FISKE RI-UNDERVISNING E:N 1959-1960



Like dokumenter
FISKERI-UN DERVISN l NGEN

FISKERI- UN DERVISN l NG EN. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 8. FISKE RI Dl REK TØ REN

FISKERI- UN DERVISN l NG EN

FISKERI-U NDERVISN l NGEN

FISKERI-UNDERVISNINGEf\J. FISKE RI Dl RE KTØRE N BERGEN 1971

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato:

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Undersøkelse blant ungdom år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

l l l l

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

FISKE RI-UN DE RV IS N l N GEIN

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

Fiskeridirektovateis Sl~tdskrzfter. Nr Plan FOR STATENS FISKARFAGSKOLER. Utgitt au FISKERIDIREKTØREN. Bergen 1957 A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FISKE RI-UN DE RV IS N l N GEN

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

Lønnsomhetsundersøkelser

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang!

Hvordan vurdere samtykkekompetanse?

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og omsorg Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:30-10:45

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM!

Valg Hurdal Arbeiderparti

VEGA I<:OMMUNE 1 3 JULI 1998 ÅRSMELDING FISKERIRRETTLEDEREN I VEGA TELEFON FAKS

INNHOLD- CONTENTS Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR mai 1979

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier nr. 10 SELFANGSTEN FISKERIDIREKTORATET

MØTEPROTOKOLL. Simen Saxebøl (V) Børt-Erik Vikheim (V) rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

INTERN TOKTRAPPORT. Ole Hamre, Ingvar Hoff, Svein A. Iversen, Anne-Liv Johnsen

Utskrift av møtebok. Loppa Fiskerinemda Øksfjord /86 ARSMELDINGEN FOR FISKERIRETTLEDEREN I LOPPA 1985.

Halden Arbeiderpartis viktigste saker :

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

INNHOLD- CONTENTS. Trålfrie soner Trawlfree zones. Vellykket akkartokt langs norskekysten Successful squid-survey along the norwegian coast

Hå kommune. Kloakkering i spredt bebyggelse i. Hå kommune. Norsk Vann fagtreff Gardermoen

Vedlegg 10 Utdrag fra Lista jordskifte

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

I r m. ,., -- f mm. TVALG: Kommunestyret ADM-SAK: BLUE KW -. I P ETTER FVLZ F-SAK: 61/96, 77/96 FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR LOKALUTVALGENE I DØNNA

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

Fiskerioversikt for uken som endte 11. mars.

Med hjerte for alle i Sør-Aurdal Kommunevalgprogram og kandidater

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG

---- ~dm.senter: ~ik i Helgeland. ~nt innbyggere: ca ~nt innbyggere: ca Adm.senter: 1err~k. ~nt. innbyggere: ca

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

i farvannene ved Bergen i årene

TRÅLFISKE 1966 TRÅLERNES FISKE

Relativitet og matematikk

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Kapittel 11 Setninger

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

3.9 Symmetri GEOMETRI

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR NOV ARGANG Utgis hver 14. dag

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Søknad om: Ny grunnskole etter

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

TRÅLERNES FISKE I 1961

Fl S l(e RI DI RE l( TORATETS KJEMI S 1(-TE l(n IS l(e FORS l(n IN GS IN STI TUTT

Melding om fisket uke 48/2013

NM i Harstad Dag 1 NM :

Vintersildas innhold av fett og fettfritt tørrstoff i årene

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Troms: Det.foreligger ikke fangstn1elding. V ester/ilen:

KLUBBTUR EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

Transkript:

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1960- Nr. 8 FISKE RI-UNDERVISNING E:N 1959-1960 Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1960

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1960 - Nr. 8 F SKE RI -UN DERVI SNI NGEN 1959-1960 Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1960

INNHOLD side Aminneige bemerkninger......................... 5 Skoer: Statens Fiskarfagskue, Laksevåg................ 7 Statens Fiskarfagskue, Forø.................... 8 Statens Fiskarfagskoe, Aukra................... 9 Statens Fiskarfagskoe, Bodø.................... 11 Statens Fiskarfagskoe, Honningsvåg............. 13 Eksamener ved fiskarfagskoene.................. 14 Statens Kjøemaskinistskoe, Trondheim.......... 16 Yrkesskoen for fiskere i Sør-Trøndeag........... 18 Lærebruk : Statens Forsøks- og Lærebruk for Fiskeribedriften i Finnmark, Vardø.............................. 19 Diverse kurser................................... 24 Oversikt over den fykesvise fordeing av søkere og eever ved de forskjeige injer ved statens fiskarfagskoer for skoeåret 1959/60........................ 27

ALMINNELIGE BEMERKNINGER Som i forrige beretningsår 1958/59 har det under Fiskeridirektoratets administrasjon vært i gang fem fiskarfagskoer, et 1ærebruk og en kj øemaskinist skoe. Paneggingen av Stat ens Fiskarfagskoe, Gravda, har fortsatt. Pankomiteen a fram forprosjektet for skoen i sutten av beretningsåret, og prosjektet be godkjent av samtige vedkommende inst anser: Samtidig be det agt fram termin pan for arbeidet med reisingen av skoen. Denne be også godkjent, og i samsvar med panen vi arbeidet med utgraving av tomt og koakkgrøfter samt anegg av veier ta ti høsten 1960. Det er tidigere gitt en bevignipg på k. 470 000, - ti reising av skoen. Det er foresått ført opp mi. kr. på budsjettet for 1961. I at er de bygningsmessige arbeider beregnet å komme på ca. 3 mi. kr. Høsten 1959 a arkitekt Asbjørn St ein fr am utka:;t for nybygget for Statens Kjøema<;kinistskoe, Trondheim. Pa:1komiteen tant utkastet i store trekk tifredsstiende. Det videre arbeid med paneggingen av nybygget be imidertid etter henstiing fra Finansdepartementet stiet i bero idet departementet ønsket å få utredet muighetene ±or også å få agt Statens Meieriskoe ti Ladehammeren. Resutatet be imidertid at meieriskoen ikke skue egges ti Ladehammeren. Paneggingsarbeidet for kjøemaskinist skoens bygg kan derfor nå fortsette. På budsjettet for 1961 er det ført opp en førstebevigning ti nybygget. Mider ti oppføring av styrerboig ved Statens Fiskarfagskue, Laksevåg, er av Fiskeridirektcratet bitt foresått oppført i budsjettene for havårsterminen 1/7-31/12 1960 og for 1961. Av budsjettmessige grunner har det imidertid ikke ykkes å få bevigning ti oppføring av boigen. Arbeidet med panegging og innpassing av en fiskarfagskoe i det maritime skoeanegget på Ladehammeren har fortsatt. Arkitekt Asbjørn Stein har agt fram en pan for innpassingen som en regner med vi kunne egges ti grunn for den endeige øsning. Trondheim kommune har vedtatt å si seg viig ti å bygge fiskarfagskoen på Ladehammeren på vikår av at staten og Sør-Trøndeag fyke tisammen yter et tiskott på

-6- kr. 900 000, -. Kr. 895 000 av dette beøp er aerede stiet ti disposisjon av statsmider under <<trøndeagspanen>> og av mider avsatt av Sør Trøndeag fyke. Det er forutsetningen at staten i sin tid ska overta driftsutgiftene ved skoen. Hesedirektoratet fant ikke å kunne godkjenne manuskriptet ti æreboka i hygiene i dets nåværende form, og en har inntrykk av at den vesentigste årsak ti dette er at det medisinske stoffet i boka ikke er tifredsstiende. Det har imide1 tid ikke ykkes å få noen ege ti å revidere dette stoffet. En har engasjert en fagmann ti nøyere å vurdere regnskapsoppæringen ved fiskarfagskoene og gi en uttaese om den nåværende ærebok i regnskapsførse s:tmt et innkommet forsag ti ny ærebok. Uttaesene ventes å foreigge høsten 1960. En stensiert foreøpig utgave av en håndbok i ekkoodd og asdic har vært nyttet ved de asdickur~er som direktoratet har arrangert i beretningsåret. Boka er utarbeidd av instrumentsjef Gudmund Vestnes, Fiskeridirektoratet. Foredragene på ydbånd har også vært nyttet i skoeåret 1959/60. Det er dessuten inntat et par nye foredrag. Arbeidet med å skaffe ysbider ti skoene har fortsatt. Loven om skipsmaskinister er nå vedtatt og direktoratet vi med maskinistkonsuenten ta opp spørsmået om maskinpassersertifikat og utdannese ti dette sertifikat ved fiskarfagskoene. Overfor Fiskeridepartementet vi det bi fremmet forsag om sertifikat for fiskebåtstuerter. Forsag ti ny undervisningspan for ærebruket foreigger nå utarbeidet og er sendt Fiskeridepartementet ti godkjenning. I korte trekk er kurspanen etter forsaget fra direktoratet føgende: Kurs i fisketivirkning (fisketivirking - fiskeindustri). Kurstid 10 mnd. Kurs i praktisk fiskearbeid, fortrinsvis for noe edre eever. Kurstid 3 1 / 2 mnd. Kurs for arbeidsedere. Kurstid 5 1 / 2 mnd. Trankurs. Kurstid ca. 3 mnd. Ekstraordinære kurser. Anta fimutån i beretningsåret har vært ca. 90. Av bevigningen ti stipendier for ærere er det ytt føgende stipendier: Motorærer Harad Daniesen, Aukra, ti besøk av forskjeige bedrifter i Oso-området. Styrer Jørgen Langen, Bodø, ti ) besøk av skoer og bedrifter i Stavanger, Egersund, Manda, Kristiansand og Tønsberg og 2) ti detakese i årsmøte for Studieseskapet for Nord-Norges næringsiv.

-7- Styrer Nis Johansen, Trondheim, ti ) detakese i internasjona kjøekongress i København og 2) ti detakese i norsk kjøeteknisk årsmøte i Trondheim og 3) ti detakese i kjøeteknisk kongress i Oso. Avdeingsformann Harrang Pedersen, Vardø, ti studieopphod ved Finnmark Fiskeprodusenters Feessags tørrfiskager i Bergen. Avdeingsformann Jo han Pedersen, Vardø, ti detakese i kurs for maskinister i automatikk og drift av industriee kjøeanegg. Styrer Odd Kristensen, Honningsvåg, navigasjons- og fiskeriærer Aron Rørvik, Bodø, navigasjonsærer Oe Kristiansen, Bodø, styrer Kar Bro bak, Aukra og navigasjonsærer Sverre Remøy, Forø, ti detakese i asdickurs. Lektor Oa Breen, Laksevåg, detok i et asdickurs i Bergen. For øvrig er stipendmidene nyttet ti å sende en representant fra fiskarfagskoene ti et feesmøte for rektorene ved navigasjonsskoene. Statens Fiskarfagskue, Laksevåg. SKOLER Skoens råd, det faste personaet og timeærere har vært de samme som før. Som ny timeærer i engesk fra høsten 1959 be ansatt cand. mag. Hege Fredriksen. Videre har skoen fått ny timeærer i radioteefoni, nemig radioteegrafist S. M. Mevik. Det er bitt nyttet timeærere i radioteefoni, norsk, engesk, hygiene og ovkunnskap. Ti fiskeskipperinjen medte det seg i at 33 søkere. hvorav be opp- tatt 21 eever. En eev bodde hjemme da han var hjemmehørende i Bergen. Denne eev suttet senere i skoeåret på grunn av sykdom.. Gjennomsnittsaderen hos fiskeskippereevene var 23 år. Ti motorpasserkurset høsten 1959 hadde skoen i at 18 søkere,. hvorav be opptatt 10 eever. Gjennomsnittsaderen var 20 år. Ti vår- kurset hadde skoen 26 søkere, hvorav be opptatt 11 eever. En eev hjemmehørende i Bergen reiste ti U. S. A. før eksamen. Gjennomsnitts- aderen var 21 år. Kokkekurset høsten 1959 hadde 13 søkere hvorav be opptatt 10 eever. Gjennomsnittsaderen var 21 år. Vårkurset 1960 hadde 19 søkere, hvorav be opptatt 10. En av disse møtte bare opp og forot siden skoen uten å gi beskjed, så skoen hadde 9 eever på vårkurset. Gjennomsnitts- aderen var 23 år. Fiskeskippereevene gjennomgikk et kurs i radioteefoni. Samtige kurs- detakere ava eksamen og fikk radioteefonisertifikat. Utenom fiskeskip- pereevene detok også to motoreever, som fikk radioteefonisertifikat. Der er hodt føgende spesiaforedrag ved skoen: Dr. phi. Birger Rasmussen: Om torskefisket ved Grønand og rekefisket m jfimframvising og ysbider. Toraf Home: Om de japanske fiskerier m/fimframvising.

-8- Dr. phi. Birger Rasmussen: Om sefangst. Vitenskapeig konsuent Oav Aasen: Om merking av sid, pigghå og håbrand m jfim og ysbider. Vitenskapeig konsuent Finn Devod: Om sideundersøkesene. Sekretær Johs. Korsøen: Om fiskerorganisasjonene og deres virke. Overærer Tor Stuand: Om radar, gyro etc. Meteoroog Are Skarstein: Meteoroogi. Dessuten har det vært nyttet en rekke spesiaforedrag på ydbånd. Videre har der vært forevist en rekke undervisningsfimer omfattende fagkretser for samtige 3 injer. Skoer:s eever har detatt i føgende ekskursjoner: Utstiingen <<Gassmennesket». Rubbestadneset Motorfabrikk, Rubbestadneset. Stabeavøpning B. M. V. Soheimsviken. Fiskerimuseet i Bergen. Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forskningsinstitutt. Ombord i havforskningsfartøyet <<Johan Hjort)>. Bergens Sjømannsskoe, Bergen. Vestandske Automobiforretning, Bergen. <<Bosch)>. Vervarsinga på Vestandet. Laksevåg Indremisjons Musikkforening har et par ganger vært på skoen og hodt andakt med musikkur.derhodning og bevertning. Eevene har vært medemmer av Skoeteateret i Bergen, og har overvært en rekke forestiinger. Et ag fra skoen detok ved den årige kapproing på Vågen og sikret skoen en søvpoka, foruten at samtige detakere fikk dipom. Eevene har fått gymr:astikkundervisning i Turnhaen på Laksevåg med instruktør fra Laksevåg Idrettsag. I skoeåret 1959/60 be det utført føgende vedikehod~arbeider : Pusset opp samtige eevrom og korridorer i motoravdeingen. Mat kj eerguvet og akket vegger og guv i verkstedrom. Mat spisesa, dagrom, ytre kontor, garderobe i hovedbygg og forgang. Mat kjeermur utvendig hovedbygg. Mat korridorer og dører i kjeer. Skiftet ut ende bordkedning, vannbord og reparert diverse defekte vindusposter i hovedbygg. Reparert utvendige dører. Gjerdet rundt eiendommen het ferdig oppsatt på gavaniserte vinker. Hebredstistanden ved skoen har vært god, bortsett fra to bindtarmoperasjon er. Skoen har hatt besøk av en rekke representanter fra skoer og fiskerinæringen.for øvrig i inn- og utand. Statens Fisk~rfagskue, Forø. Rådet for skuen, dei faste ærarane og funksjonærane har ae vore dei same som i fjor. Skuestyrar O. H. J. Mones fekk sjukepermisjon frå. november 1959, og ektor Nordi har fungert som styrar frå denne datoen og ut skueåret. Styrar Mones sine timar vart for det meste det

- 9 - n1eom ektor Nordi og navigasjonsærar Remøy, men skuen har nytta timeærer i rekning i kokkekassa. Lærar Per Svarda har hatt desse ti mane. Det hadde medt seg 10 eevar ti kokkekurset, og av desse møtte 9 då kurset tok ti 15. august. Ti fiskeskipperina hadde det medt seg 14 eevar som fyte krava ti opptaking, og ae desse møtte då denne kassa byrja. september. Ti andre kokkekurset hadde det medt seg 10 eevar og ae desse møtte ti kurset tok ti. Ein av eevane sutta snart på grunn av sjukdom. Skuen har såeis hatt 32 eevar som fuførde kursa. Storparten av eevane på fiskeskipperina var frå Sogn og Fjordane fyke, n1en på kokkeina gjekk også mange frå andre fyke. Gjennomsnittsaderen var om ag som i fjor, ca. 21 år på båe inene. Ae eevane vart undersøkte av skueækjaren då dei kom ti skuen, og hesetistandet ved skuen har vore godt. Skueækjaren har ført hesetisyn i kjøkken, undervisningsrom og i internatet gjennom heie skue året. Eevane på fiskeskipperina har vore med på tur med kompasskorrigering, vitjing på Ankerøkkens Mek. Verkstad og Sipp m. v. i Forø. Eksamen i radioteefoni vart hade i januar 1960, og ees har dei vanege eksamenane vore hadne ti vaneg tid. Ae eevane ved -:kuen her stod ti eksamen, både på kokkeina og på fiskeskipperina. Skuen nyttar både ysbiet e, ydband og fim i undervisninga. Redaktør Thorof Home hedt foredrag og viste fim om ymse sag fiske i Japan, og en representant frå fiskeriadministrasjonen i \tiadras, India, orienterte ærarene ved skuen om tihøve i indisk fiske. Skuen har hatt ein stand på jubieumsmessa i Forø. Standen har vist fiskereiskap, navigasjonsinstrument og ærebøkene ved skuen. Dessutan har vi peika på kva rettar det nye fiskeskippersertifikatet gjev. Det årege vedikehadet på skuen er utført. Huset er måa utvendig, og feire eevrom er også måa. Likeeins er den game deen av gjerdet rundt skuen skift ut. Eevaget ved skuen har vore i gang, men med skiftande interesse frå eevane si side. Statens Fiskarfagskoe, Aukra. Skoens råd og de fast ansette ærere og funksjonærer har vært de samme som før. Ti timeærer i heseære har en i år hatt dr. Aasen, de øvrige timeærere som før. En har hatt timeærer i fagene heseære, praktisk eektrisitetsære og radioteefoni. Ti fiskeskipperkurset medte det seg i at 34 søkere. 30 be opptatt

-10- som eever. Av disse var det 17 som medte seg ti forkurset som tok ti den 18. august. eev strøk i navigasjon. De øvrige 29 fikk fiskeskippereksamen. Gjennomsnittsader for eevene på fiskeskipperinjen var 21 år. På motorpasserinjen be det tatt opp 10 eever på høstkurset og 10 eever på vårkurset. Ti høstkurset var det 18 søkere og ti vårkurset 16 søkere. På vårkurset be en eev syk og reiste hjem. Gjennomsnittsaderen på høstkurset var 21 år og på vårkurset 19 år. Sunnhetstistanden bant eevene har vært god. I begynnesen av skoeåret be ae funksjonærer og eever ved skoen undersøkt og gjennomyst ved diagnosestasjonen i Mode. Eevaget ved skoen har i år ikke vært særig aktivt, men ende møter er bitt hodt og dessuten fere <<kosekveden> med foredrag, fimframvisning og annen underhodning. Eevene har i år vist god oppførse og det har vært godt forhod meom eevene innbyrdes og meom ærere og eever. Skoen detok i år med en stand på Sunnmørsutstiinga 1959 sammen med yrkesskoene, jord- og hagebruksskoene og husmorskoene i fyket. Skoens ærere og eever besøkte utstiingen. Dessuten har ærere og eever vært på tur ti sidefetet og har besøkt sidojefabrikken og Giertsens sateri i Harøysund. Onsdag 10/2 fikk skoens ærere og eever høve ti å komme ombord i <<G. O. Sars>> og fikk se ae instrumenter og eers se seg rundt ombord. Avdeingseder Devod hodt foredrag på ungdomshuset for skoens eever og dessuten ca. 400 frammøtte fiskere, som da å inne for uvær (skoens okaer kunne ikke romme så mange mennesker). Av foredragshodere eers har skoen hatt besøk av redaktør Th. Home med foredrag og fim om japanske fiskerier. Instruktør Sevåg fra Statens edrueighetsråd hodt foredrag om akohoens skadevirkninger. Representanten for <<Møretrygd>> Oe Vasda hodt 3 foredrag om forsikring av fiskefartøyer og fiskeredskaper. Ae ærere og eever var innbudt og detok i Romsdas Fiskarags årsmøte på Mode. Undervisningen har i år som eers vært suppert med fim, ysbider og ydbåndopptak. De vanige vedikehodsarbeider som akking av guv etc. er utført, og eers har en pusset opp og mat og reparert på skoens bygninger så angt bevigningene strakk ti.

-11- Statens Fiskarfagskoe, Bodø. I inneværende skoeår har rådet for skoen vært det samme som tidigere. Fra. jui fikk skoen ny kontordame, idet fru Aase Oaussen be ansatt i stiingen. De øvrige faste funksjonærer har vært de samme. Likeedes de fast ansatte ærere med unntakese av ektorstiingen i naturfag, som i inneværende år ikke har vært besatt. Lektor Hobæk medte seg riktignok ti stiingen, men fant å ikke kunne titre i skoeåret. Han er imidertid nå ansatt og begynner i stiingen fra neste skoeår. N avigasjonsærer Oe Kristiansen har sagt opp sin stiing, idet han er ansatt som fiskeribankinspektør i Bodø. Skoen må atså få ny navigasjonsærer fra neste skoeår av. Med unntakese av norsk og regning har timeærerne vært de samme som forrige skoeår. Ti det nye skoeåret hadde det medt seg 27 søkere med papirene i orden, men bare få dager før skoen skue begynne fat fere av søkerne fra, des på grunn av sykdom og des på grunn av forestående miitærtjeneste. Vi regner med å ha kunnet ordne utsettese med miitærtjenesten hvis disse hadde søkt skoens bistand, men det be dessverre ikke gjort. Det endeige eevta be derfor 22, det aveste eevta som skoen har hatt noe år. En av eevene suttet ti påske. Han vie neppe ha greidd eksamen da han ikke hadde den nødvendige forståese av å arbeide avorig og panmessig. Etter avhodt tentamen i navigasjon i begynnesen av juni viste det seg at en eev ti sto så svakt at det ikke var noen muighet for å fortsette. Denne eeven hadde imidertid hee året arbeidet iherdig og samvittighetsfut. Han greide eksamen i fiskerifagene. De øvrige 20 eever fortsatte fram ti siste eksamen, men vi var kar over at en av dem sto meget svakt. Han besto heer ikke eksamen i navigasjon skriftig. Han ga da opp og suttet ti tross for at skoen hadde orientert ham om muighetene for å kunne kontinuere ti høsten. Etter dette er det atså 19 eever som i sin hehet har gjennomført skoen og bestått eksamen i ae fag. Som hehet igger inneværende års ku omtrent middes an - ikke over. Det har imidertid vært et usedvanig godt forhod meom eevene i dette kuet og det samme har vært tifee når det gjeder forhodet ti skoen, idet vi adri har hatt så ite bry med overhodesen av skoens regement. Sunnhetstistanden har vært het tifredsstiende bant eevene i skoeåret og de har gjennomgått den vanige egekontro med vaksinering o.. Vi har i år hatt 3 eever fra Troms fyke, fra Finnmark, fra Nord Trøndeag og de øvrige fra Nordand fyke. Eevenes adersfordeing har i år vært omtrent som før. Det har vært et godt ku å arbeide med og eevene har vært fittige og strevsomme hee året.

-12- I ikhet med tidigere år har skoen bygget ut undervisningsmidene ytterigere i den grad budsjettet har tiatt det. I og med de gitte bevigninger ti' radaranegg vi dette styrke undervisningen i vesentig grad heretter. I ikhet med tidigere har foredrag og ekskursjon er støttet undervisningen. Foruten en rekke fagfimer har det også vært vist en god de undervisningsfimer i forbindese med eevaget. Lysbider er meget benyttet i undervisningen og vi hadde også etter hvert fått en god de fagige foredrag på ydbånd. De viktigste foreesninger o.. som har vært hodt i skoeåret er': Red. Th. Home. Kåseri m jfim : J apans fiskerier. Instruktør H. Kristiansen. 10 timers kurs i førstehjep med fim. Munn mot munnmetoden. Sekretær Osen. 5 t. foreesning om fiskerorganisasjoner. Hans Vide-Bang: Kåseri m jfim om Øst-Grønand. Konsuent M. Berg: 2 t. foreesning med ysbider om aks. Sekretær Rugaas: 3 t. foreesning om samvirke. Av ekskursjoner har eevene vært med på føgende: Ombord på <Børtind>>, <<Havfi sk>> og <<Johan Hjort>>. Lofottur. Lærer Rørvik har detatt i kurs i asdic og ekkoodd i Bergen og ærer Kristiansen har detatt i kurs i samme i Harstad. Også i år har skoen hatt en rekke besøk fra andre skoer, studenter fra universitetet og en rekke enketpersoner. Som vanig har Bodø Håndverksangforening hodt sin årige konsert ved skoen. Eksamen i radioteefoni be hodt ike før ju og ae som gikk opp besto prøven. Resutatetene ti fiskeskippereksamen er aminneig tifredsstiende for de som har gjennomført skoeåret i sin hehet. Det er som kj ent første året vi praktiserer den nye ordningen med fiskeskippereksamen. I det store og det hee har panene virket tifredsstiende, men man må utvisomt nøye overveie å kutte ut enkete ting ti forde :for nytt stoff som presser på og krever sin pass. Som eksempe kan nevnes at vi her er av den formening at tiden er inne ti å søyfe undervisningen i metasøyd. Dette fag hadde særig sin berettigese før, men i og m.ed fiskefåtens og fiskets utviking har dette etter hvert mistet sin betydning i den form det drives. Vi vi også nevne at den nye eksamensordningen er svært omfattende og tidskrevende. Det bør overveies om det er muig å finne en noe enkere ordning som samtidig aikeve er betryggende nok. Umiddebart etter skoens sutt ska det hodes et spesiakurs i tråing. 8-10 eever fra skoen har medt seg ti dette kurs. Skoens bygninger og utstyr har vi hodt i aminneig forsvarig stand. I ikhet med tidigere har forhodene for øvrig ved skoen vært tifredsstiende på ae hod.

- 13 Statens Fiskarfagskoe, Honningsvåg. Fra. januar 1960 be det oppnevnt nytt råd for skoen. Det n:w~ råd er:. Sekretær Vater Gabriesen, Honningsvåg, formann. 2. Skoedirektør Harad Lunde, Tromsø, med varamann framhadsskoestyrer Harad Stenmark, Honningsvåg. 3. Skipper Birger Osen, Havøysund, med varamann fisker Thor Evevod, Honningsvåg. Det har vært hodt 4 rådsmøter hvor det i at be behandet 6 saker. Den edige ektorstiing be ikke besatt før skoen begynte undervisningen etter jueferien, da cand. rea. Ingrid Soum be tisatt sorn ektor ut skoeåret. I desember underviste styrer Per Hognestad og konservator Bengt Christiansen tisammen i ca. 3 uker i naturfagene. For skoeåret 1960/61 har en foresått tisatt cand. mag. Caros Christoffersen som ektor. Eektrotekniker Gunnar Dystad underviste i praktisk eektrisitetsære på motorpasserinjen i høstsemesteret, mens eektrotekniker Odin Øyen underviste i dette fag for motorpassere og fiskeskippere i vårsemesteret. I sjørett og fiskeriovgivning underviste overrettssakfører Birger Kind om høsten, og skipskontroør Urik Duus etter jueferien. Eers har skoen hatt de samme fast tisatte ærere og timeærere som før. Frk. Anne Lise Nisen suttet som kontorassistent fra. juni 1960. Som ny kontorassistent er ansatt fru Eine Passingham. Skoen har i øpet av året hatt 21 eever på fiskeskipperinjen, 20 eever på motorpasserinjen (10 på høstkurset og 10 på vårkurset), og 17 eever på kokkeinjen (7 på høstkurset og 10 på vårkurset). Dessuten har skoen vinteren 1960 hatt 11 eever på et redskapskurs. Kurset be finansiert av Arbeidsdirektoratet. Gjennomsnittsaderen for fiskeskippere var 23 år, for motorpassere 19 år og for kokker 23,5 år. Hesetistanden ved skoen har vært god, og eever og funksjonærer er bitt pirquetprøvet så snart det har vært muig etter eevenes ankomst. Funksjonærene og eevene be gjennomyst i desember, mens det ikke har vært muig å få eevene som gikk motorpasser og kokkekurset i vårsemesteret gjennomyst. Det har ikke forekommet arbeidsuykker av noen art, og eevenes adferd har stort sett vært tifredsstiende. En vi særig framheve motor- passsereevene i vårsemesteret som viste en mønstergydig fid og opp- førse. I øpet av året har skoen kompettert sin behodning av æremider

-14- med b. a. en dagmorseampe, asimutspei, teurium, N. A. G. sveise- og skjæreapparat og Beredskap ti n1otorverksteder. I undervisningen har en som tidigere i stor utstrekning nyttet fim og ysbider. Utvikingen i bruken av disse utmerkede hjepemider for undervisningen hem1mes dog i noen utstrekning av vanskeigheten med å få et skikkeig bendingsarrangement for et. rimeig beøp. I ikhet med foregående år har eevene på ae tre injer foretatt ekskursjoner ombord i en rekke fartøyer som har anøpt havnen, og ti stedets fiskeribedrifter. Ae eevene har vært ombord i <<Johan Hjort>> og <<G. O. Sars)>. Fiskeskippereevene var en dag i februar ute med redningsskøytene <<Kong Haakom> og <<Oa Liam> for skyteøvese med redningsgevær, og en dag i juni med <<Thor Iversem> på instrumentøveser og for å demonstrere enbåts 4 iners fytetrå. Føgende spesiaforeesninger er bitt hodt: Lars Midtun: Hydrografi i Barentshavet. Oav Dragesund: 2 foreesninger om sid. Th. Home: Foredrag med fim om Japans fiskerier. U. Duus: 3 foreesninger om skipskontroen. M. Berg: 3 foreesninger om aks, ørret og røye. P. Hognestad: 2 foreesninger om naturgrunnaget for fisket etter brising, kri, sid, odde og torsk. B. Mykebust: Sidas bioogi. E. Osen: 3 foreesninger om skattespørsmå, særig vedr. fiskerne. I samarbeid med stedets avdeing av fokeakademiet har eevene dessuten hatt adgang ti gratis å overvære føgende foredrag som ae er bitt hodt i skoens okaer : Kapt. H. Hestmann: På Amerikas turiststier. Eva Scheer: Israe i fest og hverdag. Fotograf Leif Grøndah : Spitsbergens historie, og gruvesamfundene der (med fim). Av større utbedrings- og vedikehodsarbeider i øpet av skoeåret vi en nevne: Utvendig maing av ae betong yttervegger, støping av nytt guv i verkstedet, ny arbeidsbenk i verkstedet, fikking av sprekker på innvendige skievegger, fuføring av vei fra funksjonærboigen og fortsatt rydding og panering av utskutt masse på sørsiden av skoebygningene. Skoen har som tidigere år hatt besøk av en rekke enketpersoner og deegasjon er. 19 eever ava radioteefonieksamen 21. november 1959 med teegrafbestyrer R. Kii som sensor. Eksamener ved fiskarfagskoene. Ti fiskeskippereksamen gikk det opp 105 eever (20 i Laksevåg, 14 i Forø, 30 på Aukra, 20 i Bodø og 21 i Honningsvåg). 5 strøk, men en av disse fikk kystskippereksamen av 2. kasse. I fiskerifagene skfiftig be det gitt føgende oppgaver på begge måføre :

- 15 Fiskeribioogi: Pattedyr i sjøen. Praktisk fiskeriære: Gjør rede for de fiskeredskaper som virker etter sieprinsi p p et. Hav ære: Forte om de instrumenter som en nytter ved oseanografiske observasjoner og om de måinger som en utfører med disse instrumentene. Besvaresene i fiskeribioogi be underkastet norsksensur. Eevene be på første eksamensdag gjort kjent med at denne oppgave skue norsksensureres og det be gitt en time ekstra ti besvarese av oppgaven. Som sensorer i de skriftige fiskerifag fungerte de vitenskapeige konsuentene Finn Devod og Jens Eggvin og fiskerikonsuent Kaare Hamø. Overærerne Johannes Knag og Peder Haaand var norsksensorer. Som sensorer i fiskerifagene muntig og i navigasjonsfagene fungerte føgende: I Laksevåg : Vitenskapeig konsuent Kaare Gundersen, avdeingssjef Ø. Dannevig Hauge og mønstringssjef Sigurd Gabriesen. I Forø: Vitenskapeig konsuent Oav Dragesund og kapteinene O. Bataden, Are Svarda og Jon Hovand. På Aukra: Vitenskapeig konsuent Oe Johan Østvedt, havne betjent Per Harnes og havneassistent Ansgar Einang. I Bodø: Undervisningskonsuent Bjørn Mykebust, havnefogd Thoreif Hain, havnebetjent Agnar Nisen og skipsinspektør Gunnar Kufaas. I Honningsvåg: Undervisningskonsuent Bjørn Mykebust, havnefogd Ering Hafto, havneassistent Asbjørn Sivertsen og os Kåre Jensen. M otorpassereksamen be i skoeåret tatt av i at 75 eever (20 i Laksevåg, 19 på Aukra, 20 i Honningsvåg og 16 på Kyrksæterøra). Ae eevene greidde eksamen. Sensorer var overærer Anders Søyand og overærer Eva Børnes i Laksevåg, kontorsjef O. M. Bosønes og ærer Pau Breivik på Aukra, verkstedseier Th. Heie og cand. mag. Bjørg Lunde i Honningsvåg, driftsassistent Ingv. Heand og ærerinne Johanne Kjønsvik på Kyrksæterøra. J{rkkeeksamen be bestått av i at 48 eever (18 i Laksevåg, 17 i Forø og 13 i Honningsvåg). 4 eever strøk ti eksamen. Sensorer var stuertærer H. Krogh Larsen og overærer Eva Børnes ved høstkurset i Laksevåg og herr Nis Høie og overærer Eva Børnes ved vårkurset i Laksevåg, stuert Hjamar Lothe og ektor Arne Bondhus i Forø, direktør Hans Johannessen og cand. mag. Bjørg Lunde i Honningsvåg.

-16- Statens Kiøemaskinists?oe, Trondheim Rådet for skoen har vært det samme som foregående år. Instruktør Rof Sætherhaug kom tibake ti sin stiing ved skoen, da han av hesegrunner måtte avbryte sin utdannese ved Trondheim Tekniske Skoe. Også i dette skoeår har det vært en de nye timeærere. Lærer Einar Fonda! døde i februar og be etterfugt av student ved Norges Lærerhøgskoe, Oav Skogseth, som underviste året ut i norsk. Laboratorieing. Leif Lundby underviste i regning og fysikk. Maskinære mjtegning be etter en tid det meom høyskoeektor Monrad By, som underviste i tegning og siv.ing. Magnar Ervik som underviste i den teoretiske deen. Årsaken ti deingen var at det ikke be muig for siv.ing. By å ta så mange timer som 7 pr. uke. Også ti neste år må en regne med ende utskifting av timeærere. Det må nevnes at det ser ut ti å bi meget vanskeig å få tak i gode ærere, fordi timeønnen nu er avere enn ved de skoer vi konkurrerer med om timeærere. Ti skoeåret medte det seg i at 72 søkere, hvorav be opptatt 20 og 14 ført opp som varamenn. Bare en av varamennene kom med. Ae 20 eever fuførte kurset. Fag og timeta har vært de samme som foregående år. I faget varebehanding av siv.ing. Oe Devik, Dr. se. og direktør C. M. Hiesund hodt de samme foreesninger som forrige år. Likeså hodt også ingeniør Johs. Fotand en serie foreesninger om oppbygging og vedikehod av eet eektriske utstyr ved kjøeanegg. - Videre har vært hodt føgende foredrag: Instituttingeniør Torstein Nygaard: <<Kjøemaskinojen> og <<Avrimingsmetoden>. Siv.ing. Oav Vage: <<Veskereguering ved kjøemaskineri>>. Eevene fikk også høve ti å overvære foredrag som be hodt i forbindese med Norsk kjøeteknisk årsmøte 1960 som be arrangert av Institutt for kjøeteknikk, N. T. H. - Styrer og instruktør var påmedt som detakere i dette møtet. I denne forbindese kan nevnes at samtige detakere i møtet besøkte skoen, hvor de be vist rundt og fikk orientering om undervisningen. Årets eevku var forhodsvis jevnt når det gjeder forkunnskaper. De viste stor interesse for skoearbeidet og har vært takknemige å arbeide rned. Styrer Nis Johansen var syk og fraværende fra skoen den siste måned i skoeåret. Dette aget ende vansker for undervisningen i faget kjøeteknikk. Ende av timene be brukt ti de foredrag som er nevnt ovenfor. For øvrig be undervisningen skjøttet av instruktør Sætherhaug. Han passet også kontoret i den tid styreren var borte. Av større anskaffeser i skoeåret nevnes 5 sett gass-sveise- og skjæreapparater, som er tenkt brukt ti undervisning i gass-sveising. - Eevene har i tidigere år fått deta i kurser arrangert av Trondheim Yrkesskoe.

-17- Disse kursene var i år så sterkt beagt av søkere fra bedrifter i byen det ikke be pass for noen av skoens eever. I neste skoeår håper en sev å kunne arrangere sveisekurs for eevene. Dermed kan en også få agt særig vekt på den sags sveising som er viktig i forbindese med kjøemaskineri. Med noen veiedning mener skoens instruktør å kunne påta seg undervisningen ved kurset. Sveisekurset forutsettes hodt om ettermiddagen utenom den vanige skoetid. Lokaer regner skoen med å få åne hos Bimekanikerskoen uten vesentig ekstrautgift. I panen for skoens nybygg er regnet med pass i verkstedet for undervisning i sveising, og det vi være fordeaktig å få ende erfaring med et sikt sveisekurs før verkstedet bir innredet. Sveiseapparatene vi skoen derfor i ae fa få bruk for når den kommer i de nye okaer. Eevaget har også i dette skoeår vært meget aktivt. Det har hodt fimkveder og har fortsatt den rekamekampanje som forrige eevku begynte. De utarbeidet en rekamebrosjyre, som de fikk trykt gratis ved Trondheim Yrkesskoe. Omag 500 eksemparer be sendt ti muig interesserte. På fere møter diskuterte eevene oppegget av undervisningen ved skoen med b. a. det resutat at styreren fikk fere henvendeser vedrørende eektroteknikkundervisningen, som de mente var utistrekkeig i forhod ti den betydning eektroteknikken har i forbindese 1ned kjøemaskineri. Årets store ekskursjon gikk som vanig med buss ti Oso og omegn og føgende bedrifter be besøkt: Oso Fryseri A/S, Kværner Brug AjS, Kværner Brugs Kjøeavdeing AjS, Jorda Amfi, Aanonsen Fabrikker, B. Risberg A/S (Danfoss), Drammens Jernstøberi og Mek Verksted A/S, Norges Kjøtt- og Feskesentra SjL, Fred. Osen & Co., Lehmkuh A/S, Ski Mek. Verksted. Eever og ærere be mottatt på samme gjestfrie måte som tidigere. I Trondheim er føgende bedrifter bitt besøkt: E. C. Dahs Bryggeri A/S, Nekoai Dah, Trondheim Fryse- og Kjøeag~r A/S, Arne Bjørseth AjS, Bergs Maskin A/S og Norske Meieriers Sagssentras ager. Skoens styrer og instruktør var i januar innbudt ti kjøekongress av firmaet Lai Berg, Oso. Skoens eever og ærere detok også i et ignende møte i Trondheim, arrangert av firma Danfoss, Danmark. Skoeåret be avsuttet med eksamen i tiden 23. ti 30. jui. På grunn av styrerens sykdom be eksaminasjonen i kjøeteknikk overtatt av institutting. Torstein Nygård sammen med fnngerende sensor ab.ing. Einar Brendeng. For øvrig fungerte føgende sensorer: Norsk - ektor Ingof Ranum, regning og fysikk - siv.ing. Johan S. Aspen, maskinære - inst.ing. Einar Brendeng, eektroteknikk - siv.ing. Kaare Rønning.

-18- Yrkesskoen for fiskere i Sør-Trøndeag. Skoens styre har vært det samme som forrige år. De faste ærere har også vært de samme som før. Timeærer i fysikk og kjemi, Kr. Ovesen suttet pr. 31/12-59. Som ny timeærer i disse fag be tisatt fenrik Reidar Daum, Kyrksæterøra. Timeærere i de øvrige fagene har vært som tidigere. Anta søkere, opptatte og fremmøtte eever fordete seg sik på de forskjeige kursene :. Søkere opptatt frem.møtt Motorpasserkurs fra 15/8-59. 13 O 7 Kokk-kurs fra 15/8-59 7 7 7 Motorpasserkurs fra 8/1-60... 16 O 10 Navigasjonskurs fra 8/1-60 7 7 7 Kokk-kurs fra 8/1-60.. 11 7 7 Kokk-kurs fra 1/4-60 6 6 2 Sum 60 47 4-0 En av eevene på motorpasserkurset fra 8/1-60 måtte av veferdsgrunner sutte uke før eksamen. Han vi fortsette på høstkurset 1960. Gjennomsnittsaderen for eevene på motorpasserkursene var 21 år, på navigasjonskurset 21 år og på kokk-kursene 22 år. Av eevene var 31 hjemmehørende i Sør-Trøndeag, 3 fra Møre og Romsda, 2 fra Sogn og Fj., 2 fra Nord-Trøndeag og 2 fra Nordand fyke. Sunnhetstistanden ved skoen har i øpet av året vært god og det forekom bare ubetydeig fravær fra undervisningen på grunn av forkjøese o.. Skoens okaer gjennomgikk vanig ettersyn med maing og akkering av guv. skoesa, spisesa og kjøkken be het oppusset. Undervisningen i de enkete fag ved de forskjeige kurs be avviket etter gjedende undervisningspaner og regementer. Eevene hadde i øpet av skoeåret fere ekskursjoner ti skipsverftene på Kyrksæterøra. De var ti stede ved sjøsetting og prøvekjøring av fartøyer og fikk i den anedning sette seg inn i fartøyenes maskineri og øvrige tekniske utstyr. Eevene ved motorpasserkursene detok i turer ti Trondheim hvor de besøkte Norges Tekniske Høyskoe, skipsmodetanken og forskjeige tekniske bedrifter. Skoens utstyr av verktøy, undervisningsmider og æremider be kompettert etter hvert i øpet av skoeåret. Sør-Trøndeag fyke beviget penger ti anskaffese av ny ojefyrt bysseovn på kjøkkenet. Det be også

-19- anskaffet en brukt) men god dreie benk - 200 mm X 300 mm med rikeig utstyr. I verkstedet be for øvrig montert 2 uttrekksvifter for å skaffe bedre ventiasjon under smie- og sveisearbeidet. Videre be anskaffet 40 stårørstoer ti kasserom og spisesa. Skoen fikk i øpet av skoeåret utånt fere motorer fra private. Motorene be reparert og overhat og dette ga eevene et godt tiskudd ti praktisk øvese i motorære og metasøyd. Av fimer og biedbånd av forskjeig art) be det i at vist 74 i øpet av året. I epidiaskopet benyttes foruten ærebøkenes pansjer og tegninger) en rekke biedbånd av teknisk art. Eevene be som tidigere år) innkvartert hos private i skoens nærhet. Sør-Trøndeag fyke sørget for gratis innkvartering. Eevene fikk stipend fra staten ved Yrkesoppæringsrådet. Det be også gitt stipend fra Sør-Trøndeag Fiskarag. Sør-Trøndeag fyke dekket underskuddet ved opphodsutgiftene for eever på kokk-kursene. Det be også gitt tiskudd ti opphodsutgifter for eevene ved de øvrige kurs. Skoeåret be avsuttet den 15. juni 1960. Statens Forsøks- OR Lærebruk) Vardø. LÆREBRUK Lærebrukets råd har vært det samme som før og det har vært hodt 8 møter i terminen. Styrer Kåre Pettersen overtok styrerstiingen etter endt permisjon. september og fra samme dato overtok avd.formann Jo han Pedersen igjen undervisningen ved fe1sdiskavdeingen. Undervisnings-assistent Ering La berg be innviget et års permisjon fra 15 fo for å overta rektorstiingen ved Fykesyrkesskoen i Førde.. mai 1960 medte imidertid Laberg fra at han ikke kommer tibake ti ærebruket. Stiingen som undervisningsassistent be yst edig som vikariat fra f-1960 ti j-1961) men ingen søkere medte seg. Undervisningen i assistentens fag har fra 15/10-1959 ti skoeårets utgang vært dekket med timeærere. Kontorassistent Liian Degerstrøm suttet i sin stiing 15/12-59. Fra samme dato be Uf Einmo ansatt som kontorassistent. Eers har Lærebrukets personae vært det samme som før. I skoeåret er avhodt et høstkurs med 16 eever) og et vinterjvårkurs med 16 eever. Ti høstkurset hadde det ved søknadsfristens utøp medt seg 22 søkere) ti vinter- og vårkurset 24 søkere. Trankurset 1960 be avertert på vanig måte og det medte seg 4 søkere. Samtige medte senere forfa) og kurset be ikke igangsatt.

-20 Gjennomsnitt3aderen for eevene ved høstkurset var omag 25 år og for vinter /vår kurset omag 24 år. En av eevene på vinterjvårkurset fuførte ikke kurset. Eevene ved de ordinære kursene har også fått eementær instruksjon i apparatur og tranutvinning ved skoens trananegg. A undervisning har foregått i brukets okaer, unntatt instruksjon i fryseapparatur som har foregått på Fi-No-Tro's anegg. Rå2tofftigangen under høstkurset var ite tifredsstiende fra båter som vanig everer ti bruket på grunn av feisått bakkefiske. En måtte derfor gå ti innkjøp av en de råstoff fra andre tivirkere. Fra. januar 1960 fikk en ti<nyttet bruket en større og to mindre bankbåter. Råstofftigangen under vin ter /vår kurset må betraktes som tifredsstiende. I øpet av terminen har det ikke vært noen nybyggingsvirksomhet. Derimot er det anskaffet ende utstyr, så.3om ny moderne hydrauisk tørrfiskpresse og utstyr ti frysetunne. Montering av kippfisktørkeriet er påbegynt. En har også bestit en <(Baaden> skinnemaskin. Det er eers utført vanig vedikehodsarbeid på utstyr, bygninger og anegg. Det er anskaffet tidsmessig utstyr ti fysikk og kjemirom omfattende: 5 stk. 4-manns Vasserbord m jutsagsvask og batteri, eektriske kontaktbokser. Stoer, aboratoriebord m jskap, innebygget eektrisk tave, demonstrasjonsdisk m/skap. Det er videre anskaffet et Nordstedts. apparat for hurtig bestemmese av vann i forstoffer. Ae eever har bodd og fått fu forpeining ved brukets internat. Forpeiningen har vært god, og det har ikke forekommet nevneverdig kager av noen art. En har fått forståesen av at eever og betjening har vært ve tifreds med forpeinings- og boigforhod ved bruket. Eevene ved samtige kurs har vært greie og vist god interesse både for den praktiske og teoretiske undervisning. Ingen uhe har funnet sted og sunnhetstistanden har vært gjennomgående god gjennom hee terminen. Legekontro av eever og ærere er foretatt etter gjedende bestemmeser. Eevagsarbeidet har vært godt både under høst- og vinterfvårkurset, og det har vært arrangert regemessige kosekveder med fremvisning av fim og annen underhodning. Både den teoretiske og praktiske undervisning er agt opp etter de samme retningsinjer som tidigere. På grunn av ujevn råstofftiførse med ti des ange andiggeperioder har man i større utstrekning enn tidigere nyttet 36 timers obigatorisk arbeidsuke. Ti gjengjed har det vært krevet mer hjemmearbeid av eevene med rapportskriving, oppgaveøsning og forberedese ti skriftige prøver i kassen. Ordningen har virket tifredsstiende.

- 21 - Yrkesæren har ogsa 1 denne termin vært gitt en noe bredere pass i undervisningen. Arbeidet med å tiretteegge ærestoffet har fortsatt. Det er aget ytterigere 19 tekniske pansjer i tusj og farger på kartong i format A. Den praktiske oppæring utgjorde for høstkurset ca. 63 o/ 0, vinter/ vårkurset ca. 64 o/ 0 av skoetiden dvs. henhodsvis 358 timer og 449 pr. eev ekskusiv eventuet overtidsarbeid på fiskebruket. Tiden fordeer seg på de enkete avdeinger prosentvis sik: Høstkurs Vinter/ vår kurs Avd. I Fiskekai, mottak etc. o 15,1 21,3 o. o (( II Ferskfisk, fiet, is, et c. o 36,2 26,8 IIIa Satfisk, røkt fisk etc.............. 21,6 21,1 IIIb Rundfisk etc. o o o o. o. o o o 10,6 16,7 (( IV Tran 16,5 14,1 o o. o. o o o o. 100,0 / 0 100,0% Timefordeing ved de ordinære kurs: Høstkurs Vinter/ vår kurs Teoretisk undervisning (yrkesære, naturfag, fysikk, kj emi, regnskap m. v.)....................... 210 255 Praktisk instruksjon og demonstrasjoner, øveser på bryggekontor og kj øeanegg.................. 16 19 Praktisk demonstrasjon........................ O 3 Driftskontro i kjemisk ab...................... 3 3 Praktisk instruksjon, øveser og arbeid under vei e dn~n g og kontro........................... 342 427 571 707 Taene for teoretisk undervisning og driftskontro viser gitte timer. De øvrige ta er gjennomsnitt pr. eev. Gjennomsnittig anta timer pr. eev ti de viktigste arbeidsarter ved de enkete avdeinger på høst- vinter/ vårkurset. Under både høst- og vinterjvårkurset be det arrangert bedriftsbesøk her på stedet og i Vadsø. Føgende bedrifter be besøkt: Vardø Isager, Vardø Produksjonsag, Fi-No-Tro's anegg, Brødr. Årsæthers Trananegg, Vardø Trananegg, AjS <<Vega>> fiskemefabrikk,

-22- Gjennomsnittig anta timer pr. eev ti de viktigste arbeidsarter ved de enkete avdeinger på høst- vinterjvårkurset. Vinter/ vår kurs Kurs Høstkurs Avd. I: Mottak, veiing og sortering............ Vedikehod, redskaper og apparater....... Kvaitetsbedømmese, bøgging............. Pakking ferskfisk......................... Sperring av fisk.......................... Avd. II: Skjæring, skinning fiet m. v......... Pakking, ising fiet m. v.......... Frysing fiet, kodagring.................... Embaasje m. v............................ Betjening kjøemaskin............... Demonstrasjon (behand. av ferksf. forskr.) Avd. III: Fekking og rotskjæring.............. Vasking og sating.................. Omegging.................. Sortering satfisk...................... Tiberedning av røket fisk.................... Henging og pass av hje................ Sortering av tørrfisk.......... Pressing...................... Rensing og stabing av tørrfisk............... Mottak, måing og rensing av ever.... Avd. IV : Fyring og pass av damp og smetekje.... Stiming og pass av dampkar, avføting av tran... Pressing av varm gr akse................. Instruksjon, øveser og separering ved Titan-anegg Renhod av apparater, presseduker, okaer og embaasje.............................. Avtrekk av fat, etterfying, sortering og evering av tran.................... Samprøver.............................. 33 O 24 19 63 O 21 12 O 3 62 28 11 13 O 8 9 13 15 3 7 7 4 23 6 4 5 20 9 3 9 6 98 8 13 7 O 35 19 8 6 15 6 15 5 5 4 7 7 8 20 7 6 4 Martin Osen, Vadsø Sidojefabrikk, Vadsø Hermetikkfabrikk (Brødr. Årsæther). Av de skriftige rapporter som eevene har avgitt fra bedriftsbesøkene er det godtgjort at besøkene har vært ærerike og omfattet med stor interesse.

-23- Råstoff Avd. I - Fiskekai og ekspedisjon m. v. Mottatt anta kg råstoff ( iter regnes her ik kg). Høstkurs Vinter/ Utenom Tota vår kurs kursene Kvantum Innkjøpsverdi Torsk........ 46.451 338.839 19.947 405.237 327.432.76 Hyse... o. o o 62.237 83.867 7.944 154.048 111.319.71 Kveite... 1.275 2.382 231 3.888 9.923.80 Fyndre....... 471 471 706.50 Steinbit........ 434 3.363 105 3.902 1.909,07 Sei... 61 61 30.50 Brosme...... 60 2.140 2.200 1.430.- Båkveite o o. o 1.582 116.285 275 118.142 80.365.40 Uer o 2.940 2.940 2.221.16 I. Sum fisk...... 112.510 546.937 28.502 690.889 535.338.50 Torskeever o o. o o 6.889 41.459 1.151 49.499 18.066. - Hyseever o o 8.906 6.973 547 16.426 5.532.40 Fiskehoder.... 6.143.10 IL Sum Biprod... 15.795 48.432 1.698 65.925 29.741.50 Sum tisammen... 128.305 595.369 30.200 753.874 565.080. - Leveren er produsert ti tran ved brukets trananegg. Det øvrige råstoff er fordet på avd. I og I som etterføgende tabeer viser.

Avdeing I - Ferskfisk. Høstkurset Vinter fvårkurset Utenom kursene Råstoff Tota kg - Kg i at Iset Fiet Kg i at Iset Fiet Kg i at Iset Fiet Torsk........... 55.8971 5.057 3.1641 1.893! 38.195 22.173 16.022 12.645 9.0811 3.564 Hyse... 122.507 50.812 27.017 23.7951 64.121 61.499 2.622 7.574 5.945 1.629 Kveite.................. 3.888 1.275 1.275 2.382 2.382 231 231 F yndre.................... 471 1 471 471 Steinbit.................... 3.902 434 434 3.363 3.363i 1051 105 Sei...................... 61 61 61 Båkveite......... 118.142 1.582 1.582 116.285 116.2851 2751 275 Uer.............. 2.940 2.940[ 2.940 Ti~amme~................. 307.8081 59.631 1 36.8831-25.688f224.407[ 205.763" 18.644[ 20.830[ 15.637[ 5.193 N +- Avd. I- Satfisk, tørrfisk, røket fisk. ----------~--------~----------------------------------------------------------------------------------------------------- Råstoff Torsk.... Hyse...... Brosme.... Tota kg 349.340 31.541 2.200 Høstkurset Kg i at satet hengt røyket 41.394 11.425 60 25.304 11.502 7.729 2.140 kg i at 4.5881 300.644 3.396 19.746 Vinterfvårkurs satet hengt / røyke~ sate-t 102.404 194.429! 19.316 3.811 430 U ten om kursene hengt røyket 3.073 4.164 270 Tisammen. [ 383.081 [ 52.8791 25.304[ 19.2911 8.284[ 322.530[ 102.4041 215.8851 4.241 1 3.0731 4.434[ 168 68 100

-25- DIVERSE KURSER N avigasfonskurser (kystskipper kurser av 2. k.) Det har vært avhodt 6 navigasjonskurser med stønad over fiskeribudsjettet. De fordeer seg fykesvis sik: Troms...................... kurs 25 eever Nordand................................. << 13 << Møre og Romsda.......................... << 13 << Hordaand................................ << 15 << Rogaand................................. 2 «20 -------------------- 6 kurser 86 eever Kurset i Troms be avhodt ved Harstad Festning i tiden 16. november 1959 ti 27. februar 1960 med Kristian Kristiansen som ærer. Kurset i Nordand be avhodt i Bodin eir, Bodø, i tidsrommet L september 1959 ti 12. apri 1960 med Aron Rørvik og Oe Kristiansen som ærere. Kurset i Møre og Romsda be avhodt på Vigra i tiden. oktober ti] 19. desember 1959 med Nis EHertsen som ærer. Kurset i Hordaand be hodt på Storebø i tiden 22. september ti 19. desember 1959 med Arnod W. Norvas som ærer. I Rogaand be kursene avviket sik: ett kurs i Åkrahamn i tidsrom- met 22. septemb r ti9. desember 1959 med Asbjørn Adofsen som ærer, og ett kurs i Førresvik i tiden 28. september ti 22. desember 1959 med Jon as Skåda som ærer. Det be uteksaminert 78 eever idet 3 eever ved Harstad Festning strøk, og 5 eever på Vigra ikke møtte ti eksamen. Fiskeridirektoratet har dessuten arrangert eksamen for 11 eever ved et kurs ved Narvik Festning, Lødingen. Det er såedes uteksaminert 46 eever i miitærforegninger og 43 i fiskeridistriktene. Radioteefonikurser. Det er avhodt 6 radioteefonikurser med føgende fykesvise fordeing: Troms............... 3 kurser 50 eever Nordand................................. 2 48 Rogaand................................. 9 --- 6 kur::;er 107 eever 4 av kursene med i at 70 eever be avhodt i miitærforegninger.

-26- Asdic- og ekkooddkurser. I beretningsåret be det avhodt 3 asdic- og ekkooddkurser, ett i Bergen med 30 eever, ett i Åesund med 25 eever og ett i Harstad med 17 eever. Interessen for disse kursene var 1neget stor idet det i at ti de tre kursene kom inn ca. 150 søknader. Leder for kursene var instrumentsjef Gudmund Vestnes, Fiskeridirektoratet. Ti samtige kurser fikk en dessuten utmerket assistanse fra A/S Simonsen Radio, Oso. Kursene bestod av teoretisk undervisning i and og praktiske øveser på sjøen. Kursengden var 6-8 dager. Kurs i ste av eektrisk båtysanegg. Det be i beretningsåret avhodt ett kurs av denne art på Røst. Det detok 13 eever i kurset. Kurs i fisketivirkning. I Rørvik be det i tiden 14. ti 26. mars 1960 avhodt et kurs i fisketivirkning, fietskjæring m. v. Leder for kurset var ferskfiskkontroør Leif Winther. Førstehjepskurser. Av bevigningen ti forskjeige kurser er det ytt stønad ti Norsk Fokehjeps førstehjepskurser i fiskeridistriktene.

-~ - 27- versikt over den fykesvise fordeing av søkere og eever ved de forskjeige injer ved statens fiskarfagskoer for skoeåret 1959/60. - 1=1 Q.) bo H C1 ~ Q.) b.o 'd C1 C1 ~ b.q 0 C1 s '8 'd s 0 o -~ H ~ Q.) 'd H ~ 'd 'd & ~ fl< H ~ 'd ~ 'd en ~ ~ H ~ bo b) ;:: H C1 & en C1 b H o ~..0 C1 s ;:a..(; ~ ~ ~ "å E ~ ~" Q.) r 'd C1 ' s ~ ~ s o H H H H b.o H bo ~ en V ~ ;: H o o & 0 o o o Q.) ;:: ~ C1 b) o(j :> en b) ~ -~ ~ o :r: s ;: (f) IJ b z z (f) ;?j (f) :r: ~ > ~ ~ Q (f) F iskeski ppere Søkere 2 4 22 4 33 Eever 2 17 1 21 21 Søkere Høst ;: 51 8 18 21 Motorpassere Vår 3 6 13 26 Høst Eever 31 5 O Vår i 4 4, 11 Kokker F- skc-skip- pe-re '-------' 1_ Kokker Søkere Høst 2 i ij S ~ Vår E ever Høst i ~ ~ ~ 13 i 8 ' 19 O Vår i 9 ~-1~~~-~ -'----------'------1 ---'---1 --'- I ~~ i/ i i/ i/ i~ Søkere E ever Høst Vår Høst Vår ~--F-i s_k_~_s _d_p_pe_r_e _-'----~-1:_~_~_~ ;,--:-_i ~~-~ _ VIotorpassere Søkere E ever Høst Vår Høst Vår Fiskeskippere Søkere Eever ~ Fiskeskippere Søkere Ecv8r 6 ;j 71 12i 12 Motorpassere Kokker Søkere Eever Søkere Høst 6 3 5/ Vår 7 7 i Høst 4 2 4 1 Vår 5 5 Høst J 2 + Vår 71 6 Eever j H øst i 2 4 Vår 1 5 4 Fiskeski ppere 81151 291 i ~ ~ : i, 6 2 11 11 3 3 13 11 10 9 ~,_i i ~6 2 J 8 '<! t ' 11 ~ :, Søkere Motorpassere 14 13! 161 Kokker 9 11 / 8 31 3 / 11 / 7 / 171 1 / 78 Tisammen ::S / 391 531 8 1 91 59! 351 61 1 151 i i 21 i 315 ~ iskeskippere Eever Motorpassere 6 1 1~ / 2~/ 21 25,121 18 J ~ Kokker 6 / s/ s/! / J 11 108 4 11 9 9 61 i / 9! 7 1 121 i 55 Tisammen 22! 301 351 5 / 71 451 281 39/ 91 i i i i 224 16 18 O 10 ~~ 23! 21 14 ~ ]! i 15 O O 7 15 7 O LI L8, 141 LI ~ / 2/ 1130 4 20 14 21 107

,_