Maten er ikke gitt før den er spist



Like dokumenter
Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist

Demografi, Mat og Måltid. Helge Bergslien

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist

SAKSPROTOKOLL - MATOMBRINGING OG EKSTRAHJELP TIL HJEMMEBOENDE

Underernæring og sykdom hos eldre

Helhetlig matopplevelse

Forskningssykepleier Christina Frøiland

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Ernæringspraksis i fokus

Ernæring til den palliative pasienten

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Line Miriam Sandberg

Matomsorg på sykehjemmene i Skedsmo kommune

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Hjemmeboende eldres matvaner

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold

LEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider. Torunn Holm Totland

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Sluttrapport i prosjektet: Maten er ikke gitt før den er spist

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem

Om mat, måltider og ernæring. Presentasjon for komite helse og sosial okt seksjonssjef Kjell Andreas Wolff

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

MATGLEDE PÅ SYKEHJEM HVA PÅVIRKER DEN?

Ernæringsmessige behov hos eldre

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Pleie og omsorgsforum Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Veilederen er utarbeidet av:

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING HJÅ HEIMEBUANDE. Kathrine Sørum Intensiv sjukepleier Leikanger kommune

Undervisningshjemmetjenester

Status mat og måltider i

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM

PRAKTISKE OPPLYSNINGER VED INNLEGGELSE

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

Sektorplan for kosthold og ernæring

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

Læringsnettverk ernæring Lørenskog kommune

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Små grep bedrer eldreomsorgen. Resultater fra nesten tre år med «Appetitt på livet» Fagdirektør Anne Kristin Vie

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Høringsutkast til planprogram

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

DELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

MATVAREHUSET GODE OG SUNNE MÅLTIDSLØSNINGER LEVERT DIREKTE TIL DEG

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Ernæringspolitiske retningsliner. for Helse og omsorgstenestene. Vinje kommune

Prosjekt bedre matomsorg

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Hverdagsrehabilitering

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Individuell lærekandidatplan

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Årsrapport Helse- og omsorg 2018

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Transkript:

Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Et prosjekt finansiert av InnoMed

Nei takk, jeg er kvalm. Jeg orker ikke mer mat. Ordene kommer fra en eldre dame. Hun har sittet ved middagsbordet på sykehjemmet i over en halv time, men knapt fått ned en matbit.

Våre biologiske forutsetninger og vårt levesett påvirker vår funksjonsevne.

Måltidet er en arena som ivaretar: Ernæringsmessige forhold Sosiale forhold Omsorg

ALDRING KAN IKKE MOTVIRKES; MEN MYE KAN GJØRES FOR Å BIDRA TIL EN GOD ALDERSOM Riktig og god mat Sosial aktivitet Fysisk aktivitet DET ER VIKTIG Å ERKJENNE SIN ALDER og VÆRE STOLT AV ALLE SINE ERFARINGER

SLIK ER DET! WHO definerer eldre slik: Eldre > 65 år (i Norge er det vanligst med 67 år). Gamle > 75 år. Meget gamle > over 85 år I Norge regner man med at andelen innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner. Ca 40 000 sykehjemsplasser i Norge Våre gjester og brukere i sentrum: Anna og Nils Ca 70 000 med demens i Norge forventes å øke til ca 140 000 innen 2040 Pasienter på sykehus har en forekomst av underernæring mellom 10 og 60 %. Over 300 millioner måltid årlig

Kompetanseplattformen; Mat er ikke gitt før den er spist: PROSESSFLYT VELFERDS TEKNOLOGI MÅLTIDS SERVICE Gjest PLEIE HELSE MAT TEKONOLOGI Gjennom et tverrfaglig samarbeid skal gapet mellom behov knyttet til mat og måltid og dagens tilbud identifiseres og tiltak for optimalisering av spisesituasjonen og ernæringsstatus utarbeides. GASTRONOMI Det skal etableres en tverrfaglig kunnskapsplattform for utveksling og utvikling av kunnskap for fremtidig tilpassing av mat og måltidstilbudet. Det skal gjennomføres en innovasjonsprosess med målsetting om: Design av nye produkter/tjenester knyttet til den eldre forbruker

Prosjektgruppens fokus: Personsentrert matomsorg i et livs-faseperspektiv Friske eldre Hjemmeboende med hjemmetjenester Eldre i institusjon Akutt syke Forebygging Behandling

Friske eldre DET HANDLER OM Å FOREBYGGE HELSEPLAGER Behov Tilbud om næringsriktig mat Tilbud om tilpasset mat Enhetstørrelser Pakningsløsninger Konsistensvariasjon Innkjøpshjelp Inspirasjon til matlaging Kunnskap om matens betydning Matkunnskap Styrket matlyst Økonomi Eksisterende løsninger Næringstett mat «Apotekvarer» Ferdigretter og halvfabrikata finnes på de fleste utsalg av matvarer Tilpasset husholdninger Tilpasset funksjonsfriske «Dyre løsninger» Har full valgfrihet i forhold til mat. Risiko for feil-/underernæring Ensidig kost Nedsatt matlyst Mye svinn av mat

Hjemmeboende med hjemmetjenester DET HANDLER OM Å OPPRETTHOLDE EVNE TIL EGENOMSORG Behov Tilbud om næringsriktig mat Tilbud om tilpasset mat Hjelpebehov : Innkjøp Tilberedning Anretning Kartlegge ernæringsmessig status/risiko Appetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevne, svelgevansker, evne til å spise selv Sosiale behov Eksisterende løsninger Vanlig mat, eller diett / tilrettelagt mat Lite tilbud i butikkene Avhengig av hjelp Innkjøp Tilberedning Anretning Varierer fra kommune til kommune Valgfrihet er liten i hjemmetjenesten Meny Måltider/tidspunkt (middag) Felles bespisning Stor risiko for feil/underernæring + Følges ofte opp fra kommunen. - Liten matlyst

Eldre i institusjon DET HANDLER OM LIVSKVALITET Behov Tilbud om næringsriktig mat Tilbud om tilpasset mat Kartlegge ernæringsmessig status/risiko Appetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevne, svelgevansker, evne til å spise selv Måltidsopplevelsen Sosiale behov Omsorg Eksisterende løsninger Lages løsninger for de med svelgeproblemer Begrensa personellressurser til individuell hjelp med maten Mat og måltider inngår ikke i pleiebegrepet (??) Liten grad av individuell tilpasning kun ved spesialbehov Liten valgfrihet Meny begrenset - brukerne begrenses ytterligere av «systemet» Måltidsmønster «arbeidstidsdefinert» Kvalitet på maten til brukerne varierer Porsjonsstørrelse standardisert i stor grad

Akutt syke DET HANDLER OM RESTITUSJONSEVNE Behov Kartlegge ernæringsmessig status/risiko Appetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevne, svelgevansker, evne til å spise selv Tilbud om næringsriktig tilpasset mat Måltidsopplevelsen Sosiale behov Omsorg Eksisterende løsninger Lages løsninger for de med svelgeproblemer Begrensa personellressurser til individuell hjelp med maten Mat og måltider inngår ikke i pleiebegrepet (??) Liten grad av individuell tilpasning kun ved spesialbehov Liten valgfrihet Meny begrenset - brukerne begrenses ytterligere av «systemet» Måltidsmønster «arbeidstidsdefinert» Kvalitet på maten til brukerne varierer Porsjonsstørrelse standardisert i stor grad

Kompetanseplattform «Maten er ikke gitt før den er spist» PROSESSFLYT VELFERDS TEKNOLOGI MÅLTIDS SERVICE Gjest PLEIE HELSE MAT TEKONOLOGI GASTRONOM I

Kompetanseplattform institusjonsmat Nattfaste Beboer PROSESSFLYT MÅLTIDS SERVICE Gjest PLEIE HELSE Delprosjekt 1 Mat og Måltid 60+ VELFERDS TEKNOLOGI MAT TEKONOLOGI GASTRONOM I Delprosjekt 2 Forbruker Delprosjekt 5 Delprosjekt 4 Delprosjekt 3 Demens og mat KOMAT Akutt syke Bruker Forbruker Pasient

Kompetanseplattform «Maten er ikke gitt før den er spist» PROSESSFLYT VELFERDS TEKNOLOGI MÅLTIDS SERVICE Gjest PLEIE HELSE MAT TEKONOLOGI Innovasjonsmulighetene ligger i tverrfaglighet, en felles oppfatning av de behov som skal dekkes for at personen i sentrum skal føle seg verdsatt gjennom god livskvalitet. GASTRONOMI Innovasjonsutfordringer: o o o o Øket funksjonsevne i høy alder (styrket egenomsorg, redusert hjelpebehov). Se alle aspekter ved helseforebygging samlet. Mat- og måltidsprodukter tilpasset målgruppen. (porsjonsstørrelser, emballasjeløsninger, sammensetning, sensoriske forhold etc) Tjeneste løsninger (innkjøpsmuligheter, logistikk, sosiale aspekt, anvendelsesmuligheter).

FOR mer info kontakt: Leif Mannerström Helge Bergslien Helge@maaltidetshus.no Mobil 45015280