Evaluering av arbeidstidsordningen 14/21

Transkript

1 Evaluering av arbeidstidsordningen 14/21

2 Evalueringen Har vært utført av et team fra International Research Institute of Stavanger og Rokkansenteret, Unifob, UiB Dataunderlag Survey med om lag 800 respondenter (likelig fordelt mellom anleggene) 58 intervju med personell som går i rotasjonene på begge anleggene og med annet nøkkelpersonell Sykefraværsstatistikk, skadestatistikk, statistikk om pendling, opplysninger om anleggene etc. er stilt til disposisjon av Aker Kværner Stord Resultater fra RNNS-undersøkelsen på norsk sokkel brukt som sammenligningsdata

3 Hovedfunn: De som benytter 14/21-ordningen er meget godt fornøyd med den Det er den tre uker lange friperioden mellom oppholdsperiodene som gjør 14/21-ordningen attraktiv De yngste er gjennomgående noe mindre fornøyd med arbeidstidsordningen enn andre, mens ordningen ser ut til å være seniorvennlig Arbeidstidsordningen oppfattes som familievennlig

4 Tilnærmingen som er brukt Hjemmesfæren Arbeidsplassen Arbeidsstedet

5 Hensikten Hensikten med evalueringen er særlig å fokusere på forholdet mellom 12/9-ordningen (ordning innenfor AML) og 14/21- ordningen (ordning med dispensasjon fra AML). Sammenlignet med 12/9-ordningen vil 14/21-ordningen: forlenge den daglige arbeidsperioden korte ned den daglige fritiden på anlegget fjerne fridagen i oppholdsperioden oppholdsperioden inkludere to helger Kan dette kompenseres av: lengre friperiode færre pendelreiser Er det mulig å identifisere konsekvenser av 14/21-ordningen i forhold til helse, skader og sykefravær?

6 Den daglige arbeidsperioden blir lengre viktige faktorer Arbeidsbelastning Eksponering (støv, røyk, lyd) Andre effekter

7 Den daglige arbeidsperioden blir lengre funn Belastninger i arbeidet: Fysisk belastning på grunn av mye gåing, klatring, bæring, taljing og bevegelser på vanskelig tilgjengelige steder Rykk og napp-jobbing der perioder med mye venting veksler med perioder med intensiv jobbing. Arbeidet blir ikke opplevd som spesielt hektisk Eksponering For noen grupper er eksponering for gass og støv et problem på grunn av at det jobbes i tette telt Noen grupper er utsatt ved utearbeid i dårlig vær

8 Den daglige arbeidsperioden blir lengre funn Andre effekter: Trøtthet utbredt på slutten av dagen. Dette kan være en risikofaktor. Bruk av overtid er begrenset, men blir brukt Generelt lite skader, ingen klare trender

9 Den daglige fritiden reduseres viktige faktorer Fasiliteter i leir Matservering Ro i leir

10 Den daglige fritiden reduseres funn Kapasiteten i leir er sprengt og organiseringen av innlosjeringen blir tilfeldig Kapasitet i matsal er sprengt Støy fra anlegg og leir uroer personell som skal sove/hvile Alkohol nytes meget ofte eller nokså ofte i oppholdsperioden av om lag 6,5 %. 12/9-ordningen vil kreve et høyere antall personer på anlegget og forsterke kapasitetsproblemene.

11 Fridagen i oppholdsperioden blir borte viktige faktorer Pause i arbeidet en dag i uka (AML) Lang oppholdsperiode Sliten på slutten av oppholdsperioden Relaterte effekter

12 Fridagen i oppholdsperioden blir borte funn Fridag i arbeidsperioden blir ikke vurdert som nødvendig, men et betydelig mindretall kan tenke seg fridag Oppholdsperioden blir ikke vurdert som for lang De siste dagene i arbeidsperioden blir av et betydelig mindretall vurdert som slitsomme Ingen opphoping av skader mot slutten av oppholdsperioden (dag 2-5 og 10-11) Det er ingen tendens til at kritiske faktorer som trøtthet, helseproblemer eller stress øker med alder

13 Kompenserer friperioden for oppholdsperioden viktige faktorer Fysisk og psykisk restitusjon Arbeid i friperioden Overgang oppholdsperiode til friperiode og motsatt (rytmeforstyrrelse)

14 Kompenserer friperioden for oppholdsperioden funn Den tre uke lange friperioden kompenserer for lang arbeidsperiode De fleste benytter fritidsperioden til rekreasjon, hjem og familieliv. Minst en femtedel tar på seg arbeid i friperioden og det gjelder særlig de yngste. Vi vet imidlertid ikke hvor lenge de arbeider.

15 Yngre vs eldre syn på arbeidstidsordningen Yngste Mest slitne mot slutten av arbeidsperiodene Mest slitne mot slutten av oppholdsperioden Mest slitne de første dagene (rytmeforstyrrelser) Ønsker fridag i oppholdsperioden Sover dårligst på anlegget Rapporterer oftest at de ikke får nok hvile mellom arbeidsdagene Mest skadeutsatt Synes friperioden kan bli lang Arbeider mest i friperioden Eldste Minst slitne mot slutten av arbeidsperioden Minst slitne mot slutten av oppholdsperioden Sliter litt med å få motoren i gang de første dagene Ønsker ikke fridag Sover best på anlegget Rapporterer at de får nok hvile mellom arbeidsdagene Lite skadeutsatt Friperioden delvis årsak til at de fortsatt er i arbeid Arbeider minst i friperioden

16 Færre pendelreiser - viktige faktorer Mengde reising Tilrettelegging av reise Komprimering av reisetid Trygg reising

17 Færre pendelreiser - funn Mindre reising med 14/21-ordninger blir vurdert som positivt Det store flertallet er godt fornøyd med tilretteleggingen av reisa. Det er de med lengst reisetid som er minst fornøyd Selve reisa oppleves som en stressfaktor for en ikke ubetydelig antall av personellet, særlig de som reiser til Hammerfest Relativt få opplever flyturen som ubehagelig. Det er lengden på turen, venting og usikkerhet og dårlig reiseforhold som virker i negativ retning (undersøkelsen ble foretatt før flyulykka). Den reduserte reisevirksomheten i 14/21-ordningen, i forhold til 12/9-ordningen, reduserer dermed stress og ubehag

18 Hjemmesfæren - funn 14/21-ordningen blir vurdert som en familievennlig ordning, mens 12/9-ordningen blir vurdert som negativ i forhold til å hjemmesfæren Likevel: Personellet oppfatter langpendling som en forbigående arbeidssituasjon Familiene benytter midlertidige løsninger for å ta unna oppgavene i hverdagen Byrden på den heimeværende ektefellen øker i arbeidsperioden (særlig småbarnsfamilier)

19 Helserelaterte resultater av bruk av 14/21-ordningen Evalueringen avdekker ingen negative helsekonsekvenser av 14/21-ordningen Helsesituasjonen til de som går i ordningen på anleggene er gjennomgående noe bedre enn for de som arbeider offshore Sykefraværet på begge anlegg er lavt og det samla fraværet på AKST har blitt redusert i perioden hvor 14/21-ordningen har vært i bruk Antall skader ligger på et lavt nivå på begge prosjekter, ingen utpregede trender i materialet

20 Konklusjon: De som benytter 14/21-ordningen er meget godt fornøyd med den Det er den tre uker lange friperioden mellom oppholdsperiodene som gjør 14/21-ordningen attraktiv En ordning spesielt godt tilpasset eldre og personell med familie En ordning som de yngre er litt mindre fornøyd med enn andre Negative effekter av 14/21-ordningen på helse, sykefravær og skader er ikke identifisert Skal ordningen brukes må det holdes fokus på en rekke identifiserte viktige faktorer

21 Mulige tiltak økt arbeidsbelastning Søke løsninger for de fysisk mest belastede gruppene slik at langtidsvirkninger ikke oppstår Få etablert grenser for gass- og støveksponering på tolv timers skift Sørge for god utlufting av telt og eller kortere opphold av personell i telt med høy konsentrasjon av gass og støv Se på arbeidsorganiseringen for å få bedre flyt i arbeidet og unngå rykk og napp jobbing Fokusere på overlapp ved overgang fri- til oppholdsperiode

22 Mulige tiltak opphold i leir (søvn og hvile) Å sørge for stor nok kapasitet på leir og matsal Organisere driften av leiren slik at den blir forutsigbar. Få til avtale med personellet om hvordan innlosjering skal foregå, per bedrift, per nasjonalitet eller på andre måter Sikre at støy fra anlegget ikke forstyrrer personellet på natta Sikre nattero i leiren

23 Mulige tiltak pendling Opprettholde et trykk for fortsatt å oppnå god tilrettelegging Komprimere reisetiden så mye som mulig med lite venting underveis Det legges vekt på å gjøre reisa komfortabel og trygg (for eksempel båt i stedet for buss)

24 Mulige tiltak hjemmesfæren Lokalsamfunnet tilpasser seg pendlerhverdagen (SFO og barnehage særlig) At næringsliv og offentlig sektor er fleksible i forhold til de enkelte familienes situasjon At det blir satt fokus på at friperioden bør brukes på restitusjon At arbeid (annen jobb) i friperioden bør unngås