Hentet fra min fiskedagbok for 2004

Hentet fra min fiskedagbok for 2004 Ved Jan Erik Berg Jeg har i mange år skrevet notater fra alle mine fisketurer og sammen med bilder, nøye katalogisert i mapper på PC n, har jeg etter hvert fått meg et ganske omfattende erfaringsmateriale. Det varierer selvsagt hvor mye jeg skriver om en tur, men i det minste noterer jeg tidspunkt for turen, gjerne hvordan jeg kom meg til et nytt sted, værforhold, hvem jeg var sammen med, var det vak å se, hva fikk jeg fisk på, eller hva fikk jeg ikke fisk på osv. Ofte skriver jeg mye og lager sirlige beretninger med kartutsnitt, bilder av natur, teltplasser, kamerater, matlaging, fisk, mageinnhold, fluer etc. Jeg noterer som regel punkter i en 7de sans mens jeg er på tur, eller rett etter, og skriver det inn på PC n senere, gjerne på en mørk høst kveld. Nå som jeg tar digitale bilder har jeg jo dato og tidspunkt på bildene å støtte meg til også. Fiskekompisene mine har ofte vært veldig fornøyde med å motta slike beretninger utpå høsten. Disse beretningene er oftest mest morsomme å ta fram etter noen år for å friske opp erfaringer fra tidligere turer om fisketidspunkt, klekkinger og fluevalg. I år har jeg skrevet fiskedagbok ganske fortløpende, og det som slår meg etter endt sesong er at det blir altfor få turer, særlig i nærområdene på slutten av sesongen. Jeg vet selvsagt at det fortsatt er lov å fiske i marka nå i slutten av oktober, men jeg lar fisken få ro, jeg tar heller en skautur hvor jeg prøver å komme meg på nye steder, men når jeg er ved et vann speider jeg etter vak, og vak har jeg sett på hver tur, ofte veldig forsiktige vak, og i korte perioder midt på dagen. Sist søndag kom Øivind og jeg ned fra Trettekollen mot Elgskottjern. Vi så noen få spredte vak på vannet, men det mest interessante så vi i bekken som kommer fra Langvann. Det var masse fisk på bekken, de fleste ganske små, og vi så ingen store. Det er ikke rart det er for mye fisk i Elgskottjern, med så mye liv i denne gytebekken. Dette får være nok innledning, her kommer litt stoff fra fiskedagboken. Jeg har fokusert på episoder som viser at forsiktighet betaler seg, og jeg har med vilje utelatt noen detaljer. Lørdag 5/6 Finnemarka Nord, Bjelketjern og De Pene tjerna, kl. 6:55 18:00. Jeg kjørte til Solbergelva ved Kanada, satte bilen ved bommen på Rustanveien, og syklet til bunnen av Tverråsen (ved Fugleleikmyra). Det var ganske bratt enkelte steder så jeg måtte trille sykkelen i noen motbakker. Som dere ser av sporloggen syklet jeg feil et par ganger, kartet og GPS n lå i sekken. Først etter annen gangs feilsykling tok jeg fram kartet. Sporlogg fra skogsbilveien jeg syklet

Jeg fant restene av skogsmaskin sporene jeg hadde planlagt å følge opp Tverråsen. De var temmelig gjengrodd av bjørkekratt, men jeg kom da fram, og på toppen av Tverråsen var terrenget ganske åpent og greit å gå i. Sporlogg fra rundturen Sporloggen fra GPS n viser rundturen jeg gikk, jeg slår som regel av GPS n når jeg fisker, så noen ganger stemmer ikke den verbale beskrivelsen helt med hva loggen viser. Bilder av vannene finner dere under valg Finnemarka kart, sone 5 nord. Jeg har vært ganske lite i sone 5 nord, men det er et fint område å utforske. Prøv gjerne å ta en prat med en av oppsynsmennene, kanskje dere får noen gode tips. Jeg klipper litt fra fiskedagboken min. Jeg hadde egentlig tenkt meg til nordenden av vannet fordi det hadde vært sønnavind en stund, så jeg regnet med at en del innsekter hadde drevet mot nordenden av vannet. Der stod det allerede en fisker så jeg startet derfor med å fiske på det litt utilgjengelige partiet vest i vannet. Jeg så noen forsiktige vak, men jeg fikk kun et par små ørretpinner på ei maurflue. Etter en stund gikk jeg derfor videre til nordenden av vannet for å utveksle litt erfaringer med den andre fiskeren. Han hadde fått noen pene, den største på ca. halvkiloen på flue og dupp (Zulu silver). Han skulle akkurat avslutte fisket og jeg hadde tenkt meg videre til østsiden av vannet hvor jeg hadde sett noen brukbare vak.

Nordøstre enden Like før jeg skulle gå så jeg et vak like utenfor der jeg stod, så jeg ombestemte meg. Jeg så noen små mørke døgnfluer flyte inn mot nordenden av vannet, og plutselig vaket det igjen, og en liten døgnflue forsvant i hvirvelen. Jeg byttet til en liten CDC klekker som jeg har stor tiltro til under slike forhold, satte meg på huk bak en liten busk og ventet. Da fisken vaket igjen, la jeg et kort kast mot siste vaksted. Nesten med det samme tok en pen ørret flua. Den var ganske sterk så jeg kjørte den forsiktig, håven lå selvsagt i sekken, men etter litt uttretting fikk jeg tatt den over nakken og løftet den pent på land. Fisken veide nøyaktig 750 gr. og var i fin kondisjon, brei over ryggen og ganske lite hode. Jeg gjorde opp fisken med en gang for å bevare den best mulig til middagen og la vannet få litt ro.

Ørret på 750 gr. tatt på Pål Krogvold CDC klekker. Jeg hadde sett en fisk vake på andre siden av der jeg tok denne ørreten, helt inne ved land, så jeg gikk rundt vika for å komme på kastehold. Jeg så fisken tok havarerte døgnfluer helt inne ved land, så jeg la ut kastet langsmed land der jeg så fisken beitet og fikk raskt en ørret på ca. 350 gr. på samme flue. Jeg renset fisken, tok resten av matpakka og kaffen og var ganske fornøyd med livet. Jeg gikk videre oppover langs østsiden av vannet, tok et par uinspirerte kast, men så ingen fisk på kastehold. Jeg rigget ned stanga ved fire tiden, men tok en rask tur over på andre siden for å snakke litt med oppsynet som nettopp hadde kommet til vannet. Jeg kjente han igjen fra tidligere, både fra huset og fra forrige tur i nord området, så det var hyggelig å slå av en prat før jeg bega meg hjemover. Torsdag 17/6. Vi kjøpte fiskekort for Gol Søråsen for ei uke, selv om vi kun skulle være her i tre døgn, pakket ut sakene og tok pølse og lompe til middag. Vi bestemte oss tidlig for å ta en kveldstur til et lite fjellvann i stedet for å prøve Hallingdalselva. Vi tok med en termos med kaffe, wienerbrød og dro i vei og jeg slo på GPS n for å få sporlogg av turen. Det er kort vei til tjernet og vi var framme klokka 18:45. Mens vi rigget utstyret så vi en fisk som vaket fram og tilbake helt inn til myrkanten. Vakene så ganske solide ut så vi tippet det måtte være en fisk på over halvkiloen. Siden Jørn Erik fikk en riktig pen fisk her i fjor, fikk jeg æren av å forsøke å overliste den vakende fisken. Jeg satte på en liten Pål Krogvold CDC klekker og snek meg ned mot myra. Strategien var å sitte godt inne på land og legge flua over myrkanten. Etter litt fomling med snøret fast i røsslyngen fikk jeg lagt ut flua over myrkanten. Kastet ble litt i korteste laget, men det kunne jeg ikke gjøre noe med når fisken vaket like utenfor. Jeg likte heller ikke den grove fortommen (fluorkarbon på 0,178) som fløt på vannet. Da fisket tok seg en liten ekstra vakerunde, la jeg ut et nytt kast en meter lengre ut mens jeg satt på huk og ventet i spenning. Etter en liten runde kom fisken tilbake og vakene nærmet seg stedet der flua mi fløt pent og pyntelig. Plutselig forsvant flua i et kraftig vak, jeg gjorde tilslag, og fisken satt. Den dro kraftig utover og jeg måtte bare la den få snøre. Snøret hadde kilt seg utenfor spolekanten så jeg fikk problemer med å kjøre den ordentlig. Jørn Erik var allerede på plass med håven, så han ordnet snella mens jeg kjørte fisken med løslina. Det gikk bra og etter noen utras av fisken fikk Jørn Erik håvet den praktfulle ørreten på akkurat 1 kilo. Da var

klokka litt over sju på kvelden. Turen var allerede reddet, vi tok en del bilder, renset fisket og sjekket mageinnholdet, tok en kaffekopp og wienerbrød og nøt livet. Ørreten vaket like utenfor myrkanten, jeg er klar, foto : JEL Så nær vaket fisken

Ørret 1 kg tatt på Pål Krogvold CDC klekker Mageinnhold Mens vi satt der og koste oss så vi enkelte spredte vak langt utpå, men ingen av disse fiskene nærmet seg land noe særlig. Etter kaffepausen forsøkte Jørn Erik langs myrkanten på andre siden, men han kom ikke helt ut til den vakende fisken han så. Etter hvert døde vak aktiviteten helt ut så vi bestemte oss for å pakke sammen utstyret og ta en tidlig kveld. Like etter at vi hadde pakket sammen begynte to fisker å vake ganske regelmessig lenger syd i vannet. Siden vi visste at de fleste fiskene her var store rigget Jørn Erik opp igjen og forsøkte noen kast, men han forble uten tilbud. Han pakket sammen igjen og denne gangen speidet vi ikke etter vak før vi ruslet nedover til bilen.

Søndag 25/7 Drammenselva, vestre bredd ved Sporpind, kl 22:00 00:30. Det ble en fin ganske vindstille kveld i ferien og jeg fikk lyst til å benytte kvelden til en fisketur i elva. Jeg dro ved 20:45 tiden og var på plass på det faste stedet ved 22 tiden. Det var ganske lav vannstand og ingen vak å se, så jeg satte på en Streaking Caddis som dupp og en fortynget vårfluepuppe som endeflue. Jeg blindfisket litt uten å ha tilbud eller se vak nære land. Jeg roet ned, tok kaffe og kake og speidet etter vak. Jeg så et par vak, og jeg så ganske mange små mørke vårfluer svirre over vannflaten, så jeg byttet til en mørk Rackelhane med fluoriserende grønn eggsekk i str. 12. Jeg blindkastet litt med den også helt uten tilbud. Jeg hadde sett et par vak ovenfor bergknausen, men ingen fisk var etter flua. Jeg dyppet flua i tørrflue pulveret et par ganger får å få bedre flyt også. Ved 22:50 tiden tok plutselig en fisk. Den var temmelig sprek, men jeg fikk den ganske raskt i håven. Fisken veide 600 gr, var litt slank, men var fin og rød i kjøttet. Etter at jeg hadde renset fisken, fortsatte jeg med den samme flua, men det virket helt dødt. Ved halv tolv tiden ruslet jeg nedover. Jeg stoppet og så etter vak, men elva virket ganske død. Nede ved det andre stryket med stor bakevje på nedsiden bestemte jeg meg for å prøve noen kast før jeg ga meg. En liten fisk vaket innenfor strømpartiet helt inne ved land. Jeg nærmest duppet flua ovenfor vakstedet, men ingen ting skjedde. Jeg brukte nesten Polsk nymfeteknikk med tørrflue med kun fortommen i vannet. Jeg så et vak som virket ganske kraftig og lot flua flyte over vakstedet et par tre ganger. Plutselig tok fisken flua og jeg lot løssnøre gå ut, fisken virket ganske tung, men den dro oppover strømmen. Det passet meg bra, jeg lot den få mer snøre, men så bestemte jeg meg for å ta den ganske hardt. Jeg så ikke noe nede i vannet i mørket så jeg slo på hodelykta for å få en viss oversikt. Jeg ble litt skjelven da jeg så fisken i lyset fra hodelykten, den virket overraskende stor. Jeg håvet fisken lenge før den egentlig var klar. Den kom sigende nedover langs land og rett i håven, lyset forvirret den nok. Fisken ble tatt 00:15 og veide akkurat 1 kilo. Jeg tok et par bilder med blitz og lys fra hodelykten og renset deretter fisken. Jeg fisket litt til og fikk en liten som ble sluppet uti igjen. Plutselig hadde jeg en mink en meter fra beina mine også, den kjente nok fiskelukta, men den forsvant fort da den fikk øye på meg. Jeg pakket sammen sakene kl 00:30. Ørret 1kg tatt kl 00:15 på mørk brun Rackelhane i str. 12

Dette bildet av elva tok jeg på neste fisketur. Fisken ble tatt nesten helt inntil bredden, mellom bergspissen og den lille steinen nedenfor. Fisken tok helt inne ved land nedenfor bergspissen