ISM - Fiskefartøy PER JOSTEIN BREIVIK

Transkript

1 ISM - Fiskefartøy PER JOSTEIN BREIVIK

2 ISM - Fiskefartøy Krav og tidsfrister Intensjon og synergi (gevinst) Hvordan komme i gang? Sertifiseringsprosessen Landbaserte funksjoner og andre avklaringer

3 ISM for fiskefartøy større enn 500 BT. Forskriftskrav - Kortversjon 2.Krav om sikkerhetsstyringssystem (ISM) Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring vedtatt ved resolusjon A.741(18) som endret ved resolusjonene MSC.104(73), MSC.179(79), MSC.195(80), MSC.273(85) og MSC.353(92) gjelder som forskrift. 5.Dispensasjon Sjøfartsdirektoratet kan unnta et fiskefartøy eller en flyttbar innretning som ikke er boreplattform fra ett eller flere av kravene i forskriften dersom rederiet søker skriftlig om unntak og det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.

4 ISM for fiskefartøy større enn 500 BT. Frist for å inneha sertifikat: 1. juli 2016 Frist for begjæring: 1. april - 3 måneder Vær tidlig ute, Gjennomførte godkjenninger til nå: 3 rederier 4 fartøy av totalt ca 270 (Rederi og skip)

5 Intensjon med ISM Sikker arbeidsplass god praksis for arbeidsoperasjoner med øvelser for nødsituasjoner godt vedlikehold utvikling av mannskapets kunnskaper og ferdigheter. Sikre at alle obligatoriske regler og krav følges. (Lover, forskrifter og standarder) Dette er ikke nytt med ISM, men systemet skal hjelpe rederi/skip i å etterleve gjeldende regler. At det tas hensyn til aktuelle/gjeldende koder, veiledninger og anbefalinger. Utvikle funksjonelle krav som bedrer sikkerheten i samsvar med detaljbeskrivelser i koden.

6 Synergi (gevinst) med god sikkerhetsstyring Systematisk vedlikehold og forbedringer: Forbedret driftsstabilitet Overvåke datoer, -vedlikehold, -sertifikater, -øvelser, etc. Unngå tilbakeholdelser, overtredelsesgebyr Tilfredsstille mattilsyn krav (bedre og dokumentert produktkvalitet), Økt fisketid, effektivitet ved færre stans på grunn av teknisk svikt eller operasjonsuhell, Reduserte reparasjonskostnader Økt overskudd Færre uhell, personskader Skadeforebygging, forsikringspremie, egenandeler. unødvendig plunder og heft.

7 Hvordan komme i gang: Eksisterende sikkerhetsstyring Anbefaling: Bruk kapittelinndelingen i ISM koden som kapittelinndeling i sikkerhetsstyringssystemet. Start med å beskrive hvordan dere utfører beskrivelsene i koden. Legg til nye detaljbeskrivelser/funksjoner. Systemet skal i fremtiden hjelpe til med å forbedre egen praksis. Kontakt gjerne oss for råd.

8 Midlertidig sertifisering For å lette den innledende gjennomføringen av ISM Sikkerhetsstyringssystemet: verifisert at selskapet har et sikkerhetsstyringssystem som oppfyller målene i nr Midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat når: Verifisert at kravene i 14.4 er ivaretatt

9 Begjæring (bestilling) 3 måneder begjæringsfrist før ønsket tilsynsdato. Skjema KS-0834B, Begjæring om revisjon og verifikasjon skal brukes. Sjøfartsdirektoratet går gjennom dokumentasjonen, og gir eventuelle tilbakemeldinger til rederiet. Dokumentasjonen skal aksepteres som tilfredsstillende etter ISM koden Sjøfartsdirektoratets revisjonsleder verifiserer at systemet er implementert, og at mannskap og rederi er familiære med sikkerhetsstyringssystemet. For å verifisere kreves det at skipet er bemannet og i operativ stand. Dette innebærer at revisjoner for eksempel ikke kan utføres i dokk, eller under verkstedsopphold med mye eksterne operasjoner i gang.

10 Sertifiseringsprosessen Midlertidig godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring Normalt gyldig i 12 måneder Midlertidig sikkerhetsstyringssertifikat Normalt gyldig i 6 måneder kan forlenges (flere ganger for fiskefartøy) Godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring Gyldig i 5 år, krever en mellomliggende revisjon mellom årsdag Sikkerhetsstyringssertifikat Gyldig i 5 år, krever en mellomliggende revisjon mellom årsdag Fornyelse innen utløp av gjeldende sertifikat, 3 måneders tidsvindu

11 Endring av forskrift om sikkerhetsstyring - 1. juli Rederiet til et fiskefartøy skal ha DOC (- Godkjenningsbevis). Det er derfor bare et krav til utstedelse av selve godkjenningsbeviset og arbeidet som er knyttet til dette som er endringen. Rederiets ansvar og plikter i forbindelse med sikkerhetsstyringen blir tydeligere. Det blir klarere om et avvik er tilknyttet et spesifikt skip eller rederiorganisasjonen. Dette vil gi mulighet til mer presise forbedringer i ISM systemet for rederiet. Det er allerede i dag krav til selve sikkerhetsstyringssystemet for rederiorganisasjonene til fiskefartøy, jf. forskriften 4 annet ledd. Revisjonene av skip og rederi kan utføres samtidig.

12 Myndighetskrav og industristandarder/krav Mange trekker paralleller fra offshore og oljeindustriens krav til myndighetskrav for sikkerhetsstyring. ISM koden gjør industrikrav gjeldende gjennom punkt , for de som opererer etter de aktuelle industristandardene. ISM koden punkt 1.2.3: Sikkerhetsstyringssystemet skal sikre: at obligatoriske regler og forskrifter overholdes, og at det tas hensyn til gjeldende regler, retningslinjer og standarder anbefalt av organisasjonen, myndighetene, klassifikasjonsselskapene og organisasjonene i sjøfartsnæringen. Fiskefartøy har med andre ord ikke forpliktelser til å følge industristandarder for andre typer operasjoner, selv om det kan være nyttig å trekke lærdom fra andre fartøystyper.

13 Arbeidstillatelser og risikovurderinger Arbeid som er forbundet med risiko skal være beskrevet i prosedyrer i samsvar med ISM punkt 7. Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip farer om bord skal avdekkes. Når faren er avdekket skal det utføres vurdering av risikoen. Resultatet av risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig, og være tilgjengelig. Dersom det avdekkes risiko for de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere farene. Ved arbeidsoperasjoner der fartøyets sikkerhet, og/eller mannskapets sikkerhet og helse står på spill, er arbeidstillatelser eller informasjon om at arbeid pågår et fornuftig forebyggende og risikoreduserende tiltak. Dette er allerede et gjeldende forskriftskrav, og Sjøfartsdirektoratet antar at dette allerede er kjent og innarbeidet i etablerte sikkerhetsstyringssystemer.

14 Avviks og forbedringssystem ISM koden krever et avviks og forbedringssystem som er tilpasset rederiets drift. alle rederier har i det minste et uformelt avviks og forbedringssystem på plass i dag, muntlig, eller dokumenterbart. rederiet skal ha et dokumenterbart system der avvik, ulykker og farlige hendelser rapporteres til rederiet. Rapportene skal analyseres for å bedre sikkerheten. Rederiet skal videre innføre fremgangsmåter for å gjennomføre korrigerende tiltak, som hindrer gjentakelse. Et slikt system skal være tilpasset det enkelte skip og rederi, og behøver ikke kreve unødige rapporter.

15 Krever reglene et kontor på land? Regelverket stiller ikke konkrete krav om kontor på land. Forskriften bestemmer at ISM koden skal følges. Noen av funksjonskravene i ISM koden skal normalt være landbaserte. Landbaserte funksjoner kan være utfordrende for rederier som ikke har en rederiorganisasjon på land. F.eks «Personell som utfører revisjoner, skal være uavhengig av de områder som revideres, med mindre dette ikke er praktisk mulig på grunn av selskapets størrelse eller art» Det kan gjøres på flere måter, og hvert rederi bør selv finne sin beste løsning, og dokumentere løsningen gjennom sikkerhetsstyringssystemet.

16 Krever reglene et kontor på land? Landbaserte funksjoner kan som eksempel fylles på følgende generelle måter: Å tildele flere funksjoner til samme person, og eventuelt benytte stedfortreder i noen nøkkelfunksjoner, eller Å leie inn funksjoner som utpekt person, intern revisor eller system administrator og beredskapsorganisasjon, eller Kombinere de to måtene over. Som nevnt bør hvert rederi se hvilke muligheter rederiet har. Der operasjoner utføres med to skift, kan kanskje personer som ikke er om bord ivareta beredskapsfunksjoner for rederiet.

17 Utpekt person Rederiet skal utpeke en eller flere personer i land, skal ha direkte kontakt med høyeste nivå i ledelsen. Utpekt person skal overvåke og kontrollere at sikkerhetsstyringssystemet er implementert, at aktuelle oppgaver utføres, og at et avviks og forbedringssystem fungerer. I mindre rederier kan det være vanskelig å få til en ordning der andre enn ledelsen er utpekt person, og det kan for noen være den riktige løsningen. At utpekt person skal være i land, kan løses med stedfortreder, og eventuelt samordnes med beredskapsfunksjonen. I rederier som ikke har landorganisasjon, og det ikke er praktisk å løse dette med stedfortreder, kan utpekt person også arbeide om bord.

18 Beredskap Rederiet skal til enhver tid kunne reagere på farer, ulykker og nødssituasjoner der rederiets skip er berørt. Rederiets beredskap skal gi nødvendig støtte til både skip, mannskap og eksterne aktører, i aktuelle tilfeller. (Eksempelvis redningssentraler og andre relevante beredskapssentraler).

19 Beredskap Forsikringskrav The Nordic Association of Marine Insurers (Cefor) Opplagsklausul sikkerhetsforskrift Pålegg om tiltak ved opplag av kyst- og fiskefartøy som ikke har full bemanning under opplag 1) Rederiet skal ha en plan for opplaget som inkluderer bemanning på 1 times varsel eller kortere. 2) Dersom den offisielle værtjenesten for området varsler sterk vind og bølgehøyde som kan utsette fartøyet for uvanlig fare, skal fartøyet bemannes for maritim drift. 3) Fartøyet skal alltid være godt fortøyd i forhold til forventet vær, strøm og havnens beskaffenhet. 4) Fartøyet skal være utstyrt med alarm for brann og vannstand med automatisk oppringing til tilsynsperson. 5) Fartøyet skal ha tilsyn av person som går om bord minimum en gang daglig. Hvis ikke sikkerhetsforskriften blir oppfylt, kan assurandørens ansvar settes ned eller falle helt bort, jfr. Planens 3-25.

20 Intern gjennomgang, verifisering og vurdering i selskapet Rederiet skal gjennomføre interne revisjoner av systemet med ikke mer enn 12 måneders mellomrom. Revisjonene skal utføres av personer som er uavhengige av de områdene som revideres. Uavhengigheten som er påkrevd kan være utfordrende for mindre rederier. Det er viktig at interne prosesser fungerer, og at funksjonskravet med interne prosesser imøtekommes og dokumenteres. Dersom rederiet ledes av eksempelvis kapteinen, kan for eksempel ledelsens og kapteinens gjennomgang kombineres. Rederiet bør i slike tilfeller enten involvere andre i egen organisasjon enn leder/kaptein, eller søke ekstern støtte for å sikre en grad av uavhengighet for intern revisjon.

21 Dokumentasjon Rederiet bør sørge for at det oppbevares kopier av viktig dokumentasjon på land, særlig med tanke på beredskapsfunksjonen. Eksempler på dette kan være sikkerhetsstyringssystemet, mannskapslister med informasjon om pårørende, kontrakter, lisenser og forsikringsdokumenter. Deler av dokumentasjonskravene i ISM koden kan virke ulogisk for mindre rederier. Som eksempel nevnes skipsførerens gjennomgang, med rapport til den landbaserte ledelsen. Hvis skipet ikke har landbasert ledelse, skal rapporten gå til den effektive ledelsen i selskapet. Funksjonen kan innebære at skipsfører/reder må dokumentere sin gjennomgang i samsvar med kravene til både skipsfører og rederiets ledelse.

22 Besøksadresse Besøksadresse for rederiet skal oppgis, som en del av informasjonen til skipsregistrene på skjema KR-0014 Notification concerning the ISM-Code. Dersom rederiet ikke har noen fast kontoradresse, kan eksempelvis hjemmeadresse til rederiets leder eller skipsfører oppgis.

23 Takk for oppmerksomheten.