Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland. Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren

Transkript

1 Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren

2

3 Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren Fafo-notat 2011:11

4 Fafo 2011 ISSN

5 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 8 Formål... 8 Eksisterende litteraturstudier... 8 Skiftarbeid og turnusarbeid Arbeidsøktens plassering på døgnet Sosiale konsekvenser Helsemessige konsekvenser Arbeidsøktens og arbeidsperiodens lengde Sosiale konsekvenser Helsemessige konsekvenser Friperioder og restitusjon Helsemessige konsekvenser Referanser

6 Forord Nasjonal og internasjonal forskning viser at ubekvem arbeidstid i helse-, pleie- og omsorgssektoren kan gi alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser for arbeidstakerne. Basert på eksisterende litteraturstudier har Fafo utarbeidet en kort oversikt over denne forskningen. Vi spør om bestemte arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt er mer helseskadelige enn andre, og hvordan ulike arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt påvirker sosiale forhold. Dette er viktige spørsmål med hensyn til hvordan en kan forbedre arbeidstidsordningene slik at de negative konsekvensene minimeres. Dette notatet er skrevet med midler fra Fagforbundet. Oslo, 11. mai 2011 Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland 4

7 Sammendrag I dette notatet gir vi en kort oversikt over nasjonal og internasjonal, forskningsbasert litteratur om forholdet mellom arbeidstid og henholdsvis helsemessige og sosiale effekter på arbeidstakere innen helse-, pleie- og omsorgssektoren. Notatet er basert på eksisterende litteraturstudier, hovedsakelig av Albertsen mfl. (2007), Bondevik mfl. (2006), Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI 2004, STAMI 2009) og Kecklund mfl. (2010). Vi spør om bestemte arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt er mer helseskadelige enn andre. Hvordan påvirker ulike arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt sosiale forhold? Hva er de helsemessige og sosiale konsekvensene av arbeidsøktens plassering på døgnet, arbeidsøktens lengde, arbeidsperiodens lengde og friperioder/restitusjon? Helsemessige konsekvenser av ubekvem arbeidstid Arbeidsøktens plassering Litteraturen viser at det er mange negative konsekvenser knyttet til å arbeide i turnus. For eksempel har sykepleiere i tredelt turnus økt risiko for ulike kreftformer, hjertekarsykdommer, spontanaborter, for tidlige fødsler, stress og søvnproblemer. Dette gjelder også for andre yrkesgrupper i helse-, pleie- og omsorgssektoren. I all hovedsak er disse belastningene relatert til nattarbeid. Størstedelen av forskningen på de helsemessige konsekvensene av turnusarbeid/skiftarbeid viser at arbeidstakere med permanent nattarbeid virker å ha færre helseplager (særlig søvnproblemer) som følge av sin arbeidstidsordning enn de med roterende skiftarbeid/turnus. Et større problem, rent metodisk for denne forskningen, er at permanent nattarbeid ofte er selvvalgt. Det er derfor grunn til å spørre om hvorvidt graden av søvnproblemer og tretthet øker hvis skiftarbeidere tvinges til å arbeide permanente nattevakter. Det finnes ikke forskning som kan si noe sikkert om det er store forskjeller mellom ulike typer skiftordninger, for eksempel mellom todelt, tredelt eller andre turnusordninger, sånn som medleverturnus eller såkalt «oljeturnus». 5

8 Arbeidsøktens og -periodens lengde Forskningen viser at det kan være negative konsekvenser knyttet til å jobbe lange vakter. Litteraturen her dokumenterer at lange vakter i helsesektoren kan ha negative helsemessige effekter, som for eksempel diabetes, depresjon, angst og «somatisering» 1. Skiftarbeid i helsesektoren har de samme negative helsemessige konsekvensene som man finner i andre yrker med skiftarbeid. I helse-, pleie- og omsorgssektoren jobber man gjerne i ulike typer beredskapsvakter. Dette innebærer at man står til disposisjon for arbeidsgiver eller at man er på selve arbeidsplassen eller i nærhet av arbeidsplassen. Denne arbeidstidsordningen medfører lange vakter, og er en forlengelse av vanlige vakter. Foreliggende forskning viser at denne arbeidstidsordningen kan føre til en økning av depresjon, angst, irritasjon, tretthet, anspenthet og forvirring. Det har imidlertid vært uenighet blant forskerne om funnene innenfor dette feltet. Friperioder og restitusjon Den internasjonale litteraturen peker på elementer ved turnusordninger som kan minimere de nevnte negative helsemessige konsekvensene. I korthet går disse forslagene ut på å arbeide minst mulig om natten, ikke jobbe lange vakter, og samtidig ha mulighet for tilstrekkelig friperioder. Sosiale konsekvenser av ubekvem arbeidstid Arbeidsøktens plassering Flere studier gir håndfast støtte til at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ innvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv. Dette knytter seg blant annet til familiens tilfredshet, samt tid til egne sysler som hobbyer og andre fritidsaktiviteter. Slike konsekvenser oppstår fordi arbeid utenfor normalarbeidsdagen blant annet passer dårlig overens med den typiske organiseringen av sosiale aktiviteter. Flere forskningsarbeider peker på at arbeidstakerens kjønn ser ut til å spille en sentral rolle for hvordan balansen mellom arbeid og privatliv oppfattes. En studie fant for eksempel at kvinnelige skiftarbeidere hadde mindre tid til seg selv/fritid enn skiftarbeidende menn. Kvinner, spesielt de med barn, mener også at skiftarbeid påvirker denne balansen negativt i større grad enn menn. Dette skyldes at kvinner i mange tilfeller tar et særlig ansvar for familien. Samtidig har studier vist at skiftarbeidende fedre bruker mer tid med barna enn dagarbeidende fedre. 1 Hodepine, svimmelhet, ømme muskler, eller følelsen av å ha en klump i halsen. 6

9 En del studier viser til at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ innvirkning på barns velbefinnende og prestasjoner. For eksempel er det funnet at barn av foreldre med kveldsarbeid får dårligere kognitiv stimulering enn andre barn. En rekke arbeider gir støtte til at skiftarbeid er relatert til skilsmisser og lavere ekteskapelig kvalitet. En studie fant at partnere av skiftarbeidere oppga å være misfornøyd med skiftarbeidet, og at slik arbeidstid derfor fikk negativ innvirkning også på deres partner. Arbeidsøktens og -periodens lengde Én studie viste at 12-timersskift blant annet er forbundet med bedre familierelasjoner enn 8-timersskift, mens en annen studie kom til motsatt konklusjon. Andre studier har ikke funnet klare effekter. Vi kan derfor slutte at det ikke eksisterer et tilstrekkelig forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om sosiale konsekvenser av slike arbeidstidsordninger. Med lange arbeidsperioder menes uker med mer enn timers arbeidstid (overtidsarbeid er ikke inkludert). Internasjonal forskning gir i hovedsak støtte til at lange arbeidsperioder har negativ påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv, og at dette synes å gjøre seg gjeldende på tvers av land, og hos begge kjønn. Men det finnes også et fåtall studier av menn der man ikke finner en slik sammenheng. 7

10 Innledning Formål Dette notatet gir en kort oversikt over nasjonal og internasjonal, forskningsbasert litteratur om forholdet mellom arbeidstid og henholdsvis helsemessige og sosiale effekter på arbeidstakere innen helse-, pleie- og omsorgssektoren: Er bestemte arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt mer helseskadelige enn andre? Hvordan påvirker ulike arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt sosiale forhold, som arbeidstakerens tid utenfor jobben (familietid, sosial tid og egen tid)? Eksisterende litteraturstudier Avgrensning I vår analyse av forskningen tilstreber vi å undersøke konsekvenser med tanke på: arbeidsøktens plassering på døgnet, arbeidsøktens lengde, arbeidsperiodens lengde og friperioder/restitusjon. Fagfeltet som skal studeres er omfattende. For eksempel gir et søk på sykepleiere og nattskift i søkemotoren treff («nurse-night-shift») (lastet ned ). Da har vi ikke tatt med andre kombinasjoner, som for eksempel «two-shift» eller «three-shift». I tillegg får vi liknende treff for søk på «health care workers». Videre ser vi at for eksempel kreft ofte diskuteres i sammenheng med sykepleiere og nattskift, og her fant vi hele treff («nurse-night-shift-cancer») i søkemotoren Google Scholar. På grunn av prosjektets omfang har vi begrenset oss til å studere eksisterende litteraturstudier. Disse litteraturstudiene baserer seg på internasjonal litteratur, fortrinnsvis publisert i fagfellevurderte tidsskrifter (peer-reviewed). 8

11 Utvalget av litteratur er foretatt på basis av egne litteratursøk og ut fra samtaler med forskere innenfor arbeidsmedisin, epidemiologi og arbeidsmiljø innenfor helsesektoren. Notatet bygger hovedsakelig på rapporter og artikler som vi ut fra dette oppfatter som sentrale. De helsemessige effektene fokuserer på forskning innen epidemiologi og arbeidsmedisin, mens de sosiale effektene ser på arbeidsmiljø og forhold mellom arbeidstid og fritid (såkalt «work life balance»). Vi har ikke gått inn på hvilke konsekvenser ulike typer arbeidstidsordninger har for brukere og pasienter, men det er verdt å merke seg at også dette er et stort forskningsfelt. Et viktig arbeid som vi benytter oss av for å identifisere de helsemessige konsekvensene, er Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI 2008) gjennomgang om arbeidstid og helse. Her ble nærmere 7000 vitenskapelige artikler identifisert og sammenholdt med definerte inklusjonskriterier. Av disse vurderte STAMI 443 artikler innenfor arbeidsmedisin og epidemiologi. Artiklene var fagfellevurderte (samtidig var de av typen kohort, kasus-kontroll eller tverrsnittstudier av en yrkespopulasjon). Rapporten så ikke spesifikt på helse-, pleie- og omsorgssektoren, men på populasjoner innenfor mange yrker. Vi drar ut funnene som er gjort vedrørende helse-, pleie- og omsorgssektoren. Notatet bygger også på Kirstin Bondevik mfl. (2006), som har foretatt en litteraturgjennomgang av helsemessige og sosiale konsekvenser av helkontinuerlig skiftarbeid og turnusarbeid blant sykepleiere og industriarbeidere. Dette arbeidet baserer seg på 112 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Videre har Stressforskningsinstitutet i Stockholm (Kecklund mfl. 2010) publisert en rapport som vi benytter i dette notatet. Rapporten bygger på rundt 449 publikasjoner, de fleste i internasjonale tidsskrifter. Sosiale konsekvenser av skift- og turnusarbeid er godt dokumentert gjennom forskning. Personer som arbeider på andre tider enn den ordinære 8-timersdagen, kan komme i utakt med ektefelle/samboer, barn og andre deler av familien, samt venner, fritidsaktiviteter etc. I de følgende avsnittene vil det i hovedsak ses nærmere på studier av arbeidstidsordninger og deres betydning for balansen mellom arbeid og privatliv, ekteskapelig kvalitet, samt forhold knyttet til barn (se Albertsen (2007a:12 14) for en diskusjon av work-life balance-begrepet). Utvalgt litteratur Vi tar i dette notatet utgangspunkt i fire omfattende litteraturstudier, som alle har gjennomgått artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter: En litteraturstudie av forskere ved Universitetet i Bergen/UNIFOB (Bondevik mfl. 2006), utarbeidet på oppdrag av Norges Sykepleierforbund En litteraturstudie som er et resultat av et nordisk forskersamarbeid (Albertsen mfl. 2007) 9

12 To litteraturstudier av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI 2004 og STAMI 2008) En litteraturstudie utarbeidet av en forskertrio fra Stressforskningsinstitutet ved Stockholms universitet (Kecklund mfl. 2010). Skiftarbeid og turnusarbeid Skiftarbeid og turnusarbeid er vanskelig å definere entydig, fordi det avhenger av hva man forholder seg til av litteratur, som for eksempel hovedavtale, stortingsmelding, eller vitenskapelige tidsskrifter (Kleiven 2001, Bondevik mfl. 2006). En NOU om skift og turnus utgitt i 2008 (NOU 2008: 17) gir imidlertid et godt bilde på hva dette dreier seg om i Norge: Turnusarbeid benyttes når bemanningsbehovet varierer gjennom døgnet og uken, noe som er typisk for institusjoner og virksomheter innenfor helsesektoren. Det er vanlig å dele turnusen inn i todelt skift- og turnusordning og tredelt skift- og turnusordning. Sistnevnte er en arbeidstidsordning der arbeidstakerne veksler mellom dagvakter, ettermiddag/kveldsvakter og nattevakter etter en arbeidsplan, med eller uten søndag. Todelt skift- og turnusordning er der arbeidstakerne veksler mellom dagvakter og ettermiddag/kveldsvakter etter en arbeidsplan, med eller uten søndag (NOU 2008: 17, s. 22). Helse-, pleie- og omsorgssektoren har i stor grad hatt døgnkontinuerlig drift, og i Norge har dette hovedsakelig vært løst ved turnusvarianter som har delt døgnet i tre. I det senere har vi fått innslag av turnuser som deler døgnet i to. Såkalt medleverturnus går et skritt videre. Her er de ansatte på vakt flere døgn i strekk. På det siste området har vi funnet lite forskning om konsekvenser på helse og sosialt liv, og det vi har funnet, er basert på sporadiske forsøk med denne turnusordningen i Norge. 10

13 Arbeidsøktens plassering på døgnet I dette kapittelet oppsummerer vi forskning på sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidsøktens plassering på døgnet i helse-, pleie- og omsorgssektoren. Ubekvem arbeidstid innebærer oftest nattarbeid med ulike typer skiftordninger. Forskning på arbeidsøktens plassering på døgnet fokuserer på disse ulike typene av skiftordninger og konsekvenser for arbeidstakerne. Sosiale konsekvenser De ulike litteraturstudiene tar for seg ulike typer av skiftarbeid. Det kan selvsagt være forskjeller i sosiale konsekvenser av ulike typer skift, men antall studier er ikke tilstrekkelig stort til at resultatene kan deles i ulike typer skiftordninger. Resultatene presenteres derfor samlet. Balansen mellom arbeid og privatliv Albertsen mfl. (2007a) har gjennomgått en rekke arbeider knyttet til skiftarbeid i ulike sektorer og hvilken påvirkning det har på balansen mellom arbeid og privatliv. 12 av 14 studier omhandler begge kjønn, mens to studerte henholdsvis menn og kvinner. Litteraturgjennomgangen gir sterk støtte til at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ innvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv. Dette er blant annet målt som konfliktnivå mellom arbeid og familie (Albertsen mfl. 2007b, Jansen mfl. 2003), tilfredshet hos familien (Grosswald 2004), konflikter knytter til hobbyer (Grönlund 2004), samt tid til familie og egne sysler (Jaffe mfl. 1996, Portela mfl. 2004). Albertsens mfl. (2007b) undersøkelse blant et representativt utvalg danske arbeidstakere, fant at alle former for skiftarbeid, sammenliknet med arbeid innenfor normalarbeidsdagen, var assosiert med dårlig balanse mellom arbeid og privatliv. Costa mfl. (2006) fant i sine analyser av data fra Third European Survey on Working Conditions at nattarbeid var forbundet med en oppfatning om dårlig tilpasning mellom arbeidstid og familieliv og sosialt engasjement. En amerikansk studie av sykepleiere fant at ettermiddagsskift var mest hemmende for frivillige sosiale aktiviteter (Skipper mfl.1990). STAMI (2004) tar også opp forholdet mellom skiftordninger og sosiale forhold i sin litteraturgjennomgang «Arbeidsforhold av betydning for helse». Resultatene i denne studien skiller seg ikke nevneverdig fra arbeidene som er referert over. STAMI (2004:22) 11

14 fremholder at en ulempe med skiftarbeid er at det påvirker familiens sosiale liv (Mott mfl. 1965). I STAMIs gjennomgang står det blant annet: «Folk som er ansatt på skift- og nattarbeid er hyppig ut av fase med samfunnet, og kan derfor stå overfor større vanskeligheter i sine sosiale liv fordi de fleste familier og deres sosiale aktiviteter arrangeres i forhold til dagorienterte rytmer i befolkningen» (STAMI 2004:22). Det henvises videre til flere studier som viser at skiftarbeid kan føre til sosial marginalisering, fordi slike arbeidstidsordninger ikke passer overens med den typiske organiseringen av sosiale aktiviteter (Colligan og Rosa 1990, Walker 1985, Loudon og Bohle 1997). Kvinner påvirkes mer negativt enn menn Kecklund (2010:45) hevder at de fleste studier av skiftarbeid viser at slike arbeidstidsordninger medfører visse sosiale hindringer, først og fremst knyttet til deltakelse i regelmessige aktiviteter, som for eksempel utdanning. De finner at kjønn ser ut til å spille en viktig rolle for hvordan balansen mellom arbeid og privatliv oppfattes. Kvinner, spesielt med barn, føler at skiftarbeid påvirker balansen negativt i større grad enn menn. Først og fremst er dette knyttet til ansvar for husarbeid (Estryn-Behar mfl. 1990, Beerman 1995). En studie fant at kvinnelige skiftarbeidere hadde mindre tid til seg selv/fritid enn menn. Dette er noe som trolig kan knyttes til at kvinner tar større familieansvar, og at omsorgen for barn tar mye tid (Gadbois 1984). Samtidig har flere studier (Bannings mfl. 1961, Rutenfranz mfl. 1981, Nachreiner mfl. 1984) vist at skiftarbeidende fedre bruker mer tid med barna enn dagarbeidende fedre. Barna påvirkes negativt av foreldrenes skiftarbeid I Albertsen mfl. (2007a) vises det til tre studier som finner at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ innflytelse på barns velbefinnende og prestasjoner. For eksempel fant Heymann og Earle (2001) at barn av foreldre med kveldsarbeid får dårligere kognitiv stimulering enn andre barn. Dette gjaldt særlig barn der mødrene hadde slikt arbeid. Barton mfl. (1998) fant at døtre av skiftarbeidende fedre hadde dårligere oppfatning av egne faglige prestasjoner, større avvik mellom opplevd og ønsket nivå av kompetanse, mer depressive symptomer og lavere selvfølelse enn andre. Ingen slike effekter ble funnet blant sønner av skiftarbeidende fedre. Portela mfl. (2004) fant i sin studie av brasilianske helsearbeidere at det å arbeide nattevakter flere enn fire ganger i løpet av to uker, førte til misnøye til på grunn av lite tid sammen med egne barn samt på grunn av lite hvile og fritid. I en amerikansk studie av kvinnelige sykepleiere var gjennomsnittlig søvnmengde i døgnet nesten én time mindre for de sykepleierne som kombinerte skiftarbeid med partner- og foreldrerollen 12

15 (Clissold mfl. 2002). Dette tyder på at familielivet også ser ut til å påvirke konsekvensene av skiftarbeid. Kecklund mfl. (2010:45) viser blant annet til Grönlund (2007), og mener at det bør fremheves at skiftarbeid: «.. också kan vara en fördel för vissa sociala aktiviteter. Det kan till exempel vara lättare att hinna med att snickra på sommarstugan, sköta trädgården, fiska eller utföra andra aktiviteter som inte är beroende av andra för de som arbetar natteller kvällsskift. Det kan också vara så att skiftarbete är ett aktivt val för att få mer tid för familjen och barnen». Skiftarbeid øker sannsynligheten for skilsmisse Litteraturgjennomgangen til Albertsen og medarbeidere gir støtte til at skiftarbeid er relatert til skilsmisser og lavere ekteskapelig kvalitet (f.eks. Presser 2000). White og Keith (1990) fant at skiftarbeid var forbundet med lavere ekteskapelig kvalitet, og at slikt arbeid øker sannsynligheten for skilsmisse. Smith og Folkard (1993) fant at partnere av skiftarbeidere oppga å være misfornøyd med skiftarbeidet, og at slik arbeidstid derfor fikk negativ innvirkning også på dere partner. I likhet med Albertsen og medarbeidere finner Kecklund mfl. (2007:24) at familielivet påvirkes negativt av skiftarbeid. Det henvises til flere studier som har funnet at balansen mellom arbeid og familieliv forstyrres. Dette kan medføre lavere tilfredshet med familielivet, og øke risikoen for skilsmisse (Jansen mfl. 2004). Ingen forskjeller mellom yrker Bondevik og medarbeidere (2006) har utarbeidet en oversikt over forskning på turnus blant sykepleiere. Disse studiene viser de samme effektene som studiene av sosiale konsekvenser i andre sektorer. Bondevik mfl. (2006) konkluderer med at: «Skiftarbeid påvirker arbeidstakerens sosiale liv både direkte grunnet uregelmessige arbeidstider, og indirekte gjennom påvirkning av søvnmønsteret, uansett hva slags yrke man har. Studier fra industrien viser at negative effekter av skiftarbeid modereres av arbeidstakernes evne til tilpasning. Skiftarbeid har en negativ effekt på ekteskapelig kvalitet. Det er vanskelig å si noe om det er forskjell på forskjellige skiftordninger når det gjelder disse forholdene». I litteraturgjennomgangen vises det blant annet til Kurumatani mfl. (1994), som fant at sykepleiere brukte mer tid på fritidsaktiviteter den dagen de skulle på nattevakt med påfølgende ettermiddagsvakt sammenliknet med dager med andre skiftkombinasjoner. Dette illustrerer at kombinasjoner av ulike skiftordninger har betydning for hvordan daglige aktiviteter legges opp. En annen studie omfattet 130 kvinnelige sykepleiere i de 15 første månedene som skiftarbeidere. Av disse arbeidet 48 i todelt skift hele perioden, 13

16 mens 82 ble byttet til tredelt skift etter et halvt år. Det ble gjort målinger etter 6 og 15 måneder. Disse viser at sykepleierne oppga å være mer misfornøyd ved 15 måneder enn ved målingen åtte måneder tidligere. Deltakerne i undersøkelsen opplevde blant annet en økning i konfliktnivået mellom arbeid og fritid, og de mente nattskift hadde størst negativ innvirkning (Bohle mfl. 1998). En studie av mannlige og kvinnelige sykepleiere i en psykiatrisk institusjon med henholdsvis permanent dagarbeid og nattarbeid, fant at dagskiftet anga klart flere problemer i hjemmet sammenliknet med nattskiftet (Barton mfl. 1991). Ulike skiftordningers innvirkning på sosiale forhold Når det gjelder ulike typer skiftordninger og deres innvirkning på sosiale forhold, henviser Albertsen mfl. (2007) til et arbeid av Colligan og Rosa (1990). I denne studien diskuteres forskjellige ulemper forbundet med ulike skiftordninger. De poengterer at en skiftordning kan ha gunstige effekter i noen henseender, mens negative i andre. De viser for eksempel til at fast ettermiddagsskift kan gi færre fysiologiske problemer enn faste nattevakter og roterende skift, men at en slik arbeidstidsordning samtidig kan være forstyrrende for sosiale aktiviteter og familieliv. Forfatterne hevder derfor at dagarbeid er det beste, både fra et psykologisk og et sosialt perspektiv. Albertsen og medarbeidere (2007) hevder at det finnes relativt få studier som har undersøkt hvilke typer skiftordninger som er mest gunstig for sosiale aktiviteter. Likevel antydes det at ordninger som roterer fremover er å foretrekke fremfor ordninger som roterer bakover (van Amelsvoort mfl. 2004). Helsemessige konsekvenser Som nevnt innledningsvis, opererer vi i Norge med todelt turnusordning og tredelt turnusordning. Arbeidsøktens plassering på døgnet vil være forskjellig med hensyn til hvilken type turnus arbeidstakeren arbeider i. Det er gjort relativt mye forskning på dette området, og artikkelen til Bondevik mfl. (2006) har sammenfattet mye av forskningen på tredelt turnus og sammenliknbar turnus blant sykepleiere. Store belastninger i tredelt turnus og nattarbeid Bondevik mfl. (2006) går igjennom litteratur om helsemessige og sosiale belastninger vedrørende arbeid i helkontinuerlig skiftarbeid i industrien og tredelt turnus/sammenliknbart turnusarbeid i sykehus. Sykepleiere er sentrum for litteraturstudien. Artikkelen ser på søvnmønster, tretthetsfølelse, magetarmplager, hjerte-karsykdommer, psykiske lidelser, kreft, påvirkning på reproduksjon, sosialt liv, sikkerhet og produktivi- 14

17 tet, og kjønnsforskjeller. Grovt sett kan man si at forfatterne finner at det er store belastninger knyttet til det å arbeide i tredelt turnus. I all hovedsak er disse belastningene relatert til nattarbeid. For eksempel er en uheldig konsekvens av turnus om natten økt risiko for hjerte-karsykdommer (f.eks. Bøgglid og Knutsson 1999). Videre viser studier av kreft at sykepleiere i turnusarbeid har økt risiko for brystkreft (f.eks. Megdal mfl. 2005), og det er nattarbeid over lengre tid som gir denne risikoen. Ifølge Bondevik mfl (2006) er det flere teoretisk modeller for hvorfor det er slik, for eksempel antar en teori at det har med nivået på hormonet melatonin i kroppen om natten. Roterende nattarbeid gir også en sannsynlig økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm, spesielt etter 15 års arbeid. Søvnkvaliteten påvirkes dessuten negativt av det å jobbe i nattskift, og sykepleiere opplever dårligere søvnkvalitet og mer tretthet enn de som arbeider om dagen (for eksempel Barton mfl. 1995). Bondevik mfl. (2006) påpeker imidlertid at forskningen ikke kan si noe sikkert om konsekvenser av ulike typer turnusordninger. Det er nattarbeid som er hovedproblemet I likhet med Bondevik mfl. (2006) finner også STAMI (2008) mange studier om ansatte i helsesektoren som rapporterer at det å jobbe nattskift er mer belastende enn det å jobbe om dagen. Her påpekes mange av de samme helsemessige konsekvensene. Med hensyn til risiko for kreft, refererer STAMI-rapporten blant annet til Schernhammer mfl. (2006), som fulgte sykepleiere fra 1988 til 1998, og i løpet av denne perioden fikk 2441 sykepleiere diagnosen brystkreft. De som jobbet roterende nattskift hadde 36 prosent større risiko for å utvikle brystkreft enn de som aldri hadde jobbet om natten. Denne risikoen viste seg også å øke med økende varighet av roterende skiftarbeid. I et liknende forskningsprosjekt på yngre sykepleiere i løpet av tolv års oppfølging, ble det påvist 1352 tilfeller av brystkreft (Schernhammer mfl.2001). Sykepleiere som i 20 år eller mer hadde jobbet i roterende skiftarbeid og med mist tre nattevakter per måned, hadde 79 prosent høyere risiko for brystkreft enn de som aldri hadde jobbet om natten. STAMI (2008) viser også til studier som finner at roterende skiftarbeid har helsemessige negative konsekvenser i form av koronar hjertesykdom. For eksempel påviste Kawachi mfl. (1994) overhyppighet av koronar hjertesykdom blant kvinnelige sykepleiere (fulgt gjennom 4 år) som hadde jobbet mer enn seks år roterende skiftarbeid. En studie av kvinnelige japanske sykehusansatte sykepleiere som jobbet fulltid i uregelmessig og «raskt roterende», skift viste at disse hadde 3 4 ganger høyere forekomst av søvnproblemer enn den generelle befolkningen (Kageyama mfl. 2001). STA- MI-rapporten viser også til studier av stress og utbrenthet. For eksempel har en studie (Bussing 1996) vist at sykepleiere som bare jobber på dagtid opplever større jobbtilfredshet og mindre stress, er mindre utbrent og har mer følelse av velvære enn de som jobber skift inklusive natt, eller bare nattvakter. En annen studie om stress (Hayasaka 15

18 2007) blant 367 leger fant at nesten halvparten ble vurdert å være stresset. Her var det en klar sammenheng mellom det å jobbe natt og stress. Andre sammenhenger mellom ubekvem arbeidstid og negative effekter på sykepleiere har vist at sjansen for bruk av alkohol, narkotika og røyking og vanedannende stoffer øker når man jobber nattskift, roterende skift og skiftlengde på mer enn åtte timer (Trinkoff mfl.1998). Forskjell på permanent nattarbeid og roterende skiftarbeid? Litteraturgjennomgangen til Kecklund mfl. (2010) påpeker at størstedelen av forskningen på de helsemessige konsekvensene av turnusarbeid/skiftarbeid viser at ansatte med permanent nattarbeid virker å ha færre helseplager som følge av sin arbeidstidsordning enn de med roterende skiftarbeid/turnus (Muecke 2005). Et større problem, rent metodisk i denne forskningen ifølge Kecklund mfl. (2010), er at permanent nattarbeid ofte er selvvalgt. Det er derfor grunn til å spørre om graden av søvnproblemer og tretthet øker hvis skiftarbeidere tvinges til å arbeide permanente nattevakter. Oseborg Ose mfl. (2009 s ) har med utgangspunkt i en spørreundersøkelse på hjelpepleiere i norske kommuner dokumentert at 32 prosent av de som jobber kun natt ikke har hatt fravær det siste halvåret, mens tallet for de som jobber i tredelt turnus er 34 prosent (de som jobbet kun dag hadde minst fravær). 16

19 Arbeidsøktens og arbeidsperiodens lengde Ubekvem arbeidstid har gjerne lengre arbeidsøkter/vakter og lengre arbeidsperioder enn normalarbeidsdag. I dette kapittelet ser vi på de negative konsekvensene for arbeidstakerne som følge av slike arbeidstidsordninger. Sosiale konsekvenser Arbeidsøkten lengde Det er gjort flere studier vedrørende sosiale konsekvenser av lange arbeidsøkter. I en syv år gammel litteraturgjennomgang fra STAMI (2004:5) henvises det til Smith, (1998b) som sier at: «[m]ye taler for at sammenpresset arbeidsuke har ingen eller positiv effekt på søvnmønster, helse og velvære (ikke minst sosialt)...». Smith mfl. (1998a) fant at 12- timersskift blant annet er forbundet med bedre familierelasjoner enn 8-timersskift. Med sammenpresset arbeidsuke menes her uker med om lag 37,5 timers arbeidstid, og med vakter på cirka timer. Albertsen mfl. (2007) viser i sin litteraturgjennomgang til studien av Smith mfl. (1998a), men påpeker at disse resultatene ikke bekreftes i et nyere arbeid av Antonsdóttir mfl. (2006). Denne studien viser at balansen mellom arbeid og familie oppfattes som vanskeligere dersom man arbeider 12-timersskift sammenliknet med 8-timersskift. Andre studier har heller ikke funnet klare effekter. En studie av Jaffe mfl. (1996) fant at arbeidstakere i 8-timers bakover-roterende skift, oppga blant annet å ha mindre tid til familie og personlige sysler enn arbeidstakere som arbeidet på dagtid og arbeidstakere i 12-timersskift. Kundi mfl. (1995) fant at sykepleiere i 12-timersskift anså en slik arbeidstidsordning som verre for familielivet enn 8-timerskift, men ikke for fritidsinteresser. Arbeidsperiodens lengde Lange arbeidsperioder forstås her som uker med mer enn timers arbeidstid. Overtidsarbeid er ikke inkludert i denne gjennomgangen. Albertsen mfl. (2007a) har gjennomgått 32 studier som omhandler arbeidsperiodens lengde og dens påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv, i ulike sektorer. I ni studier der kun kvinner var inkludert, ble det konkludert med at lange arbeidsperioder har en negativ påvirkning på 17

20 balansen mellom arbeid og privatliv. Dette er i overensstemmelse med 16 andre studier der begge kjønn er inkludert, samt to studier der kun menn inngår. Enkelte studier fant ingen sammenheng mellom arbeidsperiodens lengde og påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv. Dette gjelder i hovedsak studier der kun menn undersøkes; fire studier av menn fant ingen sammenheng, mens én studie av både menn og kvinner fant det samme. Når det gjelder helsesektoren, vises det til én studie av amerikanske sykepleiere (Fox og Dwyer 1999). Denne studien finner at lange arbeidsperioder i stor grad er forbundet med konflikt mellom arbeid og familieliv, i tilfeller med lav støtte fra overordende og eksisterende ekteskapelige konflikter, mens lange arbeidsøkter i liten grad er forbundet med konflikter mellom arbeid og familieliv i tilfeller med støtte fra overordende og fravær av ekteskapelige konflikter. Albertsen mfl. (2007a) hevder derfor, på bakgrunn av sin litteraturgjennomgang, at det finnes god støtte for at lange arbeidsperioder har negativ påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv, og at dette synes å gjøre seg gjeldende på tvers av land, og hos begge kjønn. Samtidig påpekes det at det finnes noen studier av menn der de ikke finner en slik sammenheng, og at effekten av arbeidstiden også avhenger av forhold som for eksempel holdninger til kjønnsroller, inntekt og mulighet for barnepass. Videre vises det til at enkelte amerikanske studier at barn velbefinnende påvirkes negativt av foreldrenes lange arbeidsperioder. Albertsen mfl. (2007a) mener likevel at langsiktige effekter ikke er godt dokumentert, og at det er usikkert hvorvidt disse resultatene kan overføres til andre land. Det konkluderes derfor med at det er behov for mer forskning på dette området. Helsemessige konsekvenser Ugunstig med lange vakter STAMI (2008) henviser til forskning som tilsier at lange vakter i helsesektoren kan ha negative helsemessige effekter, som for eksempel diabetes, depresjon, angst og «somatisering». Diabetes er en av de negative konsekvensene av lange vakter. For eksempel ble det i en amerikansk studie av sykepleiere som strakk seg over 6 år påvist 23 prosent høyere risiko for diabetes blant dem som jobbet mer enn 41 timer per uke sammenliknet med dem som arbeidet timers uke (Kroenke 2007). Studien manglet imidlertid kontroll for sosioøkonomisk status. Når det gjelder risiko for depresjon, viser STAMI (2008) til en stort amerikansk forskningsstudie (Geiger-Brown mfl. 2004) av kvinnelige hjelpepleiere, der de fleste jobbet på dagtid. Prosjektet studerte effekter av mer enn fem dagers uke, over 40 timers uke, over åtte timer per dag, mer enn to doble skift per måned, og få korte pauser. De 18