Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis



Like dokumenter
Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

God desinfeksjonspraksis

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Vannforeningen 8.november 2010

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Vannkilden som hygienisk barriere

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Vannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier

Hvorfor det ikke er blitt jus av

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

grunnvannsforsyninger?

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi

Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004

Vannforsyningdagene 2013 Kristiansand 4.-6.juni 2013

Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Krav til badevannskvalitet

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Parasitter i drikkevannet

RENT DRIKKEVANN. fra springen

Parasitter i råvann; Cryptosporidium parvum og Giardia lamblia. Status i Norge, 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 847

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata Jarle E. Skaret -

Vannbårne utbrudd i Norge i perioden

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Drikkevann om bord i skip

Drikkevannet vårt En tilstandsbeskrivelse

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Vannbårne sykdomsutbrudd

Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell

Risiko og sårbarhet i vannforsyningen

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn

Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger?

Sikkerhet i vannforsyningen en selvfølge? Be prepared for Water Safety Plans. Jon Røstum, SINTEF

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Giardia-utbruddet i Bergen høsten Rapport fra det eksterne evalueringsutvalget

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Ny drikkevassforskrift

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Forklaring på vannprøvene

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn

Elementærmikrobiologi

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Transkript:

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt

Gastroenteritt Akseptabelt risikonivå i følge WHO Årlig akseptabel risiko: 10-4 Det kan aksepteres 1 av 10.000 personer blir syke med denne typen infeksjonssykdom per år. Det vil si for Oslo 50 til 60 personer per år.

God vannforsyning og riktig avløpshåndtering Viktigste medisinske milepæl siden 1840 BMJ 2007

Bakterier Fra vannkilden Vibrio cholerae O139 E. coli (O157:H7) Campylobacter jejuni Yersinia enterocolitica Mycobacterium spp I ledningsnettet Legionella pneumophila Multiresistente Pseudomonas aeruginosa

Parasitter Microsporidia Cyclospora

Vi lærte av giardiaepidemien i Bergen: Det måtte en hendelse til, historiske data er lite verdt i slike tilfeller, det har sannsynligvis aldri før vært sykdomsfremkallende Giardia i råvannet Det må være to virksomme hygieniske barrierer for å motstå smittespredning

Bakterieanalyser høsten 2004 Svartediket Tabell 11 Vannprøver fra Svartediket august oktober 2004. Råvann og behandlet vann (data fra Vann og avløpsetaten) ant/ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml ant/ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml Kim Kolif Int Kim Kolif Int Uke Dato C Perfr TKB E.Coli C Perfr TKB E.Coli 22 bakt enterok 22 bakt enterok 32 03.08.04 112 0 4 6 5 3 14 0 0 0 0 0 33 09.08.04 70 0 3 0 0 0 13 0 0 0 0 0 34 17.08.04 110 1 3 2 4 0 15 0 0 0 0 0 35 23.08.04 60 0 0 0 0 0 20 0 0 0 0 0 36 31.08.04 610 2 70 58 64 6 13 0 0 0 0 0 37 07.09.04 273 0 34 18 25 1 19 0 0 0 0 0 38 14.09.04 480 1 12 14 17 3 25 1 0 0 0 0 39 21.09.04 250 1 11 13 11 4 38 1 0 0 0 0 40 28.09.04 760 0 17 18 13 1 36 0 0 0 0 0 41 05.10.04 330 0 6 6 7 2 26 0 0 0 0 0 42 12.10.04 230 0 8 2 3 0 17 0 0 0 0 0 43 19.10.04 100 1 1 3 1 0 18 0 0 0 0 0 44 26.10.04 150 1 2 0 1 0 18 0 0 0 0 0 Alarmen gikk 29.10.04

Giardia i Norge1977-2004

Start på sykdom i forhold til tidspunkt for diagnose

TKB i Svartediket i forhold til start sykdom

Besøkende hos Bergen legevakt med diaré i forhold til rapport om når diaréen startet

Forskning viser: Varierende smittedoser Friske, sunne forsøkspersoner ble gitt forskjellige doser oocyster av tre forskjellige isolater av Cryptosporidium parvum genotype C fra henholdsvis kalv, kalv og hest (Okhuysen et al., 1999, Journal of Infectious diseases 180(4) pp 1275-1281) ID 50 varierte fra 9 til 1042 oocyster

Giardia intestinalis Varierende opplysninger i litteraturen, men mest vanlig: ID 50 varierer mellom 25 og 100 cyster

Sannsynlighet for infeksjon (sykdom) P inf = 1 e -kn P inf = sannsynlighet for infeksjon k = faktor for hver patogen (sykdomsorganisme) N = antall bakterier/virus/parasitter (dose) k stor for både giardiasis og cryptosporidiose, det vil si at det er en reell sjanse for sykdom ved inntak av bare én cyste eller oocyste

Sannsynlighet for sykdom ved inntak av 1 (oo)cyste Crypto: ID 50 = 9-1042 oocyster ID 50 = 9 P inf(1) = 7,4% ID 50 = 1042 P inf(1) = 0,1% Giardia: ID 50 = 25-100 cyster ID 50 = 25 P inf(1) = 2,7% ID 50 = 100 P inf(1) = 0,7%

Forutsetning: Inntak 0,5 liter per person per dag 1 oocyste per 40 liter (ID 50 =9) Årlig drikker hver person 182,5 liter Detter gir gjennomsnitt: Årlig inntak 4,6 oocyster Som igjen gir: Årlig sannsynlighet for sykdom: 30 % per individ Årlig sannsynlighet for sykdomsforekomst i Oslo: 165 000 syke personer (ID 50 =1042 gir sannsynligvis 1 666 syke personer per år)

Farenivå og hva vi finner Haas et al: 0,3 per 10.000 liter WHO 6 per 10.000 liter Hva vi finner i Norge 1 000 per 10.000 liter, og vi vet ikke en gang hvor virulente de er!

Utfordring Hvordan forholde seg til parasittene? Hvordan forholde seg til publikum?

Hvordan bør den leverte vannkvaliteten være for å minimalisere vekst av muggsopper i vannledninger? Muggsopper

Hvordan bør den leverte vannkvaliteten være for å minimalisere vekst av legioneller i husinstallasjoner? Legionella

Water Safety Plan (WHO, EU) En helhetlig, systematisk tilnærming for beskyttelse av vannet fra kilde til tappekran Beste tilgjengelige vannkilde Beskyttelse av vannet mot forurensning Adekvat vannbehandling i forhold til vannkildens kvalitet, kildebeskyttelse og mulige forurensningskilder Overvåkning av hvordan hvert trinn fungerer Sikret distribusjonssystem God drift Analyser av bakterier og kjemikalier bare nødvendig for verifikasjon av hvordan systemet fungerer

Og hva betyr dette i praksis (1) Dersom man ønsker å beskytte befolkningen mot parasitter og andre klorresistente organismer overført fra vannkilden: Vannbehandlingen må fjerne disse! Membranfiltrering UV-bestråling Koagulering/filtrering (Ozonering)

Og hva betyr dette i praksis (2) Dersom man skal beskytte seg mot organismer som kan formere seg i biofilmer: Vannkvaliteten må være slik at den ikke gir grunnlag for vekst av biofilmer Vannet må være biostabilt

Hovedprinsipp Det er bedre å ha produksjonskontroll enn sluttproduktkontroll Analyser brukes til verifikasjon ikke alarm!

Takk for oppmerksomheten I ll be back!!!!