Analyse og tilrådning for framtidig pleie- og omsorg i Luster kommune

Analyse og tilrådning for framtidig pleie- og omsorg i Luster kommune Rapport RO 10. september 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal Sentralbord: 74 83 97 99 www.ro.no

Innholdsfo rte gnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 1. Innledning... 5 1.1 Luster kommunes bestilling... 5 1.2 Metodisk tilnærming... 6 1.3 Bruk og tolkning av registerdata... 6 2. Bakgrunn... 6 3. Hva påvirker utforming av framtidige tjenester... 7 3.1 Demografiske forhold... 7 3.1.1 Helse hos eldre i Norge... 7 3.2 Politiske forhold... 10 3.2.1 Sentrale føringer som vil ha innvirkning:... 10 3.2.2 Regionale føringer:... 12 3.2.3 Kommunereformen:... 12 3.2.4 Tjenesteprofil... 12 4. Status dagens omsorgstjenester i Luster kommune... 15 4.1 Demografisk utvikling... 15 4.1.1 Befolkningsframskriving... 15 4.1.2 Aldersbæreevne... 18 4.1.3 Familieomsorgskoffisient... 18 4.2 KOSTRA... 19 4.3 Sykehjemsanalysen... 29 4.4 IPLOS og bruksrater og brukersammensetning i hjemmetjenesten... 33 5 Valg av framtidig løsning... 34 5.1 Innledning... 34 5.2 Fremtidens helse og omsorgstjenester i Norge og Luster kommune... 43 5.3 Framskrivning av kostnader, behov for nødvendig omstilling... 49 5.4 Ledelse... 51 5.5 Omfordeling av økonomiske ressurser og andre faktorer... 52 5.6 Bruk av velfredsteknologi... 55 6. Tilrådning... 57 Vedlegg:... 62 Analyse og tilrådning for framtidig pleie- og omsorg i Luster kommune ii

Forord Luster kommune har engasjert Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) for å bistå kommunen i gjennomgangen av driften innen rammeområdet pleie og omsorg. Gjennomgangen skal danne grunnlag for utvikling av tjenestetilbudet og langtidsplaner i årene som kommer. RO har gjennomgått KOSTRA 1 - data for 2014, vurdert dagens måte å organisere tjenestetilbudene på og sammenlignet dagens praksis med andre kommuner. RO har ikke analysert kommunens IPLOS 2 -data og kan ikke si noe om sammenhengen mellom vedtak(funksjonsnivå hos tjenestemottaker) og tildelte timer. Målet med IPLOS er å sikre, gjennom et standardisert sett av opplysninger, et likt vurderingsgrunnlag for søkere og mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester. IPLOS skal bidra til bedre kvalitet i saksbehandlingen og i tjenesten, og gi god styringsinformasjon for tjenesten og kommuneledelsen. Samt rapportering til sentrale myndigheter. Slik RO ser det, er det de interne prioriteringene som gjøres i pleie- og omsorgstjenestene som i stor grad avgjør om tjenestene framstår som ressurseffektive eller ikke. Dette beskrives ofte som omsorgstrappa, ut fra at tjenestemottakere (brukere og pasienter) helst skal få sitt tilbud på rett nivå i kommunens samlede tjenestetilbud. Jo høyere i trappa tilbudet er, jo mer ressurser(faglig og økonomisk) krever det. Det betyr at dersom mange tjenestemottakere får et tilbud som ligger over det reelle behovet, vil kommunen bruke sine samlede ressurser på en måte som gjør at noen får et tilbud som ikke er godt nok, fordi andre får "for mye". Eventuelt betyr det at kommunen samlet bruker mer ressurser enn nødvendig på pleie- og omsorgstjenestene. Behovet for sykehjemsplasser har i mange kommuner dreid seg om kvantitative spørsmål, hvor mange institusjonsplasser? I dag erfarer RO at det oftere blir stilt spørsmål om kvalitet, hvilket innhold skal tilbudet ha? De kvalitetsmessige kravene har og vil øke, noe som forutsetter nok personell med riktig og tilgjengelig kompetanse. Blant annet er dette tydeliggjort i meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste ((Stortingsmelding nr. 26 (2014-2015)). En indikator som ofte benyttes når behovet for dekningsgrad, sykehjem og omsorgsbolig med reell heldøgns tjenestetilbud skal utredes er 25 % av antall innbyggere 80 år og over. Etter som mange av tjenestemottakerne er under 80 år, antydes det et mål på 28 %. Minst 20 % av disse bør være korttidsplasser 3. I dag har Luster en dekningsgrad på sykehjem på 18,1 % og samla når vi tar med omsorgsbolig med heldøgnsbemanning på 28 % 4. Behovet for antall sykehjemsplasser kan ikke vurderes isolert, det må sees i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud og lokale forhold. For eksempel vil en godt utbygd hjemmetjeneste bidra til å reduseres behovet, og vice versa. Andre faktorer kan være type omsorgsbolig, dag- og aktivitetstilbud, vedtakspraksis, grad av hjemme-rehabilitering og i hvilken grad teknologiske løsninger benyttes, samarbeid med pårørende, frivillige m.m. Skal Luster kommune også i fremtiden greie å yte 1 KOSTRA KOmmune STat RApportering 2 IPLOS: Pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk (IPLOS-forskriften). IPLOS - er et lovbestemt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk for helse- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og for statlige myndigheter. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig. 3 Sykehjemsplasser og legetjenester i sykehjem kartlegging i Hordaland 2014 (Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege, Fylkesmannen i Hordaland). 4 Kilde: KOSTRA 2014 3

gode nok pleie og omsorgstjenester, vil kommunen være avhengig av en tjeneste som sikrer helhetlige tjenesteløp gjennom at ulike faggrupper samhandler på tvers av organisatoriske innretninger. Og at tjenesteinnretning og drift er bærekraftig. Begrepet omsorgsbolig synes i mange sammenhenger å være utydelig. En omsorgsbolig kan være alt fra en tilrettelagt bolig hvor hjemmetjenesten "stikker" innom, til boenhet med full døgnbemanning tilsvarende det vi har i sykehjem, ofte bygd som bofellesskap. Både i Luster og andre kommuner rapporteres det om tjenestemottakere som er sykere enn før, at det gis mer intensiv behandling og oppfølging. Det forventes at sykehjemmene skal beherske alt fra observasjon, palliativ 5 behandling, intravenøs behandling, smertepumpe, ventilasjonsstøtte, aktiv rehabilitering m.m.. Dette i motsetning til det tradisjonelle synet på sykehjemmet som bolig for de som ikke lengre kan bo i opprinnelig bolig og som trenger langtids pleie og omsorg og trygghet. Det vil si en utvikling hvor sykehjemmets rolle endrer seg fra langtids opphold, til korttids opphold med behov for et aktivt tjenestetilbud. Erfaringer Luster kommune har, er at det ikke bare er tjenestemottakere i sykehjemmene som har behov for mer intensiv behandling, også hjemmetjenesten står overfor denne utfordringen. Derfor vil det ha stor betydning for framtidig bærekraft hvordan Luster innretter tjenestene, både faglig, strukturelt og økonomisk. Spørsmålet som Luster kommune må ta stilling til blir; hvordan skal vi sikre dagens og morgendagens tjenestemottakere et helhetlig tjenesteløp hvor hovedfokus er kvalitet, ansvarliggjøring og effektiv ressursutnyttelse. Det vil si; hvordan vil vi i Luster kommune at den framtidige pleie og omsorgstjenesten skal være? Sammendrag Hovedinntrykket er at Luster kommune har gode pleie og omsorgstjenester. Dette bør være et godt utgangspunkt for framtidig utvikling og nødvendig endring. RO har i punktene under listet opp de funn som er framkommet i forbindelse med gjennomgangen og som det bør arbeides videre med. Framtida må møtes på en annerledes måte enn dagens, dette gjelder ledelse, medarbeiderskap og tjenestetildeling. Stor enighet om dette (kick off.) Holdningsendring sikre en tjeneste som arbeider med kontinuerlig forbedring Ta i bruk hverdagsrehabilitering som ideologi for tjenesteutøvelsen. Gjelder både i institusjon og hjemmetjenesten I dag OSS og ikke de og dem Noe tegn til fragmenterte tjenester/tjenesteløp/behov for reell samhandling. Forsterke ledelsens og medarbeidernes praksis for å ivareta helhetlig pasientløp. Behov for å gjennomgå og forenkle rutiner / rutiner som ER felles EN arena for ledelse hvor det arbeides strategisk med innovasjon, blant annet ved å nyttiggjøre tilgjengelig teknologi Gjennomgå og klarstille bemanningssituasjonen i sykehjemmene og hva som er nødvendig framover på kort og lengre sikt. Bemanning og kompetansesammensetning må tilpasses funksjonene avdelingene har Arbeide med å redusere indirekte tjenestetid i hjemmetjenesten 5 Palliativ medisin er den medisinske fagbetegnelsen på den lindrende behandling som gis til pasienter der man ikke kan fjerne eller stoppe sykdommen. 4

Behov for større grad av medarbeiderskap, større fokus på kompetansemobilisering og kompetanseheving Plan for framtidig rekruttering Koordineringsansvaret ivaretas av vedtaksmyndigheten som også ivaretar koordineringsrollen. Her klargjøres også behovet for individuell plan (IP) Sykehjemmets rolle og funksjon klargjøres. RO anbefaler Luster å ta stilling til hvilke funksjoner de tre sykehjemmene skal ha i framtiden. Samt om det er bærekraftig, faglig og økonomisk, å ha 3 sykehjem På kort sikt vil det ikke være behov for det antall sykehjemsplasser som kommunen disponerer i dag. RO anbefaler kommunen å foreta en samla reduksjon ved et av sykehjemmene. Gjennomgå og strukturere demenstilbud annerledes. Vurdere å etablere ett kompetansesenter(tilbud ivaretas av et av sykehjemmene) for utredning og behandling av personer med demenssykdom Institusjon- og botilbud med reell heldøgnstilbud (er det slik i dag?), jfr. innrapporterte tall til SSB (28 % eldre 80 år og over) Arbeide videre sammen med fastlegene for å tydeliggjøre et helhetlig pasientløp/ tjenesteløp Planvedtak SKAL iverksettes evalueres og om nødvendig justeres Ha system for informasjon/kommunikasjon som alle kjenner Fortsette arbeidet aktivt opp mot frivillige 1. Innledning 1.1 Luster kommunes bestilling Luster kommune har som mål med denne gjennomgangen å utarbeide en plan for å klarlegge framtidig dimensjonering og struktur i pleie- og omsorgstilbudet. Det bør være et overordna mål å sørge for et tettere samarbeid mellom institusjonstjenestene og mellom institusjonstjenestene og hjemmebaserte tjenester. Slik at tjenestene oppleves helhetlig for de som mottar tjenestene, uavhengig av sted. Dette bør sikres gjennom å beregne framtidig aktivitets- kapasitetsbehov knyttet til utarbeidelse/revidering av omsorgstrappa 6. Hensikten må være å skape et felles bilde av tjenestetilbudene slik de framstår i dag, hva som er utfordringsbilde og hvilke "grep" som bør tas. Tema som er gjenstand for vurderinger i denne analysen er: Gjennomgang av aktuelle KOSTRA-tall med hovedvekt på prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet Beregne befolkningsframskriving, aldersbæreevne 7 og familieomsorgskoeffisenten 8 Tjenesteprofil 9 Gjennomføre en analyse av ulike kostnader ved sykehjemmene Strukturkostnad (?) Vurdere framtidig bemannings- og kompetansebehov 6 Et tjenestetilbud som reflekterer den enkeltes behov for tjenester og som viser hvordan økende behov kan møtes med økende tjenestetilbud og motsatt. 7 Aldersbæreevne. Antall personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) per antall eldre i gruppen 67 år 8 Antall personer i aldersgruppen 50-66 år per person i aldersgruppen 85 år og over 9 Med tjenesteprofil mener RO hvordan en kommune har innrettet sin omsorgstjeneste sammenlignet med øvrige norske kommuner. 5

1.2 Metodisk tilnærming RO har i samråd med Luster kommune gjennomført: Samtaler med rådmann og assisterende rådmann Gjennomgang og drøfting av funn med formannskapet (som er styringsgruppe for arbeidet) Oppsummerende samtale med assisterende rådmann Gjennomgang av utvalgte KOSTRA-tall Gjennomgang av ressursbruken ved sykehjemmene Utarbeiding av utfordringsbildet for pleie- og omsorgstjenestene i Luster kommune. Møte med administrativ arbeidsgruppe (kick-off): Gjennomgang og drøfting av funn/inntrykk. 1.3 Bruk og tolkning av registerdata Luster kommune har som kommune ansvar for å yte pleie og omsorgstjenester til de som bor og midlertidig oppholder seg i kommunen. Som mottaker av tjenester er en opptatt av kvalitet og rettferdig tjenestetildeling. Som tjenesteyter er vi opptatt av kvalitet og effektiv ressursbruk. Er det en sammenheng mellom kommunens prioriteringer og dens betydning for kvaliteten? Er det en sammenheng mellom kostnader og kvalitet? 2. Bakgrunn Slik RO forstår bestillingen vil hovedtyngden i arbeidet ligge i analyse og strategiutvikling. Dette vil innebære og legge grunnlag for arbeid med framtidig innretning, finne en god balanse mellom de ulike tjenestene for å sikre helhet og fleksibilitet i tjenesten. Flaskehalser kan eksempelvis være større etterspørsel etter institusjonsplass enn det kommunen disponerer. I dag har Luster kommune flere institusjonsplasser som ikke er belagt, det vil si ledig kapasitet. Det kan også være mangel på korttidsplasser, eller for lav maksterskel for å få nødvendig hjemmebasert omsorg, der behovet for tjenester må løses på et høyere tjenestetrinn enn det reelle behovet tilsier. Graden av samhandling mellom tjenesteutøvere, kompetanseutnyttelse (mobilisering) vil også kunne påvirke effektiviteten. Dette sammen med verdigrunnlaget for tjenesteutøvelsen. Hjelp til selvhjelp eller hjelp til hjelpeløshet. Luster kommune har i vedtatt kommunedelplan 2010-2021 utarbeidet ei skisse til omsorgstrapp. Hensikten med ei slik trapp er å sikre balansen mellom supplerende tilbud, hjemmetjenester, omsorgsboliger/omsorgsplasser (med og uten heldøgns tjenestetilbud) og sykehjem. For å møte framtidas behov er det viktig å møte tjenestemottakernes reelle behov og ivareta kommunens behov for en bærekraftig 10 ressursinnsats. Omsorgstrappa vil gi grunnlaget for framtidig innretning og dimensjonering. Spørsmålet som anbefales og bli stilt er: er tiden innen for å gjennomgå dagens omsorgstrapp med tanke på framtidige utfordringer? "Trappeløsningen" betyr at vi både kan bevege oss både oppover og nedover. 10 Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine 6

Med bakgrunn i nasjonale og lokale føringer gir analysen av nå-situasjonen et grunnlag for å konkretisere utfordringsbildet for pleie- og omsorgstjenesten framover. Utfordringene handler om innbyggernes helse og omsorgsbehov, innretning og grad av samhandling, demografiske forhold, og framtidige muligheter. På bakgrunn av dagens status, framtidige utfordringer og muligheter, må ulike strategiske valg vurderes og danne grunnlag for planlegging av framtidige tjenester. I hele dette arbeidet vil vurderinger av hva som gir kostnadseffektive og kvalitativt gode tjenester være førende. 3. Hva påvirker utforming av framtidige tjenester 3.1 Demografiske forhold RO vil her se på noen sentrale nøkkeltall for den demografiske utviklingen i Luster kommune. Disse nøkkeltallene kan gi et bilde av hvordan pleie- og omsorgstjenesten bør innrette seg for å møte framtidens befolkningssammensetning. Nøkkeltallene handler om befolknings-framskriving, aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisient (givere): Befolkningsframskriving: Gjennom framskriving (prognose)av folketallet ser vi hvordan utviklingen i de ulike aldersgrupperingene kan utvikle seg. Aldersbæreevne er forholdet mellom de yrkesaktive (16-66 år) og innbyggere 67 år og eldre og er av interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og omsorgstjenester. Familieomsorgskoeffisienten er forholdet mellom antall personer i alderen 50-66 år og personer over 85 år. Den er et uttrykk for antall potensielle familieomsorgsgivere og omsorgstrengende eldre. Ved å framskrive folketall, aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisienten kan kommunen danne seg et bilde av hvordan pleie- og omsorgstjenesten bør innrette seg for å møte framtidens behov hos innbyggerne i Luster. 3.1.1 Helse hos eldre i Norge Hvordan er eldres helse i Norge? Hvilke sykdommer og helseplager har vi i eldre år og hva vi dør av? Og hvilke faktorer er det som kan fremme helse i eldre år? Hovedpunkter: Det er forventet en betydelig økning i antall og andelen eldre framover. Levealderen øker. Økningen i levealder kan samtidig være en utfordring for det norske samfunnet. Flere vil leve med kroniske sykdommer. Flere vil leve med kreft, og færre vil dø av hjertesykdom. Flere vil få demens. Forekomsten av benbrudd er spesielt høy i Norge. Utdanning og økonomi er også viktig for eldres helse. Både arv og miljø er viktig for å kunne være frisk og aktiv i eldre år. I henhold til Folkehelserapporten for 2014 har levealderen økt med ca. 2-3 måneder per år de siste tiårene. Sogn og Fjordane er det fylket hvor både kvinner og menn har den høyeste forventa levealderen. Kvinner kan forvente å leve 22 år og menn 18 år etter fylte 65 år. Dette kan blant annet skyldes økt røykerelatert dødelighet blant kvinner, noe som har ført til en delvis utflating av kjønnsforskjellene i forventet levealder. Prognoser tyder på at levealderen fortsetter å øke i de 7

kommende tiårene både blant kvinner og menn (Brunborg, 2012). En fortsatt økning i forventet levealder i Norge kan først og fremst skje ved at de eldste aldersgruppene lever lengre. Dødeligheten i yngre aldersgrupper er såpass lav at en bedring i disse aldersgruppene i mindre grad vil påvirke den forventede levealderen for den norske befolkningen sett under ett. Beregninger viser for eksempel at hvis ingen døde før 50 års alder, ville befolkningens forventede levealder bare øke med 1 2 år i gjennomsnitt (Brunborg, 2012). Fire nøkkelfaktorer er løftet fram som spesielt viktig med tanke på god aldring; høy fysisk aktivitet, høy kognitiv aktivitet, et aktivt sosialt liv og et godt kosthold. De samme faktorene kan virke beskyttende mot noen former for demens. Også utdanning, mestring og kontroll har vist seg å være viktige beskyttende faktorer (Stordal, 2012). Les mer på Folkehelseinstituttets hjemmeside: Lite kunnskap om eldre i Norge Antall eldre i befolkningen øker betydelig fra 2025. Kombinasjonen av at vi lever lengre og store fødselskull, spesielt etter andre verdenskrig 1940-1945, medfører at vi vil få en større andel eldre de kommende årene. Før år 2100 vil vi sannsynligvis se følgende utvikling i antall eldre over 70, 80 og 90 år, i følge prognoser for medium vekst i levealder (Brunborg, 2012),: Antall over 80 år vil øke med 6-7 prosent årlig i perioden 2025-29, og vi vil få en firedobling av antall 80-89-åringer innen utgangen av dette århundret. Antall 90-åringer vil vokse spesielt raskt, med en faktor på 10 før år 2100. Antall personer som er 100 år og eldre var 736 ved starten av 2012 og vil vokse til 12 500 i år 2100. Sykdommer som tidligere innebar tidlig død, for eksempel type 2-diabetes, hjertesykdommer og kreft hører nå til kategorien kroniske sykdommer. En aldrende befolkning vil derfor medføre flere kronisk syke. Eldre har også ofte flere sykdommer samtidig, som sammen påvirker funksjonsevne, livskvalitet og psykisk helse. Kreftrisikoen øker med alderen, og med en aldrende befolkning vil det bli flere eldre med en kreftdiagnose. Når man justerer for antall eldre, viser statistikk fra Kreftregisteret at antall nye krefttilfeller har vært stabil for de eldste aldersgruppene de siste tiårene, med unntak av brystkreft og prostatakreft som har økt (blant annet som følge av screening) (Syse, 2012). De siste tiårene har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer hos eldre gått ned i Norge (Mørk, 2011). Det er derfor forventet at flere vil leve med hjerte- og karsykdommer på grunn av bedret overlevelse. I en svensk studie ble det beregnet at antall nye hjerneslagpasienter årlig vil øke med 59 prosent mot år 2050 hvis antall nye tilfeller av hjerneslag i de ulike aldersgruppene er konstant (Hallstrom, 2008). Årsaken til dette er at det blir flere eldre. Til og med en nedgang i nye tilfeller på 2 prosent innen hver aldersgruppe hvert femte år ville fortsatt gi en økning på 33 prosent i antall nye hjerneslagpasienter årlig frem mot år 2050 (Hallstrom, 2008). Mange hjerneslagpasienter får nedsatt funksjonsevne og trenger hjelp i hverdagen (Engstad, 2012). I 2012 døde 479 personer som følge av fall med påfølgende brudd, 70 prosent var over 80 år (SSB, 2014). Hvert år faller om lag en tredjedel av de som er over 65 år, og halvparten av de over 80 år. 8

Årsakene til fall er sammensatte, men det er noen etablerte risikofaktorer (Bergland, 2012): Tidligere fall Høy alder Dårlig balanse og mobilitet Dårlig syn Kognitiv svekkelse (demens og forstadier) Sykdommer som hjerneslag og Parkinsons sykdom Bruk av flere legemidler samtidig Forekomsten av brudd i Norge er blant de høyeste i verden, og årsakene til dette er stort sett ukjente. Klimatiske forhold kan bare forklare deler av den høye forekomsten (Solbakken, 2014). Hoftebrudd er mest alvorlig, og de fleste skjer etter fall innendørs i hjemmet. Om lag 70 prosent av alle hoftebrudd skjer blant kvinner. I 2008 var det 4403 kvinner i aldersgruppen 75 år og eldre som fikk sitt første hoftebrudd, og av disse var 26 prosent døde innen ett år etter bruddet. Mange brudd skyldes redusert benmasse (osteoporose) kombinert med et fall. Tap av benmasse skjer langsomt og gir ingen symptomer før det oppstår et brudd. Mange vil derfor ha osteoporose uten å vite det. En økning av antall eldre vil medføre at flere får demens, fordi forekomsten av demens øker med alderen. Det finnes ingen nasjonale studier som kan brukes til å gi et presist estimat for forekomsten av demens i Norge. Ved å bruke data fra studier i andre europeiske land, har Alzheimer Europe kommet fram til at forekomsten av demens i Norge var 77 158 personer i 2012. Mange av studiene baserer seg på antall som har fått en demensdiagnose. Men i mange land, også i Norge, er en betydelig andel av personer med demenssykdom ikke diagnostisert. Dette gjør at estimatet trolig er for lavt. I Norge har vi gode estimater for forekomsten av demens i sykehjem og blant hjemmeboende tjenestemottakere. Om lag 84 % av de som bor i sykehjem har demenssykdom, og over 40 % av dem som er over 70 år og får hjemmetjenester har demens. Hvis vi slår sammen disse tallene, er det i dag om lag 71 000 personer med demens blant hjemmeboende tjenestemottakere og sykehjemsbeboere. Vi har dessverre ingen anslag for hvor mange som har demens i resten av befolkningen, men tallet på tjenestemottakere med demens indikerer at anslaget fra Alzheimer Europe heller er for lavt enn for høyt 11. Andelen med demens øker med økende alder, se tabell 1. Andel med demens i ulike aldersgrupper. Kilde: (Engedal, 2009; Helsedirektoratet, 2014) Aldersgruppe Andel (prosent) 65-69 år 1 70-74 år 2 75-80 år 6 81-85 år 18 86-90 år 32 90 år og eldre 41 Tabell 1: Andel av demens i ulike aldersgrupper 11 Demensplan 2020 (høringsdokument side 11); Et mer demensvennlig samfunn 9

Demens gir svekket hukommelse, særlig for det som har skjedd i nær fortid. I tillegg gir demens redusert evne til abstrakt tenkning og dårlig kontroll over følelsene. Sykdommen kan ikke kureres. De samme risikofaktorene som er knyttet til hjerte- og karsykdommer, slik som fysisk aktivitet og kosthold, er også knyttet til demens. Dette gir håp om forebygging. Likevel må vi regne med en kraftig økning i utbredelse som følge av økende levealder. Parkinsons sykdom rammer om lag én prosent av befolkningen i aldersgruppen 50-70 år, økende til litt over tre prosent i alderen over 85 år. Sykdommen er uhelbredelig og gir skader i hjernen som forverres over tid. Symptomer er rykninger og redusert motorisk kontroll, etter hvert også svekkede kognitive funksjoner. Over halvparten av tilfellene fører etter noen år til demens. 3.2 Politiske forhold 3.2.1 Sentrale føringer som vil ha innvirkning: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (gjeldende fra 01.01.12) inneholder en rekke forskrifter som regulerer driften. Det samme gjelder Folkehelseloven og andre lover. Tjenestene er stadig gjenstand for ulike statlige tilsyn. Gjennomføring av Samhandlingsreformen har i stor grad påvirket utviklingen av tjenestene. Reformen pekte blant på følgende hovedutfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Økende behov for arbeidskraft og kompetanse. Våren 2013 la Regjeringen fram Stortingsmelding 29 (2012-2013)," Morgendagens omsorg" Omsorgsplan 2020. Her beskrives hva som skal vektlegges for å sikre utvikling og innarbeidelse av nye løsninger. Omsorgsplan 2020 er en plan for å møte både dagens behov og morgendagens utfordringer. Samtidig som Omsorgsplan 2015 gjennomføres, starter arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. Gradvis avløses Omsorgsplan 2015 av de nye tiltakene som bidrar til å gi Omsorgsplan 2020 en mer innovativ innretning. Satsingsområdene i den nye planen er: Morgendagens omsorg - et innovasjonsprogram fram mot år 2020. Morgendagens omsorgstjenestebrukere - med et ressursorientert perspektiv. Morgendagens omsorgsfellesskap - med et pårørendeprogram, en nasjonal frivillighetsstrategi og politikk for ideelle, samvirkebaserte og private tjenesteleverandører. Morgendagens omsorgstjeneste - med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Morgendagens omsorgsomgivelser - med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidas sykehjem og omsorgsboliger. Samhandlingsreformen var og er en retningsreform. I Omsorgsplan 2015 ble det synliggjort noen viktige prioriteringer. Omsorgsplanen skal dekke hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av helse og omsorgstjenester, uansett alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Planen vektlegger omstillingsdyktige tjenester, samhandling og helhetlig økonomi- og kommuneplanlegging. 10

Helsedirektoratets rundskriv «IS- 1/2014: "Nasjonale mål og prioriteringer på helse og omsorgsområdet i 2014" vektla helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, gode behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dokumentet ga føringer for prioriteringer på en rekke områder i kommunene. 7. mai i år la regjeringen fram ei ny stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld. St. 26-2014- 2015). Regjeringen har som mål å skape pasientens helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg». For å oppnå dette kreves endringer. Kommunene må gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukerne bor, og at en større andel av tjenestene leveres i kommunene. Samhandlingsreformens utfordrings- og målbilde er bredt forankret i Stortinget. Med reformen har kommunene fått en viktigere rolle i å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Gjennom meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste skal kommunen i større grad sikre aktiv medvirkning gjennom å innrette tjenestene i dialog med tjenestemottakerne. Den 18. juni i år ble utkast til Demensplan 2020 sendt ut på høring. Demensplan 2020 er en videreføring av Demensplan 2015. Høringsdokumentet tar utgangspunkt i seks hovedutfordringer: det er lite oppmerksomhet på forebygging av risikofaktorer for å utvikle demens det mangler kunnskap og kompetanse om demens i samfunnet, i tjenestene og blant pårørende og personer som selv har demens mange får diagnose for sent og det er lite oppfølging etter at diagnosen er satt det er manglende tilbud om aktivitet og for lite avlastning og støtte til pårørende tjenestetilbudet er for dårlig tilpasset personer med demens personer med demens og deres pårørende er for lite involvert i avgjørelser som angår dem Regjeringen har i utkastet til høring satt opp følgende mål: Legge til rette for gode levekår og en sunn livsstil. Den enkelte bruker skal være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens og få god oppfølging etter diagnose. Personer med demens skal få muligheter til å leve et aktivt liv og pårørende skal gis støtte og avlastning. Personer med demens skal oppleve at de er sett og godt ivaretatt. Personer med demens skal ha tilrettelagte boforhold og omgivelser, og et tilpasset tjenestetilbud. Personer med demens og deres pårørende skal involveres i beslutninger som angår dem og ha innflytelse på utforming av eget tjenestetilbud. 11

3.2.2 Regionale føringer: Det er viktig at kommunen som tjenesteyter ser, som konsekvens av utviklingen av nye behandlingsmetoder, tjenester og løsninger, at et tettere samarbeid mellom kommuner kan bli nødvendig og ikke bare innad i kommunen. Kostnadene ved enkelte av framtidas velferdsordninger vil sannsynligvis bli så høye at de fremtvinger regionale og/eller interkommunale løsninger. Det samme gjelder behovet for arbeidskraft med nødvendig kompetanse. Tjenesteavtaler som er inngått mellom Helseforetaket og kommunen regulerer deler av samhandlingen med Helseforetaket, men de kan ikke alene løse utfordringene Luster kommune står overfor. I tiden som kommer kan det bli aktuelt å måtte vurdere framtidige samarbeidsløsninger med andre kommuner, da uavhengig av en eventuell kommunesammenslåing. 3.2.3 Kommunereformen: Landets kommuner har blitt bedt om å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Disse prosessene skal danne grunnlaget for vedtak om ny kommuneinndeling. Målet med kommunereformen er å legge til rette for at flere kommuner skal slå seg sammen til større og mer robuste kommuner. Det er en oppfatning om at færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Tar vi utgangspunkt i dette, kan en forvente at det blir endringer i kommunestrukturen også i Sogn og Fjordane i løpet av relativt få år. Hva dette vil få av betydning for tjenestene i Luster kommune er ikke utredet i denne runden, men må behandles som en konsekvens av framtidige vedtak. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for denne reformen. Regjeringen har følgende fire mål for reformen: gode og likeverdige tjenester til innbyggerne helhetlig og samordnet samfunnsutvikling bærekraftige og økonomisk robuste kommuner styrket lokaldemokrati 3.2.4 Tjenesteprofil På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har RO gjennomført en studie av mønstre i innretningen av norske kommuners omsorgstjenester 12. RO vil benytte metoden fra dette arbeidet til å sammenligne Luster kommune sin tjenesteprofil med andre kommuner. Tjenesteprofilen for Luster beskrives ved at kommunen plasseres i en desil (ti-del) av norske kommuner som har samme verdi på faktorene som nevnt under. Dersom Luster befinner seg helt på topp mht. andel som mottar hjemmetjenester får de score 10 (Den tidelen av norske kommuner som scorer høyest på denne faktoren). Befinner Luster seg i den tidel av norske kommuner som scorer nest lavest på institusjonsorientering vil de være plassert i andre desil. 12 Nygård, L. & Brevik, I. (2013). «Mønstre og mangel på mønster i innretningen av de kommunale omsorgstjenestene». NIBRnotat 2013:104. Norsk institutt for by- og regionforskning. 12

Forholdene som beskriver tjenesteprofilen er: 1. Forbruk hjemmetjenester yngre. Dvs. andel av kommunens befolkning som mottar hjemmetjenester i gruppen yngre (0-66). 2. Forbruk hjemmetjenester eldre. Dvs. andel av kommunens befolkning som mottar hjemmetjenester i gruppen eldre (80+). 3. Institusjonsorientering yngre. Dvs. andel av kommunens befolkning som bor på institusjon i gruppen yngre (67+). 4. Institusjonsorientering eldre. Dvs. andel av kommunens befolkning som bor på institusjon i gruppen eldre (80+). 5. Tilgjengelighet korttidsplass. Dvs. antall utskrivninger per år per korttidsplass per innbyggere over 80 år. 6. Tilgjengelighet institusjon samlet. Dvs. antall utskrivninger per år per sykehjemsplass samlet per innbyggere over 80 år. 7. Omfattende bistandsbehov (intensitet) yngre. Dvs. andel av hjemmetjeneste-mottakere som har omfattende bistandsbehov i gruppen yngre (0-66). 8. Omfattende bistandsbehov (intensitet) eldre. Dvs. andel av hjemmetjeneste-mottakere som har omfattende bistandsbehov i gruppen eldre (67+). Med tjenesteprofil mener RO hvordan en kommune har innrettet sin omsorgstjeneste sammenlignet med øvrige norske kommuner. Figur 3 under viser tjenesteprofilen for Luster. Denne er en indikasjon på at kommunen har et høyt forbruk av hjemmetjenester til yngre (0-66 år). Det samme gjelder hjemmetjenester til eldre (80 år og over). 8 desil. Når det gjelder grad av institusjonsorientering ligger kommunen også over gjennomsnittet (6 desil). Det samme gjelder tilgjengelighet på korttidsplasser (8 desil). Andel korttidsplasser er her vurdert som antall utskrivninger og ikke den prosentvise andelen som innrapporteres til Statistisk Sentralbyrå (SSB). For å sikre at utskrivningsklare pasienter får et godt kvalitativt tilbud nær hjemmet, er kapasiteten på korttidsplasser i kommunale sykehjem en kritisk faktor 13. Samla sett ligger kommunen blant den ti-delen av norske kommuner som har tredje høyeste tilgjengelighet til sykehjemsplass (desil 7). Figur 1. Tjenesteprofil Luster kommune (RO har ikke oppdatert tall for 2014- disse er bestilt fra SSB, men ennå ikke mottatt) 13 Rapport IRIS -2014/382 Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie- og omsorgstilbudet 13

Nyere forskning innen pleie- og omsorgstjenestene 14 viser at det er store variasjoner i innretning og profil på kommunale pleie- og omsorgstjenester. Som eksempel på mangfoldet nevner Brevik og Nygård at i noen kommuner bor mer enn 25 prosent av gruppen 80 år og over på sykehjem med en gjennomsnittlig botid (liggetid) på sykehjemmet på over 3 år. Andre kommuner har ingen sykehjemsplass for langtidsopphold, de sykehjemsplassene kommunen rår over brukes som korttidsplasser for behandling og rehabilitering og med en gjennomsnittlig botid på bare noen uker. Brevik og Nygård hevder at noen kommuner har det vi kan kalle en forebyggende tjenesteprofil ved å gi litt hjemmetjenester til mange personer. Andre kommuner har det vi kan kalle en pleieprofil på hjemmetjenestene ved å gi mye hjelp til få personer. De hevder videre at vi i noen grad kjenner en del mønstre i variasjonen. «Kommuner med få innbyggere bruker jamt over relativt sett mye penger på omsorgstjenester. Ikke overraskende har alderssammensetningen betydning. Kommuner med høy andel eldre i befolkningen bruker relativt sett mer penger enn kommuner med lav prosentandel eldre. Kommuner med høye frie inntekter bruker mer penger enn kommuner med lave inntekter. Trolig er kommunens frie inntekter den enkeltfaktoren som i størst grad kan predikere hvor mye penger en kommune bruker på omsorgstjenester (Hjelmbrekke med flere 2011). Kommuner som i stor grad er institusjonsorientert bruker mer penger enn andre kommuner. Og fordi det ofte er kommuner med få innbyggere som også har store inntekter, er det særlig denne typen kommuner som relativt sett bruker mest ressurser på omsorgstjenestene.» (Brevik og Nygård, NIBR Notat 2013:104 s. 10) I noen grad kjenner vi også kostnadsdriverne innen omsorgssektoren. Hagen med flere (2011) finner i tillegg til kommunale inntekter og alderssammensetning at følgende faktorer bidrar til å forklare variasjoner i ressursbruk: standardiserte dødelighetsrater, andel enslige, andel med lav utdanning, andel sosialhjelpsmottakere, antall psykisk utviklingshemmede, folketall, befolkningstetthet og reisetid internt i kommunen. Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg slår fast følgende: «Hjemmetjenesteorientering framstår derfor som mer effektivt i den forstand at flere får et tilbud til mindre bruk av ressurser, og uten at det kan dokumenteres at tilbudet blir dårligere.» (Borge og Haraldsvik 2005) Også Sørheim og Paulsen (2012) finner at kommuner som i størst grad har omsorgstjenestenes brukere på institusjon, bruker mest ressurser per innbygger. Hjelmbrekke med flere (2011) finner at kommuner med ansatte hvor andelen med relevant høgskole-utdanning er stor, driver mer kostnadseffektivt enn kommuner hvor andelen med relevant utdanning er mindre. Hjelmbrekke finner også at ved å spesialisere heldøgns omsorg enten i institusjon eller i omsorgsboliger med heldøgns bemanning, har norske kommuner et estimert og uutnyttet kostnadsreduserende potensial gjennom stordriftsfordeler. 14 Nygård, L. & Brevik, I. (2013). «Mønstre og mangel på mønster i innretningen av de kommunale omsorgstjenestene». NIBRnotat 2013:104. Norsk institutt for by- og regionforskning. 14

4. Status dagens omsorgstjenester i Luster kommune 4.1 Demografisk utvikling 4.1.1 Befolkningsframskriving Tabell 2 viser antall innbyggere i ulike aldersgrupper samt den totale befolkningen i Luster kommune i tidsperioden 2015 til 2040. Framskrivningen er en prognose fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som bygger på middels nasjonal vekst (MMMM alternativet). Aldersgrupper 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0-19 år 1315 1321 1341 1371 1388 1413 20-66 år 2933 3028 3068 3113 3162 3216 67-79 år 557 651 727 762 779 786 80-89 år 237 226 261 328 381 424 90 år eller eldre 77 63 68 68 88 114 Totalt antall innbyggere 5119 5289 5465 5642 5798 5953 Kilde: Befolkningsframskriving (SSB 2015 alternativ MMMM) Tabell 2: Befolkningsframskriving for ulike aldersgrupper samt totalbefolkningen i Luster kommune (tall vist for 5-års perioder over intervallet 2015-2040). Dersom denne prognosen (tabell 2) blir en realitet, stiger folketallet jevnt fram mot 2040. Aldersgruppa 0-19 år øker jevnt i hele perioden. Aldersgruppa 20-66 år øker jevnt i hele perioden. Aldersgruppen 67-79 øker jevnt i hele perioden. Aldersgruppen 80-89 reduseres fra 2015-2020. Deretter får vi en stor øking. Aldersgruppen 90+ vil reduseres fram mot 2030. Deretter får vi en øking. Aldersgrupper 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2023 2025 0-19 år 1315 1316 1301 1311 1321 1321 1340 1341 20-66 år 2933 2954 2988 3005 3012 3028 3032 3068 67-79 år 557 577 595 609 630 651 703 727 80-84 år 141 137 123 129 126 131 166 169 85-89 år 96 90 100 98 102 95 89 92 90-94 år 53 60 60 52 46 47 50 50 95-99 år 22 18 19 19 15 14 18 15 100 år og eldre 2 0 1 1 3 2 4 3 Totalt antall 5119 5152 5187 5224 5255 5289 5402 5465 innbyggere Kilde: Befolkningsframskriving (SSB 2015 alternativ MMMM) Tabell 3: Befolkningsframskriving for ulike aldersgrupper samt totalbefolkningen i Luster kommune de neste årene (tall vist for 1-års perioder fram til 2020, deretter 2 og 3 års- intervall fram mot 2025). 15

Tabell 3 viser at Luster kommune de nærmeste 5 årene vil få en reduksjon i antall innbyggere 80 år og eldre. Fra 314 innbyggere i 2015 til 289 innbyggere i 2020. En reduksjon med vel 8,6 prosent eller 25 innbyggere. Antall i yrkesaktiv aldere (20-66 år) vil øke med 95 innbyggere eller vel 3,2 prosent. I følge SSB sine prognoser vil antall innbyggere 80 år og eldre reduseres fram mot 2020. Fra 2020 vil trenden endre seg. Fra 289 innbyggere i 2020 til 329 innbyggere i 2025 og 396 innbyggere i 2030. Det vil si en økning med 40 innbyggere fra 2020 til 2025 og ytterligere 67 innbyggere fram mot 2030. Antall innbyggere i aldersgruppa 67-79 år vil øke i hele perioden, fra 557 innbyggere i 2015 til 651 innbyggere i 2020. Det vil si en økning på vel 16,8 prosent. I 2025 vil antallet innbyggere 67-79 år ha økt til 727, det vil si en økning med 170 innbyggere, eller vel 30,5 prosent i perioden 2015 til 2025. Befolknigsframskrivning 67 år og eldre (Kilde: SSB 2015 alternativ MMMM) 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre 557 577 595 609 630 651 703 727 762 237 227 223 227 228 226 255 261 328 77 78 80 72 62 63 72 68 68 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2023 2025 2030 Figur 2: Befolkningsframskriving for aldersgruppene 67-79 år, 80-89 år og 90 år og eldre i Luster kommune de neste årene (tall vist for 1-års perioder fram til 2020, deretter 2 og 3 års- intervall fram mot 2025 og år 2030). Hvilke konsekvenser vil dette kunne få for Luster kommune på kort sikt? Forutsatt at befolkningsprognosen stemmer vil en reduksjon i antall innbyggere 80 år og eldre føre til reduserte rammeoverføringer 15. I hvilken grad en reduksjon i antall eldre vil føre til redusert behov for tjenester er usikkert. Med færre innbyggere 80 år og eldre kan en anta et redusert behov for langtidsopphold i institusjon, spesielt de nærmeste 5 årene. På lengre sikt kan behovet igjen øke. Med en øking i antall eldre vil kommunen få flere med kroniske sykdommer, da risikoen for slike sykdommer øker med alderen. Dette forutsetter at det ikke iverksettes tiltak som har som mål å øke innbyggernes mulighet til å bo i egen bolig (opprinnelig bolig / omsorgsbolig-bofellesskap/omsorgsplass). Slik RO vurderer situasjon er de kortsiktige utfordringene for Luster kommune todelt; 1: økonomien ved dagens struktur med 3 omsorgssenter/sykehjem 2: evnen til å utnytte handlingsrommet de nærmeste årene for gode innovative løsninger Et forhold som kontinuerlig må vurderes er hvordan flere yngre, eldre og endret kompetanse hos de eldre vil virke inn på behov og ønske om bistand. Den teknologiske utviklingen og den private velferden vil også være viktige premisser for hvilke tjenester som vil bli etterspurt og være mulig å gi. RO tror økt privat velferd vil føre til økte krav om offentlig velferd. 15 Forutsatt at dagens finansiering av kommunal sektor / rammetilskuddsordning videreføres 16

Som følge av økt levealder og endra alderssammensetting i befolkningen, vil vi måtte påregne at antallet personer med demenssykdom vil øke framover(forutsatt at det ikke blir oppdaget behandlingsformer som kan helbrede, utsette eller redusere sykdommen). Det er viktig å diagnostisere demens og type demens. Dette for å skille dette fra kognitiv reduksjon og svikt som kan opptre ved normal aldring, somatisk og psykiatrisk sykdom. Og for tidlig å kunne vurdere tiltak, slik at riktig hjelp kan settes inn. Dette vil bidra til god oppfølging av personer med demens og deres pårørende, slik at de kan innrette sine liv etter sykdomsforløpet og delta og medvirke i de avgjørelser som påvirker behandling og tilrettelegging av tjenester. Mange pårørende til personer med demens opplever stor belastning relatert til det å ivareta omsorgen for sitt familiemedlem. Sorgprosesser, søvnmangel, økt isolasjon og depressive symptom er ikke uvanlige konsekvenser hos pårørende. Derfor er det av stor betydning at personer med demens og deres familier har et hjelpeapparat rundt seg som bistår dem (Strandli 2007). Tilpasset avlastningstilbud blir fremhevet som et viktig tilbud for å redusere pårørendes opplevelse av belastning (Ulstein 2002 i Strandli 2007). En litteraturstudie viser at dagsenter som tilbyr tjenester av høy kvalitet, fleksibilitet, samt støtte og informasjon til pårørende kan gi pårørende en følelse av trygghet, lindring samt opplevelse av redusert omsorgsbyrde (Tretteig m.fl. 2014). En annen viktig problemstilling er hvordan dette vil påvirke hele omsorgstjenesten i kommunen når antall eldre på litt lengre sikt øker mer enn antall yrkesaktive personer i aldersgruppen 20-66 år som skal sørge for inntekter, bosettingsgrunnlag, helse- og omsorgstjenester og andre tjenestetilbud for kommunens innbyggere (se figur 3). RO gjør imidlertid oppmerksom på at slike prognoser er forbundet med stor usikkerhet. Hvilke utfordringer står stå Luster kommune overfor når vi knytter dette opp mot flere eldre samtidig som kommunen skal sørge for bærekraftige tjenester? Vil det være mulig for Luster kommune å videreføre dagens omsorgsløsninger? I dag er drift av sykehjem i utgangspunktet det mest omfattende og dyreste tilbudet kommunen gir. Og (hvor) det er driftsutgiftene som utgjør den største økonomiske utfordringen over tid, ikke anleggskostnadene. Etter RO sine vurderinger er det derfor viktig at kommunen nå vurderer tiltak som kan fungere som "sykehjems-utsettende". I henhold til innrapporterte tall (KOSTRA 2014) koster en sykehjemsplass i Luster vel 1,2 millioner kroner (korrigerte brutto driftsutgifter). Det er derfor viktig å komme fram til kostnadsoptimaliserende løsninger som fungerer på en slik måte at innbyggerne kan bli boende hjemme eller på et lavere omsorgsnivå lengre. Det vil si å utvikle tilbud som styrker egenomsorgen. Nye og nødvendig løsninger forutsetter tiltak som påvirker hele tilbudskjeden og må løses ved felles innsats. 17

4.1.2 Aldersbæreevne Figur 3: Aldersbæreevne. Antall personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) per antall eldre i gruppen 67 år og mer i Luster kommune Figur 3 viser at det var 3,70 personer i yrkesaktiv alder per eldre i 2015, og at koeffisienten for aldersbæreevne reduseres jevnt fram mot 2040 til 2,65. I Sogn og Fjordane reduseres denne fra 3,96 (2015) til 2,45 (2040). Til sammenlikning var det på landsbasis 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre i 2000. Aldersbæreevnen på landsbasis reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i 2050. Aldersbæreevnen kan være sterkt påvirkelig av netto tilflytting/fraflytting og hvem som kommer/drar. I tillegg kommer de i yrkesaktiv alder som av ulike årsaker har redusert stillingsstørrelse eller ikke er i arbeid. Arbeidsledigheten i Luster var i 2014 0,9 % i aldersgruppen 15-29 år og 1 % for gruppen 30-74 år. På landsbasis utenom Oslo var den henholdsvis 2,2 % og 1,6 %. Andel uføretrygdene i aldersgruppen 16-66 år var 8,3 %, vel 1 % under landssnittet som lå på 9,4 %. For finansiering og drift av framtidige helse og omsorgstjenester er det viktig med forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen (20 66 år) og den eldre delen av befolkningen (80 år og eldre), også kalt "aldersbæreevne". I perioden 2015 til 2040 reduseres andel innbyggere i aldersgruppa 20-66 år fra 57,3 % til 54,0 %. Mens andelen i aldersgruppa 80 år og eldre øker fra 6,1 % til 9,0 %. Andelen i aldersgruppa 67-79 år øker fra 10,9 % til 13,2 %. Et annet forhold er hvor mange private omsorgsytere har Luster kommunen å spille på lag med framover. Familieomsorgskoeffisenten, det vil si antall personer i aldersgruppen 50-66 år per person i aldersgruppen 85 år og over sier oss noe om dette. Figur 4 viser en redusering fram mot år 2040. 4.1.3 Familieomsorgskoffisient Familieomsorgskoeffisenten uttrykker antall potensielle familieomsorgsgivere i aldersgruppen 50-66 og omsorgstrengende eldre over 85 år. Grunnen til at disse to aldersgruppene inngår i dette målet er at eldre over 85 år har de største omsorgsbehovene i befolkningen, og aldersgruppen 50-66 er de som i størst grad yter omsorg til eldre i familien. 18

Figur 4. Antall personer i aldersgruppen 50-66 år per person i aldersgruppen 85 år og over (Familieomsorgskoeffisenten) 2015 2040 I 2015 har Luster 6,44 personer i aldersgruppen 50-66 år per eldre i alderen 85 år og over. Tallet forventes å øke fram mot 2020 for deretter å reduseres. I 2040 er det 3,89 personer i aldersgruppen 50-66 år per eldre i alderen 85 år og over. Blir dette en realitet, kan en forvente et større press på det kommunale tjenestetilbudet. Endringer i alderssammensetningen er avgjørende for hvor mange familieomsorgsgivere de over 85 år kan støtte seg på og vil kunne påvirke framtidige familieomsorgsmønstre. Dette er også viktig kunnskap for hvordan tjenestene bør innrettes fram i tid. Fra fokus på behandling til forebygging. Tar vi utgangspunkt i antatt aldersbæreevne og familieomsorgskoffisient, viser denne at Luster kommune får en utfordring når det gjelder å opprettholde dagens tjenestenivå med tilgjengelige personalressurser. I årene som kommer vil dette utfordre kommunen i arbeidet med å ha tilstrekkelig arbeidskapasitet. Derfor blir det viktig å sikre gode relasjoner til pårørende, naboer og all frivillig innsats. Dette vil også utfordre dagens tjenestestruktur, blant annet muligheten for å fortsette med 3 sykehjem med nødvendig bemanning samtidig med opprettholdelse av en godt utbygd hjemmetjeneste. RO vil understreke viktigheten av å satse på forebygging. Gjelder innbyggere i alle aldre og spesielt de som nærmer seg eller har avsluttet arbeidsforholdet på grunn av oppnådd alderspensjon. 4.2 KOSTRA RO har i samråd med oppdragsgiver valgt å sammenlikne KOSTRA-data fra Luster kommune med data fra KOSTRA-gruppe 12 (K12) 16, og kommunene Sogndal (K08 17 ), Stryn (K10 18 ), fylket og landet uten Oslo. 16 Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter 17 Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter 18 Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter 19

Metoden innebærer at vi ser på utvalgte nøkkeltall (kommunens prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet) innenfor tjenesteområdet. Hvis egen kommune har særlig avvikende kostnadsprofil på et område, kan dette være en indikasjon på at området bør undersøkes nærmere. En KOSTRA-analyse gir ikke svar på om tjenesten er «riktig dimensjonert» eller hvordan en innsparing kan foregå, ei heller om en omlegging av tjenesten er realistisk, men analysen gir gode holdepunkter for hvor en eventuell endring av tjenesten kan være hensiktsmessig. Alle KOSTRA-tall er reviderte tall per 15.6.2015 KOSTRA Luster 2012 Luster 2013 Luster 2014 Sogndal 2014 Stryn 2014 KOSTRAgruppe 12 2014 Fylket Landet uten Oslo 2014 Frie inntekter i 52 449 53 946 55 820 46 417 52 459 52 552 54 753 48 610 kroner per innbygger Tabell 3: Tabellen viser de frie inntektene i kroner per innbygger. Kilde: KOSTRA (konsern). Sammenligningen viser at kommunens frie inntekter ligger over de øvrige RO har sammenlignet med. Fri inntekter er den enkeltfaktoren som har størst betydning for kommunale prioriteringer. For pleie- og omsorgstjenesten betyr det tjenesteomfanget. 3,00 2,50 2,00 Indeks innb. 23-66 år Indeks innb. 67-79 år 1,50 1,00 1,19 1,01 1,16 1,09 1,16 1,27 Indeks innb. 80-89 år Indeks innb. 90 år Indeks reiseavst. i kommunen Indeks dødelighet 0,50 Indeks PU over 16 år Beregnet utgiftsbehov 0,00 Luster Sogndal Stryn K12 Sogn og Fjordane Landet (/u Oslo) Figur 5: Figuren viser beregna utgiftsbehov for pleie og omsorgstjenestene. Kilde: Grønt hefte. Figuren viser kommunens beregna utgiftsbehov innen pleie og omsorg. Som figuren viser så er behovet høyere i Luster enn i kommunene RO her har sammenlignet kommunen med, men under landet utenom Oslo. RO gjør oppmerksom på at beregna utgiftsbehov er utregnet med utgangspunkt i utvalgte indekser som RO mener har størst betydning for pleie og omsorgstjenestene. Ut fra en slik beregning blir landssnittet 1,27 og ikke 1,00 som vist i Grønt hefte). 20

Indeks innb. 23-66 år Indeks innb. 67-79 år Indeks innb. 80-89 år 2014 Indeks innb. 90 år Indeks reiseavst. i kommunen Indeks dødelighet Indeks PU over 16 år Beregnet utgiftsbehov Luster 0,92 1,13 1,40 1,85 2,36 0,93 1,51 1,19 Sogndal 1,12 0,96 1,07 1,02 1,12 0,92 0,82 1,01 Stryn 2,75 1,11 1,12 1,56 2,75 0,88 1,47 1,16 K12 0,96 1,12 1,18 1,15 1,91 1,06 1,37 1,09 Sogn og Fjordane 0,94 1,09 1,26 1,44 2,46 0,91 1,30 1,16 Landet (/u Oslo) 0,87 0,91 1,01 1,02 0,96 1,19 1,23 1,27 Kilde: Grønt Hefte 2015 Tabell 4: Viser beregna utgiftsbehov for pleie og omsorgstjenestene. Kilde: Grønt hefte. Tabellen viser at det først og fremst er andelen innbyggere 80 og over, reiseavstand og indeks for personer med utviklingshemming over 16 år som slår ut for Luster kommune. Prioritering mellom pleie- og omsorgstjenester. Sammenligning av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester per innbygger og per justert innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger (i Endring fra 2012 til 2014 kr) ÅR 2012 2013 2014 Kr Prosent Luster 22 818 22 208 22 720-98 -0,43 19 015 Sogndal 15 385 14 838 16 636 1251 8,13 16 520 Stryn 16 407 16 655 18 101 1694 10,32 15 668 Sogn og 19 094 19 349 20 408 1314 6,88 17 582 Fjordane K12 18 931 19 467 19 515 584 3,08 17 904 Landet (/u Oslo) 15 268 15 524 16 045 777 5,09 13 690 Kilde: KOSTRA konserntall for pleie og omsorg på nivå 2 (SSB, 2012-2014) Tabell 5: Tabellen viser netto driftsutgifter per innbygger, endringer fra 2012-2014 og netto driftsutgifter per justert innbygger Netto driftsutgifter pr. justert innbygger (2014) Tabellen viser at Luser kommune ligger høyere enn de det her er sammenlignet med. Gjelder både netto driftsutgifter og netto driftsutgifter når vi har justert for behov. 21

Befolkningsdata per 31.12.2014 Andel 25-66 år Andel 67-79 år Andel 80 år og over Andel enslige innbyggere 80 år og over 67,9 66,5 65,9 63,3 65,9 62,7 64,7 64,4 51,3 51 50,7 52,8 51,7 53 51,7 54,2 10,2 10,5 10,9 9,4 10,9 10,5 10,7 10,1 6,4 6,4 6,5 4,4 5 4,7 5,5 4,4 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn Kostragruppe 12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Diagram 1: Diagrammet viser andel innbyggere 25-66 år, 67-79 år og 80 år og over, samt andel enslige innbyggere 80 år og over. Andel innbyggere i aldersgruppene 25-66 år, 67-79 år og 80 år og over er høyest i Luster kommune. Ser vi på andel innbyggere 80 år og over kan dette gjenspeile et større behov for tjenester. Andel til pleie og omsorg og intern fordeling i prosent Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 68,6 53,4 52,5 52,5 52,6 49,8 35,2 33,6 44,8 51,6 50,1 40,3 41,9 42,2 43,2 44,7 33 33,4 26,7 33,8 40,9 32 33,8 31,5 6,3 5,6 5,3 4,8 6,4 5,4 5,2 5,2 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Diagram 2: Diagrammet viser andelen av kommunens samla netto driftsutgifter som disponeres av pleie og omsorg og fordelingen mellom institusjon, hjemmetjenesten og til aktivisering og støttetjenester Diagrammet viser hvordan pleie og omsorg er innrettet. Alle som vi her har sammenlignet Luster med har en institusjonsorientert profil, med unntak av Sognal kommune hvor hele 68,6 prosent av netto 22

driftsutgifter nyttes til tjenester til hjemmeboende. Ved siden av Stryn kommune er det Luster som har høyest andel av netto driftsutgifter som medgår til institusjonsdrift. Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern 355019 344555 351308 374537 360755 417598 369048 372276 136936 131259 130949 120035 113706 128475 125858 113094 22818 22208 22720 16636 18101 19515 20408 16386 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Diagram 3: Diagrammet viser netto driftsutgifter per innbygger, per innbygger 67 år og over og 80 år og over. Diagrammet viser at Luster kommune har høyeste netto driftsutgifter per innbygger. Til sammenligning ligger Luster under når det gjelder innbyggere 67 år og over og 80 år og over. Se diagram 2. Andel mottakere - hjemmetjenesten 43,2 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 47,2 40,2 40,2 36,8 36,2 37,8 33,3 7,6 9,4 5,8 2,7 2,9 3,2 5,7 7,9 7,6 8,1 6,9 1,5 1,7 2,3 2 2 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Diagram 4: Diagrammet viser andel mottakere i hjemmetjenesten fordelt på aldersgruppene 0-66 år, 67-79 år og 80 år og over. 23

Diagrammet viser at Luster har færrest mottakere i aldersgruppa 67-79 år og flest i aldersgruppa 0-66 år. Når det gjelder aldersgruppa 80 år og over ligger Luster nest høyest, kun Sogndal har flere mottakere. Prioritering hjemmetjenesten Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 14,9 13,7 12,1 11,9 10,9 10,8 10,2 8,6 9,2 9,9 10,5 8,4 9,2 7,4 7,8 8,2 5,8 4,9 4,9 4,7 3,2 3 3,4 2,3 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Diagram 5: Diagrammet viser gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke, praktisk bistand, hjemmesykepleie og samla Diagrammet viser at Luster har færrest tildelte timer med praktisk bistand per uke. Det samme gjelder tildelte timer per uke med hjemmesykepleie. Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 49 29 28 18,6 19,8 19,5 18,6 18,1 16,9 21 10,9 10,1 23,2 24 26 31 29 29 17,5 19,2 19,1 19,3 18,4 17,9 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo 24

Diagram 6: Diagrammet viser plasser i institusjon i prosent for mottakere av pleie- og omsorgstjenester, i prosent av innbyggere 80 år og over og andel plasser institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av innbyggere 80 år og over. Diagrammet viser at Luster har færrest plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester, kun Sogndal kommune har færre. Når det gjelder plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over, har Sogndal færrest, deretter kommer Luster. De andre har prosentvis flere enn Luster. Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av innbyggere 80 år og over viser at Sogndal og Stryn kommune har færre enn Luster, de andre har flere. Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg, konsern Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 771638 610359 615346 621585 656377 672997 708067 705558 385942 388797 388959 382891 387003 423570 414170 395421 0,51 0,52 0,51 0,43 0,49 0,54 0,49 0,49 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Diagram 7: Diagrammet viser korrigerte brutto driftsutgifter per mottakere av kommunale pleie og omsorgstjenester, lønnsutgifter per kommunalt årsverk ekskl. fravær og årsverk ekskl. fravær i brukerretta tjenester per mottaker. Diagrammet viser at Luster kommune ligger under de andre i sammenligningen når det gjelder lønnsutgifter per kommunalt årsverk. Kun Sogndal og Stryn kommune ligger under når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker. Årsverk ekskl. fravær i brukerretta tjenester viser at Luster kommune ligger under snittet i Kostragruppe 12, men over de øvrige. 25

Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 168143 174474 174193 288372 198295 252055 259314 239788 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Diagram 8: Diagrammet viser korrigerte brutto driftsutgifter per mottakere av hjemmetjenester i kroner. Digrammet viser at Luster kommune har lavere korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester enn de andre det her er sammenlignet med. 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 Produktivitet / enhetskostnader 3350 3481 3481 3148 3277 3016 2610 1116522 1109231 1201787 1033135 1122599 914222 946939 1039336 500 0 0 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern Diagram 9: Diagrammet viser utgifter per oppholdsdøgn i institusjon og korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per plass. Diagrammet viser at Luster kommune har de høyeste utgiftene per oppholdsdøgn og korrigerte brutto driftsutgifter per plass. For landet uten Oslo foreligger det ikke tall for utgifter per oppholdsdøgn i institusjon. 26

Brukerbetaling Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg, konsern Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter, konsern 11,9 11 10,9 10,3 15,3 11,9 13,2 13,7 1,2 1,4 1,4 5,3 2,4 1,4 1,7 1,3 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Diagram 10: Diagrammet viser brukerbetaling praktisk bistand i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter og i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter. Diagrammet viser at Luster kommune ligger under, med unntak av Sogndal kommune, når det gjelder brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter. Luster ligger også lavt når det gjelder brukerbetaling for praktisk bistand i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter. Kun landet uten Oslo ligger lavere. Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste 68 71 72 76 69 71 73 75 6,3 7,2 7,8 7,8 9,1 9,1 8 8,9 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Diagram 11: Diagrammet viser andel årsverk i brukerretta tjenester med fagutdanning og andel av legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerretta tjeneste. Diagrammet viser at kommuene Sogndal og Stryn har færre årsverk i brukerretta tjenester med fagutdanning. Deretter kommer Luster kommune. De andre ligger over Luster kommune. 27

Når det gjelder legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerretta tjenester ligger Luster kommune lavest sammen med Sogndal kommune. Utdypende tjenesteindikatorer/kvalitet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 1,13 1,15 1,1 0,74 0,75 0,64 0,33 0,280,23 0,16 0,47 0,4 0,5 0,39 0,33 0,37 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 Luster Luster Luster Sogndal Stryn KG12 Sogn og Fjordane Landet uten Oslo Diagram 12: Diagrammet viser legetimer og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem Diagrammet viser at Luster kommune har flest timer per uke per beboer. Gjelder både lege- og fysioterapitimer. 28

4.3 Sykehjemsanalysen Kommune Luster Luster Luster K B G B M H K K D J Sykehjem Hafslo Luster Gaupne K1 B2 G1 B1 M1 H1 K2 K3 D1 J1 År 2014 2014 2014 2013 2009 2011 2009 2013 2012 2013 2013 2010 2013 Antall plasser 16 24 28 52 40 39 34 28 26 24 21 16 15 Samlet sykefravær 11,90 7,00 9,20 6,80 16,40 8,40 10,60 9,85 14,02 12,40 12,10 4,10 12,46 Brutto lønnsutgifter pr. plass pr. år brukerrettet 649 512 641 888 686 607 695 178 642 079 538 082 550 482 638 792 673 670 791 012 525 025 379 092 884 672 Kostnader mat pr. plass pr. år 111 377 82 298 73 719 27 991 42 913 36 944 37 144 104 253 90 454 29 445 8 110 27 076 120 443 Vask av tøy pr. plass pr. år 12 058 10 479 8 663 3 970 14 259 10 819 20 724 15 765 31 308 3 181 6 837 11 714 10 667 Medisinsk forbruksmateri ell pr. plass pr. år 20 146 21 906 28 216 16 126 32 521 19 290 30 351 9 496 24 972 18 095 8 794 10 182 23 085 Andre driftsutgifter pr. plass pr. år 19 825 14 095 25 267 18 862 65 448 19 448 74 873 25 905 23 788 9 649 21 136 12 083 42 303 Direkte brukerrettet innsats i % av totalen 79.90 83,29 83,48 91,22 80,54 86,15 77,14 80,43 79,80 92,91 92,13 86,13 81,83 Overtid pr. plass pr. år 21 914 12 727 24 625 11 284 13 135 10 476 9 336 14 878 38 261 24 911 8 289 826 0 Variabel lønn i % av totalen 37,6 34,1 30,0 13,7 46,6 27,0 33,8 15,5 38,4 13,2 12,8 11,1 26,4 Antall administrative årsverk ledelse 1,0 1,0 2,0 4,0 2,0 1,8 2,0 1,0 1,7 1,0 1,0 0,6 1,0 (styrer, avdelingsleder) Ledertetthet 16 24 14 13 20 22 17 28 15 24 21 27 15 Tabell 6: Tabellen viser ulike kostnadsfaktorer ved sykehjemmene i Luster sammenlignet med andre institusjoner. Alle tall er prisjustert til dagens kostnader. For kommentar se tabell 7 under. 29

Kommune Luster Luster Luster Sykehjem Hafslo Luster Gaupne År 2014 2014 2014 Antall plasser 16 24 28 Samlet sykefravær 11,9 7 9,2 Brutto lønnsutgifter pr. plass pr. år brukerrettet Kostnader mat pr. plass pr. år 649 511 111 377 641 888 686 607 82 298 73 719 Vask av tøy pr. plass pr. år 12 058 10 479 8 663 Medisinsk forbruksmateriell pr. plass pr. år 20 146 21 906 Andre driftsutgifter pr. plass pr. år 19 825 14 095 28 216 25 267 Direkte brukerrettet innsats i % av totalen 79.90 83,29 83,48 Overtid pr. plass pr. år 21 914 12 727 24 625 Variabel lønn i % av totalen Antall administrative årsverk ledelse (styrer, avdelingsleder) 37,56 Ledertetthet 16 Tabell 7: Tabellen viser ulike kostnadsfaktorer innbyrdes ved sykehjemmene i Luster kommune. Kommentar: 34,05 29,98 1 1 2 Sykefravær Gjennomsnittlig sykefravær ved sykehjemmene i Luster var 9,3 %. Sykehjemmet i Hafslo lå høyest med 11,9 %. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene i denne sammenligningen var 10,4 %. Dvs. at både sykehjemmet i Luster og Gaupne lå under gjennomsnittet. Brutto lønnsutgifter per plass per år brukerrettet Det er en variasjon mellom sykehjemmene i sammenligningen når det gjelder brutto lønnsutgifter per institusjonsplass. Luster skiller seg likevel ikke vesentlig fra de andre kommunene i sammenligningen. Imidlertid ser vi at brutto lønnsutgifter er noe høyere ved sykehjemmet i Gaupne sammenlignet med Hafslo og Luster. Differansen mellom sykehjemmet i Gaupne og Luster er kr. 44 719,- per plass. Noen sykehjem har imidlertid lavere lønnsutgifter per plass og et sykehjem har vesentlig lavere lønnsutgifter per institusjonsplass. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på kr. 638 161,-. I Luster er gjennomsnittet kr. 659,335,-. Kostnader mat per plass per år Kostnader til mat regnet per plass varierer mye fra sykehjem til sykehjem. Luster ligger relativt høyt i sammenligningen. Kostnaden per plass er høyest ved sykehjemmet i Hafslo og lavest i Gaupne. Vi finner også sykehjem M og H ligger noe høyere enn Luster og Gaupne, mens sykehjem J1 har de høyeste 24 30 14

kostnadene av alle og ligger også over Hafslo. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på kr. 60 936,-. Gjennomsnittet i Luster er kr. 89,131,-. Vask av tøy per plass per år Luster skiller seg ikke vesentlig fra sammenlikningsinstitusjonene på kostnader knyttet til vask av tøy per plass per år. Bortsett fra kommune B er det kun kommune H som skiller seg fra de andre ved å ha høye kostnader til vask av tøy. Luster ligger relativt likt med seks av institusjonene i sammenligningsgrunnlaget. Imidlertid finner vi relativ stor forskjell mellom sykehjemmene i Luster. Her er det Hafslo som bruker mest og Gaupne minst. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på kr. 12 342,-. Gjennomsnittet i Luster er kr. 10,400,-. Medisinsk forbruksmateriell og andre driftsutgifter Det er variasjon i kostnader til medisinsk forbruksmateriell mellom de sykehjem vi har sammenlignet Luster med og det er variasjon mellom sykehjemmene i Luster. Her er det kun sykehjem B1 som brukere mer enn Gaupne sykehjem. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på kr. 20 245,-. Gjennomsnittet i Luster er kr. 23,422,-. Andre driftsutgifter 19 per plass per år Det er stor variasjon i kostnadene til andre driftsutgifter mellom sykehjemmene i utvalget. Luster skiller seg ikke fra utvalget ved å ha spesielt høye driftsutgifter som kommune B2 og B1 og også J1. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på kr. 28 668,-. Alle sykehjemmene i Luster ligger under gjennomsnittet. Imidlertid finner vi stor kostnadsforskjell mellom sykehjemmet i Gaupne og Luster. Gjennomsnittet i Luster er kr. 19,729,-. Direkte brukerrettet innsats i prosent av totalen Brukerrettet innsats kan sies å være virksomhetens primære funksjon, mens øvrige funksjoner (tøy, forbruksmateriell osv.) kan anses mer som sekundære funksjoner. Ut fra denne synsvinkelen anses det som et mål at størst mulig andel av samlede driftsutgifter er innenfor brukerrettet innsats. Det er fem sykehjem som ligger over Luster og Gaupne og åtte som ligger over Hafslo når det gjelder brukerrettet innsats i prosent av samlede driftsutgifter. Ut fra dette sammenligningsgrunnlaget befinner Luster seg i nedre sjikt. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på 84, 22 prosent. Og i Luster 83,22. Overtid i kroner per plass per år Ut fra sammenligningsgrunnlaget kan det se ut som at Hafslo og Gaupne har noe høyt forbruk av overtid per plass per år. Det er bare to sykehjem, H1 og K2, som ligger over. Luster sykehjem skiller seg ikke vesentlig fra de øvrige i sammenligningsgrunnlaget her. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på kr. 14 666,-. Gjennomsnittet i Luster er kr. 19. 755,-. Variabel lønn i prosent av totalen. Sykehjemmene i Luster har en variabel lønnskostnad i prosent av totalen som ligger i det øvre sjiktet. Sykehjem B2 ligger høyest og sykehjem H1 ligger så vidt over Hafslo. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på 26,2 prosent. Og i Luster 33,86. 19 Det som inngår i "andre driftsutgifter" er bl.a. IT og telefoni, møbler, tekniske hjelpemidler/senger, laboratorieutgifter/farmasøytisk tilsyn, porto og kontorrekvisita, løsøre, til leders disposisjon, skyssutgifter, lønnsutgifter til husøkonom, lønnsutgifter til merkantilt personell (sekretær, resepsjonsmedarbeider o.l.) og kommunale utgifter. 31

Antall administrative årsverk ledelse Databasen gir også tall for lederressurs ved sykehjemmene. I tabellen framkommer dette som absolutte tall og må derfor sees i sammenheng med størrelse på sykehjemmet for å kunne gi noen mening. Størrelsen på sykehjemmene i denne tabellen framgår av antallet pasienter eller plasser. Ut fra dette kan en mulig sammenligning bli antall plasser per leder. Lavest «ledertetthet» er ut fra en slik sammenstilling sykehjem M1 og D1 med henholdsvis med 28 og 27 plasser per leder. Høyest ledertetthet har sykehjem K1med 13 plasser per leder. I denne sammenligningslogikken har Gaupne og Hafslo relativt stor lederressurs, mens Luster ligger i det sjiktet med lavest ledertetthet. Merknader frå kommunen: Ad antall plasser: Hafslo: I storparten av 2014 var det kun 12 plassar i bruk og bemanninga var tilpassa denne drifta. Gaupne: Antal plassar er 28 har i tillegg 4 rom på korttidsavdelinga som enno ikkje er fast i bruk. (I 2014 bygde vi 8 nye rom) Ad lønnsutgifter: Slik vi har tolka rettleiinga til oppsettet, skal ikkje refusjonar frå NAV tas omsyn til i utrekninga for kjøkkentenesta og vaskeri. Ad utgifter - matproduksjon: I 2014 hadde vi produksjonskjøkken ved alle tre omsorgssentra. (Sentralkjøkken frå vår/sommar 2015) Ad utgifter - vask av tøy: I oppsettet har vi gått ut frå utgifter ved kvar av oms.sentra. Vask av privat tøy vert utført ved alle tre einingane. (Lønsutgifter til vask av pasientane sitt privat-tøy er skilt ut i rekneskapen med eigne heimlar). Ved Luster omsorgssenter har vi i tillegg eige vaskeri som utfører vask av arbeidsklede for alle tilsette i pleie og omsorg og helse-tøyet for alle einingane. I oppsettet for dei tre einingane er det sett opp stipulerte brutto utgifter til vask av pasientane sitt privattøy. Vaskeriet i Luster er ei eiga eining og er ikkje inkludert i oversikten vår: Brutto løn: kr 949 042 Driftsutgifter: kr 272 997 Sum: kr 1 222 039 Utgiftene til drift av vaskeriet ved Luster oms.senter vert fordelt på alle tre einingane ved årets slutt. Ad lønnsutgifter Merkantilt personale: Merkantilt personale og konsulentar er alle organiserte under heimetenesta i 2014, men i praksis vert det utført diverse oppgåver for sjukeheimstenesta, m.a. vedtakskriving og vederlagsberegning. Frå 01.01.15 er 1 årsverk overført til sjukeheimstenesta. Administrative årsverk: Det er ført 1 årsverk under fagadm. still. (avdelingsspl.) i skjemaet ved Hafslo og Luster oms.senter. I Gaupne er det sett opp 2 årsverk - då medrekna leiar for sjukeheimstenesta. Avdelingsspl. er tilsette etter fordelingsnøkkel 60/40 adm/pleie. 32

4.4 IPLOS og bruksrater og brukersammensetning i hjemmetjenesten Luster kommune har ikke registrert (i KOSTRA) IPLOS-data for hjemmetjenestene. Kommunen har imidlertid data i sykehjemmene for andel brukere i prosent med noe/avgrenset bistandsbehov og med omfattende bistandsbehov. Gjennomgangen av ansattressursen i hjemmetjenestene viser at kommunen har 40,06 årsverk til rådighet, noe som utgjør 1422,13 time per uke. Det er gjort vedtak om 849 timer hjemmetjenester per uke. Dette er fordelt på 146 timer praktisk bistand og 703 timer hjemmesykepleie. Antall aktive vedtak er henholdsvis 129 (praktisk bistand) og 174 (hjemmesykepleie). Følgende aktiviteter inngår: Hjemmesykepleie Praktisk bistand Aktivitet: Tid hos tjenestemottaker Tid hos tjenestemottaker Aktivitet: Transport Transport Aktivitet: Administrative gjøremål utenfor Administrative gjøremål utenfor hjemmet hjemmet 20 Aktivitet: Utrykninger (f.eks. ved trygghetsalarm) Tabell 8: Tabellen viser antatt aktiviteter for henholdsvis hjemmesykepleie og praktisk bistand Det er mange faktorer som påvirker graden av effektivitet i hjemmetjenesten. Dette er faktorer som blant annet handler om verdisyn/ideologi (f.eks. hverdagsrehabilitering), organisering av daglig drift, utnyttelsesgraden av ny effektiv teknologi og logistikk. Er det mulig å effektivisere hjemmebaserte tjenester? For hver vedtatt time tjeneste har hjemmetjenesten ca. 1,7 time ansattressurs til rådighet. Tjenesten har ikke registrert /KOSTRA)hvor stor andel av tjenestemottakerne som har omfattende bistandsbehov. RO har derfor ikke data for grad av tjenestebehov i hjemmetjenesten. Diagram 4 viser at 40.2 % av innbyggerne som er 80 år og eldre mottar en eller annen form for hjemmetjenester. En effektivisering av den indirekte brukertiden vil medføre behov for færre årsverk eller at hjemmetjenesten kan yte flere timer når tjenestemottakere får et økt behov, med mål om at en tjenestemottaker kan bli boende i egen bolig lengre. Eller ytterligere å redusere/utsette behovet for sykehjemsopphold. En effektivisering av driften med 5 prosent vil gi en effekt på vel 2 årsverk. En slik prosessgjennomgang må skje i samarbeid med de ansatte. Involvering er viktig med tanke på forståelsen av målsetningen med gjennomgangen, noe som vil bidra til større forståelse for gjennomføringen og derved øke sannsynligheten for etterlevelsen av nye arbeidsprosesser. 20 Apotek, journalføring, rapport, medisinhåndtering, kontakt med annet helsepersonell, pårørende etc., møter, pauser, bilpleie og annet 33

5 Valg av framtidig løsning 5.1 Innledning Som utgangspunkt for beregning av fremtidig aktivitets- og kapasitetsbehov i Luster kommune, anbefales det å sørge for en fordeling av aktivitet og framskriving knyttet til en omsorgstrapp (tjenestetrapp) 21. Da med utgangspunkt i BEON-prinsippet. Dette innebærer at en tjenestemottaker skal motta tjenester tilpasset de konkrete behovene, men ikke mer enn det som ivaretar tjenestemottakeren på en forsvarlig måte. Det bør være et omforent mål at flest mulig skal greie seg selv lengst mulig. Fordelingen av ressurser mellom de ulike nivåene i omsorgstrappa er avgjørende for effektiv utnyttelse av BEONprinsippet. En framtidig helse- og omsorgstjeneste vil måtte dekke kommunens behov for forebygging og nødvendig helsehjelp i og utenfor sykehjemmene. Det vil være behov for aktiv innsats innenfor forebyggende arbeid, rehabilitering hjemme og om nødvendig i sykehjem, en godt utbygd hjemmetjeneste, tilgjengelig kapasitet på omsorgsbolig med reell mulighet for heldøgns tjenester og et samla sykehjemstilbud hvor en stor del av kapasiteten benyttes til ulike kortidsformål. Grunnmur (basis for tjenesteutformingen): Verdigrunnlag Målet er at Luster kommune skal sørge for en helhetlig tjeneste, og da i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunen har ansvar og oppgaver. Tidligere ble begrepet LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgsnivå) benyttet. I forbindelse med St.meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen rett behandling -på rett sted- til rett tid ble dette endra til BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgsnivå). I forbindelse med samhandlingsreformen ble det lagt et grunnlag for at kommunene fikk ansvar for flere tjenester. Det vil si at flere oppgaver skulle løses av og i kommunene. Konsekvensen av dette er at kommunene i større grad skal sørge for helhetlige tjenesteløp, mer forebygging, tidlig intervensjon og diagnostikk, behandling og oppfølging. Der det er mulig skal Luster kommune yte tjenester som gir tjenestemottaker like god eller bedre kvalitet enn det de ville fått i spesialisthelsetjenesten. En slik endring vil måtte få følger for strategi og sikre et mulighetsrom for å styre tjenesteinnretningen/tiltakskjeden, for at innbyggerne skal få nødvendig bistand på rett nivå til rett tid. Som hovedregel har den enkelte innbygger selv ansvar for å mestre eget liv (uansett alder), ved hjelp av egne ressurser, familie, nettverk etc. Når behov for tjenester oppstår vil dette for noen dreie seg om korte perioder, mens andre vil ha et behov over en lengre periode. Uansett; målet bør være at en tjenestemottaker skal kunne mestre hverdagen selv helt eller delvis. Mange opplever å ha god helse tross funksjonsnedsettelse grunnet sykdom, skade etc. Derfor er det av stor betydning at tjenestene innrettes på en slik måte at innbyggere med ulike funksjonsnedsettelser opplever mestring i hverdagen. Målet bør være at flest mulig, lengst mulig gis mulighet til å bo hjemme i opprinnelig bolig eller i en omsorgsbolig med reell mulighet for heldøgns tjenester ved behov. 21 Et tjenestetilbud som reflekterer den enkeltes behov og viser hvordan økende behov møtes med økende tjenestetilbud og motsatt. 34

Et sykehjemstilbud er kostnadsmessig det dyreste tilbudet kommunen har, og bør derfor i utgangspunktet være forbeholdt de med alvorlig sykdom, ulike korttidsopphold grunnet behov for medisinsk behandling, rehabilitering, avlastning og utredning etc. Vi kan anta at behovet for helse og omsorgstjenester fortsatt vil øke med alderen. Samtidig opplever mange kommuner en stor økning av tjenester blant yngre. Er dette tilfelle også i Luster, vil det måtte få konsekvenser for hvordan kommunen innretter framtidige tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling. Her vil RO peke på fem viktig forhold: Sterk satsning på forebygging og hverdagsrehabilitering i hjemmet 22 Mulighet for heldøgns tjenester enten i opprinnelig bolig, omsorgsplass eller omsorgsbolig med reell mulighet for heldøgns tjenester En klargjøring av sykehjemmenes rolle/funksjon Vurdere et framtidig demenstilbud ved å bygge opp et kompetansetilbud ved ett av sykehjemmene Sikre en helse og omsorgstjeneste som tenker og handler helhetlig Felles / enhetlig tjenestetildeling. Luster kommune skal sørge for at alle som mottar tjenester har et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. En felles/enhetlig tjenestetildeling 23 vil sikre innbyggerne rettferdige og likeverdige tjenester. Å sørge for helhetlige og koordinerte tjenester, intern og ekstern samhandling og brukermedvirkning er av stor betydning for en framtidig bærekraftig tjeneste. Det bør derfor legges til rette for gode samhandlingsarenaer mellom de som fatter vedtak (forvaltningen), de som er tjenesteutøvere og tjenestemottakere (og pårørende der dette er ønskelig). Med tjenesteutøvere menes alle som må bidra for at tjenestemottakere skal få det tjenestetilbudet/behandling som er nødvendig. En felles og enhetlig tjenestetildeling vil også bidra til å sikre koordinerte tjenesteløp der dette er nødvendig. Tjenestetildeling på rett nivå. I tabell 10 har RO sett på behovet for økte kostnader knyttet til sykehjemsdrift fram mot år 2040. En slik kostnadsutvikling vi måtte få følger for de ambulante (hjemmetjenestene) tjenestene og visa versa. Kjelvik, J. (2012) 24 har utarbeidet en rapport hvor det rapporteres at bare 16 % av de eldre brukerne har opphold i sykehjem, og at tre av fire kroner, dvs. 72 % av den kommunale eldreomsorgen benyttes her. En fortsatt høy satsning på sykehjemstjenester kan føre til en lavere satsning på andre tjenester og redusere muligheten for at eldre og yngre kan bo hjemme lengre enn ellers. RO erfarer at god sykehjems-kapasitet fører til tidligere innleggelse, enn i kommuner med lav sykehjems-kapasitet, men hvor sykehjemmene har en annen funksjon. Det har vist seg at ulike korttidsopphold er et svært viktig ledd i den totale behandlingskjeden for at innbyggere med behov for helse og omsorgstjenester skal 22 Anders Grimsmo (norskhelsenett/ntnu); Fra følgeforskning til veien videre. http://ks.event123.no/nasjonalhelsekonferanse2015/pop.cfm?fuseaction=view&pdocumentld=60869 23 De som mottar og behandler alle søknader om tjenester, og som er kommunens kontaktledd mot spesialisthelsetjenesten etc. 24 Kjelvik, J. (2012). Aldring og eldre i velferdsstaten et økonomisk perspektiv. I: S. O. Daatland og M. Veenstra, (Red.) Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkningen. Oslo: NOVA Rapport 2-2012. 35

kunne bo hjemme lengst mulig. Bruken av korttidsplasser har en direkte innvirkning på behovet for langtidsplasser 25, og inngår som en viktig del av omsorgstrappa. Hovedmålet med tildeling av tjenester er blant annet å sikre tjenestemottakeren nødvendig helsehjelp. Det skal være samsvar mellom behov og tildeling. Tjenestemottakere skal gis mulighet til aktiv medvirkning. Tjenestebehovet vil ofte variere og dermed danne grunnlag for justeringer. I hvilken grad tjenestemottakernes tilfredshet med en tjeneste er, antas å svare til hvordan kommunen greier å oppnå brukertilpasset tjenestekvalitet. Det betyr at kommunen bør styre tjenestene ved å legge tjenestevirksomheten til rette, basert på klare retningslinjer/føringer. Ved å ha tydelige vedtak (styring) vil det bidra i større grad til tjenesteyternes vilje og evne til å tilpasse utførte tjenester til relevante brukerbehov. Relasjonen mellom tjenesteytere og tjenestemottaker vil, sammen med tjenesteresultatet, danne grunnlag for tjenestemottakerens vurdering av tjenesten. Tjenestekvaliteten fastlegges i vedtaks- og evalueringsfasen og i møte mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. ALLE som er mottakere av tjenester skal i prinsippet ha vedtak. Formålet med helse- og omsorgstjenesteloven er å tilrettelegge for mestring, kvalitet og likeverd, sikre samhandling, integritet og verdighet (kapitel 1). Kommunen skal også sikre forsvarlige tjenester gjennom helthetlige og koordinerte tilbud, verdighet og nødvendig fagkompetanse (kapitel 4). Mestring, vi er selv ansvarlig for egen helse og bolig, ønske om å være selvhjulpen lengst mulig, folkehelse- forebyggingsperspektivet. Alle har vi ansvar for den livsstilen vi fører og dermed egen helse og bosituasjonen. Det er ulikt hvilke økonomiske og sosiale forutsetninger vi har. Dermed ulike forutsetninger for egne valg, men det må være et mål at den enkelte kan og skal kunne medvirke ut fra de forutsetninger den har. Luster kommune skal bidra med utgangspunkt i den enkeltes levekår og sette tjenestemottakeren i stand til å klare mest mulig selv. Kommunen bør fokusere på forebygging framfor behandling. Dette for å redusere konsekvensene av sykdom og sosiale forhold. Hverdagsrehabilitering som ideologi og behandlingsform bør "gjennomsyre" måten å arbeide på. Noe som vil utfordre våre holdninger og tenkemåte. Aktiv innsats tidlig, vil bidra til å redusere eller utsette behovet for behandling og omsorg. Rett bruk av kompetanse. Luster kommune bør ha fokus på nødvendig kompetanse og hvordan denne nyttes. Strategisk kompetanseplanlegging og styring handler om å sikre organisasjonen nødvendig kompetanse for å mestre dagens og framtidige oppgaver. Det er viktig at kommunen greier å anskaffe, utvikle, mobilisere og hvis nødvendig, avvikle kompetanse. Strategisk kompetansebruk og utvikling vil bidra til at kommunen står bedre rustet til å møte dagens og morgendagens behov på en bærekraftig måte. F.eks. bør ansatte med en bestemt kompetanse gis mulighet til å nytte denne, det vil si høy grad av kompetansemobilisering. Noe som også vil bidra til at tjenestemottakeren sikres rett kompetanse til rett tid og mindre turnover blant ansatte. Ansatte som får nyttet kompetansen vil i større grad forbli i jobben. Derfor er det viktig å sikre dette. Høy grad av kompetansemobilisering vil også kunne bidra til at potensielle søkere velger Luster kommune som framtidig arbeidsplass. Ansatte med "spisskompetanse" skal også bidra med kompetanseoverføring til kollegaer. SSB har ut fra sine beregninger anslått et underskudd på 57 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere i 2035. En måte å kompensere et slikt gap på er å sørge for høy grad av kompetansemobilisering. 25 Otterstad, Hans Knut og Harald Tønseth (2007). Hvordan unngå sykehjemskø? 36

Bruk av velferds teknologi. Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Et godt eksempel er å ta i bruk elektroniske medisindosetter. Disse fungerer slik at de gir beskjed når medisin skal tas. Tas ikke medisinen til avtalt tidspunkt får hjemmetjenesten beskjed (SMS) etter 30 minutter, og kan da ringe vedkommende. Et suksesskriterium vil være at kommunen klarer å etablere gode systemer som kan bidra til en kvalitetsmessig, effektiv og sikker informasjonsflyt. I hvilken grad kommunen greier å utnytte velfredsteknologi kan være avgjørende for å implementere en felles faglig plattform for kommunikasjon mellom de ulike aktører som tjenestemottaker, hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenester, fastlege og legevakt. EN sammenhengende tjeneste for å sikre et helhetlig og koordinerte tjenesteforløp. En forutsetning for å lykkes med å sikre en bærekraftig tjeneste er å etablere en arbeidsmåte som sikrer en helhetlig tjeneste. Det innebærer at det ikke er skott mellom de ulike tjenesteområdene. Dette gjelder på tvers av ALL kommunal tjenesteyting / forvaltningsnivå. Da vil ledelse, samhandling, gjensidig tillit, kompetansemobilisering og å ta i bruk nye arbeidsmetoder være av stor betydning. Lykkes Luster kommune i å etablere en sammenhengende tjeneste, vil dette også kunne påvirke omdømme positivt. Et helhetlig tjenesteløp forutsetter at kommunen tenker og handler helhetlig, det vil si et paradigmeskift. Dette gjøres mulig gjennom målretta og helhetlige tjenester hvor kompetanse nyttes med utgangspunkt i tjenestemottakernes behov. Et helhetlig tjenesteløp sikres ved at ALLE tjenesteytere (ansatte) arbeider mot det samme målet og i tett samarbeid med tjenestemottakere og om nødvendig deres pårørende. Fokus på kvalitetsledelse og kontinuerlig forbedring. En annen viktig forutsetning for og lykkes blir å ha kontinuerlig fokus på tiltak som bidrar til å opprettholde eventuelt øke tjenestekvaliteten. Stortingsmelding nr. 11 (2013) konkluderte med at offentlig sektor fortsatt manglet tilstrekkelig kunnskap om status for kvalitet og pasientsikkerhet. Spesielt gjaldt dette den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kontinuerlig forbedring skjer gjennom ansvarliggjøring og kompetansehevende tiltak hvor det fokuseres på gjeldende praksis vurdert opp mot best praksis. Blant annet ved refleksjon over egen og avdelingens praksis. Som leder er det 6 forhold som må være i fokus; å sette mål, å planlegge, å informere, å organisere, å delegere, å kontrollere og å evaluere. Det betyr at tjenesten må utvikle forbedringskompetansen og sørge for at alt kvalitetsarbeid er kunnskapsbasert. Figur 6 illustrerer dette ved hjelp av EFQMmodellen 26 /CAF 27. Modellen kan brukes som kontinuerlig selvevalueringsmodell i offentlig sektor, og gir et godt grunnlag for strategisk forbedrings- og utviklingsarbeid. 26 European Framework for Quality Management 27 Common Assessment Framework 37

Figur 6: Figuren viser en kvalitetsmodell for bruk i offentlig sektor Fokus på arbeidsmiljø og nærvær. Luster kommune hadde for 2014 vedtatt resultatmål for sykefravær. For sykehjemmene var målet satt til 7,5 prosent og for hjemmebasert tjenester 7,1 %. Det vil si en nærværsprosent på henholdsvis 92,5 % og 92,9 %. Årsrapporten for 2014 viser at tjenesten ikke kom helt i mål. Gjennomsnittet for sykehjemmene ble 8,7 % og for hjemmebaserte tjenester 9,1 %. Tallene er gjennomsnittstall. I tabell finner 7 side vi at sykefraværet i 2014 varierte mellom 7 % (Luster omsorgssenter) og 11,9 % (Hafslo omsorgssenter). Gaupne omsorgssenter hadde 9,2 %. Det betyr at det var til dels store avvik mellom de respektive tjenestestedene. Stemmer dette vil det ha betydning for hvor hovedinnsatsen bør innrettes. Uansett må tjenestestedene ha fokus på tiltak som gir størst grad av nærvær. En forklaring som ofte benyttes når ansatte og ledere skal forklare årsakene til høyt sykefravær er lav bemanning og høy gjennomsnittsalder blant ansatt. Hvordan var så situasjonen ved omsorgssentrene/sykehjemmene i Luster i 2014? Tabell 9 viser i henhold til kommunens egne tall at Hafslo omsorgssenter hadde 15,76 årsverk, Gaupne omsorgssenter 31,86 årsverk og Luster omsorgssenter 25,5 årsverk. Ser vi på forholdet antall årsverk og vedtatte plasser kan vi beregne pleiefaktoren 28. Gjennomsnittlig pleiefaktor i Luster var 1,14. Denne varierte mellom 1,31 (Hafslo), 1,06 (Luster), mens ved Gaupne omsorgssenter var den 1,13. 28 Pleiefaktor er en måleenhet for forholdet mellom registrerte årsverk til pleie og beboerne på institusjon. 38

Sykehjem Plasser Årsverk totalt Pleiefaktor Hafslo OS 12 15,76 1,31 Gaupne OS 28(20+8) 31,86 1,13 Luster OS 24 25,5 1,06 Totalt 64 73,09 1,14 Tabell 9: Andel plasser, årsverk og pleiefaktor I en forskningsrapport 29 RO og Sintef Helsetjenesteforskning har utarbeidet, konkluderer forskerne med at det er stor spredning i antall pleieårsverk per døgnplass i en avdeling. Laveste antall årsverk per døgnplass er 0,62 mens høyeste er 0,90. Gjennomsnittet ut fra dette er 0,79 pleieårsverk per døgnplass. I en forvaltningsrevisjonsrapport 30 fra kommunerevisjonen i Oslo kommune uttales følgende om pleiefaktor og norm for pleiefaktor: "Pleiefaktor er en måleenhet for forholdet mellom registrerte årsverk til pleie og beboerne på institusjon. Det finnes ikke standard for pleiefaktor i sykehjem, verken i lov eller forskrift. I følge en rapport fra Helsetilsynet i 2000, refereres det til en allment brukt norm på ca. 0,70. Pleiefaktor er imidlertid bare en parameter som kan indikere en sammenheng mellom pasientantall og kvalitet, og må brukes som sådan." Forskningsstiftelsen Fafo har i rapporten "Fra fravær til nærvær" sett handlingsrommet for vellykket sykefraværsarbeid i sykehjem 31. I sammendraget viser de til virksomheter som har lavt sykefravær og hvilke grep disse har tatt. De viser til tre grep. RO har valg å gjengi disse i sin helhet; "1. Bedre oppfølging av sykefravær og sykmeldte. Virksomhetene kartlegger bedre sykefraværet og årsakene til dette enn tidligere. På bakgrunn av denne kartleggingen tilbys ulike typer av tilrettelegging som er tilpasset den enkelte sykmeldtes behov (f.eks. midlertidig redusert arbeidstid og kompetansehevende tiltak). Dersom det viser seg at ulike typer av tilrettelegging over tid ikke bidrar til å redusere sykefraværet, vil virksomheten kunne gi råd til den ansatte om andre typer av tilpasning, som f.eks. at den ansatte går ned i stilling eller får en ordning med (delvis) uføretrygding. I enkelte tilfeller foreslår virksomheten at annen type arbeid kan være aktuelt for den enkelte, noe som ofte har vist seg å være en god løsning for den det gjelder. 2. Vektlegging av et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og sykefravær ved å påpeke ansattes rettigheter og plikter i organisasjonen: rettigheter med hensyn til å tilbys et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø, plikter med hensyn til å skape et kollegialt og støttende arbeidsmiljø, men også plikter med hensyn til å ha en livsstil som er forenelig med å jobbe i et sykehjem, som krever en viss fysisk og psykisk robusthet. Ansatte blir i større grad enn tidligere ansvarliggjort med hensyn til de ulempene fravær har og får en bedre forståelse for viktigheten av å komme på jobb, både for brukernes del og for 29 Paulsen B., Harsvik T., Halvorsen T. og Nygård L.: Bemanning og tjenestetilbud i sykehjem. Rapport Sintef, Helsetjenesteforskning, Trondheim september 2004. 30 Kvalitet i sykehjem. Langerud sykehjem. Oslo kommune, kommunerevisjonen. Rapport 8/2005. Lokalisert på: http://www.kommunerevisjonen.oslo.kommune.no/getfile.php/kommunerevisjonen/internett/dokumenter/do kument/forvxrevxrapp/rapport%20nr%208.pdf. 31 Fafo-rapport 2015:12, Fra fravær til nærvær 39

kollegenes. Det blir også påpekt av ledelsen at ansattes kompetanse og erfaring ikke lett kan erstattes av vikarer. 3. Omdisponering av ressurser, f.eks. ved å omgjøre vikarmidler til faste stillinger til tidspunkter som har et særlig behov for en styrket bemanning, eller «jobbing på tvers» i organisasjonen. Det er for øvrig interessant at få av de undersøkte virksomhetene mener at bemanningssituasjonen er viktigste grunn til høyt sykefravær og at det er viktigere å benytte de ressurser man har på en bedre måte. Ledelse og tillitsvalgte i kommuner og sykehjem er i all hovedsak samstemte om de grepene som er tatt". Etter ROs oppfatning er det altså ingen grunn til å hevde at den totale bemanningen er spesielt lav ved sykehjemmene i Luster, sammenlignet med andre norske sykehjem. En samlet pleiefaktor på 1,14 bør etter ROs vurdering være et godt utgangspunkt for framtidig drift og høyt nærvær. Pleiefaktor, dvs. bemanningsnorm kan derfor være et resultat av historiske forhold. Hva som er nødvendig bemanningsnorm er i stor grad avhengig av faktorer knyttet til tjenestetype, ledelse, kompetansetilgjengelighet, myndiggjøring/autonomi, samarbeid, utvikling og læring og arbeidsdeling. Dette er etter RO sin vurdering av avgjørende betydning for videre drift av sykehjemmene inklusive hjemmebaserte tjenester i Luster. Hvor høy kompetansemobilisering blir, kan være avhengig av: Mestringstro tro at man kan! Tro på egen kompetanse. Medarbeidere blir løftet opp av sin leder Autonomi opplevd tillit og muligheter til å jobbe uten unødvendig kontroll og overvåkning. Stor betydning for motivasjon og graden av kompetansemobilisering Sosial og faglig tilhørighet riktig støtte fra nærmeste leder og kollegaer, ros, råd, toleranse og involvering og hjelp ut fra egne mål og ambisjoner Jobbdesign- tydelige forventninger, roller og ansvarsområder som er nært koblet mot lederstøtte Personlige forskjeller- å ta høyde for variasjoner i hvordan en medarbeider blir indre motivert, det vil si "brenner" for jobben Bruk av sykepleierkompetansen. Et annet forhold som er av stor betydning er tilgjengelig kompetanse. RO har sett på antall sykepleiere og vernepleiere ved sykehjemmene og hvordan denne fagressursen er fordelt. Ved Hafslo omsorgssenter så hadde man 4,07 årsverk med sykepleiere og 0,55 årsverk med vernepleier. Gaupne omsorgssenter hadde 7,50 årsverk med sykepleiere, ingen vernepleiere og ved Luster omsorgssenter var det 5,19 årsverk med sykepleiere og 0,50 årsverk med vernepleier. Bilde som vises er at sykepleierressursen er ulikt fordelt. Hafslo er det sykehjemmet som hadde høyest dekningsgrad av sykepleiere. RO kjenner ikke til om dette kommer av beviste valg ut fra de enkelte sykehjemmene sitt pasientgrunnlag. I så fall burde Gaupne sykehjem hatt størst sykepleierdekning grunnet de funksjonen som er tillagt dette sykehjemmet. Siste års reformer og endringer i demografisk forhold fordrer etter ROs syn en annen tilnærming og planlegging i bruken av sykepleierkompetansen. F.eks. er ikke kravet til sykepleierkompetanse beskrevet i samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008-2009)). 40

RO viser til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 4-1. bokstav d (uthevet av RO). Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: o o o o den den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene Etter ROs syn har ikke Luster kommune i dag en strategi som viser hvordan sykepleiekompetanse kan nyttes. RO er ikke kjent med at det forekommer "utlån" mellom sykehjemmene og at dette er strategiske føringer. Luster kommune skal sikre brukere/pasienter med behov for tjenester medisinsk og oppfølgende behandling og pleie. Dette fordrer at sykepleiere blant annet har og gis mulighet til å håndtere avansert klinisk sykepleie. For at sykepleiere (og annet helsepersonell) skal ha mulighet til å utvide sine ferdigheter, slik at de kan mestre oppgavene, må de gis mulighet til faglig oppdatering med påfølgende praktisering. Med utgangspunkt i forskning (Brenner 1984) har en kommet fram til syv områder for sykepleie: hjelperrollen, undervisnings- og veilederrollen, en diagnostiserende og overvåkende funksjon, evne til å mestre hurtige endringer, å administrere og medisinsk behandling og kvalitetssikringsarbeid og organisatorisk kompetanse. Dette fordrer en kontinuerlig kvalifisering innen sykepleie. For å sikre et faglig fellesskap hvor det gis mulighet for refleksjon og overføring av kunnskap og ferdigheter tilrår RO at Luster etablerer er felles refleksjonsteam hvor sykepleiere kan møtes å dele kunnskap mv. Å utøve kunnskapsbasert sykepleie fordrer at en tar sykepleiefaglige avgjørelser basert på systematisk innhenting som: forskningsbasert kunnskap erfaringsbasert kunnskap og brukere/pasienters ønsker og behov i den gitte situasjonen Det som først og fremst har betydning er hvordan ansattes kompetanse blir brukt, grad av fleksibilitet, stillingsstørrelser og måten sykehjemmene og avdelingene blir ledet på. Hvordan disse nivåene er dimensjonert og fungerer er avgjørende for både kvalitet for tjenestemottakeren og grad av kostnadseffektivitet i utnyttelse av de kommunale ressursene. Det er viktig for en best mulig utnyttelse av ressursene at tjenestemottaker gis tilbud så langt ned i omsorgstrappa som mulig, og riktig i forhold til behov. I praksis gjelder dette alle kategorier tjenestemottakere - uavhengig av diagnose. Det bør fortsatt være et mål i Luster at innbyggere som har behov for tjenester skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, og at man skal kunne bevege seg mellom nivåene på en fleksibel måte, og at det i anvendelsen av omsorgstrappa fokuseres på eget ansvar, mestring, muligheter og forebygging. Det forebyggende og helsefremmende perspektivet må implementeres i forhold til grupper og individer i hele tiltakskjeden som omsorgstrappa representerer. 41

En omsorgstrapp viser til en sammenheng der økende behov møtes med økende tjenestetilbud og motsatt. For å møte dagens og framtidens behov vil mye stå og falle på i hvilken grad de ulike enhetene/tjenestene samhandler. For å lykkes i framtidig drift må kommunens helse- og omsorgstjenester sørge for reell samhandling. Dette er også en forutsetning for at tjenestemottakerne skal oppleve en helhet i tildelte tjenester. RO har illustrert dette i, figur 7. Informasjon - kommunikasjon n - n n b i n E N H E T L I G Folkehelse / forebygging Legetjenester inklusive legevakt Sykehjem Ulike typer korttidsplasser Intermediærplasser Langtidsplasser n n i i - i b b i V E D T A K S P R A K S I S Figur 7 viser et helhetlig og sammenhengende tjenesteløp Eksempler fra praksis og forskning viser at en tjenestemottaker kan befinne seg på ulike nivå gjennom sin sykdomsforløp 32. Dette betyr at en tjenestemottaker kan være på korttidsopphold ved sykehjem etter utskriving fra sykehus og deretter bo hjemme med tjenester fra ulike tjenesteområder. Figur 8 illustrerer et trinnvis tjenesteforløp. 32 Aksøy H. Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem NOVA, Presentasjon fra V. norske kongress i aldersforskning, 2011 42

A K T I V I T E T Sykehus Sykehjem Omsorgsbolig Korttidsopphold Hjemmesykepleie Dag- og aktivitetstilbud Praktisk bistand, omsorgslønn, støttekontakt etc. Mestringstiltak, forebyggende tiltak, samtaler etc. Ingen tjenester Fastlege Tid Figur 8: Langvarig trinnvis tjenesteforløp Figuren viser et trinnvis forløp 33 som kan strekke seg over tid. Eksemplet viser at det ikke er en jevn og lineær utvikling av tildelte tjenester og at tjenestebehovet er drevet av sykdomsforløp, funksjonsnivå og ressurser hos tjenestemottaker. RO har her tatt utgangspunkt i en tenkt omsorgstrapp og fordeling av aktivitet med antall tjenester knyttet til det. Antall tjenester forstås som antall gitte tjenester innenfor et tjenesteforløp til en som mottar tjenester i kommunen. En tjenestemottaker kan ha flere tjenester som for eksempel hjemmehjelp, hjemmesykepleie, avlastning, rehabilitering, samtaler, dag- og aktivitetstilbud og støttekontakt etc. Alt etter tjenestemottakerens behov og ressurser. Antall tjenester skal betraktes som en helhetlig og sammenhengende aktivitet. 5.2 Fremtidens helse og omsorgstjenester i Norge og Luster kommune I befolkningsframskrivingenes mellomalternativ (MMMM) 34 vil folketallet i Norge fortsette å vokse relativt raskt, men ikke like raskt som de siste årene. Veksten vil særlig være høy i og rundt de store byene. Aldringen av befolkningen fortsetter, og i 2060 vil hver femte innbygger være 70 år eller mer, ifølge mellomalternativet. Befolkningsframskrivingen i Luster kommune viser at antall innbyggere antas å øke med 16,3 % men antall eldre over 80 år vil øke med 71,3 % i perioden fram mot år 2040. Tar vi utgangspunkt i antall innbyggere 67 år og eldre vil veksten bli 52 %. Det betyr at den største veksten i de eldste aldersgruppene får Luster kommune i aldersgruppa over 80 år (se tabell 10). 33 Kilde: Daatland SO, Veenstra M. Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkning. NOVA, 2012, side 150 34 Statistisk Sentralbyrå 43

Befolkningsframskrivning og endringer i befolkningssammensetningen i Luster kommune fram mot år 2040 Endring i absolutte tall 2015-2020 Endring i absolutte tall 2015-2025 Endring i absolutte tall 2015-2030 Tabell 10: Befolkningsframskriving og endringer i befolkningssammensetning i Luster kommune. Kilde: SSB (MMMM) Endring i absolutte tall 2015-2040 Alder 2015 2020 2025 2030 %-vis endring 2040 2015-2020 %-vis endring 2015-2025 %-vis endring 2015-2030 %-vis endring 2015-2040 0-12 år 819 834 855 884 900 1,8 4,4 7,9 9,9 15 36 65 81 13-19 år 496 487 486 487 513 1,8 2 1,8 3,4 9 10 9 17 20-44 år 1490 1561 1639 1680 1759 4,7 10 12,7 18 71 149 190 269 45-66 år 1443 1467 1429 1433 1457 1,6 1 0,7 1 24 14 10 14 67-79 år 557 651 727 762 786 16,8 30,5 36,8 41,1 94 170 205 229 80-89 237 226 261 328 424 4,6 10,1 38,4 78,9 11 24 91 187 90 år og eldre 77 63 68 68 114 18,2 11,7 11,7 48,1 14 11 11 37 Sum 5119 5289 5465 5642 5953 3,3 6,8 10,2 16,3 170 346 523 834 En må anta at de kommende demografiske endringene i Luster kommune vil øke behovet for helse- og omsorgstjenester. Det forventes en økning i aldersrelaterte sykdommer og ulykker. Andelen eldre i befolkningen øker på sikt, dette kan skape behov for større kapasitet i tjenestene og økt kompetanse om aldring, spesielt om demenssykdommer og sammensatte lidelser 35. Forskning viser at behov og forbruk av helsetjenester inklusive omsorgstjenester er avhengig av alder 36, dvs. jo eldre man blir, jo større er sannsynligheten for at man har behov for tjenester. Forskningsfunnene som konkluderer med at forbruket av helse- og omsorgstjenester øker med alder, baseres på historiske data og er et resultat av historisk trend. På den andre siden er det stor usikkerhet knyttet til hvordan sykdomsbildet vil utvikle seg; morgendagens eldre kan også få bedre helse og holde seg friske lenger, eller leve lengre med sykdom. De vil ha bedre økonomi og utdanning enn tidligere generasjoner 37. Noen studier viser at generell helsesvikt og dødsfall forekommer hyppigere jo lavere en er plassert i utdanningshierarkiet 38. Forbruket av helse- og omsorgstjenester varierer også dels etter inntekt og sosioøkonomisk status 39. Derfor er det grunn til å anta at framtidens eldre og andre yngre vil ha behov for både spesialhelsetjenester og omsorgstjenester på en annen måte enn dagens innbyggere. Framtidens innbyggere kan stille høyere krav til standarden på tjenestetilbudet. Standardheving kan medføre økt behovet for flere årsverk, høyere og anvendt kompetanse, effektivisering og innovasjon 40 i tjenestene som inkluderer velferdsteknologi. Dette medfører rolleendring (paradigmeskift) og nye krav til kommunene, inklusive Luster i framtiden. Selv om kommunene erfarer at det er blant de eldste aldersgruppene vi finner flest mottakere av kommunale pleie og omsorgstjenester, viser forskning en tydelig vekst hos de under 67 år. Flere kommuner erfarer at andelen mottakere under 67 år utgjør en vesentlig andel og at over 50 prosent av 35 Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015), Kapittel 5.5. 36 NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak 37 Meld. St. 29. (2012-2013) Morgendagens omsorg, Kapittel 4.1.3., 4.2.1. 38 Elstad JI. Utdanning og helseulikheter problemstillinger og forskningsfunn, NOVA 2008 39 Jensen A. Sosiale ulikheter i bruk av helsetjenester. En analyse av data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt, 2009 40 Fornyelse, nyskaping, forandring og tjenesteutvikling til det bedre, sørge for endringer i hvordan økonomiske goder eller andre verdier blir produsert på. Innovasjon er menneskeskapt og vil alltid kreve handlinger 44

ressursbruken går med til disse. I 2014 var andelen mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere for denne aldersgruppa 3.2 % i Luster (se diagram 4). I perioden fra 1992 til 2004 økte andelen mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester under 67 år fra 17 prosent til 29 prosent av totale antall mottakere. Senter for omsorgsforsking Nord-Norge utgav en rapport 41 der de så på ulike behov eller forskjellen i tjenestebehov/kostnad mellom yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten. Bakgrunnen for prosjektet var den store veksten av yngre brukere og at eldre brukere, selv om de utgjør størstedelen (i tall), synes å få en stadig mindre del av ressursene. Sitat fra sammendrag i rapporten: «Yngre brukere sammenlignes med funksjonsfriske personer på deres egen alder og hva som oppfattes som et verdig og akseptabelt liv for dem. Pleietrengende eldre sammenlignes ikke med funksjonsfriske eldre på samme alder». I en utvikling der flere yngre synes å bli mottakere av tjenester, vil utviklingen av antall personer i den eldste delen av befolkningen også være en viktig faktor når vi skal antyde behovet for helse- og omsorgstjenester i åra framover. Samtidig kan faktorer som levealder, helsetilstand, forventninger/krav, bosituasjon, samlivsmønster, uformell omsorg og annen frivillig innsats føre til at utviklingen vil avvike fra hva den demografiske utviklinga alene skulle tilsi. Etter som den prosentvis største økningen kommer i aldersgruppa 67-79 år, kan det være mye å «hente» ved å sette i verk ulike tiltak overfor denne aldersgruppen, der de fleste i en tidlig fase vil være relativ friske. Den første alder Den andre alder Den tredje alder Den fjerde alder Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alderdom Preget av avhengighet, sosialisering og utdanning Preget av selvstendighet, sosialt og familiemessig samvær Preget av arbeidsfri, god helse og økonomi Preget av fysisk svekkelse, avhengighet, «skrøpelige eldre» Figur 9: Kilde P. Laslett (1989)/ foredrag professor Andres Grimsmo helsekonferansen 2015. Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008-2009) ble iverksatt 1. januar 2012. Reformen ble blant annet fulgt opp to nye lover 42, og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Målet med samhandlingsreformen var og er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre mellom ulike aktører i helsetjenester. Tjenestemottakere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig 41 Senter for omsorgsforskning rapportserie nr. 3-2012 42 Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven 45