Arbeidstid, helse og sikkerhet Norsk Arbeidslivsforum 9. mai 2011 Jenny-Anne S. Lie Statens Arbeidsmiljøinstitutt
Litteratur STAMI-rapport: Arbeidstid og helse en litteraturstudie. 2008 Reviewartikkel av van der Hulst: Long workhours and health. Scand J Work Environ Health 2003 CDC-NIOSH rapport: Overtime and Extended Work Shifts: Recent findings on illnesses, Injuries and Health behaviour. 2004 Resultater fra nyere litteratur 2008-2010, inkl. følgende reviewartikler: Frost, Kolstad, Bonde: Shift work and the risk of ischemic heart disease a systematic review of the epidemiologic evidence. Scand J Work Environ Health 2009 Knutsson, Bøggild: Gastrointestinal disorders among shift workers. Scand J Work Environ Health 2010 Wagstaff, Lie: Shift and night work and long working hours a systematic review of safety implications. Scand J Work Environ Health 2011
Review artikkel av van der Hulst: Scand J Work Environ Health 2003 Long workhours and health Fram til 1995: Nesten bare litteratur om skiftarbeid EU-regulativ om lange arbeidsdager 1995 27 artikler 1996-2001 Hovedfokus: Dokumentert sammenheng arbeidstid - helse? Fysiologiske endringer (søvn, redusert hviletid)? Endring i livsstil/helseadferd (røyk,kaffe,alkohol,diett,fysisk aktivitet)?
Lange arbeidsøkter Overtid: De fleste studier rapporterer antall timer i arbeid blant fulltidsansatte Utvidede skift: 10- og 12 timers skift sammenliknes med 8-timers skift med totalt 40 timers arbeidsuke. Utvidede skift med mer enn 40 timers arbeidsuke. Svært lange skift (leger på vakt 32t, taxisjåfører 48t) Work schedules differ in many ways, and more than 10,000 schedules are in use worldwide (Knauth 1998)
Viktige determinanter for studier som undersøker effekter av forlenget arbeidstid Antall timer per dag Antall timer per uke Antall påfølgende arbeidsdager før hviledager Antall hviledager Antall frihelger Tid på dagen (dag,kveld, natt) Faste eller roterende skift Grad av egenkontroll over arbeidstiden
Review artikkel av van der Hulst: Long workhours and health. Scand J Work Environ Health 2003 Viktigste funn: Sykdommer: - Lange arbeidsdager er assosiert med helse: spesielt hjerte/kar-sykdom, uførepensjon, egenopplevd dårlig helse og tretthet. - Arbeid > 11 t daglig: 3x økt risiko for hjerteinfarkt (Sokemija et al. 1998) 4x økt risiko for diabetes - Arbeid > 60t ukentlig: 3x økt risiko for uførepensjon
Review artikkel av van der Hulst: Long workhours and health. Scand J Work Environ Health 2003 Viktigste funn Fysiologiske endringer: Få holdepunkter Livsstilsendringer: Få holdepunkter Invers relasjon søvn arbeidstid: Redusert søvn blant dem som arbeider > 50 t/uke Redusert søvn (4-6t/døgn) gir økt risiko for hjerteinfarkt og en rekke fysiologiske endringer Forstyrret døgnrytme nær det som for mange er vanlig arbeidtid Etterlyste flere og bedre studier Mikko Härmes lederartikkel: The review shows that long workhours are indeed asssociated with adverse health, in particular cardiovascular disease, disability retirement, subjective measured poor health and fatigue.
STAMI-rapport 2008: Arbeidstid og helse - 7000 titler identifisert - 443 artikler utvalgt etter definerte kriterier - Kvalitetsvurdering relatert til design (utvalgsskjevhet, informasjonsskjevhet, confounding), samlescore fra 0-3.
Konsekvenser av natt- og skiftarbeid Viktigst: - Søvnforstyrrelser - Økt ulykkesrisiko - Nedsatt funksjon /yteevne I tillegg: - Økt risiko for hjerte- karsykdommer Sannsynlig sammenheng: - Mage / tarmproblem - Muskel- og skjelettplager - Enkelte kreftformer - Spontanabort, for tidlig fødsel, nedsatt fruktbarhet
Søvnforstyrrelser (STAMI-studie 2008): - Å mestre arbeidstidsordning og søvn avgjørende for skiftarbeidere. - Dagsøvn kortere enn nattsøvn - Permanent nattskiftordninger: delvis tilpasning til ny døgnrytme, men vanskelig å kombinere med sosialt liv. - Rotasjonshastighet og retning av stor betydning for søvn- og helseforstyrrelser - Typiske A-mennesker og eldre får størst søvnproblem
Tilpasning til nattskift Eksperimentell studie (Härmä m fl, 1994) : Sammenlikner døgntilpasning i to aldersgrupper Kontinuerlig måling av - temperatur - melatonin i spytt - søvn I løp av 3 nattskift ble tidspunkt for laveste temperatur - forsinket med ca 2 timer blant yngre - framskyndet med ca 1 time blant eldre Døgnrytmen justert blant yngre, men ikke eldre arbeidere
Seleksjon ut av skiftarbeid 469 franske sykepleiere intervjuet om søvn i 1980, 1985 og 1990 Sykepleiere med roterende skift (inkl natt) hadde søvnproblemer i 1980, men ikke i 1985 og 1990 Søvnproblem i 1980 assosiert med overgang til dagarbeid mellom 1980 og 1985. Niedhammer, 1994
Søvntimer før nattskift Finsk studie av - 126 lokførere og - 104 trafikkontrollører Sammenlikner to uregelmessige skiftsystem, som avsluttes med hhv nattskift eller morgenskift Datainnsamling: Spørreskjema og søvndagbok: Mellom to nattskift ble hovedsøvnen forkortet med 2.9 t (lokførere) og 3.5 timer (kontrollører) (Sallinen m fl. 2003)
Feilhandlinger ved ulik varighet av søvn Van Dongen et al, 2003 Belenky et al, 2003
Van Dongen forts. Blant personer som sov 6 timer eller mindre var funksjon/ytelse like mye redusert som hos personer som ikke hadde sovet på to døgn. Mest oppsiktsvekkende at deltakerne ikke var klar over at ytelsen ble dårligere etter mindre søvn.
Alle årsaker Dødelighet Chien et al, 2010 Hjerte/karsykdom
Sikkerhet og ulykker Reviewartikkel 2011 (Wagstaff, Lie) 14 artikler av god kvalitet Resultatene mest relevant for sikkerhetskritiske aktiviteter (transport- og helsesektor) Risikomål for skader og ulykker: - Lange arbeidsdager - Nattarbeid - Roterende skift
Alle studiene inneholder minst et resultat som viser signifikant økt risiko Shifts >12 hours Shifts > 8 hrs Trinkoff 2007 (Relative risk) Vegso 2007 (Injury hazard ratio) Dembe 2005 (Injury hazard ratio) Barger 2005 (Odds ratio) Rogers 2004 (Odds Ratio) Trinkoff 2007 (Relative risk) Fransen 2006 (Relative risk) Dong 2005 (Odds ratio) Rogers2004 (Odds Ratio) Gander 2000 (Risk ratio) RR=0,92 IHR=1,37 RR=1,32 RR=1,63 OR 1,85 (p=0,06) RR=1,48 IHR=1,88 OR=1,98 OR=2,3 OR=3,29(p=0,001) Night work Smith 1994 (Relative risk) Fransen 2006 (Relative risk) Dembe 2006 (Injury hazard ratio) Gold 1992 (Odds Ratio) RR=1,23 RR=1,38 IHR=1,3 OR=1,88 Wagstaff, Lie, 2011 Rotating Trinkoff(relative risk) Fransen 2006 (Relative risk) Dembe 2006 (Injury hazard ratio) Dong 2005 (Odds ratio) Gold 1992 (Odds Ratio) RR=1,59 RR=1,75 IHR1,36 OR=1,21 (CI 1,20-1,21) OR=1,97 0 1 2 3 4 5
Risiko for hendelser ved ulike arbeidstidsordninger - 25-100% høyere risiko på ettermiddags- og nattskift sammenliknet med dagskift - Økende risiko for hver påfølgende nattskift - Risikoen øker ved arbeidstid > 8 timer. - Dobbelt så høy risiko etter 12 som etter 8 timer (Folkard og Tucker, 2003)
Skiftarbeid og trafikkulykker blant italienske politisjåfører. Garbarino m fl. 2004 Betydningen av en høneblund før vakt Rotasjon: hurtig bakover-roterende Retrospektiv studie: 1195 landeveisulykker Prospektiv studie: 84 ulykker Resultat: Høneblund før vakt resulterte i 38% og 48% færre ulykker i de to studiene
Stop That Resident! He's Sleep-Deprived! (Science Daily) Ny arbeidstid for yngre leger i USA 2003: - Maks 80 arbeidstimer/uke - Maks 24 timer sammenhengende Evaluering 2008: - Maks 16 timer i strekk - Flere fridager - Nattevakter begrenses mest mulig
Oppfølgningsstudie blant nyutdannede leger. Utfall: alvorlige medisinske feil Sammenlikner to skiftordninger: - Tradisjonell ( 24 timer annenhvert skift) - Intervensjon (maks 63 timer pr. uke) 634 pasientinnleggelser Sammenliknet med leger i ny skiftordning forårsaket leger i tradisjonell skiftplan - 36 % flere alvorlige medisinske feil - 21 % flere tilfeller av alvorlig feilmedisinering (Landrigan m fl, 2004)
The sleep of commercial vehicle drivers (Hanowski et al, 2007)
Skiftarbeid og hjerteinfarkt. Frost m fl. 2009
Skiftarbeid og hjerte/karlidelser Puttonen et al, 2010
Kreft Nattarbeid og kreftrisiko Utfall Referanser Resultater Brystkreft 11 studier Økt risiko i 7 av 11 studier Prostatakreft 3 studier Økt risiko, men bare et signifikant resultat Tykktarmskreft Alle kreftformer 3 studier Et signifikant resultat 4 studier Økt risiko/mortalitet, men lite signifikant Jfr. Costa, Haus, Stevens 2010
Schernhammer et al, USA 2001 Sykepleiere I Min. 3 netter per måned 30 år 1.36 1.04-1.78 Davis et al, USA 2001 Ikke spesifisert Min. 1 nattskift per uke i 10 år før diag. 2.3 1.0-5.3 Hansen, Danmark 2001 Forskellig, inkl. sykehus-ansatte Min. ½ år i yrker der minst 60% hadde turnus m. nattevakter 1.5 1.3-1.7 Tynes et al, Norge, 1996 Kvinnelige telegraf- og radiooperatører Nattarbeid med eksponering for kunstig lys 1.5 1.1-2.0 Schernhammer et al, USA 2006 Sykepleiere II Min. 3 netter per måned 20 år 1.79 1.06-3.01 Lie et al, Norge, 2006 Sykepleiere Arbeid ved døgninstitusjoner 30 år 2.21 1.10-4.45 O Leary et al, 2006 Ulike yrker Skiftarbeid 0.95 0.73-1.23 Scwartsbaum et al. Sverige 2007 Ulike yrker Skiftarbeid 0.94 0.74-1.18
Pesch et al Tyskland, 2008 Ikke spesifisert < 807 nattevakter 807 nattevakter 1.78 0.9-3.6 Pronk et al, Kina 2010 Ikke spesifisert >1632 nattevakter 0.7 0.4-1.1
Brystkreftrisiko blant norske sykepleiere etter ansattår i døgninstitusjon Antall år ansatt i døgninstitusjon Antall kasus OR* 95% CI 0 50 1.00 - >0 14 362 0.95 0.67-1.33 15 29 101 1.29 0.82-2.02 30 + 24 2.21 1.10-4.45 P trend 0.01 *OR justert for alder, kalenderperiode, alder v første fødsel Lie et al, 2006
Intervjustudie av norske sykepleiere 699 sykepleiere diagnostisert med brystkreft 1990-2007 895 kontroller - Yrkeshistorie - Andre mulige risikofaktorer for brystkreft 30
Mål for nattarbeid Antall år jobbet i sykehus / institusjon Antall år med noen form for nattskift Antall år med min. 3 nattskift per måned Sum antall nattskift alle arbeidsår Gjennomsnittlig antall nattskift/mnd over alle arbeidsår Varighet av arbeid med min 3-7 påfølgende netter i turnus
Kasus Kontr OR 95 % CI Antall år arbeidet i sykehus/annen institusjon: 30 år versus aldri 86 96 1.1 0.6-2.0 Antall år arbeidet med noen form for nattarbeid: 12 år 187 224 1.3 0.9-1.8 Antall år arbeidet i turnuser med 3 nattskift/mnd: 30 år versus aldri 27 49 0.8 0.5-1.4 Totalt antall nattskift over alle arbeidsår: 1 007 nattskift 201 243 1.2 0.9-1.7 Gjennomsnittlig antall netter per måned over alle arbeidsår: 4 nattskift per måned 182 242 1.2 0.8-1.6 justert for alder, antall barn, brystkreft i mor/søster
Kasus Kontr OR 95 % CI Varighet av arbeid med min 6 påfølgende netter i turnus Aldri natt Aldri 6 påflg netter < 5 år med 6 påflg netter 5 år med 6 påflg netter 102 414 119 64 148 542 148 57 1.00 1.1 1.2 1.8. 0.8-1.5 0.8-1.6 1.1-2.8 Varighet av arbeid med min 7 påfølgende netter i turnus Aldri natt Aldri 7 påflg netter < 5 år med 7 påflg netter 5 år med 7 påflg netter 102 430 109 58 148 594 145 53 1.00 1.1 1.1 1.7. 0.9-1.5 0.8-1.6 1.1-2.8 OR :Justert for alder, antall barn, brystkreft i mor/søster
Mage- tarmproblemer (Review Knutsson & Bøggild, 2010 (20 studier)): Lettere mage- /tarmproblem 4 av 6 studier viste en sammenheng Funksjonelle mage-/tarmproblem 2 av 3 studier viste en sammenheng Magesår 5 av 6 studier viste en sammenheng Andre lidelser(sure oppstør, betennelser på tarm,..): få studier