UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN
Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 37 14. OKT. 1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag 656 Fortsatt merkeforsøk med makre i irske farvann 658 Atte prosent av norsk uhjep går ti fiskeriutviking 663 Vassid 665 Verdi av utførse av fisk og fiskeprod. jan.aug. 1976. ORB Da Verdens Matvareorganisasjon (FAO) og Verdens Heseorganisasjon (WHO) i 1962 opprettet Codex Aimentariuskomisjonen som fees organ for utarbeidese av kvaitetsforskrifter for matvarer, var de i ut fra en kar erkjennese av behovet ut fra så ve konsumentenes hesemess9ge in~eresser som ror å fremme rc::e!ig internasjona hande med mat. varer. Kommisjonen vagte hedigvis ikke å gripe saken an fra dens juridiske side, men gikk rett øs på utarbeidesen av seve standardene. Det gir de enkete ands myndigheter muighet ti innenfor konstitusjonee besigmme!ser 1'.:3e!t å sutte seg ti den internasjonae harmonisering. Arbeidet er agt på offisiet nivå, med korrespondanse meom FAO/WHOsekretariatet og medemsandene. Arbeidsprosedyren går over 10 trinn som ska sikre at ae berørte parters interesse bir ivaretatt, og det igger derfor i sakens natur at arbeidet krever tid. Underkomiteer for de forskjeige produktgrupper utarbeider forisag og bearbeider kommentarer, mens fees prinsipper knyttet ti hygiene, tiseiningsstoifer, pesticider og merkingsbestemmeser bir koordinert av spesiakomiteer. Codexkomiteen for fisk og fiskeprodukter har vært i arbeid i 10 år, og vi kan så fast at det er oppnådd etter forhodene gode resutater. Fere standarder er ferdige og god<jent av en de medemsand, mens andre har iatt skriti W å bringe sine nasjona~e bes~emmeser på inje med de anbefate kvaitetsforskrifter. den siste gruppe hører fere av de and som er Norges viktigste kunder. Fiskeridirektøren undersreket ved åpningen av komi~gens siste møe betydningen av at arbeidet førte het fram, og oppyste at fis<erimyndighetene arbeider med norsk godkjennese. Han kom også inn på de såkate Codes» eers arbeidsforskrifter for forskjeige fiskeprodukter, og påpekte at de var viktige rettedninger for utvikingsand som er i ferd med å bygge ut sin fiskerinæring. Mens Codex Aimen~arius!wmmisjonen starte! med 30 medemsand for 13 år siden, er 109 and med i arbeidet i dag. Standardiseringsprogrammet omfatter et stort spektrum av matvarer og har sior internasjona tyngde. Fiskerinæringens forskjeige edd synes etterhvert å ha oppfattet signaene, og tar skritt ti å tipasse seg den internasjonae harmoni~ sering. Det er å arbeide framover, da 90 prosent av vår produksjon av fisk og fiskeprodukter bir eksportert i en eer annen form. CODEX ARBEIDET ffiishets (iøng Side: INNHOLD: 651 Norsk tifredshet med forsagene ti internasjonae kvaitetsforskrifter 653 Kvaitetsgradering av fisk ei viktig oppgåve for kontroinspektørane 654 Norsk konsumfis<e i Nordsjøen kan økes meget kraftig 655 Ny artikkeserie om ernæring
Codex Aimentariusmøtet i Bergen : NORSK TILFREDSHET MED FORSLAGENE TIL INTERNASJONALE KVALITETSFORSKRIFTER Leder for den norske deegasjonen på Codexmøtet i Bergen, sjefsinspektør Sigmund Skibrei, sier seg godt tifreds med framdriften i arbeidet med internasjonae kvaitetsforskrifter. Codex Aimentariuskomiteen som arbeider for å få gjennomført internasjonae kvaitetsforskrifter for fisk og fiskeprodukter, avsuttet sitt eevte møte i Bergen i begynnesen av oktober. Fiskets Gang» har snakket med iere av de norske detakerne, og samtige sier seg tifreds med resutatene av dette møtet Det ser nå ut ti å være god framdrift i arbeidet med å oppnå feies internasjonae standarder for ei rekke fiskeprodukt. T ifredshet Leder for den nors ke deegasjonen, sjefsinspektør Sigmund Skibrei i Fiskeridirektoratet, sier ti Fiskets Gang» at han er foreøbig godt ti fred's med framdriften i Codexarbeidet. Skibrei sier seg også fornøgd med de forsagene ti standarder som nå igger på bordet for sardiner, makre og frossenhsk. Jeg tror det er riktig å si at en nå er kommet et betydeig skritt videre i arbeidet med internasjona standardisering. Vi er nå 'kommet så angt at myndighetene ska ta stiing ti de foresåtte standardene for i at fem forskje'ige produkter. Komiteen arbeide:r med fere produkter som Norge ikke produserer i det hee tatt? Det er så, men også standarden for disse produktene kan få stor prinsippie betydning for Norge. Dette gjeder fo.r øksempe hake» som det bir produsert frossenfiet av. Her har en gått inn for visse prinsipper i prøvetaking, kontro, anayse, og de definisjoner som vi få stor betydning også med tanke på norske frossenfis'kprodukter, sier sjefsinspektør Skibrei. Komiteen er også i ferd med å utarbeide såkate defecttabes». Dette er tabeer som fastsetter minimumskrav ti egenskaper som produktene må oppfye. De forskjeige egenskapene bir VUirdert og gitt taverdier. Totat må produktet oppnå en taverdi som hoder seg innen en bestemt grense. motsatt fa kan de enkete kjøperand nekte å akseptere produktet som handesvare, under forutsetning av at de har godkjent den internasjonae standarden. Hermetikkbransjen fornøgd Dire!ktør for Hermetikkindustriens Kontroinstitutt, Oav Chr. Sundsvod, er meget godt fornøgd med de standarder en nå er kommet fram ti for sardiner. Det er nå bare små justeringer som ska ti før disse standardene bir endeige. Da er tov års arbeid fuført. Direktøren i De Norske Hermeti kkfabri kers Landsforening, Harad Komiteens formann, forskningssjef Oaf R. Brækkan, forkarer i < ~ Fiskets Gang»s eder på side 2 i dag hvor viktig arbeidet med' fe es forskrifter er. Fees forskrifter/ standarder fastegger visse minimumsgrenser for produktenes kvaitet, sammensetning, tisetningsstoffer og merking. Dette etter den internasjonae handeen og garanterer forbrukerne at de får produkter som ikke er heseskadeige. Begge disse to ga uttrykk for at de var meget godt fornøgd med de foresåtte/ standardene for sardiner og makre. Ti venstre adm. direktør Harad Pedersen i De Norske Hermetikkfabrikers Landsforening, og t.h. direktør Oav Chr. Sundsvod, Hermetikkindustriens Kontroinstitutt. F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 651
Direktør Pedersen konstaterer at en internasjona harmonisering av næringsmiddeovene er en forutsetning for å kunne arbeide på eksportsektoren. Både Pedersen og Sundsvod gir for øvrig ros ti komiteens formann som de mener har gjort et meget verdifut arbeid gjennom mange år. Jeg må også gi ros ti den norske deegasjonen på dette Co astning for industrien. Makrestandard For makre har en etabert prinsippet for standarden, og både Pedersen og Sundsvod sier seg tifreds med dette, og understreker igjen forarbeidet som er gjort fra norsk side. Begge systemene var basert på trekking med garnspi: over en før garna be spot på en dreibar hydrauisk drevet garnru. Garna hekt er seg fast Forsøkene på Vestandet viste at vanige mutifiament.nyongarn hadde ett for å sette seg fast under setting. Vanige steiner og rin 652 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Fisk eritekno ogi'sk Forskningsinstitutt har gjennomført et forskningsprosjekt om mekanisering av garnfisket. konkusjonen heter de t at for større fartøyer av vanig type med rorhus bak, er garnrusystemet i nåværende form ikke brukbart, men det kan vi.dereutvikes og forbedres. Utvikirng av fytetene og gatte garnski vi øse de feste probemene som oppsto under setting. For mi ndre fartøyer med åpent akterdekk kan systemet arnbefaes, sev om det enda kan forbedres. Forsøk på_vestandet, Finnmarkkysten og under Lofotfisket De innedende forsøkene som foregikk på Vestandet med auminiumssjarken Marina» på 35 fot, og med rorhuset foran, ga meget oppmuntrende resutater. Nye prøver fortsatte under Lofotfisket i år. Det be også utviket et ignende system ti bruk på større garnfartøyer av vanig type med rorhuset bak. Dette systemet be utprøvd på Mai fjerh» av Kjøefjord på Finnmarkskysten sist vinter. Vi kan anbefae mekanisert garnfiske for mindre fartøyer, sier Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt. På bidet ovenfor ser vi en mekanisert garnbåt. Mekanisering av garnfisket bir anbefat fo r mindre fartøyer Pedersen, mener at Codexarbeidet er av stor betydning for hermeti kikbransjen. De standarder en kommer fram ti er meget viktig for eksporten. dexmøtet, sier Pedersen. Uten det grundige forarbeidet som er nedagt, vie et så godt resutat adri vært muig. En har fått øst probemer som vie kunne bi en be For om ag to veker sidan gjekk G. O. Sars» frå Tromsø på veg ti områda kring VestSpitsbergen og Bjørnøya. Føremået med dette toktet er å kartegge mengde og spreiing av botnfisk, vesenteg torsk. Det bir også utført merking av torsk. Toktet bir avsutta i Bodø 8. november. G. O. Sars» på tokt ved VestSpitsbergen og Bjørnøya Fiskeridirektoratet har eid m/s Sundsgutte.n» ti å drive forsøksfiske med garn etter sei. Fisket ska foregå ute.nfor Troms og Vest Finnmark, og varer i fire uker fra 27. september. Forsøksfiske etter sei utenfor Troms og VestFinnmark ger kunne ikke brukes h synk, og garna måtte derfor skytes på bytene. Under forsøkene i Lofoten og på Finnmarkskysten gi.kk haing, spihing og spoing grei1 under rimeige værforhod og med ite f isk. Ved større fisketetthet be det mye stopp, og på Finnmark gikk arbeidet seinere enn med vanig garndrift. På Mai.fje» oppsto det probemer i sterk vind idet garnbussen kunne kaste seg over skjo:dene på ruen. Begge fartøyene hadde problemer under setting fordi garnmaskene hektet seg fa3t på trommeen. Forsøkene med mekanisering av garnf isket har vist at det er behov for videre forskning og utv.iking, heter det ti sutt i et rapportsammend rag fra Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt. kort, og haing gjenom ei garnrenne for tini.ng. enden av renna var det montert en bøyeformet spitter som skue skie teinene
Kvaitetsgradering av fis< ei vi<tig oppgåve for <ontroinspe<tørane Kvaitetsgradering av fisk er ei oppgåve som krev kunnskap om kvaitetsforskriftene, men også i høg grad evner ti både objektive og subjektive vurderingar av fisken som råstoff ti næringsmidde. nspektørane i Fiskeridirektoratets avdeing for kvaitetskontro tar seg av denne oppgåva i distrikta. Fiskeridirektoratet er nå i ferd med å avvike kurs i kvaitetsgradering som ska gi inspektørane enda betre føresetnader for å kunne kvaitetsgradere råstoffet. Kurset er basert på eit heit nytt oppegg, og det er meininga at dei aer feste av dei om ag 100 inspektørane etter kvart ska ha detatt i kurset. På kvart kurs som varer i tre veker, er det 12 detakarar, og førebes maktar ein ikkje meir enn to kurs i året, forte! undervisningskonsuent Bjørn Mykebust ti Fiskets Gang». Ei omfattande panegging igg bak dette kurset som bir avvika i Fiskeridirektoratets Sentraaboratorium. Ei rekke fagfo'k i Fiskeridirektoratet har hjept ti med det praktiske oppegget og med utarbeiding av eit heit nytt undervisningsstoff, spesiet med tanke på dette kurset. Vekt på praktisk vurdering Hovudvekta ved kurset igg på praktisk vurdering av fisk i uike Dagfinn Hakvåg på Sentraaboratoriet bruker her eit såkaa torymeter ti å måe kor fersk fisken er. Torymeteret er eit nytt instrument ti dette bruk, og det bir nå utprøvd på Sentraaboratoriet. kvaitetstistandar. Øvingar i sike vurderingar har ein hatt kvar dag på kurset. Samstundes har aboratoriet tatt prøver av fisken for bakterioogiske og kjemiske anayser, sik at ein også på den måten kan føgje dei endringane som skjer med råstoffet etter kvart som det Her er tre av Kontroverkets sine inspektørar i ferd med å ta uktprøve av fisken. Frå venstre Fritz Strige, Trondheim, Af Soberg, Bodø og Knut Johan Lynghom, Haugesund. bir edre. På kurset bir det også gitt ein de teoretisk undervisning for å sette det heie inn i ein vidare samanheng og for å gje detakarane betre føresetnader for betre forståing av faget. Det bir undervist i bakterioogi, kjemi, sansefysioogi, fysikk og bioogi. Hovudvekta bir agt på bakterioogi og kjemi. Sams gradering er eit må Kva er siktemået med eit så omfattande kursoppegg, sjefsinspektør Heine Bokhus i Avdeing for kvaitetskontro? Vi vi gjerne fram ti så ik kvaitetsgradering av råstoffet som muig, uansett om det bir gradert i Hammerfest e'er i Kristiansand. På dette kurset er vi svært godt nøgd med resutatet i så måte. Det er svært ite avvi.k i graderinga meom dei uike inspe'ktørane, dette har kome kart ti uttrykk i dei praktiske prøvene vi har hatt i.kvaitetsgradering. Det vans'keegaste råstoffet å bedømme er ikkje det som er svært godt eer svært dåreg, men det som igg i midtfetet på kvaitetsskaaen. Asidig vurdering Sjefsinspektør Bokhus forte at på dette kurset har ein i 1 kkje agt hovudvekta på kunnskapar om forskrifter eer kva som er praksis utover andet. Derimot er det agt vekt på innføring i objektive og subjektive granskingsmetodar av fisken som råstoff for næringsmidde. Råstoffet ska vurderast asidig, og det bir vurdert både i rå og kokt tistand. Ein har nytta både feit og mager fisk som har vore frå O dagar ti tre veker gamma, med andre ord frå bodfersk ti den nesten er i ferd med å gå i oppøysing. Dei to første vekene vart brukt ti oppæring i registrerings og observasjonsteknikk. Den siste veka har ein tatt sikte på å kome fram ti konkusjonar og ti sammenhengen meom teori og praksis. F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 653
Finnes det økte driftsmuigheter for bunnfisk ti konsum og foreding i det som fra nyttår bir Av de and som fisker i norsk Nordsjøsektor, må en vente at enkete EFIand, eer EF som gruppe, samt Sovjet vi få ange eer varige særordninger. Forutsetter vi at de iqjhetene ti konsumfiske i norsk Nordsjøsektor ikke på noen måte vi kunne være en erstatning for den nåværende ringnot og bankinefåten. Marked 654 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Forutsetninger Økt fangstkvantum ti 5075 000 tonn i 1981 bygger på visse forutsetninger. En regner med at angtidsutbyttet av bunnfisk i norsk sektor vi igge på om ag 300 000 tonn år.ig in de nærmeste åra. Dette er et forsiktig ansag. Muighetene for å øke den norsrke fangsten igger i en tisvarende reduksjon av andre ands fangster. Denne muigheten vi være sterkt avhengig av pågående forhandinger i forbindese med innføring av økonomisk sone på 200 mi. Det norske fisket etter bunnfisk ti konsumformå i framtidig norsk Nordsjøsektor sør for Stad vi' teoretisk kunne økes fra nåværende 2025 000 tonn ti 5075 000 tonn i øpet av en femårsperiode, dvs. fram ti 1981. øpet av 1 O år kan kvantumet økes ti 125 000 tonn. Dette er hovedkonkusjonen i fiskerisjef Grønnevets notat om fisket etter bunnfisk (1konsumfis k) i norsk Nordsjøsektor sør for Stad. Arbeidet som de to fiskerisjefene har utført, har ikke utspring i kommende endringer i fiskerigrensene, men de har funnet det naturig å avgrense fiskeområdet ti det en antar bir framtidig norsk Nordsjøsektor. norsk Nordsjøsektor? Dette spørsmået har fiskerisjefen i Hordaand, Leiv Grønnevet, og fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, Arne Nore, arbeidd med. et notat ti Fiskeridepartementet har Fiskerisjef Grønnevet skissert muighetene for økt fiske i norsk Nordsjøsektor. ((Fiskets Gang» bringer her et sammendrag av hovedpunktene i notatet som fiskerisjefen i Hordaand har skrevet. Ingen erstatning Fiskerisjef Grønnevet vi også sterkt understreke at de økte mu Statistiske beregninger Fiskerisjef Grønnevet understreker overfor Fiskets Gang» at taene som her kommer fram bygger på statistiske beregninger om fangstmuighetene. En rekke andre faktorer, som for eksempe fåtekapasitet, ind'ustrikapasitet, teknoogi og markedsmu.igheter, spier hver for seg en meget vi ktig roe for at de økte fangstmuighetene ska 1 kunne utnyttes. På engre si<t Forutsetter vi en bedre reguering av fiskebestandene vi dette kunne øke angtidsutbyttet på engre sikt (510 år) med eksempevis 2030 prosent. Forutsetter vi videre at ikke varige særordninger i samme tidsrom avvikes, kan dette øke det norske fangstgrunn'aget ytterigere. Dette innebærer at innen 198586 i teorien vi 1kunne øke det norske bunnfiskkvantumet ti et sted meom 90 140 000 tonn. gjensidige særrettighetene ska ti svare dagens fangstnivå, vi. den norske fangstmuigheten av bunnfi.sk i norsk sektor teoretisk kunne økes med minst 50 000 tonn pr. år på kort si'kt. Denne fangstøkningen kommer fram på fø'gende måte: Land utenom Sovjet og EF får troig s.itt fiske redusert ti nu etter en kort overgangstid, dvs. 2550 000 tonn pr. år. Av den resterende fangsten må det antas at Norge får en kyststatspreferanse på 1020 prosent. Dette gir 2040 000 tonn pr. år. Et forsiktig ansått middeta gir d'a ca. 5075 000 tonn pr. år. NORSK KONSUMFISKE NORDSJØEN KAN ØKES MEGET KRAFTIG Fangstteknoogi For å utnytte den nye» ressursen bør det troig utvikes en asidig Nordsjøbåt i størresen 75 100 fot. Denne båten bør kunne drifte i 37 dager, og benytte redskaper som garn, ine og teiner, og eventuet også snurpenot. En de av de beste industritråerne bør kunne omskapes ti effektive Nordsjøbåter. Et heårs tråfiske etter sei ti konsum synes også muig. Det har vært kontakt med Fiskeriteknoogisk Fors kni ngsinstitutt som er interessert i å se på prosje'ktet innenfor sitt program om utviking av kystfisket. En vi egge vekt på å vurdere de muigheter industritråerf'åten har ti å omstie og tipasse seg en utviking Foreding Industrien i området MøreRogaand er aerede i høg grad rettet mot råstoff i Nordsjøen og kontinentae markeder. Utnyttesen av det økte bunnfiskkvantumet må bygge på denne industrien og innpasses i mottaket av sid og makre, komue etc. ti konsumformå. Dersom økningen i kvantumet bir betydeig, er det ikeve behov for en vesentig utvidese av industrien. Råstoffet fra et eventuet økt konsumfiske (torsk, hyse, hvitting, fyndre og sei), vi i den grad det kan anvendes i tradisjonee former som fersk, frosset, satet og tørket fisk ha et ma~ked på inje med den vanige norske fiskeeksporten. Men muighetene for nye produkter ti de nære markedene på kontinentet, bør en heer ikke se bort fra. MEN DETTE FISKET ER IKKE ET ALTERNATIV FOR RINGNOT OG BANKLINEFLÅTEN
av konsumfisket. Det må gjøres et praktisk utvikingsarbeid for å 1 000 fiskere. Også i fiskeforeding og industri vi det kunne gis arbeid H 7501 000 personer. Ny art i <<eserie om. Om metaer torskerogn Inn i angtidspanen? Fiskeristyret i Hordaand har behandet notatet om Fisket etter bunnfisk (konsumfisk) i norsk Nordsjøsektor sør for Stad».. uttaesen fra fiskeristyret bir Fiskeridepartementet anmodet om å vurdere disse fiskerimuighetene i forbindese med angtidspanen for fis fiskeprodukter. ernær1ng kerinæringen. Fiskeristyret peker også på at en ikke ser på u tvi k ingen av dette kystfisket som noe aternativ ti det fisket ringnot og bankinefåten driver i britisk sek tor. Det omtate konsumfisket i Nordsjøen kan først og fremst være av interesse for industritråerne. beider under. Summary: A NEW SERIES ON NUTRITION torskerogn. Metaene som be anaysert var natrium, kaium, magnesium og kasium, og videre sporeeementene sink, jern, mangan, kopper, kobot, by, kadmium og kvikksøv. tiegg be 812 som er et kobothodig vitamin anaysert. Prøvene be samet vinteren 1974 Den første artikkeen er skrevet av Kåre Jushamn og Oaf R. Brækkan ved Vitamininstituttet, og den har titteen Innhodet av en de metaer i rogn av torsk i forho'd ti rognens utvikingsstadier». seinere. De fustendige artikene kan ige artiker fra emner innen ernæringsforskningen. Fiskets Gang» bringer her stod i første nr. av serien, og dette er seg ti artikkeforfatterne eer ti Fiskeridirektoratet. Artikene er på engesk. serien vi det bi presentert vitenskap finne fram ti en god fangstteknoogi/båttype. Et økt konsumfiske av sikt omfang som her er nevnt kan gi arbeid ti 5075 Nordsjøbåter, med et mannskap på 750 hvordan innhodet av en rekke meta'er varierer med utviking av et sammendrag av de to artikene som har nå gitt ut sitt første nr. i en ny pubikasjonsserie om ernæringsspørsmå. eers fås som særtrykk ved å henvende en praksis vi håper å føge opp også Redaktør er Georg Lambertsen. denne Fiskeridirektoratets Vitamininstitutt Arbeidet er en kartegging av fra Mørekysten, og rognen be det i modningsgrupper etter vektforhodet meom rogn og he fisk (Sivertsens metode). Av resutatene kan kort nevnes at natrium, kopper og mangan verdiene økte gjennom utvikingsstadiene. Jern økte i begynnesen av modningen for siden å avta. Konsentrasjonene av de intrace uære metaene kaium, kasium, magnesium og sink sank gjennom hee perioden. Det be funnet at rogn er det organet hos torsk som har den høyeste konsentrasjon av sink. By, kadmium og kvikksøv synes å gjennomgå en fortynning etter som rognens tørrstoff øker. Konsentrasjonene av disse metaene er svært ave og angt under FAO/WHO's toeransegrense. Videre be det funnet at kobotmengden tisvarte fustendig hander en bakterioogisk undersøkese av frosne fiskeprodukter. Prøver fra ferdigpakkete frosne fiskevarer be innkjøpt i dagigvareforretninger og undersøkt bakteri oogisk. Prøvene representerte vanige frosne produkter på det 2. Bakterioogisk undersøkese av frosne stemte overens med hva forfatterne tidigere fant for aks. Den andre artikkeen er skrevet av Jan Gjerde ved Fiskeridirektoratets Sentraaboratorium og om kobotinnhodet i 812 og dette F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 655 The Vitamin Institute of the Norwegian Directorate of Fisheries has now pubished a new series on nutrition. The series is pubished in Engish, and present artices from scientific research on nutrition. In the first number there are two artices. One is written by Kåre Jushamn and Oaf R. Brækkan, the Vitamin Institute, and is caed The reation between the concentration of some main eements and the stages of maturation of ovaries in cod». The other one is an artice on Bacterioogica evauation of frozen raw fish products» and is written by Jan Gjerde, the Sentra Laboratory of the Di rectorate of Fisheries. norske marked. Den bakterioogiske undersøkesen omfattet tota anta evende bakterier pr. gram, feca coiforme bakterier, fecae streptokokker, coaguase positive staphyokokker og suphite reduserende costridier som er ba!kterier med reasjon ti den bakterioogisk hygieniske standard på fiskevarene. Bakteriefunnene i prøvene be videre sammenhodt med foresåtte bakterioogiske krav ti fiskevarer i internasjona hande. Den overveiende de av prøvene be funnet å oppfye de foresåtte standardkrav. en de av prøvemateriaet be det imidertid funnet resutat som ikke het tifredsstier kravene ti fiskevarer i internasjona hande. Dette gjør det nødvendig å være oppmerksom på de hygieniske forhod fiskeindustrien ar
Merking av makre i irske farvann er bitt utført årig siden 1970. Merkingen er agt ti våren, hest mai måned. Enkete år har en også under disse toktene fått merket en de makre noe enger nord, fra Rona nord av Hebridene ti Otterbank vest av Shetand. Av Leif H. Askeand og Arne Revheim, Havforskningsinstituttet Hensikten med merkeforsøkene er å få bedre viten om i hviken grad irsk makre gjør seg gjedende i den nordige Nordsjøen og eers på det såkate Shetandsfetet. Resutater av disse merkeforsøkene har gitt verdifue data nettopp for sike beregninger. Ca. 1 O 000 merket makre 656 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Fig. 1. Makremerking mai 1976. Kurser og fiskestasjoner. 1) Merkeområder 2) harp, ingen fangst. Mer små makre i sørige områder Av andre resutater kan nevnes at ved å studere engdefordeingen av merket makre for hver merkedag og sammenigne disse Negativt prøvefiske utenfor VestIrand Brukbare forekomster enger sør Utenfor VestIrand må prøvefisket karakteriseres som negativt. Først da en kom sørover ti ca. 51, 30' N og ca. 11, 00' V, fant en brukbare forekomster. Her tok en ti med merkingen og i øpet av fem dager, 7.11. mai, hadde en merket 9 474 makre fra denne posisjonen og ti farvann om ag 20 n.mi engre sør, omkring 51, 10' N og rundt 11, 00' V. Dette merkefetet ser en på Fig. 1. På grunn av vedvarende dårig vær etter 11. mai både her og på det andre aktuee fetet, be toktet avsuttet. utenfor Sørvest rand Arets tokt med Havdrøn» var et rutinetokt hvor panen var å merke ca. 1 O 000 makre utenfor Sørvest Irand og noen tusen utenfor NordvestIrand (vest av Donega Bay) dersom forhodene å tirette for det. Fiskeforsøk med harp be påbegynt ved Stanton Bank sør for Hebridene og fortsatte sørover angs 200meter koten utenfor Vest Irand innti en fant bra og tifredsstiende makreforekomster, hviket en gjorde utenfor Sørvestrand, som vist på Fig. 1. Merkefisken be tatt på harp, merket med innvendige ståmerker og engdemåt i hee cm. En de av dødfisken eer utkastfisken be også engdemåt, og fiskeprøver frosset for senere bearbeidese med hensyn ti adersundersøkeser. Fortsatt mer<eforsø< med ma<re i i rs<e farvann Tokt i området vest og sørvest av Irand med Havdrøn» i mai 1976
ved forandring av merkeområder, var det en tendens ti at jo engre en kom sør på merkefetet, så øket innbandingen av små makre i merkemateriaet. Det vi igjen si at en får fere årskasser representert i dette materiaet. Dette går tydeig fram av Fig. 2. Her har en det merkemateriaet for 9. mai opp i A: nordig utsetting og B: sørig utsetting, og med faktisk ikke mere enn totat ca. 10 n.mi i nordsør avstand. Sike erfaringer kan være ti nytte ved senere panegging av de fortsatte merkeforsøk ved vag av okaitet og tidsrom for arbeidet i disse farvann. Fra Marine Laboratory, Aberdeen, detok Martin Wash som også er engasjert i makreundersøkeser. 20 1 15 z w (/') o 0::: a.. 10 5 A 95 1976 B A+B 25 30 35 40 45 50 LENGDE CM Fig. 2. Denne figuren viser engdefordeingen av merket makre 9. mai 1976. Den hetrukne injen (A) viser engdefordeingen på den nordige utsettingen, den' stipete injen viser fordeingen på den sørige utsettingen. Som vi ser var innbandingen av små makre større i det sørige området enn i det nordige. (Den tredje injen viser samet engdefordeing for nordig og sørig utsetting (A+B). F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 657
minstemå på sei ti fisket utgjorde 41 mi. kroner i 1975. Fiskeriene i Tanzania 17,5 mi. kroner ti å bygge ut et under 30 cm. Videre har årsmøtet gjort et vedtak der det heter at totamorbud mo 1 t fiske på enkete bestander bør ikk e forekomme, idet dette skaper store økonomis k.e vanske.igheter for fis1keme og tivirkningsindustrien, og d'ette vi i gjen få ytterst avorige konsekvenser for kystbefokningen». Av andre vedta'k på årsmøtet kan nevnes a 1 t Nordtmørsfiskerne for ti den i1kke vit! gå inn for O mfatt ende norsk støtte ti Viet nam prisutjamning di strikt. Norges Råfiskags Ny formann Nordmøre Fiskarag På Nordmøre Fiskarags årsmøte va.rt Frantz Ri be Skomsøy vad H ny formann i aget etter Sivert Hatbakk som nå passerer adersgrensa etter 22 år som formann i Nord'møre Fiskar ~ag. oppæringssenter i Mbegani i Tanzania. Her ska det drives oppæring av b.a. fiskeskippere, maskinister og mekani.kere, båtbyggere og arbeidere ti foredingsbedrifter. Det ska anskaffes et treningsfartøy og det ska bygges en mottaksstasjon for fisk, en kai og et mekanisk verksted. Også fere andre med i gjennomføringa av uike prosjekter. Høsten 1975 be det inn beider for å gjøre Ghanas tråerfåte uavhengig av utenansk persone. går det fram av årsmedinga fra NORAD, prosjekter i Tanzania mottar norsk Fiskerisamarbeidet med India fortsetter. Her har fagfok fra Havforskningsinstituttet i Bergen vært en prosent mer enn året før. Ti sammeniknjng bir 26 prosent av midene uhjepsmidene ti utviking av fisket, Årsmøtet i Nordmøre Fis1karag ber om a.t det fortsatt btir gitt dispensasjon ti å fiske småsei sør om 64 grader ned ti! 30 om, og med Direktoratet for utvikingshjep. Dette er støtte. Kenya støtter Norge utvikingen av fisket i Turkanasjøen. Arbeidet her omfatter utbygging av en oka samvirkeorganisasjon, båtbygging, forsøksfiske, utstyr og fiskeredskaper. Ghana bir Ghana Nautica Coege støtta. Denne skoen har en egen fiskeriseksjon, som b.a. ar 658 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Det norskindiske samarbeidet åra 197679 vi Norge bruke brukt ti andbruksprosjekter. Støtten 1975 gikk åtte prosent av de norske Nordmøre ber om 30 cm for i at 34 mi. kroner ti et program for bygging av større fiskefartøyer. Disse ska nyttes ti forsøksfiske og undervisningsformå. Norge bygger for tida et fiskeriforskningsfartøy ti Vietnam. Innen utgangen av dette året ska et fiskeressurser. 1975 brukte Norge 41 mi. kroner ti utviking av fiskeriene i u and. Bidet ovenfor en henta fra fisket utenfor Costa Rica. (Foto: FN/ Nagata). ÅTTE PROSENT AV NORSK UHJELP GÅR TIL FISKERIUTVIKLING innti 10 prosent innbanding a.v sei gått en avtae meom Norge og India om finansie og fagig hjep være ferdig montert. Framtidig norsk hjep ska konsentreres om fiskeforedingsanegg i Haiphong Internasjonat samarbeid er nødvendig for å skaffe fattige and tigang på egne Også en de andre and mottar støtte ti fiskeriutviking, i tiegg ti at Norge yter støtte ti ei rekke internasjonae organisasjoner og et større fiskerisenter. Videre everer Norge en kompett fiskemefabrikk ti Haiphong. Den ska produsere fiskeme beregnet ti menneskeføde. U kedan kan nevnes forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen» som Havforskningsinstituttet har ansvaret for driften. Fartøyet detar i et større forskningsprogram i det Indiske Hav, og i 1975 be det b.a. gjennomført tre tokter i den nordige deen av det Arabi ske Hav. hjepetitak. Bant disse er Verdens står ti rådighet for FAO, men der Matvareprogram. Gjennom Matvareprogrammet everte Norge fiskeprodukter ti i at 17 and i 1975.
deta på toktet. etter båkveite Fiskarar bir med <<Feiebas>> på sidetokt angs kysten Det er den atantoskandiske si.destammen som ska granskast, med vekt på feitsid og kjønnsmogen sid. Området er kysten og bankane på strekninga Stad Grense Jakobsev. Kva skjer med EF sin fiskeripoitikk? Det er stor spenning om EF sin Ministerrådet kan kame fram ti F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 659 Konsuent Finn Bergesen i Fiskeridepartementet er utnevnt ti ny fi.skeriattache i Washington og vi begynne i den nye stiingen i øpet av året. Bergesen arbeider i dag ved kontoret for meomfo keige fiskerisaker i Fiskeridepartementet. Han har bant annet arbeidet med fiskerigrensesaker og havrettsspørsmå, og saker som angår Norges forhod ti EF, EFTA og GATT. Bergesen er sekretær for fiskerikomiteen under Sjøgrenseutvaget, og han er medredaktør for siste utgaven av Norsk Fiskeriovgivning. Finn Bergesen er 31 år gamme, født i Bergen, jurist, og har vært ansatt i Fiskeridepartementet siden 1973. Fiskeriattacheen har på mange måter som oppgave å ivareta norske fiskeriinteresser i USA. Den knappe torskekvoten fører ti at tråerne må satse på andre fiskearter. Fiskeridirektoratet har haust bir det omfattande sidegranskingar angs kysten. Feiebas» a ut frå Bergen 4. oktober, og toktet vert først avsutta 17. desember. Toktet vi gå i nært samarbeid meom Fiskeridirektoratet og Notfiskarsamskipnaden som fykesvis vi stie røynde fiskarar for å organisasjoner økt innsatsen i forsøksfisket etter båkveite i Barentshavet og i Norskehavet. 6. oktober Omfattende forsøksfiske ti fetene meom 72 og 75 grader derfor i samarbeid med tråernes startet m/s Myrefisk 3» på en tur Finn Bergesen ny fiskeriattache Washington nord. Tidigere i år har Øksnesfisk 1» drevet forsøksfiske i samme området. Myrefisk 3» ska Også Myrefisk 1» og Hag bart Kræmer» har drevet forsøksfiske etter båkveite, b.a. på Bjørnøyfetene, angs eggakanten fra Røstbanken ti Hatenbanken og i det austege Barentshav. Den nye fiskeriattacheen i Washington, Finn Bergesen, geder seg åpenbart ti drive forsøksfiske fram ti 20. oktober, og Fiskeridirektoratet har stit garanti for driften. å ta fatt på arbeidsoppgavene i USA. Det sivie sjøoppsynet i Finnmark )e satt mandag 11. oktober. Oppsynet bir utført av m/s Stentor». Som kjent ska det sivie sjøoppsynet i Finnmark overtas av Sjøforsvaret fra nyttår. sentrat i bi,det, og saken går gradvis framover, skriver fagb,adet Norsk Fiskeoppdrett» som er Råfiskaget har søkt om ovbeskyttet førstehåndsomsetning av viaksen, og Norges Fiskar,ag har uuat at omsetningen både av viaks og oppdrettsaks bør egges dee oppdretternes syn på at omsetningen av oppdrettet aksefisk må egges ti oppdretternes eget sa'gsag, skriver Norsk Fiskeoppdrett». Oppsynet i Finnmark be satt 11. oktober for oppdrettsfisk står mer og mer oppdrettsfisken? Hvem ska omsette fiskeripoitikk. EFkommisjonen har evert ei innstiing som bir behanda på Ministerrådet sitt møte 18. og 19. oktober. Innstiinga frå kommisjonen tar ikkje sikte på å gi noko and ekskusive soner utanfor 12 mi sik Storbritannia og ti, de bestående sagsag. Fiskeridepartementet synes imiderhd å kommet ut med sitt andre nummer. Isand ønskjer. Dette spørsmået er sjøvsagt svært viktig også for Norge med tanke på forhandingane med EF. Det er uvisst om Spørsmået om et eget sagsag noko kompromiss, men ei øysing som synest rimeeg, er at Storbritannia og Irand får ein de ekskusive ommer» som strekkjer seg utanom 12 n. mi.
Danske fiskarar everte 925 miionar kio fisk, kreps og bautdyr med eit førstehandsverde på ca. 750 miionar danske kroner ti danske og utenandske hamner i første havår i år. Meir sid ti mat Danske fiskarar everte 15.3 miionar kio sid ti konsum, 4 mi. kio meir enn i første havår 75. Fangsten auka med 2.8 mi. kio vest for Skagen, og 1.4 mi. kio i Kattegat. Hutråarar etter makre Tråarseskap i Hu har panar om å senda ti saman fem frysetråarar på makrefiske utanfor kysten av Devon og Cornwa. Ein tasmann for eit av seskapa seier ti <<Fish Trader» at dei ikkje reknar med forteneste på dette fis ket. Men det vi ikeve vera betre å senda tråarane på makrefisket, enn har brukt opp kvotane der, bir det hevda. Mesteparten av fangsten vi bi sendt ti kontinentet. Men tråarseskapa hevdar at dette ikkje vi skapa vanskar for 660 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Meir raudspette Det vart fiska 22.1 miionar kio raudspette i år. Dette er 7.9 miionar kio meir enn første havår 75. Nordsjøen vart det fiska 12.8 mi. kio, ein auke på 5.6 mi. kio frå 1975. Torskefisket viktigst for konsum Det vart fiska 106 miionar kio torsk, omag 12,5 miionar kio meir enn første havår i fjor. Mesteparten av torsken vart fiska aust for Skagen. Her vart det tatt 68 miionar kio. Det er 12 miionar kio meir enn året før. Spesiet har fisket etter torsk i Østersjøen vare godt i første havår i år. Her vart det fiska 49,6 miionar kio, først og framst i området rundt Bornhom. Fangstane frå Nordsjøen gjekk ned med 2,5 miionar kio. << Dansk Fiskeritidende» som <<Fiskets Gang > har henta oppysningane frå, gir ikkje opp totata for torskefisket i Nordsjøen. Danske fiskarar everte mykje mindre i utanandske hamner i år enn i fjor. første havår av 1976 vart det evert 1,6 miionar kio verd 6.1 miionar kroner. Dei same månadene i fjor var taa 4,6 miionar kio og 6,5 miionar kroner. Det er frameis ite av dei danske fangstane som går ti konsum. Men konsumeveransane auka med 23 miionar kio (ca. 102 miionar kroner) frå i fjor ti i år. Første havår 75 vart 146 miionar kio evert ti konsum. første havår i år var taet 169 miionar kio. verdi ein auke frå 394 miionar ti 496 miionar kroner. Det var stort sett torsk, raudspette, og sid det vart evert meir av ti konsum i år. Dette er 67 miionar kio meir enn i same tidsrommet i 1975. verdi var auken 156 mi!ionar danske kroner. Framgang for dansk eksport Danmark eksporterte 320 114 tonn fisk og fiskeprodukt ti eit verde av 1 442 miionar danske kroner i første havår i år. Samanikna med same tidsmmmet i fjor er dette ein framgang på 18 339 tonn e er 258 miionar kroner. Eksporten av torskefiet gjekk opp med 4 598 tonn eer 67 mi. kroner. Eksporten av fiskemjø auka med 1 344 tonn eer 47 mi. kroner. Eksporten av krepsdyr gjekk opp 2 855 tonn ti eit verde av 29 miionar danske kroner. Framgangen i eksportverdi fordeer seg sik på uike varegrupper: fersk fisk 64 prosent, bearbeidde konsumfiskprodukt 20 prosent, og industrifiskprodukt 16 prosent. ( << Dansk Fiskeritidende» nr. 36 og 37). Betre kioprisar i år Fiskarane fekk jamnt over betre betat pr. kio i år enn i fjor. For torsk fekk fiskarane kr. 2.36 mot 2.11 i første havår i fjor. Sid vart betat med kr. 1.87 mot kr. 1.65. gjennomsnitt åg prisen ti fiskar på kr. 2.94 pr. kio fi sk o.a. evert ti konsum, og kr. 0.34 pr. kio for fisk o.a. evert ti oppmaing. Sterk auke i industrifiske Fangstane av industrifisk gjekk opp med 38 miionar kio i første havår samanikna med første havde av fjoråret. Rundt 91 prosent av totafangsten kom frå Nordsjøen og Skagerrak. Fangstane i desse områda auka med 28 mi. kio. Østersjøen vart det fiska 9.7 mi. kio meir industrifisk i år. Omag 46 prosent av den fisken som gjekk ti oppmaing, var tobis, 14 prosent brising, og 11 prosent kviting. Resten fordete seg på sid, torskefisk, og uike andre fiskesag. FRAMGANG FOR DANSK FISKE FØRSTE HALV ÅR 76 T'gr. Norwis Teex 53112 Te. North Ski ds 71416 Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøe ager Frysetråeren << Ross Revenge» av Grimsby har fiska for f 75 000 på ein tur ti feta ved Isand. Dette er ny <<Verdensrekord", hevdar <Fish Trader». Ingen har før fått betat så mykje for fangsten frå ein tur. Fangsten var på rundt 200 tonn torsk. Rekordfangst Libya og Heas har i feire månader drøfta panar om å skipa eit greskibyis k fiskeriseskap som ska driva fiske på kysten av Libya. Etter panen s<a seskapet kj øpa 1012 ståtråarar meom 25 og 28 meters engd frå Heas, og fangstane ska marknadsførast begge anda. (A iieia Fishing" nr. 350). fiskerisamarbeid Heas Libya Cornwa og Devonfiskarane som eve rer fersk makre på den same marknaden. 1 fjor protesterte dei okae fis~a ran e kraftig mot at skotske båtar fiska ved Cornwa og << drukna kontinentet i fersk makre». Det vart og orotestert kraftig mot at sovjetiske og ~.n d re austbokkfartøy opererte på feta, og fiska etter <<støvsugarmetoden». å ha dei iggande i hamn. Dei kan ikkje fis!<a på tradisjonee fet fordi dei snart
E E S D EGERSUND KONTAKT SS FOR TILBUD NAR DET GJELDER UTSTYR OR INDUSTRI OG K LMULEFISKE Teefon: Verkstedet (044) 91 695 (044) 91 520 Kåre Mong privat: (044) 91 681 Kontor: (044) 91219 Oppmuntrande prøvesa av White Fish Authority oppyser at marknadsføring av komueprodukt på prøvebasis har gitt oppmuntrande resutat. Produkta vart godt mottatt både i forretningar, skuar og sjukehus. Særeg barn sehe stm pris på steikte fietar av komue. Fish Trader» skriv at britiske styresmakter trueg vi bi oppmoda om å senda ein frysetråar på prøvefiske etter komue. Tråaren ska i ti.fee evera fisken i Hu, og det vi bi snakk om prøvefiske over eit mykje engre tidsrom enn de't White Fish Authority har drive med. Fish Trader» trur at komue kan bi ein viktig matfisk på den britiske marknaden, og strekar under at det er viktig for fiskehamner som Hu som sakte, men sikkert, får næringsgrunnaget vekkreguert, å vera med på at nytt frå starten av. Diverre er utanandske fiskarar interesserte i komuen, og driv fiske nord og vest av Storbritannia, der det er oppdaga komue i store mengder, skriv Fish Trader». Dei feste båtane fiskar komue ti oppmaing. Avi sa har sett rapportar der det bir sagt at i gytetida, vinter og vår, bir det tatt fangstar komueprodukt på over 20 tonn i timen med fytetrå. Over 40 utanands,ke fartøy har vare med i dette fisket, skriv avisa, med WFA som kjede. Med dette i tankane er det viktig at britisk fiskerinæring får opp farten, og ei n gong for ae avgjer om dei vi satsa på komue ti: mat eer ti fiskemjø, heiter det i artikkeen. Artikkeforfattaren er tydeeg redd for at utana:ndsk~ fiskarar utryddar komuen før britane for avor kjøm med i fisket. Gode pigghåfangster i rs<esjøen Fere Feetwoodtråere har tatt gode fangster av pigghå ru ndt Ise of Man, meder Fishing News. Sidetråeren B oston Sea Hawk» har gjort det best ti nå med over 25 tonn pigghå på 10 dagers sjøvær. Fan gsten be tatt på Manxgrunnene. Andre tråere har også tatt gode fangste r i dette området. Det b ir foruten pigghå, tatt fine fangster av hyse og torsk. Greske fiskarar får betre ånevikår Den greske regjeringa har vedtatt at det ikkje ska betaast avdrag på greske fiskeri ån frå 1. j u i i år ti 31. desem ber 1978. Samstundes er renta sett ned med meom 1 og 2.5 prosent avhengig av kva type fiskeriån det er. Den greske regjeringa har gjort dette for å hjepa fiskerinæringa over dei økonomiske vanskane dei nå har etter den internasjonae krisa i næringa. (Aiieia Fishing» nr. 350). Forsøksfiskefiasko Nederand ser etter nye fiskefet, men prøvefisket etter tunge og rødspette ved Irand var heit og fut misykka. Ein av dei fire skipparane som var med, har fo rtat at utbyttet for båten hans var 600 gyden på ein vekestur. Det nederandske andbruks og fis 1(eridepartementet oppyser at det prøvefisket ikkje bir tatt opp att. Men ein nederandsk fiskebåt ska prøvefiska utanfor fransk Guyana for å fin na ut om der er fisk nok ti å forsyna granneandet Surinam. Dette fisket ska devis finansierast av den nederandske organisasjonen for u hjep. Eigarane av prøvefartøyet har at fått sendt surinamsk fisk ti Nederand for å sj å om der er avsetnad for den typen fisk. Fransk forsøksfiske ved Rocka Den franske båten GeorgesCadouda» av Lorient har drive forsøksfiske etier ange ved Rocka!! med økonomisk garanti frå det offentege. Etter å ha fiska i to dagar på fetet <<Aton» vest av Rocka!! på djup meom 600 og 900 meter, vart prøvefisket avsutta fordi båten ikkje fekk fangstar av interesse. Båten gjekk deretter ti feta ved Hebridane der dei fiskar ti vaneg. Her vart fangsten 1120 kassar, meder La Peche Maritime». fransk tråar med 340 tonn grønnandsreker Den franske frysetråaren Finande» på 1 687 bruttotonn, har evert 340 tonn frosne reker i Bouogne etter 70 døgn i sj øen. Mesteparten av rekene er fiska ved Grønand, oppyser La Peche Maritime». Rekene bir frosne enketvis ombord og pakka i kartongar. Ein stor de av fangsten vi gå ti eksport. ein kommentar ti det gode fangstresutatet, har eigaren av Finande» sått ti yd for at Frankrike må auka fangsten av Grønandsreker før det bir fastagt kvotar for dette fisket. Tråverk te A s F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 661
Fransk ferskfisktråar ombygd ti frysetråar 36 tonn i timen. Tråaren fiska sid på den første turen etter ombygginga. ( <La Peche Maritime» nr. 1182). 30missoner for britiske fiskere? fiskeriseskap tisette vart oppsagde i sutten av jui. Samstundes vart det vedtatt å seja 2/3 av fåten. Seinare kom regjeringa ti at heer ikkje dette var nok, og har vedtatt å egga ned seskapet. Fiske er den nest viktigaste næringa i Senega, og skaffar andet 1 O prosent av eksportinntektene. Statsseskapet SOSAP vart skipa i 1963, og dreiv fiske, foreding, og omsetting. Størst produksjon hadde seskapet i 1972 med 11 336 tonn. Seinare har produksjonen gått nedover trass i at fåten auka ti 25 fartøy. Ti av desse er bygde i Frankrike og ti i Sovjet. Nitten av båtane var størjetråarar og fire sardinfrysebåtar. Drifta av dei sovjetiskbygde båtane av aks Grimsby EFIand har hodt hardt på ti nå, skriver avisen. områder. Det står igjen å se om EFkommisjonen og de enkete medemsand i EF vi føge ekspertgruppens råd. Det er ventet at VestTyskand og Frankrike vi gå hardt mot et forsag om 30missoner. Den franske ferskfisktråaren Sydero» har bitt ombygd ti frysetråar. Tråaren som er 56 meter ang og på 836 bruttotonn, vart bygd i Poen i 1960. Tråaren som har ein astekapasitet på 450 tonn, har nå meom anna fått instaert seks patefrysarar med ein kapasitet på 30 mi i visse områder, skriver Fishing EF vi overveie å a kyststatens fiskere få enerett ti at fiske innenfor News». Dette er mindre enn det irske og britiske fiskere krever, men en forbedring fra 12missoner som de feste En gruppe fiskerieksperter fra EF Iand har hatt fere møter i sommer for å panegge en ny fees fiskeripoitikk som, i føge <Fishing News», går inn for EF. Det er denne ekspertgruppen for 30misgrenser i visse, avgrensede Senega egg ned stateg 662 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Regjeringa i Senega har vedtatt å egga ned det statege fiskeriseskapet SOSAP, Societe d' Armement a a Peche. Direksjonen i seskapet vedtok å skjera kraftig ned på drifta, og 200 aksefisk, oppyser Austraian Fisheries». føge tidsskriftet, er forbudet satt har gått dåreg, og dette er hovedgrunnen ti at seskapet innstier. Senega og Sovjet vedtok ein fiskeriavtae i 1962, og ei n åneavtae i 1966. Låneavtaen skue finansiera kjøpet av ti båtar bygde for størjefangst, frå Sovjet. Båtane vart everte frå 197073. Desse båtane har hatt urimeeg mange dagar ved kai, og har kosta store summar i dyre og angdryge reparasjonar. Det synte seg og snart at dei sovjetiskbygde båtane ikkje hedt må med omsyn ti kapasitet, yteevne etc. Det har og vore probem med bemanninga av båtane. Det vi trueg bi skipa eit nytt statsseskap når ein har kvitta seg med den uønsame deen av fåten. Den austraske regjering har satt forbud mot import av evende eer død aksefisk og egg av aksefisk. Forbudet Austraia stopper importen angriper aksefisk. Austraias spesiee gjeder også dypfryste produkter av for å hindre innførse av fiskesykdommer, først og fremst sykdommer som Den isandske tråeren << Dagny > har evert ca. 95 tonn fisk i Grimsby, meder Fishing News >>. << Dagny >> er den første isandske fiskebåten som har evert fangst i Storbritannia etter at Isand utvidet fiskerigrensen ti 200 mi. Fangsten be betat med ca. 370 000 kroner, og be evert uten probemer. Fere isandske båter vi evere fangst i britiske havner utover hsten og vinteren, sier den isandske konsuen i Grimsby, i føge <Fishing News >>. Frå 1. november ska den japanske frysebåten Miaji Maru» på 8 258 tonn ta i mot makre ved kysten av Cornwa. Agentane for frysebåten har vore i kontakt med den skotske fiskarorganisasjonen for å få skotske ringnotbåtar ti å evera ti frysebåten. Skottane er interesserte, og det bir tinga om prisen, oppyser << Fishing News». geografiske passering, angt fra andre kontinent, har gjort at andet ti nå har vært forskånet for de feste kjente fis<esykdommer. Tidigere har ang transporttid fra andre and ti Austraia, i praksis gitt den nødvendige karantenetid. Men raskere transport har forkortet denne << naturige karantenetiden» i den grad at austraske myndigheter nå var Isandsk tråer everer Japansk frysebåt ska ta avorig redd for at smittestoff kom evende inn i andet med importert fisk. Det austraske hesedepartementet overveier også å forby import av gufisk og 41 andre sorter av akvarie og oppdrettsfisk. Import vi bi tiatt dersom fisken først hodes i karantene en vis tid. mot britisk makre
VASSILD He fisk (Bergaks, guaks, stavsid). (Argentina si/us). Great si Iver smet (Eng.); Godachs (Ty.); Grande argentine (Fr.). Vassid har en angstrakt, noe kantet kropp med store, øssittende skje. Øynene er store og diameteren er større en snutens engde. Kroppsfargen er søvbank, ofte med bronseskjær. Munnen er iten og kjevene er tannøse. Bukfinnene sitter under bakre kant av den korte ryggfinnen. Vassiden vokser angsomt og kan oppnå en engde på ca. 50 cm i en ader av 2025 år. Vassid ever som en peagisk stimfisk i Nordatanteren på 1501000 meter dyp og den finnes angs hee vår kyst. Den er vårgyter, men gytingen kan strekke seg utover sommeren. Egg og ynge ever peagisk på dypt vann. Vassidens hovedføde er krepsdyr og småfisk. Vassid taes med trå som bifangst sammen med annen fisk, særig komue og øyepå, og i forbindese med reketrå. Den fiskes også eiighetsvis på ine. Vassid er en vesmakende matfisk, men hitti har den for det meste bitt opparbeidet ti forme. Som f6rfisk er vassid veegnet. Prøver av he fisk Fangst og prøvedata Fangstdato 10/41973 21 / 61974 10/121974 Gj.snittige verdier Fangstposisjonfuttakssted 61 15 1 N, 60 09 1 N, 59 17 1 N, 3 20 1 E 3 15 1 E 3 41 1 E Gj.snt. vekt, g... 133.8 153.1 349.4 212.1 Gj.snt. engde, cm..... 24.1 24.8 32.4 27.1 Kjemisk sammensetning Tørrstoff gfkg... 236 236 277 250 Råprotein...... 167 176 161 168 Rå fett...... 57 42 100 66 21 24 21 22 Aske o Næringsverdi, O.E. Oppdrettsfisk k.ca.fkg.. 1107 1022 1428 1186 Pesdyr.. 1281 1183 1754 1406 Bvitaminer Thiamin (B 1 ) mg / kg... 1.86 0.30 2.55 1.57 Ri bofavi n (B 2 )... 2.59 2.49 2.54 2.54 Niacin... 18.0 28.6 25.3 24.0 Pantotensyre... 4.61 7.34 5.18 5.71 Pyridoksin (B 6 )... 0.03 0.04 0.03 0.03 Biotin... 1.48 1.94 2.00 1.81 Vitamin B 12... 0.044 0.078 0.061 Mi nerastoffer Kasium (Ca) gf kg.... 5.02 5.13 4.70 4.95 Fosfor (P) o 3.80 3.96 3.89 3.88 Magnesium (Mg)... 0.65 0.43 0.38 0.49 Natrium (Na) o 0.56 2.22 1.55 1.44 Kaium (K)... 3.44 3.00 2.60 3.01 Sporeementer Jern (Fe) mg/ kg... 24.0 13.8 11.7 16.5 Sink (Zn)... 10.9 12.9 11.0 11.6 Mangan (Mn)... 0.89 0.96 0.45 0.77 Kobber (Cu)... 1.01 0.45 0.89 0.78 By (Pb)... 0.12 < 0.01 0.02 0.05 Kadmium (Cd)... 0.036 0.058 0.006 0.03 Kobot (Co)... 0.012 0.018 0.11 o 0.046 Kvikksøv (Hg)... 0.034 0.046 0.099 0.059 Arsen (As) o 1.66 3.25 2.66 2.52 Seen (Se)... 0.25 0.25 0.27 0.26 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 663
Vassid, he (forts.) Fangstdato 10/41973 21 /61974 10/121974 G j.sn itt ige verdier Fyktige nitrogenforbindeser Tota fyktig N...... mgj100 g 25 45 TrimetyaminN..... 8 20 TrimetyaminoksydN 63 46 12 27 0.3 9 71 60 Aminosyrer i % av protein Asparaginsyre.......... 8.9 9.9 Threonin o o 3.7 5.4 Serin................... 4.1 4.9 Gutaminsyre.......... 13.5 15.1 Proin o o o o o o o 3.5 4.0 Gycin o o 6.3 6.5 A an in o o o o o 5.7 6.2 Vain o o o o 4.9 5.2 Cystin o o o 1.0 Methionin............ 2.0 3.0 soeucin..... 4.1 4.3 Leucin o o. o 6.9 7.7 Tyrosin............... 3.2 3.5 Fenyaanin o o 3.8 4.1 Ammoniak o 00 1.6 1.6 Lysin................ 8.7 9.2 Histidin......... 2.1 2.2 Ai'ginin o o o 6.4 6.1 Tryptofan o 0 0 0 o 0.9 0.9 Taurin o o o o. 0.7 9.4 9.40 4.4 4.50 4.3 4.43 12.1 13.57 3.75 5.4 6.07 5.9 5.93 3.9 4.67 0.6 0.80 0.9 1.97 3.5 3.97 6.8 7.13 3.0 3.23 3.7 3.87 1.1 1.43 8.2 8.70 2.0 2.10 5.9 6.13 1.3 1.03 0.9 0.80 Fettsyrer 14:0 o o o o o 5.5 6.3 i % av totafett 16:0 o 9.7 14.0 18:0 o o 2.5 2.3 Mettede 0 0 o o o 00. o 17.7 22.6 6.6 6.1 13.3 12.3 2.1 2.3 22.0 20.7 16:1 o o. o 4.3 4.3 ~8:1 o o 14.3 17.1 20:1 o o o o o 13.8 11.9 22:1 o 0 0 o 22.3 17.6 Monoener.......... 54.7 50.9 18:4 o 000 o o o o o 2.2 1.4 20:5 0 0 o 5.8 6.1 22:6 o o o o 0 00 o 9.6 9.5 Fut umettede o 000. o o 17.6 17.0 18:2 o o o o 1.1 1.2 18:3 o o 0.9 1.0 20:23......... 0.5 0.6 20:4........... 1.0 1.0 22:2 4.............. 0.5 0.9 22 :5............... 1.1 0.7 Midere umettede...... 5.1 5.4 24:.............. 1.1 1.1 Diverse fettsyrer... 3.0 3.0 5.7 4.8 16.3 15.9 12.3 12.7 18.5 19.5 52.8 52.8 1.5 1.7 5.8 5.9 7.8 9.0 15.1 16.6 1.4 1.2 1.3 1.1 0.6 0.6 0.9 1.0 0.6 0.7 1.0 0.9 5.8 5.4 1.3 1.1 3.0 3.0 Andre oppysninger 664 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976
hvafangstprodukter januaraugust 1976. Fisk og fiskeprodukter Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert.. Sidoje og annen fiskeoje Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og jan.aug. 1976 1 000 kr. 1 411 293 288 652 134 454 25 300 78 037 kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 19. desember 1975 og den 21. september 1976 bestemt: 1. Det er forbudt å mae opp brising ti oje og me eer fange brising for sik produksjon. Fra dette forbud gjeder føgende unntak: tiden fra og med 5. januar 1976 ti og med 31. desember 1976 er det tiatt å fiske innti 123 300 tonn brising for oppmaing i Nordsjøen utenfor fiskeri uansett materiae i tråen. Økn ingen vi gjede i føgende farvann : Gr0nand, begrenset mot sør og vest av 1ø!gende inje: Breddegraden på 64 n.br. fra norskekysten vestover ti 4 v.., derfra sørover angs meridianen ti 60 30' n.br., derfra vestover angs breddeg raden ti 5 v.., derfra sørover angs meridianen ti 60 n.br., derfra vestover angs breddegraden ti 18 v.., derfra sørover angs meridianen ti 48 Ved forskrifter av 21. desember 1976 har Fiskeridepartementet endret 1, tredje edd, i forskrifter av 19. desember 1975 om reguering av fisket etter havbrising i 1976. Endringsforskriften trådte i kraft straks. Endringen går ut på at totakvoten er øket fra 110.000 tonn ti 123 300 tonn havbrising. Frem ti 4. oktober 1976 er det fisket ve 61 000 tonn havbrising ti oppmaing. FORSKRIFTER OM REGU LERING AV FISKET ETTER HAVBRISLING 1976. at jan.aug. 1975 23 766 Seifangstprodukter Seoje....... 18 Rå og beredt pesskinn av se, kobbe eer kappmyss 24 551 at.......... 24 569 at jan.aug. 1975.. 3 660 Hva!fangstprodukter Hvakjøtt........ Hvaoje...... Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt...... Kjøttmjø..... 487 3 246 538 Andre hvafangstprodukter.. 682 at............ 4 953 at jan.aug. 1975 1 668 094 at.... 2 429173 o!je)........ Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr)....... Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.. Tang og taremjø.. Andre fiskeprodukter 472 793 6 972 11 672 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og ØKNING AV MASKEVIDDEN TRÅLREDSKAP N EAFCs REGION 1 Fiskeridirektøren gjør oppmerksom på at fiskerimyndighetene tar sikte på å gjennomføre en maskeviddeøkning fra 1.1.1978 ti 135 mm i tråredskap 11. Denne forskrift trer i kraft 27. september 1976.. tiden 4. oktober ti 31. desember 1976 er det tiatt å fange innti 62 000 tonn havbrising for oppmaing. medhod av 1, 4. edd, i ovennevnte forskrifter har Fiskeridirektøren den 27. september 1976 bestemt: 3. Disse forskrifter trer i kraft 1. januar 1976. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 20. oktober 1975. 2. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å utferdige forskrifter om bandingsfangster og nærmere reger om kontro og gjennomføring av regueringene. grensen og vest for en inje Lindesnes Hansthom. Fiskeridirektøren kan fastsette tidsbegrensete fangstperioder og fordee totakvoten på disse. For fangster tatt innenfor fiskerigrensen og øst for injen Lindesnes Hansthom, kan Fiskeridirektøren i ekstraordinære tifeer dispensere fra forbudet i første edd. Etter endringen yder forskriftene : medhod av 37 i ov av 25. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene og F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 665 Teegr.: samtige steder Agnforsyning Frysabåterfor transøort av frosne varer Tiitsmann i fiskeværene Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KjØLLE FjORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR ~ TORGNES, ABEL V ÆR, DYRVIK Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord 81 084 Teex 64110 S/L FISKERNES AGN FORSYNING n.br., derfra vestover angs breddegraden ti 42 v.., derfra nordover angs neridianen ti 59 n.br., derfra vestover angs breddegraden ti 44 v.., og derfra nordover angs meridianen ti Grønands kyst. Etter gjedende reger kan det nyttes 120 mm i trå av hamp, bomu, poyester og poyamid og 130 mm i trå av a :~ net materiae. Maskeviddeø<ningen bebudes for at trå erne ska få anedning ti å site ut oammet re c!3kap før 1.1.1978. Økningen gjeder ikke snurrevad. Barentshavet, Spitsbergen, Bj ørnøya, Nors kehavet, Færøyane, Isand og Øst
FISKERI OVERSIKT 27. SEPTEMBER. OKTOBER [J~ e!:)et god uke ior oddefiskeme G ~ ~~tjs~ and oeag. iie mai i krabben enger sør større område enn tidigere. anegg også denne uken. Sei også i Troms og VestFinnmark Været var ikke det beste for seidrift, men det be ikeve tatt en de fine fangster. På Fugøyhavet seinotfangster fra 545 tonn, med et gjennomsnitt på 19 tonn. Her be På Stordjupta be det tatt 19 seigarnfangster fra 1 90016 000 fisket etter sei foregår! ter opp i 600 kg pr. båt. Bra med bankfisk ti Vestandet Pigghåfisket fortsatt under det normae FISKERI OVERSIKT 4.10. OKTOBER Ny god uke for sommeroddefisket Havbr;s!ingfisket startet. Svakt ti nå devis værhindret vær Troms sei Bra iiførsier av bankfisk kysqen Su ~ ( på sesongei1 for havrekefisket sommer odde fra fetene ved Hopen. odda nå står djupt. Svakt havbrisingfiske første uken FISKE.T PE.RIODE.N 27. SE.PT. 10. OKT. Det er iten detakese i fisket i ØstFinnmark, og små kvanta som bir evert. Denne uken be det i gang i and, sev om det også har vært evert 7 tråfangster med smått og stort. Det har derfor vært Bm i~rigster ~rass i dårig vær i Troms rd er bankfisk fra Shetand og Færøyene p;gghåfisket fortsatt under det normae ved Hopen. Lørdag og søndag be Gode fangster av sommerodde denne uken. Det be innmedt fisket startet er det nå i at inn det fisket over 250 000 h. Siden Totat er det ti nå opp osset 4 213 704 h sommerodde. sutten av uken var det få båter igjen på fetet. De feste var på veg ti and med rast. Fisket foregår fortsatt ved Hopen, men nå spredt over et det opposset 521 947 h, og av dette tok Norgoba» 176 712 h. medt 4 475 670 h. Denne uken be 666 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 korttidspermitteringer ved de feste tatt et par seinotfangster på 27 og 80 1 tonn ved Båtsfjord, og en de brukbare fangster på seigarn. Men det er ikke nok ti å hode hjuene Fortsatt sei på Finnmarkskysten 623 975 h sommerodde fra fetet Loddefiskerne gjorde det godt i~um mer ns ket begynt denne u~en Bra ~~rabber1ske og god kva ite~ i Trø n~ og Vest~Fjnnma rk Godi seifiske i Vesteråen og på Hege~ U~en detakese i iiskei, og sakte ~ art vad aneggarae i Øst~rinnma rk MEGET GODT FISKE PÅ LODDE FELTET GODT SEINOTFISKE Rhugnotv:ske euer makre m konsum det også tatt oppti 2 200 kg på snøret på j,uksa. Seigarnfangster på kg. På Håjahavet to notfangster av storsei. Den ene på 50 tonn. To reketråere fra Hopenfetet og to fra Spitsbergen hadde ti sammen med seg 50 tonn reker. Men det er i Vesteråen stor Det be åssatt 1,2 miioner,kg sei i Vesteråen, og 420 000 kg i Saten og på NordHegeand. Lofoten be det tatt oppti 1 000 kg storsei pr. båt på juksa. Seigarnfis'kerne i Vesteråen hadde fangs etter 'ange og brosme i Lofoten pigghå som var fisket på kysten. 290 tonn pigghå i Måøy. Største fangst hadde Berghom» med 65 tonn og Stadhav» med 60 tonn. To inebåter everte 12 og 30 tonn brosme og ange i Kristiansund. Aesund fikk inn 250 tonn ange, 250 tonn brosme og 200 tonn båange. Det meste tatt ved Færøyene. Ti Måøy be det evert 11 O tonn ange og 80 tonn brosme. 1 700 kg i gjennomsnitt. med fangster opp i 5 000 kg pr. båt. Hordafisk fikk inn i at 11 tonn Det var dessuten bra inefiske Seks båter everte ti sammen Seif!sket det vi!digste i Nordand og Totat innmedt over 5 mi h Ogs på Vestandet be det tatt en de komet opp i 5 077 360 h. Denne uken be det medt inn 601 690 h i at opposset 4 885 371 h. Rundt femten båter suttet av oddefisket denne uken for å gå sørover ti Det be opposset 574 525 h. på and og 97 142 h om bord rpå fa be fisket over et videre område enn tidigere. Det bir medt at Dår!ig vær og andigge på Skagerrak~ FtHisatt stie i Øst~Finnmark dårig be det fisket 61 476 h. Fangstene be tatt på Steinrevet og itt enger brikkskipet Norgoba». Siden havn. Det er rundt 180 båter som har medt seg ti havbrisingfis1ket i år, men fere av dem er fortsatt med i sommeroddefisket ved Hopen. rende uke, og ved ukesutt var innmedt kvantum sommerodde i år Loddefiskerne fi'~k nok en gim sommeroddefisket tok ti' er det godt på oddefetet ved Hopen. Det havbri,singfisket. Været har vært 4. oktober, og denne første uken dårig vær, og har devis igget i nord. Fåten har vært paget av Havbrisingfisket åpnet mandag
Havrekefisket sutt for sesongen? Grønfjorden og Isfjorden. Havrekefisket ved Hopen og i Barentshavet for øvrig er troig sutt for i år. Fortsatt godt seifiske Seigarnfisket utenfor Senja/ Kvaøya og NordTroms er kommet i gang. Det bir medt om 44 fangster, de største fra Stordjupta. Fangster opp i 5 tonn. Utenfor Båtsfjord, seigarnfan9ster opp i 3 tonn, så der er fortsatt sei i Øst Finnmark. Seinotfis,ket i VestFinnmark og NordTroms var devis værhindret. Men det be andet ca. 20 fangster, de største på rundt 70 tonn. Vesteråen var også paget av ~ åssatt og evert ca. 1 mi ion kg notsei denne uken. Brukbare garnfangster, og i Lofoten gjennomsnittig 500 kg storsei på juiksa. Godt seinotfiske i Saten og på 5. ÅRGANG NordHegeand. Det be åssatt ca. 700 tonn. Været var dårig. På SørHegeand og i Nord Trøndeag be det åssatt 170 tonn sei, og i SørTrøndeag åssatt 95 tonn og håva 1 O tonn. Kristiansund fikk i at evert 330 tonn sei denne uken. Eeve trå;ere everte 11 O tonn av dette. Resten var tatt med not. Bra vær. Aesund fikk evert 270 tonn tråfanget skaesei», tatt på Egga. Sogn og Fjordane be det åssatt 100 tonn småsei (pae) i Suen og Guen. 1977 Annonsebestiinger mottas nå for 1977utgaven. Det be ti 1. sammen evert fire havrekefangster denne uken, oppyser fiskerisjefen i Troms. Fangstene varierte fra 1220 tonn. Rekene var fisket på fetene ved Spitsbergen og Jan Mayen. Spitsbergenområdet bir det fisket på tiserte sammendrag av de mange over og bestemmeser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuee data bir hvert år ajourført for amanakken av de institusjon er som stoffet sorterer under. farge. Offisiet kaendarium for ae soner. So og månetider. Sjøveisregene kompett og i kommentert sammendrag. oppysninger om annonser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabets foregger: sjon som årig og samet gir ajourførte og systema. Norsk Fiskaramanakk er den eneste pubika 2. De årige utgaver av <<Norsk Fiskaramanakk>> tøyer over 3540 fot. Amanakkens nautiske tabesystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. anskaffes ti bruk om bord i de feste norske fiskefar Annonser 7 3. Oppegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Amanakken medtas fargepansjer for data som krever Utgaven for 1977 er 75. årgang i ubrutt rekkeføge. Tekniske data og andre A.S NORDANGERBERGEN & PARK FORLAG Norsk Fiskeriamanakk>> utgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme. POSTBOKS 731, 5001 BERGEN. TELEFON (05) 311 312 dårig vær. Men det be ikeve m_norsk WfiSKAR F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 667 ALMANAKK
distrikt i tiden 1. januar26. sept. 1976 etter innkomne suttseder. Tonn råfiskvekt. Prissone, 2. Finnmark 1 Torsk....... 656 Sei.......... 571 Brosme...... 19 Hyse........ 761 Kveite....... 2 Rødspette.... 60 Båvkeite..... 143 Uer.......... 21 Steinbit...... 20 Reke...... 96 Annen fisk... I at......... 4 350 30 437 5 458 73 I 322 8 32 222 138 313 45 93 925 15 542 183 14 429 51 190 624 291 342 468 13 49 048 127 058 129 36 810 50 84 204 79 16 246 4 2 659 42 575 10 427 7 12 812 106 420 208 326 219 68 102 19 894 3 631 33 9 12 409 5 233 66 8 28 601 706 339 04 142 272 525 10 287 2 689 063 312 24 19 2 4 3 12 668 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 1 Prissone og 2 omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vardø sorenskriverier (2) Hammerfest og Ata sorenskriverier. 2 Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordand (4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorenskriverier. 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndeag fyke, (8) SørTrøndeag fyke. 5 Prissone 9, Nordmøre Prissone 3. Troms 2 Torsk....... 552 53 784 34 84 7 Sei.......... 2 172 21 42 7 I 128 Brosme...... 26 079 130 Hyse........ 248 7 767 3 954 Kveite....... 4 123 71 R ødspette.... 4 54 18 Båkveite..... 5 368 169 Uer.......... 65 537 679 Steinbit...... 5 522 440 R eke......... 589 6 664 8 346 Annen fisk... 6 247 235 I at......... 3 676gf572 6TOT7 Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk....... 856 61 229 Sei.......... 2 2 06 I 3 7 Brosme...... 13 7 971 Hyse........ 278 5 294 Kveite....... 22 201 Rødspette.... 2 5 90 Båkveite..... 78 845 Uer........ 153 796 Steinbit...... 14 Kvitange.... 16 R eke........ 51 Krabbe.... Annen fisk... 81 I at......... 3 917 Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Torsk....... 49 Sei.......... 88 Lange........ 27 Brosme...... 8 Hyse........ Kveite....... Uer.......... 20 R eke......... 5 Krabbe...... 594 Hummer.... Annen fisk... 13 I at......... 806 Prissone 9. Nordmøre 5 Torsk....... 27 Sei.......... 327 Lyr......... 6 Lange...... 147 Båange...... 56 Brosme...... 365 Hyse........ 3 Kveite....... 18 Uer...... 12 Reke..... Krabbe...... 132 Hummer..... 471 32 370 83 670 3 306 6 795 446 637 110 76 190 272 732 328 12 892 2 937 8 875 109 609 300 649 315 20 123 194 101 815 118. 456 69 17 237 6 102 2 823 I 312 3 076 3 177 2 168 442 434 7 244 25 856 65 212 3 283 13 275 7 565 14964 977 2 786 48 4 991 054 3 338 186 186 119 11 o 595 157 127 719 g = 35 16 57 9 436 401 18 621 265 356 588 145 2=2=8, 2 554 6 496 473 403 130 44 217 275 626 228 I 447 738 8 882 104 921 285 2 305 410 31 212 454 150 188 1=6 960 25 586 070 231 307 3 855 14 119 I 43 209 7 91 184 92 157 12 2103 4301 413 101 304 5 699 102 2 O 42 216 171 5 26 165 47 454 Annen fisk... 7 115 109 92 17 I at......... 00 15 347 15 601 R åfiskaget i at 13849 X 307 404 R åfiskaget i at pr. 28/9 1975. X 253 529 X 7 356 6 517 15901 130362 13 09 131 2 65 andbrakt fisk i Norges Råfiskags I tiden I at I at Anvendt ti: 55 759 48 930 3 528 176 762 4 131 69 670 3 366 143 86 534 4 525 88 22 390 143 826 226 526 23 85 59 737 203 32 7 21 464 88 21 328 38 3 137 578 534 662 374 190 80 562 29 945 15 283 309 643 352 260 22 7 5 7:3::::5::2:::::7:: 4:: 1 ~44::4:2:::::6=0 50 7 2 7 19 387 2 458 206 4 28 622 645 3 550 414 2 522 10 221 374 161 17 877 51 14 402 25 22 34 1326/9 pr. 28/9 pr. 26/=9=F,ers;:k,F=ry1'.Sat. =H=e_n_g_t =H=ei.m.=Fo,.,0=ppm. 1976 1975 1976
i distriktene ti Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn føgende sasag: Sunnmøre og Romsda fiskesasag Torsk... O O 39 270 506 26 799 O 965 Sei... 200 200 13 846 856 3 4 10 7 290 290 Lange... 180 100 9 185 2 920 6 265 Båange... 100 100 637 637 Brosme... 210 300 4 635 4 300 335 Hyse o. o o O 15 2 577 333 9JO 254 Pigghå... 5 5 5 Steinbit... 30 30 Kveite... O O 204 62 142 Fyndre... 5 5 5 Uer... 50 50 Lyr o 11 11 Reke... 5 277 5 277 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 669 Fjordfisk S/L ti 20j6. Krabbe...... 30 30 30 Annen fisk... O 5 436 76 350 I at... 760 750 76 198 6 774 38 058 29 711 625 30 Sogn og Fjordane fiskesasag Torsk... 861 170 691 Sei... 6 372 317 2 612 2 333 060 Lyr... 111 111 Lange... 2 520 863 657 Brosme... 637 3 569 65 Hyse o 74 74 Pigghå... 3 594 2 235 359 Hummer... Krabbe... Makrestørje.. 23 23 Annen fisk... 94 94 I at... 14 287 2 911 3 994 5 506 782 93 SfL Hordafisk Torsk... 79 79 Sei... 2 798 210 2 490 48 50 Lyr... 8 8 Lange... 151 151 Båange... 20 20 Brosme... 64 50 14 Hyse o 7 7 Uer... 2 Kveite... 7 7 Fyndre... 4 4 Skate... 8 8 Pigghå... 986 986 Reke... 13 11 2 Krabbe... Hummer... 3 3 Makrestørje.. 73 29 44 A... Annen fisk... 75 75 I at... 4 298 498 2 536 214 50 Rogaand fiskesagsag SfL Torsk... 5 11 339 336 3 Sei... 36 96 4 171 069 2 634 468 Lyr... 6 9 179 179 Lange... 5 11 169 166 3 Brosme... q. 7 128 128 Hyse... 2 2 92 92 Fyndre... 8 8 Pigghå... 5!_3 427 427 Skate... 23 23 A.... 4 45 45 Reke... 28 17 617 617 Sogn og Fjordane Hummer... 6 6 Fiskesasag 18/7, og Annen fisk... 8 35 474 474 SfL Hordafisk ti f8. I at... 105 203 6 678 3 570 2 634 474 Fisk brakt i and i I uken I uken I at Anvendt ti: tiden 1. januar Fiskesort 1319/9 2026/9 pr. 26/9 Fersk Frys. Sat. Hengt Herm. Oppm. :26. september 1976 1976
FISKETS GANG, 5001 Bergen. Fiskerort Skagerakfisk SfL I uken I uken I at Anvendt ti Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Pigghå... 2 51 51 Fjord fisk S /L 77 77 Sei... 19 19 Lyr... 63 63 Krabbe... Hummer... 16 nye Fiskets Gang. Derfor tibyr vi abonnement ut året og for hee 1977 ti den pris som nå gjeder for ett års abonnement, kr. 60,. Fiskets Gang utgis av Fiskeridirektøren, og kommer ut hver fjortende dag. Fiskets Gang bringer nyheter fra inn og utand av interesse for fiskerinæringen. hvert nummer gis en oversikt over det som skjer på fiskefetene og i and kysten rundt, og nøyaktige tabeer over iandbrakt kvantum, anvendese og utførse trykkes regemessig i badet. 670 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Postboks 185/186, Torsk... 4 10 650 552 50 48 Sei... 22 45 838 604 179 55 Reke... 365 365 Kreps o 16 Navn :.. Adresse:... Atså: ut året puss 1977 for ett års pris; kr. 60, for nye abonnenter i Norden! NB Tibudet gjeder ut året. Vi vi at så mange som muig ska bi kjent med det Atså: ut året puss 1977 for ett års pris; kr. 60, for nye abonnenter i Norden! Lange... 19 19 Lyr... 6 7 160 148 12 Lange... 2 107 92 14 Hyse... 4 91 85 6 Annen fisk... 165 75 90 Hvitting... 9 9 Fyndre... 5 5 Reke... 35 37 774 431 272 071 Fyndre... 30 30 Pigghå... 64 64 I at... 897 807 90 Torsk... 147 147 A o 11 Hummer... 2 2 TILBUD TIL ABONNENTER Annen fisk... 116 95 466 215 251 I at... 196 203 5 221 3 262 520 368 071 Gang. Badet bringer sevsagt ae offisiee meddeeser av interesse for fiskere, produsenter og eksportører av fiskeprodukter. Det vi også bi agt vekt på å bringe fram bant annet konkusjonene fra viktige stortingsdokumenter vedrørende næringen. Den nye, og forhåpentigvis bedre, form Fiskets Gang nå arbeider av interesse, vh som rege komme først i Fiskets har fått, vi også gi anedning ti større reportasjer, og stoffutvaget vi bi utvidet på andre områder. Rapporter fra tokt, og resutater fra andre vitenskapeige Fersk Frys. Sat. Hengt Herm. Oppm.
I uken I uken Feitsidfiskemes Tonn Tonn sagsag (Nord for Stad) Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 10/101976 : I at Kvanta 1976 brukt ti: 1975 1976 Eksport Innen. Konsum Agn Tonn Tonn Feit og småsid 808 38 N ords j øsid... 4 032 4 561 Kyst brising 3 32 2 844 2 271 Havbrising... 37 277 Makre...... 488 156 4 1 924 4 1 3 151 Vinterodde.. 50 6291 549 085 104 6301 Sommerodde. 65 152 380 483 473 881 Øyepå o o 3871 678 20 902 15 948 Tobis..... 663 203 ~ H estmak.re.. 0:!91 607 Poartorsk.... 38 I at... 52 5221 66 O 17 007 942,1 6J7 044; s sidesa Noreg (Sør f Vin te Feit Isag or Stad) rsid.... sjøsid.... K ystb Nord Havb Vin te Somm Øye p To bis Kom og småsid rising... erodde. o. o o 80 = 65~1 ~~ 585 199 3 798 2 2 13 935 215 724 159 445 Iat... 1 66471 69I41 361 4281 438 7891 Noregs Nfakreag StL 1262311 "166089 He stmakre.. 6901 I at....... 3 665 44351 127921 1 166 039,! Vintersid.... Feit og småsid 2 2 392 237 K yst brising.. 83 125 6 64 1 4 484 Havbrising....5 840j 50 664 66 I88 Makre...... 5 153 4 591 168 155 207 404 Vinterodde.. 549 193 229 814 Sommerodde. 50 629 65 152 39 1 484 478 133 Øye p å..... 6 953 612 236 6261 175 393 Tobis... 44 54 1381 42 907 Komue o 8 318 25 344 H estma kre.. 15 2 739 607 Poar torsk o 381 Av fjordsid be det i uken brakt i and 213 tonn, og pr. Ot 0 1976, 926,2 tonn. 1 Ti ansjos. Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk odde....... 97 h fersk poartorsk... 97 h fersk øyepå...... 00 Tonn 242 I5 8~1 886 242 151 886 = 1431 hectoitre fresh capein 97 h ectoi tre fresh poar cod................ 97 h ectoitre fresh Norway pout..... 100 Sating Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn R~Hese 129 ~1 ~ I ~ ~ 2 0 ; ~ 1 ~ = = = Herme Dyre og 1 Me og 891 tikk 1 fiskefor oje d 2 0031 234 = 472 Tonn Tonn 11 481 135 9 34 037 4 624 087 022 30 4 73 851 375 15 573 5 151 11 624 882 ~ L 17 12 2 7~,, 2 3 65 55 6 4 125 18 4 25 158 64 42 70 12 03 o 2 6 5 o 9391 409 6:J5 2 185! :zo 778i 2 o ~ 7 1 89 4721 55. 139 593 185 233~1 36 142 2 284 25 607 2 5061 62 1761 43 ~~~ ~ 6 4I3 2~ 1 3 998 234 / 13 64 23 154 65 801 64 173 635 4 624 212 207 30 478 103 1173 174220 42 907 23 25 237 607 6 14512 174 134 FG nr. 35 og 36 forekommer fei i taene for makre ti me og oje og dermed også i taene for i at». Taene skue vært: henhodsvis 102 464, og 135 197 for makre ti me og oje og 121 182 og 157 990 for makre i at. dette nr. av FG (37) er taene rettet opp. In FG nb. 35 and 36 the figures for mackere to mea and oi were incorrect. In this nb. of FG (37) the correct figures are given. h fersk to bis......... 00 (oppma ing)........ 95 skjeppe brising (konsum)........... 7 hectoitre fresh sandee 00 hectoitre sprat for mea 95 skjeppe sprat for human consumption 17 h fersk sid......... 93 h( ctcitre fresh h erring 93 3/ 10 M akre..... 3 665 44~1 (Sør for Stad) 26/ 9 Samede kvanta :! Nordsjøsid.... 26 902 1 3 1 4 10! I at... 62 8351 77 36711 497 29212 261 92 11 2 H erav 95 tonn andet av dansk havarist i februar. 3 Pr.3j 076. Komue.... j rising.. rodde.. å..... ue 5 079 13 314 I 22 870' 2 26 849 5 840 50 627 65 9 I 108 125 184 I 001 4 252 ~ 53 476 42 7051 3 239 12 030 29j9 3/ 10 41 Of O pr. 12 j 01pr. 10/ 10 Fersk Frysing F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 671 Omregningsfaktorer kg h havbr ising Conversion fnctors kg 2 1 ~1 >O 7~~ 2 0 ~1 12 983 83 13 '27 67 891 472 1 4 3671 6 72 11 55 139 59 8 394 2 952 473 142 73 gg 4 830 2 340 99 20 99 11 2 3401 5471, 13 4 90 1[ 33 1 :n i 20 4031 5 036 99 01 2 2241 321 245 203 23 13 20 8 607 26
o.... ~ :n p :: (;J _.J? 0 o A" O" CD "'"'... CD.J en TOLLSTEDER 01 Oso....... 1 30 Kristiansand....... 40 Stavanger..... 42 Haugesund.... 43 Egersund......... 44 Kopervik.... 48 Bergen.... 52 Forø.... 53 Måøy........ 56 Trondheim....... 58 Åesund.... 60 Mode.... 62 Kristiansund.... 70 Bodø....... 75 Svovær.... 76 Mebu.... 82 Tromsø.... 84 Hammerfest.... 86 Vadsø, Vardø.... 99 Andre.... Fersk Fersk storsid vårsid 1101 1102 Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar 12. september 1976. Tonn. Fersk Fer~k sid og sid og brising brising eers i at 1103 I Fer~k aks 1201 Fersk kveite 1202 Fersk rødspette 1203 Fersk hyse 1204 Fersk torsk 1205 Fersk yr og sei 1206 Fersk ange 1207 Fersk, Fersk frossen makre makr~ støqe 1208 1209 Fersk pigghå 1210 Fersk Fersk ska te og håbrann rokke 12 11 1212 Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. ffi. ISta t. nr.,stat. nr.istat. nr.!stat. nr.istat. nr.istat. nr.ista t. nr. Stat. n,::iistat. nr. IStat. nr.:stat. n;::istat. nr. IStat. nr.!stat. nr.istat. nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 311 312 313319 311319 110 411 412 42 2 423 424425 4 27 516 201 51 3 5 14 515 134 121 110.1 38 601 117 17 273 803 025 55 7 235 520 1 915 273 803 025 117 55 7 235 520 1932 22 37 2 340 333 7 3 6 52 24 4 4 30 4 Fersk å 121 3 Annen 4 11519 32 11 3 3 3 9 u 127 225 2 24 13 51 2 33 ~ 33 2 28 7 169 555 624 109 36 22 25 28 146 2 1 17 11 1 21 140 498 943 12 142 8 4 63 16 23 13 3 4 3 fe rsk fisk 1214 7 138 31 3 2 25 4 11 133 Fersk fisk i at 12 481 860 319 51 9 109 5 2 211 569 I at... 1 134 112 827112 9601 829 43 67 1 389 1 135 1 204 11 555 1 845 1 175 1 1 755 1 75 62 209 837 7 178 58 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete to steder ikke atid stemme med taene for ai at1>. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tosteder. 35 28 7 3 4 3 80 22 031 629 792 7 15 11 4 7 112 9 426 Frossen storsid 1301 58 TOLLSTEDER Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frosser. Frossen Frossen Fro~ sen Frossen Frossen Frossen Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen i rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit u er sid fi et vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann fro~sen fi sk i at fi et, fi e t fiet fi e t fiet fi et fie t fiet eers brising fisk hyse eers 1302 1303 13 1401 1402 1403 1405 1406 1407 14 15x1 15x2 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sta t. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n;:: Stat. nr. Sta tnr. 030[ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 171199,712 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 602 603609 601609 160 711 816 8 13 814 812, 815, 160199 92 1 451, 459, 910 951 952 953 962 963 961 941 949 817, 819 711819 922939 959, 969 01 Oso... 28 3 50 16 98 20 17 2 33 4 30 Kristiansand...... 1197 1197 33 2 2 451 6 7 2 498 271 809 40 Stavanger... 540 540 2 4 O 16 52 262 2 42 Haugesund... 48 48 17 100 104 220 2 304 39 43 Egersund... 86 3 863 590 717 44 Kopervik..... 60 60 81 48 Bergen...... 2 921 2 921 66 7 237 3 276 589 64 250 34 3 52 Forø... 182 15 53 Måøy..... 1282 340 7 3 038 625 103 4 773 589 160 1600 314 20 041 15 56 Trondheim........ 391 3 60 156 610 36 342 6 376 3 609 7 189 42 507 58 Åesund.......... 449 449 3 83 421 8 28 265 808 070 7134 26 53 6 21 60 Mode........ 5 5 62 41 343 20 5 62 Kristiansund... O 60 71 116 133 2 478 11 19 43 70 Bodø.......... 48 196 234 5 _, 141 64 14 75 Svovær... 306 306 39 848 329 97 O 8 3 76 Mebu...... 57 57 32 069 3110 222 4 1 2 9 82 Tromsø...... 121 202 323 41 748 3 854 067 80 24 18 84 Hammerfest... 366 366 16 51 888 2 152 239 O 86 Vadsø, Vardø..... 4 215 4 215 37 102 4 015 8 106 1186 49 20 43 99 Andre... 56 56 14 15 458 487 61 794 6 352 399 21 O 12 I at.. 7 419 i 7 477 740 98 1 6 120 11 895 31 17 802 116 68 71 155 915 112 112 41 9381 11 306 302 297 2 904 696
Frossen Satet fi et torskei at fisk i at TOLLSTEDER 16 17x Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0302. 942969 311319 01 Oso....... 561 3 30 Kristiansand... 809 40 Stavanger... 263 18 42 Haugesund...... 345 34 43 Egersund... 717 44 Kopervik....... 81 48 Bergen........ 288 6 52 Forø.......... 197 53 Måøy........ 4151 88 56 Trondheim... 12 072 O 58 Åesund...... 8 310 4241 60 Mode.......... 1410 62 Kristiansund..... 2 801 306 70 Bodø.......... 220 22 75 Svovær......... 2 296 99 76 Mebu.... 4453 82 Tromsø...... 6 792 778 84 Hammerfest....... 3 289 271 86 Vadsø, Vardø... 13 419 99 Andre... 7 588 44 I at....! 69 5561 5 921 Satet Satet Satet Satet Spesia Satet Annen Kipp Kipp Kipp Sate te storsid bank isands sid be sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt fieter av Hum R eker Medisinog sid sid eers handet i a t fisk torsk sei eers torsk ange eers sid sid og mer tran vårsid sid i at fisk 1801 1802 1803 1804 1805 18 19x1 19x2 19x3 19x4 19x5 19x6 19x7 19x8 19x9 20x 20x2 2103 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n;:: Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0302. 0302. 0302. 0302. 1604. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0303. 0303307 1504. 201202 204205 206 203208 401409 201 208 551559 403406 407408 401 402, 503 505 501 502, 602 590 100 308.1 605 601 409 504,509 211, 210 2 3 26 2 28 47 7 14 1334 598 21 53 671 2 8 195 235 7 451 314 007 8 138 =1 i 3 3 2 16 23 506 74 059 639 346 722 381 64 14 136 58 21 219 O 718 102 732 8 O 156 166 1169 363 442 186 28 73 73 57 399 693 236 10 980 2 877 12121 367 185 2 921 272 31 31 392 570 472 2 999 878 2 275 16 122 18 139 233 287 15 201 85 21 80 80 1654 322 212 925 187 214 76 30 30 1153 977 500 485 17 151 919 1607 2 2 790 106 55 200 150 5 2 568 569 141 151 216 20 3 1544 11407 7 11 577 11 449 1 4 439 57 7 467 14 119 2 602! 15 SO 3 889115 4971 504 2 6101 47 7 817 513 641 :n p :... U) _..J... ~ o o ;;>;" O" ~... <O..J (J) o.... w Veteri Industrinær tran, b. tran og avl tran, oje TOLLSTEDER 2104 2105 Stat. nr. Stat. n;:: 1504. 1504. 602 603604 01 Oso........... 243 913 30 Kristiansand... 40 Stavanger.... 42 Haugesund...... 32 5 43 Egersund.......... 44 Kopervik... 48 Bergen.......... 1163 2 202 52 Forø.... 53 Måøy.......... 19 215 56 Trondheim... 58 Åesund.... 857 1286 60 Mode.......... 62 Kristiansund,..... 907 1727 70 Bodø............. 75 Svovær... 76 Mebu... 82 Tromsø......... 84 Hammerfest....... 86 Vadsø, Vardø... 99 Andre.... 55 824 I at... 3 27 5 7 172 Sid Herme 1 Herme Annen ~:;:; 1 Annen Fiske Andre Sukker Skadyr Side T ang Rogn Annen Tran og fiske tikk tikk Kippers sid Meke ~~ ] ~ fiske herme fiske satet og herme og og utjenig Rå setran i at oje brising småsid herme :g S _; 8 he:me tikk produk annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tikk ~ ~~ tikk i at ter sat rogn neske 2106 21 22x1 2301 2302 2304 2305 2306 f307 2308 23 24x1 25x2 25x3 25x4 25x7 føde 25x9 25x8 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sta Li. Stat. nr. Stat. nr. St~~ Stat. nr. Stat~ Stat. nr. Stat. nr. 1504. 1504. 1504. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604.909 0302.700 1605. 2301. 1405. 0515. 4301. 609 601609 700 111 113 114119 201 150 604 602, 702 320390 501, 509, 1604 110199 500 004 006 701609 205209 603,709 802, 809 606609 1178 21 66 33 2 33 44 180 30 O 16 3 17 19 15 1563 4 979 166 56 48 474 7 285 30 O 37 1322 42 18 574 2 634 22 273 6 669 5 3 585 7 574 604 2 610 133 37 66 7 3 458 6 337 34 17 873 10 O 38 6 6 8 663 233 7 44 4 46 4 101 18 389 340 14 75 9 437 5 834 6 45 11982 2 092 6 2 421 303 20 61 5 50 11 148 213 132 2 24 374 O 12196 2 634 22 3 25 87 56 20 779 4292 43 7 13 434 7 7 488 6 963 31 112121 470 2 2 120 106 25 031 5 3 745 19980 3 014 370 30 829 879 64 389 O 32 89 136 267 2 238 232 12 49 6891 7 O 9681 79 7411 2 261 8 095 308 92 1 104 1 368 1 705 111 933112 73011 349 1 193!30891916 399 10 56
Artiker Undersøkeser på oddas gytefet i Innhodsfortegnese j 130 j9 197 6 Side 1975.................. 30 Loddeundersøkeser i Barentshavet i juni 1975.............. 49 Undersøkese på odde og torsk i Barentshavet vinteren 197 5.... 69 Temperatur og sahhomighet angs norskekysten i 4. kvarta 1975.. 88 Loddeundersøkeser i Barentshavet i sept.okt. 1975... 101 Driftsresutater for fiskefartøyer over 40 fot i 1974. Sammendrag.... 139 Årsynge av brising i fjordene på Vestandet og i Trøndeag 197 5.. 160 Regueringsutvaget ser avorig på situasjon en for fiskeressursene.. 220 Foreøpige resutater av merkeforsøk med småsei på Vestandet i 1971 og 1972... 222 Norge overveier protest mot NEAFCvedtak om Nordsjøs.id...... 292 Norsk misnøye med regueringa av Nordsjøsid, men tifredsstiande kvotar for havbrising.. 306 Temperatur og sathodighet angs norskekysten i. kvarta 1976 324 Rekrutteringen ti fiskeryrket.... 354 Undersøkeser av antarktisk kri.. 398 Havforskerne tirår reduserte kvoter for de viktigste fiskerartene NordøstAtanteren... 418 Undersøkes<er av s i1dearver og småsid tyder på en pos itiv utviking av bestanden.............. 427 Seb ngs.ten i 1976 ga mindre utbytte enn venta.............. 428 Det internasjonae samarbeidet må fortsette, men kyststatene må få det avgj ørende ordet (Økonomiske soner bir innført).......... 444 F orurensingsspørsmå i fokus på IOCmøtet i Bergen............ 463 Oppøftende resutater for norsk komuefiske................ 480 Næringskomponenter og f6rverdierski.ttfisk og industriavfa... 495 Havforskningen.j utviking: Fra oppdagesesreisende h manntasførere................ 503 S.ommeroddetokt i Barentshavet.. 505 Vågsøy trur på seg sjøv og framtida 507 V.itamininstituttet fufører omfattende industniprosjekt. Stor verdi for forsammensetningen...... 511 Omfattande fiske med uoveg reiskap Utbygggingen av fiskeindustri.en på Utsira... 512 Side Nytt fond for fis keeting og for søk 531 Totafangs ten av fisk kan aukast med 5080 prosent............ 532 Brisingen forskyves nordover, men vi vet ikke hvorfor........ 533 NorFishing '76: Lenger enn to år bi este messe?.......... 534 U ikseptabet at,forsøpingen av Nordsj øen ikke bhr stoppet.. 536 Ojeindustrien.tar s t ore fiskefet 537 Norge inn for mekanis k opprens kning ved ojesø.............. 537 Leitetjeneste etter makre...... 541 Bare en tredjede av fis keavfaet bir utnyttet.............. 566 Legg hovedvekten på heårsdrevne kys tbåter................ 572 Den ernæringsmessige betydning av f,isk......... 595 Komuen sprer seg i Norskehavet om sommeren................ 602 Ingen fare for seibestanden, men usemje om minstemået...... 623 Meding fra N FFR (Norges Fiskeriforskningsråd) Oksydasjon av svovehodige aminosyrer i fiskeme : Methionin/methioninsufoksyd 323 Stråepa:steurisening av fis keråstoff kan forenge hodbarheten...... 539 Lover og forskrifter Forskrifter vedrørende konservering om bord i fangst og føringsfartøyer av råstoff ti sidoje og sidemeindustrien, fastsatt av Fiskeridirektøren 17. desember 197 5 Forbud mot å drive fiske etter tunge og rødspette i Nordsjøen, Den engeske kana, Bristokanaen og Irskesjøen............. 7 Forskrifter om reguering av nordsjøsidfisket i 1976...... 7 Forskrifter om reguering av fisket etter torsk i 1976...... 8 Reguering av maskevidden i reketrå m.v............. 8 Forskrifter om fiske etter torsk, hyse og hvitting i Nordsjøen i 1976.. 8 Forskrifter om reguering av makrefisket 1976............ 23 Forskrifter om forbud mot fiske av Side atantoskandisk sid i 1976.. 23 Forskrift om reguering av sidefisket vest av 4 v................ 24 Forskrifter om reguering av oddefisket i 1976.............. 24 Reguering av fisket etter havbrising 1976.................. 24 Reguering av fisket etter havbrising 1976. Turkvotereguering.. 24 Endring av nasjonae regueringer av seifisket og av fisket med småmasket trå som føge av vedtak i den internasjonae kommisjon for fisket i det nordøstige Atanterhav (NEAFC)... 25 Forskrifter om minstemå på sei i området sør for 64 n.br. ti 60 51,5' n.br. (fykesgrensen meom Hordaand og Sogn og Fjordane.. 26 Forbud mot å bruke snurpenot, andnot og snurrevad i Ståvikbotn i Troms.................... 27 Reger for ikvi ditetsån ti fiskefartøyer 197576, fastsatt av Fiskeridepartementet 11. desember 197 5 27 Fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid 43 Forbud mot bruk av snurrevad i Drammensfjorden.......... 43 Forskrifter om forbud mot bruk av reketrå på grunnere vann enn 225 meters dybde innenfor grunninjen i Troms fyke i tiden 1.11.31.1. 43 Reguering av fiske etter havbris.jing 1976.................. 63 Forskrifter om reguering av nordsjøsidfisket i 1976............ 64 Reguering av fisket ved Færøyane i 1976................ 64 Forbud mot bruk av notredskaper i Lindåspoene............ 64 Endring av forskrifter for fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid.... 84 Forbud mot bruk av reketrå i Nord Trøndeag.............. 99 Forbud mot bruk av snurrevad i NordTrøndeag...... 100 Forskrift om forbud mot bruk av reketrå i Troms fyke...... 119 Fredning av brising og småsid 120 Forbud mot bruk av snurpenot, snurrevad og andre notredskaper i Troms... 136 Forskrifter om reguering av fiske og taretråing i nærmere bestemte områder i Rogaand........ 156 Forskrifter om forbud mot fiske etter aks for norske fiskere i det nordvestige og nordøstige Atanter 674 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 ~ Barentshavet.......... 511
Kontro med bestemmeser om ma skevidden i tråredskaper, minstemå for fisk og bifangster i industritråfiske m.v......... 176 Forskrifter om fangst av se og kappmyss i 1976........ 178 Merking av fiskeredskaper.... 191 Kontro med bestemmesen om maskevidden i tråredskaper, minstemå for fisk og bifangster i industritråfiske m.v........... 204 Forskrifter om reguering av nordsjøsidfisket i 1976.......... 336 Forskrifter om reguering av makrefisket i 1976... 337 Forskrifter om fredning av brising 1976.................. 395 Forskrifter for fredning av brising 1976.................. 395 Konsesjonsordning for snurpenotfiske Forskrifter om reguering av fisket etter torsk nord for 62 N.Br. i 1976............ 609 Forshi.fter om reguering av makref1isket i 1976........ 610 De internasjonae sjøve'isreger av F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 675 Reguering av seavgiften...... 216 Avtae meom Isand og Norge om adgangen for norske fiskere ti å fiske innenfor 200mis grensen.. 216 Reger for merking av drivgarn ti fiske etter aks, sjøaure og sjørøye 216 Forskrifter om forbud mot bruk av reketrå i Finmark fyke...... 240 Bruk av signaer på fiskefartøyer.." 240 Forskrifter om havdeing for bruk av snurpenot og faststående redskaper i Finnmark.......... 256 Forskrifter om forbud mot bruk av snu~peno~ snurrevad og andre notredskaper ti fangst av torsk i Finnmark.............. 256 Avtae meom Isand og Norge om adgangen for norske fiskere ti å fiske innenfor 200mis grensen.. 257 Forskrifter om reguering av nordsjøsidfisket i 1976.......... 257 Forskrifter om forbud mot bruk av snurpenot, snurrevad og andre notredskaper i Finnmark fyke.. 271 Lov av 16. juni 1939 om fangst av hva. Deegering av myndighet ti Fiskeridepartementet...... 272 Reguering av fisket etter norskarktisk torsk i 1976... 274 Forskrifter om reguering av fisket etter atantoskandisk sid i 1976 287 Reguering av fisket med snurpenot etter torsk i Vikna, NordTrøndeag fyke................ 288 Forskrifter om konservering om bord i fangst og føringsfartøyer av råstoff ti sidoje og sideme, fastsatt av Fiskeridirektøren 27.4.1976 303 Forskrifter vedrørende fiskerigrense utenfor Isand.............. 303 Lov av 2. apri 1976 om endringer i ov av 14. desember 1951 om omsetning av råfisk.......... 319 Forskrifter om reguering av fiske etter torsk nord for 62 n.br. i 1976 319 Forskrifter om konservering om bord i fangst og føringsfartøyer av råstoff ti sidoje og sideme, fastsatt av Fiskeridirektøren 5. mai 1976.................. 335 Fmskrifter om mas kevidde i trå, etter sei i henhod ti kongeig resousjon av 8. mars 1974... 395 Miderti dig forbud mot fangst av odde sør for 73 n.br....... 423 Forskrif,ter om reguering av nordsjøsidfisket i 1976... 423 Forskrifter O1 fredning av brising 1976.................... 424 Forskrifter om fredni'g av bris'i'g 1976.................... 424 Fors krifter for fredning av bri sing 1976.................... 459 Lov om endring i ov av 16. juni 1972 nr. 57 om reguering av detakej.sen i fisket............ 460 Endr.inger av nasjonae regueringer av seifisket og av fi,ske med småmasket trå som føge av vedtak i den internasjonae kommisjon for.fisket i det nordøs tige Atanterhav (NEAFC)... 460 Forskrifter for fredning av brishng 460 Forskrifter for fredning av brising 1976... 460 Forskrifter for fredning av brising 1976.................. 461 P.o,rs kr.ifter om konservering av sommer.jodde om bor d i fangst og føringsfar.tøyer i sesongen 1976, fas tsatt av fiskeridi rektøren 26. jui 1976................ 517 ForskriHer om snurrevad i Nordand fyke.................. 546 Forskrifter om endning av forbudsområdene for fi ske av reker i Nordand fyke................ 546 Forskrifter om fo11bud mot ys fiske i Møre og Romsda fy1ke...... 546 Forshifter for fredniig av brising 547 F ors,kr.ifter om konservering av sommerodde om bord i fangsit og føri'gsfartøyer i sesongen 1976, fastsatt av Fiskeridirektøren 17/8 1976... 573 Forsknifter om reguering av Nord sjøshcuisket i 1976... 573 P.orskrif.ter om fredning av vi sse områder under sommeroddefiske 1976 573 Mi dertidig erstajtningsordning rfo r s kade på fiskeredskap m.v. som føge av ojevinksomheten på kon 1972. F orskrifter ti forebygging av sammens tøt på sjøen (sjøveisregene) fastsa1t av sjøfaptsdirektora:tet. desember 197 5............ 633 Forskrifter om reguering av n:ordsjøs irdfisket i 1976.......... 633 Forskrifter om minstemå for sei. & dring av i Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 1955 om savannsfiskerien.......... 633 Forskr.ifter om kvotereg1uering av f1iske etter makre i 197 6...... 633 Forskrifter om konservering av sommerj.odde om bopd i fangst og Jørings.fartøyer i sesongen 1976, fastsatt av FiskeridireMøren 9/9 1976.............. 634 Forskrifter om konservering av sommerjodde om bord i fangs t og føringsfartøyer i sesongen 1976, fastsatt a1v Fiskeridi.rektøren 21/9 1976.................... 634 Oppnevning av nemnd bi.j å avgjøre erstatningskrav for skade på fiskereds kap i medhod av erstatningsordning for skade på fiiskereds:kap m.v. som føge av ojevirksomheten på kontinentasokkeen........ 634 Forskrif.ter om reguering av makrefisket i 1976.............. 634 Medinger fra fiskeridirektøren Reguering av f,i ske etter tors k nord for 62 N. Br. i 1976. Torsk fanget som bi<fangst i forbindese med tråfiske etter hyse, båkvei te og sei fenskfisktråere... 517 Forskrifter om konservering om bord i fangst og føringsfantøyer av råstoff ti sidoje og sideme.... 546 Rådet ti å avgi uttaese i tråspørsmået i medhod av 4 i ov av 20. aprh 1951 om fiske med trå 573 Medinger Trafikkseparasj onssystem i Osofj orden.................. 27 Forhodsreger ved anøp av Port of Tyne.............. 28 Side hav.............. 156 Nye skipsregisterforskrifter 157 snurrevad m.v. Bifangster. Endringer av I i Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 1955 om satvannsfiskeriene.......... 335 Si de tinentasokkeen............ 57 3 Forskrifter for fredning av brising 575 Reguering av fisket etter Atanto Skandisk S'id i 1976........ 575
Side Grunnstøtninger i østre øp ved Vadhomen ykt.............. 85 Tap av oseanografiske måeinstrumenter.............. 137 Fere redningsskøyter i drift? Jubieumsaksjon er i gang...... 155 Virndstyrke/vindhasbi ghet i værmedingene.............. 609 Redaksjonet ReportasjerIntervjuer Nye fiskefartøyer Eringur»........ M/TR Sjongtrå».... Kågøy».... M/S Skaaberg»...... M/S V a:anes»........ Stortingstrykksaker Mottatt i desember 1975 Mottatt i januar 1976.. Mottatt i februar 1976... Mottatt i mars 1976 83 135 155 175 491 9 85 157 218 Side Mottatt ~ juni 1976........ 475 Diverse Vitamininstituttet Sei...... Brishng.......... Smånytt Smånytt.. Tabeer 396 411 424 443 461 465 47 5 492 512 537 611 fisket. November 1975 og januarnovember 1974 og 1975............ 145 Januar 1975 og 1976..... 341 Februar 1976 og januar februar 1975 og 1976............ 357 Desember 1975 og januardesember Apri 1976 og januarapri 1975 og 1976................ 465 1976................ 585 1976.............. 643 Fiskerinytt fra utandet: Begia Fiskerisamarbeidsavtaer meom sitkre gytebestarnden.... 594 Fisk som mat................ 622 NorFishing'76............ 84 Hj epetenesta i Vesterisen...... 234 Ressursar................ 210 Jubieumsgave ti Redningsseskapet 120 Norsk oddetorsk ved Newfoundand. Sefangstkvoter for 1976... 137 Fiskeriovgivningen bir forenket.. 250 fiske etter atantoskandisk sid.. 282 Makrefisket må begrenses for å Redskapstiiskudd. Ringnøter.. 336 Norges Fiskarag 50 år: imponerende Strømmåingskonvoutter...... 367 Nytt godt år for Akvariet i Bergen 368 Meding tif sjøfarende...... 573 Amtoma6s ke bøyestasjoner...... 609 Hardere regueringer også i NordvestAtanteren?...... 362 Merkeforsøk for første gang.... 346 jubieumsåret: den norske Hskaren at så uike interesser kan sames i Norges Fiskarag............ 563 La111gbidspanens må: bosetnad, ressursgrunnag og arbeidspasser ska Minstemåsspørsmået på ny ti drøfting i Regueringsutvaet...... 624 sikres for framtida.......... 626 er i111gen husmann.......... 564 676 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Januar jui 1976 611 Komue...... 515 fjrodukter fordet på and. Januardesember 197 5.. 85 VeTdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og hvafangstfnodukter. Januar 1976.......... 204 Apri 1976.......... 396 Februar 1976.......... 273 Mars 1976................ 367 Mottatt i apri 1976...... 304 Mottatt i mai 1976...... 383 Egenæs går av for adersgrensen.. 428 Oav Lund fyer 70 år og sutter av i Fiskeridirektoratet.......... 448 Vey~ka paneggingskurs for fiskerisjefer, saksbeh<!ndere og fiskerirebtedere................ 4 7 8 Forskarar frå mange ajnd diskuterer sjøpabtedyr på FAOmøtet i Bergen 538 Storverk om FiskerNorges Hi<Sto'ie 600 Fi1skeindustri en på Rørvi'k styrkes.. G28 240 Januarjuni 1976.. 586 258 Januarjui 1976.. 644 288 303 Andre tabeer 320 337 Taet på fiskere 1974........ 63 351 Sutttabe Lofotfisket 1'976.... 287 368 Mengde og verdi av hver fiskesot't 383 iandbrakt i de enke1te fyker 1974 604 616 British Coumbia: Ny hekktråer med 625 interessante særtrekk........ 45 638 Canadas fiskefåte............ 4 7 607 Januardesember 1975.... 165 631 Januar 1976.......... 293 542 Canada 1974 og 1975............ 449 Mars 1976 og januarmars 1975 og 1976......... 464 Januarfebruar 1976...... 308 J anuar ap~i 1976...... 524 Januarmai 1976.. 556 Utførse av viktige fisk og fiske Mai 1976 og januarmai 1975 og }uni 1976 og ja111uarjuni 1975 og Januar ma,rs 1976.......... 400 Radioutstyrt aks hje per forskerne 48 Tibakesag for British Coumbia Kanadisk aksepan med $ 300 mi. Det er opprettet en Canada/USSR Utskiing av rognbærende sid.... 219 Kanadiske fiskerier i 1975...... 259 Mengde og verdiutbytte av det norske Januaroktober 1975 og 1974.... 89 Begiske fiskerier 1975...... 124 Begisk import av fisk og fiskeprodukter i 1975.......... 242 som innsats............ 121 Canada ska få verdens beste fiskerikart.................. 48 Canada og Poen.......... 124 Fisheries Commission........ 290 Packers Ltd. i fjor.......... 219
Isandske sideandinger i Danmark i hee 1976 trass i protester fra danske fiskere.............. 48 De danske fiskerier i november 197 5 00 Ekspertrapport motsier totat påstanden om at fisk best utnyttes ti konsumering.............. 122 Norsk støvsugerfiske» på Nordsjøbrisingen................ 124 Danmarks fiskerier i desember 197 5 138 Færøysk regnbueaks, stor eksportartikke................ 158 Varmtvannsreke og med ynvekst.... Norsk støvsugerfiske hummer kutur på brising i 158 fiskeprodukt...... 514 Da1Sk fis ke og kvotane 514 Storfangst, men for ite h renter og avdrag.............. 547 Færøyane: fi skeeksport i jui.. 629 Frankrike Departement for sjøfarts o.g fiskerispørsmå i Frankrike?.. 445 Fra!krike på spranget ti 200 mis økonomisk sone.... 462 InterpecheInterfishing 1977.... 514 Isand: f ros senfisk viktigste eksportvare....... 545 Se går fi skarane i næringa...... 54 7 Japan Japans oversjøiske fiskerier 9 Japan. Kutivering av ager 43 Japanske fiskeriforhandinger i Argentina.................. 44 Japans fiskerier i 1974........ 45 Nordsjøen.... 158 Danmarks fiskerier i 1975.... 204 Dansk forsøksfiske etter komue 205 EF og fiskekvotene........ 242 Større dansk f.iskeeksport, men avere eksportinntekter i 1975 enn i 1974 242 Danmarks fiskerier i januar måned 259 Hvordan ska EF fåten omstruktureres.................. 276 Ikke en måke i russiske skip's kjøvann.............. 276 Danske paner om fees sagsorgan for fiskemeindustrien agt på hyen......... 289 Dansk hvittingkvote i Nordsjøen snart oppbrukt, og fangstreduksjon innføres................ 290 Industrifisket i Østersjøen nesten tredoba.................. 321 Danske fi.skerier i februar.... 338 Danske refeksjoner omkring komuefisket............ 339 Færøyanes fiskeeksport i 1975.. 338 Totakvoter for hvert fiskesag i et kommende EF hav........ 340 To danske skippere fikk avsag på søknad om støtte ti forsøksfiske med iner................ 352 Avtae om poske andinger av frossen og fersk fisk i Danmark.. 370 Danmark et uand med hensyn ti forskningsskip» 385 Danskene tar ikke norsk forargese høytideig................ 397 Dansk fiskeriforskning har vanskeige kår.............. 413 Større fangst ti danske havner i ap11i i år enn i apri 1975...... 425 Den 9. internasjonae fiske11imesse i Åborghaen 20.26. oktober 1977 425 De betydningsfude fiskerigrænser.. 4 77 Danmark prinsi piet for at andre handespoitiske spørsmå» brukes som ri set bak speiet i fiskeri forhandinger med Norge........ 494 Danskene redd norsk fiskerigrenseutviking.................. 494 Danmark Side F. G. nr. 37, 14. o ktober 1976 677 V ar tråeren på uovige veier?.. 46 De greske fiskerier. Atanterhavs.fiske 193 Heas' fiskerier i 197 5........ 204 Det be for kostbart for krekerne å fiske i Mauretanias farvann.... 289 India Fire tråere fra Mexico ti India.. 48 Kjøper India secondhand tråere?.. 124 Ny indis.kbygget tråer den første av sju................ 260 Havgrenseavtae meom India og Sri Lanka.............. 305 Sri Lanka kjøper ti småtråere, og satser på ungdommen 321 Rekordstor fiskeeksport fra India i 197 576................ 384 Isand Midertidige isandske fangstta.. 180 Større isandsk fangstutbytte i 1975 241 De reative fiskefåtestørreser 241 Isandske fiskesag ti utandet.... 241 Isandsk satfiskproduksjon 1975.. 241 Mesteparten av den isandske satsiden sogt.............. 241 Isand kommer ti kort med sesongens produksjon av frossen odde.. 339 Isand beviger miiard kroner ti kystbevoktning og fiskevern 385 Isand eksporterte satsid for 300 mi. kroner.............. 385 Si.ste Vintersesong nedsående for Mexico Mexico vi erkære jurisdiksjon over 200 mis økonomisk sone.. 44 100 GRP fiskebåter bygges i USA for Mexico.......... 45 Mexico.har etabert 200 mis økonomi<sk s one................ 425 Nederand Hoand fangstkvotene skjærer ned fåten.............. 10 Det hoandske sidefiske........ 48 Hoandsk firma panegger bygging av me og ojefabrikk på Hebridene.............. 259 Hoands fiskerier i 1975.. 275 Nederenderne tar småhyse med f yte trå............ 44 7 Overgang frå røykt ti picked» si d i Ned erand.............. 494 Mindre hoandsk sid i år enn i fjor 513 Nederenderane fi.ska mykje småtors k i mars.............. 513 Nytt nederandsk fiskeris koes~ip.. 582 Ekstrakreditt ti Nederands fiskerinæring......... 630 Peru isendingane........ 4 76 Fisken for småfaen ti at anchoveta Høye priser for torskerogn...... 494 sesongen åpnes i Peru.. 46 Grønand T ibakegangen i Grønands torskefiske.................. 193 Grønand krever Færingehavn nasjonaisert................ 241 Reker Grønands viktigste råvare, men de ska beskyttes.. 411 Heas Japansk utvikingshjep på fiskerisektoren.................. 00 Landsomspennende kt iomsetning i Japan i 1977......... 121 Japans fiskerier.............. 259 Femårspan ska øke fiskebestanden 27 5 Høyere japansk fiskeribudsjett.... 369 FAOkonferanse om akvakutur i Japan.................. 397 Økonomiske soner betyr pr.obemer for japansk fis ke......... 445 Side Side Godt tobisfiske for danskene.... 513 Isand i kattepine: overfisking eer Færøyane aukar eksporten av fi s k og økonomj.s k krise............ 513
Side Anchovetafisket er fremdees ikke kommet i gang i Peru........ 100 Anchovetafangstsituasjonen uforandret.................. 159 Strammere kontro i Peru for å spare på anchovetaen............ 260 Anchovetafisket starter igjen. Lysere utsikter for Peru.......... 305 Uro i peruansk skipsbyggingsindustri 305 På ny fiskeme og fiskeoj eeksport fra Peru................ 369 Fremdees probemer for anchovetafisket i Peru............ 385 Regjeringen i Peru sto pper bonitofisket.............. 476 Anchovetafiske i gytetida........ 545 Poen Posk ekspedisjon ut etter kri 4'/ Posk forskningsskip i antarktiske farvann................ 369 P oen forbereder bygging av kjempetråere.................. 630 Sovjetunionen Rus sisk superb åer sunket etter koisjon utfor Ise of Wight.... 29 Russiskiransk titak.......... 4 7 Probematiske forhandinger meom Sovjet og Japan....... 322 Fiskemeproduksjonen i Sovjetunionen................ 369 Tibudet fra den sovjetiske fiskeindustri............ 370 Russerne må spise fisk.... 397 Sovjettiskjapansk fiskeriavtae.. 413 Sovjetfåten øker (tredje) mest!.. 492 Fiskerisamarbeid SovjetPeru.. 514 Sovjet ska evere settefiskanegg bi1 Iran............ 514 Ekspeftmøte i Murmansk...... 514 Spania Ny fiskeridirektør i Spania.... 159 Pescanova etaberer seg i Eire.. 338 Spania: bonus fo r opphog~ing av fiskefartøy.............. 616 Storbritannia To tråere gjorde over f 50 000 i Grimsby og Hu.......... 9 Totrymeter ti måing av ferskfiskens kvaitet................ I EECpan om pensjonering av kystfiskere m.m............... 29 Tråerfangst på 112 tonn rødspette fra Kvitsjøen............ 29 Krav fra transport og arbeiderforbundet om nasjonaisering av tråindustrien og tvungen fagorganisering av tråmannskaper (cosed shop).................. 29 Store brisingforekomster ti Grimsby. BTF har innvendinger mot kvoteordningen............ 45 Skotsk oppbud i komuefisket.... 46 Torskekrigen: Tidragese ved Isand 47 Hedig skipper.............. 4 7 Fangsten mindre, kostnadene større. Hen ing Board Report 1975.... 65 Trues engesk vestkystmakre også av nordmenn?........ 67 Kvitsjøfangst verdt f 72 092.... 68 Tap på britisk tråfiske i 1975 87 Torskekrigen: Fishing News» kommenterer................ 120 Bri tisk tråerrederi egger frem forsag om sitt ands fiskeripoitikk 122 Nytt Loyd's sertifikat for mindre fartøyer................ 123 Aternativ ti poteter........ 123 Fiskerinæringens betydning for Hudistriktet................ 124 Grimsbys midde water fåte gir tap 124 Maee's nye fryseritråer........ 125 WFA ska forestå fiskeriprosjekt i Saudi Arabia.......... 125 Det gikk tibake med verdien av skotsk fiske i 197 5.......... 125 Kommer Humbertråere ti å fiske på charter for kanadiske seskaper? 159 Ingen penger å spinne, sier Fishing News»............ 159 Sørirske fiskere vi ordne seg med 50 mies grense.......... 159 United Kingdom: Fiske uten håp.. 192 EF's 12mis skremse...... 192 100 mann mister jobben, når BUT kutter ut damptråerne...... 193 Overbeskatningen skydes Isand, ikke Engand................ 205 Haistek og chips, takk........ 219 Innstiing av sidefisket på Skotands vestkyst............ 219 En drabeig piggvar.......... 219 Pichard på Cornwakysten.... 242 Franske.fiskere be of re for storm i Kanaen................ 242 Ny rekord, f 49 012 for Grønandstur i Feetwood.............. 259 Skotske angrep på komuen.... 261 Fra Fishing News» for 50 år siden 261 09 000 tonn britisk fanget fisk årig ved Isand.............. 276 Hus tråerfåte desimert...... 276 Vi det ta fem år å gjøre komue ti popuær artikke i U.K.?...... 289 Grimsbytråere i havn, mens rederne Side eter etter mannskaper........ 290 ;, 52 136 for 21 døgns tur ti norskekysten.............. 290 Varmrøykt makre sår godt an i Engand................ 290 Råstofftigangen svikter og irsk mefabrikk stopper driften...... 290 Fortjenesten på fisk er rimeig sier britisk utvag........ 291 Britene reduserer sitt fiske ved Isand 305 Skottene utvider makrefisket sørvest av Engand.............. 321 12misgrense het uakseptabet for Storbritannia... 321 NordIrand får sitt første snurpefartøy.............. 321 Britene spiser fire ganger så mye kjøtt som fisk............ 321 Den siste damptråeren bir hogd opp 322 Gode britiske tråfangster fra Øst Grønand.............. 340 Fra torskekrigen............ 352 }acinta»'s fjerde Grønandstur 352 EF tiskudd ti fiskebåtbygging Skottand.............. 370 Irand får sitt første akseoppdretteri 370 Snurpeforbud utenfor Eires kyster 370 Fiskemeanegg i Cornwa 370 Grimsbyfåten ar seg ikke friste av tobis.................. 371 Mye norsk stoff i Offshore Fishing» 385 Britene støtter Den Internasjonae Hvakommisjonens arbeid fut ut 385 Storbritannia gir etter i EF... 397 Det skotske nasjon ae parti vi ha 200 mis fiskerigrense...... 411 Br.i ta ne ser etter nye fiskefet 425 Betaing for itkke å fiske.... 425 Britene venter mange på tors k 425 Osoavtaen ikkje så ie som britisk fiskeindustri først trudde?.. 446 Bri ti s ke.tråarar i oppagsbøyene.. 446 Det britiske tråer:forbundet vi. ha redusert.importen av fros senfisk.. 446 Dory i tråen................ 446 Br.ibi s1k stri d om fargestoff i kippers. Ikkje brukt 'i Norge... 462 Fordet» igjen!»........... 493 St ore sidestimar på kysten av Sko ttand........ 513 EUROCHEM 77............ 514 Rekordinntekter for den sko bske fiskefåten men fiskarane kager ike fuht!.......... 581 Shetand: Vekk med fi skerioppsynet! 582 Underhuskomite ska granska probema i bri't is k f.iske.......... 582 350 000 kroners presskampanje for 50misgrense.............. 582 Laing: Truseen fra Sovjet må sto,ppes! Cubas fiskefåte et unde rbruk av Sovjets!.......... 583 Britiske f'rysetråarar ti Austraia.. 583 678 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Brisingen trekker bort fra Yorkshireog Tynekystene............ 261
Side Storbritannia må fastegga kvotane.. 583 Fi etteringsmaskiner for komue.. 584 Word Fish ing>> ~kifter eier... 616 Britis k trånær ing samar kreftene: Bri,bi sh federation Ltd....... 630 Ny bri ti>sc I C~Jndbruks og fiskeri.mini ster.................... 630 Sverige Forminskning av vestsvensk fiskes avhengighet av Danmark...... 44 Staten med hjepende hånd ti svensk fiske.................. 121 Nytt svensk snurpefartøy i arbeide utfor Dakar.............. 122 Fra svensk hod hevdes det at østtyske tråere driver rovfiske i Bottenviken................ 123 Isandssiden ti bake på det svenske marked?.............. 124 Papiravfa som ørretfor...... 125 Fra svensk rekefiske. Prisordning 138 Sverige: Aktuet om fisket.... 180 Svenskene spiser mer fisk enn før 305 Strømmingskrig» i Bottenhavet.. 305 Også svenskene på forsøksfiske etter komue................ 321 Sverige taper fiskeområder, men vinner oj ekider........ 338 Torskeoverskudd i Østersjøen 352 Nytt svensk fiskeribad. Tre andre bad går inn.............. 370 Same mengd, men mindre betat for svensk fisk i 197 5.......... 492 Auka tis wt ti svensk fiske...... 494 Femti mihionar kroner i stønad for svensk f,i,ske i 1977.. 583 Medesvensson>> brukte mindre ti f isk i fjor.............. 584 Auka svensk f iske første kvarta i år 629 Godt sidefiske i KattegaH.. 629 Førs,te svenske hekktråar.... 630 USA Overevingsdrakter reddet mannskapet.................... 46 Nasjonapan som kunne gjenskape Side fiskeriene i USA.... 65 Embargo på spansk Y eowfin i USA 67 Amerikansk vikårsfiskerier...... 67 Nye US Coast Guard Fartoyer.... 158 Røkt båkveitefiet på USmarkedet? 204 Svak indre kontro med poske tråere, mener amerikanerne...... 218 Hva en 200 mis grense ikke formår 259 Aaskafiskere kjøper fabrikkskip 260 Kjemisk ys.............. 275 USA bekymra for stor import av reke................ 305 USA sin rekefangst ned, men forbruket går opp.............. 321 Vinden påvirker fiskebestanden?.. 321 Kraftig smekk for japansk tråer i Aaska.......... 321 President Ford om USA's 200 misgrense........... 322 En av USA's representanter ti ICNAF ber president Ford om å trekke USA ut av organisasjonen 411 USA Det søkes etter medemmer i regionae fiskeriråd........ 412 Fordobet budsjett for den amerikanske kystvakt...... 413 Sagsoffensiv for is andsk hermetikk i USA......... 493 VestTyskand TyskIsandsk fiskeriavtae...... 44 Den tyske fiskerinæring i 197 5.... 87 Maskiner og apparater ti den vesttyske kriekspedisjon.. 120 NORDSEE'S fabrikkskip ti Sørvestafrika.................. 138 Tysk forskningsskip med interessante iakttakeser på Mauretanias kontinentaegg................ 158 Sørafrikansk yktefiskekspert med på den tyske kriekspedisjonen.. 158 Mindre utbytte og fåtereduksjon i VestTyskand i 197 5...... 180 Den tyske kriekspedisjon.... 180 Sik ser man det i VestTyskand 193 Vesttysk fiskeripoitikk...... 218 Side Den vesttyske kriekspedisjon ferdig med etappe nr. 2........ 340 Rybex åpner fiia i Bremerhaven.. 368 Vesttysk initiativ ti EF forhandinger med Norge............ 397 Sensasjonee>> kri fangs ter i Anta11k,tis.................. 446 VestTysk<ind vi bruka miuiard DM ti havforskning 197679.. 5 14 Andre and SørKoreaIran. Nye samarbeidspro~ekter.... 44 Den kubanske fiskefåte 45 Brasis fiskerier........ 46 Indonesias fiskeproduksjon.. 48 F ire 3 500 b.r.t. fiskemefabrikkskip 180 Fiskeriavtae SenegaSpania.... 204 Seks fiskerihavner i Nigeria...... 260 Frykt for rekekrig i NordAustraia 290 Ecuador forbereder fiskefåten..... 305 Af11ikansk fis kerimesse for første gang.................. 321 SørKoreas fiskerier i 1975...... 369 Latviaaks vender hjem for å gyte 384 Muigheter for utvidese av St. Heenas fiskerier?............ 412 380 000 kroner i inndragning og bot for rumensk tråar.......... 425 Statssekretariat for maritime interesser i Argentina............ 445 Irsk hsk ti Hu.............. 462 New Zeaand: Optimisme på fiskerisektoren.............. 462 A us traia besagegger tråere.. 462 Fi skeridirektorat i Mozambique.. 476 Ny fiskeresups?............ 493 Over 400 000 fiskarar i Brasi.. 545 Sveits importerer mest dansk f isk 54 7 200.m:.s økonomisk sone for G uatemaa............ 582 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 679
Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HÅVARD ANGERMAN, kontorsjef Redaksjon: KNUT ANDREAS SKOGSTAD SIGBJØRN LOMELDE Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 5285, på konto, nr. 0616.05.7189 Norges Bank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 60.00 pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr. 75.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE _ ~ ~. '"":"...,.. ~.. ~.r: ~.r...... _, "':.,.. _". '!:"""~!~...