UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 37 14. OKT. 1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag 656 Fortsatt merkeforsøk med makre i irske farvann 658 Atte prosent av norsk uhjep går ti fiskeriutviking 663 Vassid 665 Verdi av utførse av fisk og fiskeprod. jan.aug. 1976. ORB Da Verdens Matvareorganisasjon (FAO) og Verdens Heseorganisasjon (WHO) i 1962 opprettet Codex Aimentariuskomisjonen som fees organ for utarbeidese av kvaitetsforskrifter for matvarer, var de i ut fra en kar erkjennese av behovet ut fra så ve konsumentenes hesemess9ge in~eresser som ror å fremme rc::e!ig internasjona hande med mat. varer. Kommisjonen vagte hedigvis ikke å gripe saken an fra dens juridiske side, men gikk rett øs på utarbeidesen av seve standardene. Det gir de enkete ands myndigheter muighet ti innenfor konstitusjonee besigmme!ser 1'.:3e!t å sutte seg ti den internasjonae harmonisering. Arbeidet er agt på offisiet nivå, med korrespondanse meom FAO/WHOsekretariatet og medemsandene. Arbeidsprosedyren går over 10 trinn som ska sikre at ae berørte parters interesse bir ivaretatt, og det igger derfor i sakens natur at arbeidet krever tid. Underkomiteer for de forskjeige produktgrupper utarbeider forisag og bearbeider kommentarer, mens fees prinsipper knyttet ti hygiene, tiseiningsstoifer, pesticider og merkingsbestemmeser bir koordinert av spesiakomiteer. Codexkomiteen for fisk og fiskeprodukter har vært i arbeid i 10 år, og vi kan så fast at det er oppnådd etter forhodene gode resutater. Fere standarder er ferdige og god<jent av en de medemsand, mens andre har iatt skriti W å bringe sine nasjona~e bes~emmeser på inje med de anbefate kvaitetsforskrifter. den siste gruppe hører fere av de and som er Norges viktigste kunder. Fiskeridirektøren undersreket ved åpningen av komi~gens siste møe betydningen av at arbeidet førte het fram, og oppyste at fis<erimyndighetene arbeider med norsk godkjennese. Han kom også inn på de såkate Codes» eers arbeidsforskrifter for forskjeige fiskeprodukter, og påpekte at de var viktige rettedninger for utvikingsand som er i ferd med å bygge ut sin fiskerinæring. Mens Codex Aimen~arius!wmmisjonen starte! med 30 medemsand for 13 år siden, er 109 and med i arbeidet i dag. Standardiseringsprogrammet omfatter et stort spektrum av matvarer og har sior internasjona tyngde. Fiskerinæringens forskjeige edd synes etterhvert å ha oppfattet signaene, og tar skritt ti å tipasse seg den internasjonae harmoni~ sering. Det er å arbeide framover, da 90 prosent av vår produksjon av fisk og fiskeprodukter bir eksportert i en eer annen form. CODEX ARBEIDET ffiishets (iøng Side: INNHOLD: 651 Norsk tifredshet med forsagene ti internasjonae kvaitetsforskrifter 653 Kvaitetsgradering av fisk ei viktig oppgåve for kontroinspektørane 654 Norsk konsumfis<e i Nordsjøen kan økes meget kraftig 655 Ny artikkeserie om ernæring

Codex Aimentariusmøtet i Bergen : NORSK TILFREDSHET MED FORSLAGENE TIL INTERNASJONALE KVALITETSFORSKRIFTER Leder for den norske deegasjonen på Codexmøtet i Bergen, sjefsinspektør Sigmund Skibrei, sier seg godt tifreds med framdriften i arbeidet med internasjonae kvaitetsforskrifter. Codex Aimentariuskomiteen som arbeider for å få gjennomført internasjonae kvaitetsforskrifter for fisk og fiskeprodukter, avsuttet sitt eevte møte i Bergen i begynnesen av oktober. Fiskets Gang» har snakket med iere av de norske detakerne, og samtige sier seg tifreds med resutatene av dette møtet Det ser nå ut ti å være god framdrift i arbeidet med å oppnå feies internasjonae standarder for ei rekke fiskeprodukt. T ifredshet Leder for den nors ke deegasjonen, sjefsinspektør Sigmund Skibrei i Fiskeridirektoratet, sier ti Fiskets Gang» at han er foreøbig godt ti fred's med framdriften i Codexarbeidet. Skibrei sier seg også fornøgd med de forsagene ti standarder som nå igger på bordet for sardiner, makre og frossenhsk. Jeg tror det er riktig å si at en nå er kommet et betydeig skritt videre i arbeidet med internasjona standardisering. Vi er nå 'kommet så angt at myndighetene ska ta stiing ti de foresåtte standardene for i at fem forskje'ige produkter. Komiteen arbeide:r med fere produkter som Norge ikke produserer i det hee tatt? Det er så, men også standarden for disse produktene kan få stor prinsippie betydning for Norge. Dette gjeder fo.r øksempe hake» som det bir produsert frossenfiet av. Her har en gått inn for visse prinsipper i prøvetaking, kontro, anayse, og de definisjoner som vi få stor betydning også med tanke på norske frossenfis'kprodukter, sier sjefsinspektør Skibrei. Komiteen er også i ferd med å utarbeide såkate defecttabes». Dette er tabeer som fastsetter minimumskrav ti egenskaper som produktene må oppfye. De forskjeige egenskapene bir VUirdert og gitt taverdier. Totat må produktet oppnå en taverdi som hoder seg innen en bestemt grense. motsatt fa kan de enkete kjøperand nekte å akseptere produktet som handesvare, under forutsetning av at de har godkjent den internasjonae standarden. Hermetikkbransjen fornøgd Dire!ktør for Hermetikkindustriens Kontroinstitutt, Oav Chr. Sundsvod, er meget godt fornøgd med de standarder en nå er kommet fram ti for sardiner. Det er nå bare små justeringer som ska ti før disse standardene bir endeige. Da er tov års arbeid fuført. Direktøren i De Norske Hermeti kkfabri kers Landsforening, Harad Komiteens formann, forskningssjef Oaf R. Brækkan, forkarer i < ~ Fiskets Gang»s eder på side 2 i dag hvor viktig arbeidet med' fe es forskrifter er. Fees forskrifter/ standarder fastegger visse minimumsgrenser for produktenes kvaitet, sammensetning, tisetningsstoffer og merking. Dette etter den internasjonae handeen og garanterer forbrukerne at de får produkter som ikke er heseskadeige. Begge disse to ga uttrykk for at de var meget godt fornøgd med de foresåtte/ standardene for sardiner og makre. Ti venstre adm. direktør Harad Pedersen i De Norske Hermetikkfabrikers Landsforening, og t.h. direktør Oav Chr. Sundsvod, Hermetikkindustriens Kontroinstitutt. F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 651

Direktør Pedersen konstaterer at en internasjona harmonisering av næringsmiddeovene er en forutsetning for å kunne arbeide på eksportsektoren. Både Pedersen og Sundsvod gir for øvrig ros ti komiteens formann som de mener har gjort et meget verdifut arbeid gjennom mange år. Jeg må også gi ros ti den norske deegasjonen på dette Co astning for industrien. Makrestandard For makre har en etabert prinsippet for standarden, og både Pedersen og Sundsvod sier seg tifreds med dette, og understreker igjen forarbeidet som er gjort fra norsk side. Begge systemene var basert på trekking med garnspi: over en før garna be spot på en dreibar hydrauisk drevet garnru. Garna hekt er seg fast Forsøkene på Vestandet viste at vanige mutifiament.nyongarn hadde ett for å sette seg fast under setting. Vanige steiner og rin 652 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Fisk eritekno ogi'sk Forskningsinstitutt har gjennomført et forskningsprosjekt om mekanisering av garnfisket. konkusjonen heter de t at for større fartøyer av vanig type med rorhus bak, er garnrusystemet i nåværende form ikke brukbart, men det kan vi.dereutvikes og forbedres. Utvikirng av fytetene og gatte garnski vi øse de feste probemene som oppsto under setting. For mi ndre fartøyer med åpent akterdekk kan systemet arnbefaes, sev om det enda kan forbedres. Forsøk på_vestandet, Finnmarkkysten og under Lofotfisket De innedende forsøkene som foregikk på Vestandet med auminiumssjarken Marina» på 35 fot, og med rorhuset foran, ga meget oppmuntrende resutater. Nye prøver fortsatte under Lofotfisket i år. Det be også utviket et ignende system ti bruk på større garnfartøyer av vanig type med rorhuset bak. Dette systemet be utprøvd på Mai fjerh» av Kjøefjord på Finnmarkskysten sist vinter. Vi kan anbefae mekanisert garnfiske for mindre fartøyer, sier Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt. På bidet ovenfor ser vi en mekanisert garnbåt. Mekanisering av garnfisket bir anbefat fo r mindre fartøyer Pedersen, mener at Codexarbeidet er av stor betydning for hermeti kikbransjen. De standarder en kommer fram ti er meget viktig for eksporten. dexmøtet, sier Pedersen. Uten det grundige forarbeidet som er nedagt, vie et så godt resutat adri vært muig. En har fått øst probemer som vie kunne bi en be For om ag to veker sidan gjekk G. O. Sars» frå Tromsø på veg ti områda kring VestSpitsbergen og Bjørnøya. Føremået med dette toktet er å kartegge mengde og spreiing av botnfisk, vesenteg torsk. Det bir også utført merking av torsk. Toktet bir avsutta i Bodø 8. november. G. O. Sars» på tokt ved VestSpitsbergen og Bjørnøya Fiskeridirektoratet har eid m/s Sundsgutte.n» ti å drive forsøksfiske med garn etter sei. Fisket ska foregå ute.nfor Troms og Vest Finnmark, og varer i fire uker fra 27. september. Forsøksfiske etter sei utenfor Troms og VestFinnmark ger kunne ikke brukes h synk, og garna måtte derfor skytes på bytene. Under forsøkene i Lofoten og på Finnmarkskysten gi.kk haing, spihing og spoing grei1 under rimeige værforhod og med ite f isk. Ved større fisketetthet be det mye stopp, og på Finnmark gikk arbeidet seinere enn med vanig garndrift. På Mai.fje» oppsto det probemer i sterk vind idet garnbussen kunne kaste seg over skjo:dene på ruen. Begge fartøyene hadde problemer under setting fordi garnmaskene hektet seg fa3t på trommeen. Forsøkene med mekanisering av garnf isket har vist at det er behov for videre forskning og utv.iking, heter det ti sutt i et rapportsammend rag fra Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt. kort, og haing gjenom ei garnrenne for tini.ng. enden av renna var det montert en bøyeformet spitter som skue skie teinene

Kvaitetsgradering av fis< ei vi<tig oppgåve for <ontroinspe<tørane Kvaitetsgradering av fisk er ei oppgåve som krev kunnskap om kvaitetsforskriftene, men også i høg grad evner ti både objektive og subjektive vurderingar av fisken som råstoff ti næringsmidde. nspektørane i Fiskeridirektoratets avdeing for kvaitetskontro tar seg av denne oppgåva i distrikta. Fiskeridirektoratet er nå i ferd med å avvike kurs i kvaitetsgradering som ska gi inspektørane enda betre føresetnader for å kunne kvaitetsgradere råstoffet. Kurset er basert på eit heit nytt oppegg, og det er meininga at dei aer feste av dei om ag 100 inspektørane etter kvart ska ha detatt i kurset. På kvart kurs som varer i tre veker, er det 12 detakarar, og førebes maktar ein ikkje meir enn to kurs i året, forte! undervisningskonsuent Bjørn Mykebust ti Fiskets Gang». Ei omfattande panegging igg bak dette kurset som bir avvika i Fiskeridirektoratets Sentraaboratorium. Ei rekke fagfo'k i Fiskeridirektoratet har hjept ti med det praktiske oppegget og med utarbeiding av eit heit nytt undervisningsstoff, spesiet med tanke på dette kurset. Vekt på praktisk vurdering Hovudvekta ved kurset igg på praktisk vurdering av fisk i uike Dagfinn Hakvåg på Sentraaboratoriet bruker her eit såkaa torymeter ti å måe kor fersk fisken er. Torymeteret er eit nytt instrument ti dette bruk, og det bir nå utprøvd på Sentraaboratoriet. kvaitetstistandar. Øvingar i sike vurderingar har ein hatt kvar dag på kurset. Samstundes har aboratoriet tatt prøver av fisken for bakterioogiske og kjemiske anayser, sik at ein også på den måten kan føgje dei endringane som skjer med råstoffet etter kvart som det Her er tre av Kontroverkets sine inspektørar i ferd med å ta uktprøve av fisken. Frå venstre Fritz Strige, Trondheim, Af Soberg, Bodø og Knut Johan Lynghom, Haugesund. bir edre. På kurset bir det også gitt ein de teoretisk undervisning for å sette det heie inn i ein vidare samanheng og for å gje detakarane betre føresetnader for betre forståing av faget. Det bir undervist i bakterioogi, kjemi, sansefysioogi, fysikk og bioogi. Hovudvekta bir agt på bakterioogi og kjemi. Sams gradering er eit må Kva er siktemået med eit så omfattande kursoppegg, sjefsinspektør Heine Bokhus i Avdeing for kvaitetskontro? Vi vi gjerne fram ti så ik kvaitetsgradering av råstoffet som muig, uansett om det bir gradert i Hammerfest e'er i Kristiansand. På dette kurset er vi svært godt nøgd med resutatet i så måte. Det er svært ite avvi.k i graderinga meom dei uike inspe'ktørane, dette har kome kart ti uttrykk i dei praktiske prøvene vi har hatt i.kvaitetsgradering. Det vans'keegaste råstoffet å bedømme er ikkje det som er svært godt eer svært dåreg, men det som igg i midtfetet på kvaitetsskaaen. Asidig vurdering Sjefsinspektør Bokhus forte at på dette kurset har ein i 1 kkje agt hovudvekta på kunnskapar om forskrifter eer kva som er praksis utover andet. Derimot er det agt vekt på innføring i objektive og subjektive granskingsmetodar av fisken som råstoff for næringsmidde. Råstoffet ska vurderast asidig, og det bir vurdert både i rå og kokt tistand. Ein har nytta både feit og mager fisk som har vore frå O dagar ti tre veker gamma, med andre ord frå bodfersk ti den nesten er i ferd med å gå i oppøysing. Dei to første vekene vart brukt ti oppæring i registrerings og observasjonsteknikk. Den siste veka har ein tatt sikte på å kome fram ti konkusjonar og ti sammenhengen meom teori og praksis. F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 653

Finnes det økte driftsmuigheter for bunnfisk ti konsum og foreding i det som fra nyttår bir Av de and som fisker i norsk Nordsjøsektor, må en vente at enkete EFIand, eer EF som gruppe, samt Sovjet vi få ange eer varige særordninger. Forutsetter vi at de iqjhetene ti konsumfiske i norsk Nordsjøsektor ikke på noen måte vi kunne være en erstatning for den nåværende ringnot og bankinefåten. Marked 654 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Forutsetninger Økt fangstkvantum ti 5075 000 tonn i 1981 bygger på visse forutsetninger. En regner med at angtidsutbyttet av bunnfisk i norsk sektor vi igge på om ag 300 000 tonn år.ig in de nærmeste åra. Dette er et forsiktig ansag. Muighetene for å øke den norsrke fangsten igger i en tisvarende reduksjon av andre ands fangster. Denne muigheten vi være sterkt avhengig av pågående forhandinger i forbindese med innføring av økonomisk sone på 200 mi. Det norske fisket etter bunnfisk ti konsumformå i framtidig norsk Nordsjøsektor sør for Stad vi' teoretisk kunne økes fra nåværende 2025 000 tonn ti 5075 000 tonn i øpet av en femårsperiode, dvs. fram ti 1981. øpet av 1 O år kan kvantumet økes ti 125 000 tonn. Dette er hovedkonkusjonen i fiskerisjef Grønnevets notat om fisket etter bunnfisk (1konsumfis k) i norsk Nordsjøsektor sør for Stad. Arbeidet som de to fiskerisjefene har utført, har ikke utspring i kommende endringer i fiskerigrensene, men de har funnet det naturig å avgrense fiskeområdet ti det en antar bir framtidig norsk Nordsjøsektor. norsk Nordsjøsektor? Dette spørsmået har fiskerisjefen i Hordaand, Leiv Grønnevet, og fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, Arne Nore, arbeidd med. et notat ti Fiskeridepartementet har Fiskerisjef Grønnevet skissert muighetene for økt fiske i norsk Nordsjøsektor. ((Fiskets Gang» bringer her et sammendrag av hovedpunktene i notatet som fiskerisjefen i Hordaand har skrevet. Ingen erstatning Fiskerisjef Grønnevet vi også sterkt understreke at de økte mu Statistiske beregninger Fiskerisjef Grønnevet understreker overfor Fiskets Gang» at taene som her kommer fram bygger på statistiske beregninger om fangstmuighetene. En rekke andre faktorer, som for eksempe fåtekapasitet, ind'ustrikapasitet, teknoogi og markedsmu.igheter, spier hver for seg en meget vi ktig roe for at de økte fangstmuighetene ska 1 kunne utnyttes. På engre si<t Forutsetter vi en bedre reguering av fiskebestandene vi dette kunne øke angtidsutbyttet på engre sikt (510 år) med eksempevis 2030 prosent. Forutsetter vi videre at ikke varige særordninger i samme tidsrom avvikes, kan dette øke det norske fangstgrunn'aget ytterigere. Dette innebærer at innen 198586 i teorien vi 1kunne øke det norske bunnfiskkvantumet ti et sted meom 90 140 000 tonn. gjensidige særrettighetene ska ti svare dagens fangstnivå, vi. den norske fangstmuigheten av bunnfi.sk i norsk sektor teoretisk kunne økes med minst 50 000 tonn pr. år på kort si'kt. Denne fangstøkningen kommer fram på fø'gende måte: Land utenom Sovjet og EF får troig s.itt fiske redusert ti nu etter en kort overgangstid, dvs. 2550 000 tonn pr. år. Av den resterende fangsten må det antas at Norge får en kyststatspreferanse på 1020 prosent. Dette gir 2040 000 tonn pr. år. Et forsiktig ansått middeta gir d'a ca. 5075 000 tonn pr. år. NORSK KONSUMFISKE NORDSJØEN KAN ØKES MEGET KRAFTIG Fangstteknoogi For å utnytte den nye» ressursen bør det troig utvikes en asidig Nordsjøbåt i størresen 75 100 fot. Denne båten bør kunne drifte i 37 dager, og benytte redskaper som garn, ine og teiner, og eventuet også snurpenot. En de av de beste industritråerne bør kunne omskapes ti effektive Nordsjøbåter. Et heårs tråfiske etter sei ti konsum synes også muig. Det har vært kontakt med Fiskeriteknoogisk Fors kni ngsinstitutt som er interessert i å se på prosje'ktet innenfor sitt program om utviking av kystfisket. En vi egge vekt på å vurdere de muigheter industritråerf'åten har ti å omstie og tipasse seg en utviking Foreding Industrien i området MøreRogaand er aerede i høg grad rettet mot råstoff i Nordsjøen og kontinentae markeder. Utnyttesen av det økte bunnfiskkvantumet må bygge på denne industrien og innpasses i mottaket av sid og makre, komue etc. ti konsumformå. Dersom økningen i kvantumet bir betydeig, er det ikeve behov for en vesentig utvidese av industrien. Råstoffet fra et eventuet økt konsumfiske (torsk, hyse, hvitting, fyndre og sei), vi i den grad det kan anvendes i tradisjonee former som fersk, frosset, satet og tørket fisk ha et ma~ked på inje med den vanige norske fiskeeksporten. Men muighetene for nye produkter ti de nære markedene på kontinentet, bør en heer ikke se bort fra. MEN DETTE FISKET ER IKKE ET ALTERNATIV FOR RINGNOT OG BANKLINEFLÅTEN

av konsumfisket. Det må gjøres et praktisk utvikingsarbeid for å 1 000 fiskere. Også i fiskeforeding og industri vi det kunne gis arbeid H 7501 000 personer. Ny art i <<eserie om. Om metaer torskerogn Inn i angtidspanen? Fiskeristyret i Hordaand har behandet notatet om Fisket etter bunnfisk (konsumfisk) i norsk Nordsjøsektor sør for Stad».. uttaesen fra fiskeristyret bir Fiskeridepartementet anmodet om å vurdere disse fiskerimuighetene i forbindese med angtidspanen for fis fiskeprodukter. ernær1ng kerinæringen. Fiskeristyret peker også på at en ikke ser på u tvi k ingen av dette kystfisket som noe aternativ ti det fisket ringnot og bankinefåten driver i britisk sek tor. Det omtate konsumfisket i Nordsjøen kan først og fremst være av interesse for industritråerne. beider under. Summary: A NEW SERIES ON NUTRITION torskerogn. Metaene som be anaysert var natrium, kaium, magnesium og kasium, og videre sporeeementene sink, jern, mangan, kopper, kobot, by, kadmium og kvikksøv. tiegg be 812 som er et kobothodig vitamin anaysert. Prøvene be samet vinteren 1974 Den første artikkeen er skrevet av Kåre Jushamn og Oaf R. Brækkan ved Vitamininstituttet, og den har titteen Innhodet av en de metaer i rogn av torsk i forho'd ti rognens utvikingsstadier». seinere. De fustendige artikene kan ige artiker fra emner innen ernæringsforskningen. Fiskets Gang» bringer her stod i første nr. av serien, og dette er seg ti artikkeforfatterne eer ti Fiskeridirektoratet. Artikene er på engesk. serien vi det bi presentert vitenskap finne fram ti en god fangstteknoogi/båttype. Et økt konsumfiske av sikt omfang som her er nevnt kan gi arbeid ti 5075 Nordsjøbåter, med et mannskap på 750 hvordan innhodet av en rekke meta'er varierer med utviking av et sammendrag av de to artikene som har nå gitt ut sitt første nr. i en ny pubikasjonsserie om ernæringsspørsmå. eers fås som særtrykk ved å henvende en praksis vi håper å føge opp også Redaktør er Georg Lambertsen. denne Fiskeridirektoratets Vitamininstitutt Arbeidet er en kartegging av fra Mørekysten, og rognen be det i modningsgrupper etter vektforhodet meom rogn og he fisk (Sivertsens metode). Av resutatene kan kort nevnes at natrium, kopper og mangan verdiene økte gjennom utvikingsstadiene. Jern økte i begynnesen av modningen for siden å avta. Konsentrasjonene av de intrace uære metaene kaium, kasium, magnesium og sink sank gjennom hee perioden. Det be funnet at rogn er det organet hos torsk som har den høyeste konsentrasjon av sink. By, kadmium og kvikksøv synes å gjennomgå en fortynning etter som rognens tørrstoff øker. Konsentrasjonene av disse metaene er svært ave og angt under FAO/WHO's toeransegrense. Videre be det funnet at kobotmengden tisvarte fustendig hander en bakterioogisk undersøkese av frosne fiskeprodukter. Prøver fra ferdigpakkete frosne fiskevarer be innkjøpt i dagigvareforretninger og undersøkt bakteri oogisk. Prøvene representerte vanige frosne produkter på det 2. Bakterioogisk undersøkese av frosne stemte overens med hva forfatterne tidigere fant for aks. Den andre artikkeen er skrevet av Jan Gjerde ved Fiskeridirektoratets Sentraaboratorium og om kobotinnhodet i 812 og dette F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 655 The Vitamin Institute of the Norwegian Directorate of Fisheries has now pubished a new series on nutrition. The series is pubished in Engish, and present artices from scientific research on nutrition. In the first number there are two artices. One is written by Kåre Jushamn and Oaf R. Brækkan, the Vitamin Institute, and is caed The reation between the concentration of some main eements and the stages of maturation of ovaries in cod». The other one is an artice on Bacterioogica evauation of frozen raw fish products» and is written by Jan Gjerde, the Sentra Laboratory of the Di rectorate of Fisheries. norske marked. Den bakterioogiske undersøkesen omfattet tota anta evende bakterier pr. gram, feca coiforme bakterier, fecae streptokokker, coaguase positive staphyokokker og suphite reduserende costridier som er ba!kterier med reasjon ti den bakterioogisk hygieniske standard på fiskevarene. Bakteriefunnene i prøvene be videre sammenhodt med foresåtte bakterioogiske krav ti fiskevarer i internasjona hande. Den overveiende de av prøvene be funnet å oppfye de foresåtte standardkrav. en de av prøvemateriaet be det imidertid funnet resutat som ikke het tifredsstier kravene ti fiskevarer i internasjona hande. Dette gjør det nødvendig å være oppmerksom på de hygieniske forhod fiskeindustrien ar

Merking av makre i irske farvann er bitt utført årig siden 1970. Merkingen er agt ti våren, hest mai måned. Enkete år har en også under disse toktene fått merket en de makre noe enger nord, fra Rona nord av Hebridene ti Otterbank vest av Shetand. Av Leif H. Askeand og Arne Revheim, Havforskningsinstituttet Hensikten med merkeforsøkene er å få bedre viten om i hviken grad irsk makre gjør seg gjedende i den nordige Nordsjøen og eers på det såkate Shetandsfetet. Resutater av disse merkeforsøkene har gitt verdifue data nettopp for sike beregninger. Ca. 1 O 000 merket makre 656 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Fig. 1. Makremerking mai 1976. Kurser og fiskestasjoner. 1) Merkeområder 2) harp, ingen fangst. Mer små makre i sørige områder Av andre resutater kan nevnes at ved å studere engdefordeingen av merket makre for hver merkedag og sammenigne disse Negativt prøvefiske utenfor VestIrand Brukbare forekomster enger sør Utenfor VestIrand må prøvefisket karakteriseres som negativt. Først da en kom sørover ti ca. 51, 30' N og ca. 11, 00' V, fant en brukbare forekomster. Her tok en ti med merkingen og i øpet av fem dager, 7.11. mai, hadde en merket 9 474 makre fra denne posisjonen og ti farvann om ag 20 n.mi engre sør, omkring 51, 10' N og rundt 11, 00' V. Dette merkefetet ser en på Fig. 1. På grunn av vedvarende dårig vær etter 11. mai både her og på det andre aktuee fetet, be toktet avsuttet. utenfor Sørvest rand Arets tokt med Havdrøn» var et rutinetokt hvor panen var å merke ca. 1 O 000 makre utenfor Sørvest Irand og noen tusen utenfor NordvestIrand (vest av Donega Bay) dersom forhodene å tirette for det. Fiskeforsøk med harp be påbegynt ved Stanton Bank sør for Hebridene og fortsatte sørover angs 200meter koten utenfor Vest Irand innti en fant bra og tifredsstiende makreforekomster, hviket en gjorde utenfor Sørvestrand, som vist på Fig. 1. Merkefisken be tatt på harp, merket med innvendige ståmerker og engdemåt i hee cm. En de av dødfisken eer utkastfisken be også engdemåt, og fiskeprøver frosset for senere bearbeidese med hensyn ti adersundersøkeser. Fortsatt mer<eforsø< med ma<re i i rs<e farvann Tokt i området vest og sørvest av Irand med Havdrøn» i mai 1976

ved forandring av merkeområder, var det en tendens ti at jo engre en kom sør på merkefetet, så øket innbandingen av små makre i merkemateriaet. Det vi igjen si at en får fere årskasser representert i dette materiaet. Dette går tydeig fram av Fig. 2. Her har en det merkemateriaet for 9. mai opp i A: nordig utsetting og B: sørig utsetting, og med faktisk ikke mere enn totat ca. 10 n.mi i nordsør avstand. Sike erfaringer kan være ti nytte ved senere panegging av de fortsatte merkeforsøk ved vag av okaitet og tidsrom for arbeidet i disse farvann. Fra Marine Laboratory, Aberdeen, detok Martin Wash som også er engasjert i makreundersøkeser. 20 1 15 z w (/') o 0::: a.. 10 5 A 95 1976 B A+B 25 30 35 40 45 50 LENGDE CM Fig. 2. Denne figuren viser engdefordeingen av merket makre 9. mai 1976. Den hetrukne injen (A) viser engdefordeingen på den nordige utsettingen, den' stipete injen viser fordeingen på den sørige utsettingen. Som vi ser var innbandingen av små makre større i det sørige området enn i det nordige. (Den tredje injen viser samet engdefordeing for nordig og sørig utsetting (A+B). F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 657

minstemå på sei ti fisket utgjorde 41 mi. kroner i 1975. Fiskeriene i Tanzania 17,5 mi. kroner ti å bygge ut et under 30 cm. Videre har årsmøtet gjort et vedtak der det heter at totamorbud mo 1 t fiske på enkete bestander bør ikk e forekomme, idet dette skaper store økonomis k.e vanske.igheter for fis1keme og tivirkningsindustrien, og d'ette vi i gjen få ytterst avorige konsekvenser for kystbefokningen». Av andre vedta'k på årsmøtet kan nevnes a 1 t Nordtmørsfiskerne for ti den i1kke vit! gå inn for O mfatt ende norsk støtte ti Viet nam prisutjamning di strikt. Norges Råfiskags Ny formann Nordmøre Fiskarag På Nordmøre Fiskarags årsmøte va.rt Frantz Ri be Skomsøy vad H ny formann i aget etter Sivert Hatbakk som nå passerer adersgrensa etter 22 år som formann i Nord'møre Fiskar ~ag. oppæringssenter i Mbegani i Tanzania. Her ska det drives oppæring av b.a. fiskeskippere, maskinister og mekani.kere, båtbyggere og arbeidere ti foredingsbedrifter. Det ska anskaffes et treningsfartøy og det ska bygges en mottaksstasjon for fisk, en kai og et mekanisk verksted. Også fere andre med i gjennomføringa av uike prosjekter. Høsten 1975 be det inn beider for å gjøre Ghanas tråerfåte uavhengig av utenansk persone. går det fram av årsmedinga fra NORAD, prosjekter i Tanzania mottar norsk Fiskerisamarbeidet med India fortsetter. Her har fagfok fra Havforskningsinstituttet i Bergen vært en prosent mer enn året før. Ti sammeniknjng bir 26 prosent av midene uhjepsmidene ti utviking av fisket, Årsmøtet i Nordmøre Fis1karag ber om a.t det fortsatt btir gitt dispensasjon ti å fiske småsei sør om 64 grader ned ti! 30 om, og med Direktoratet for utvikingshjep. Dette er støtte. Kenya støtter Norge utvikingen av fisket i Turkanasjøen. Arbeidet her omfatter utbygging av en oka samvirkeorganisasjon, båtbygging, forsøksfiske, utstyr og fiskeredskaper. Ghana bir Ghana Nautica Coege støtta. Denne skoen har en egen fiskeriseksjon, som b.a. ar 658 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Det norskindiske samarbeidet åra 197679 vi Norge bruke brukt ti andbruksprosjekter. Støtten 1975 gikk åtte prosent av de norske Nordmøre ber om 30 cm for i at 34 mi. kroner ti et program for bygging av større fiskefartøyer. Disse ska nyttes ti forsøksfiske og undervisningsformå. Norge bygger for tida et fiskeriforskningsfartøy ti Vietnam. Innen utgangen av dette året ska et fiskeressurser. 1975 brukte Norge 41 mi. kroner ti utviking av fiskeriene i u and. Bidet ovenfor en henta fra fisket utenfor Costa Rica. (Foto: FN/ Nagata). ÅTTE PROSENT AV NORSK UHJELP GÅR TIL FISKERIUTVIKLING innti 10 prosent innbanding a.v sei gått en avtae meom Norge og India om finansie og fagig hjep være ferdig montert. Framtidig norsk hjep ska konsentreres om fiskeforedingsanegg i Haiphong Internasjonat samarbeid er nødvendig for å skaffe fattige and tigang på egne Også en de andre and mottar støtte ti fiskeriutviking, i tiegg ti at Norge yter støtte ti ei rekke internasjonae organisasjoner og et større fiskerisenter. Videre everer Norge en kompett fiskemefabrikk ti Haiphong. Den ska produsere fiskeme beregnet ti menneskeføde. U kedan kan nevnes forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen» som Havforskningsinstituttet har ansvaret for driften. Fartøyet detar i et større forskningsprogram i det Indiske Hav, og i 1975 be det b.a. gjennomført tre tokter i den nordige deen av det Arabi ske Hav. hjepetitak. Bant disse er Verdens står ti rådighet for FAO, men der Matvareprogram. Gjennom Matvareprogrammet everte Norge fiskeprodukter ti i at 17 and i 1975.

deta på toktet. etter båkveite Fiskarar bir med <<Feiebas>> på sidetokt angs kysten Det er den atantoskandiske si.destammen som ska granskast, med vekt på feitsid og kjønnsmogen sid. Området er kysten og bankane på strekninga Stad Grense Jakobsev. Kva skjer med EF sin fiskeripoitikk? Det er stor spenning om EF sin Ministerrådet kan kame fram ti F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 659 Konsuent Finn Bergesen i Fiskeridepartementet er utnevnt ti ny fi.skeriattache i Washington og vi begynne i den nye stiingen i øpet av året. Bergesen arbeider i dag ved kontoret for meomfo keige fiskerisaker i Fiskeridepartementet. Han har bant annet arbeidet med fiskerigrensesaker og havrettsspørsmå, og saker som angår Norges forhod ti EF, EFTA og GATT. Bergesen er sekretær for fiskerikomiteen under Sjøgrenseutvaget, og han er medredaktør for siste utgaven av Norsk Fiskeriovgivning. Finn Bergesen er 31 år gamme, født i Bergen, jurist, og har vært ansatt i Fiskeridepartementet siden 1973. Fiskeriattacheen har på mange måter som oppgave å ivareta norske fiskeriinteresser i USA. Den knappe torskekvoten fører ti at tråerne må satse på andre fiskearter. Fiskeridirektoratet har haust bir det omfattande sidegranskingar angs kysten. Feiebas» a ut frå Bergen 4. oktober, og toktet vert først avsutta 17. desember. Toktet vi gå i nært samarbeid meom Fiskeridirektoratet og Notfiskarsamskipnaden som fykesvis vi stie røynde fiskarar for å organisasjoner økt innsatsen i forsøksfisket etter båkveite i Barentshavet og i Norskehavet. 6. oktober Omfattende forsøksfiske ti fetene meom 72 og 75 grader derfor i samarbeid med tråernes startet m/s Myrefisk 3» på en tur Finn Bergesen ny fiskeriattache Washington nord. Tidigere i år har Øksnesfisk 1» drevet forsøksfiske i samme området. Myrefisk 3» ska Også Myrefisk 1» og Hag bart Kræmer» har drevet forsøksfiske etter båkveite, b.a. på Bjørnøyfetene, angs eggakanten fra Røstbanken ti Hatenbanken og i det austege Barentshav. Den nye fiskeriattacheen i Washington, Finn Bergesen, geder seg åpenbart ti drive forsøksfiske fram ti 20. oktober, og Fiskeridirektoratet har stit garanti for driften. å ta fatt på arbeidsoppgavene i USA. Det sivie sjøoppsynet i Finnmark )e satt mandag 11. oktober. Oppsynet bir utført av m/s Stentor». Som kjent ska det sivie sjøoppsynet i Finnmark overtas av Sjøforsvaret fra nyttår. sentrat i bi,det, og saken går gradvis framover, skriver fagb,adet Norsk Fiskeoppdrett» som er Råfiskaget har søkt om ovbeskyttet førstehåndsomsetning av viaksen, og Norges Fiskar,ag har uuat at omsetningen både av viaks og oppdrettsaks bør egges dee oppdretternes syn på at omsetningen av oppdrettet aksefisk må egges ti oppdretternes eget sa'gsag, skriver Norsk Fiskeoppdrett». Oppsynet i Finnmark be satt 11. oktober for oppdrettsfisk står mer og mer oppdrettsfisken? Hvem ska omsette fiskeripoitikk. EFkommisjonen har evert ei innstiing som bir behanda på Ministerrådet sitt møte 18. og 19. oktober. Innstiinga frå kommisjonen tar ikkje sikte på å gi noko and ekskusive soner utanfor 12 mi sik Storbritannia og ti, de bestående sagsag. Fiskeridepartementet synes imiderhd å kommet ut med sitt andre nummer. Isand ønskjer. Dette spørsmået er sjøvsagt svært viktig også for Norge med tanke på forhandingane med EF. Det er uvisst om Spørsmået om et eget sagsag noko kompromiss, men ei øysing som synest rimeeg, er at Storbritannia og Irand får ein de ekskusive ommer» som strekkjer seg utanom 12 n. mi.

Danske fiskarar everte 925 miionar kio fisk, kreps og bautdyr med eit førstehandsverde på ca. 750 miionar danske kroner ti danske og utenandske hamner i første havår i år. Meir sid ti mat Danske fiskarar everte 15.3 miionar kio sid ti konsum, 4 mi. kio meir enn i første havår 75. Fangsten auka med 2.8 mi. kio vest for Skagen, og 1.4 mi. kio i Kattegat. Hutråarar etter makre Tråarseskap i Hu har panar om å senda ti saman fem frysetråarar på makrefiske utanfor kysten av Devon og Cornwa. Ein tasmann for eit av seskapa seier ti <<Fish Trader» at dei ikkje reknar med forteneste på dette fis ket. Men det vi ikeve vera betre å senda tråarane på makrefisket, enn har brukt opp kvotane der, bir det hevda. Mesteparten av fangsten vi bi sendt ti kontinentet. Men tråarseskapa hevdar at dette ikkje vi skapa vanskar for 660 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Meir raudspette Det vart fiska 22.1 miionar kio raudspette i år. Dette er 7.9 miionar kio meir enn første havår 75. Nordsjøen vart det fiska 12.8 mi. kio, ein auke på 5.6 mi. kio frå 1975. Torskefisket viktigst for konsum Det vart fiska 106 miionar kio torsk, omag 12,5 miionar kio meir enn første havår i fjor. Mesteparten av torsken vart fiska aust for Skagen. Her vart det tatt 68 miionar kio. Det er 12 miionar kio meir enn året før. Spesiet har fisket etter torsk i Østersjøen vare godt i første havår i år. Her vart det fiska 49,6 miionar kio, først og framst i området rundt Bornhom. Fangstane frå Nordsjøen gjekk ned med 2,5 miionar kio. << Dansk Fiskeritidende» som <<Fiskets Gang > har henta oppysningane frå, gir ikkje opp totata for torskefisket i Nordsjøen. Danske fiskarar everte mykje mindre i utanandske hamner i år enn i fjor. første havår av 1976 vart det evert 1,6 miionar kio verd 6.1 miionar kroner. Dei same månadene i fjor var taa 4,6 miionar kio og 6,5 miionar kroner. Det er frameis ite av dei danske fangstane som går ti konsum. Men konsumeveransane auka med 23 miionar kio (ca. 102 miionar kroner) frå i fjor ti i år. Første havår 75 vart 146 miionar kio evert ti konsum. første havår i år var taet 169 miionar kio. verdi ein auke frå 394 miionar ti 496 miionar kroner. Det var stort sett torsk, raudspette, og sid det vart evert meir av ti konsum i år. Dette er 67 miionar kio meir enn i same tidsrommet i 1975. verdi var auken 156 mi!ionar danske kroner. Framgang for dansk eksport Danmark eksporterte 320 114 tonn fisk og fiskeprodukt ti eit verde av 1 442 miionar danske kroner i første havår i år. Samanikna med same tidsmmmet i fjor er dette ein framgang på 18 339 tonn e er 258 miionar kroner. Eksporten av torskefiet gjekk opp med 4 598 tonn eer 67 mi. kroner. Eksporten av fiskemjø auka med 1 344 tonn eer 47 mi. kroner. Eksporten av krepsdyr gjekk opp 2 855 tonn ti eit verde av 29 miionar danske kroner. Framgangen i eksportverdi fordeer seg sik på uike varegrupper: fersk fisk 64 prosent, bearbeidde konsumfiskprodukt 20 prosent, og industrifiskprodukt 16 prosent. ( << Dansk Fiskeritidende» nr. 36 og 37). Betre kioprisar i år Fiskarane fekk jamnt over betre betat pr. kio i år enn i fjor. For torsk fekk fiskarane kr. 2.36 mot 2.11 i første havår i fjor. Sid vart betat med kr. 1.87 mot kr. 1.65. gjennomsnitt åg prisen ti fiskar på kr. 2.94 pr. kio fi sk o.a. evert ti konsum, og kr. 0.34 pr. kio for fisk o.a. evert ti oppmaing. Sterk auke i industrifiske Fangstane av industrifisk gjekk opp med 38 miionar kio i første havår samanikna med første havde av fjoråret. Rundt 91 prosent av totafangsten kom frå Nordsjøen og Skagerrak. Fangstane i desse områda auka med 28 mi. kio. Østersjøen vart det fiska 9.7 mi. kio meir industrifisk i år. Omag 46 prosent av den fisken som gjekk ti oppmaing, var tobis, 14 prosent brising, og 11 prosent kviting. Resten fordete seg på sid, torskefisk, og uike andre fiskesag. FRAMGANG FOR DANSK FISKE FØRSTE HALV ÅR 76 T'gr. Norwis Teex 53112 Te. North Ski ds 71416 Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøe ager Frysetråeren << Ross Revenge» av Grimsby har fiska for f 75 000 på ein tur ti feta ved Isand. Dette er ny <<Verdensrekord", hevdar <Fish Trader». Ingen har før fått betat så mykje for fangsten frå ein tur. Fangsten var på rundt 200 tonn torsk. Rekordfangst Libya og Heas har i feire månader drøfta panar om å skipa eit greskibyis k fiskeriseskap som ska driva fiske på kysten av Libya. Etter panen s<a seskapet kj øpa 1012 ståtråarar meom 25 og 28 meters engd frå Heas, og fangstane ska marknadsførast begge anda. (A iieia Fishing" nr. 350). fiskerisamarbeid Heas Libya Cornwa og Devonfiskarane som eve rer fersk makre på den same marknaden. 1 fjor protesterte dei okae fis~a ran e kraftig mot at skotske båtar fiska ved Cornwa og << drukna kontinentet i fersk makre». Det vart og orotestert kraftig mot at sovjetiske og ~.n d re austbokkfartøy opererte på feta, og fiska etter <<støvsugarmetoden». å ha dei iggande i hamn. Dei kan ikkje fis!<a på tradisjonee fet fordi dei snart

E E S D EGERSUND KONTAKT SS FOR TILBUD NAR DET GJELDER UTSTYR OR INDUSTRI OG K LMULEFISKE Teefon: Verkstedet (044) 91 695 (044) 91 520 Kåre Mong privat: (044) 91 681 Kontor: (044) 91219 Oppmuntrande prøvesa av White Fish Authority oppyser at marknadsføring av komueprodukt på prøvebasis har gitt oppmuntrande resutat. Produkta vart godt mottatt både i forretningar, skuar og sjukehus. Særeg barn sehe stm pris på steikte fietar av komue. Fish Trader» skriv at britiske styresmakter trueg vi bi oppmoda om å senda ein frysetråar på prøvefiske etter komue. Tråaren ska i ti.fee evera fisken i Hu, og det vi bi snakk om prøvefiske over eit mykje engre tidsrom enn de't White Fish Authority har drive med. Fish Trader» trur at komue kan bi ein viktig matfisk på den britiske marknaden, og strekar under at det er viktig for fiskehamner som Hu som sakte, men sikkert, får næringsgrunnaget vekkreguert, å vera med på at nytt frå starten av. Diverre er utanandske fiskarar interesserte i komuen, og driv fiske nord og vest av Storbritannia, der det er oppdaga komue i store mengder, skriv Fish Trader». Dei feste båtane fiskar komue ti oppmaing. Avi sa har sett rapportar der det bir sagt at i gytetida, vinter og vår, bir det tatt fangstar komueprodukt på over 20 tonn i timen med fytetrå. Over 40 utanands,ke fartøy har vare med i dette fisket, skriv avisa, med WFA som kjede. Med dette i tankane er det viktig at britisk fiskerinæring får opp farten, og ei n gong for ae avgjer om dei vi satsa på komue ti: mat eer ti fiskemjø, heiter det i artikkeen. Artikkeforfattaren er tydeeg redd for at utana:ndsk~ fiskarar utryddar komuen før britane for avor kjøm med i fisket. Gode pigghåfangster i rs<esjøen Fere Feetwoodtråere har tatt gode fangster av pigghå ru ndt Ise of Man, meder Fishing News. Sidetråeren B oston Sea Hawk» har gjort det best ti nå med over 25 tonn pigghå på 10 dagers sjøvær. Fan gsten be tatt på Manxgrunnene. Andre tråere har også tatt gode fangste r i dette området. Det b ir foruten pigghå, tatt fine fangster av hyse og torsk. Greske fiskarar får betre ånevikår Den greske regjeringa har vedtatt at det ikkje ska betaast avdrag på greske fiskeri ån frå 1. j u i i år ti 31. desem ber 1978. Samstundes er renta sett ned med meom 1 og 2.5 prosent avhengig av kva type fiskeriån det er. Den greske regjeringa har gjort dette for å hjepa fiskerinæringa over dei økonomiske vanskane dei nå har etter den internasjonae krisa i næringa. (Aiieia Fishing» nr. 350). Forsøksfiskefiasko Nederand ser etter nye fiskefet, men prøvefisket etter tunge og rødspette ved Irand var heit og fut misykka. Ein av dei fire skipparane som var med, har fo rtat at utbyttet for båten hans var 600 gyden på ein vekestur. Det nederandske andbruks og fis 1(eridepartementet oppyser at det prøvefisket ikkje bir tatt opp att. Men ein nederandsk fiskebåt ska prøvefiska utanfor fransk Guyana for å fin na ut om der er fisk nok ti å forsyna granneandet Surinam. Dette fisket ska devis finansierast av den nederandske organisasjonen for u hjep. Eigarane av prøvefartøyet har at fått sendt surinamsk fisk ti Nederand for å sj å om der er avsetnad for den typen fisk. Fransk forsøksfiske ved Rocka Den franske båten GeorgesCadouda» av Lorient har drive forsøksfiske etier ange ved Rocka!! med økonomisk garanti frå det offentege. Etter å ha fiska i to dagar på fetet <<Aton» vest av Rocka!! på djup meom 600 og 900 meter, vart prøvefisket avsutta fordi båten ikkje fekk fangstar av interesse. Båten gjekk deretter ti feta ved Hebridane der dei fiskar ti vaneg. Her vart fangsten 1120 kassar, meder La Peche Maritime». fransk tråar med 340 tonn grønnandsreker Den franske frysetråaren Finande» på 1 687 bruttotonn, har evert 340 tonn frosne reker i Bouogne etter 70 døgn i sj øen. Mesteparten av rekene er fiska ved Grønand, oppyser La Peche Maritime». Rekene bir frosne enketvis ombord og pakka i kartongar. Ein stor de av fangsten vi gå ti eksport. ein kommentar ti det gode fangstresutatet, har eigaren av Finande» sått ti yd for at Frankrike må auka fangsten av Grønandsreker før det bir fastagt kvotar for dette fisket. Tråverk te A s F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 661

Fransk ferskfisktråar ombygd ti frysetråar 36 tonn i timen. Tråaren fiska sid på den første turen etter ombygginga. ( <La Peche Maritime» nr. 1182). 30missoner for britiske fiskere? fiskeriseskap tisette vart oppsagde i sutten av jui. Samstundes vart det vedtatt å seja 2/3 av fåten. Seinare kom regjeringa ti at heer ikkje dette var nok, og har vedtatt å egga ned seskapet. Fiske er den nest viktigaste næringa i Senega, og skaffar andet 1 O prosent av eksportinntektene. Statsseskapet SOSAP vart skipa i 1963, og dreiv fiske, foreding, og omsetting. Størst produksjon hadde seskapet i 1972 med 11 336 tonn. Seinare har produksjonen gått nedover trass i at fåten auka ti 25 fartøy. Ti av desse er bygde i Frankrike og ti i Sovjet. Nitten av båtane var størjetråarar og fire sardinfrysebåtar. Drifta av dei sovjetiskbygde båtane av aks Grimsby EFIand har hodt hardt på ti nå, skriver avisen. områder. Det står igjen å se om EFkommisjonen og de enkete medemsand i EF vi føge ekspertgruppens råd. Det er ventet at VestTyskand og Frankrike vi gå hardt mot et forsag om 30missoner. Den franske ferskfisktråaren Sydero» har bitt ombygd ti frysetråar. Tråaren som er 56 meter ang og på 836 bruttotonn, vart bygd i Poen i 1960. Tråaren som har ein astekapasitet på 450 tonn, har nå meom anna fått instaert seks patefrysarar med ein kapasitet på 30 mi i visse områder, skriver Fishing EF vi overveie å a kyststatens fiskere få enerett ti at fiske innenfor News». Dette er mindre enn det irske og britiske fiskere krever, men en forbedring fra 12missoner som de feste En gruppe fiskerieksperter fra EF Iand har hatt fere møter i sommer for å panegge en ny fees fiskeripoitikk som, i føge <Fishing News», går inn for EF. Det er denne ekspertgruppen for 30misgrenser i visse, avgrensede Senega egg ned stateg 662 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 Regjeringa i Senega har vedtatt å egga ned det statege fiskeriseskapet SOSAP, Societe d' Armement a a Peche. Direksjonen i seskapet vedtok å skjera kraftig ned på drifta, og 200 aksefisk, oppyser Austraian Fisheries». føge tidsskriftet, er forbudet satt har gått dåreg, og dette er hovedgrunnen ti at seskapet innstier. Senega og Sovjet vedtok ein fiskeriavtae i 1962, og ei n åneavtae i 1966. Låneavtaen skue finansiera kjøpet av ti båtar bygde for størjefangst, frå Sovjet. Båtane vart everte frå 197073. Desse båtane har hatt urimeeg mange dagar ved kai, og har kosta store summar i dyre og angdryge reparasjonar. Det synte seg og snart at dei sovjetiskbygde båtane ikkje hedt må med omsyn ti kapasitet, yteevne etc. Det har og vore probem med bemanninga av båtane. Det vi trueg bi skipa eit nytt statsseskap når ein har kvitta seg med den uønsame deen av fåten. Den austraske regjering har satt forbud mot import av evende eer død aksefisk og egg av aksefisk. Forbudet Austraia stopper importen angriper aksefisk. Austraias spesiee gjeder også dypfryste produkter av for å hindre innførse av fiskesykdommer, først og fremst sykdommer som Den isandske tråeren << Dagny > har evert ca. 95 tonn fisk i Grimsby, meder Fishing News >>. << Dagny >> er den første isandske fiskebåten som har evert fangst i Storbritannia etter at Isand utvidet fiskerigrensen ti 200 mi. Fangsten be betat med ca. 370 000 kroner, og be evert uten probemer. Fere isandske båter vi evere fangst i britiske havner utover hsten og vinteren, sier den isandske konsuen i Grimsby, i føge <Fishing News >>. Frå 1. november ska den japanske frysebåten Miaji Maru» på 8 258 tonn ta i mot makre ved kysten av Cornwa. Agentane for frysebåten har vore i kontakt med den skotske fiskarorganisasjonen for å få skotske ringnotbåtar ti å evera ti frysebåten. Skottane er interesserte, og det bir tinga om prisen, oppyser << Fishing News». geografiske passering, angt fra andre kontinent, har gjort at andet ti nå har vært forskånet for de feste kjente fis<esykdommer. Tidigere har ang transporttid fra andre and ti Austraia, i praksis gitt den nødvendige karantenetid. Men raskere transport har forkortet denne << naturige karantenetiden» i den grad at austraske myndigheter nå var Isandsk tråer everer Japansk frysebåt ska ta avorig redd for at smittestoff kom evende inn i andet med importert fisk. Det austraske hesedepartementet overveier også å forby import av gufisk og 41 andre sorter av akvarie og oppdrettsfisk. Import vi bi tiatt dersom fisken først hodes i karantene en vis tid. mot britisk makre

VASSILD He fisk (Bergaks, guaks, stavsid). (Argentina si/us). Great si Iver smet (Eng.); Godachs (Ty.); Grande argentine (Fr.). Vassid har en angstrakt, noe kantet kropp med store, øssittende skje. Øynene er store og diameteren er større en snutens engde. Kroppsfargen er søvbank, ofte med bronseskjær. Munnen er iten og kjevene er tannøse. Bukfinnene sitter under bakre kant av den korte ryggfinnen. Vassiden vokser angsomt og kan oppnå en engde på ca. 50 cm i en ader av 2025 år. Vassid ever som en peagisk stimfisk i Nordatanteren på 1501000 meter dyp og den finnes angs hee vår kyst. Den er vårgyter, men gytingen kan strekke seg utover sommeren. Egg og ynge ever peagisk på dypt vann. Vassidens hovedføde er krepsdyr og småfisk. Vassid taes med trå som bifangst sammen med annen fisk, særig komue og øyepå, og i forbindese med reketrå. Den fiskes også eiighetsvis på ine. Vassid er en vesmakende matfisk, men hitti har den for det meste bitt opparbeidet ti forme. Som f6rfisk er vassid veegnet. Prøver av he fisk Fangst og prøvedata Fangstdato 10/41973 21 / 61974 10/121974 Gj.snittige verdier Fangstposisjonfuttakssted 61 15 1 N, 60 09 1 N, 59 17 1 N, 3 20 1 E 3 15 1 E 3 41 1 E Gj.snt. vekt, g... 133.8 153.1 349.4 212.1 Gj.snt. engde, cm..... 24.1 24.8 32.4 27.1 Kjemisk sammensetning Tørrstoff gfkg... 236 236 277 250 Råprotein...... 167 176 161 168 Rå fett...... 57 42 100 66 21 24 21 22 Aske o Næringsverdi, O.E. Oppdrettsfisk k.ca.fkg.. 1107 1022 1428 1186 Pesdyr.. 1281 1183 1754 1406 Bvitaminer Thiamin (B 1 ) mg / kg... 1.86 0.30 2.55 1.57 Ri bofavi n (B 2 )... 2.59 2.49 2.54 2.54 Niacin... 18.0 28.6 25.3 24.0 Pantotensyre... 4.61 7.34 5.18 5.71 Pyridoksin (B 6 )... 0.03 0.04 0.03 0.03 Biotin... 1.48 1.94 2.00 1.81 Vitamin B 12... 0.044 0.078 0.061 Mi nerastoffer Kasium (Ca) gf kg.... 5.02 5.13 4.70 4.95 Fosfor (P) o 3.80 3.96 3.89 3.88 Magnesium (Mg)... 0.65 0.43 0.38 0.49 Natrium (Na) o 0.56 2.22 1.55 1.44 Kaium (K)... 3.44 3.00 2.60 3.01 Sporeementer Jern (Fe) mg/ kg... 24.0 13.8 11.7 16.5 Sink (Zn)... 10.9 12.9 11.0 11.6 Mangan (Mn)... 0.89 0.96 0.45 0.77 Kobber (Cu)... 1.01 0.45 0.89 0.78 By (Pb)... 0.12 < 0.01 0.02 0.05 Kadmium (Cd)... 0.036 0.058 0.006 0.03 Kobot (Co)... 0.012 0.018 0.11 o 0.046 Kvikksøv (Hg)... 0.034 0.046 0.099 0.059 Arsen (As) o 1.66 3.25 2.66 2.52 Seen (Se)... 0.25 0.25 0.27 0.26 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 663

Vassid, he (forts.) Fangstdato 10/41973 21 /61974 10/121974 G j.sn itt ige verdier Fyktige nitrogenforbindeser Tota fyktig N...... mgj100 g 25 45 TrimetyaminN..... 8 20 TrimetyaminoksydN 63 46 12 27 0.3 9 71 60 Aminosyrer i % av protein Asparaginsyre.......... 8.9 9.9 Threonin o o 3.7 5.4 Serin................... 4.1 4.9 Gutaminsyre.......... 13.5 15.1 Proin o o o o o o o 3.5 4.0 Gycin o o 6.3 6.5 A an in o o o o o 5.7 6.2 Vain o o o o 4.9 5.2 Cystin o o o 1.0 Methionin............ 2.0 3.0 soeucin..... 4.1 4.3 Leucin o o. o 6.9 7.7 Tyrosin............... 3.2 3.5 Fenyaanin o o 3.8 4.1 Ammoniak o 00 1.6 1.6 Lysin................ 8.7 9.2 Histidin......... 2.1 2.2 Ai'ginin o o o 6.4 6.1 Tryptofan o 0 0 0 o 0.9 0.9 Taurin o o o o. 0.7 9.4 9.40 4.4 4.50 4.3 4.43 12.1 13.57 3.75 5.4 6.07 5.9 5.93 3.9 4.67 0.6 0.80 0.9 1.97 3.5 3.97 6.8 7.13 3.0 3.23 3.7 3.87 1.1 1.43 8.2 8.70 2.0 2.10 5.9 6.13 1.3 1.03 0.9 0.80 Fettsyrer 14:0 o o o o o 5.5 6.3 i % av totafett 16:0 o 9.7 14.0 18:0 o o 2.5 2.3 Mettede 0 0 o o o 00. o 17.7 22.6 6.6 6.1 13.3 12.3 2.1 2.3 22.0 20.7 16:1 o o. o 4.3 4.3 ~8:1 o o 14.3 17.1 20:1 o o o o o 13.8 11.9 22:1 o 0 0 o 22.3 17.6 Monoener.......... 54.7 50.9 18:4 o 000 o o o o o 2.2 1.4 20:5 0 0 o 5.8 6.1 22:6 o o o o 0 00 o 9.6 9.5 Fut umettede o 000. o o 17.6 17.0 18:2 o o o o 1.1 1.2 18:3 o o 0.9 1.0 20:23......... 0.5 0.6 20:4........... 1.0 1.0 22:2 4.............. 0.5 0.9 22 :5............... 1.1 0.7 Midere umettede...... 5.1 5.4 24:.............. 1.1 1.1 Diverse fettsyrer... 3.0 3.0 5.7 4.8 16.3 15.9 12.3 12.7 18.5 19.5 52.8 52.8 1.5 1.7 5.8 5.9 7.8 9.0 15.1 16.6 1.4 1.2 1.3 1.1 0.6 0.6 0.9 1.0 0.6 0.7 1.0 0.9 5.8 5.4 1.3 1.1 3.0 3.0 Andre oppysninger 664 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976

hvafangstprodukter januaraugust 1976. Fisk og fiskeprodukter Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert.. Sidoje og annen fiskeoje Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og jan.aug. 1976 1 000 kr. 1 411 293 288 652 134 454 25 300 78 037 kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 19. desember 1975 og den 21. september 1976 bestemt: 1. Det er forbudt å mae opp brising ti oje og me eer fange brising for sik produksjon. Fra dette forbud gjeder føgende unntak: tiden fra og med 5. januar 1976 ti og med 31. desember 1976 er det tiatt å fiske innti 123 300 tonn brising for oppmaing i Nordsjøen utenfor fiskeri uansett materiae i tråen. Økn ingen vi gjede i føgende farvann : Gr0nand, begrenset mot sør og vest av 1ø!gende inje: Breddegraden på 64 n.br. fra norskekysten vestover ti 4 v.., derfra sørover angs meridianen ti 60 30' n.br., derfra vestover angs breddeg raden ti 5 v.., derfra sørover angs meridianen ti 60 n.br., derfra vestover angs breddegraden ti 18 v.., derfra sørover angs meridianen ti 48 Ved forskrifter av 21. desember 1976 har Fiskeridepartementet endret 1, tredje edd, i forskrifter av 19. desember 1975 om reguering av fisket etter havbrising i 1976. Endringsforskriften trådte i kraft straks. Endringen går ut på at totakvoten er øket fra 110.000 tonn ti 123 300 tonn havbrising. Frem ti 4. oktober 1976 er det fisket ve 61 000 tonn havbrising ti oppmaing. FORSKRIFTER OM REGU LERING AV FISKET ETTER HAVBRISLING 1976. at jan.aug. 1975 23 766 Seifangstprodukter Seoje....... 18 Rå og beredt pesskinn av se, kobbe eer kappmyss 24 551 at.......... 24 569 at jan.aug. 1975.. 3 660 Hva!fangstprodukter Hvakjøtt........ Hvaoje...... Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt...... Kjøttmjø..... 487 3 246 538 Andre hvafangstprodukter.. 682 at............ 4 953 at jan.aug. 1975 1 668 094 at.... 2 429173 o!je)........ Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr)....... Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.. Tang og taremjø.. Andre fiskeprodukter 472 793 6 972 11 672 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og ØKNING AV MASKEVIDDEN TRÅLREDSKAP N EAFCs REGION 1 Fiskeridirektøren gjør oppmerksom på at fiskerimyndighetene tar sikte på å gjennomføre en maskeviddeøkning fra 1.1.1978 ti 135 mm i tråredskap 11. Denne forskrift trer i kraft 27. september 1976.. tiden 4. oktober ti 31. desember 1976 er det tiatt å fange innti 62 000 tonn havbrising for oppmaing. medhod av 1, 4. edd, i ovennevnte forskrifter har Fiskeridirektøren den 27. september 1976 bestemt: 3. Disse forskrifter trer i kraft 1. januar 1976. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 20. oktober 1975. 2. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å utferdige forskrifter om bandingsfangster og nærmere reger om kontro og gjennomføring av regueringene. grensen og vest for en inje Lindesnes Hansthom. Fiskeridirektøren kan fastsette tidsbegrensete fangstperioder og fordee totakvoten på disse. For fangster tatt innenfor fiskerigrensen og øst for injen Lindesnes Hansthom, kan Fiskeridirektøren i ekstraordinære tifeer dispensere fra forbudet i første edd. Etter endringen yder forskriftene : medhod av 37 i ov av 25. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene og F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 665 Teegr.: samtige steder Agnforsyning Frysabåterfor transøort av frosne varer Tiitsmann i fiskeværene Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KjØLLE FjORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR ~ TORGNES, ABEL V ÆR, DYRVIK Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord 81 084 Teex 64110 S/L FISKERNES AGN FORSYNING n.br., derfra vestover angs breddegraden ti 42 v.., derfra nordover angs neridianen ti 59 n.br., derfra vestover angs breddegraden ti 44 v.., og derfra nordover angs meridianen ti Grønands kyst. Etter gjedende reger kan det nyttes 120 mm i trå av hamp, bomu, poyester og poyamid og 130 mm i trå av a :~ net materiae. Maskeviddeø<ningen bebudes for at trå erne ska få anedning ti å site ut oammet re c!3kap før 1.1.1978. Økningen gjeder ikke snurrevad. Barentshavet, Spitsbergen, Bj ørnøya, Nors kehavet, Færøyane, Isand og Øst

FISKERI OVERSIKT 27. SEPTEMBER. OKTOBER [J~ e!:)et god uke ior oddefiskeme G ~ ~~tjs~ and oeag. iie mai i krabben enger sør større område enn tidigere. anegg også denne uken. Sei også i Troms og VestFinnmark Været var ikke det beste for seidrift, men det be ikeve tatt en de fine fangster. På Fugøyhavet seinotfangster fra 545 tonn, med et gjennomsnitt på 19 tonn. Her be På Stordjupta be det tatt 19 seigarnfangster fra 1 90016 000 fisket etter sei foregår! ter opp i 600 kg pr. båt. Bra med bankfisk ti Vestandet Pigghåfisket fortsatt under det normae FISKERI OVERSIKT 4.10. OKTOBER Ny god uke for sommeroddefisket Havbr;s!ingfisket startet. Svakt ti nå devis værhindret vær Troms sei Bra iiførsier av bankfisk kysqen Su ~ ( på sesongei1 for havrekefisket sommer odde fra fetene ved Hopen. odda nå står djupt. Svakt havbrisingfiske første uken FISKE.T PE.RIODE.N 27. SE.PT. 10. OKT. Det er iten detakese i fisket i ØstFinnmark, og små kvanta som bir evert. Denne uken be det i gang i and, sev om det også har vært evert 7 tråfangster med smått og stort. Det har derfor vært Bm i~rigster ~rass i dårig vær i Troms rd er bankfisk fra Shetand og Færøyene p;gghåfisket fortsatt under det normae ved Hopen. Lørdag og søndag be Gode fangster av sommerodde denne uken. Det be innmedt fisket startet er det nå i at inn det fisket over 250 000 h. Siden Totat er det ti nå opp osset 4 213 704 h sommerodde. sutten av uken var det få båter igjen på fetet. De feste var på veg ti and med rast. Fisket foregår fortsatt ved Hopen, men nå spredt over et det opposset 521 947 h, og av dette tok Norgoba» 176 712 h. medt 4 475 670 h. Denne uken be 666 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 korttidspermitteringer ved de feste tatt et par seinotfangster på 27 og 80 1 tonn ved Båtsfjord, og en de brukbare fangster på seigarn. Men det er ikke nok ti å hode hjuene Fortsatt sei på Finnmarkskysten 623 975 h sommerodde fra fetet Loddefiskerne gjorde det godt i~um mer ns ket begynt denne u~en Bra ~~rabber1ske og god kva ite~ i Trø n~ og Vest~Fjnnma rk Godi seifiske i Vesteråen og på Hege~ U~en detakese i iiskei, og sakte ~ art vad aneggarae i Øst~rinnma rk MEGET GODT FISKE PÅ LODDE FELTET GODT SEINOTFISKE Rhugnotv:ske euer makre m konsum det også tatt oppti 2 200 kg på snøret på j,uksa. Seigarnfangster på kg. På Håjahavet to notfangster av storsei. Den ene på 50 tonn. To reketråere fra Hopenfetet og to fra Spitsbergen hadde ti sammen med seg 50 tonn reker. Men det er i Vesteråen stor Det be åssatt 1,2 miioner,kg sei i Vesteråen, og 420 000 kg i Saten og på NordHegeand. Lofoten be det tatt oppti 1 000 kg storsei pr. båt på juksa. Seigarnfis'kerne i Vesteråen hadde fangs etter 'ange og brosme i Lofoten pigghå som var fisket på kysten. 290 tonn pigghå i Måøy. Største fangst hadde Berghom» med 65 tonn og Stadhav» med 60 tonn. To inebåter everte 12 og 30 tonn brosme og ange i Kristiansund. Aesund fikk inn 250 tonn ange, 250 tonn brosme og 200 tonn båange. Det meste tatt ved Færøyene. Ti Måøy be det evert 11 O tonn ange og 80 tonn brosme. 1 700 kg i gjennomsnitt. med fangster opp i 5 000 kg pr. båt. Hordafisk fikk inn i at 11 tonn Det var dessuten bra inefiske Seks båter everte ti sammen Seif!sket det vi!digste i Nordand og Totat innmedt over 5 mi h Ogs på Vestandet be det tatt en de komet opp i 5 077 360 h. Denne uken be det medt inn 601 690 h i at opposset 4 885 371 h. Rundt femten båter suttet av oddefisket denne uken for å gå sørover ti Det be opposset 574 525 h. på and og 97 142 h om bord rpå fa be fisket over et videre område enn tidigere. Det bir medt at Dår!ig vær og andigge på Skagerrak~ FtHisatt stie i Øst~Finnmark dårig be det fisket 61 476 h. Fangstene be tatt på Steinrevet og itt enger brikkskipet Norgoba». Siden havn. Det er rundt 180 båter som har medt seg ti havbrisingfis1ket i år, men fere av dem er fortsatt med i sommeroddefisket ved Hopen. rende uke, og ved ukesutt var innmedt kvantum sommerodde i år Loddefiskerne fi'~k nok en gim sommeroddefisket tok ti' er det godt på oddefetet ved Hopen. Det havbri,singfisket. Været har vært 4. oktober, og denne første uken dårig vær, og har devis igget i nord. Fåten har vært paget av Havbrisingfisket åpnet mandag

Havrekefisket sutt for sesongen? Grønfjorden og Isfjorden. Havrekefisket ved Hopen og i Barentshavet for øvrig er troig sutt for i år. Fortsatt godt seifiske Seigarnfisket utenfor Senja/ Kvaøya og NordTroms er kommet i gang. Det bir medt om 44 fangster, de største fra Stordjupta. Fangster opp i 5 tonn. Utenfor Båtsfjord, seigarnfan9ster opp i 3 tonn, så der er fortsatt sei i Øst Finnmark. Seinotfis,ket i VestFinnmark og NordTroms var devis værhindret. Men det be andet ca. 20 fangster, de største på rundt 70 tonn. Vesteråen var også paget av ~ åssatt og evert ca. 1 mi ion kg notsei denne uken. Brukbare garnfangster, og i Lofoten gjennomsnittig 500 kg storsei på juiksa. Godt seinotfiske i Saten og på 5. ÅRGANG NordHegeand. Det be åssatt ca. 700 tonn. Været var dårig. På SørHegeand og i Nord Trøndeag be det åssatt 170 tonn sei, og i SørTrøndeag åssatt 95 tonn og håva 1 O tonn. Kristiansund fikk i at evert 330 tonn sei denne uken. Eeve trå;ere everte 11 O tonn av dette. Resten var tatt med not. Bra vær. Aesund fikk evert 270 tonn tråfanget skaesei», tatt på Egga. Sogn og Fjordane be det åssatt 100 tonn småsei (pae) i Suen og Guen. 1977 Annonsebestiinger mottas nå for 1977utgaven. Det be ti 1. sammen evert fire havrekefangster denne uken, oppyser fiskerisjefen i Troms. Fangstene varierte fra 1220 tonn. Rekene var fisket på fetene ved Spitsbergen og Jan Mayen. Spitsbergenområdet bir det fisket på tiserte sammendrag av de mange over og bestemmeser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuee data bir hvert år ajourført for amanakken av de institusjon er som stoffet sorterer under. farge. Offisiet kaendarium for ae soner. So og månetider. Sjøveisregene kompett og i kommentert sammendrag. oppysninger om annonser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabets foregger: sjon som årig og samet gir ajourførte og systema. Norsk Fiskaramanakk er den eneste pubika 2. De årige utgaver av <<Norsk Fiskaramanakk>> tøyer over 3540 fot. Amanakkens nautiske tabesystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. anskaffes ti bruk om bord i de feste norske fiskefar Annonser 7 3. Oppegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Amanakken medtas fargepansjer for data som krever Utgaven for 1977 er 75. årgang i ubrutt rekkeføge. Tekniske data og andre A.S NORDANGERBERGEN & PARK FORLAG Norsk Fiskeriamanakk>> utgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme. POSTBOKS 731, 5001 BERGEN. TELEFON (05) 311 312 dårig vær. Men det be ikeve m_norsk WfiSKAR F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 667 ALMANAKK

distrikt i tiden 1. januar26. sept. 1976 etter innkomne suttseder. Tonn råfiskvekt. Prissone, 2. Finnmark 1 Torsk....... 656 Sei.......... 571 Brosme...... 19 Hyse........ 761 Kveite....... 2 Rødspette.... 60 Båvkeite..... 143 Uer.......... 21 Steinbit...... 20 Reke...... 96 Annen fisk... I at......... 4 350 30 437 5 458 73 I 322 8 32 222 138 313 45 93 925 15 542 183 14 429 51 190 624 291 342 468 13 49 048 127 058 129 36 810 50 84 204 79 16 246 4 2 659 42 575 10 427 7 12 812 106 420 208 326 219 68 102 19 894 3 631 33 9 12 409 5 233 66 8 28 601 706 339 04 142 272 525 10 287 2 689 063 312 24 19 2 4 3 12 668 F. G. nr. 37, 14. oktober 1976 1 Prissone og 2 omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vardø sorenskriverier (2) Hammerfest og Ata sorenskriverier. 2 Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordand (4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorenskriverier. 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndeag fyke, (8) SørTrøndeag fyke. 5 Prissone 9, Nordmøre Prissone 3. Troms 2 Torsk....... 552 53 784 34 84 7 Sei.......... 2 172 21 42 7 I 128 Brosme...... 26 079 130 Hyse........ 248 7 767 3 954 Kveite....... 4 123 71 R ødspette.... 4 54 18 Båkveite..... 5 368 169 Uer.......... 65 537 679 Steinbit...... 5 522 440 R eke......... 589 6 664 8 346 Annen fisk... 6 247 235 I at......... 3 676gf572 6TOT7 Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk....... 856 61 229 Sei.......... 2 2 06 I 3 7 Brosme...... 13 7 971 Hyse........ 278 5 294 Kveite....... 22 201 Rødspette.... 2 5 90 Båkveite..... 78 845 Uer........ 153 796 Steinbit...... 14 Kvitange.... 16 R eke........ 51 Krabbe.... Annen fisk... 81 I at......... 3 917 Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Torsk....... 49 Sei.......... 88 Lange........ 27 Brosme...... 8 Hyse........ Kveite....... Uer.......... 20 R eke......... 5 Krabbe...... 594 Hummer.... Annen fisk... 13 I at......... 806 Prissone 9. Nordmøre 5 Torsk....... 27 Sei.......... 327 Lyr......... 6 Lange...... 147 Båange...... 56 Brosme...... 365 Hyse........ 3 Kveite....... 18 Uer...... 12 Reke..... Krabbe...... 132 Hummer..... 471 32 370 83 670 3 306 6 795 446 637 110 76 190 272 732 328 12 892 2 937 8 875 109 609 300 649 315 20 123 194 101 815 118. 456 69 17 237 6 102 2 823 I 312 3 076 3 177 2 168 442 434 7 244 25 856 65 212 3 283 13 275 7 565 14964 977 2 786 48 4 991 054 3 338 186 186 119 11 o 595 157 127 719 g = 35 16 57 9 436 401 18 621 265 356 588 145 2=2=8, 2 554 6 496 473 403 130 44 217 275 626 228 I 447 738 8 882 104 921 285 2 305 410 31 212 454 150 188 1=6 960 25 586 070 231 307 3 855 14 119 I 43 209 7 91 184 92 157 12 2103 4301 413 101 304 5 699 102 2 O 42 216 171 5 26 165 47 454 Annen fisk... 7 115 109 92 17 I at......... 00 15 347 15 601 R åfiskaget i at 13849 X 307 404 R åfiskaget i at pr. 28/9 1975. X 253 529 X 7 356 6 517 15901 130362 13 09 131 2 65 andbrakt fisk i Norges Råfiskags I tiden I at I at Anvendt ti: 55 759 48 930 3 528 176 762 4 131 69 670 3 366 143 86 534 4 525 88 22 390 143 826 226 526 23 85 59 737 203 32 7 21 464 88 21 328 38 3 137 578 534 662 374 190 80 562 29 945 15 283 309 643 352 260 22 7 5 7:3::::5::2:::::7:: 4:: 1 ~44::4:2:::::6=0 50 7 2 7 19 387 2 458 206 4 28 622 645 3 550 414 2 522 10 221 374 161 17 877 51 14 402 25 22 34 1326/9 pr. 28/9 pr. 26/=9=F,ers;:k,F=ry1'.Sat. =H=e_n_g_t =H=ei.m.=Fo,.,0=ppm. 1976 1975 1976