"Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle?" Magnar Kleiven, Vivilja AS

Transkript

1 "Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle?" Magnar Kleiven, Vivilja AS

2 Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid skadelig? FAFO-rapporten og STAMI-rapporten Effekter på sikkerhet søvn sosiale effekter sykefravær sykdom Løsninger

3 Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg

4 SATS OG KAFE

5 Tredje hver helg eller annenhver helg hva er problemet? Det er ikke gjort spesifikke forskningsarbeider som sier noe om forskjellen mellom 2. hver helg eller 3. hver helg (eller 4. hver helg

6 MEN I den grad flere helger øker arbeidsbelastningen ved redusert bemanning og/eller mer overtid vet vi det er sammenheng mellom dette og: Sosiale effekter Ulykkesrisiko Trivsel (og dermed sykefravær?) Sykdom psykiske effekter mage-tarm sykdom hjerte- kar sykdom risiko ved graviditet kreftsykdommer

7

8

9

10 Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid?

11 Skift- og turnusarbeid Skillet mellom skiftarbeid og turnusarbeid er et særnorsk fenomen, og er umulig å skille når en skal se på internasjonal litteratur

12 ARBEIDSTAKERE MED SKIFT ELLER TURNUS I HOVEDJOBBEN

13 Arbeidstid og balanse mellom arbeid og privatliv (1) 23% av norske yrkesaktive jobber skift eller turnus 16% jobber natt av og til 3,9% oppgir regelmessig nattarbeid (91000 personer) 7 av 10 jobber heltid, kvinner står for 75% av deltidsarbeidet Kvinner jobber 30,6 timer i uken, menn 37,4

14 Arbeidstid og balanse mellom arbeid og privatliv (2) 17 % av yrkesaktive ( personer) jobber lange arbeidsuker (45 timer eller mer) Ca 50% sier at dette er overtid som skal kompenseres med betaling eller avspasering 1 av 3 blir kontaktet av arbeidsplassen utenom arbeidstid en gang i uken eller oftere 2 av 5 opplever at jobben går ut over privatlivet

15 Turnus i helsevesenet: Tradisjonelt delt døgnet i tre, med eller uten helgevakt Etter hvert vanlig å dele turnus i 2 (12 timers vakter) Etter hvert medleverturnus (flere døgn i strekk). Det er lite forskning på dette

16 Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid skadelig?

17 Skift-/turnusarbeid = eksponering Den gode turnusplan = verneutstyr

18 DE STØRSTE HELSE- EFFEKTENE KOMMER I SKIFTARBEID DER NATTARBEID ER INKLUDERT

19 DESYNKRONISERING

20 DEN BIOLOGISKE KLOKKEN

21 MELATONIN

22 Corpus pineale

23 MELATONINKURVEN UTVIKLINGEN AV MELATONIN I BLOD VED NORMAL DØGNRYTME OG VED NATTSKIFT PMOL/L NORMAL KLOKKESLETT Ek man et al: Ethanol Inhibits Melatonin Sec retion, 1993

24 MELATONINKURVEN UTVIKLINGEN AV MELATONIN I BLOD VED NORMAL DØGNRYTME OG VED NATTSKIFT PMOL/L NORMAL NATTSKIFT KLOKKESLETT Ek man et al: Ethanol Inhibits Melatonin Sec retion, 1993

25 HVA ER MELATONIN? har med normal søvn å gjøre produseres i corpus pineale (hjernevedhenget) har med styring av andre hormoner å gjøre har med immunforsvaret å gjøre har med antioksydant virkning å gjøre

26 Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid skadelig? FAFO-rapporten og STAMI-rapporten

27 Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren En litteraturstudie FAFO

28 Fokus Er bestemte arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt mer helseskadelige enn andre? Hvordan påvirker ulike arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt sosiale forhold, som arbeidstakerens tid utenfor jobben (familietid, sosial tid og egen tid)?

29 Konsekvenser med tanke på: arbeidsøktens plassering på døgnet arbeidsøktens lengde arbeiderperiodenes lengde friperioder/restitusjon

30 ARBEIDSTID OG HELSE STAMI 2008

31 Deltagere Jenny-Anne Sigstad Lie Eigil Gulliksen Rita Bast-Pettersen Marit Skogstad Tore Tynes Anthony S. Wagstaff

32 Bakgrunn En av fire ansatte i Norge har skift/turnus som en del av hovedjobben Forskningsbasert (443 artikler av opprinnelig 7000) Støtte fra LO

33 Hensikt Å gi en oppdatert oversikt over, og faglig vurdering av forskningsstatus på området, med hovedvekt på epidemiologiske studier

34 Forskningsmessige aspekter EFFEKT STYRKE EFFEKT STYRKE Sosiale effekter er ikke tatt med

35 Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid skadelig? FAFO-rapporten og STAMI-rapporten Effekter på sikkerhet

36 SPILLER SKIFT-TURNUSARBEID INN PÅ SIKKERHET?

37 Titanic Exxon Valdez Tjernobyl Bhopal Three Mile Island Estonia

38 REAKSJONSTID SIMPEL REAKSJ ONSTID MILLISEKUNDER NATT MORGEN ETTERM ANTALL DAGER Etter Tilley et al. 1982

39 RISIKO FOR ULYKKER RELATIV RISK 2,5 2 1,5 1 0, TIMER PÅ SKIFT Diverse studier, referert i Colquhoun, Costa, Folkard, Knauth: Shiftwork, Prob

40 Sikkerhet og ulykkesrisiko (1) USA: nålestikkulykker hos sykepleiere: 55% økt risiko ved overtid på mer enn 13 timer/uke 63% økt risiko ved arbeidsdager mer enn 12 timer 59% økt risiko ved skiftarbeid annet enn dagarbeid New Zealand: lignende funn hos leger alvorlig feilbehandling i intensivavdelinger 22 % høyere ved skiftordninger som omfattet lange skift (over 24 timer) 36% flere feil i behandlingsprosedyrer 21% flere medisineringsfeil 5,6 ganger så mange diagnosefeil lavere dødelighet ved begrensninger i arbeidstid for underordnede leger

41 Sikkerhet og ulykkesrisiko (2) USA: Arbeidstid på over 64 timer i en uke økte ulykkesrisikoen med 88% (produksjonsarbeidere) USA: arbeid med overtidsordninger økte risiko med 61% arbeidstid over 12 timer økte risiko med 37% arbeidstid over 60 timer i uken økte risiko med 23% USA (medisinstudenter): risiko for bilkollisjon 230% høyere etter mye overtid risiko for å sovne bak rattet etter fem eller flere overtidsvakter/mnd 240% høyere England: Risiko for skader økte fra morgenskift, gjennom ettermiddagsskift og til nattskift størst ulykkesrisiko når maskiner bestemte tempo

42 Sikkerhet og ulykkesrisiko (3) roterende skift: Dobbelt så stor ulykkesrisiko som både dag-, kvelds- og nattskift USA, sykepleiere: risiko for alle typer ulykker 97% høyere ved roterende skift sammenslignet med dag- eller kveldsskift 92% høyere ved nattskift alene ingen sammenheng med alder og kjønn

43 Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid skadelig? FAFO-rapporten og STAMI-rapporten Effekter på sikkerhet søvn

44 SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ SØVN?

45 SØVN HOS TURNUSARBEIDERE SØVNLENGDEN I FORBINDELSE MED SKIFTTYPER DAGSØVN Etter siste n.s. Mellom to n.s. NATTESØVN Før m.s. Etter m.s. Etter k.s. Før k.s. Etter siste n.s. Mellom to frid SØVNVARIGHET I ANTALL TIMER Rutenfranz, Knauth, Angers bac h 1981

46 KNAUTH, RUTENFRANZ (1980) Det er starttidspunktet for morgenskiftet som er bestemmende for søvnmengde og -kvalitet Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett type skiftsystem Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig roterende skiftsystemer

47 Heslegrave, Rhodes og Gil (1999) en gruppe arbeidere byttet over fra 9 til 12,5 timers skift nattskift var verre en dagskift de lange skiftene ble opplevd verre enn de korte de lange skiftene var verre enn skiftarbeiderne hadde trodd (man gikk ikke tilbake til gammel ordning)

48 Ørbæk et al. (1999) 42 ansatte på Øresundbroen noen hadde 40-timers uke, andre hadde 84-timers uke søvnigheten på skiftet var like søvnigheten etter jobben var større utover i uke hos dem med lange skift, ikke endring hos dem med kort skift følte seg mer trette på lange skift, økende søvnperioder utover uken

49 MacDonald et al. (1999) sammenlignet grupper av arbeidstakere som jobber 12-timers skift en gruppe startet kl. 06, den andre kl. 07 tidlig start på arbeidstiden var uheldig for søvnen natten før dagskift

50 Søvn og søvnforstyrrelser, arbeidstidens lengde uker mer enn timer økte risiko for fatigue kritisk antall time for fysisk og psykisk fatigue er timer/uke og overtidstimer/mnd påvirkning av søvn ved overgang 8 til 12 timers skift: Resultatene spriker

51 Søvn og søvnforstyrrelser, natt- og skiftarbeid (1) høye jobbkrav og fysiske anstrengelser mer enn doblet risiko for søvnforstyrrelser høyere risiko ved høy BMI, høy kroppsvekt, alder mer enn 45 år og kvinner høyt alkoholforbruk: Mer søvnforstyrrelser evnen til å hente seg inn redusert ved høyere alder høyere risiko for søvnforstyrrelser med alder over 45 år risiko for søvnforstyrrelser høyere blant kvinner enn menn risiko for søvnforstyrrelser større hos personer med permanent nattarbeid

52 Søvn og søvnforstyrrelser, natt- og skiftarbeid (2) Belgia: Sammenlignet to grupper nattarbeidende sykepleiere, henh. få og mange netter etter hverandre mange netter: taklet skiftplanen bedre, mer fysisk aktive, mer alkohol og nikotin, mer tid i senga mellom to nattskift ingen forskjell i egenrapportert helse Finland: varighet av hovedsøvn to timer kortere før første nattskift dersom morgenskift umiddelbart før enn 36 timer fri før nattskiftet Strategier for søvnmestring ikke endret seg mellom 1982 og 2000: Gode arbeidstidsordninger og power-naps

53 Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid skadelig? FAFO-rapporten og STAMI-rapporten Effekter på sikkerhet søvn sosiale effekter

54 SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ SOSIALT LIV?

55 HJELP TIL KLESVASK EKTEFELLER TIL ARBEIDENDE KVINNER PROSENT SOM HJELPER TIL PERMANENT NATT IRREGULÆRT TO-SKIFT PERMANENT ETTERMIDDA 3-SKIFT Stein (1963) ARBEIDSTIDSORDNINGER DAG REGULÆRT TO-SKIFT

56 DET SOSIALE LIV HYPPIGHET I UTSAGN OM TID TIL SOSIALE AKTIVITETER sosiale org. IKKE TID NOK TIL: kulturelle akt. venner familie hobbies PROSENT SKIFT (N=206) DAG (N=234) Rutenfranz, Knauth, Angers bac h (1981)

57 FAMILIELIVET Samme tid til rådighet for familien, men tidsmessig plassert på et tidspunkt som ikke svarer til familiens behov Skiftarbeid stiller store krav til ektefellen Nyere undersøkelser viser at skilsmisseprosenten er betydelig høyere hos skiftarbeidere

58 Sosiale konsekvenser arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ innvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv konfliktnivå mellom arbeid og familie tilfredshet hos familien konflikter knyttet til hobbier tid til familie og egne sysler sykepleiere i USA: ettermiddagsskift var mest hemmende for frivillige sosiale aktiviteter

59 Sosiale konsekvenser Kvinner, spesielt med barn, føler at skiftarbeid påvirker balansen negativt i større grad enn menn. Først og fremst knyttet til ansvar for husarbeid Kvinnelige skiftarbeidere hadde mindre tid til seg selv/fritid enn menn Skiftarbeidende menn bruker mer tid på barna enn dagarbeidende fedre

60 Sosiale konsekvenser Barn av foreldre med kveldsarbeid får dårligere kognitiv stimulering enn andre barn Døtre av skiftarbeidende fedre hadde mer depressive symptomer og lavere selvfølelse enn andre Dette ble ikke funnet blant sønner av skiftarbeidende fedre Amerikanske sykepleiere som kombinerte skiftarbeid med partner- og foreldrerolle sov en time mindre enn andre

61 Sosiale konsekvenser, lengde av arbeidsøkt mye taler for at sammenpresset arbeidsuke (37,5 timer, timers vakter) har ingen eller positiv effekt på søvnmønster, helse og velvære 12-timers skift er forbundet med bedre familierelasjoner enn 8-timers skift (en us.) Balansen mellom arbeid og familie oppfattes som vanskeligere dersom man arbeider 12-timers skift sammenlignet med 8-timers skift Sykepleiere i 12-timers skift anså en slik arbeidstidsordning som verre for familielivet enn 8-timers skift, men ikke for fritidsinteresser

62 Sosiale konsekvenser, arbeidsperiodenes lengde (over 37 timer/uke) I 9 studier der kun kvinner var inkludert hadde lange arbeidsperioder negativ påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv Det samme viste andre studier der begge kjønn var inkludert eller bare menn Barns velbefinnende påvirkes negativt av foreldrenes lange arbeidsperioder

63 Sosiale konsekvenser Skiftarbeid er relatert til skilsmisser og lavere ekteskapelig kvalitet Partnere av skiftarbeidere er misfornøyde med skiftarbeidet Familielivet påvirkes negativt av skiftarbeid Det er ingen forskjell i sosiale konsekvenser mellom sykepleiere og andre yrker

64 Simon (1990) kvaliteten på samlivet var dårligere hos skiftarbeidere enn hos andre antatt samlivsbrudd var opptil 60% høyere hos skiftarbeidere enn hos dagarbeidere sannsynligheten for brudd økte med antall år i skiftarbeid

65 Sosiale konsekvenser, STAMI Folk som er ansatt på skift- og nattarbeid er hyppig ut av fase med samfunnet, og kan derfor stå overfor større vanskeligheter i sine sosiale liv fordi de fleste familier og deres sosiale aktiviteter arrangeres i forhold til dagorienterte rytmer i befolkningen

66 Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid skadelig? FAFO-rapporten og STAMI-rapporten Effekter på sikkerhet søvn sosiale effekter sykefravær

67 SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ FRAVÆR?

68 Årsaker til sykefravær RTV statistikk: 50% av sykefraværet har sin årsak i muskel-skjelett-sykdom 20% av sykefraværet har sin årsak i psykiske lidelser

69 FRAVÆR FRA ARBEIDET (WALKER/DE LA MAC (1971)) Arbeidere på faste skift var oftere borte fra arbeidet av helsemessige årsaker enn dagarbeidere De klaget oftest over: luftveisproblemer fordøyelsesplager

70 Kleiven M., Jeppesen H, Bøggild H: SHIFT-WORK AND SICK-LEAVE a case-control study sykmeldinger på HPI undersøkt om skiftarbeidere har høyere sykefravær enn dagarbeidere med hensyn på hjerte-kar-sykdom, lettere psykiske lidelser, muskelskjelettsykdom, mage-tarmsykdommer og neoplasmer undersøkt om det er forskjell i varigheten av sykmeldinger

71 ODDS RATIOS FOR FIVE DIAGNOSTIC GROUPS AMONG PEOPLE HAVING HAD SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS EXCLUDED) FOR A NUMBER OF YEAR Odds Ratio years 1-5 years 6-10 years >11 years Mental G-I Coronar Mus c.-s k el Neoplams ,82 1,24 5,02 0,79 1,08 1,18 0,76 1,22 1,13 1,9 0,94 1,24 1,25 0,88 1,26

72 KONKLUSJONER incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant skiftarbeidere enn dagarbeidere nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan ikke relateres til sykdom alene viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og holdninger som er forskjellig fra dagarbeid gir dette seg uttrykk i forskjellig sykmeldingsmønstre?

73 Sykefravær Ikke sammenheng mellom skiftarbeid og sykefravær Det er en seleksjon av friske arbeidstakere blant skiftarbeidere

74 Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid skadelig? FAFO-rapporten og STAMI-rapporten Effekter på sikkerhet søvn sosiale effekter sykefravær sykdom

75 SPILLER TURNUSARBEID INN PÅ UTVIKLING AV SYKDOM?

76

77 MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFT-/TURNUSARBEID økt dødelighet? hjerte-kar sykdom? økt sykefravær? nevrologisk sykdom? psykiatriske lidelser? spiller alder noen rolle? spiller kjønn noen rolle? sosiale effekter? abortrisiko? misdannelser? skismisseprosent? "psykosomatiske sykdommer?

78 SYK MANN HELSE (WHO) En tilstand av komplett fysisk,psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom

79 HELSEEFFEKTER psykiske effekter mage-tarm hjerte-karsykdom risiko ved graviditet muskel-skjelettsykdom (?) kreft

80 HVORDAN UNDERSØKE HELSEEFFEKER? føler jeg meg frisk? er det diagnostisert sykdommer i større grad? er det høyere sykefravær? er det større frekvens av uførepensjon og førtidspensjon? er det større dødelighet?

81 DANSK STATISTIKK VISER blant de 14 yrkene med lavest dødelighet er 2 yrker med ubekvem arbeidstid blant de 25 yrker med høyeste dødelighet er 14 yrker med ubekvem arbeidstid

82 FORSKNING? (WALKER fabrikk forandret arbeidstiden fra permanente skift til roterende med rotasjon hver 8. uke resultater: 100% ville ha det nye systemet etter utprøving 50% sa at søvnen var bedre samtidig ble: arbeidstiden redusert fra 45 til 42 timer lønnen ble øket med 20% 1966)

83 THIIS-EVENSEN/AANONSEN det er en overhyppighet av fordøyelsesproblemer hos skiftarbeidere det er en overhyppighet av søvnforstyrrelser hos skiftarbeidere for 20% av arbeidere passer ikke skiftarbeid. Hos disse er skiftarbeid skadelig 1955

84 HELSEBELASTNINGER HELSEBELASTNINGER OG ALDER FOR SKIFTARBEIDERE OG DAGARBEIDERE BASERT PÅ DIAGNOSER, SYMPTOMER OG SYKEFRAVÆR HELSESCORE 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0, ALDER DAGARBEIDERE Fra Haider, Kundi, Koller 1981

85 Fra Haider, Kundi, Koller 1981 HELSEBELASTNINGER 1,5 HELSEBELASTNINGER OG ALDER FOR SKIFTARBEIDERE OG DAGARBEIDERE BASERT PÅ DIAGNOSER, SYMPTOMER OG SYKEFRAVÆR HELSESCORE 1 0,5 DAGARBEIDERE SKIFTARBEIDERE 0-0, ALDER

86 GENERELT OM HELSEFFEKTER det er en økende risiko for å få helseproblemer dersom en jobber skift, spesielt ved nattarbeid eks-skiftarbeidere har flere sykdommer og symptomer enn dagarbeidere og dem som fortsatt er skiftarbeidere forverring i helsetilstand som skjer med alderen er verre for skiftarbeideren, og har sammenheng med antall år på skift

87 Helsemessige konsekvenser Store konsekvenser å jobbe i tredelt turnus Størst konsekvenser å jobbe natt Hjerte-kar, kreft Relateres til hormonet melatonin Forskningen kan ikke si noe sikkert om ulike typer turnusordninger

88 Pati, Chandrawanshi og Reinberg (2001) Det er en sammenheng mellom skiftarbeid og angst og depresjon

89 Funksjon (1) målbare nedsatte effekter på funksjon relatert til arbeidstidens lengde (mest over 12 timer), overtid og nattarbeid lange arbeidsøkter har effekt på kognitiv funksjon nattarbeid gir lengre reaksjonstid, nedsettelse av enkelte hukommelsesfunksjoner og lavere grad av kontroll/oversikt kognitiv funksjon avtar med antall år på skift hos menn, men ikke hos kvinner

90 Funksjon (2) tendensen i undersøkelser er at nattarbeid reduserer både subjektiv og objektiv prestasjon fysisk yteevne synker etter flere nattskift, mer hos eldre enn hos yungre nedsatt ytelse ble motvirket av power-naps effekten av power-naps er godt dokumentert

91 Helsemessige konsekvenser Lange vakter blant kvinnelige hjelpepleiere kan medføre depresjon, angst og somatisering Høyere risiko for depresjon ved mer enn 5-dagers uke, over 40 timer, over åtte timer/dag, mer enn to doble skift per mnd., og få korte pauser (hjelpepleiere)

92 Psykiske lidelser USA: 473 kvinnelige hjelpepleiere, studerte krevende arbeidsplaner: mer enn fem dagers uke over 40 timers uke over åtte timer daglig mer enn to doble skift/mnd få og korte pauser 34% symptomer på depresjon, risiko høyere jo mer arbeidsbelastning 7% hadde en depresjon (mer enn to doble skift) Flere hadde angst (mer enn to doble skift) Samme tendens hos hjelpepleiere som jobbet roterende skift

93 Psykiske lidelser Canada: Sammenlignet arbeid i week-end med skiftarbeid Arbeidstakere som jobbet lørdag og/eller søndag rapporterte høyere grad av jobbstress og psykosomatiske helseproblemer Rapporterte til en viss grad emosjonell utmattelse Skiftarbeidere rapporterte utbrenthet og jobbstress

94 Psykiske lidelser USA: Nattskift, roterende skift og skiftlengde over 8 timer økte sjansen for høyt alkoholkonsum, røyking og bruk av vanedannende medisiner Det er ingen kjønnsforskjell i forhold til å tåle den psykiske belastningen av skiftarbeid Alder spiller ingen rolle i forhold til å tåle den psykiske belastningen av skiftarbeid

95 PSYKISKE PROBLEMER (sammenfatning av forskningen) overhyppighet hos skift-/ turnusarbeidere av irritabilitet rastløshet tristhet angst nervøsitet mest overhyppighet hos nattarbeidere, men også på 2-skift ingen overhyppighet av "psykiatriske diagnoser (men nyere undersøkelser viser at latente psykiatriske tilstander muligens kan utløses av skiftarbeid

96 Ihre (1943) sammenheng mellom skiftarbeid og magesår

97 Enck et al, (1995) ansatte i flyselskap både administrasjon og kabinpersonale kabinperosonalet hadde mer mageplager enn i administrasjonen

98 GASSPROBLEMER MAGE-TARM-PLAGER (sammenfatning av forskning) sammenheng funnet i tidlige undersøkelser og bekreftet i senere økt risiko for symptomer som obstipasjon magesmerter økt risiko for dyspeptisk sår sammenheng med arbeidsorganisering, spisevaner, livsstilsfaktorer etc.

99 AANONSEN 1960 det er ingen sammenheng mellom skiftarbeid og hjertesykdom

100 HARRINGTON, 1980 det er ingen sammenheng mellom skiftarbeid og hjertesykdom

101 DE VIKTIGSTE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV CORONAR HJERTESYKDOM sigarettrøyking høyt blodtrykk høyt kolesterol

102 KOLLER (1978) undersøkte 270 personer på østerrisk olje-raffineri sykelighet på grunn av hjerte-kar-sykdom skiftarbeidere 20% dagarbeidere 7% tidligere skiftarbeidere 15%

103 KNUTSSON ET AL (1985) fulgte 1 mill kvinner og menn i et år fant hvem som ble lagt inn på sykehus for hjerteinfarkt konklusjon: klar overvekt av dem har uregelmessig arbeidstid

104 ALFREDSSON (1982) 1 million pasienter innlagt på sykehus. Undersøkt på enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet som gir risiko for hjertekar-sykdom: MENN: 1. Monotoni i arbeidet (RR: 1,32) 2. Skift-/ turnusarbeid (RR: 1,29) KVINNER: (røyking) (RR: 1,28) 1. Manglende innflytelse over pauser i arbeidet 2. Skift-/ turnusarbeid (fant ingen sammenheng mellom disse arbeidsmiljøfaktorer og hjerteslag, psykiatriske sykdommer, selvmord, alkoholisme, mage-tarm-sykdommer, sukkersyke etc.)

105 SKIFTARBETE OCH CORONAR SYKDOM (KNUTSSON ET AL (1988)) 1. del: RETROSPEKTIV UNDERSØKELSE 504 arbeidere, halvparten skiftarbeidere fulgt fra RESULTAT: 34 skiftarbeidere fikk CHD 9 dagarbeidere fikk CHD 2. del: PROSPEKTIV ugunstig fett i blodet, (apo-b/apo-a-ratio) økt blodtrykk

106 Relativ risk att insjukna i koronar hjärtsjukdom hos en cohort skift- och dagarbetere /83 COHORTSTUDIE /83 RELATIV RISIKO 3 2,5 2 1,5 1 0, >21 ANTALL ÅR I SKIFTARBEID KNUTSSON ET AL (1988)

107 Kawachi, Colditz, Stampfer et al. (1995) Undersøkelse blant amerikanske, kvinnelige sykepleiere Hos dem som hadde jobbet turnus var relativ risk for å få coronar hjertesykdom 1,38 RR= 1,21 ved <6 års skiftarbeid RR= 1,51 ved >6 års skiftarbeid

108 Ha og Park (2005) det metabolske syndrom finnes i større grad blant skiftarbeidere enn andre det metabolske syndrom: Kombinasjon av fedme og ugunstig fett i blodet risikofaktor for utvikling av hjertesykdom

109 HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) Gjennomgikk 17 av de mest kjente og anerkjente undersøkelsene Disse viste et gjennomsnitt på 40% økt risiko for hjertekar sykdom for skiftarbeidere i forhold til normalbefolkningen

110 HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) kvinner har den samme risiko som menn risiko starter etter 2 år i skiftarbeid dose-respons mekanisme

111 RISIKO VED GRAVIDITET

112 AXELSSON, RYLANDER, MOLIN (1989) 900 ansatte på Mølndal sykehus, Gøteborg spørreskjema økt risiko for abort blant kvinner som arbeidet uregelmessig arbeidstid eller roterende skift (RR: 1,44) fant mindre fødselsvekt hos ikkerøkende mødre på skift enn hos ikke-røkende mødre på dagtid

113 NURMINEN 1989 sammenlignet 1475 kvinner som har født barn med misdannelser og 1475 kvinner som har født "normale" barn Hos skiftarbeidere: ingen risiko for misdannelser høyt blodtrykk i svangerskapet når skiftarbeidet er kombinert med høyt støynivå lav fødselsvekt

114 INFANTE-RIVARD, DAVID, GAUTHIER, RIVARD (1993) sammenlignet arbeidstidsordninger mellom 331 kvinner som hadde gjennomgått abort og 993 gravide kvinner kontrollert for alder abortrisiko ved fast kveldsarbeid: OR=4,17 abortrisiko ved fast nattarbeid: OR: 2,68

115

116 XU, DING, LI, CHRISTIANI (1994) undersøkte 1035 kvinner i China på sammenheng mellom roterende skiftarbeid og lav fødselsvekt/for tidlig fødsel (tekstilindustri) ikke-røkere og ingen bruk av alkohol signifikant sammenheng mellom skiftarbeid og lav fødselsvekt og for tidlig fødsel hos førstegangsfødende produksjonsarbeidere

117 AXELSSON, AHLBORG OG BODIN (1996) deltagere: Alle medlemmer av svensk jordmorforening i 1989, født etter 1940 (n=3985) registrert mellom eksponering før og gjennom svangerskap relasjon mellom eksponering og spontanabort nattarbeid: OR=1,49, 3-skift: OR=1,63 senabort (etter 12 uker): OR=3,33 ingen sammenheng mellom eksponering for lystgass og abort

118 NURMINEN 1995 systematisk tilbakeblikk på 13 artikler om skiftturnusarbeid og graviditet 12 av 13 artikler konkluderer med økt risiko for spontanabort, for tidlig fødsel og/eller lav fødselsvekt risiko varierer mellom 1,4 og 4,4

119 KONKLUSJON nattarbeid inneværer en risiko for forplantningsskade hos gravide arbeidstakere både i tidlig og sen del av graviditet: abort for tidlig fødsel lav fødselsvekt risiko ligger i undersøkelser mellom 1,3-4,4 risiko er for stor til å akseptere det er nødvendig med tiltak

120 Strand og Wergeland (1998) skiftarbeid øker sykefravær i svangerskapet kan reduseres ved å øke personlig kontroll over pauser i arbeidet det er mulig å lage individuelle skiftplaner som tar hensyn til både soteret og gravide

121 KREFT

122

123

124 IARC (2007) skiftarbeid som forstyrrer døgnrytmen, er sannsynligvis kreftfremkallende hos mennesker risikoen er størst hos dem som jobber nattskift

125 Davis og medarbeidere intervjuet 814 personer med brystkreft og 793 kontrollpersoner nattarbeidere 60% økt risiko for brystkreft økt risiko ved lys i soverommet (blinde mindre risiko for brystkreft (Feychting 1998))

126 Schernhammer et al. (2003) sykepleiere spørreskjema fulgt i 10 år 36% økt risiko for brystkreft hos dem som hadde hatt mer enn 30 år med skiftarbeid med roterende skift langt mindre hos dem med mindre enn 30 år skiftarbeid

127 Kubo et al forsøkspersoner skiftarbeidere med roterende skift hadde fire ganger risiko for prostatakreft i forhold til dagarbeidere noe høyere risiko hos dem med faste nattskift kan være lavere innhold av melatonin som er årsaken

128 USA 2003 kvinner som står i roterende skift som omfatter nattskift har høyere risiko for kreft i tykktarmen 35% høyere risiko enn i normalbefolkningen for dem som hadde jobbet mer enn 3 netter i måneden i 15 år eller mer risikoen for kreft i endetarmen var 51% høyere

129 Kreft (1) Vesentlig undersøkelser av sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft 6 av 8 studier viser slik sammenheng eldre sykepleiere: 36% høyere risiko ved arbeid over 30 år yngre sykepleiere: Roterende skiftarbeid gjennom 20 år med minst 3 nattevakter/mnd: 79% høyere risiko Sannsynlig sammenheng med påvirkning av melatonin Ingen sammenheng mellom arbeidstidens lengde og brystkreft

130 Kreft (2) Amerikanske sykepleiere: 35% høyere risiko for tykktarmskreft, roterende skift mer enn 15 år Menn: Roterende skift mindre enn 7 år, 40% økt risiko Ikke sammenheng mellom prostatakreft og fast nattarbeid Amerikanske sykepleiere: 50 % høyere risiko for kreft i livmorslimhinnen ved roterende skift i minst 20 år

131 Andre helseeffekter Morikawa et al: mer diabetes i roterende skift enn hos dagarbeidere Nagaya et al (2002): Markører for insulinsresistens: Mindre gunstige funn hos yngre skiftarbeidere enn yngre dagarbeidere Karlsson et al (2003): Lavere nivå av det sunne fettet og høyere nivå av det usunne fettet hos skiftarbeidere

132 Diabetes USA: Sykepleiere: 23% økt risiko for diabetes blant dem som jobbet mer enn 41 timer/uke Lang arbeidstid: Større tendens til å røyke, drikke og være overvektige Flere undersøkelser viser at skiftarbeid gir en høyere risiko for diabetes

133 Muskel-/skjelettplager (1) Symaskinoperatører: Første sykefravær med denne diagnosen ble utsatt i et halvt år blant deltidsansatte. Deltid hadde ingen varig effekt på sykefravær utover dette. Faktorer relatert til arbeidstidsordninger liten effekt på muskel-/skjelettlidelser Høye psykologiske jobbkrav var assosiert med økt forekomst av smerter i nakke og skulder Sykepleiere: Uheldige arbeidstidsordninger assosisert med muskel-/skjelettplager (overtid over 13 timer, skiftarbeid, hlegearbeid, ekstravakter)

134 Muskel-/skjelettplager (2) Sykepleiere: Arbeid over 12 timer/dag og 40 timer/uke, helgevakter, arbeid utenom dagtid % høyere risiko for muskel-/skjelettplager Kjønn og alder er ikke undersøkt

135 Andre helseeffekter Nederland: % overhyppighet av infeksjoner blant skiftarbeidere Japan: Sammenheng mellom skiftarbeid og forhøyet urinsyre Nattarbeid, søvnmangel og lange arbeidsdager gir redusert immunitet USA: Lite søvn og nattarbeid beskytter mot Parkinsons sykdom Moderat økning av endometriose blant kvinner som jobber nattarbeid

136 Beredskapsvakter Å være til disposisjon, forskning stort sett blant leger Funn av risiko for hjertesykdom depresjon/angst/irritasjon tretthet/anspenthet/forvirring Bedre livskvalitet dersom vaktene reduseres til maksimalt 16 timer (fra 32)

137 Helsemessige konsekvenser Det er ikke gjort systematisk forskning som viser hvordan fridager påvirker evnen til å tåle turnusarbeid Det er ikke gjort systematisk forskning som viser at redusert arbeidstid gir ferre negative helsemessige konsekvenser Ingen forskning i helsesektoren på oljeturnus, langturnus eller medleverturnus

138 HOS LEGEN LØSNINGER

139

140

141 TUREK, VAN REETH (1989) Gjort forsøk på hamstere og mennesker med benzodiazepiner. Disse kan gjøre resynkrotiseringen raskere Foreslår slike medikamenter til "behandling" av skiftarbeidere

142 ORTH-GOMER (1983) sammenlignet to grupper arbeidere: arbeidet skift med uret arbeidet skift mot uret Konklusjon: Gruppe 1: sov bedre var mindre irritable hadde lavere blodtrykk hadde mindre fett i blodet

143 OSTBERG (1973) 37 data-arbeidere A-mennesker hadde vanskelig for å tilpasse seg skift B-mennesker hadde lett for å tilpasse seg skift

144 SKIFTBYTTE morgenskiftet bør ikke påbegynnes før kl skiftbytte kl er bedre enn kl , nattskiftet starter da kl , som øker den sosiale verdi av fritid morgenskiftet bør ikke starte senere enn kl , det vil forringe søvnen etter nattskiftet starttidspunkt burde være fleksible for å imøtekomme den enkeltes behov

145

146

147 Ansatte flere sparte penger Det høres ut som et eventyr, men tallenes tale levner ingen tvil. På Bergan sykehjem i Kristiansund har de spart over en million på å øke bemanningen

148 TILTAK Oppstart 2009 som sykefraværsprosjekt finansiert av NAV. Videreført i 2010 og Økt grunnbemanning med 1,3 årsverk ved kortidsavdelingen i Økt grunnbemanning med 3,2 årsverk på hele sykehjemmet i 2010 (unntatt natt). Bemanningsøkningen er satt inn på de mest belastende vaktene. Styrte ressurser og fokus på faglighet. Tett oppfølging og registrering av arbeidsoppgaver

149 RESULTATER Sykefraværet redusert med 50 prosent ved korttidsavdelingen i 2009, og med 26 prosent på hele huset i Redusert vikarbruk kuttet lønnsutgiftene med ca. en million kroner i 2010 (til tross for lønnsoppgjøret som ga ca i lønnstillegg). Kuttet kostnader til medisinsk utstyr med ca kroner. Færre ansatte jobber ufrivillig deltid. Tiltaket er videreført og gir fortsatt svært gode resultater i 2011

150

151 HVILKE HENSYN BØR VI TA? (1) så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3 morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere og ikke tidligere korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås rotasjonsperioder ikke for lange, 4-6 uker 24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid etterpå rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt B-mennesker har lettere for å tilpasse seg skift enn A-mennesker

152 HVILKE HENSYN BØR VI TA? (2) regelmessige løpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder skiftets lengde bør være relatert til type arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer rotasjon må være regulær flest mulig fri week-ender hyppigere helsekontroll (?) bedre spisevaner på skiftarbeid

153 HVEM BØR IKKE JOBBE SKIFT/TURNUS? personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift personer med fordøyelsesproblemer personer med sykdommer som er avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc) personer med hjertesykdom kvinner i første del av graviditet (personer som bor alene) (personer i støyutsatte områder)

154 FØRST OG FREMST Det viktigste for å redusere risiko er at dere har en arbeidssituasjon som gjør at dere gleder dere til å gå på jobb når dere våkner om morgenen!!!!