3/2011 Sjømannshjelp til Stavern Side 8-9 Satser på sjøsikkerhet Side 20 Ny studentsjef Side 45 NSF samlet unge og ivrige medlemmer side 30 56_01.indd 1 05.04.11 11.09
Innhold og leder. Livslang læring også til sjøs 3/2011 Sjømannshjelp til Stavern Side 8-9 DE SISTE TIÅRENE har stadig flere virksomheter gjennomført omstillinger, som igjen gir økt produksjon av varer og tjenester. Dette krever kvalifisert arbeidskraft. Ifølge Kunnskapsdepartementet er befolkningens kunnskap og ferdigheter den viktigste drivkraften for å sikre videre økonomisk vekst, høy grad av sysselsetting, god velferd og evne til å delta i global samhandling og konkurranse. Samtidig er livslang læring et viktig verktøy for å gi den enkelte trygghet i et arbeids- og samfunnsliv som er i stadig utvikling. FORSIDEFOTO: Vigdis Askjem Dahl Satser på sjøsikkerhet Side 20 Ny studentsjef Side 45 NSF samlet unge og ivrige medlemmer side 30 Forlik med NR 4 Høring om losplikt 6 4000,- i lønnsøkning 10 Skipet ingen forlater 14 Det var tider det 18 Leserinnlegg 50 Seiler i medvind 51 Jubilanter 52 Frivakta 54 Action på dekk 56 DET NORSKE MASKINISTFORBUND 20 NORSK SJØMANNFORBUND 30 NORSK SJØOFFISERSFORBUND 40 NORGE ER EN AV verdens ledende maritime nasjoner med cirka 90 000 mennesker direkte sysselsatt i maritime bedrifter. De maritime næringene representerer 6-9 prosent av landets totale verdiskaping, samtidig som de er inne i en global veksttrend blant annet i Brasil. De siste årene har regjeringen gjennom «Stø kurs» bevilget millioner kroner i kompetansemidler til maritime utdanningsinstitusjoner. Hensikten er å fremme Norge som verdensledende på maritim kompetanse. Ifølge Handels- og næringsdepartementet er maritim kompetanse og rekruttering svært viktig for utviklingen av de maritime næringers konkurranse- og innovasjonsevne. Mens andre nasjoner i hovedsak har sin styrke innenfor ett eller to maritime områder, er det norske miljøet blant de mest komplette i bredden av tjenester, produkter og ekspertise. LIVSLANG LÆRING ER altså et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet. Dette skal bidra til å øke den enkeltes livskvalitet, samt å gi større verdiskapning og fleksibilitet i arbeidslivet. Maritim Logg mener at selv om livslang læring er en god tanke, er den ikke alltid sammenfallende med det livsløpet folk flest i Norge har, med oppvekst og utdanning, etablering, bolig, barn og bikkje. Privatøkonomien tåler rett og slett ikke store sidesprang. DA KAN DET VÆRE GREIT å vite at i Sjømannshjelpen finnes det muligheter for å få gjennomført deler av et livslangt læringsløp. Stiftelsen besitter cirka 130 millioner kroner. Dette er blant annet øremerket videreutdanning av sjøfolk til offisersgrader. Så skyndt deg! 15. april er søknadsfristen til utdanningsinstitusjoner ved fag- og høgskoler over det ganske land. Flere av disse tilbyr maritime utdanninger. Husk at du som har fem års fartstid kan ha Sjømannshjelpen i ryggen. Kanskje de kan stille med den startkapitalen du trenger for å kaste deg ut i et livslangt læringsløp. UTGIVERE: Det norske maskinistforbund Norsk Sjømannsforbund Norsk Sjøoffisersforbund REDAKTØRER: Vigdis Askjem Dahl vigdis.askjem.dahl@maritimlogg.no Mob.: 92 41 21 63 Roy Ervin Solstad roy.solstad@maritimlogg.no Tlf.: 23 06 33 75/Mob.: 97 70 73 03 Omar Jørgensen omar.jorgensen@maritimlogg.no Tlf.: 22 00 55 27/Mob.: 91 84 87 16 ANSVARLIG REDAKTØR: Hilde Gunn Avløyp REDAKSJONEN AVSLUTTET: 4. april NESTE NUMMER: 10. mai MATERIELLFRIST: 26. april LAYOUT: Stiftelsen LO Media Katrine Nordbø og Monica Hilsen TRYKK: Aktietrykkeriet OPPLAG: 35.000 10 nummer per år ISSN: 1890-6095 MILJØMERKET 241 393 Trykksak 2 Maritim Logg 2/2011 02-Innhlednr3.indd 2 05.04.11 11.09
aktuelt Retningslinjer for bevæpning Foto: scanpix Den norsk Krigsforsikring for skib har nå kommet med retningslinjer for å ta om bord private bevæpnede vakter i kampen mot piratangrep. n TeksT: omar Jørgensen Disse retningslinjene vil være styrende dersom norske myndigheter åpner for bruk av private vaktselskaper. Avgjørelsen om det åpnes for slikt vakthold fattes samtidig som Maritim Logg går i trykken. (Høringsfrist er satt til 4. april). Det er viktig å understreke at bevæpnet vakthold ikke er i stedet for men det kan komme som et supplement til «Best management practises» når kapteinen finner det formålstjenlig, sier direktør, sjøkaptein Hans Sande til Maritim Logg. Han legger til at bevæpnede vakter blant annet kan bli nødvendig i mangel av tilstrekkelig militær tilstedeværelse. Kvalitetssikring Veiledningen fra Krigsforsikringen vil altså være styrende for de bevæpnede vaktselskaper norske rederier kan velge å ta om bord. Følger man veiledningen punkt for punkt skal man være sikret vaktselskap som holder høyeste standard når det gjelder så vel juss som profesjonalitet og etisk standard. Hovedpunkter i veiledningen er sjekkliste i forhold til akkreditering (bemyndigelse) og standard på selskaper og folk som kommer om bord. Videre tar man for seg forsikring, retningslinjer for håndtering av våpen og verneutstyr samt bæretillatelse for våpen. Kapteinen bestemmer Det blir spesielt påpekte av kapteinen er øverste myndighet. «Kapteinen har hele tiden øverste myndighet og ansvar for skipets sikkerhet», fastslås det («At all times, the Master retaines the ulitmate controll and responsibility for the safety and security of the ship»). I veiledningen gjennomgås dessuten nøye retningslinjer for maktbruk. Fornøyd Vi tror disse retningslinjene vil være et godt virkemiddel for å luke bort useriøse aktører. Det må og skal stilles strenge kvalifikasjonskrav til vaktstyrkene, sier Hans Sande til Maritim Logg. Sande understreker nok en gang at det er særdeles viktig at kapteinen om bord har det avgjørende ordet. Det er til syvende og siste kapteinen som må ta beslutning om bevæpning og faktisk bruk av våpen, ikke redere, lasteiere eller andre, utdyper Hans Sande. Pliktig rapportering? For å oppnå større sikkerhet for norskregistrerte skip som seiler utenfor kysten av Somalia, Adenbukta og i Det indiske hav foreslår Sjøfartsdirektoratet å innføre bindende rapporteringsplikt. Høringsfrist er 20.april. Sjømannsorganisasjonene har hele tiden på det sterkeste oppfordret sjøfolk om å gjennomføre sikkerhetstiltakene i «Best management practises». Organisasjonene fastholder at skip i størst mulig grad skal seile rundt Afrika. klimareise til Jan Mayen. Hurtigruten vil gjøre ære på de oseanografiske tradisjonene etter Fridtjof Nansen i forbindelse med at det er 150 år siden den norske polfareren og fredsprisvinneren ble født. En rekke internasjonalt anerkjente foredragsholdere vil forelese om blant annet klima og global oppvarming på Hurtigrutens klimareise som tar turen innom Jan Mayen før den fortsetter videre fra Island mot Svalbard, skriver Maritimt Magasin. FOTO: Hurtigruten Maritim Logg 3/2011 n 3 03-11_AktuelttNY.indd 3 05.04.11 11.12
aktuelt Forlik om risikotillegg De tre sjømannsorganisasjonene og norges Rederiforbund inngikk forlik i saken vedrørende risikotillegg i Mexicogulfen i forbindelse med Deepwater Horizon-ulykken. Forliket innebærer at det for perioden 20.-26. april betales et tillegg på 100 prosent av månedslønnen for ansatte på skip som har vært involvert i redningsaksjonen mot Deepwater Horizon. Risikotillegget gis per påbegynt 12 timer. For perioden fra 27. april til 15. juli gis ansatte som har vært involvert i operasjonen mot utblåsningen en kompensasjon på 520 kroner per døgn. Denne kompensasjonen utbetales uansett om man har operert innenfor eller utenfor den angivelige sikkerhetssonen. Påbegynt døgn regnes som helt døgn. Riktig etter en totalvurdering Prosessfullmektig for de tre sjømannsorganisasjonene, advokat Birger Mordt, mener det var riktig av forbundene å inngå forlik. Utfall av en rettsbehandling var høyst usikkert. Avtaleteksten i overenskomsten var ikke klar i forhold til de hendelser som fant sted. Den forliksløsning som ble oppnådd, er fornuftig og gir en kompensasjon til alle. Vi har dessuten fått en ny tekst som bedre kan hjelpe oss å unngå rettstvister om risikotillegg i fremtiden. Samtidig sikret vi besetningene som var om bord noe kompensasjon, sier Mordt. Videre sier Mordt at det gjennom saksforberedelsene og i to forberedende møter med Arbeidsretten ble reist flere spørsmål knyttet til faktum, avtalen, prosess og domsavsigelse. Arbeidsretten ville avgjøre saken ut i fra fakta knyttet sammen med teksten. Sannsynligvis vil en få løsning av denne saken på dette faktum, men ingen fortolkning som ville gjelde enhver fremtidig situasjon. Faren var stor for at forbundene var like langt med hensyn til fortolkningen. Arbeidsretten mente at partene kunne være tjent med å løse saken utenfor rettssalen, noe begge parter etter hvert innså. For sjømannsorganisasjonene var det en forutsetning for et eventuelt forlik at overenskomsten skulle innebære en mer klargjørende tekst, samtidig som deltakende besetningsmedlemmer skulle få en økonomisk kompensasjon, forklarer Birger Mordt. Før forliket kom i havn ble det ført forhandlinger over to dager. Sjømannsorganisasjonene hadde dessuten flere interne møter. Bakgrunn for saken På bakgrunn av Deapsea Horizon-ulykken krevde NSOF, DNMF og NSF på vegne av besetningene risikotillegg i henhold til overenskomstene. Det oppsto uenighet mellom forbunde- UNDER KJØLEN Nytt kystverkfartøy i 2012. Neste år får kystverket en ny båt. Dette blir det første hovedfartøyet i tråd med fartøysfornyingsplanen vår. Det har med seg oljevernegenskapene fra de eksisterende fartøyene våre. I tillegg har det helt nye oljevernegenskaper, samt kraftig forbedret kapasitet, sier daglig leder Sven Martin Tønnessen i Kystverket Rederi til egen nettside. Fartøyfornyingsplanen fra 2007 legger opp til anskaffelse av seks nye fartøy over en tiårsperiode. ILLUSTRASJON: Wärtsilä Ship Design Norway/Kystverket 4 n Maritim Logg 3/2011 03-11_AktuelttNY.indd 4 05.04.11 11.12
gg i Mexicogulfen katastrofe: Elleve mennesker mistet livet da boreriggen Deepwater Horizon eksploderte 20. april i fjor. Først etter fem måneder klarte man endelig å få stengt oljebrønnen. Foto: Scanpix ne og Norges Rederiforbund om fortolkningen av risikobestemmelsen. Uenigheten var knyttet både til hvorvidt US Coast Guard hadde etablert et fareområde i sin erklæring om «safety zone» og om utblåsningen var en utblåsning som sådan. Og hvis ja, om den var omfattet av tariffavtalen. Rederiforbundet mente at utblåsning ikke var et selvstendig alternativ, ei heller at utblåsning under havoverflaten var omfattet av tariffen. Det ble derfor tatt ut stevning for Arbeidsretten for avklaring av kravet på risikotillegg. Som nevnt innledningsvis ble det reist flere spørsmål knyttet til faktum, avtalen, prosess og domsavsigelse, forklarer Birger Mordt. I den sammenheng nevner han blant annet: «Safety zonen» opprettet av US Coast Guard, innebar den etablering av tariffens «fareområde»? Dette skjedde på havdyp 1500 m. Det ble hevdet at gasser og olje vil bruke fra en til halvannen time for å nå havoverflaten. Med normale havstrømmer ville i så fall brytningspunktet med havoverflaten være lenger ut enn 500 m. Bestemmelsene var ment å gi objektive kriterier for fareområdet. Hva besetningene subjektivt mente var således av mindre interesse. Fareområdet skulle defineres av sokkelstaten. Ved sokkelstatens beslutninger er det mange hensyn den vil forholde seg til, ikke minst til reglene i havrettskonvensjonen om fri ferdsel. Det vil antas at sokkelstatene om de kan ikke vil bruke ord som «danger zone», «hazard zone» etc. Ved utforming av avtalen og gjennom dets historie, synes det åpenbart at norske forhold lå til grunn for teksten. Spørsmål er om denne situasjonen i Gulfen i det hele tatt var omfattet av overenskomsten. Mordt sier det i saken forelå korrespondanse fra US Coast Guard som indikerte at sonen ikke definerte noe fareområdet, men var etablert for å holde annen trafikk unna arbeidet på det vertikale punktet over utblåsningen. Utfall av rettsbehandling var høyst usikkert. Avtaleteksten var ikke klar i forhold til de hendelser som fant sted, avslutter advokat Birger Mordt. Møre og Romsdal fylkeskommune FAGSKOLEUTDANNING INNEN MARITIME FAG - SKIPSOFFISER ved Kristiansund videregående skole og fagskole Få økt kompetanse, mer innflytelse og nye utfordringer Skipsoffiserutdanning innen Skipsteknisk drift eller Nautisk: Utdanningens mål er å utdanne skipsoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvaliteten som kreves for å møte morgendagens utfordringer. ferjekampanje. Kostnadskutt gjør at sjøfolk om bord på europeiske ferjeruter utnyttes, skriver Transport International i sitt siste nummer. Sjøfolkene skal ifølge magasinet ha fått under 20 kroner timen, men en kampanje er i ferd med å sikre rettferdige og trygge arbeidsvilkår for sjøfolkene. I september i fjor aksjonerte fagorganiserte i Nederland, Belgia, Frankrike, Storbritannia og Irland mot sjøfolkenes dårlige vilkår. Kampanjen gir allerede resultater, sier ITF-inspektør Norrie McVicar. Studiet er 2-årig. Inntakskrav er fagbrev eller 5 års relevant yrkespraksis. Skolestart 15. august 2011 Søknadsfrist 15. april 2011 på www.vigo.no For nærmere opplysninger, ta kontakt med: Kristiansund videregående skole - Fagskolen Tlf. 71 57 05 00 - www.krsund.vgs.no Maritim Logg 3/2011 n 5 03-11_AktuelttNY.indd 5 05.04.11 11.12
aktuelt Mistillit til navig Måten losplikten foreslås praktisert i ny forskrift kan oppfattes som en mistillit til den kompetansen seilende kapteiner har opparbeidet seg. n TeksT og foto: omar Jørgensen Det hevdet avdelingsleder Rune Mortensen i Norsk Sjøoffisersforbund under en åpen høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité forleden. Høringen omhandlet et dokument om å styrke sjøtransportens konkurranseevne i Norge. Kapteiner og styrmenn med farledsbevis er høyt kvalifiserte offiserer som i tillegg til å ÅPeN HØRINg: Avdelingsleder Rune Mortensen etterlyste en avklaring om farledsbevisordningen under en åpen høring i Stortinget 10. mars. UNDER KJØLEN «Color southern Actor». I begynnelsen av mars overtok Color Line ansvaret for driften av den gamle hvalbåten «Southern Actor» som ligger i Sandefjord. Siden 1999 og fram til i år har rederiet Jahre Wallem driftet båten, skriver Sandefjords Blad. «Southern Actor» ble bygget i 1950, og disponeres av Sandefjordsmuseene. Color Line er nå på jakt etter dampmaskinister til båten, forteller avisa. Arkivfoto: Bente Wallander Havnefusjon. Norsk Havneforening og Norske Havner har vedtatt å slå seg sammen. Navnet blir Norsk Havneforening, skriver Maritimt Magasin årets tredje utgave. Det vil bli opprettet et sekretariat i Oslo med to ansatte for havneforeningen. Den tredje organisasjonen, KS Havn er ikke en del av sammenslåingen. 6 n Maritim Logg 3/2011 03-11_AktuelttNY.indd 6 05.04.11 11.12
igatøren inneha inngående farvannskunnskap, kjenner skipets manøvreringsegenskaper og broens utrustning. Denne kompetansen setter dem i en meget god posisjon til å ivareta skipets sikkerhet ved seilas langs norskekysten, sa Mortensen under høringen, og fortsatte: Kystverket, som er ansvarlig etat for lostjenesten, samt forvaltningsorgan for farledsbevisordningen, har satt strenge restriksjoner på når en kaptein kan benytte farledsbevis til å ivareta losplikten. Dette er restriksjoner som kan oppfattes som en mistillit til den kompetansen seilende kapteiner har opparbeidet seg gjennom mange års seilas på norskekysten i all slags vær. sikker transport Rune Mortensen mener det er verdt å merke seg at det siden i fjor høst har vært en form for dialog med Kystverket om kriteriene for når farledsbevis kan benyttes. Dette har foreløpig ikke ført fram til en avklaring om hvilke retningslinjer som er gjeldene, noe som fører til stor usikkerhet. Manglende avklaring rundt farledsbevisordningen truer norske arbeidsplasser og den kompetansen som norske navigatører innehar, hevdet Mortensen. Han understreket at dette er en kompetanse som er nødvendig for å opprettholde en levedyktig næring som leverer sikker og miljøvennlig transport langs kysten. nye lospliktbestemmelser Bakgrunnen for Mortensens innspill til komiteen er endring i forskriften om plikt til å bruke los i norske farvann som ble innført 1. januar i år. De nye bestemmelsene har medført at den gamle farledsbevisforskriften er opphevet, ettersom bestemmelsene om farledsbevis er tatt inn i lospliktforskriften. Endringene innebærer blant annet at den generelle grensen for losplikt ikke lengre er 500 BT. Etter de nye bestemmelsene er alle fartøy med en lengde på 70 meter eller mer lospliktige. Dette gjelder for alle fartøy, også fartøy som seiler i innenriksfart og fiskefartøy. For fartøy som frakter farlig eller forurensende last, som er regulert i SOLAS/ MARPOL, og for passasjerfartøy er reglene for losplikt strengere. overgangsperiode Losplikten kan i henhold til forskriften tilfredstilles gjennom å bruke statslos eller ved benytte gyldig farledsbevis. I en overgangsperiode, fram til 1. januar 2013, kan fartøy som ikke var lospliktige før 1. januar 2011 likevel seile uten statslos eller farledsbevis. Men de må betale losberedskapsgebyr på lik linje med andre lospliktige fartøy. Denne overgangsperioden vil gi brukerne tid til å kunne innrette seg etter de nye bestemmelsene som f.eks å anskaffe seg farledsbevis. sjøtransport stemoderlig behandlet Jørn Prangerød, daglig leder i Maritimt Forum, holdt også innlegg under høringen. Sammen med Rune Mortensen overleverte han et også et utfyllende notat til komiteens medlemmer. I tillegg til bakgrunnsinformasjon om farledsordningen fokuserer notatet på kostnadsnivået i sjøtransporten. Det vises i den sammenheng til en rekke rapporter som tydelig viser at det offentlige avgifts- og gebyrregimet gir sjøtransporten en ulempe i konkurransen med andre transportformer. Notatet trekker linjene tilbake til regjeringens «Stø kurs»-dokument hvor det heter at «Regjeringens mål er at norsk nærskipsfart skal bli et mer miljøvennlig og konkurransedyktig alternativ til veitransporten slik at mer gods kan fraktes med skip». Maritimt Forum understreker i notatet igjen behovet for en helhetlig gjennomgang av sjøtransportens avgifts- og gebyrbelastning. Videre heter det: Dagens system er blitt til over tid uten helhetlig vurdering i transportpolitisk sammenheng. Hvis målsetningen er å flytte gods fra vei til sjø, burde det være en selvfølge at målsetningene innenfor transportsektoren blir fulgt opp med å utforme virkemidlene i samsvar med dette. overtar som ansvarlig redaktør. Generalsekretær i Det norske maskinistforbund (DNMF), Hilde Gunn Avløyp, overtok i mars rollen som ansvarlig redaktør i Maritim Logg etter direktør i Sjøoffisersforbundet, Hans Sande. Redaktør-ansvaret har siden sammenslåingen av de tre sjømannsorganisasjonenes fagblader i 2008 ligget hos lederen av Samarbeidsforum for de tre sjømannsorganisasjonene. Avløyp blir sittende til Smith overtar stafettpinnen i mars 2012. Arkivfoto: DNMF Maritim Logg 3/2011 n 7 03-11_AktuelttNY.indd 7 05.04.11 11.13
aktuelt Livsløp Styreleder Hans Olaf Sørum er takknemlig for at Sjømannshjelpen har gitt dem nødvendig startkapital. Uten denne var sykehjemmet i fare for å bli nedlagt. Han forteller at sykehjemmet inngår som en del av totaltilbudet ved DNAS, og er derfor viktig å kunne tilby beboerne. DNAS har 63 aldersboliger og 18 omsorgsboliger og sykehjemmet en del av livsløsjømannshjelpen med midler til sjøfarende i stavern HoDeBRY: Daglig leder ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern, Morten Eskedal, har snudd mange steiner for å finne midler til modernisering etter dagens standarder. Sykehjemmet som ble bygd i 1972 sto for fall. Blant annet måtte 19 pasienter dele bad, dørene var for smale for rullestoler og det umoderne bygget gjorde arbeidsdagen ekstra tungvint for de ansatte. Vi har holdt på i fem, seks år for å finne midler til å renovere sykehjemmet, forteller daglig leder Morten Eskedal. Det har vært forsøkt å finne økonomi fra sentrale myndigheter, men uten å bli en krone rikere. Da Sjømannshjelpen bidro med 3,4 millioner kroner fikk Sjømannshjemmet egenkapital slik at Larvik kommune kunne gå inn som garantist ved et lån på 32 millioner kroner. I tillegg foreligger det en driftsavtale med kommunen som skal sikre fremtidig inntekt og drift. sykehjemmet ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i stavern (DnAs) sto ved randen ved å bli lukket og låst av Arbeidstilsynet. Takket være midler fra sjømannshjelpen fikk de skutt inn nødvendig egenkapital. nå er de i full gang med ombyggingen. n TeksT og foto: Vigdis Askjem Dahl UNDER KJØLEN gassdrift gir null Co 2 -avgift. Offshorefartøyer som går på LNG (liquid natural gas) blir fritatt for CO 2 -avgift, skriver Skipsfart- og Fiskeriaktuelt. Det var 1. september i fjor at gass ble fritatt for avgiften, men offshorefartøyene var ikke omfattet av dette fritaket. Etter at Maritimt Forum påpekte dette har regjeringen varslet lovendring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til sommeren. Det vil bli gitt dispensasjon fram til lovendringen kommer, og innbetalt avgift etter 1. september 2010 vil bli refundert. eu-register for rederier. Et nytt onlineregister skal gi rederier som ikke blir godkjent ved havnestatskontroller negativ oppmerksomhet. Det er resultatet etter at alle sikkerhetsinspeksjoner som foretas i EU skal registreres i informasjonsverktøye Thetis. Bestemmelsen ble vedtatt av EU-kommisjonen, og trådde i kraft fra årskiftet, skriver svenske Sjömannen. 8 n Maritim Logg 3/2011 03-11_AktuelttNY.indd 8 05.04.11 11.14
etter TIDsPLANeN: Den første desember skal Det nasjonale aldershjem ved sykehjemmet for sjømenn i Stavern være innflyttingsklart. Morten Eskedal og Hans Olaf Sørum sier at Staverns klimatiske beliggenhet og topografi passer utmerket for eldre. fornøyd BeBoeR: Kjell Mathisen (89) har seilt som chief og nyter nå sine eldre dager i en omsorgsbolig. Jeg har det flott, sier han, flankert av Morten Eskedal (til venstre) og Hans Olaf Sørum. pet. Det gir en forutsigbarhet og trygghet for beboerne. Til Jul Oppstartstidspunkt for rehabiliteringen var 1. desember 2010. Under denne perioden er sykehjemsbeboerne flyttet til omsorgsboliger som fungerer midlertidig som sykehjem. Sørum og Eskedal berømmer de ansatte og sykehjemsbeboerne for deres velvilje til å fortsette driften under oppussingsperioden. Ved juletider skal sykehjemmet gjenåpnes med brask og bram, avslutter Sørum og Eskedal. Spørsmål? E-post: sjomannshjelpen@c2i.net Mobil: 979 78 373 Internett: sjomannshjelpen.no omfattende ARBeID: Morten Eskedal og Hans Olaf Sørum i den tidligere spisesalen som nå blir sykehjemsrom. Har du haltende helse, en pensjon som ikke er til å leve av eller vil du videreutdanne deg? Hos Sjømannshjelpen er mulighetene for økonomisk hjelp mange. Sjømannshjelpen er en stiftelse som skal sørge for at sjøfolk gis nye muligheter og tilskudd til egenandeler ved sjømenns opphold på rehabiliteringssenter i hele Norge. Det gis også støtte til sjømenn som ønsker å utdanne seg til styrmann eller maskinist. Kravet er da at man har minst fem års fartstid og at man får utstedt et D4 eller M4 sertifikat etter endt utdanning. I og med at utdanningene ofte løper over to år, så er det mulig å søke lån for hvert år. Etter endt løp og bestått vil utdanningslånet gjøres om til stipend. Hittil har de fleste vært mellom 25 og 40 år og mange av mottagerne har stiftet familier. FAKTA Visste du at Sjømannshjelpen ble formelt etablert i London 28. april 1941 forvalter cirka 130 millioner NOK drives av Norges Rederiforbund, Det norske maski- nistforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Norsk Sjømannsforbund FAKTA om sjømannshjelpen Sjømannshjelpen har en låneog stipendordning til hjelp for voksne sjøfolk som vil satse på maritim utdannelse. Kriterier for å søke er minimum 5-års fartstid på skip som gir opptjening i Pensjonstrygden for sjømenn. Det kan gis et rentefritt lån på inntil kroner 75.000.- pr. skoleår som kan bli omgjort til stipend etter utdanning med rett til maritimt sertifikat. skal kontter skal temde i Landstrøm i oslo. CO 2 -utslipp tilsvarende det 1700 biler produserer i året, blir borte når Color Line går over til landstrøm i Oslo. Til nå har båtene produsert sin egen elektrisitet fra båtens hjelpemotorer, men heretter vil skipene få strøm fra land. Det er resultatet av et samarbeid mellom Color Line, Oslo Havn, Bellona og Hafslund Nett, skriver magasinet Knutepunkt. : ILLUSTRASJON: NG2 Maritim Logg 3/2011 n 9 03-11_AktuelttNY.indd 9 05.04.11 11.14
aktuelt To kroner timen i innenriksoppgjøret Grunnhyra øker med rundt 4000 kroner etter at det sentrale LO-NHO og YS-NHOmellomoppgjøret er i havn. n Tekst og foto: Roy Ervin Solstad FØLGER ETTER: Sjømannsforbundets medlemmer i innenriks får to kroner timen i lønnstillegg. Sjøoffiserene og maskinistene kan trolig regne med noe av det samme. LO-tilknyttede i Norsk Sjømannsforbund og YS-forbundet Det norske maskinistforbund ble 31. mars enige under årets mellomoppgjør med NHO. Norsk Sjøoffisersforbund er et uavhengig forbund og forhandler med Rederienes Landsforening senere i vår. For Sjømannsforbundets del betyr det samordnede oppgjøret at i underkant av 1800 sjøfolk i de fem overenskomstene Ferje- og lokalfart, Passasjerskip i kystfart (Hurtigruten), Bukseravtalen, Redningsselskapet og lasteskip i kystfart blir omfattet direkte av økningen. Tillegget vil også få innvirkning på overtid og andre tillegg. Leder i NSF, Jacqueline Smith synes oppgjøret var greit. Ut i fra at dette er et samordnet oppgjør mellom LO og NHO, så har vi nok fått så mye vi kunne. Det er 130 overenskomster som omfattes av oppgjøret, forklarer Smith. Feil å slå sammen Årets oppgjør har også en lavtlønnsprofil som tilsier at de overenskomstene som i snitt ligger under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, det vil si kr. 340.715,- vil få en ekstra krone i timen. For Sjømannsforbundets medlemmer har dette ikke Annonse Re-advertisement: To attract a wider range of candidates, we have decided to re-advertise this position Navigational advisor and simulator instructor FORCE Technology, Division for Maritime Industry provides international consultancy and training services for ports and shipping companies based on advanced simulator and training systems. We offer a broad range of services across different domains. This creates a challenging, innovative working environment. We are looking for a navigational advisor and simulator instructor to support the company s expanding activities in Lyngby (north of Copenhagen) and abroad. See the advertisement in full at www.force.dk 10 n Maritim Logg 3/2011 03-11_AktuelttNY.indd 10 05.04.11 11.14
Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen/LO Media noen betydning. Det kunne det hatt. Våre fem overenskomster blir slått sammen til en, som de eneste i LO. Det gjør at gjennomsnittet ligger over grensen. Hadde vi kunnet regne gjennomsnitt på hver overenskomst, mistenker jeg at i hvert fall sjøfolkene i ferje- og lokalfart ville fått minstelønnstillegget, sier Smith. Dette vil forbundet jobbe for å få til. Vi mener det er feil å slå sammen overenskomstene, men det er ikke mulig å få endret det i år, sier Jacqueline Smith. Ok oppgjør Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær i Det norske Valg 2011 I september er det kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Det vil Maritim Logg også skrive om, men vi trenger din hjelp. maskinistforbund sier til Maritim Logg at hun er fornøyd med det sentrale oppgjøret og at hun nå ser frem til de lokale forhandlingene. Maskinistforbundet har rundt 650 medlemmer som jobber innenriks. Hans Sande som er direktør i Sjøoffisersforbundet tror ikke oppgjøret for de i underkant av 1200 sjøoffisersmedlemmene blir en nøyaktig blåkopi av forhandlingsresultatet mellom NHO og LO. Vi har i stor grad fulgt frontfagene, men ikke nødvendigvis hundre prosent. Her vil jo også de lokale forhandlingene komme inn, sier Hans Sande. Hvor mange sjøfolk stiller på listene ved høstens valg, og hvilke partiers lister står de på? Finnes det lokale saker som er viktige for sjøfolkene i din kommune eller i ditt fylke som vi i Maritim Logg burde skrive om? Vet du om slike saker, eller politikere med sjømannsbakgrunn som stiller til valg til høsten, ber vi deg ta kontakt med Maritim Logg. Send en epost til res@ lomedia.no eller ring Roy Ervin Solstad på tlf. 23 06 33 75. Norsk Sjømannsforbund har omlag 10 500 medlemmer og organiserer havfiskere og sjøfolk av alle grader. Forbundet har tariffavtaler for dekk-, maskin- og cateringansatte, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer og for ansatte i havfiskeflåten. Vi er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) og samarbeider med de andre LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisasjoner og fagforbund over hele verden. Norsk Sjømannsforbund søker etter: OMRÅDEANSVARLIG FISKERI til vårt Hovedkontor i Oslo Vår områdeansvarlig fiskeri ønsker å gå av med pensjon. Forbundet søker derfor en medarbeider med kompetanse til å være ansvarlig for koordineringen av forbundets fiskeriarbeid. Vi søker derfor en medarbeider som har fag- og tariffkompetanse innenfor fiskeri samt generelt erfaring fra organisasjonsarbeid. Områdeansvarlig fiskeri skal holde seg informert om lover, forskrifter og overenskomster som berører forbundets arbeid innen fiskeri, samt drive med oppsøkende virksomhet, skipsbesøk og medlemskontakt. I utføring av arbeidet må det påberegnes noe reisevirksomhet i forbindelse med informasjons- og møtevirksomhet både nasjonalt og internasjonalt og i forbindelse med annen oppsøkende medlemskontakt. Vi søker en serviceorientert, fleksibel og selvstendig medarbeider med gode samarbeidsevner. Vi kan tilby: En spennende arbeidsplass med varierte arbeidsoppgaver Et godt arbeidsmiljø Hyggelige kollegaer Lønns- og ansettelsesvilkår etter avtale Gode pensjonsforsikringer Gruppeliv/ulykkeforsikring Nærmere opplysninger omstillingene fåes hos nestleder Johnny Hansen tlf. 22 82 58 00, faks 22 33 66 18 eller e-post firmapost@sjomannsforbundet.no Skriv i e-post-emnet «Områdeansvarlig - fiskeri» Søknadsfrist 1. mai 2011 Tiltredelse etter avtale. Postboks 2000 Vika, 0125 Oslo Maritim Logg 3/2011 n 11 03-11_AktuelttNY.indd 11 05.04.11 11.14