Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr. 2 2013 Portrettet: Helge Muledal Statusrapport Ekofisk Engineeringsavdelingen utvider staben Nytt Tempo-rom Trondheim HMS: Helseovervåking Kajakktur til Moldeholmene Jobben min: Ståle Karlsen
tema høyt & lavt Medarbeiderblad for LBO Nr. 2 juni 2013 10. årgang Opplag: 1000 eks. Engineeringsavdelingen utvider staben... s 4 Pågående arbeid i Engineeringsavdelingen... s 7 Statusrapport Ekofisk... s 8 Nytt Tempo-rom for innovasjon... s 9 HMS: Viktig med helseovervåking... s 10 MainTech: Martin Linge... s 12 Redaksjonen 17. mai i Nordsjøen... s 13 Brenner for arbeidsoppgavene... s 16 Tove Hansen, tel: 993 21 248, tove.hansen@lbo.no Janne Visnes, tel: 913 31 722, janne.visnes@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: 905 80 842, bjorn.bergsvik@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: 970 66 970, jam@lbo.no Jobben min: Ståle Karlsen... s 18 MainTech: Barrierestyring og RCM-analyser... s 20 Kurssenteret... s 21 Molde Multi Rænn & Ræs... s 22 Sandvolleyballkamp: Brunvoll vs LBO... s 24 Portrettet: Helge Muledal... s 26 MainTech: RCM-befaring på Senja... s 30 MainTech: Nytt vedlikeholdssystem... s 31 Kortreiste muligheter... s 32 Populære kantiner hos LBO og Istad... s 36 Test dine små grå... s 39 Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: + 47 97 50 70 00 Fax: + 47 71 25 67 01 E-mail: firmapost@lbo.no web: www.lbo.no Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS Forsidebilde: Helge Muledal Foto: Anne Vik Pettersson 2
Leder Når billig blir dyrt De fleste liker gode tilbud og lave priser, enten vi kjøper klær, elektriske artikler eller kapitalvarer. Selv om vi kanskje vet at produktene produseres under kritikkverdige forhold i Asia, så er det vanskelig å si nei takk til å spare noen kroner. I hvert fall så lenge varene tilsynelatende er like gode som tilsvarende norske varer. Problemene med dette er som kjent mange, vi eksporterer vår forurensning og kan bidra til dårlige arbeidsforhold for tusener. Innenfor norsk olje- og gassindustri går diskusjonen høyt for tiden. Operatørselskapene har det siste året bestilt en rekke nye plattformer fra Østen, og norsk industri vil kanskje måtte bygge ned sin kapasitet. Leverandørindustrien mener at problemene med å bygge i Korea og andre land overstiger prisforskjellen. En ting er at disse verftene har en tendens til å få flere kvalitetsavvik og større budsjettoverskridelser enn norske verft. En annen ting er at kostnader forbundet med oppfølging og kontroll, og håndtering av grensesnittene mot installasjonsfasen offshore, blir vesentlig større. Innenfor det vi selv holder på med har vi også en lignende utfordring. Vårt selskap har en bredt sammensatt kompetanse og mye erfaring med å jobbe i grensesnittene mot andre fag og kontrakter. Ved å komme tidlig inn i modifikasjonsprosjektene kan vi bidra til store kostnadsbesparelser, for eksempel der det er vanskelig tilkomst. Der andre for lengst har gitt opp, høyt oppe i fakkelen eller et godt stykke nede i sjøen, der utfører våre folk sitt arbeid sikkert og effektivt. Det koster selvsagt noe å sitte på slik kompetanse og gjennomføringsevne. Til gjengjeld kan vi bidra til store besparelser i timeforbruket på site. Forutsetningen for å få til besparelser er at sluttkunden ser og vet hvordan denne muligheten kan utnyttes. Det er blant annet viktig med riktige insentiver i kontraktene. En kontrakt der leverandøren har timerater med marginale påslag, og mest igjen i kassa når han leverer mange timer, er et effektivt hinder for all innovasjon. Det må lønne seg å tenke nytt, jobbe smart, se på tvers av disipliner og kontrakter, selv om det resulterer i at noen får redusert arbeidsomfanget sitt. Innovasjon og helhetstenking gir også god HMS og redusert belastning på miljøet. Dette oppnås gjennom mer fokus og mindre ressursbruk, som til sammen gir høyere effektivitet og lavere risiko. I mange tilfeller kan man også unngå å bruke store fartøyer, og dermed redusere utslippene til miljøet betydelig. Vi har etter hvert mange eksempler på slike vellykkede prosjekter, og de kommer alltid som et resultat av at aktørene ser helheten og setter sluttresultatet foran egne interesser. Enten vi snakker om å kjøpe ei bukse på Storsenteret eller en plattform i Korea, eller for den saks skyld å velge en service-leverandør på sokkelen, så er prislappen du ser bare halve sannheten. Hva du egentlig får er også viktig, og det vil jo vise seg etter hvert. De som vurderer tilbud og plasserer kontrakter ønsker gjerne å sammenligne epler og epler. Det vil si at når alle andre kriterier er «gode nok», så gjenstår prisen. Inntrykket er at dette er i ferd med å endre seg, også innenfor oljeservice, og det er da også helt nødvendig for at innovasjon skal lønne seg. I skrivende stund kan vi konstatere at HMS-resultatene i LBO er svært gode, og vi har ikke hatt fraværsskader på flere år. Selv om vi erkjenner at det vi holder på med har en potensiell risiko, så ser vi at det overordnede målet om «null skader» faktisk kan være innenfor rekkevidde. Det vil i så fall være unikt i bransjen. Jeg vil med dette uttrykke stor anerkjennelse til lederne og operatørene våre som hver dag gjør en stor innsats for sikkerheten, både for seg selv og kollegene sine. Og ikke minst til LBO kurssenter som utrettelig jobber for høyere fagkompetanse, både internt og eksternt. LBOs fagbrevandel er det ingen andre som er i nærheten av. Vi kommer til å jobbe videre for det vi tror på, til beste for kundene, de ansatte og for miljøet. Vi ønsker å komme tidlig inn i nye prosjekter for å kunne påvirke gjennomføringsmetoden. Vi vil være innovative og utfordre vedtatte sannheter. Vi vil gripe de tøffe utfordringene offshore, og vi vil løse oppgavene sikkert og effektivt. Og så har vi tillit til at oppdragsgiverne på sokkelen vet å sette pris på dette. De må bare huske å se bak prislappen, de må kanskje til og med sammenligne epler og pærer. God sommer til dere alle! Kristoffer B. Jenssen 3
(Bildetekst) Engineeringsavdelingen utvider staben Leder for Teknologisenteret, Thor Schjetne (t.v.), sammen med Kjell Steinar Slemmen, Gry Sletten og Janne Visnes i Engineeringsavdelingen i Molde. Av Anne Vik Pettersson I løpet av våren har engineeringsavdelingen fått på plass seks nye medarbeidere. Vi ser en økning i oppdragsmengden i takt med utviklingen på norsk sokkel, sier Thor Schjetne, som er nyansatt leder for Teknologisenteret i LBO. 4
Thor Schjetne har hatt et spennende første år som leder av engineeringsavdelingen i LBO. For tiden er det stor aktivitet på norsk sokkel og engineeringsavdelingen må til enhver tid være forberedt på å ta på seg nye oppdrag. Vi er avhengige av å lage løsninger som fungerer 100 prosent. I tillegg må vi levere raskt, for det er høyt tempo offshore. Men engineeringsavdelingen i LBO viser gang på gang at vi leverer det som blir forventet, og gjerne mer enn det. For meg har det vært en spennende og takknemlig oppgave å ta over som leder, det er en utrolig fin gjeng som jobber her, sier Schjetne. Denne dagen er han i Molde. Vanligvis sitter han på LBOkontoret i Trondheim og reiser til Molde hver tredje eller fjerde uke. Til sammen er det 50 ansatte i engineeringsavdelingen, 15 av dem ved LBO-kontoret i Molde. Jeg har som mål å være en synlig og åpen leder som kan bidra til samarbeid og som alle kan snakke med. Jeg ønsker at folk skal trives og få faglig utvikling i det daglige arbeidet, sier sivilingeniøren og legger til at han er en strukturert person som liker å ha god oversikt. Oversikt og struktur er to nøkkelord som passer godt på meg. To lokasjoner Av de fem gruppelederne i engineeringsavdelingen sitter to i Molde og tre i Trondheim. Det kan ha sine utfordringer å være lokalisert på to steder, men jeg er forbauset over hvor godt det egentlig fungerer. De ukentlige videogruppemøtene fungerer veldig bra, og vi drar gode veksler på hverandre. Avstanden mellom Molde og Trondheim er ikke så stor i dagens teknologiske verden, og begge lokasjonene har gjensidig nytte av hverandre. I Trondheim er vi nært landets fremste teknologimiljø, mens i Molde sitter engineering nært ledelse og administrasjon. På de faste ukemøtene med gruppelederne er det hovedfokus på ressurskoordinering for ingeniører og prosjektledere. Det er viktig å ha god ressursallokering i de tallrike prosjektene i alle størrelser som til enhver tid er i gang. Jeg har stor tro på å gi tunge oppgaver til unge medarbeidere så lenge de har et godt nettverk rundt seg. De har god kunnskap og oversikt, mye energi og driv. På gruppeledermøtene jobber vi med å finne gode team av juniorer og seniorer som kan jobbe sammen på en god og utviklende måte for alle parter. Nytt Tempo-rom i Trondheim Engineeringsavdelingen i Molde har hatt god erfaring med Tempo-rommet. Et eget rom der både kunde, ingeniører, operatører og andre som er med i et prosjekt, setter seg sammen for effektivt å komme frem til gode og innovative løsninger. I Tempo-rommet løses det uløste, basert på kreativitet og idemyldring satt i system. Da kommer det opp mange muligheter, og den beste løsningen på utfordringen kommer frem. Tempo-rommet gir gode ingeniørløsninger, og mange unge ingeniører og ingeniørstudenter vil gjerne jobbe i LBO fordi de vet at vi benytter kreative prosesser i arbeidet vårt. For å bre dette ut, har vi nå etablert et eget Temporom også i Trondheim, og vi vil i tiden fremover få på plass flere nye Tempo-fasilitatorer, forteller Thor Schjetne. Oppdrag utlandet LBO har store muligheter i utlandet. Vi har allerede hatt oppdrag blant annet på britisk og australsk sektor, og det kommer til å bli flere utenlandsoppdrag etter 5
Thor Schjetne (bakerst) Geir Ingar Bjørnsen, Heidi Schjetne og Marius Sveen ved Engineeringsavdelingen i Trondheim. hvert, mener Thor Schjetne. Australia er et interessant land for LBO, ifølge Schjetne. Australia er ganske likt Norge med tanke på HMS-fokus, kostnadsnivå og måten å løse utfordringer på. For å være bedre rustet for utenlandsoppdrag holder vi nå på å legge inn engelske versjoner av engineeringsprosedyrene i kvalitetsstyringssystemet vårt, TQM. På generelt grunnlag er det viktig for oss å ha et klart bilde av HMS-forholdene på plattformer i utlandet før vi tar på oss oppdrag der. Utenlandsoppdrag er veldig spennende å være med på, og LBO har mye å bidra med. Fem grupper Engineeringsavdelingen består av fem grupper med hver sin leder: Marius Sveen, gruppeleder Subsea i Trondheim Gry Sletten, gruppeleder Struktur i Molde Geir Ingar Bjørnsen, gruppeleder Struktur i Trondheim Heidi Schjetne, gruppeleder Piping i Trondheim Kjell Steinar Slemmen, gruppeleder ISO i Molde og Trondheim Som navnene tilsier dekker gruppene forskjellige fagområder og forskjellige typer prosjekter. Det er en styrke for oss som virksomhet. Samarbeid og utveksling av erfaring gruppene imellom er meget viktige stikkord. Gruppene Subsea, Struktur og Piping jobber med engineering for Business Unit (BU) Mod & Decom, mens ISO, som navnet tilsier, jobber med engineering for BU ISO (Isolasjon, Stillas, Overflate). ISO Norsk sokkel vokser raskt og ISO-gruppen vokser tilsvarende fordi vi har fått mange nye oppdrag. Det er en flott gjeng å være leder for og de er viktige ambassadører for firmaet. Gode prosjektledere er også gode selgere. Vi er en stor avdeling med kontorer både i Kristiansund, Trondheim, Stavanger, Asker og Harstad i tillegg til Molde, sier gruppeleder Kjell Steinar Slemmen. Struktur Gry Sletten og Geir Ingar Bjørnsen på Struktur understreker at de har mange dyktige og engasjerte ingeniører, flere med erfaring som sikringsledere offshore. Bruk av avansert rigging og tilkomstteknikk er et av kjerneområdene til LBO, så dette er en meget verdifull kompetanse. Strukturgruppa har også dyktige ingeniører med høy kompetanse og variert erfaring innen analyser og beregninger. LBO har mange spennende prosjekter med til dels omfattende krav til analyse. De viser et stort engasjement for prosjektene de jobber i og utrykker at de trives veldig godt i LBO, uttaler de to. Piping Piping-gruppen består av Martin Jaitner og Heidi Schjetne. I tillegg har de innleid arbeidskraft i perioder med stor aktivitet. Et stort prosjekt på Ekofisk er akkurat avsluttet, og vi gleder oss til det kommer inn flere pipingoppgaver, opplyser Heidi Schjetne. I tillegg til å være gruppeleder har Heidi også administrative og tekniske (TQM, KS) oppgaver i Teknologisenteret. Subsea Subsea gruppen består av ni flinke medarbeidere med et større tverrfaglig miljø enn tidligere. De samarbeider veldig bra med gjengen på Subsea Testsenter på Dora. Med den internasjonale satsingen vi har på skvalpesonen vil det utløse flere spennende prosjekter i tiden som kommer. Internasjonale prosjekter vil også gi oss flere og nye utfordringer, sier Marius Sveen. Dokumentstyring I tillegg til de fem gruppelederne har også Janne Visnes en sentral rolle med dokumentstyring i Engineeringsavdelingen, samt dokumentkontroll-funksjon i prosjekter. Dessuten er hun systemansvarlig og superbruker for ProArc, LBOs dokumenthåndteringssystem, og driver også intern opplæring på dette. 6
Forkantaktivitet for stansen på EldB. Montering av hang-off ramme på 24 -riser. Riser må henges av i løfteutstyr da flensen skal kappes bort og erstattes med rør for å unngå mulige lekkasjepunkter. Estimert vekt på riser er 40 tonn. Jobben er av ConocoPhillips anslått til å være den mest kritiske jobben topside under stansen. Pågående arbeid i Engineeringsavdelingen Av Marius Sveen Studier Studiene omfatter blant annet oppdriftstanker på Åsgard B, jacket overflatebehandling for Woodside og flere løftearrangementer på norsk sokkel. Dette er veldig spennende og utfordrende studier som Engineeringsavdelingen håper fortsetter i detaljdesign og utførelsesfase. Ekofisk og Eldfisk I Ekofisk-kontrakten, og for andre kunder, er det jevn pågang av prosjekter som gir ingeniørene og offshoreansatte interessante utfordringer innenfor avansert rigging, midlertidig løfteutstyr og permanente installasjoner. Forberedelser til revisjonsstans på Ekofisk og Eldfisk har hatt høyt fokus hele vinteren, og flere av ingeniørene skal delta i arbeidet offshore i mai og juni. Tankinspeksjon Innenfor tankinspeksjon er det gjennomført ubemannet inspeksjon ved flere anledninger, og nå utvikles nye og mer optimaliserte konsepter innen dette området. ISO Det er meget høy aktivitet innen engineering, planlegging og jobbsetting i ISO kontraktene, spesielt på Draugen-plattformen. Internasjonalt I tillegg til Woodside er Engineering involvert i internasjonale prosjekter gjennom bistand til LBO International BV i Eindhoven, og det jobbes jevnt med prospekter som kommer fra LBO Inc. i Houston. I disse dager starter et prosjekt mot svivel på en FPSO på engelsk sektor. 7
Statusrapport Ekofisk Ekofiskfeltet. Foto: Terje Aamodt Av Stian Guttormsen Rekordmange operatører fra LBO er for tiden på Ekofiskfeltet i forbindelse med stansen. I skrivende stund er vi fem dager inn i stansen på Ekofisk og 15 dager inn i stansen på Eldfisk. Vi har mobilisert alt vi har av tilgjengelig personell, til og med kontorfolk er sendt ut i havet, for at vi skal kunne levere høyt og lavt. 102 operatører er ute på Ekofiskfeltet fra LBO. Dette er rekord for oss på Ekofisk-kontrakten, og for BU Mod & Decom for øvrig. Viktige jobber Om lag halvparten av LBO gjengen arbeider på EkoJ hvor vi server CoP drift med diverse ventilbytter og annen riggeassistanse. Ellers har vi klatrelag på Tor, EkoK, EkoB, EldfiskB og nede på Eldfisk kompleks. Vi har mange viktige jobber på gang og er en vesentlig brikke for å få det hele til å flyte godt. Av høydepunkter hvor vi er involvert kan nevnes bytte av innmaten i en glycolkjøler, fjerning av flensepar på 24 og 30 risere, bytte av dødvektsklammer og utrigging av den såkalte monsterventilen. Etter noen dager i spenning har omsider faklene blitt inspisert. De fleste er nå blitt friskmeldt. Og selv om det gjenstår å få endelig verifisert den siste friskmeldingen av fakkelen på EkoJ, så er vi rimelig trygge på at den ikke skal byttes. Dette er en lettelse for oss og gjør at vi kan senke skuldrene og fokusere på det arbeidet som er i gang allerede. God innsats LBO gjengen i havet står på og leverer topp innsats og god kvalitet. De genererer en stødig flyt med skryt og gode tilbakemeldinger fra kunder og samarbeidspartnere. Samarbeidet med CoP og andre går godt på tross av ekstra høyt trykk og mye oppmerksomhet fra forskjellige hold. Også på land gjøres det en kjempejobb for å holde dette gående på en mest mulig smidig måte, for ikke å nevne den jobben som er gjort i planleggingen av shutdown, koordinert av Geir Egil Budsberg. Både prosjektstøtte og rotasjon har også fått merke trykket, for eksempel da tåken la seg som et lokk over Ekofisk og helikoptrene ikke kunne forlate Stavanger lufthavn, Sola. Nevnes må også HMS-rådgiver Marit Opsanger som har hatt bortimot hundre ansatte innom kontoret i Stavanger for gjennomgang av HMS og annen informasjon. 8
I Tempo-rommet løses det uløste, basert på kreativitet og idemyldring satt i system. Nytt Tempo-rom for innovasjon Av Leif Erling Aasan Etter suksessen med utvikling av egne metoder for kreative prosesser i Molde, LBO Tempo, åpnet LBO nylig et tilsvarende innovasjonsrom ved kontoret i Trondheim. Vi skal nå lære opp flere fasilitatorer for planlegging og ledelse av Tempo-samlinger både i Molde og Trondheim, sier Thor Schjetne, leder for LBOs teknologisenter. Han legger til at målet er å bruke lokalet og hovedprinsippene i Tempo-metoden også til mer daglige oppdragsbaserte utfordringer, og ikke bare til de aller største utviklingsprosjektene. Enten det gjelder et fakkelskifte, kutting og fjerning av utstyr topside eller inspeksjon og vedlikehold i den vanskelig tilgjengelige skvalpesonen/subsea, kan LBO raskt komme opp med skisser til effektive og sikre løsninger. Hastebegrepet er selvsagt relativt ut fra problemstillingens kompleksitet og kritikalitet. Men en fellesnevner er at løsningene ofte ikke kan betegnes som «hyllevare», det vil alltid være behov for tilpasninger og i noen tilfeller helt nye løsninger. Tempo-rommet gir gode ingeniørløsninger. 9
helse, miljø og sikkerhet Viktig med helseovervåking Av Turid Myhre Alle ansatte i LBO på petroleumsanlegg onshore og offshore tilhører risikoutsatte grupper i forhold til helse og sikkerhet. 10
Risikoen består av eksponering for støy, vibrasjoner, ergonomiske belastninger, kjemikalier, nattarbeid, stress, høyt arbeidstempo, stort sikkerhetsansvar med mer som bidrar til å plassere mange ansatte i denne kategorien. Dette er en vurdering LBO selv har gjort og som samsvarer med vurderinger fra Petroleumstilsynet og resten av petroleumsindustrien. Vi arbeider kontinuerlig med å gjøre risikoeksponeringen så lav som mulig, men vi greier ikke å unngå alt. Eksponering som er «påregnelig» skal holdes innenfor fastsatte grenseverdier i ulike forskrifter (støytabeller, vibrasjonstabeller, kjemikaliekrav og så videre). Krav om helseattest offshore gjør at ansatte regelmessig må til petroleumsslege, minimum annet hvert år, for kontroll og fornyelse av attest. Fra 1. januar 2014 innføres ny godkjenningsordning for petroleumsleger. Ansatte trenger ofte også sjømannsattest og attest for arbeid i varme omgivelser. Det forutsetter at legen som utsteder attestene kjenner til de ulike helsekravene og har de nødvendige godkjenninger. I 2012 var hele 102 av over 500 ansatte hos bedriftshelsetjenesten Medi 3 BHT Molde. Dette er meget positivt for LBO som bedrift. For ansatte som bor i Molde, eller i kort avstand til Molde, oppleves et BHT besøk som uproblematisk. For ansatte utenfor romsdalsregionen må et besøk hos BHT planlegges bedre, og kanskje må den ansatte reise ens ærend til Molde for dette. LBO får derfor mange spørsmål om hvorfor vi ønsker at ansatte skal til kontroll hos BHT. Hvorfor er ikke den lokale petroleumslegen god nok? Hva er det BHT gjør som ikke andre petroleumssleger gjør? Helsesertifikatet blir jo utfylt og kostnadene er de samme, eller faktisk lavere, siden en unngår reisen. Tidlig varsling Alle vil oppleve at helsen over tid blir dårligere. Det skjer en naturlig aldringsprosess som svekker hørselen, endrer synet og reduserer styrke i muskel og skjelett. Eksponeringene en har gjennom offshoreyrket kan bidra til å påskynde dette. Dersom LBO ansatte ikke går til BHT, men til hver sin fastlege eller petroleumslege, vil informasjon om slik uønsket utvikling forbli en kunnskap kun hos denne legen. Først når helsen har blitt så svekket at vedkommende kanskje ikke kan fungere i arbeidet lenger, eller det må gjøres spesielle tilpasninger, blir LBO varslet. Ansvaret LBO har som arbeidsgiver tilsier at varslingen må komme tidligere, den må komme så tidlig at tiltak kan gjøres før den ansatte får en alvorlig svekkelse av helsen. Derfor ønsker vi at ansatte skal til BHT for å gjennomgå det vi kaller RMPH: Risikobasert, Målrettet, Periodisk, Helseovervåking. Risikobasert I dette ligger det at den som gjør kontrollen kjenner risikobildet som den ansatte møter i arbeidet. Det vil si at legen har inngående kjennskap til petroleumsindustrien, har tilgang til LBOs risikovurderinger for hvert enkelt fag, har vært på anlegg både onshore og offshore og kjenner de spillereglene og rammebetingelsene som LBO ansatte møter. Målrettet Undersøkelsen skal kontrollere at de ansatte har god nok helse i forhold til kravene som gjelder for industrien. I tillegg skal undersøkelsen gi svar på om LBO oppnår HMS målene sine i forhold til å ivareta ansattes helse. Da kan det være nødvendig å notere ned en del informasjon fra undersøkelsen som den enkelte petroleumslege ikke registrerer i dag. Periodisk Undersøkelsen må skje ofte nok til at en uønsket utvikling kan stoppes i tide med de riktige tiltakene. Helseovervåking Informasjonen må lagres i samme format fra gang til gang, slik at det er lett å gjenkjenne en endring, dette gjelder både på individnivå og som grupper. Det betyr at BHT, på vegne av LBO, overvåker den enkelte og gruppers helseutvikling. Dersom faresignaler oppdages kan dette varsles både enkeltpersoner og faggrupper. Mål LBO har derfor et mål om å oppnå følgende: Alle ansatte som arbeider på petroleumsanlegg onshore og offshore skal til BHT for å gjennomgå RMPH innen ett år etter ansettelse, uansett gyldighet på eksisterende helsesertifikat. Alle ansatte skal minimum innom BHT for RMPH hvert fjerde år. Alle ansatte skal også i fremtiden få mulighet til å gjennomføre alle sine helsekontroller hos BHT og det vil legges vekt på å gjøre dette så smidig som mulig. For enkelte ansatte, eller grupper av ansatte, kan det være aktuelt med hyppigere undersøkelse ut fra en risikovurdering som avdekker økt risiko for negative helseutvikling. 11
Martin Linge feltet: maintech Ligger nær delelinja til britisk sektor, cirka 42 kilometer vest for Oseberg Havdypet er 100 til 120 meter Hovedreservoaret er strukturelt komplekst og inneholder gass og kondensat med høy temperatur og høyt trykk Det er tre reservoer i sandstein i Brentgruppa av mellomjura alder på 3700-4400 meters dyp. I tillegg inneholder feltet olje i Friggformasjonen av eocen alder på om lag 1750 meters dyp. Friggformasjonen har god reservoarkvalitet Forventede investeringer: 23.90 milliarder 2012-kroner Investeringer totalt: 0.40 milliarder nominelle kroner Martin Linge-feltet Av Stein Valen I april tildelte «Total IKM Operations» to større kontrakter på Martin Lingefeltet. Den ene kontrakten omhandler MIEC (Maintenance and Inspection Engineering Services) der MainTech er en betydelig partner til IKM. MIEC-kontrakten har en varighet på omlag tre år, inntil driften starter opp i 2016. Kontrakten inkluderer prosjektering av vedlikehold og inspeksjon på «alt», det vil si topside-utstyr, rør og struktur, jacket og utstyr under vann (SURF: Subsea, Umbilicals, Risers, Flowlines). Arbeidet er delt opp i en rekke arbeidspakker. MainTech er i utgangspunktet involvert i følgende: Data Collection and Compilation Maintainability anf Inspectability Maintenance Plan Criticality Review RCM Studies Optimisation Studies Global Maintenance Plan Inspection National Legislation Analysis Inspection Strategy Risk Based Inspection (Piping & Equipment, Structures, Subsea, Pipelines) Inspection Plans (Piping & Equipment, Structures, Subsea, Pipelines) Baseline Inspection Intelligent Pigging (optional) Spare Parts Commissioning & Start-Up Spare Parts Capital Spare Parts Operating Spare Parts Lists Specific Tools Computerized Maintenance Management System Integrity Identification of SCE Maintenance, Inspection and Test Plans Measuring Points and Acceptance Criteria Maintenance and (Inspection Baseline) Maintenance Operating Manuals Handover of MIE Deliveries to Company MainTech har ikke kompetanse på design av strukturer. Derfor planlegger vi å bruke LBO til å hjelpe oss å definere de kritiske punktene for inspeksjon av jacket strukturen. 12
17. mai i Nordsjøen 17. mai blir feiret av nordmenn overalt. Selvfølgelig også på oljeinstallasjonene i Nordsjøen med tog, pølser, is og brus og alt som hører med på nasjonaldagen. 13
NORNE: Norne ISO Slag- og Blåseorkester med Carl Edvard Lien (t.v.), Leif Hammer, Bent Johnny Ådnesen, Knut Bakken, Tommy Bjelland, Martin Olsen, Oddgeir Watne og Kjell Sellæg. 14 DRAUGEN: Alle samlet på helikopterdekket. DRAUGEN: LBO i tog.
HEIDRUN: Reinertsen, Bilfinger og LBO. NJORD A. EKOFISK. 15
Torill Vestad (midten) og Jenna Lund (t.h.) på Plan/Rotasjon sammen med Tove Grüner Kristiansen. Brenner for arbeidsoppgavene Jeg liker å få folk til å dra i samme retning. Da er kommunikasjon og samhandling nøkkelordene, sier nyansatt leder ressurs og samhandling på ISO, Tove Grüner Kristiansen. 16
Tove Grüner Kristiansen og Geir Arve Mekvik. Av Anne Vik Pettersson En stor kabal Tove Grüner Kristiansen er tydelig havnet på riktig arbeidshylle. Hun snakker ivrig om sin nye arbeidsplass og gløder når hun forteller om de forskjellige gjøremålene. I mars ble hun leder ressurs og samhandling med ansvar for Plan/Rotasjon og for de fagansvarlige på ISO. Hun har tidligere jobbet med HR i LBO i fem år og kjenner organisasjonen godt. Jeg er veldig glad for HR bakgrunnen i min nye lederrolle. Det å møte mennesker i ulike situasjoner er naturlig for meg og jeg kjenner godt til hvordan arbeidslivet fungerer, sier Tove Grüner Kristiansen. Hun har bakgrunn innen arbeids- og organisasjonspsykologi og i tillegg har hun valgt å bygge på med juridiske fag. Det er viktig med gode folk som sitter med den daglige oppfølgingen på Plan/Rotasjon. Det er litt av en kabal som skal gå opp hver dag med rundt 300 operatører som er en eller annen plass i turnusperioden sin, forteller Kristiansen. Torill Vestad og Jenna Lund på Plan/Rotasjon sitter med bemanningsplanene for installasjonene Njord, Heidrun, Norne og Draugen og sørger for at det er riktig kompetanse på plass til enhver tid og at det stemmer med turnusen til den enkelte. Det er viktig at ressurspoolen føler seg godt ivaretatt. Min jobb i dette er å sørge for god arbeidsflyt i organisasjonen i BU ISO. For eksempel har vi gjort noen endringer i Plan/Rotasjon avdelingen med å ha to personalkoordinatorer som sitter med både plan- og rotasjonsoppgavene, mot tidligere da en jobbet bare med plan og den andre bare med rotasjon. At flere kan mer styrker en organisasjon på denne størrelsen og gir oss konkurransefortrinn, mener Kristiansen. Vi ser også at tett samarbeid opp mot oppdragslederne, planlegger og OPC-leder er nøkkel til suksess. Her arbeider vi med å få på plass gode samhandlingsrutiner og ikke minst god kommunikasjonsflyt. Utviklingssamtaler Andre viktige oppgaver som har fokus fremover er å få gjennomført utviklingssamtaler offshore. Helge Muledal, som er OPC-leder, og Kristiansen er godt i gang og håper på at utviklingssamtaler er gjennomført på alle installasjonene til jul. Når en jobber med mennesker vet en aldri hva en arbeidsdag kan bringe med seg. Det er en utfordring som Kristiansen tar på strak arm. I denne jobben må en ha evnen til å håndtere flere baller i lufta, det er mange forskjellige arbeidsoppgaver som til enhver tid skal løses. Samtidig må en også ha evnen til å løsrive seg hvis det trengs, og kjapt komme seg tilbake etter en slik løsrivelse. En må rett og slett like utfordringer og finne løsninger på dem. 17
jobben min av Anne Vik Pettersson Navn: Ståle Karlsen Alder: 46 år Yrke: Senioringeniør Struktur Arbeidssted: Engineeringskontoret i Trondheim Hvordan er en vanlig dag på jobben? Normalt er det to tre møter, ofte videokonferanse med kollegaer i Molde. Noen møter har jeg kalt inn til, og de må forberedes og etterarbeides. Jeg jobber stort sett i prosjekter med korte tidsfrister. Da er en avhengig av regelmessige møter og tett kommunikasjon. I de fleste prosjektene gjennomfører vi både prefabrikasjon, testing og installasjon, så det blir en del avbrekk med befaringer og oppfølging. Alt i alt en variert jobb med lite rutinepreg. Hvordan havnet du i denne jobben? Jeg søkte da Trondheimskontoret startet i 2006. Jeg ønsket å få være med helt fra starten i en nyoppstartet avdeling med veldig spennende arbeidsoppgaver. Bernt Schjetne, som da var nyansatt leder for avdelingen, er en tidligere kollega fra Reinertsen. Hvorfor valgte du dette yrket? Jeg var blåruss og trodde jeg skulle bli revisor. Heldigvis var det vanskelig å komme inn på rette høyskolen etter videregående, militæret og ett år snekkerjobbing. En januardag kom jeg til å tenke gjennom hva jeg egentlig hadde lyst til. Jeg skjønte at jeg heller ville jobbe med noe teknisk og endte opp på et forkurs på Ingeniørhøgskolen og deretter Marin Teknikk på NTH. Jeg har aldri angret. Hva er det beste ved jobben din? Å være med å lykkes med å gjennomføre svært krevende prosjekter, i samarbeid med kollegaer og underleverandører. Alt fra de første små diskusjoner og ideer om hvordan dette kan løses, gjennom mange hindringer og utfordringer til man tilslutt ser at oppdraget fullføres offshore. Man ser da et synlig bevis på at man har vært med på å gjøre en god jobb. Og hva er det verste? Det er ikke så mye ved jobben som ikke er bra. Jeg tror jeg da vil si at det må være når vi en sjelden gang har få oppdrag, og det ikke er konkrete oppgaver å utføre. Ingen dager er så lange som de dagene man har lite å gjøre. Hvem på jobben din fortjener en blomst? Den går til Irene Standahl, min nærmeste nabo på Trondheimskontoret. 18
Hvordan ser jobbhverdagen til kollegene dine ut? I denne spalten i H&L presenterer vi en av dine kolleger. Denne gang: Ståle Karlsen Ville du valgt samme jobb om du skulle velge på nytt? Ja, jeg tror nok det. Jeg trives så godt i jobben at jeg kommer ikke på noen annen jobb jeg heller ville hatt. Hvilken annen type jobb kunne du eventuelt ha tenkt deg? Tja, det er et vanskelig spørsmål, siden jeg trives så godt her. Da måtte det i tilfelle vært noe fullstendig annet. Rutinejobb passer jeg i hvert fall ikke til. Om ti år, hva gjør du da? Vanskelig å si. Statistisk sett har jeg kanskje byttet jobb en gang om ti år, men jeg tror nok jeg jobber i LBO fremdeles. Hvordan er en perfekt fridag for deg? Da står jeg opp tidlig og drar ut på tur. Helst på fjellet, og opp på den høyeste toppen innen rekkevidde. Og for at turen skal være perfekt, bør det være om vinteren, da er nedturen også en opptur, siden den kan foregå på ski. Ettermiddagen tilbringes helst på terrassen, med grilling og gjerne en kald pils eller to. En skikkelig spennende fotballkamp på TV topper dagen. Har du noen hobbyer? Jeg har en del ulike hobbyaktiviteter jeg holder på med, når det passer seg. Fotball, toppturer og turer generelt, golf og reising. Gikk kun én ni-hulls runde på golfbanen i fjor, så vet ikke om det fortjener å komme med på listen Reising er vel ikke en hobby, men klarte å gjennomføre tre cruise i løpet av åtte måneder i 2012. Mye takket være kona som er veldig flink å finne billige reiser. For tiden er det fotball og bedriftslaget LBO Giants som jeg bruker mest tid på. Det går også med litt tid til å følge opp fritidsaktiviteter til barna på ni og 15 år. Hvor går årets sommerferie? Først bilferie i Nord-Norge og Sverige og så en kort uke i London. I tillegg blir det sommerferie også i desember for da reiser jeg til Bolivia. Det er midt på sommeren der da, så jeg får byttet litt mørk vinter med sommer og sol. Hva må du alltid ha med deg når du drar på reise? Penger og pass. Og jeg ville kanskje ikke dratt noe sted uten telefonen. Ikke bare for å ringe, det er jo så mange andre funksjoner på en telefon som man begynner å bli avhengig av. 19
Vedlikeholdsanalyse RCM: maintech RCM metoden (Reliability Centered Maintenance) baseres på erfaringer, statistikk og vurderinger for å sette inn tiltak som sikrer at utstyr fortsetter å fungere som planlagt. RCM kan benyttes av «alle som ønsker å holde sine tekniske anlegg i god stand». MainTech og Safetec har i samarbeid utført et prosjekt om barrierestyring og RCM analyser for boreriggen Scarabeo 5, operert av Saipem Norwegian Branch. Barrierestyring og RCM analyser for Saipem Norwegian Branch Av Pål Mikal Høien I det siste har det vært stort fokus på barrierer og barrierestyring fra både myndigheter og aktørene i petroleumsindustrien. Barrierer skal etableres for å beskytte innretningene mot storulykker. Barrierene skal være tekniske, operasjonelle eller organisatoriske. De skal enten redusere sannsynligheten for at feil som kan føre til ulykke, inntreffer, eller de skal redusere effekten hvis en slik feil har inntruffet. Vedlikehold og barrierer NORSOK Z-008, beskriver samhandlingen mellom vedlikehold og barrierer i etableringen av et vedlikeholdsprogram. Gjennom en konsekvensklassifisering defineres hvilke elementer som regnes som sikkerhetskritiske og skal ha ytelsesstandarder for barrierestyring. På grunn av tidshorisonten på dette prosjektet har utarbeidelse av barrierer og barriereelementer gått parallelt med konsekvensklassifisering og RCM analysen. I etterkant vil det bli en samkjøring der resultatene av de forskjellige aktivitetene koordineres og kontrolleres opp i mot hverandre. Sikkerhet og tilgjengelighet RCM analysen tar for seg alt utstyret om bord og dimensjonerer vedlikeholdet ut i fra krav til sikkerhet og tilgjengelighet. Verifikasjonen av tilstanden på de tekniske barriereelementene vil bli fulgt opp gjennom vedlikeholdssystemet, og dette vil gjøre det nødvendig med en utvidelse av beskrivelsene for vedlikeholdsaksjonene for de sikkerhetskritiske elementene. Tradisjonelt har tekstene i vedlikeholdsprogrammet ikke inneholdt måleparametre for rapportering av tilstanden til barriereelementet. I tillegg til endringer i tekstene i vedlikeholdsprogrammet må også utstyret identifiseres som del av et barriereelement slik at oppfølgingen av barrieren kan dokumenteres. 20
Istad konsernet har gått til anskaffelse av et elektronisk rekrutteringssystem, Talent Recruiter, fra HR Manager. LBO er allerede i gang med å bruke det nye systemet. kurssenteret Nytt elektronisk rekrutteringssystem Nederlendere på stroppekurs. Av Camilla Wiik Søknadsbunken om jobb i LBO øker fra år til år. I fjor kom det inn over 1400 søknader og av disse blir cirka fire prosent ansatt. Det nye elektroniske rekrutteringssystem skal sørge for en enda mer effektiv og profesjonell håndtering av søknadene. Ved valg av ny løsning var det viktig med et system som er brukervennlig og ikke for rigid, og valget falt på Talent Recruiter. For å søke en stilling i LBO fylles det ut et elektronisk skjema med personalia og noen punkter i forhold til utdanning og arbeidserfaring. CVen lastes opp mot systemet. Epostadressen jobb@lbo.no, som tidligere ble brukt til søknader, vil nå kun bli benyttet til spørsmål. Åpne søknader Alle interesserte kan registrere en åpen søknad som legges i en kandidatbase der opplysningene kan benyttes ved senere ledige stillinger. Det er også mulighet for å abonnere på en Jobbagent som sender ut informasjon om ledige stillinger. Når det gjelder søknad på interne stillinger, ser vi per i dag for oss en løsning med fortsatt utlysninger på intranett under «Lønn og Personal». Talent Recruiter benyttes for å få alle søknader samlet i samme system, men med et mye mer forenklet søknadskjema enn ved ekstern utlysning. For den som er nysgjerrig på den nye løsningen, se www.lbo.no/stilling. Internasjonal kursing Av Bård Kringstad Kurssenteret har mange gode kurs i Molde, men det stopper ikke der! Vi kan i noen tilfeller flytte kurs til der deltakerne oppholder seg. Bildet over er et eksempel fra kurset «Sikker bruk av løfteredskap» i Nederland. På kurset deltok både utøvende personell og personell som jobber med prosjektgjennomføring. Kurset ble gjennomført på engelsk og deltakerne var svært fornøyde med opplæringen. Spennende var det også for kurslederen å møte kompetente kursdeltakere som bidro med kunnskap om hvordan løfting blir utført over hele verden. 21
Molde Multi Rænn & Ræs En helt vanlig mandag morgen tidlig i april ble det avholdt ressurskoordineringsmøte i LBO. Vi trengte en eminent beregner til et prosjekt, og det var naturlig for meg å be Arild Vikan om han kunne ta oppdraget. «På en betingelse», fikk jeg til svar, «at du tar løpsetappen på Molde Multi Rænn & Ræs». Hva i huleste, tenkte jeg, hva er nå dette for noe? Joda, da hadde de funnet ut at Øystein Nesse og Eivind Nordeide fra Axess planla en høyst uhøytidelig konkurranse bestående av fire etapper: Alpin ned fra Tusten Av Gry Kristin Sletten i Molde, langrenn fra Tustenveien til Jensgurulia (Axesstien), løping i en halvmeter med nysnø en runde i Jensgurulia og sykkel ned gjennom både byggefelt og skog til Langmyrveien. Trond Svartvatn skulle stå på ski, Kristian Ohr langrenn, Arild selv skulle sykle og så manglet de en som kunne løpe. «Men jeg er jo ikke god til å løpe», sa jeg, «kan dere ikke heller ta med Bjørn?» «Han stiller i superklassen, tar alle etappene selv», fikk jeg til svar. Jeg prøvde meg med å foreslå flere som var bedre til å løpe enn meg, men de repliserte med at de skulle stille engineeringslag, og da måtte gruppelederen være med. Shit-la-gå, tenkte jeg, når Bjørn tar alle etappene selv, må vel jeg klare en! Nervøs stemning Torsdag 11. april kom, og en nervøs eim låg over 5. etasje hele dagen. Hva var det vi hadde meldt oss på? På Facebooksiden til MMRR ble det lagt ut bilder av forholdene, og med masse nysnø i løypa kjente jeg bare melkesyra komme. 22
I femtiden troppet jeg opp i Jensgurulia. Der traff jeg Eivind Nordeide, og han lurte på om jeg skulle løpe. Da smilte han bredt og fortalte at det var den desidert tyngste etappen. 1400 meter der 90 prosent var i en halvmeter med nysnø. Jeg sendte noen stygge tanker til Arild som hadde fått meg med på det her, men han holdt seg klokelig i bakgrunnen til det nærmet seg start. Jeg prøvde å psyke meg opp ved å tenke på det vi hadde snakket om tidligere på dagen: Dette er jo bare gøy, blir vi blant de ti beste er vi superfornøyd! Men jeg kjenner karene, de har et konkurranseinstinkt utenom det vanlige, og jeg visste at Trond kom til å satse både ski og helse for å gjøre en god etappe. Og det gjorde han. Han la seg fint ganske langt fremme, og sendte Kristian ut midt i feltet. Kristian derimot, han gjorde ikke bare en god etappe, men var den raskeste og sendte meg ut som nummer tre! Kristian Ohr sender Gry Sletten ut på sin løpsetappe. Foto: Hugo Tingvoll Ikke så verst Med andre ord, kun to var før meg i løypa, og det er jo ikke akkurat en fordel når det gjelder løping i nysnø. Må innrømme at jeg måtte slippe noen forbi, så Arild startet som nummer sju eller åtte. Disse kjørte han kjapt forbi på sykkel, men plutselig låg han med nesen i grøfta Men femte plass, bare sju sekunder bak pallen, er ikke så verst det. Og hva med supermannen Bjørn? Han gjorde en veldig bra innsats og endte som nummer åtte i superklassen. Til og med foran et par av lagene. Arild Vikan i full konsentrasjon på siste etappe. Foto: Jorid Bjerkeset Firth Bjørn Bergsvik inn til bytte fra langrennski til joggesko. Foto: Einar Engdal Trond Svartvatn i fint driv nedover Tusten. Foto: Olav Tafjord/Åsmund Nygaard 23
The winning team from LBO: Jan Erik Bringslid (bak t.v.), Solveig Bjørnvold, Hallvard Rangnes og Jill Juberg. Arild Vikan (framme t.v.) og Sigve Eikrem Finnøy. Sandvolleyballturnering: And the winner is...lbo TO Av Hallvard Rangnes Istads årlige beachvolleyball-turnering i Molde gikk av stabelen tidlig i juni i kraftig klabbeføre og kaldt regn. Mens ømme håndledd, såre føtter og tørste ganer ble pleiet i spillerteltet, pågikk «the Battle of the Beach» på banene ved Bekkevoll ungdomsskole. LBO stilte mannsterke med to lag og ett mål: Å ta hjem vandrepokalen og vise en gang for alle at beachen tilhører offshore. LBO Smashers hadde vært med flere år på rad, mens LBO TO var nykomlinger. Imot oss hadde vi favorittlag som Istad, Brunvoll og Promo. Det var klart for championoppgjør. Begge lagene fra LBO lekte seg gjennom grup- 24
bedriftsidrett LBO Smashers kjempet innbitt, men måtte gi tapt for Brunvoll i semifinalen. Vilt, vakkert og vått. pespillet, men alvoret kom allerede i kvartfinalene. LBO Smashers møtte AXTech og klarte 2-1. LBO TO møtte lokale stjerner fra Promo og klarte 2-1. Deretter var det videre til semifinaler, mens regnet økte i intensitet og temperaturen i sanden nærmet seg det absolutte nullpunkt - det føltes i alle fall sånn. Dro seieren inn På bane 1 møttes LBO TO og Istad til duell, datterselskap mot morselskap. Men det var ingen «kjære mor» for Istad, etter å ha tapt første sett kjempet vi inn seier i andre og tredje sett, og finalen var klar. På bane 3 møttes LBO Smashers og Brunvoll, erkefiender med en historie som strekker seg tilbake til turneringens spede begynnelse. Kampen var jevn og LBO Smashers kjempet innbitt, men måtte til slutt gi tapt, 1-2. Brunvoll gikk til finalen, og det var opp til LBO TO å sette «thruster ene» fast i sanda. Arild Knuser'n, Jill Jump Serve, Solveig the Lightning, Jan Erik Mean Machine, Sigve Joker n og Hallvard The Wall gjorde seg klar for tidenes kamp. Det var tid for å skrive et nytt kapittel i LBOs historie. Etter å ha tapt første sett 17-25, og ligget under 5-14 i andre sett, så det dårlig ut. Men LBO TO reiste seg som Kong Neptun og hentet inn andre settet til 25-23, etter et spill på høyde med Maaseide og Kvalheim. Brunvoll var mentalt knust, og tredje settet var spikeren i kista. Seieren var vår. Vandrepokalen er der den hører hjemme, hos LBO til Dovre faller. 25
portrettet Helge Muledal Helge Muledal (49) er OPC leder i LBO med arbeidsplass på Sluppen i Trondheim. Vil løfte frem ISO Av Anne Vik Pettersson Det som virkelig er den store drivkraften i jobben for meg, er å løfte frem ISO-faget slik at det får sin rettmessige plass i hierarkiet. Helge Muledal hadde 17 år bak seg som operatør og LBO leder offshore da han i 2010 tok på seg OPC lederjobben for den store ISO kontrakten LBO har for Statoil. Fra Sluppen i Trondheim sørger han og medarbeiderne på OPC for den daglige ISO fremdriften på installasjonene Njord A og B, Heidrun og Norne. Til sammen er det rundt 60 arbeidere ute til enhver tid på de fire installasjonene, om lag 30 på Heidrun og 10-15 på de tre andre. Det er første gang LBO har en så stor og omfattende ISO kontrakt og dette er virkelig spennende og lærerikt å være med på. Som mye annet offshore så skjer ting raskt, og vi må kunne gjøre omprioriteringer på kort varsel. Oppfølgingen fra land er uhyre viktig, og vi må ha evne og kunnskap til å ta raske vurderinger og beslutninger. Dagene mine er utrolig innholdsrike og jeg trives med utfordringene, forteller OPC lederen og legger til at ISO faget endelig begynner å få den statusen det fortjener. Tidligere har ISO vært innpakket i andre jobber, og det er ikke til å stikke under en stol at de til tider har følt seg som femte hjul på vogna. Det er godt å se at mye har forandret seg bare de siste to tre årene, og jeg merker at anerkjennelsen går sakte og sikkert oppover. Operatørene ute melder om det samme og har mange synspunkt og 26
27
input på hvordan vi kan løfte faget ytterligere. Det gleder meg og er en viktig inspirasjon for å jobbe videre med ISO faget. Nysgjerrig og vitebegjærlig Helge Muledal er sunnfjording. Sogn og Fjordane blir som kjent delt inn i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. Ifølge godt innarbeidede myter har nordfjordinger, sunnfjordinger og sogninger helt ulike karaktertrekk. Sogningen skal ha fått blandet inn et sydlandsk temperament etter at et spansk skip strandet ytterst i Sognefjorden, mens sunnfjordingene går for å være trauste og hjemmekjære. Men det spørs om det ikke også er kommet inn litt sogneblod i årene til herr Muledal, for han passer egentlig godt både til beskrivelsen av sogningen og sunnfjordingen. Helge Muledal kommer fra et småbruk i den vesle bygda Solheimsdalen, i følge han selv en nydelig liten plass utenfor Førde. Han reiser tilbake dit på rekreasjon tre fire ganger i året. Til sommeren har han tenkt å gjøre ferdig planleggingen av hytte i nærheten av hjemgården som broren driver. Det var aldri aktuelt for meg å ta over gardsbruket eller bli værende i Solheimsdalen. Etter et par år i snekkerfaget fant jeg ut at det ikke var faget for meg, og da gikk veien videre til Ankerløkken i Førde og jobb på skipsverftet der. Dette er så langt tilbake i tid at utdannelse ikke hadde samme betydning som i dag. Det var enkelt å få jobb den gangen, og både jobben og pengene fristet. Fra Ankerløkken verft gikk veien videre til andre skipsverft langs kysten, i 1990 ble det plutselig aktuelt med jobb på Aker Verdal i Verdalen, og Helge grep muligheten og stakk av gårde litt lenger nordover. Jeg er en type som liker at det skjer noe, er nysgjerrig på nye ting og nye oppgaver. Klarer ikke å holde meg i ro på ett sted og gjøre det samme hele tiden. Så det er nok det eventuelle sogneblodet i meg som har gjort meg litt rastløs og ført meg til stadig nye steder og nye oppgaver. Jeg har grepet mulighetene når de har vært der, og det angrer jeg ikke på. At han er nysgjerrig og vitebegjærlig kom egentlig veldig tidlig til syne hjemme i Solheimsdalen. Helge var ikke mer enn 15 år da han kjøpte sin første bil, og den sto ikke bare til stas, for å si det sånn. Haha, nei du, den ble plukket fra hverandre del for del og så satt sammen igjen. Og selvfølgelig fikk den ny farge til slutt, humrer han. Helge har ikke tall på hvor mange biler han har skrudd fra hverandre, satt sammen igjen og gitt en omgang med ny lakk. Det har gått fort for seg i svingene også, så noen ganger har det vært helt nødvendig med en oppshining. Jobbet seg oppover Helge Muledal har alltid gått 110 prosent inn for jobbene han har hatt. Han er til å stole på og nøyer seg ikke med halvgjorte ting. Den store arbeidsinnsatsen koblet samen med nysgjerrighetstrang og vitebegjærlighet har gjort at han har beveget seg godt oppover på karrierestigen uten å ha noen formell utdanning i bunn. Ja, jeg har på sett og vis gått runden rundt bordet. Sønnen Helge Muledal er en lidenskaplig småviltjeger, og han og sønnen (bildet t.h.) går ofte sammen på jakt, gjerne i fjellene i Sunnfjord der Helge kommer fra. 28
min på 21 år sier til meg at det bare var min generasjon som hadde den muligheten. Og det ser jeg han har rett i, selvfølgelig. Nå ønsker de aller fleste arbeidsgivere at de formelle papirene er i orden før de ansetter noen. Men for meg var dette den riktige veien å gå, det er vanskelig å se tilbake og tenke at noe skulle vært annerledes. LBO er helt unike på utviklingsmuligheter når en selv viser at en duger og ønsker å gjøre en innsats. I 23 år har Lotto-bygda Verdalen vært fast tilholdssted for Helge Muledal. 17 av de årene har han jobbet offshore, først i RM Isolering og i 2003 kom han inn i LBO. Han har trofast levert inn Lottokupongen, men lykken har ikke helt slått til. \\ Jeg er en type som liker at det skjer noe, er nysgjerrig på nye ting og nye oppgaver. \\ Trondheim blir basen min videre fremover. Sønnen skal studere til høsten og da kan han få gratis bopel hos meg hvis han ønsker det. Liker å kokkelere Når hytta i Solheimsdalen blir et faktum blir det nok enda flere turer tilbake til barndomstraktene. Helge er en lidenskaplig småviltjeger, og elsker jaktturene i fjellene i Sunnfjord. Han er også helt i sitt ess når han får tilberede fangsten etterpå. For meg er rype eller hare den helt perfekte nyttårsaftenmiddagen, forteller han og innrømmer at for han er det en like stor nytelse å tilberede middagen som å spise den. Han bruker lang tid på det perfekte måltidet og koser seg med et glass god vin underveis. Om jeg er en god kokk? Jaaa, i alle fall middels god, smiler han. Multekrem er favorittdesserten, da helst med multer som andre familiemedlemmer har plukket. Ikke det, det ser ikke akkurat ut som han unner seg dessert hver dag. Han er tynn som en strek, men bedyrer at han kun trener for å holde skrotten sånn i noenlunde form. Etter at jeg sluttet å jobbe offshore har jeg fått vonde skuldre og armer. Så jeg bøter på den manglende fysiske jobbinga med å trene litt. Og når han ikke jobber, trener, jakter, kokkelerer eller planlegger hytte, hva gjør han da? Jo, mannen er historie- og våpen interessert. Akkurat nå forener han disse to interessene og er på jakt etter et våpen fra krigens dager i Sunnfjord. Men han samler ikke bare for å samle, det må ligge en lokal historie bak. Og sommeren, hvordan skal den benyttes? Ingen spesielle planer utenom en tur til Sunnfjord. Men det jeg føler jeg har forsømt litt i livet hittil er å reise. I fjor var jeg og sønnen i New York, en fantastisk by som ga meg mye. Jeg ønsker meg flere reiseopplevelser fremover. Jeg kan ikke sitte i ro, vet du, det blir for kjedelig. En perfekt høstdag inneholder en fjelltur. Helge Muledal ønsker å bruke mer tid på å reise, som her i fjor på baseballkamp i New York. Frihetsgudinnen kommer man selvfølgelig ikke utenom når man i New York for første gang. 29
maintech For Håvard Vik sin del trengtes to krykker og noen hjelpende hender for å komme seg frem til vannkraftstasjonene. Her sammen med kollega Rasmus Lindholm (t.h) og Roy Arne Fjeldstad fra Troms Kraft. Foto: MainTech RCM-befaring på Senja To MainTech medarbeidere fikk med seg storslått natur da de var på RCM-befaring på kraftstasjoner på Senja. Av Rasmus Lindholm MainTech fasiliterer RCM-analyser, pålitelighetsbasert vedlikehold, for Troms Kraft sine vannkraftstasjoner. Slike anlegg ligger sjelden i sentrale strøk, og det er ikke alltid like enkelt å komme seg fram. Spesielt ikke med krykker. Teknisk sjekk Før en analyse må MainTech ta seg en tur å se på utstyret som det skal jobbes med. Ingen kraftstasjon er lik andre, selv om enkelte komponenter er like. Roy Arne Fjeldstad i Troms Kraft tok med Håvard Vik og Rasmus Lindholm fra MainTech for å se på stasjonene Lysbotn, Bergsbotn og Ostern, som alle tre ligger på Senja. For å komme seg dit måtte vi finne oss i å innta en stor dose makeløs natur og en god del 2-takts-eksos. Stort bedre kan ikke en dag på jobb bli for ingeniører fra Trøndelag. Bergsbotn på Senja. Foto: MainTech 30
AS Saudefaldene En vannkraftprodusent med hovedkvarter i Sauda i Rogaland. De opererer 14 reguleringsmagasiner og har seks kraftverk med til sammen ni aggregater i området. Gjennomsnittlig årsproduksjon er 1,85 TWh. I løpet av de siste årene er det investert i overkant av to milliarder kroner i nye kraftverk og oppgraderinger. Gamle og nye anlegg skal nå driftes på en økonomisk trygg måte. Anlegget skal være en trygg og sikker arbeidsplass for alle som jobber der. MAINTECH Nytt vedlikeholdssystem Maskinsal i magisk lys. Av Lars Stensby MainTech bistår AS Saudefaldene i arbeidet med å etablere et program for forebyggende vedlikehold for vannkraftanleggene. Arbeidet er en del av implementeringen av nytt vedlikeholdssystem, som i sin tur er en del av forbedringsprosjektet Krafttak 2014. Ståstedanalyse AS Saudefaldene fikk hjelp av MainTech til en ståstedanalyse i 2011. Analysen ble gjennomført etter MainTech-standarden ved at kritiske fokusområder ble valgt ut i samråd med kunden. Deretter ble det utarbeidet spørsmål knyttet til fokusområdene. Det ble videre satt opp intervjuplan, og praktisk talt alle medarbeiderne fikk en samtale med intervjuteamet fra MainTech. Svarene på spørsmålene ble omgjort til indikatorer på hvor bedriften befant seg innen de forskjellige fokusområdene. Dette resulterte i en rapport som beskrev ståstedet, nåsituasjonen, til AS Saudefaldene. Krafttak 2014 Arbeidet med å gå fra nåsituasjonen til en ønsket framtidig situasjon ble organisert i prosjektet «Krafttak 2014». Forbedringsprosjektet ble delt i fire; strategiprosess, organisasjon, møtestruktur og vedlikeholdsstyring. Anskaffelse av et databasert vedlikeholdssystem ble en del av delprosjektet «Vedlikeholdsstyring» som MainTech også bidro med. Anskaffelsesprosessen startet med en utarbeidelse av kravspesifikasjon. I denne prosessen ble bedriftens behov analysert og dokumentert i en rapport. Kravspesifikasjonen ble senere en del av forespørselsdokumentet. MainTech gjorde deretter et søk i markedet etter egnede leverandører av vedlikeholdssystemer som tilfredsstilte kravspesifikasjonen. Deretter ble det utarbeidet forespørsel. Tilbudene ble vurdert og tilslutt ble systemet «Infor EAM» fra PSIAM valgt. Forebyggende vedlikehold Å finne en optimal balanse mellom forebyggende og korrigerende vedlikehold er avgjørende for regulariteten og økonomien til et teknisk anlegg. En forutsetning er å etablere et forebyggende vedlikeholdsprogram og overvåke resultatet av vedlikeholdet. Dersom resutatet ikke svarer til forventningene for det enkelte vedlikeholdsobjekt, endres tiltak, metode og intervall inntil ønsket resultat oppnås. MainTech benyttet sin omfattende database og årelange erfaring med vedlikehold av vannkraftanlegg til å foreslå det første forebyggende vedlikeholdsprogrammet for AS Saudefaldene. Dette gir Saudefaldene en mulighet til å komme raskt i gang med styring av det forebyggende vedlikeholdet gjennom datasystemet InforEAM. På sikt er planen å gjenomføre Reliability Centered Maintenance (RCM) analyser på anlegget, for ytteligere å finjustere det forebyggende vedlikeholdet. 31
Kortreiste muligheter Molde har mange kortreiste naturopplevelser å by på. En av disse er padling ved Moldivene. Morgenpadling ble introdusert forrige sesong av Knut Roger Av Åge Vassdal Sesseng, og er en aktivitet for de som har problemer med å sove om morgenen. Årets sesong ble innledet 28. mai da seks morgenfriske LBOere var klare klokka seks for avgang fra båthavnen. Ettersom Knut Roger hadde annonsert bading, fikk både Wenche Sandnes og Turid Myhre lånt seg kajakk og ble med. Bading og frokost Turen gikk først over fjorden, inn i lagunen mellom Moldeholmene, også kalt Moldivene, og så videre til Hjertøya. Her ble det tid til frokost. Arild Sele spratt i kjent stil på land og startet kaffekokingen. Vi andre brukte litt lenger tid på å legge til kai, spesielt Bjørn Bergsvik som valgte å ta strandhogg på den plassen med absolutt mest tang og tare. Men før frokosten kunne inntas måtte den annonserte badingen gjennomføres. Knut Roger holdt ord og utførte et perfekt svalestup fra tremeteren, mens resten av badenymfene hadde noen mindre elegante metoder for entring av vannet. Uansett ble det bading på de som følte for dette klokka sju om morgenen med åtte grader i vannet. 32
33
Knut Roger Sesseng i posisjon for et svalestup. Litt vanskelig å komme seg ut i den kalde sjøen. 34
Deilig forfriskende morgenbad for Wenche Sandnes og Turid Myhre. Nytraktet kokekaffe til frokost servert av Arild Sele, det varmet godt etter morgendukkerten. 35
Theresa Gjendem og Bjørn Beyer i LBO-kantinen. Populære kantiner hos LBO og Istad LBO-kantinen er en stor suksess og blir kopiert av andre bedrifter i Molde. Da Istad skulle ha ny kantine, tok like godt LBOs kantineleder, Bjørn Beyer, på seg å drifte den også. 36
Fra den offisielle åpningen av Istad-kantinen i april med kantineassistent Heidi Kjøl, snorklipper og kantineleder Bjørn Beyer og HR-sjef ved Istad AS, Erland Pettersen. LBO-kantinen i Molde tilbyr hver dag en matbuffé bestående av en god salatbar, påleggsbuffé med blant annet hjemmelagde salater, gode brødvarer og en varmrett to til tre dager i uken. Kantinen er et flott møtested med en hyggelig atmosfære. Ny Istad-kantine Kantinen blir også benyttet til sosiale samlinger og andre arrangement som jubileer, julebord, kundepleie og markeringer av ulik art. Tilbudet ved LBOkantinen har blitt lagt merke til ved andre større firmaer i Molde. Konseptet har blitt kopiert, nå sist av morselskapet Istad AS. Ved årsskiftet 2012-2013 tok de kontakt med LBOs kantineleder for å sammen se på nye løsninger for deres kantine. Istadkantinen hadde et behov for oppgradering av kjøkkenet for å få et mer rasjonelt og fleksibelt driftsmønster. Enden på visa ble at hele kantinen fikk en ansiktsløftning, med en moderne design og med god logistikk for ansatte og brukere. Påfyllingskort I forbindelse med tidligere Istad-kantineleder Rigmor Outzen sin overgang til ny tilværelse som pensjonist, ble kantineleder ved LBO, Bjørn Beyer, spurt om det lot seg gjøre å ha en delt løsning med ledelse av begge kantinene. Bjørn liker utfordringer og lå ikke lenge i tenkeboksen før han var i full sving med nye tegninger og ideer. I løpet av to måneder var nykantinen til Istad en realitet, og det dukker stadig opp flere ansatte som vil teste ut det nye tilbudet. Istad ønsket å avskaffe kontantbetalingen der en ansatt i kantinen ble bundet opp i kassen under lunsjen. Et kontantløst kassasystem ble løsningen, noe Istad er godt fornøyde med. Kassasystemet går nå ut på at hver ansatt har et påfyllingskort som blir belastet ved hver lunsj. Når beholdningen på kortet er oppbrukt legges ny beholdning i kortet i en bankterminal i kantinen. 37
Fem i kantina Per Christian Øverland, LBO: Lokalene til LBO kantina er Moldes beste. Trivelige ansatte og god mat. Høydepunktet er når Bjørn slår på stortromma og lager kjøttsuppe. Jeg ser fram til svela vi får annenhver fredag, bra det ikke er hver fredag. Flott at ansatte får låne kantina til private sammenkomster. Har selv lånt den to ganger. Ivar Kosberg, Istad: Vi har et fantastisk flott kantinetilbud både hos LBO og Istad. Kantina er bedriftens hjerte og skaper trivsel og arbeidsglede. Det er godt med et lite avbrekk midt på dagen med påfyll av energi og en hyggelig prat med kolleger. Vi har et variert utvalg og kan velge blant gode og sunne alternativer. En gang i blant skeier vi også ut med «nogo attåt». Gry Kristin Sletten, LBO: «De e lønsj folkens!» Disse ordene høres i femte etasje rundt halv tolv. Da går vi i samlet flokk ned trappene med sulten gnagende i tarmene, vel vitende om at noe sunt og godt venter. Denne halvtimen i kantina betyr mye i en hektisk hverdag. Vi treffer kollegaer og får påfyll så vi holder koken. Alle som er på besøk skryter av lunsjen og utsikten. Stor takk til Bjørn og teamet som sørger for at vi har byens beste kantine! Bård Kringstad, LBO: Jeg setter stor pris på LBO kantina i Molde, og det er ikke bare fordi jeg er glad i mat. For oss som jobber på LBO Utvikling er kantina et viktig treffsted i kontakten med de andre som jobber i Molde. Som kursleder ser jeg at kursdeltakerne også setter stor pris på kantina med god mat og god atmosfære. Line Gjerde Aarø, Istad: Kantinebesøket for meg er et hyggelig avbrekk i løpet av arbeidsdagen. Det er veldig kjekt å treffe flere kolleger enn de som sitter på nabokontorene. Bjørn og Heidi tilbereder helt fantastisk mat. Besøkende blir overveldet når de ser den flotte utsikten og den delikate maten. Har man det kjekt på jobben og får næringsrik og god mat, så yter man bedre. Vi er heldige som har en arbeidsgiver som ser verdien i en god kantine. 38
Test dine små grå Vinn hodetelefoner! Alle som sender inn riktig løsning er med i trekningen av hodetelefoner. (Hodetelefonene kan variere fra bildet). 1 2 3 4 5 1. Felt nær britisk delelinje 2. Volleyballhelter 3. OPC leder i Trondheim 4. Rekrutteringssystem 5. Senioringeniør i Trondheim Bokstavene i de lyseblå feltene skal danne et ord. Send løsningsordet på SMS til 99 32 12 48 eller på mail til tove.hansen@lbo.no. Husk fullt navn! Løsning på De Små Grå i nr 1-2013: Denne gangen hadde blant andre Arild Nordsteien tatt i bruk sine små grå og kommet fram til at DRAUGEN var det riktige løsningsordet. Bose AE2i hodetelefoner er på vei i posten til deg! SVARFRIST: 1. september 39