Videreutdanning i operasjonssykepleie 2015 Vidareutdanning i operasjonssjukepleie Post-bachelor program in theatre nursing Fagplan - 90 studiepoeng
1 INNLEDNING Bakgrunnen for videreutdanningen er samfunnets og helsevesenets økende behov for spesialutdannet personell som svar på den medisinske utviklingen. Det blir stadig utviklet nye behandlingsformer som stiller krav til helsepersonell om medisinsk og teknologisk spesialkompetanse. Helsevesenet har fått flere alvorlig syke å ta hånd om. Konsekvensene er at spesialsykepleiere blir etterspurt på stadig flere arbeidsfelt. Videreutdanningen i operasjonssykepleie innebærer en videreføring og fordypning i et avgrenset område i sykepleie i forhold til målgruppe og arbeidsområde. Operasjonssykepleiere må forholde seg til en stor pasientgruppe og deres pårørende. Pasienter som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling er i alle aldre og i større eller mindre grad påvirket av sykdom. Mange er akutt og/eller kritisk syke ved at de utsettes for skade/ulykke, er rammet av en akutt inntreden av sykdom eller opplever en akutt forverring av en langvarig sykdomstilstand. Andre vil ha kroniske lidelser/sykdommer som de i kortere eller lengre tid har ventet på å få kirurgisk behandling for og hvor inngrepet forbigående vil påføre dem en akutt og/eller kritisk tilstand. Alle pasientene kan i tillegg ha andre sykdommer eller tilstander som også krever operasjonssykepleierens oppmerksomhet og omtanke. For mange pasienter vil situasjonen være livstruende, ustabil og uoversiktlig. Både sykdommen, diagnostiseringen og behandlingen kan være belastende og smertefull, og medfører ofte redusert mestringsevne. Fagplanen tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i operasjonssykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 1 1.1 OPPTAKSKRAV Krav til opptak er autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter fullført grunnutdanning. 1.2 SPRÅK Undervisnings- og eksamensspråk er norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 1.3 FELLES INNHOLDSDEL Fire av videreutdanningene i sykepleie: anestesi-, operasjons-, intensiv- og barnesykepleie har et felles innhold på 15 studiepoeng (Hovedemne 1). Hensikten med felles innhold i rammeplanene er at det skal bidra til at studentene får en felles referanseramme som spesialsykepleier. Emner som er felles for disse fire, er merket med en stjerne (*) i oversikten over hoved- og delemner. I tillegg har vi en lokal tilpasning i forhold til kreftsykepleie, viser til punkt 3.2.3. Praksisdelen av emne H1 knyttes til erfaringer og kompetanse fra egen spesialavdeling. 1.4 HISTORIKK Den første utdanningsplan for operasjonssykepleiere i Norge ble utarbeidet i 1952. Denne planen innebar en læretid på 2 år med teoretisk og praktisk undervisning. I disse første årene ga operasjonssykepleiere også narkose. Undervisningsplanene for de bedriftsinterne videreutdanningene har vært utviklet på grunnlag av faglige retningslinjer fra Norsk Sykepleierforbund. I 1958 ble man enige om at operasjons- og anestesiutdanningen skulle være to adskilte spesialiteter. 1 http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269393-rammeplan_for_videreutdanning_i_operasjonssykepleie_05.pdf www.uit.no 2
Videreutdanningen i sykepleie ved Regionsykehuset i Tromsø ble etablert i 1974 med videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. I 1978 ble utdanningen supplert med videreutdanning i barnesykepleie, og i 1988 ble videreutdanning i kreftsykepleie opprettet. Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005). Utdanningen var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse-Nord til Høgskolen i Tromsø i tidsrommet 2001-2006. Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud. 1.5 YRKESKOMPETANSE Operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som krever kunnskaper om og forståelse for den akutt og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov samt inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgiske undersøkelser og behandling. Operasjonssykepleie innebærer å være en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet og medvirke under det operative inngrepet. For å kunne organisere, koordinere og ivareta sykepleien til pasienten må operasjonssykepleieren observere, vurdere og tolke pasientens situasjon og iverksette hensiktsmessige tiltak. Operasjonssykepleieren har kunnskaper, holdninger og ferdigheter i å møte pasientens allmennmenneskelige behov og behov som oppstår som følge av den aktuelle sykdom eller skade. Hun/han har ansvar for å sikre kontinuitet og høy kvalitet i sykepleien til pasienten gjennom dokumentasjon og rapportering. Operasjonspasienter er i en tilstand hvor situasjonen kan endres svært raskt. Dette krever at operasjonssykepleieren er forutseende, har oversikt og kan arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under stress. Hun/han må også kunne improvisere når situasjonen krever det. Operasjonssykepleie krever kritisk og analytisk tenkning og utøvere som er åpne for en kontinuerlig prosess i forhold til kvalitets- og fagutvikling. Operasjonssykepleieren har kunnskap om rammene for sykepleietjenesten i den operative virksomheten og er en ressursperson for annet helsepersonell som arbeider med operasjonspasienten, både i og utenfor operasjonsavdelingen. Operasjonssykepleiere er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofeog krigsområder. Hun/han arbeider selvstendig og i samarbeid med og nært annet helsepersonell som kirurg, anestesisykepleier og anestesilege. Operasjonssykepleiere har et medansvar i arbeidet med å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet og forebygge og redusere virkningene av de fysiske arbeidsbelastningene arbeidet medfører. 1.6 YRKESFUNKSJON Medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap anses som vesentlig i denne type utdanninger hvor det er viktig med grundig kunnskap og kjennskap til medisinsk behandling. Gjennom diagnostisering leter en i hovedsak etter objektive kriterier på sykdom og sykdomsutvikling. Denne type kunnskap er ikke alltid tilstrekkelig for å forstå pasientens situasjon. For å kunne se helheter og sammenhenger er den humanistiske kunnskapstradisjon også vektlagt i fagplanen. Hverdagen for en operasjonssykepleier i et moderne sykehus innebærer ofte et stort antall akutte og kritiske situasjoner. Arbeidsdagen er travel og ofte uforutsigbar. For å imøtekomme dette stilles det krav til fleksibilitet, kreativitet og selvstendighet. I tillegg må operasjonssykepleieren inneha evne til observasjon og www.uit.no 3
klinisk blikk. Siktemålet er å være i forkant av situasjonen, slik at den akutt og/eller kritisk syke pasient og hans pårørende kan føle seg trygg og at den omsorgen han/hun har krav på blir gitt. Operasjonssykepleieren må ha evne til å gi omsorg i et teknologisk miljø og ha kompetanse i anvendelsen av medisinskteknisk utstyr. 1.7 ENDRINGER AV FAGPLANEN For å ivareta en kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten, kan det bli gjort justeringer i fag- studieplanen fra år til år. Det vil kunne bli gjort justeringer i undervisnings-, lærings- og arbeidsformer, arbeidskrav og eksamensform uten at planen defineres som ny. Disse endringene vil ikke medføre innskrenkinger av rettigheter for studentene. Gjeldene fagplan er den som ved starten av nytt studieår, ligger på nettsiden. www.uit.no 4
2 MÅL FOR STUDIET Videreutdanning i operasjonssykepleie har som formål å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Studiet skal bidra til at studenten ved endt utdanning har gode kunnskaper om den akutt og/eller kritisk syke pasient. Utøvelsen av operasjonssykepleie krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse- og håndtering samt samhandlingsferdigheter inngår som viktige element. Dette læres best gjennom erfaring i praksis. Studenten skal etter endt utdanning kunne: Utøve operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Medvirke under operative inngrep med kyndighet. Være i stand til å forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet. Utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene. Ha utviklet ferdigheter i å observere, prioritere, være fleksibel, handle selvstendig og forsvarlig i yrkesutøvelsen. Mestre samhandling med operasjonspasienter og deres pårørende og fremme deres medbestemmelse. Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. Ha utviklet ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå. Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere. Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelser og reaksjoner. Mestre bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinskteknisk utstyr som benyttes ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling korrekt og forsvarlig, og ha et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger. Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid. Benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling. Videreutvikle personlig og faglig kompetanse som operasjonssykepleier. (Nasjonal Rammeplan og forskrift, 2005) www.uit.no 5
3 ORGANISERING OG STRUKTUR 3.1 VARIGHET OG STUDIESTRUKTUR Utdanningen gir totalt 90 studiepoeng. Studietilbudet er organisert som et heltidsstudium over 3 studieenheter. 3.2 FAGINNDELING OG FORDELING AV STUDIEPOENG Videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie har et felles innhold på 15 studiepoeng. Hensikten med felles innhold i rammeplanene er at det skal bidra til at studentene får en felles referanseramme som spesialsykepleiere, noe som kan bidra til å videreutvikle evne og vilje til samarbeid. Emner som er felles for disse fire, er merket med én stjerne (*) i oversikten over hoved- og delemner. Rammeplanen definerer studiets oppbygning på følgende måte: Hovedemne 1 Sykepleierfaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner* 1A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom* 1B Kompetanse- og fagutvikling* 1C Etikk* 1D Rammefaktorer, organisasjon, ledelse og miljø* Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner 2A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin 2B Anatomi og kirurgi 2C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin 2D Anestesiologi og farmakologi Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse 3A Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten 3B Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling 3C Infeksjonsforebygging og hygiene 15 studiepoeng 30 studiepoeng 45 Studiepoeng Studiet er inndelt i 3 studieenheter som hver utgjør 30 studiepoeng. Alle 3 hovedemner inngår i hver studieenhet og representerer de ulike grunnlagene operasjonssykepleien bygger på. Prosentfordelingen mellom teoretiske og praktiske studier er 45/55. Studiet vil veksle mellom teoretiske og praktiske studier. Størstedelen av de teoretiske studiene er plassert i 1. og 2. studieenhet, mens 3. studieenhet i hovedsak omfatter praktiske studier i tillegg til fordypningsoppgaven. Emnebeskrivelsene finnes i kapittel 7. Studiets oppbygning: 1. studieenhet OPERA - 101A: Operasjonssykepleie (15 sp) Muntlig eksamen OPEPRA-101: Praksis 1-Operasjonssykepleie(15 sp) Praksis 10 uker 2. studieenhet OPERA - 102B: Operasjonssykepleie (15 sp) Individuell kriftlig hjemmeeksamen OPEPRA-102: Praksis 2-Operasjonssykepleie(15 sp) Praksis 10 uker 3. studieenhet OPERA - 103: Operasjonssykepleie 3 Fordypningsoppgave(30 sp) Hjemmeoppgave og muntlig eksamen. Praksis 13 uker www.uit.no 6
3.2.1 PRAKSISSTUDIER Praksisstudiene har et samlet omfang på 33 uker. En praksisuke er på 32 timer og minimum 90 % av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. I tillegg er det beregnet 8 timer selvstudium per uke. Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder innenfor operasjonsavdeling: Urologisk-, gastroenterologisk- og endokrin kirurgi, Thorax- og karkirurgi, Gynekologi/obstetrikk, Ortopedisk kirurgi, Nevrokirurgi. Praksisstudiene kan også omfatte dagkirurgiske og polikliniske enheter og punktpraksis ved anestesi- og oppvåkningsavdelinger. 3.2.2 FERDIGHETSTRENING Ferdighetstrening har en sentral plass i 1. og 2. studieenhet. 3.2.3 FELLES INNHOLDSDEL I Hovedemne H1 (*) har ABIO 2 felles undervisning og arbeidskrav knyttet til emnet. Kreftsykepleie har samme undervisningsopplegg og arbeidskrav (lokal tilpasning). Praksisdelen av hovedemne1 (H1) knyttes til erfaringer og kompetanse fra egen spesialavdeling. 3.2.4 INTERNASJONALISERING Utvekslingsopphold kan gjennomføres i tredje studieenhet. Studenten må ha avlagt 60 studiepoeng før avreise. 2 ABIO er en forkortelse og en samlebetegnelse for Anestesi-, Barne-, Intensiv-, og Operasjonssykepleie. www.uit.no 7
4 INNHOLD Rammeplanen legger føringer for innholdet i operasjonssykepleierutdanningen. Studiet har 15 studiepoeng innen sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskaplige emner (H1), 30 studiepoeng innen medisinske og naturvitenskaplige emner (H2), 45 studiepoeng innen operasjonssykepleie- fag og yrkesutøvelse (H3). Emnene vektes forskjellig i de tre studieenhetene for å skape en progresjon mot utdanningens mål. Innholdet i de ulike hovedemnene (H1, H2 og H3) er organisert i delemner og konkretisert i sentrale temaer innenfor hvert delemne. 4.1 SAMMENFATNING AV INNHOLDET FORDELT PÅ STUDIEENHETER. 4.1.1 1. STUDIEENHET. Første studieenhet har 30 studiepoeng. 15 studiepoeng på Eksamen 1, fordelt på de tre hovedemnene og 15 studiepoeng i praksis fordelt på de tre hovedemnene. Studenten skal tilnærme seg operasjonssykepleierens funksjonsansvar. Læringsfokus er grunnleggende operasjonssykepleie. Studenten skal få oversikt over hvilken myndighet og hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet. Grunnleggende operasjonssykepleie som aseptisk teknikk, underutøving av operasjonssykepleie, og ivaretakelse av operasjonspasienten innstuderes gjennom teoretiske og praktiske studier. 4.1.2 2. STUDIEENHET Andre studieenhet har 30 studiepoeng. 15 studiepoeng på Eksamen 2, fordelt på de tre hovedemnene og 15 studiepoeng i praksis fordelt på de tre hovedemnene. Gjennom teoretiske og praktiske studier skal studenten erverve seg kunnskaper om hyppig forekommende sykdomstilstander og anerkjente kirurgiske behandlingsmetoder og perioperativ ivaretakelse av operasjonspasienten og pårørende. 4.1.3 3. STUDIEENHET Tredje studieenhet har 30 studiepoeng fordelt på de tre hovedemnene. Studieenheten inneholder 13 uker evaluerte praksisstudier. Etter tredje studieenhet er studenten kvalifisert til å arbeide som operasjonssykepleier. En helhetlig operasjonssykepleie skal utøves gjennom anvendelse av hele studiets teoretiske og praktiske studier. www.uit.no 8
5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes det derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile operasjonssykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner. 5.1 ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av operasjonssykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring. Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet. Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet. Arbeids og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, fagseminar, ferdighetstrening, simulatorøvelser, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet. 5.2 ARBEIDSFORMER Forelesninger gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens hovedemner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Flerfaglig fagseminar benyttes for å tydeliggjøre pasientens behov for ulike spesialsykepleietjenester. Studentene presenterer basisgruppenes tolkning og resultat av gitt utfordring. Fagseminar skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid. Fagseminar kan også inkludere andre tilhørere. Ferdighetstrening vil være praktiske øvelser, med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr i å late som, og i www.uit.no 9
denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak av multitraumatiserte pasienter, mottak av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte luftveisproblemer. Skriftlige arbeider: Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring- og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling. Caseoppgaver: Benyttes av utdanningen til undervisning, arbeidskrav fra praksis og konstruerte case som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på caset. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess. Selvstudium: Det forventes at studentene arbeider selvstendig med pensum. Hele pensum vil ikke gjennomgås i undervisningen, deler av studieenhetens pensum må derfor leses på egenhånd. Egentrening er en forutsetning for å nå ferdighetsmålene. 5.3 FORVENTET ARBEIDSINNSATS Ett års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for ett års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr uke, inkludert undervisning og selvstudium. www.uit.no 10
6 EKSAMEN OG VURDERING 6.1 MÅL FOR VURDERINGEN Vurderingen i utdanningen har både pedagogiske og kvalitetsgodkjennende siktemål. Dessuten er vurdering og vurderingsansvar en viktig del av den fag- og yrkeskompetansen studentene skal utvikle gjennom studiet. 6.1.1 PEDAGOGISKE SIKTEMÅL Vurderingen foregår fortløpende i det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling. 6.1.2 KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse(sykepleie) til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene som er satt. 6.2 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i læringsmålene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og til praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til. 6.2.1 FRAVÆR I PRAKSIS Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 % gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 % er dokumentert v/ sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 % regnes som et forsøk. 6.2.2 FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av emnebeskrivelsene. 6.3 PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse kravene er presisert i emnebeskrivelsene. 3 3 Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen. Eksempel på passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er spesifisert, krav til studiedeltakelse osv. www.uit.no 11
6.4 ADGANG TIL EKSAMEN Før studenten kan avlegge eksamen i en studieenhet må spesifikke arbeidskrav i tilknytning til den aktuelle eksamen samt tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering være bestått/godkjent. I tillegg må alle forutgående eksamener være bestått. Bare ved bestått praksisperiode i 3. studieenhet kan studenten framstille seg til avsluttende eksamen i 3. studieenhet. Arbeidskravene vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Hver student har rett til 3 forsøk for å få godkjent arbeidskravene uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer. 6.5 VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden. Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres. Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt og sluttvurderingen. Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering. Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse og læring i praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid ta ansvar for eget arbeid og egen læring utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av. I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. www.uit.no 12
Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan. Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med faglærer(e) og student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest innen tredje virkedag etter at møtet fant sted. Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. 6.6 EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Stp. Muntlig eksamen 60 minutter Bokstav- 15 karakter stp. 1. studieenhet OPERA-101A Operasjonssykepleie 1 Hovedemne 1, 2 og 3 OPEPRA-101 Praksis 1 Hovedemne 1, 2 og 3 2. studieenhet OPERA-102B Operasjonssykepleie 2 Hovedemne 1, 2 og 3 OPEPRA-102 Praksis 2 Hovedemne 1, 2 og 3 3. studieenhet OPERA-103 operasjonssykepleie 3 Hovedemne 1, 2 og 3 Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Individuell Skriftlig fordypningsoppgave, selvvalgt tema, med påfølgende individuell muntlig eksamen. Endelig karakter settes etter en helhetsvurdering. 10 uker Bestått/ Ikke bestått 3 dager/4000 ord (+/- 10 %) Bokstavkarakter 10 uker Bestått/ ikke bestått 10 000 ord (+/- 10 %) Inntil 45 minutters muntlig eksaminasjon. Bokstavkarakter 15 stp. 15 stp. 15 stp. 30 stp. www.uit.no 13
6.7 KARAKTERSYSTEM Ved muntlige og skriftlige eksamener benyttes en karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved praksisstudier benyttes bestått/ikke bestått. Beskrivelse for bestått praksis: Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt de mål og arbeidskrav som er fastsatt for studieperioden. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå. Bokstavkarakterene vurderes etter følgende kriterier: Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en særdeles betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. C God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske fordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forståelse for viktige elementer i faget og dets ansvarsområde. D Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende kunnskaper forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde. E Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde. F Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. www.uit.no 14
7 EMNEBESKRIVELSER 7.1 OPERASJONSSYKEPLEIE 1-15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Operasjonssykepleie 1 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper OPERA-101A Emnet inngår i Videreutdanning i operasjonssykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. Læringsutbytte Studenten kan gjøre rede for og drøfte ulike perspektiver ved akutt og kritisk sykdom og for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom. Faglig innhold Studenten kan gjøre rede for og drøfte utfordringen ved å være i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet ved å vise omsorg og yte sykepleie til pasienter i et høyteknologisk, hektisk miljø. Studenten kan gjøre rede for og drøfte mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og kan anvende denne kunnskapen i det infeksjonsforebyggende arbeidet som operasjonssykepleier. Studenten kan gjøre rede for hvordan pasientens og pårørendes behov for trygghet og omsorg identifiseres og ivaretas. Studenten kan gjøre rede for menneskets anatomiske oppbygging og prinsipper som ligger til grunn for kirurgisk vurdering og behandling. Studenten har anatomiske kunnskaper som sammen med kunnskaper i fysiologi og patofysiologi gjør studenten i stand til å forebygge hypotermi, nerve-, muskel- og trykkskader. Studenten har kunnskaper innen anestesiologi og farmakologi og kan drøfte anvendelsen av denne kunnskapen ved kirurgiske undersøkelser og behandling. Emnet er en del av 1. studieenhet ved Videreutdanning i operasjonssykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen operasjonssykepleie. Emnet omhandler både H1, H2 og H3 Emnet omhandler: Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Kompetanse og fagutvikling Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Anestesiologi og farmakologi www.uit.no 15
Læringsformer og aktiviteter Praksis Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Se eget emne for praksis. Arbeidskrav Medikamenthåndtering: Individuell skriftlig test i medikamentregning og medikamentadministrering. Eksamen og vurdering Basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig oppgave, 1750 ord (+/- 10 %) Individuell muntlig eksamen Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. www.uit.no 16
7.2 PRAKSIS 1-15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 1 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper OPEPRA-101 Emnet inngår i Videreutdanning i operasjonssykepleie og kan ikke tas som enkeltemne 15 studiepoeng Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. Læringsutbytte Studenten viser respekt i møtet med pasienten og for pasientens og pårørendes sårbarhet, integritet og autonomi. Og utøver operasjonssykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldende lover og forskrifter, herunder dokumentasjon av operasjonssykepleie. Studenten kan under tilsyn leire i kirurgiske leier og forebygge hypotermi, nerve-, ledd- og trykkskader. Studenten kan under tilsyn delta i planlegging og klargjøring for operasjoner som koordinerende operasjonssykepleier, herunder ivaretakelse av kirurgiske standardinstrumenter og aktuelt medisinsk teknisk utstyr. Studenten kan under tilsyn dekke opp assistansebord for steril assistanse og utøve steril assistanse under operative inngrep, herunder ivaretakelse av kirurgiske standardinstrumenter og aktuelt medisinsk teknisk utstyr. Studenten har kunnskaper om organismens forsvar mot infeksjoner, vurderer den enkelte pasients immunforsvar. Studenten ser dette i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smitteveier og hvordan bryte smittekjeden. Studenten mestrer kirurgisk håndvask, steril påkledning av frakk og hansker. Studenten benytter aseptisk teknikk i det sterile felt og under assistering. Studenten mestrer avdekking og desinfisering av operasjonsfelt. Studenten mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved operasjonsavdelinga, herunder desinfeksjon av kirurgiske instrumenter. Faglig innhold Emnet er en del av 1. studieenhet ved Videreutdanning i operasjonssykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen operasjonssykepleie. Emnet omhandler både H1, H2 og H3 Studenten skal tilnærme seg operasjonssykepleierens funksjonsansvar. Læringsfokus er grunnleggende operasjonssykepleie. Studenten skal få oversikt over hvilken www.uit.no 17
myndighet og hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet. Studenten bør bli kjent med organisering av sykepleietjenesten i avdelinga. Studenten tar selv et selvstendig ansvar for egen studieprogresjon ved aktivt å oppsøke læresituasjoner samt reflekterer over egen læring i samtale med praksisveileder og faglærer og i logg Emnet omhandler: Læringsformer og aktiviteter Praksis Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Infeksjonsforebygging og hygiene Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium 10 ukers klinisk praksis Klinisk praksis i 10 uker. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. www.uit.no 18
7.3 OPERASJONSSYKEPLEIE 2-15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Operasjonssykepleie 2 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper OPERA-102B Emnet inngår i Videreutdanning i operasjonssykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng OPERA-101A og OPEPRA-101 må være bestått for å få adgang til eksamen. Læringsutbytte Studenten kan gjøre rede for og drøfte ulike vitenskapstradisjoner og forskningsmetoder relatert til operasjonssykepleie og kan selv søke opp og vurdere forskning som er aktuell for praksis og framtidig yrkesutøvelse. Studenten kan identifisere, analysere og drøfte etiske problemstillinger samt bidra aktivt i etiske diskusjoner. Studenten kan eksemplifisere og drøfte etiske problemstillinger innenfor operasjonssykepleien ved å anvende faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over praksis. Studenten viser evne til å vurdere pasientens totale situasjon i den pre-, per- og postoperative fase slik at studenten kan iverksette hensiktsmessige tiltak både i oversiktlige og akutte situasjoner. Studenten skal utvikle kompetanse i å medvirke under kirurgiske undersøkelser og behandling og har innsikt i sin rolle og ansvarsområde i det kirurgiske team. Herunder skal det utvikles kunnskap om og ferdigheter i behandling og kontroll av kirurgiske instrumenter og en bevisst holdning ved bruk av utstyr med tanke på god ressursforvaltning. Studenten har kunnskaper om det mest benyttede medisinsk tekniske utstyr. Det skal legges vekt på funksjon, kontrollrutiner og vedlikeholdsprinsipper i forhold til gjeldende retningslinjer og regelverk, samt risikomomenter for pasienten og personell. Studenten har kunnskaper om funksjonen til og organiseringen av ambulansetjeneste, akuttmottak og katastrofeberedskap, og innsikt i operasjonssykepleierens rolle ved ulykker og katastrofer www.uit.no 19
Faglig innhold Emnet er en del av 2. studieenhet på Videreutdanning i operasjonssykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen operasjonssykepleie. Emnet omhandler både H1, H2 og H3 Emnet omhandler: Læringsformer og aktiviteter Praksis Kompetanse- og fagutvikling Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Anatomi og kirurgi Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Se eget emne for praksis. Arbeidskrav Individuelt eller i gruppe søke etter og kritisk vurdere to forskningsartikler med muntlig fremlegg. Eksamen og vurdering Individuelt eller i gruppe utarbeide og gjennomføre et undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig test i sykepleiefaglige- medisinske og naturvitenskapelige emner. Basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig hjemmeeksamen med gitt tema/problemstilling. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. www.uit.no 20
7.4 PRAKSIS 2-15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 2 Operasjonssykepleie 2 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper OPEPRA-102 Emnet inngår i Videreutdanning i operasjonssykepleie og kan ikke tas som enkeltemne 15 studiepoeng OPERA -101A, OPEPRA-101 må være bestått for å få adgang til eksamen. Læringsutbytte Studenten mestrer å innhente informasjon om aktuell pasient og selvstendig kunne planlegge å utføre mottakelse av pasienten og evt. pårørende i samarbeid med øvrige medlemmer i operasjonsteamet. Faglig innhold Studenten mestrer selvstendig klargjøring av operasjonsstue som koordinerende operasjonssykepleier til inngrep som praksisstedet definerer som små og mellomstore inngrep. Studenten mestrer å dekke opp assistansebord til inngrep som praksisstedet definerer som små og mellomstore inngrep på en hensiktsmessig måte. Studenten mestrer å utøve steril operasjonssykepleie til pasienter under inngrep som praksisstedet definerer som små og mellomstore inngrep. Studenten mestrer leiring i ryggleie og i samarbeid med operasjonsteamet ha medansvar for andre kirurgiske leier med fokus på forebygging av hypotermi, nerve-, ledd- og trykkskader. Studenten mestrer ivaretakelse av kirurgiske instrumenter herunder desinfisering, pakking og sterilisering. Studenten mestrer riktig bruk av, kontroll og vedlikehold av det mest benyttede av avdelingens medisinsk tekniske utstyr. Studenten har en etisk standard på- og utøver en systematisk og begrunnet operasjonssykepleie. Emnet er en del av 2. studieenhet ved Videreutdanning i operasjonssykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen operasjonssykepleie. Emnet omhandler både H1, H2 og H3 Emnet omhandler: Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Infeksjonsforebygging og hygiene www.uit.no 21
Læringsformer og aktiviteter Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium Studenten skal videreutvikle de ferdigheter som ble innlært under 1. praksisperiode. Studenten skal vise progresjon, arbeide frem mot selvstendighet i utøvelse av operasjonssykepleie og vise en helhetsforståelse for pasienten og pasientens situasjon. Det forventes at studenten har innsikt i egen kompetanse og innhenter veiledning ved behov Praksis Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk 10 ukers klinisk praksis Klinisk praksis i 10 uker. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. www.uit.no 22
7.5 OPERASJONSSYKEPLEIE 3-30 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Operasjonssykepleie 3 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper OPERA-103 Emnet er siste del av klinisk og teoretisk opplæring ved Videreutdanning i operasjonssykepleie. 30 studiepoeng OPERA-101A og OPEPRA-101, OPERA-102B og OPEPRA-102 må være bestått for å få adgang til eksamen. Læringsutbytte Studenten utøver operasjonssykepleie i samsvar med de juridiske rammer som gjelder for helsevesenet og helsepersonell Faglig innhold Studenten mestrer planlegging og gjennomføring av operasjonssykepleie i steril og koordinerende rolle. Studenten anvender relevante kunnskaper i samhandling, veiledning og undervisning av kolleger med og uten samme kulturbakgrunn. Studenten anvender relevante kunnskaper ved veiledning og undervisning av pasient, inklusive pasientens pårørende, med og uten samme kulturbakgrunn. Studenten anvender forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i videreutviklingen av sin personlige og faglige kompetanse. Studenten dokumenterer utført operasjonssykepleie og begrunner tiltak og bidrar til fagutvikling gjennom aktivt å delta i den faglige diskurs. Studenten arbeider etter og har kunnskaper, ferdigheter og holdninger i hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper, og fremmer den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset forøvrig. Studenten har et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten og kan se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve operasjonssykepleie og lede eget fag og arbeide i team. Emnet er en del av 3.studieenhet på Videreutdanning i operasjonssykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen operasjonssykepleie. Emnet omhandler både H1, H2 og H3 Studenten skal etter 3.praksisperiode ha nådd studiets hovedmål. Studenten skal kunne utføre en faglig forsvarlig, selvstendig og helhetlig operasjonssykepleie. Studenten skal inngå som en del av det kirurgiske team og ta et selvstendig ansvar for hygiene og infeksjonsforebygging. Handlingskompetanse og handlingsberedskap etablert gjennom teoretiske- og praktiske www.uit.no 23
studier har lagt til grunn at studenten kan arbeide selvstendig som operasjonssykepleier. Emnet omhandler: Læringsformer og aktiviteter Praksis Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Anatomi og kirurgi Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten. Forelesninger, basisgruppearbeid med seminar, veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium. Det er en evaluert praksisperiode på 13 uker i 3. studieenhet. Praksis i foregående studieenhet må være bestått og krav til studiedeltakelse i ferdighetstrening må være overholdt. Praksis inngår som en del av fordypningsoppgaven i forhold til innhenting av empiri. Arbeidskrav Basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Eksamen og vurdering Individuell skriftlig innlevering av tema og disposisjon til fordypningsoppgaven. Selvvalgt pensum. Individuell skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt tema, med påfølgende individuell muntlig eksaminasjon i forhold til oppgaven og pensum. Evaluert praksis må være vurdert til bestått og skriftlig oppgave må være vurdert til bestått, for at studenten kan framstille seg til muntlig høring. Endelig karakter fastsettes etter muntlig høring. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på muntlig del må også skriftlig eksamen leveres på nytt. Det er anledning til å levere en forbedret utgave av samme oppgave som ble levert til ordinær eksamen. Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. www.uit.no 24