Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse



Like dokumenter
Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Skogbrann

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

BRANNEN I LÆRDAL Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik

Mal innsatsplan. Navn på hendelse: Hendelse. Bilde fra hendelsen. Ukedag: Dato: Klokkeslett: Oppdatert:

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Erfaring fra skogbranner på Sørlandet

ELS Enhetlig ledelsessystem

Skogbrann Romedal almenning 2006

Skogbrannberedskap i Telemark

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS)

Det skjer ikke hos oss... om skogbrann og skogbrannvern

Skogbrannsesongen i Norge Kjetil Løge, Skogbrand Forsikring MEF-samling, Oslo 10. november 2018

Terrorangrepene 22.juli 2011

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen

Plan og ROS- analyse for skogbrann i Overhalla kommune

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Kap. 1 Innledende bestemmelser

Lederstøtte og strategisk tilnærming.

Skogbrannene i Telemark. hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Hva er ICS? Presisering

Beredskapsplan - skogbrann

Erfaring fra øvelse. Sør-Vestlandet IUA Vest Agder

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK

Beredskapsplan skogbrann

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering mm. av brannvesen

Styrkar og utfordringar med dagens organisering av brannvesenet

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27.

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar Beredskapssamling 9. mai Rådmannen

13/ /

ICS veien videre. ICS Øvelse Oslo: Under Øvelse Oslo 06 blir ressurser fra hele regionen benyttet.

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Sivilforsvaret status og utfordringer

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Aktuelle saker fra DSB

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Hendelser 9 juni 21 juni 2006 Hedmark fylke

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

TELEMARKSMODELLEN Skogbranntropper i Telemark

Beredskapsplan - skogbrann

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Sivilforsvarets håndtering av Helikopterulykken ved Turøy med fokus på samvirke

Svar på høring "Ledelse i Sivilforsvaret - en håndbok for befal" og "Bestemmelser om befalsfunksjoner i Sivilforsvaret"

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

RESSURSOVERSIKT. Godkjent: Revisjon: Dato: Side 1 av 5

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

Sivilforsvaret i Vestfold

TEMA. Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning.

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

-Status Vest Politidistrikt/opplæring - Forventninger fra politiet

Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland.

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

Stillingsinstruks skadestedsleder land/kyst/sjø

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

St.meld. nr. 35 ( ) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF Lillehammer

Fylkesberedskapsrådet Østfold. 6. april 2016

Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Lovdata

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen

DSB s kartinnsynsløsning og litt til. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Praktisk økonomioppfølging under en. aksjon

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

PLAN FOR KRISELEDELSE

Rapport fra tilsyn:

Orientering fra HV-08

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet

Skogbrann. vern og slokking

Veileder. Gjøvik brannvesen. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Dokumentasjon av brannvesenet

Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene

Beredskapsplan skogbrann

«Erfaringer fra Viking Sky - fokus på samhandling og personellhåndtering» Trøndelag fylke Jamoda

Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene

Informasjon til Rælingen kommunestyre

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene)

Enda bedre brannsamarbeid

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Transkript:

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå interne avtaler om bistand -og søke samarbeide med nabokommuner og andre beredskapsorganisasjoner for å utnytte ressursene i regionen Ved større skogbranner etableres katastrofeinnsats, hvor fylkesmannen og politiet har sentrale roller.

Brannvesenet kommunalt ansvar Brann- og eksplosjonsvernloven kommunalt ansvar Etablere og drifte brannvesen Basert på ROS Definerer oppgaver for brannvesenet Myndighetsutøvelse og fullmakter

Skogbrann brannvesen Brannvesen og reservestyrker skal øves for oppgaven, dette gjelder også samband og kommandolinjer For å styrke skogbrannberedskapen skal brannsjefen i samråd med de lokale skogmyndigheter organisere en særskilt skogbrannreservestyrke Styrken skal kalles inn og øves en gang i året for slike oppgaver

Skogbrann ressurser Sivilforsvaret utgjør en viktig ressursinstans for kommunen, med både utstyr og mannskap. Sivilforsvaret skal utgjøre et tillegg til de ordinære skogbrannreservestyrkene i kommunen

Bekjempelse av skogbranner Bekjempelse av skogbranner deles inn i to faser Utrykkingsfasen Aksjonsfasen

Utrykkingsfasen Ved skogbrannmeldinger uansett nivå skal man straks sende ut vaktlaget: For nærmere lokalisering av brannen og slokkevannskilder, og for å kartlegge adkomstveier, For tilbakerapportering og eventuell oppstarting av slokkearbeidet.

Aksjonsfasen Det er som nevnt hensiktsmessig å dele skogbrannaksjoner inn etter hvor alvorlig branntilløpet eller brannen er. Både ved: skogbranntilløp og skogbrann leder brannsjefen slokningsarbeidet

Skisse for organisering Skogbranntilløp eller liten skogbrann Brannsjef/ Overordnet vakt Eget brannvesen

Skisse for Stab Stab på brannstasjon/kommunehus Brannsjef Ansvarlig ledelse Forsyning Personell Operasjon Etteretning Samband

Organisering av slokkeinnsats Slokkeledelse Slokkeleder Loggfører Etats representanter Avsnittsansvarlig Avsnittsansvarlig Avsnittsansvarlig Lagfører Lagfører Lagfører Lagfører Lagfører Lagfører Lag Lag Lag Lag Lag Lag

EIS -en stabs struktur En stab underlagt brannsjefen Brannsjefen kan ved store hendelser rekvirere trenede personer til å inngå i sin stab. Brannsjefen kan også rekvirere en komplett EIS stab Brannsjefen blir da stabssjef for hendelsen Blir det flere branner innenfor en region vil EIS staben etablere seg på et sentralt sted, for eks i tilknytning til alarmsentralen

Organisering av Stab (EIS) LEDER Informasjon Sikkerhet/HMS Liaison Opperasjonsseksjon Planleggingsseksjon Logistikkseksjon Økonomi/ administrsjonsseksjon

Ledelse av slokkeinnsatsen Det er viktig at man bruker litt tid på å få oversikt over området, opprett kontakt med skogeier så raskt som mulig. Opprett KO på en sikker plass som også er lett tilgjengelig, man må også ha oppmøte plass for mannskaper og ressurser. Vurder mannskaps og ressursbehovet. Husk innkalling av ekstra mannskaper og ressurser vil ta tid. Del opp mannskapene i små lag, maks 10 pr lag inkl en lagleder.

Mannskaps styrker Brannlag Innkallingsmannskaper Skogbrannreserven / skogeiere / bondelag Sivilforsvaret FIG/IG Heimevernet HV Dette er også innkallingsrekefølgen Man må også huske at innkallingstiden til disse mannskapene er legere enn brannvesenets.

Skogbrannreserven Består av bønder skogeiere og skogsarbeidere. De har god lokalkunnskap om topografi, vann, elver, skogsbilveier,stier, hytter og hus. De vet om hvem som har materiell som kan brukes, som jernhester, elg trekker, traktorer vanningsanlegg etc. Dette er mannskaper som kan skogsarbeide Har også tilgang til jaktradio og sikringsradio

Sivilforsvaret Organisert i tropper og lag. De øver i å sette sivil stab. De har materiell som egner seg til skogbrannslokking. Kan frakte mye vann over lange avstander. Øver på skogbrann situasjoner. De har internt samband med rednings kanaler.

Heimevernet Organisert i tropper og lag. De har mange mennesker med lokalkunnskap. Lite materiell som er egnet til skogbrannslokking. Har trening i militær stab. Har også internt samband.

Før slokkearbeidet starter Er det liv i fare? Er det store verdier som er i fare? Er det bebyggelse i området? Er det kraftledninger i området? Finnes det vann i området? Hvor skal angrepet begynne?

Før slokkearbeidet starter Hvilke resurser skal rekvireres? Skal man benytte direkte eller indirekte innsats? Hvordan skal man legge slangeutlegg? Plassering av ev branngater. Ta tidlig kontakt med Skogeierforeningen

Ressurs disponering Hva har jeg nå? Assistanse fra overvåknings fly? Hva behøver jeg ytterligere? Assistanse fra helikopter?

Hvordan bekjempe skogbrann Skal man benytte direkte angrep? indirekte angrep?

Ordregiving / Informasjon Ordrene som gis bør være tydelige Bruk gjerne 5 punkts ordre 1. Situasjon 2. Oppdrag 3. Utførelse 4. Administrasjon 5. Innsatsledelse og samband