Forskningsforståelse og forskning ved museene Det relevante museum, Trondheim, 21. oktober 2014 Birgitte Sauge, seniorkurator, avdeling arkitektur, Nasjonalmuseet
Museumsstatistikken Hva er forskning? Hva er forskning ved museene? Hvem er museumsforskerne? Tid til forskning i museene Hvilke metoder brukes i forskning ved museene? Momenter Forskningsformidling: - Publisering - Utstilling - Omvisninger og muntlig formidling Samarbeid med andre Forskningsdokumentasjon og rapportering
(Dette vil jeg ikke snakke om) INSTITUSJONELLE RAMMER: - Museets forskningspolitikk og strategi - Museets handlingsplan for FoU - Den enkeltes arbeidsplaner og medarbeidersamtaler - Administrativ og faglig støtte
Museumsstatistikken I 2011 (134 museer totalt) Til sammen 175 ansatte med doktorgrad 188 personer med autorisasjon som konservator 2012 (128 museer totalt) Til sammen 192 ansatte med doktorgrad. 67% av disse arbeider i universitetsmuseene. 51 personer hadde autorisasjon som førstekonservator 163 personer hadde autorisasjon som konservator
Museumsstatistikken II 2011 402 større publikasjoner 301 fagfellevurderte forskningspublikasjoner 2012 237 større publikasjoner 390 fagfellevurderte forskningspublikasjoner (4 universitetsmuseer står for 83% av alle fagfellevurderte forskningspublikasjoner Nasjonalmuseet er størst blant KUD-museene (12) 377 ikke-fagfelte publikasjoner
Museumsstatistikken III 2011 44 har deltatt i ett eller flere FoU-prosjekter 207 FoU-prosjekter totalt 2012 54 museer har deltatt i ett eller flere FoU-prosjekter 243 FoU-prosjekter totalt 105 av de totalt 128 museene har deltatt i ett eller flere nasjonale museumsnettverk 65 av disse deltok i FoUsamarbeidsprosjekter i regi av nettverket
Hva er forskning? Frascati-manualen 1964 / 2002 OECD Naturvitenskap og teknologi Humaniora og samfunnsvitenskap Skjønnsmessig vurdering (Se NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)
Definisjon av FoU Forskning og utviklingsarbeid er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser FoU dekker tre aktiviteter: - Grunnforskning - Anvendt forskning - Utviklingsarbeid
Definisjon av FoU II Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot praktiske mål eller anvendelser.
Definisjon av utviklingsarbeid Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender (eksisterende) kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot: - Å framstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter - Å innføre nye el. vesentlige forbedrede prosesser, systemer og tjenester
Hva er forskning ved museene? FoU ved museene skiller seg ikke prinsipielt fra FoU utført i UH-sektoren: - Frembringe ny kunnskap - Holde høyt nivå og leve opp til internasjonal standard. - Krav til originalitet, systematikk, dokumentasjon og kvalitet - Forutsetning: Personale med formell vitenskapelig kompetanse og være aktive som forskere. FoU ved museene er handlingsveiledende og støtter opp under oppgaver som innsamling, forvaltning, formidling
Fagfelt i museene Forskning: Historiefaglige disipliner Naturvitenskapelige disipliner Arkeologi Sosialantropologi Konservering og bevaring Museologi Pedagogikk og didaktikk Andre? Utvikling: Informatikk Kunstfag Andre?
Hvem er museumsforskerne? De vitenskapelige stillingene: - Konservator / Førstekonservator - Kurator / Seniorkurator / Seniorforsker - Kurator formidling - Konservator / xx? Andre stillinger med forskningsrett og plikt:
Kompetansekrav til vitenskapelige stillinger Autorisering av vitenskapelig personale administrert av Norsk Museumsforbund: - Konservator NMF - Førstekonservator NMF Finnes tilvarende for andre? For eksempel konservatorene?
Tid til forskning Forskningsforberedende arbeid / forskning - Innsamling av data og dokumentasjon - Undersøkelser og analyser - Kilde- og litteraturstudier Forskningstid integrert i daglig arbeid Skjermet forskningstid hver uke Sammenhengende forskningstid (frikjøp)
I. Eksempel: Forskning på verk i kunst- og kunstindustrimuseer: Resonnerende katalog Kilder i egen samling / andre arkiver - Dokumentasjonsarkiv (ikke trykte kilder) - Samlingsarkiv - Institusjonsarkiv - Kunstnerarkiv - Personarkiv Trykte kilder - Utstillingskataloger - Auksjonskataloger - Sekundær litteratur - Aviser og tidsskrifter
II, Verkseksterne opplysninger Kunsthistorie Utarbeide arkivreferanser Utarbeide bibliografi / litteraturliste Utarbeide utstillingshistorikk Fastslå proveniens Konservering Utdypning av teknikk og materiale
III. Kunsthistorisk analyse Resonnerende tekst om kunstnerens samlede verk, stilistisk, teknisk og ikonografisk som gir et kunstfaglig resonnement som grunnlag for ordning av materialet Kontekstanalyse Anvende analytiske begreper, trekke inn sekundærlitteratur Noteapparat
Forskning på formidling i museene Utstillingsanalyser (f.eks basisutstillinger) Statistikk og publikumsanalyser Bruk av multimodale medier i utstillingen Formidlingstilbud til ulike målgrupper: - Omvisninger for voksne - Skoleklasser som publikum forholdet til skolen - Verkstedpedagogikk
FoU innen konservering, bevaring og teknisk kunstvitenskap i museene Analyser av enkeltverk Analyser av kunstnerskap Analyser av spesifikke materialer Utvikling av analysemetoder Utvikling av bevaringsmetoder
Teknisk kunsthistorie / Konservering Interdisiplinær disiplin som studerer den kreative prosessen bak kunstverk og kunstverks mening, maleteknikker og kunstneriske materialer CATS INCCA
Utstillingen som forskningsprosess Intervensjonsbasert forskningsmetode basert på ikke-tekstlige former for forskning Eks. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Eks. Åpen utstillingsform Byggekunst, Nasjonalmuseet Arkitektur
Del 2: Forskningsformidling Utstillinger Omvisninger og annen formidling Populærvitenskapelig publisering Vitenskapelige publisering Andre måter?
Katalogen, museets særegne vitenskapelige publikasjon Utstillingskatalog Samlingskatalog (bestandskatalog) - Essay - Kronologisk oversikt (biografi) - Signaturer - Tekniske termer - Katalogen med presentasjon av hvert verk - Utstillingsoversikt - Litteraturoversikt - Tittelregister - Navneregister
1. Museene og vitenskapelig publisering 2. Hva telles i dag som vitenskapelig publisering? 3. Publiseringsindikatoren Dokumentasjonssystemet CRIStin 4. Vitenskapelig publisering i kunst- og kulturhistoriefagene
Årbok Årboka - Oppnevn faglig redaksjon / redaktør - Skille mellom fagfellevurderte artikler og ikke-fagfellevurderte artikler og opplyse om dette i forord/kolofon eller lignende. - Inviter eksterne fagfolk til å skrive Da kan den godkjennes som nivå-1 publikasjon
Definisjon av vitenskapelig publikasjon (Universitets- og høgskolerådet) Publikasjonen må: 1. presentere ny innsikt 2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning 3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den 4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering
Kriterier for godkjenning av publiseringskanaler Tidsskrifter, nettsteder og periodika skal være identifiserbare med ISSN ha en vitenskapelig redaksjon ha rutiner for fagfellevurdering ha en nasjonal eller internasjonal forfatterkrets, dvs. at maksimalt 2/3 av forfatterne kan tilhøre en og samme institusjon. Bokutgivere skal være organisert redaksjonelt for å utgi publikasjoner som er i samsvar med definisjonen på vitenskapelige publikasjoner, og ha et vitenskapelig utgivelsesprogram med ekstern konsulentvurdering og som satser på distribusjon til forskere og forskningsinstitusjoner ha en nasjonal eller internasjonal forfatterkrets, dvs. at maksimalt 2/3 av forfatterne kan tilhøre en og samme institusjon.
Eksempler på tidsskrift, serie, bokutgiver med fagfellevurdering
Cristins registre og moduler Samle Norge til et forskningsrike Personregister Andre resurse r Infrastruktur modul Kompetanse modul Resulta t modul NVI Prosjekt modul Fagregister Inst. register Funksjonalitet: Søk og gjennomføring Rapport og statistikk
Norsk vitenskapindeks, en del av Cristin: Fullstendighet: Alle vitenskapelige publikasjoner er med Enkelhet: Alle forskere skal kunne forstå indikatoren og hvordan den måles Gjennomsiktighet: Alle institusjoner kan se og kontrollere egne og andres data. Også åpent for allmennheten Felles publikasjoner er synlige og gir informasjon om samarbeid Flerbruk av data: I CV er, søknader, evalueringer, årsrapporter, intern ledelse, som bibliografi for åpne arkiver, lenker til full tekst, osv.
Samarbeid med andre Mitt viktigste råd: Overlat ikke alle dine data til de eksterne forskerne, men delta som forsker selv i samarbeidsprosjektene
Del 3: Annen FoUdokumentasjon og rapportering Museumsstatistikken Kulturdepartementet NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning