Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet

Transkript

1 Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet

2 Innhold 1. Innledning hvorfor endringer i nasjonalt regelverk 2. Viktige datoer i regelverket 3. Utfordringer som er dagsaktuelle 4. Morgendagens utfordringer 5. Hvorfor står vi der vi står i dag. 6. Lærlingplasser matros og motormann 7. Kadettplasser 8. Oppsummering.

3 1. Innledning hvorfor endringer i nasjonalt regelverk STCW endret i Endringene, med navn 2010 Manilaendringene, trådte i kraft 1. januar Ny kvalifikasjonsforskrift utarbeidet og trådte i kraft 1. januar Forskriften implementere den reviderte STCW-78 konvensjonen med endringer, i norsk regelverk. Veiledning til denne forskriften publisert på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside

4 2. Viktige datoer i regelverket 1. januar 2012 Ny kvalifikasjonsforskrift trådte i kraft, samtidig med at endringene i STCW tråde i kraft internasjonalt. 1. juli 2013 all maritim utdanning etter denne datoen skulle dekke kravene i den nye reviderte STCW. Nasjonalt betyr dette at utdanningen skulle være godkjent i henhold til den nye kvalifikasjonsforskriften. 1. januar 2017 Alle gyldige sertifikater skal være i henhold til kravene i den nye reviderte STCW. Nasjonalt er det besluttet at fornyelse av STCW-95 sertifikat opphørte 1. juli 2014.

5 3. Utfordringer som er dagsaktuelle Etterspørselen etter oppgraderingskurs er kjempestor. De fleste godkjente kursleverandører har fulle kurs ut 2014 og delvis et stykke inn i Mange som skal fornye sine sertifikater har ikke fått med seg datoen 1. juli 2014, og har derfor problem med å skaffe seg kursplasser inne gyldigheten på sertifikatet utløper. Manglende muligheter i regelverket til å innvilge fravik.

6 3.Utfordringer som er dagsaktuelle løsning? Etterspørselen vil trolig bare øke! Vanskelig å få økt kurskapasiteten i 2014, men på sikt (2015) virker det som at flere av de som er godkjent vil intensivere kursaktiviteten. Fristen i kvalifikasjonsforskriften, 1. juli 2014 står for fall!!! Det er alt gitt utvidelse av muligheten for å fornye STCW-95 sertifikat for maskinoffiserene frem til 20. desember Direktoratet ser ingen annen utvei enn å gjøre det samme for dekksoffiserer også.

7 3. Konsekvenser. Ved å forlenge fristen for å søke fornyelse av STCW-95 sertifikat vil antall sertifikater som skal fornyes i 2016 øke. Uten slik utsettelse er det forventet at det vil være rundt norske sertifikater som har utløpsdato I tillegg kommer da et ukjent antall endorsement Dette er nesten en dobling av det antall sertifikater og endorsement som Sjøfartsdirektoratet utsteder i løpet av et «normalt» år. En ytterligere økning i antallet sertifikat med utløpsdato , kan i ytterste konsekvens gi store utfordringer i Sjøfartsdirektoratet forbereder seg imidlertid så godt vi kan, og håper at vi skal klare og handtere året 2016 på en best mulig måte.

8 4. Morgendagens utfordringer 2016 blir et hektisk år for sjøfolkene, direktoratet og høyst trolig for kurstilbyderne også.. For sjøfolkene vil trolig utfordringen bli å skaffe seg kursplasser. Rederiene, og de sjøfolkene som betaler kursene selv, vil nok oppleve at prisene på de forskjellige kursene øker betraktelig etterhvert som nærmere seg. For direktoratet vil utfordringen være å ha tilstrekkelig med saksbehandlingskapasitet for å ta unna den store toppen av søknader som forventes i 2016.

9 4. Hvordan direktoratet forbereder seg Jobbe for full utnyttelse av det nye elektroniske saksbehandlersystemet. Legge til rette for, samt å oppfordre flest mulig til å søke sertifikat via Altinn. Øke saksbehandlerkapasiteten i forhold til sertifikatsøknader så langt som det er mulig. Oppgradere og forbedre informasjon på direktoratets hjemmeside. Målsetningen er at vi jevnlig (på døgnbasis) skal kunne legge ut informasjon som oppfattes som dagsaktuell. (inspirert av Lånekassen sin hjemmeside) Gjøre hjemmesiden mer brukervennlig, samt å bruke «sosiale medier» som Facebook, Twitter o.l. for å spre informasjon.

10 4. Hvordan direktoratet forbereder seg forts Legge til rette for en maksimal gevinst av det nye verktøyet Webcadet som næringen selv har utviklet, deriblant gjennom elektronisk overføring av data fra opplæringskontorene til database i direktoratet. Legge til rette for, samt å oppfordre kurstilbydere til å utnytte kapasiteten som finnes på simulatorutstyr o.l. på en best mulig måte. Legge til rette for at også tilbydere utenfor Norge kan bli godkjent for å tilby kurs for sjøfolk som skal ha et norsk sertifikat. (Dette vil nok skje rimelig kjapt)

11 4. Hva kan den enkelte sjømann gjøre Være ute i god tid med å bestille seg kursplass. IKKE vent til siste 6 måneder før gyldigheten på sertifikatet utløper. Når kurs er gjennomført - SØK OM SERTIFIKAT UMIDELBART. Søke om sertifikat via Altinn, og bruk den elektroniske betalingsløsningen for betaling av gebyr, som tilbys. Bruk Sjøfartsdirektoratets hjemmesider for å søke informasjon, før det tas en telefon til direktoratet. Det er samme personene som veileder pr. telefon, som også saksbehandler sertifikatsøknader.

12 4. Hva kan rederiene gjøre.. Godt planlegging vedrørende kursing av sine ansatte. Skaffe seg oversikt over forventet behov for bemanning på litt sikt. Dette for minimerer behovet for «hastesaker» som stjeler svært mye tid og kapasitet fra den ordinære løpende saksbehandlingen i direktoratet. Gjennom sine organisasjoner bidra til å få kurstilbydere til å utnytte kapasiteten maksimalt. Rapportere fartstid for sine ansatte, elektronisk via Altinn, fortløpende. Bruke Sjøfartsdirektoratets hjemmeside aktivt i søken etter informasjon. Sørge for at norske matroser og motormenn som kan søke sertifikat på bakgrunn av den etablerte overgangsordningen, gjør dette i god tid og ikke venter med dette til i 2016.

13 5. Hvorfor vi er havnet i denne situasjon.. Innholdet i norsk maritim utdanning skal, til enhver tid, gjenspeile minimumskravene i STCW konvensjonen. Dette er politisk bestemt. Bakgrunnen er et ønske om å ikke ha «særnorske krav» som igjen vil gjøre norske sjøfolk kostbarere og dermed svekke konkuranseevnen til rederier som benytter norske sjøfolk. Konsekvensen er at men mange av våre naboland jevnlig utvikler og moderniserer sin utdanning gjennom nye myndighetskrav, så blir Norge litt «akterutseilt» og må ta hele «moderniseringen» i ett jafs, når først de internasjonale kravene til innhold i utdanningen blir endret. Dette har resultert at vi i dag ser at behovet for oppgradering for sjøfolk i f.eks. Danmark og Sverige er mindre omfattende enn i Norge, pga. av at disse landene tidligere, før endringen i STCW, hadde lagt inn de nye kravene i utdanningen sin.

14 6. Lærlingplasser matros og motormann Med 2010 Manila-endringene kom også krav til sertifisering av matros og motormann. I Norge er det valgt å legge utdanningen inn i den etablerte utdanningsløpet som fører frem til fagbrev dvs. Vg2 og Vg3. Utfordringen fremover er å få en balanse mellom volumet i utdanningstilbudet, som i stor grad bestemmes av fylkeskommunen og tilgjengeligheten på lærlingeplasser. Dette er uten tvil en stor utfordring. Utnyttelse av kapasitet på f.eks. «Statsraad Lehmkuhl»,«Christian Radich», «Sørlandet» og andre egnede «skoleskip» er noe Sjøfartsdirektoratet ønsker å bidra til å tilrettelegge for.

15 7. Kadettplasser I dag er det alt en ubalanse mellom det antall studenter som er utdannet gjennom maritime fagskoler og høgskoler, og det som er tilgjengelig av kadettplasser ute i den norske flåten. Ubalansen forventes dessverre bare å øke, i takt med at antallet som er under utdanning stadig øker, mens tilbudet om kadettplasser er fallende eller i beste fall stabilt. Dette er en utfordring for rekrutteringen på lengre sikt, da interessen for å søke offisersutdanning raskt vil falle, når de som er ferdig med sin teoretiske utdanning, ikke kommer seg ut i en kadettopplæring. Dette er en problemstilling som er høyst alvorlig, og som alle parter innenfor sjøfartsnæringen, så vel som hos alle berørte myndigheter må arbeide for å finne en fornuftig løsning på. Sjøfartsdirektoratet vil aktivt jobbe for å tilrettelegge slik at vi, sammen med de andre partene kan finne en best mulig løsning på denne utfordringen.

16 8. Oppsummering Vi har utfordringer både på kort og ikke minst på lang sikt. For å løse disse utfordringene må alle «gode krefter» jobbe sammen. Men sammen klarer vi SELVSAGT å løse de utfordringer som vi ser i dag, og utfordringer som måtte komme opp i fremtiden. Nøkkelen er samarbeid, og at alle gjør det som er mulig for å komme i mål.

17 Takk for at direktoratet fikk komme å snakke med dere.