). Likevel har vi i enkelte medieoppslag kunnet lese at sukker i melkeprodukter likestilles med sukker i Cola. Slik vurderer du om en karbohydratkilde er sunn Det meste av mat og drikke har et naturlig innhold av stivelse og sukker, og noen er også tilsatt sukker. Så hva bestemmer om matvaren er sunn eller ikke? Både sukker og stivelse blir jo til syvende og sist omdannet til sukker i kroppen. Du må se hva du får «på kjøpet»: Inneholder matvaren andre næringsstoffer, fiber, antioksidanter osv.? Har varen mye kalorier eller fett? Er det mye tilsatt sukker (tomme kalorier)? Fordøyes det langsomt eller raskt? En langsom fordøyelse er mest positivt, og hastigheten bestemmes mye av hva man eventuelt spiser samtidig. Mye fiber, proteiner, fett og tykkere konsistens bidrar til å «bremse» hastigheten. Foto: yaymicro.com Spiser du det ofte eller spiser du mye, eller bare litt en gang i blant? Hva pleier du å spise samtidig, og utgjør det til sammen et sunt måltid? Å si at alt sukker i kosten er usunt og all stivelse sunt blir ernæringsmessig meningsløst, men denne forenklingen ser vi ofte i media. Tilsatt sukker Karbohydrater Fett Grovt brød sunnere enn loff En skive grovt brød er rik på stivelse, og dette fordøyes til glukose (sukker) i tarmen. Grovt brød regnes likevel som en sunn matvare fordi det fordøyes langsomt, gir god metthetsfølelse og bidrar til et stabilt blodsukker. I tillegg inneholder grovt brød mange viktige næringsstoffer og fiber. En loffskive inneholder den samme stivelsen, men har et lavere innhold av fiber og andre Innhold i utvalgte yoghurter Produkt Kcal Mettet fett Protein Slik bør energiinntaket vårt fordele seg ifølge myndighetenes råd. 50-60 % av energien bør komme fra karbohydrater og maks 10 prosent fra tilsatt sukker. Fett næringsstoffer. Den er derfor mindre sunn og nyttig for oss, og den fordøyes raskere og gir større svingninger i blodsukkeret. Det er plass til litt tilsatt sukker Myndighetene har ingen anbefaling om at man skal unngå tilsatt sukker, men de anbefaler å begrense inntaket. Det betyr at det er rom for litt sukker i et sunt kosthold, også til barn. Hvis man er flink til å unngå mat og drikke med mye tilsatt sukker og lite nyttige næringsstoffer (som brus, saft, kaker og godteri) i hverdagskostholdet, er det rom for for eksempel en yoghurt. Yoghurt gir mange viktige næringsstoffer som kalsium, jod og proteiner. Norske foreldre har blitt flinke! Norske foreldre har tatt ansvar og blitt mye flinkere til å begrense mengden tilsatt sukker i hverdagskostholdet. Mens 2-åringer tidligere fikk alt for mye tilsatt sukker i kosten, viser nyere undersøkelser at dette nå kun gjelder noen få (15 % av toåringer, kilde: Helsedirektoratet). Det er viktig nå at ikke pendelen svinger for langt og man blir redd for alt som heter sukker, også det sukkeret som naturlig finnes i sunne råvarer. Det vil ikke være positivt ernæringsmessig om man unngår å drikke melk fordi det inneholder melkesukker eller å spise frukt og bær fordi det gir sukker. Karbohydrat Laktose Andel frukt/ bær % Tilsatt sukker TINE Yoghurt Naturell 73 4 5,6 5,6 0 0 TINE Yoghurt Mild & Lett Naturell 57 1,5 6,4 6,4 0 0 TINE Yoghurt Mild & Lett Blåbær 76 1,4 11,6 6 4 5 TINE Yoghurt frukt 95-100 3,4 12-18 5,1 4-11 7-13 TINE Yoghurt Ja Vanilje 58 0,6 9 5,2 0 3 Sprett Yoghurt frukt/bær 91-99 3,3 12-14 5,2 10 6 Sprett Mini økologisk Jordbær 93-97 3 12-13 5,5 12 4 Sprett Mellommåltidsdrikk 61-66 1,2 10-11 3,7 10 5 Biola Yoghurt Mild (naturell smak) 73 1,9 8,4 6,4 0 2 Biola Pluss Yoghurt frukt/bær 80-87 1,6 12-13 5-6 10-11 6 Go morgen frukt/bær 133-147 3,3 21-22 4,3 4-5 10-12 Go morgen med nøtter 156-160 9,7 11-12 4,3 0 7-8 Safari frukt/bær 94 3,3 12-13 * 6-7 6 Danoninijordbær bringebær 103 2,8 12 * 6 * Naturlig lett frukt/bær 64 0,1 12 * 12 5-6 (fruktose) Dobbel 0 42-48 0,1 6-8 * 10 Kunstig søtet Kesam (ferskost) Skyr frukt/bær 70-82 0,2 4-9 * 5-7 Kunstig søtet Skyr musli bær 102-103 0,4 14 * 5 6 Skyr naturell 66 0,2 3,3 * 0 0 Danonini jordbær bringebær 103 2,8 12 * 6 * YT Mellommåltid Kesam 114 1,7 16 2,9 18-29 5 TINE Kesam Vanilje 126 7,3 9,5 4,3 0 5 TINE Kesam Vanilje Mager 75 0,6 8,6 4,3 0 5 Tabellen viser gram per 100 gram i ferdig produkt. Med tilsatt sukker menes sukrose der ikke annet er spesifisert. * ikke angitt Biola med Nøkkelhull Biola-serien har fått to nye varianter som har mildere smak og som er nøkkelhullsmerket. Nøkkelhull er myndighetenes merkeordning for sunnere alternativer. Biola Mild har kun 4 % tilsatt sukker og 0,1 % fett. Nye Biola Mild inneholder like mye frukt og bær som originalvariantene, og er syrnet med de unike Biolabakteriene. Første kakaomelk i verden uten tilsatt sukker? Så vidt vi vet er TINE den første og eneste i verden som har utviklet smaksatt skolemelk uten tilsatt sukker! I tillegg til vanlig melk kan barna velge melk med smak av kakao eller bringebær, uten tilsatt sukker. Kakaomelken er laget på ekstra lettmelk, er laktoseredusert og beriket med vitamin D. Myndighetene anbefaler at skoleelever drikker lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk til matpakken. Det har vært en bekymringsfull nedgang i skolemelksalget i flere år. Det er særlig bekymringsfullt hvis elevene bytter ut melken med saft eller brus. I dag velger over 70 prosent av elevene som drikker skolemelk, vanlig lettmelk eller ekstra lettmelk. De elevene som ellers ville valgt bort melk, kan nå få et smaksatt alternativ som gir dem de samme næringsstoffene, men ikke tilsatt sukker. Melken med smak av kakao er veldig ulik fra drikkene du finner i butikkhyllene. Litago sjokolademelk inneholder for eksempel 4 % tilsatt sukker, og har en fyldig sjokoladesmak. Mer om skolemelkordningen og alle variantene finner du på skolemelk.no Alt dette har et naturlig innhold av sukkerarter, men hva du får på kjøpet er høyst forskjellig. Foto: TINE Foto: yaymicro.com 4 Melkedråpen 2/2011 Melkedråpen 2/2011 5

0 % Trender på kosthold Mindre tilsatt sukker og mer naturlige produkter Hva du og jeg ser på som sunt endres med årene. For noen tiår tilbake var vi mest opptatt av at maten skulle være næringsrik og at vi fikk i oss nok av alle vitaminer og mineraler. Marianne Hope Abel På slutten av 90-tallet var det stort fokus på farlig fett i kosten, og et bredt utvalg av lettprodukter så dagens lys. I dag har vinden snudd, og mange er mest opptatt av at maten er naturlig og ikke inneholder mye sukker. Mindre poteter og mer fett Fedon Lindberg og hans meningsfeller har nådd ut til mange med sitt budskap om å kutte ned på raske karbohydrater, at proteiner er bra og at man ikke skal bekymre seg så mye for fettinntaket. Resultatet er at både poteten, brødskiven, pastaen og risen har falt i kurs hos de helsebevisste, mens belgfrukter, cottage cheese, smør og ekstra grovt brød har fått en ny vår. Vi ser at lite fett og lettprodukter er lite relevant når foreldre i 2011 skal velge meieriprodukter til barna (Norstat, 2010). Sukker er fy Kostundersøkelser fra rundt år 2000 viste at barn, unge og voksne fikk i seg altfor mye tilsatt sukker. Myndighetene satte derfor fokus på å få ned inntaket av tilsatt sukker i kosten. Det store fokuset på lavkarbo i media har nok også bidratt til at sukker nå står høyt på lista over ingredienser nordmenn forsøker å begrense inntaket av. Mange har blitt flinke til å spise mindre tilsatt sukker. Mer «ekte» mat, særlig til barna Det har vært mye oppmerksomhet i media rundt potensielt negative helseeffekter av tilsetningsstoffer og industribearbeidet mat. Kortere ingredienslister med færre E-er og mindre mystiske navn har derfor blitt veldig relevante salgsargumenter. Matvarer som er naturlig sunne har også sett en god Når du kjøper mat til deg og din familie hvilken av faktorene nedenfor legger du spesielt vekt på? Maten en fersk/frisk God smak Ser innbydende eller godt ut Er sunt Lav pris Spist det før Noe som hele familien liker Lite fett Produsert i Norge Lite sukker/karbohydrater Raskt eller lett å tilberede Anerkjent merkenavn* Få/ingen tilsetningstoffer God varedeklarasjon/merking Riktig pakningsstørrelse Lang holdbarhet Noe som barna liker "Nytt og spennende" Riktig antall porsjoner Økologisk dyrket Saltinhold Energiinnhold (kalorier) Merket med nøkkelhull* Merket med "Fairtrade" Kolesterolinnhold Allergi/overfølsomhet 7 % 26 % 23 % 21 % 20 % 19 % 14 % 13 % 11 % Når du kjøper meieriprodukter til barn i husholdningen, hvor viktig er det at produktene er: 33 % 32 % 43 % 47 % 54 % 51 % 59 % 58 % Mat må friste, men sunnheten er også viktig når vi handler viser den landsrepresentative Spisefaktaunderøkselen til Synnovate fra 2010. I undersøkelsen oppgir to av tre kvinner, annenhver mann og annenhver ungdom at de er interessert i helseriktig kosthold. Fokus på ernæring Helsemyndighetene er opptatt av at barn skal ha et sunt og variert kosthold for å: få de næringsstoffene de trenger til vekst og utvikling forebygge overvekt og livstilssykdommer etablere gode vaner De har særlig fokus på: Mindre tilsatt sukker Mer frukt, grønt og fisk Vann beste tørstedrikk Fysisk aktivitet - 1 time om dagen utvikling, som antioksidantrike juicer, fiberrike brød og meieriprodukter syrnet med aktive melkesyrebakterier. Betalingsviljen for økologiske produkter har imidlertid gått ned (Spisefakta, 2010), og økologiske produkter utgjør en veldig liten andel av mat som selges i dagligvare i Norge. Hva skjer videre Det blir spennende å følge med på hva vi er opptatt av i årene fremover. Mye tyder på at naturligtrenden har kommet for å bli. Men om vi vil ha mye eller lite av karbohydrat, fett eller proteiner i 2020, ja det er det ikke så lett å spå! Sprett ny barneserie God smak Ser innbydende eller godt ut Er sunt Lav pris Spist det før Noe som hele familien liker Lite fett Produsert i Norge Sprett er navnet på TINEs nye barneserie. Det er kun benyttet helt naturlige råvarer og ingen av Sprett-produktene er tilsatt konserveringsmiddel. Innholdet av fett og tilsatt sukker er ikke høyere enn i tilsvarende voksenprodukter. Sprett yoghurt 10 % frukt og bær 6 % tilsatt sukker En god kilde til protein, kalsium og vitamin B12 Sprett yoghurt mini økologisk 12 % frukt og bær Kun 4 % tilsatt sukker Mindre beger (80 g) Litt tykkere konsistens lettere å klare selv uten å søle Kilde til kalsium og rik på protein Økologiske råvarer Lite sukker/karbohydrater Raskt eller lett å tilberede Anerkjent merkenavn* Få/ingen tilsetningstoffer God varedeklarasjon/merking Riktig pakningsstørrelse Sprett mellommåltidsdrikk Lang holdbarhet Syrnet melk med 10 % Noe som barna liker frukt og bær 5 % tilsatt "Nytt sukker og spennende" Naturlig rik på kalsium, protein, Riktig vitamin antall B12 porsjoner og jod Økologisk dyrket Sprett fruktdrikk Saltinhold 70% juice, 30% vann, 0 % Energiinnhold (kalorier) annet Ikke tilsatt Merket sukker, med men nøkkelhull* naturlig søt av frukt og bær Merket med "Fairtrade" Kolesterolinnhold Allergi/overfølsomhet 26 % 23 % 21 % 20 % 19 % 14 % 13 % 11 % 7 % Foto: Kim Abel Når du kjøper meieriprodukter til barn i husholdningen, hvor viktig er det at produktene er: Er næringsrike Er sunne Er naturlige Er ferske Er laget av de beste råvarene Har de smakene som barna foretrekker Er uten tilsetnings stoffer (E-stoffer) Er 100% naturlige Gir mye for pengene Er uten tilsatt sukker Er laget av norske råvarer Er uten konserveringsmidler Har lavt fettnivå Har lavt kaloriinnhold 9% 9% 23% 20% 17% 38% 50% 49% 33% 28% 44% 48% 44% 43% 48% Svært viktig Ganske viktig 0% 20% 60% 80% 100% Landsrepresentativ webundersøkelse med utvalg av foreldre til barn i alderen 1-12 år (mai, 2010 Norstat på oppdrag fra TINE) 33 % 32 % 43 % 47 % 54 % 51 % 59 % 58 % Barna er mest opptatt av at maten smaker godt og ser fristende ut, og vi har derfor hatt god hjelp av barn i produktutviklingen av Sprett. Lite tilsatt sukker i Sprett I Sprett har vi hatt fokus på å få til et så lavt innhold av tilsatt sukker som mulig. Sprett yoghurt er derfor av de yoghurtene på markedet som har minst tilsatt sukker hvis du ser bort fra yoghurt naturell og kunstig søtet yoghurt. Sprett har også en mindre emballasjestørrelse (80 og 125 gram mot 150 gram i vanlig yoghurt) noe som fører til at den totale mengden tilsatt sukker fra en yoghurt er liten og at Sprett er et bra valg til barna. Er næringsrike 50% 6 Melkedråpen 2/2011 Melkedråpen 2/2011 7 Er sunne 49%

Returadresse: TINE SA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo Sakset fra bloggen vår. Følg oss gjerne på: www.sunnhet.wordpress.com Sunnhet BLOGG Fem ernæringsfysiologer fra TINE snakker om sunn kost og livsstil Hvorfor lager ikke industrien bare sunne produkter? Av Anne Katrine og Gyrd I debatten om hvordan vi skal få bukt med våre livsstilsykdommer som diabetes, hjerteog karsykdommer, overvekt osv. pekes det ofte på matindustrien og at de må lage sunnere produkter. TINE og en del andre næringsmiddelbedrifter har ernæringsfysiologer tilknyttet virksomheten. Hvorfor er ikke da alle produktene de lager i henhold til anbefalingene for et sunt kosthold? Hverdagen i en næringsmiddelbedrift Matindustrien har en viktig rolle når det gjelder å lage produkter som stimulerer til et sunt kosthold. Det er udiskutabelt. Vi som ernæringsrådgivere opplever å ha stor respekt og innflytelse i bedriften og at dette ansvaret tas på alvor. Å jobbe med ernæring i en næringsmiddelbedrift er spennende, men det byr også på utfordringer. Vi ønsker sterkt at bedriften skal utvikle produkter som er gode valg ut i fra den kunnskapen vi har om ernæring, men vi er avhengig av at forbrukerne kjøper produktene. Til syvende og sist er det faktisk du som forbruker som bestemmer hva som overlever av sunnere produkter. Sunnere produkter selger for dårlig Det finnes flere eksempler på at sunnere produkter må tas av markedet fordi de ikke selger godt nok. Blant TINEs produkter som har forsvunnet, finner vi yoghurt tilsatt omega 3, JA yoghurt med kun 3 prosent tilsatt sukker (kun én av tre varianter er fortsatt i salg), Sans og Lettere Go morgen yoghurt. Forbrukerundersøkelser lyver En annen utfordring er at forbrukere i undersøkelser ofte svarer at de ønsker sunne produkter, men når de står i butikken, ender de likevel opp med å ikke kjøpe produktene de har sagt at de ønsker seg. Det kan være flere grunner til det, men det viser seg at smak til syvende og sist er viktigst. Ofte er det slik at fett og sukker gir velsmakende produkter. Mange sier for eksempel at de ønsker seg yoghurt med veldig lite sukker, eller helst ingenting, men Ja yoghurten med 3 prosent tilsatt sukker og 0,7 prosent fett falt likevel ikke i smak. Det er kun varianten med vanilje som fortsatt er i salg. Forbrukerne har makt Matvareprodusentene og matvarebutikkene er altså avhengig av at du som forbruker kjøper de sunnere produktene for at de skal overleve i markedet. Forbrukerne må derfor bli flinkere til å kjøpe og etterspørre sunnere matvarer. Det er også mulig å påvirke matvareutvalget i de butikkene du ofte handler i. Finner du ikke produktene i din lokale matbutikk, må du etterspørre dem. Etter vår erfaring er matvarebutikkene påvirkelige. Det er derfor mulig å legge press på butikkene til å ta inn varer som finnes, men som ikke er i deres sortiment. Er det mange nok som etterspør en vare, ser de et potensiale for godt salg, noe som også er i deres interesse. Er det matvarer du savner i din lokale butikk, så nøl derfor ikke med å etterlyse det! TINE SA. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Anne Katrine Wahl. Tlf. 03080 e-post: anne.katrine.wahl@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi kilde Sunt er dyrt mener mange Så vil noen si at vi som forbrukere ikke har all makt og at det er dyrt å spise sunt. Uten å ta den diskusjonen her, er det en kjensgjerning at politikerne har virkemidler å ta i bruk for å redusere prisen på matvarer som anses som sunnere. De har følgelig også et ansvar, men igjen har vi som forbrukere en mulighet til å påvirke og sette temaet på dagsorden. Felles innsats Konkusjonen er vel at vi alle må bidra og være vårt ansvar bevisst for å nå målet om et sunnere kosthold blant folk flest. Når det er sagt så hører også kos og nytelse hjemme i et sunt kosthold. Det er et spørsmål om hvor mye og hvor ofte du spiser det som avgjør om det passer inn i et balansert kosthold. 8 Melkedråpen 2/2011 Les Melkedråpen på nett: http://www.tine.no/ernaring/melkedrapen