Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker



Like dokumenter
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl: FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Hvor kommer PODD fra?

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Hva er å kommunisere?

Askeladden Kommunikasjonsbok

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.

ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER

Alternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Temadag for de gode hjelperne ASK

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

Barn som pårørende fra lov til praksis


Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Digital kompetanse. i barnehagen

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Pragmatisk Organisering av Dynamisk Display

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Språkutvikling og verdien av å kommunisere

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Program undervisning K

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

PIH R2 Mette Modahl 1

Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Skjema for egenvurdering

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter.

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Praktisk bruk av Social Networks

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Liste over trinn i opplæring

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, v/signhild Skogdal Statped nord, Norge

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Alternativ og supplerende kommunikasjon

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Alternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Spontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

Hvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?

Observasjon og tilbakemelding

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

Transkript:

Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer i Norge 2006 Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold

Forventninger til konferansen? Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Norge? Hvem er målgruppe for dynamiske bøker? Hvordan utformes bøkene? Fungerer dette for alle? Hva fungerer godt, hvor ligger utfordringene? Hvordan lærer brukeren å bruke boka? Hvilke erfaringer har samtalepartnerne med å bruke boka? Arbeidsfordeling kompetanse ressurser Hvordan foregår planleggingen og selve utarbeidelsen av boka? Kurs i prinsippene? Få klare løsninger til mitt barn?

Alternativ kommunikasjon (ASK) Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Støttespråkgruppen opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål.

ASK hjulpet/ ikke hjulpet Hjulpet kommunikasjon omfatter alle kommunikasjonsformer der det språklige uttrykket foreligger i en fysisk form utenfor brukeren. Tegnene blir selektert (valgt). Ikke - hjulpet kommunikasjon er kommunikasjonsformer der den som kommuniserer må lage språkuttrykket selv. Tegnene blir produsert. (ikke valgt) (Tetzchner og Martinsen-2000).

Utforming av ASK løsningen En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Hva skal barnet si? Til hvem? Når? Hvor? Hvordan?

Det er et mål at kommunikasjonen er: Forståelig Forstå andre og bli forstått Spesifikk (- nok, til å få presisert tema) Effektiv (tilgjengelig vokabular, tempo) Uavhengig (med minst mulig hjelp) Sosialt akseptabel

Kommunikativ intensjon i ett-to ords ytringer selv om dette ikke er forsket på formelt, har mange fagfolk observert vansker med å fastslå den kommunikative intensjon i ett-to ords ytringer hos barn som bruker grafisk kommunikasjon. Funksjonsfriske barn bruker ofte støtte i omgivelsene (holder opp en lekebil, peker på hunden etc) og intonasjonsmønstre for å foreslå hvilken intensjon ytringen skal ha. Denne type støtte er sjelden tilgjengelig for barn med fysiske funksjonshemninger. Konsekvensen er at disse tidlige ytringene kan bli misforstått av samtalepartneren. (Kraat,1987,s.90)

Pragmatisk organisering Kommunikative funksjoner Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Hilse Krangle Fortelle noe Late som Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Velge Diskutere Fortelle en historie Protestere Mase Ta sosial kontakt Fortelle en vits Delta i rollelek Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve

Små barn trenger tilgang til et tilstekkelig ordforråd for å: Møte deres nåværende kommunikative behov - funksjonelle kommunikative behov OG Stimulere til videre kommunikativ og språklig utvikling utviklingsmessige behov

Økning i ordforråd relatert til alder Alder 1;0 1;6 1;9 2;0 2;6 3;0 3;6 4;0 5;0 Antall ord 3 22 118 272 446 896 1222 1540 2072 Økning 2 19 96 154 174 450 326 330 532 Based on Smith (1926) as cited by Dale (1976) & Retherford (1996)

Språkmiljø/ Tilgjengelig ordforråd For at andre skal bruke symbolene Impressivt; - hjulpet språk stimulering - støtte forståelse For at barnet skal bruke symbolene ekspressivt: -barnets aktive uttrykk

Prinsipper for oppbygging av grafisk kommunikasjonsbok 1. Taksonomi organisering etter kategorier (klær, steder, personer) 2. Skjematisk organisert etter hendelser / aktiviteter 3. Emne organisering etter emne f.eks hobby, spesiell interesse; hunden min, bilmotorer 4. Pragmatisk organisering etter kommunikative funksjoner

Pragmatisk organisering Organisert for utvikling og for å støtte språkstimuleringen. Inkluderer strategier for å lette forståelse for samtalepartnere. Inkluderer strategier for å kompensere for begrensninger i alternativ og supplerende kommunikasjons-systemene. Eks. gester og mimikk kan kompensere for monoton tale på talemaskinen. Utformes for individuelle behov (ferdigheter og livsstil)

Pragmatiske (setnings-) startere Jeg liker Jeg liker ikke Noe er galt Jeg vil dra et sted Jeg forteller deg noe Jeg forteller en historie Vil du høre en vits Jeg vil vise deg noe Jeg tror det er Jeg vil ha noe La oss gjøre noe Jeg spør et spørsmål Jeg har en idè Jeg later som Jeg forteller deg hvordan du skal

Utforming av ASK løsningen Fast plassering av samtaleordene på venstresidene gjør at man raskt får oversikt over sentrale ord for samtale. Fast plassering av dynamiske knapper som gå til første side er innarbeidet raskt. Hvis jobben med å velge ut prediktivt ordforråd har vært god, så er også de viktigste ordene man tenger til tema tilgjengelig på samme bokåpning.

Dynamiske funksjoner

Utforming av boka design strategier 1. Legge til rette for automatiske sideskift (dynamiske) 2. Organisering av dynamiske display (sider) plassering av ordforrådet (prediksjon) navigasjon

Effektivitet i kommunikasjonen Venstre side innen kategorien Familie; Pronomen Verb som; ringe, besøke, kjøre Steder; Norge og USA Tidsangivelser Dynamiske knapper; personer, spørsmål, steder, rom, aktiviteter og mat

Vanlige tema med flere siders kommunikasjonsbøker 1. Lære barn og kommunikasjonspartnere hvordan de skal bevege seg mellom sidene (nivåene high tech) for å finne ønsket ordforråd 2. Kommunikasjonshastighet (antall sideskift for ett kommunikativt uttrykk) Muliggjøre rask tilgang til forutsigbare beskjeder (prediktive linker) Muliggjøre tilgang til et vidt ordforråd spontant, uten forutsigbarhet (navigasjon i boka)

Legge til rette for partner styrt sideskift Merke symbolene med; gå til side instruksjoner Fargekoder på sider og faner Operasjonelle kommandoer; bla videre, gå tilbake til 1.side etc

Nummerere sidene og kategoriene

Utforming av ASK - løsning Antall symboler på åpningssiden - syn - kognitive ferdigheter - fysiske ferdigheter Betjenings metode (peke, øyepeke, bryter mm) High tech/ low tech Utviklingsmessige behov

Enkel øyepekebok

Aktiviteter - TEMATAVLE

Pragmatisk bok 7 symboler

Valg tavle Ordforråd nok til å kunne velge Begrenset til ønsker Har ikke ordforråd til å snakke om

Samtaleord knyttet til aktivitetsordene

11 åring med utviklingshemming Spørre Fortelle Gjøre Liker/ liker ikke

Peke med knyttneve

Emmys eksempel

Øyepeketavle

Direkte peking liggende format

Gayle Porters 2 siders nøkkelordbok ( 40 tegn )

Fargekodet kommunikasjonsbok

Unnis eksempel

High tech

Auditiv skanningbok

Fysisk utforming En innholdsfortegnelse på baksiden av boka får man lett tilgang til og øker hastigheten i manøvreringen i en ukjent bok. Fargede faner med tall på fanene letter også manøvreringen i boka.

Komme i gang Hvem starter opp? Hva må gjøre først? Hva må nettverket ha vært igjennom? Hva må samtalepartneren kunne? Hva må barnet kunne? Kartlegging Målsetninger

Rammer/ kompetanse Hvem kjenner behovet Hvem har kompetanse Brukerkompetanse ASK kompetanse hjulpne kommunikasjons systemer Kompetanse på pragmatiske og dynamiske løsninger IKT- kompetanse verktøy program Hvem har lyst Hvem har tid Hvem har ansvar Ulike valg; Hvordan fungerer det

Habiliteringssenterets målgrupper Habiliteringssenteret har ansvar for å jobbe med tre målgrupper ; barn med funksjonshemming (diagnosegrupper) barnas pårørende kommunale fagfolk

Habiliteringssenterets oppgaver Tjenesten har mange oppgaver knyttet til dette; Flere er individrettet; klientkonsultasjon, utredning, observasjon, tiltaksutprøving etc. Arbeidsformer som samtaler, møter og kompetansetiltak som veiledning er rettet mot privat- og profesjonelt nettverk.

Systemrettede kompetansetiltak Habiliteringssenteret jobber også med systemrettede kompetansetiltak; Barneseksjonen arrangerer mange kurs for foreldre og fagfolk. Bakgrunnen for å velge å arrangere kurs/ seminar/work-shop er forskjellig. Kurs/ work-shop etc inngår i stedet for/ i tillegg til individuelle/individrettede arbeidsformer. Systemrettede kompetansetiltak averteres; Barneseksjonens kurskatalog + www.habiliteringstjenesten.com

Ulike arbeidsformer kompetansetiltak ASK Barneseksjonen har definert noen kompetanseoverførende tiltak; Fagforum; arrangeres for en faggruppe ad gangen Tema spesifikke-forum, for eksempel; IKT-forum Kurs, åpen påmelding Undervisning, nettverksarbeid Kurs/work-shop for spesielt inviterte Veiledningsgrupper Nettverksgrupper, brukersamlinger

Samarbeidsavtaler Muntlig oppgave ansvarfordeling Individuell opplæringsplan Skriftlige samarbeidsavtaler mellom Hab.tj og barnehage+fysio/ergot+foreldre Individuell Plan

Oppgave og ansvarsfordeling I helsevesenet inngår ansvar for kompetanseoppbygging mellom nivåene. 3.-linje har ansvar for å overføre kompetanse til 2.-linjen, som har ansvar for 1.- linjen. Alle nivåer har plikt til å informere om og overføre kompetanse til barn og foresatte Viktig prinsipp; gratis info./opplæring til pårørende. Det er viktig å nå nettverket rundt alle barn med behov for ASK Det er viktig å nå alle rundt barnet Det er viktig med tverrfaglig forståelse Det er felles forståelse hos foreldre og fagfolk Prinsipp; at målrettede kurs/ work-shop holdes til selvkost. Dvs at ved kurs med interne forelesere, betales lunsj At kurs med eksterne forelesere betales foredragsholders honorar Åpne kurs kan man ha mål om inntjening

Deltakelsesmål Kan formuleres på ulike nivå For dagen i dag og framtid Kan formuleres for alle situasjoner; Rutinesituasjoner Lek og samværssituasjoner I improviserte øyeblikkssituasjoner

Kartlegging S. Blackstones (Dialog 2000/2)modell; (Circle of communication partners).

Kommunikasjonsbehov og kommunikasjonsformer Hvordan gjør barnet seg forstått i dag? Kommunikasjons former Kommunikasjons behov LYDER TEGN GESTER HODE Bevegelser ØYE PEKING ANSIKTS UTTRYKK ASK LØSNINGER TALE Effektivitet 1 Ta sosial kontakt 2 Delta i turtaking 3 Påkalle oppmerksomhet 4 Be om hjelp 5 Be om en ting 6 Be om å få gjøre noe 7 Gi andre instruksjoner 8 Spørre om noe 9 Svare på spørsmål

Tegnbank / kommunikasjonspass beskrivelse av barnets uttrykk

Ordforråd - Hovedfortegnelsen

Planlegging av bok Hvem deltar Hvordan organisere arbeidet

Arbeidsform Bruk av flip - over Konkretisere velg en situasjon Brainstorming Velge og prioritere ordforråd/ kommunikative funksjoner Utforme en tematavle skisse på papir gule lapper Lage med verktøyprogram skrive ut - laminere Prøve i bruk

Hva fungerer godt? For hvem? Lære dynamiske funksjoner bla, tilbake til første siden, kategorisiden Samtale innen en bokåpning Snakke om kjente tema Bli kjent i boka bla snakke om sidene Bruke bok man har laget selv Motiverende tema Jeg perspektiv vanskeligere å høre om andre

det er mye lettere å kommunisere med den nye boka Behovet for å bla reduseres Antall symboler pr bokåpning sentralt Prediktivt ordforråd og linker» Mor og støttepedagogen

Er det lettere? Mange symboler tilgjengelig, gjør behovet for å bla mindre og det letter bruken for samtalepartneren Det forutsetter; at samtalepartneren kan tolke barnets øyepeking eller har ferdigheter i avhengig skanning At barnet klarer å forholde seg til stor mengde

Organisering etter tema/aktivitet Drager, K. mfl. (2003). The performance of typically developing 2,5-year-olds on dynamic display AAC technologies with different system layouts and language organizations. Journal of Speech, Language and Hearing Research, 46,298-312.

Hvor ligger utfordringene? For hvem? likt for alle? Velger bort; liker/ like ikke startere Finne ut hvordan man kan snakke om nye ting bruker gamle strategier - lokalisasjon Forskjell; å spørre og å gjøre Tydeliggjøre; tid Nye samtalepartnere/ arenaskifte

Nytt personale Kursmed prinsipper for oppbygging dynamiske og pragmatiske kommunikasjonsbøker Work shop prøve åbruke kommunikasjonsbøkene med hverandre Lage tematavler sider til bøkene selv Videoveiledning Modell læring

Bli kjent med innholdet Operasjonell kompetanse; Hva kan man si med denne boka Hvor finner jeg ordforrådet Hvordan kommer jeg fram dit Hvordan fortelle samtalepartneren på hvilken side jeg skal

Kunnskap om bokas oppbygging og innhold Det er nesten vanskeligere å si noe ved hjelp av boka selv, enn å forstå hans utsagn fordi jeg ikke vet hvor symbolene er i boka.

Praktiske øvelser - voksne Gule lapper og tematavler/ bøker 2 og 2 sammen og bruke ASK løsningen til å formidle utsagnet på lappen Videoopptak Gjennomgang av opptak knytte praksis til teori Lights kommunikative funksjoner

Hvordan sette nytt personale inn i bruk av kommunikasjonsbok Personalet som arbeider med barnet er ikke på jobb samtidig. Avlaster samlet personalet fra avlastningsboligen hjemme hos seg en kveld og orientert dem om bruken av kommunikasjonsboka. Hun hadde laget lapper med beskjeder og la opp til praktiske øvelser med kommunikasjon ved hjelp av boka til barnet.

Skriftlig oppsummering

Avhengig og hjulpet kommunikasjon forutsetter kompetente samtalepartnere

Samtalepartnernes kompetanse Hva må man kunne for å snakke med barnet? Kroppslige uttrykk, mimikk, gester Lyder Minnespenn ASK løsningens oppbygging Fysisk tilrettelegging Lingvistisk, operasjonell, sosial og strategiske kompetanse (J. Light 1989) Kommunikative funksjoner osv

Kompetente samtalepartnere Jeg har også fått en aha opplevelse i det at jeg plutselig forstod at vi må lære barnet dette språket ved å bruke det. Jeg tenkte tidligere; han forstår jo hva jeg sier, det jeg ikke forstod, var at han ikke hadde noen mulighet til å snakke med meg fordi han ikke hadde redskapet. Skremmende opplevelse. Ingvild ergoterapeut

Konklusjon; det har vært utrolig lærerikt fordi jeg har forstått hvorfor det er nødvendig å arbeide slik og hvordan man skal gjøre det. Og under over alle under, det er tydelig å se at Jan mestrer det.

Respekt Hvis jeg sier JA til en annen persons språk, har jeg sagt ja til personen Hvis jeg sier nei til et språk, har jeg sagt nei til personen, fordi språket er en del av oss selv. Terje Bassilier.

Vi må bruke boka Vi skal vise barnet at vi er interessert Vi skal vise barnet at vi har respekt for barnets språk Vi skal være modeller for barnet Vi skal utgjøre barnets språkmiljø Vi skal være kompetente samtalepartnere

Referanser: Porter, Gayle (2002) Words words words! A pragmatic approach for the design and use of dynamic displays Instructional Course ISAAC conference 2002 Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? http://www.habbarn.com/ask/prosjekt%20pragmatisk.pdf Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kan du kommunisere med Per. http://www.habiliteringstjenesten.com/html/barn/index.html Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig på www.isaac.no Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, http://wwwlu.hive.no/videreutdanning/ask/ Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler http://www2.skolenettet.no/skolenettet/data/f/1/39/66/1_802_0/prosjektrappnett.pdf

Det skal være lett å bla i boka og finne fram i ordforrådet. Plastspiral i ryggen ved montering av boka; lett å bla, (lamineringen ryker i hullene etter noen måneder). Forsterkninger Nøkkelringer Elektrikerstrips Skinntråd Montering

Farger som støtte - ressurs Klippet ut symboltavlene og lime på fargede ark. Arkene med bakgrunnsfarge må også klippes for å få faner med sidetall og taksonomisidens farge. Selve klippingen og limingen på fargede ark tok 7 timer. Arkene i kommunikasjonsboka blir tykkere og boka blir tyngre med fargede sider.

Montering - ressursbruk Alle sidene ble laminert (slitesterkt). Klippe vekk papiret inn mot margen. (Montering gjennom rent plastlaminat øket holdbarhet). Laminering av boka tok ca 2 timer. Tynne lamineringsark (80micg), à 5.-kr (A4). Montering med plastspiral i ryggen.

Ressursbruk lage bok Tid til kartlegge behov/ ordforråd mm Planlegging av utformingen av sidene og linkene prediksjon av ordforråd Tid til å lage hver side i verktøyprogram (opplæring i verktøyprogram) 9 timer til montering 150,- lamineringsark/+ fargepatron 350,-